014 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER
|
|
- Bjørn Haaland
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HØST 2014 Fagtreff & seminarer
2 fagtreff Feil på nye avløp i spredt bebyggelse. Hva er problemet, og hva kan vi gjøre med det? Tid: Mandag 8. september kl Sted: Vitenparken på NMBU, Ås Det er økt fokus på at mindre renseanlegg fungerer som forutsatt. Undersøkelser de senere årene viser at nye renseanlegg i spredt bebyggelse ikke alltid virker etter intensjonen. Det er problemer både når det gjelder valg av optimal renseløsning, og at anleggene er feil dimensjonert, feil utført, driftes feil eller har manglende vedlikehold og oppfølging, slik at de ikke fungerer som forutsatt. I 2010 ble det innført en teknisk godkjenning (TG) av minirenseanlegg i Norge, noe som skulle gjøre det enklere for kommunene å forholde seg til utslippssøknader for slike anlegg. Gir denne godkjenningsordningen den ønskede effekten? Bransjenorm (VA/Miljø-Blad) finnes for mange av de ulike løsningene. Er miljøbladene oppdaterte og utfyllende? Informasjonssiden no har mye informasjon om avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Er det ytterligere informasjon som er etterspurt? Burde det utvikles en veileder for prosjekterende og utførende aktører for å sikre at nye avløpsanlegg virker etter intensjonen? Fagtreffet setter fokus på svakheter og mangler, og peker på tiltak som bør gjøres for å sikre at mindre renseanlegg fungerer som forutsatt. Møteleder: Guro Randem Hensel og Johannes Deelstra, Bioforsk 1. Gir eksisterende tekniske godkjenning av minirenseanlegg enklere saksbehandling og ønsket effekt for kommunene ved behandling av utslippssøknader? v/tor-gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold (DaØ) 2. Hvorfor greier ikke mange nye minirenseanlegg å tilfredsstille gitte utslippskrav? Hva er hovedproblemene, og hvilke tiltak er nødvendige for å bedre situasjonen? v/linda Bagge, Miljøstyrelsen, Danmark 3. Hvordan jobber leverandørene av minirenseanlegg for å forbedre renseresultatene for denne typen renseanlegg i spredt bebyggelse? Avløp Norge v/nn 5. Typiske feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbasert renseanlegg i spredt bebyggelse. v/guro Randem Hensel, Bioforsk 6. Behov for veiledning, informasjonsmateriell, kurs og kompetanseheving for ulike aktører i forbindelse med mindre avløpsrenseanlegg. Hvor er behovet størst? v/gjertrud Eid, Norsk Vann Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Tid: Mandag 6. oktober kl Flere byregioner i Norge forventer en kraftig befolkningsvekst framover. For Oslo viser prognosene at befolkningen antas å øke fra dagens til i år Samtidig krever produksjonen av drikkevann stadig mer ressurser som følge av økte krav til kvalitet og sikkerhet, både fra myndigheter og kundene. I tillegg koster det mye å behandle avløpsvannet. Hvordan møter byene utfordringene i dag og finnes det nye måter å møte disse på? Møteleder: Tone Høysæter 1. Prosjekt ny vannforsyning i Oslo. v/lars Hem, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 2. Hovedplan vannforsyning for Bergen v/anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune 3. Hva er vannforbruk i husholdningene i dag? Erfaringsinnhenting. v/anne-marie Bomo/Maria Schade, Norconsult 4. Smart Water Communities, muligheter med vanneffektive boliger og gråvannsgjenbruk. v/johan Berg Pettersen, MISA (Asplan Viak) 5. Vannets verdi. Kampanjer om vannforbruk. v/tone Spieler, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 4. Er eksisterende tekniske godkjenningsordning for minirenseanlegg tilstrekkelig for å sikre godt dokumenterte og egnede minirenseanlegg for ulik type bebyggelse i Norge? v/willy Thelin, SINTEF Byggforsk
