HØST 2015 FAGTREFF & SEMINARER

Transkript

1 HØST 2015 FAGTREFF & SEMINARER

2 FAGTREFF Tilbakeslagssikring Hvordan forhindrer man at abonnentene forurenser ledningsnettet? Hvilke krav bør man stille til slike sikringstiltak og hvilke erfaringer har man i praktisk bruk? Tid: Mandag 31. august, kl Sted: Auditoriet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggata 8, Oslo Drikkevannet må beskyttes mot forurensning. Det finnes flere eksempler på at forurensning fra ulike virksomheter kan tilføres drikkevannssystemet dersom undertrykkssituasjoner oppstår på hovedledningen eller overtrykk oppstår i det tilknyttede ledningssystemet. For å forhindre denne typen forurensning kan vannverkene stille krav om at abonnenter monterer tilbakeslagssikring. Det må gjøres en risiko- og sårbarhetsanalyse for drikkevannsnettet hvor potensielle forurensningskilder vurderes, og ut fra denne velger man nødvendige tekniske barrierer. (Alternative metoder for tilbakeslagssikring er beskrevet i standarden NS-EN 1717). Dette fagtreffet vil gi eksempler på forurensningssituasjoner som har forekommet pga. manglende tilbakeslagssikring, hvilke krav vannverket bør stille til slike tiltak og hvilke erfaringer man har i praktisk bruk. Møteleder: Vidar Lund 1. Hvorfor trenger vi tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer? v/magnar Katla, Asplan Viak 2. Hva sier standarden (NS-EN 1717) om krav om tilbakeslagssikring? v/hilde Aarefjord, Standard Norge 3. Fordeler og ulemper ved å sikre i henhold til NS-EN Fordeler og ulemper ved de ulike beskyttelsesmodulene, vedlikeholdskrav og anbefalte bruksområder. v/paal Schlytter, Axflow 4. Erfaringer med innføring av NS-EN 1717 i kommunene. Hvilke krav stilles til nybygg og hva med gamle abonnenter? a. John Larsen, Trondheim kommune b. Tina Prifti, vann-og avløpsetaten, Oslo kommune c. Stein Karlsen, Bærum kommune Grønn teknologi for urban overvannsbehandling Tiltak for flomdemping og overvannsdimensjonering i små urbane nedbørsfelt Tid: Mandag 14. september kl 12:00 15:30 Sted: Vitenparken Campus Ås, Fredrik A. Dahlsvei 8, Ås Samfunnet kan spare store kostnader dersom mengden vann fra urbane områder som skal i rør til renseanlegg eller utslipp i elver, vann og havet, kan reduseres. Lokal overvannsdisponering (LOD) og blågrønn infrastruktur får stadig økt utbredelse hvor blant annet vegetasjon og vekstmedium har en viktig rolle når det gjelder rensing og fordrøyning av vannet lokalt. Slike løsninger kan i tillegg utnyttes til å heve estetiske og opplevelsesmessige kvaliteter i byer og tettsteder. På fagtreffet presenteres metodikk for planlegging og etablering av tiltak og erfaringer med disse. Vi viser også aktiviteter fra noen FoU prosjekter. Det blir blant annet lagt frem erfaringer med grønne tak og regnbed. Møteleder: Johannes Deelstra 1. Dimensjonering av blågrønne løsninger for håndtering av overvann. v/kim Aleksander Haukeland Paus, Asplan Viak 2. 3-trinnstrategien; tre steg mot en blågrønn by. v/bent Braskerud, Oslo VAV 3. Grønne tak i stor skala utfordringer og eksempler. v/bent M. Tovslid, Bergknapp AS 4. Grønne tak i vest erfaringer fra testanlegg i Rogaland. v/hans Martin Hanslin, NIBIO Klima og miljø Særheim 5. Veien videre - eksempler på pågående og planlagt FoU med multifunksjonelle grøntmiljø som tiltak for å begrense forurensninger og flommer. v/trond Mæhlum, NIBIO Klima og miljø - Ås med flere 6. Diskusjon/spørsmål