3 Drikkevannsforskriften er under revisjon. Hva blir nytt og hvilke konsekvenser får det for vannverkene? Tid: Mandag 3. november kl Sted: Auditoriet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggata 8, Oslo Revisjonen av Drikkevannsforskriften har pågått over lengre tid, men nærmer seg nå en avslutning og forskriften blir i høst sendt ut på en omfattende høring. I dette fagtreffet ønsker vi derfor å få presentert utkastet til ny forskrift, samt synspunkter fra ulike vannfaglige miljøer på forskriftsutkastet. Det er også ønskelig å få frem synspunkter fra deltakerne i salen, som Mattilsynet kan ta med seg i den endelige utformingen av forskriften. Et detaljert program vil bli utformet så snart utkastet til ny forskrift er sendt ut på høring, og foredragsholdere vil bli et representativt utvalg blant høringsinstansene. Møteleder: Vidar Lund Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige bestander? Tid: Tirsdag 4. november 2014 kl Sted: Fylkestingssal B i Fylkeshuset, Erling Skakkes gt. 14, Trondheim. Laks og ørret er selektive i valg av gyteområde, og spesielle betingelser må være oppfylt for at gyting og klekking av yngel skal være vellykket. Viktige faktorer er blant annet vannkjemi, næringstilgang, vannhastighet, vanndyp og tilgang til elvegrus for gytegroper. Menneskelig aktivitet og fysiske inngrep i vassdragene forstyrrer laks- og sjøørretbestandene i Norge, fordi viktige gyte- og oppvekstområder i vassdragene mister sitt opprinnelige preg. Mange av våre vassdrag er i tillegg utsatt for flom og erosjon, og må sikres for å redusere faren for utglidninger/ras/skred. Bekkelukking, kanalisering og fjerning av kantvegetasjon gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter hindrer fisken i å nå ovenforliggende gyteområder, og endringer i vannføring kan gi tilslamming og nedsatt vannkvalitet. Hvordan møter vi disse utfordringene? Dette fagtreffet ønsker å fokusere på hvilke erfaringer vi har i dag med rørlegging og erosjonssikring av vassdrag i bymiljø, og hvilke løsninger og tiltak som kan gjennomføres for å ivareta biologisk mangfold og bærekraftige fiskebestander. Møteleder: Hanne M. L. Kvitsand (NTNU/Asplan Viak AS) og Bjørn Frengstad (NGU) 1. Velkommen og presentasjon av Norsk vannforening og Midtnorsk fagtreffkomité. 2. Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim kommune. v/terje Nøst, Trondheim kommune 3. Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. v/jo Arnekleiv, NTNU Vitenskapsmuseet 4. Vandringshinder for fisk. Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? v/elisabeth Strandbråten Rødland, Miljøkoordinator i Statens vegvesen, Region Midt 5. Hva sier regelverket? Norsk vannforvaltning og EUs vanndirektiv. v/bendik Eithun Halgunseth, Sør-Trøndelag Fylkeskommune 6. Hvordan løser kommunene utfordringene? Praktiske eksempler fra totre kommuner. Mikroplast i avløp, hva er problemet og hva bør gjøres? Tid: Mandag 1. desember kl Sted: Ingeniørenes Hus 9. etasje, Kronprinsensgate 17, Oslo Mikroplast i form av plaststoffer i produkter som vaskemidler, kosmetikk og bilpleiemidler, er blitt et aktuelt tema i det siste. Det finnes mer eller mindre over alt og inngår nå i de fleste næringskjeder. I kosmetikk består mikroplast av PE, PP og dels lignende byggesteiner, samt nylon. Eksempelvis kan et hudrenseprodukt innehold mikroplastpartikler pr gram. Det savnes fremdeles kunnskap om mikroplast, men deler vil være tungt nedbrytbare og de gjenfinnes i skjell og plankton. Det er også uttrykt frykt for at mikroplast kan absorbere organiske miljøgifter og føre til akkumulering av disse i organismer oppover i næringskjeden. Det pågår nå studier på seks avløpsrenseanlegg i nordiske land (Sverige, Finland og Island) for å vurdere om husholdninger og dermed avløpsanlegg, er en stor kilde og om det er hensiktsmessig å innføre krav til rensing for å fange opp også mikroplast. Fagtreffet vil legge fram foreløpige resultater fra disse undersøkelser, samt at det vil bli gitt en generell oversikt over problemet og mulige løsninger.
4 Møteleder: Terje Farestveit 1. Hva er mikroplast og hvilke tiltak vurderes mot miljøeffekter? v/runar Mathisen, Miljødirektoratet 2. Hva vet vi om ulike kilder og hvordan de påvirker miljøet? v/inger Lise Nerland, NIVA 3. Hvor store er tilførslene til og utslippene fra renseanlegg resultater fra et prosjekt i regi av Nordisk Ministerråd. v/ Kerstin Magnusson, Svenska Miljøinstitutet 4. Hva vet vi om norske forhold? Resultater fra en kartlegging fra avløp og slam fra tre renseanlegg i v/terje Farestveit, Miljødirektoratet 4. Ny teknologi og renseløsninger for overvann og sandfangkummer Presentasjoner fra ulike teknologileverandører. v/line Diana Bytt Aquateam COWI AS 5. Erfaringer med drift av rensedammer og fremtidige løsninger. v/svein Ole Åstebøl COWI AS 6. Er vår praksis med sedimentasjonsdammer godt nok til å beskytte vann- og vassdrag? Og hva gjøres for å utvikle mer effektive renseløsninger? NORWAT-programmet. v/sondre Meland, Statens vegvesen Vegdirektoratet 7. Strategi for vaskevannhåndtering i Oslotunnelene: Eksempel fra rehabilitering av Smestadtunnelen. v/camilla Gremmertsen, VIANOVA Plan og Trafikk 5. Kilder til og spredning av mikroplast i Norge. Resultater fra arbeidet med kartlegging av kilder. v/hannah Hildonen, Miljødirektoratet Hvordan kan vi håndtere forurensninger fra vei i urbane områder fremover? Behov for ulike løsninger tilpasset trafikkbelastning og resipientens sårbarhet Tid: Mandag 19. januar 2015, kl Undersøkelsen av miljøgifttilførsler til Indre Oslofjord (NIVA-rapport 2013) viste at de største tilførslene av flere miljøgifter kommer fra avrenning fra tette overflater. Utbyggere, vegmyndigheter og miljøforvaltningen står ovenfor betydelige utfordringer når det gjelder vegvann og forurensninger. Spesielt gjelder dette i byer og tettbygde områder med høy trafikkbelastning. Overvannet fra byområder og tettsteder er ofte betydelig forurenset. En anslår at omkring halvparten av overvannet fra byområder kommer fra veg. Det arbeides med renseløsninger både for nye utbyggingsprosjekter, for eksisterende veger samt for fornyelser av veger og vegsystem. Når skal det settes inn rensetiltak fra vegvann og på hvilket nivå? Hvilke erfaringer har vi med dagens renseløsning, som varier fra sandfang og enkle løsninger til sedimentasjonsdammer med etterfølgende rensetrinn. Og hva med drift og vedlikehold av disse? I tillegg ønsker vi å sette fokus på ny teknologi og fremtidige renseløsninger. Hensikten med fagtreffet er å drøfte utfordringene, erfaringene, ny kunnskap og kriterier for rensing og valg av løsninger. Møteleder: Simon Haraldsen 1. Vegvann utfordringer og muligheter. v/christen Ræstad, eget firma 2. Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang. v/oddvar Lindholm NMBU 3. Erfaringer med systematisk tømming av alle sandfang hvert 5. år. v/gjert Egil Johansen,Tønsberg kommune
5 SEMINARER Vann på Ville veier Tid: Torsdag 28. august kl Befaring og middag Klimaet er under endring og vei, bane og bebyggelse har i økende grad opplevd styrtregn og avrenning av store vannmengder som har ødelagt infrastrukturen og boliger. Skader kan imidlertid også skje ved mindre nedbørhendelser, fordi vanninfrastrukturen er blokkert av is, tette av sedimenter og skrot, eller dårlig vedlikeholdt. Menneskelig aktivitet i nedbørfeltene kan endre vannes vei og øke transporten av vann og masse. NIFS-prosjektet (http://www.naturfare.no/) ønsker å gi samfunnet praktiske løsninger for å håndtere vannet. I seminaret vil vi presentere mulige løsninger på noen av utfordringene nevnt over. Vannforskriften på et overordnet nivå Tid: Torsdag 25. september kl All forvalting av vann i Norge ivaretas av vannforskriften. For mange som ikke jobber med vannforskriften daglig oppleves lovverket som komplekst og lite oversiktlig. De forskjellige fagområdene er spesialiserte og mange jobber kun med deler av vannforskriften i hverdagen. I tillegg er det vanskelig å følge med på endringer og utviklingen som skjer. I dette seminaret ønsker vi å ta for oss vannforskriften på et overordnet nivå og se på endringer som har skjedd den siste