3 Forurensningskilder og fordeling Tid: Mandag 12. oktober, kl 12:00 15:30 Sted: Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgt 17, OSLO Vi ser nærmere på mulige markører for kildesporing og kartlegging av kilder til forurensing, samt hvordan disse kan benyttes under oppsett av lokale forurensingsbudsjett. I jordbruksdominerte nedbørfelt er det flere kilder som bidrar med næringsstoffer og fekale mikroorganismer til vassdragene, og de to største tilførselskildene er som regel jordbruk inkludert husdyrhold, og avløp. Også i urbane områder kan det være nyttig å skille mellom fekal forurensing fra mennesker og dyr, for eksempel på badestrender der store flokker med fugler kan påvirke badevannskvaliteten, eller i urbane elver der man ønsker å kartlegge omfang av kloakklekkasjer. For å kunne igangsette riktige tiltak er det nødvendig å ha god kjennskap til hva som er kildene, hvor de er og størrelsen på tilførsler, for deretter å prioritere, planlegge og iverksette tiltak. Et forurensingsbudsjett som kartlegger alle kilder til næringssalter og/ eller fekal forurensing vil være nyttig for tiltaksanalyser, men kan også brukes til å vurdere risikoen for patogener fra fekale kilder. Møteleder: Aina Wennberg 1. Tradisjonelle metoder for kildesporing/forurensingskartlegging a. Potensielle kilder til fosforforurensning fylkesvise forskjeller. v/ola S. Hanserud, NIBIO b. Spredt avløp i jordbrukslandskapet kildesporing, kartlegging og tiltak. v/anne-grete Buseth Blankenberg, NIBIO 2. Nye metoder for kildesporing a. Etablering av en bakteriell kildesporingsmetode og tre eksempler på anvendelse i urban setting. v/aina C. Wennberg, NIVA b. Mikrobiell kildesporing av fekal vannforurensing sammen med deteksjon av legemidler og personlige pleieprodukter. v/adam M. Paruch, NIBIO 3. Sverige har fokus på kildesporing. Hva kan vi lære? a. En svensk verktygslåda för fekal källspårning. v/jakob Ottoson, Livsmedelsverket och Sveriges Lantbruksuniversitet b. Mikrobiell källspårning: tillämpning av metod för att kombinera expertbedömningar och Bacteroides qpcr-analyser. v/johan Åström, Tyréns AB Renseløsninger for tunnelvaskevann Norge er verdensmester i bygging av tunneler, men hva med miljøhensynet? Tid: Mandag 2. november kl. 12:00 15:30 Store andeler forurensninger samles opp i tunnelene, og akkumulert vegstøv og forurensninger på veibane, tak, vegger og installasjoner fjernes senere gjennom regelmessig vasking av tunnelene. Vaskevannet fra sterkt trafikkerte tunneler vil inneholde høye konsentrasjoner av flere miljøgifter, samt såpestoffer som kan gi akutte effekter på dyre- og planteliv i bekker og vassdrag. De fleste eksisterende tunneler har i dag ingen renseløsning, mens erfaringen viser at det er helt nødvendig med rensing av tunnelvaskevannet før utslipp. Står vaskeprosesser og tekniske krav mot forurensnings- og vanninteressene? Hvordan innretter en seg når renseareal ikke finnes? Hva med planlegging av vannhåndteringen i forbindelse med større veiprosjekter? Hva er siste nytt innen utvikling og effektivisering av renseløsninger for tunnelvaskevann? Og hvordan sikre miljøhensynet i anlegg og drift når Oslotunnelene de neste årene skal oppgraderes etter sikkerhetskrav fra EU? For å beskytte vannmiljøet har Norge implementert vanndirektivet som skal sikre oss god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomstene. Betydningen av følsomhet for en resipient ved veiavrenning under utbygging og drift blir drøftet. Møteleder: Simon Haraldsen 1. Hvorfor vasker man tunneler og hvordan gjøres dette i praksis? v/jon Erik Olderskog, MESTA 2. Miljøgifter og resipientens følsomhet. Hvilket beskyttelsesnivå trengs? Åpne sedimentasjonsdammer - etisk betenkelig? v/sissel B. Ranneklev, NIVA 3a. Teknologi for rensing av tunnelvaskevann - stasjonære systemer v/frøydis Garshol, Aquateam COWI AS 3b. Hvilke muligheter finnes uten tilgang på renseareal? Bruk av mobile rensesystemer v/ashish Sahu, Aquateam COWI AS 4. Strategi - Hvordan jobber Statens Vegvesen for å begrense utslippsproblemene? v/sondre Meland, Statens Vegvesen 5. Riksvei 23 Oslofjordforbindelsen - risikovurderinger av resipienter og planlegging av vannhåndteringen i anleggsfasen. v/stina Kiil, Multiconsult 6. Oslotunnelene - hvordan sikre både miljøhensyn og sikkerhetskrav? v/kajsa Frost, Statens Vegvesen