tiden og hva som vil skjer framover. Vi får også innblikk i erfaringer aktører fra ulike forvaltningsnivåer og miljøer møter i sitt arbeid med vannforskriften. Vannrelatert nødhjelp Tid: Onsdag 8. oktober Sted: Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgate 17, Oslo Norge har et sterkt engasjement i nødhjelpsarbeid og bistandsprosjekter. Mange av disse berører vannsektoren. I krisesituasjoner rykker organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Røde Kors og Leger Uten Grenser ut med team og utstyr på svært kort varsel. Dette seminaret har fokus på hva som kreves av kompetanse og utstyr i en krisesituasjon og hvordan nødhjelpsarbeidet har mulighet til å starte en langsiktig oppbyggingsprosess med fokus på å skape bærekraftige VA-systemer. Forurensning fra land til hav - utfordringer, erfaringer og løsninger Tid: november Sted: Scandic Lerkendal konferansesenter, Trondheim Havet og kysten er fundamentet for Norges velstand. Vi har lenge høstet rikdommer fra fiske og fangst, industri, olje- og gassutvinning og skipsfart. Kysten og havet preger vår kultur, og er viktige områder for rekreasjon og bosetning. En forutsetning for at vi framover kan sikre oss ressurser og rikdommer, er at miljøet ivaretas. I dag vet vi at havet og kysten er sårbare områder. Havstrømmer fra fjerne land fører med seg forurensning til kysten og fra land via elver transporteres næringssalter og miljøgifter. I dag ryddes det opp i gamle kilder til forurensninger på land og i havner som kan true miljøet, samtidig påvises nye moderne miljøgifter i det akvatiske miljøet. For å beskytte vannmiljøet har Norge implementert vanndirektivet som skal sikre oss god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. I dette seminaret som arrangeres som et samarbeid mellom Norsk vannforening og Miljøringen tar vi for oss ulike temaer knyttet til forurensing fra land til hav. Vi får siste oppdateringer fra Miljødirektoratet, eksempler på ulike overvåkingsprogram i kystvann og igangsatte miljøtiltak fra land og hav. I tillegg får vi innblikk i flere ulike problemstillinger som involverer miljøgifter. Det femte nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker Tid: november Sted: Forskningsparken, Gaustadallen 21, Oslo Forbedring av miljøet i og rundt vassdragene er i fokus i mange land. Oppretting av gamle synder i elver og våtmarker gir mange positive effekter: forbedringer for biologisk mangfold, rekreasjon og landskap, flomdemping og klimatilpasning, redusert forurensing, styrket overvannshåndtering og mer attraktive tettsteder. Det årlige nasjonale restaureringsseminaret er møteplassen for faglig oppdatering, stedet hvor erfaringer fra saksbehandling og prosjekter utveksles, og et forum for nettverksbygging innen restaurering. På seminaret presenteres både internasjonale og norske erfaringer og eksempler. Årets seminar ønsker å beholde fokus på tverrfaglig samarbeid, samtidig som vi styrker fokus på systematisk kunnskapsoppbygging med mål, oppfølging og evaluering av restaureringstiltakene. Det er mange aktiviteter på gang, derfor går årets seminar over to-dager. I programmet inngår halvdags befaring til to aktuelle prosjekt; Hovinbekken i Oslo, og Sandvikselva i Bærum. Vanndirektivets mål om å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet har gitt vassdragsrestaurering et løft i hele Europa. Kompetansesentre og -nettverk bygges opp, store forskningsprosjekter og restaureringsarbeider gjennomføres, og betydelige statlige/eu-midler er involvert. Tom Buijse som leder REFORM-prosjektet under EUs 7. rammeprogram for forskning innleder om de nyeste resultater og leveranser fra prosjektet. Johanna Gardeström fra Umeå Universitet vil fortelle om erfaringene med reintroduksjon av store strukturer i vassdrag. Fagtreff i Bergen: Fagtreff komiteen i Bergen har planlagt følgende fagtreff i høst: 21. oktober, Sikkerhet og beredskap 10. desember, Lekkasjer og innlekking Seminarer på Vestlandet og Sørlandet blir publisert på vår hjemmeside under arrangementer. Programmene for seminarene vil bli annonsert på og på
6 Returadresse: Norsk vannforening Postboks 2312 Solli NO-0201 Oslo Kvalitetskalk til vannbehandling Ta kontakt for rådgivning! Franzefoss Miljøkalk AS Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53, 1309 Rud Kontakt: Sven Fürstenberg, mobil e-post: HELLI - Visuell kommunikasjon - Fagtreffene er gratis og det er ingen påmelding i forkant Deltagelse på seminarene koster kr 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og kr 1300,- for andre. Pris for pensjonister er kr 250,- og studenter deltar gratis. Seminarer som går over to dager har egne priser, se nettsiden. Man må melde seg på seminarene i forkant. Påmelding til seminarene gjøres på tlf: , på eller på e-post: Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar på e-post, ca en måned før seminaret, og programmet legges ut på vår hjemmeside: Lik Norsk vannforening på facebook: MILJØMERKET 241 Trykksak 754
Velkommen til restaureringsseminar 2016
Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre
HØST 2017 FAGTREFF & SEMINARER
HØST 2017 FAGTREFF & SEMINARER FAGTREFF Akuttutslipp av olje og farlige kjemikalier fra tanker over og under bakkenivå Tid: Mandag 30. Oktober kl. 12-15.30 Sted: Ingeniørenes hus, Kronprinsens gate 17,
VÅR 2017 FAGTREFF & SEMINARER
VÅR 2017 FAGTREFF & SEMINARER FAGTREFF Fungerer egentlig infiltrasjonsanlegg? Tid: Mandag 13. februar, kl. 12.00 15.30 Sted: Vitenparken på NMBU, Ås Det er over 100 000 infiltrasjonsanlegg i Norge for
Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold
Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000
SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann
Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i
Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen
Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen Forurensninger fra tette flater til Indre Oslofjordtilførsler fra veier er dominerende
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim
Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
Etterpolering ved infiltrasjon i jord
Etterpolering ved infiltrasjon i jord Fagtreff Vannforeningen Ås, 12. oktober 2009 Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Infiltrasjon i jord som etterpolering Økt hygienisering - viktig i spredt bebyggelse
2014 R Vå FAgtREFF & SEMINARER
Vår 2014 Fagtreff & seminarer fagtreff Sigevann fra avfallsdeponier Hvor stort og hva er problemet etter deponiforbudet i 2009? Tid: mandag 03. februar kl 12.00-15.30 Vannbalansen i et avfallsdeponi er
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)
Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
013 t 2 HØS FAgtREFF & SEMINARER
HØST 2013 Fagtreff & seminarer fagtreff Fosforgjenvinning fra avløpsvann bør vi bygge om våre renseanlegg? Tid: mandag 16. september kl 1200-1530 Mineralsk fosfor er en begrenset ressurs og det vil bli
NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG
NÅR VIL DET VÆRE BEHOV FOR VIDEREGÅENDE AVLØPSRENSING FOR MINDRE AVLØPSANLEGG v/simon Haraldsen, Fylkesmannens miljøvernavd. i Oslo og Akershus 12. oktober 2009 NY VANNFORVALTNING I NORGE FRA 2007 VANNDIREKTIVET
ten 2011 HØS FAgtREFF & SEMINARER
HØSTEN 2011 Fagtreff & seminarer fagtreff Kommunale avløpsplaner, mangel på nasjonal myndighet og eksempler på bruk av hydrauliske modeller Tid: 29. august 2011 kl. 12.00-15.30 Hvordan kan kommunale planer
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten
Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg
Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg Fagdag mindre avløp Tynset, 19.01.2017 Guro Randem Hensel, NIBIO EU s vanndirektiv - implementering i Norge EUs vanndirektiv trådte i kraft i EU
RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges
Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer
Massedeponier og vannforvaltning. v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune
Massedeponier og vannforvaltning v/ Monica Nedrebø Nesse, Sandnes kommune Massedeponier og vannmiljø - Overordna bestemmelser Kommuneplan Miljøplan Vannforskriften og vannforvaltningsplaner Forurensningsloven
På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang?
På lag med regnet! - Klimaendringer, flomvern og godt vannmiljø - Hvordan ivareta flere ting på engang? Presentasjon på konferanse om klimatilpasning 22. september 2015 Vegard Næss, prosjektleder i vannregion
Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg
Status VA/Miljø-Blader og uttestingsnormer for dokumentasjon av renseeffekt mindre avløpsanlegg Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø VA/Miljø-Blader
AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL
AMBISIØSE OG FREMTIDSRETTEDE UTSLIPPSTILLATELSER FOR VEKST,KLIMAENDRINGER OG STRENGE VANNKVALITETSMÅL NORSK VANNs fagtreff 7-8 februar 2017 v/ Simon Haraldsen, Utgangspunktet for vår myndighetsutøvelse
CURRICULUM VITAE. Guro Randem Hensel. Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg
CURRICULUM VITAE Guro Randem Hensel Nåværende stilling: Siv.ing/Seniorrådgiver ved Bioforsk Miljø, Ås. Avdeling Miljøteknologi og grøntanlegg Født: 18. juni 1968 Nasjonalitet: Norsk Utdannelse: 1996-99:
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh
Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur
Norsk vann i en Europeisk ramme
Norsk vann i en Europeisk ramme 19. mars 2013 Anders Iversen Nasjonal vannsamordner Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Water is not a commercial product like any other but, rather, a heritage which must
Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS
VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa
FAGTREFF 9. - 10. februar 2016
Norsk Vann FAGTREFF 9. - 10. februar 2016 Tema for fagtreffet: Overvann og utredning om sektorlov Slam og avløpsrensing Ledningsnett Sikkerhet og beredskap TRENGER DU EN OPPFRISKNING? Kom til vannbransjens
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann
Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur
arbeidet med oppfølging av vannforskriften.
Norsk Vannforening Hvor ble det av miljøgiftene i vannforskriftarbeidet? (2) Erfaringer med miljøgifter i arbeidet med oppfølging av vannforskriften. v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm
Saksbehandler spredt avløp Sheriff eller Ole Brumm Dag Erik Håvimb Rådgiver Prosjekt Opprydding spredt avløp Utgangspunktet: EUs vanndirektiv Mål om god økologisk tilstand hos de fleste vannforekomster
HØST 2015 FAGTREFF & SEMINARER
HØST 2015 FAGTREFF & SEMINARER FAGTREFF Tilbakeslagssikring Hvordan forhindrer man at abonnentene forurenser ledningsnettet? Hvilke krav bør man stille til slike sikringstiltak og hvilke erfaringer har
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra
Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra renseanlegg Gjennomføres av fylkesmannens miljøvernavdeling
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk
Restaurering av byvassdrag for folk og fisk Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI Ulrich Pulg, ulrich.pulg@uni.no Slutter landskap ved vannoverflaten? Lov om laksefisk og innlandsfisk
Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014
Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende
Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
Damtjern i Lier Dialogmøte
Damtjern i Lier Dialogmøte 30.10.2017 Morten Eken Vannregionkoordinator Vest-Viken Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften 1: Formål: Sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig
Audnedal kommune og Vannforskriften
Audnedal kommune og Vannforskriften Informasjon for Audnedal kommunestyre 11. april 2013 ved Stig Skjævesland, Prosjektleder for Vannområdet Mandal-Audna Tema: Vannforskriften Hvordan kan vi best ta vare
Program for bedre vann. Trude Haug
Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre
Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
Vannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet
Klima- og miljødepartementet Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet Malin Fosse Helsfyr, 14. mars 2016 Gjennomføring av vanndirektivet i Norge EUs vanndirektiv er gjennomført i norsk rett ved vannforskriften
Vannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland. regional forvaltningsplan tiltaksliste. Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger
Statens vegvesen sektoransvar i Rogaland regional forvaltningsplan tiltaksliste Region vest, Samfunnsseksjonen, v/regine Benz, miljøplanlegger 30.09.2014 Nasjonal Transportplan 2014-2023 Vannforskriften
Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
Overvann og myndighet
Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann
Handlingsplan 2010-2018
Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...
Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
FOU-AVLØP. v/ Simon Haraldsen- FMOA - KAPITALTUNG SEKTOR- STORT BESPARINGS- POTENSIALE MED RIKTIG FOU-INNSATS
FOU-AVLØP v/ Simon Haraldsen- FMOA - Praksis: -NIVA, SFT, OSLO KOMM.(VAV) og FMOA - KAPITALTUNG SEKTOR- STORT BESPARINGS- POTENSIALE MED RIKTIG FOU-INNSATS AVLØPS-PÅVIRKNINGER OVERGJØDSLING-TRUER ØKOLOGISKE
Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?
Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås
Teknologi for å oppnå rensekrav i sentral og lokal forskrift Avløpskonferansen 2014 13. og 14. mai 2014, Campus Ås Guro Randem Hensel Bioforsk Jord og miljø Valg av avløpsløsning Viktig å velge den rensløsning
VÅR 2015 FAGTREFF & SEMINARER
VÅR 2015 FAGTREFF & SEMINARER FAGTREFF Salg av fosfor - vannbransjens fremtidige inntektskilde? Tid: Mandag 9. mars, kl. 12.00-15.30 Sted: Miljødirektoratet, Grensesvingen 7, 0661 Oslo Fosfor er en begrenset
Vann i by. Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune
Vann i by Beate Akselsen og Hege Fleisje Vann- og avløpsetaten Oslo kommune VA-Yngre - Tromsø 16.03.2016 Litt om ossb gjengen er klare for mulighetene! Bakgrunn Byøkologisk program vedtatt i 2011 Skal
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
Salten. -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre. Jan Wasmuth
Salten -De tre vannområdene -Utfordriger i vannområdet -Trender i vannområdene -Arbeidet så langt -Arbeidet videre Jan Wasmuth De tre vannområdene Nord-Salten Hamarøy Sørfold Steigen Deler av Tysfjord
Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune
TEKNISK By- og samfunnsenheten Vannmiljøtiltak i Kristiansand kommune Alena Bohackova Miljørådgiver By- og samfunnsenheten Mye bra ble gjort.. TEKNISK Avdeling 2 Mye bra gjort, men Til tross for utslippsreduksjoner
FORURENSINGSMYNDIGHETENES OPPFØLGING AV FORURENSET VEIVANN
FORURENSINGSMYNDIGHETENES OPPFØLGING AV FORURENSET VEIVANN Av Simon Haraldsen, juni 2017 Simon Haraldsen er sivilingeniør fra NTH og ansatt hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Innlegg
Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582
Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt
Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp
Nye vannforvaltningsplaner og tiltak innen 2021 Norge rundt om konsekvenser for vann og avløp Foto: Paal Staven Foto: Lise Sundberg Foto: Anders Iversen Anders Iversen Fagdirektør Miljødirektoratet, leder
Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
Vanndirektivet hjemme og ute
Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
På de følgende sidene vil du få informasjon om:
Denne presentasjonen inneholder opplysninger om bakgrunnen for kommunens pålegg om å oppgradere alle mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Presentasjonen er også en veileder for hvorledes den enkelte skal
SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid
KOMPETANSEBEHOV PÅ AVLØPSSEKTOREN -HVA BLIR DE SENTRALE UTFORDRINGER FREMOVER? -HVORDAN MØTER VI BEST DISSE KOMPETANSEBEHOVENE FREMOVER?
KOMPETANSEBEHOV PÅ AVLØPSSEKTOREN -HVA BLIR DE SENTRALE UTFORDRINGER FREMOVER? -HVORDAN MØTER VI BEST DISSE KOMPETANSEBEHOVENE FREMOVER? NORSK VANNs årskonferanse 5-6 september 2017 v/ Simon Haraldsen,
Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune
Varsel om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø og Avløp (VVA) i Rindal kommune 2017-2027 Rindal kommune varsler med dette om oppstart av utarbeidelse av hovedplan for Vann, Vannmiljø
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober
Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt
Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp
Tønsberg renseanlegg IKS Postboks 47 3166 Tolvsrød Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Berit Løkken 2016/6230 02.01.2017 33 37 11 95 Arkivnr: 461.2 Tønsberg renseanlegg
Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde
Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde 2018-2021 Bakgrunn for opprettelsen av vannområdet I 2007 vedtok Stortinget «Forskrift om rammer for vannforvaltningen» (vannforskriften), som
REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.
Vanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:
Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober
Overvann og blågrønne prinsipper
Overvann og blågrønne prinsipper Informasjonskveld om overvann Lørenskog 21.juni 2016 dr.ing, Kim H. Paus Agenda 1. Utfordringene 2. 3-trinnsstragi 3. Tiltak 4. Virkemidler Avrenning Utfordring 1: Fortetting
Forslag til planprogram
Forslag til planprogram FOR HOVEDPLAN VANN, VANNMILJØ OG AVLØP FLAKSTAD KOMMUNE 2018-2028 Forslag til planprogram for Hovedplan Vann, Vannmiljø og Avløp Flakstad kommune 2018-2028 Innholdsfortegnelse 1
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.
To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA
Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER
VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,
Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder
Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering
Vannforvaltning - Fra plan til handling
Kvænangen Foto: Eivind Johansen Vannforvaltning - Fra plan til handling Helga Gunnarsdóttir, Miljødirektoratet Hva skal jeg berøre Vannforvaltning/forskriften. Rammene for planene og programmene/gjennomføring
Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding?
Avløpsløsninger i spredt bebyggelse status og aktuelle løsninger Behov for opprydding? Vannseminar Stjørdal, 20.04.2016 Guro Randem Hensel, NIBIO Avløp i spredt bebyggelse mindre avløpsanlegg Aktuelle
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp
Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget
Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg
Hva gjør Norsk Vann for å øke kompetansen i VA-Norge
Hva gjør Norsk Vann for å øke kompetansen i VA-Norge Hallingtreff 2017 Arnhild Krogh, Norsk Vann Aktuelle innsatsområder: Litt om kompetansebehov i bransjen Norsk Vanns kursvirksomhet ADK-ordningen, VA-miljøblad
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
Høst 2010. & seminarer
Høst 2010 Fagtreff & seminarer fagtreff Grøftesystemer - en snarvei for næringsstoffer og jordpartikler. Hvordan håndterer vi dette i RDV/planleggingen av tiltak? Tid: Mandag 30. august, kl 12:00-15:30
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning
Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar
Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering
Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering Terje Farestveit, 13. desember 2012 Ny mal for utslippstillatelser - bakgrunn Vi fikk tilbakemeldinger
VA-dagene Innlandet 2010
VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s
HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?
HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo
Regional plan for vannforvaltning. For Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For Vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionen vår: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal Ca 2
Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet
Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte
Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE
Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?