4 Reduksjon av lekkasjer i drikkevannsforsyningen Tid: Mandag 7. desember kl. 12: Er tiden moden for å tenke nytt om tiltak for å redusere lekkasjene fra drikkevannsnettet? Og er reduksjon av trykket på ledningsnettet veien å gå? Eller er økt innsats og videreutvikling av de tradisjonelle tiltakene like effektfullt? Til tross for økt innsats for å redusere lekkasjer fra drikkevannsnettet, lekker fortsatt mye av drikkevannet ut før det når fram til kunden. En lekkasjeprosent på % er vanlig i norske kommuner. Lekkasjer av drikkevann er en ressurs på avveie, og kan også utgjøre en hygienisk trussel. Etter mange års innsats med bruk av tradisjonelle metoder, er tiden kanskje moden for å tenke nytt også i Norge, slik mange andre land allerede har gjort. Fagtreffet har hovedfokus på bruk av trykkregulering som tiltak, men vil også omhandle andre tiltak, metoder brukt for lekkasjesøk, samt ta opp hygieniske problemstillinger. Møteleder: Tone Høysæter 1. Mikrobiologiske risiki ved ledningsbrudd / trykkløst nett. Bruk av lokale kokeanbefalinger. v/annie Elisabeth Bjørklund, Bergen vann KF 2. Reduksjon av trykk reduksjon av lekkasjer. v/endre Hoffeker / Shima Bagherian, Oppegård kommune 3. Erfaringer med senkning av trykket om natten i Trondheim sentrum. v/trond Ellefsen, Trondheim Bydrift 4. Arbeidet med lekkasjereduksjon i Bærum. v/anders Mangset, Bærum kommune 5. Ny teknologi for å oppdage lekkasjer i Oslo. a. Mads Aulie, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune b. John Arild Westby, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 6. Internasjonale erfaringer med trykkstyring. v/representant fra Dorot Oljeavskillere et universalt renseanlegg? Tid: Tirsdag 12. januar, kl 12:00 15:30 For mange mindre bedrifter og industriparker er det satt inn en oljeavskiller som renseinnretning på prosessavløpet. Denne skal fungere som bedriftens eller områdets sikkerhetsventil mot det kommunale renseanlegget, eller gi tilstrekkelig beskyttelse av vassdraget. For at slike anlegg skal fungere etter hensikten må avløpsvannet som tilføres, oppfylle visse kriterier når det gjelder ph og bruk av kjemikalier eksempelvis. Oljeavskillere fjerner også partikler og partikkelbundne stoffer, uten at de nødvendigvis er dimensjonert for dette. Fylkesmannen og kommunen avholdt en tilsynsaksjon ved bilvaskerier sommeren 2015, blant annet for å kontrollere renseresultater og funksjon av oljeavskillere. Fagtreffet vil presentere funn fra aksjonen, drøfte erfaringer og se på hvordan resultatene kan brukes i det videre arbeidet. Møteleder: Terje Farestveit 1. Hvilke regler gjelder for utslipp av oljeholdig avløpsvann. Hvordan fungerer de og er det behov for endringer. v/senioringeniør Ingrid Aarre Daae, Miljødirektoratet 2. Tilsynsaksjon bilvask Hva ville vi kontrollere og hva er erfaringene? v/sjefingeniør Cathrine Skjærgård, Miljødirektoratet 3. Gjennomføring av kontrollaksjonen i praksis. Hvordan blir resultatene fulgt opp? v/tore Magnussen, Kristiansand kommune 4. Hva oppnår vi med å bruke Svanemerket kjemi og svanemerket vaskehall? v/randi B. Rødseth, Svanemerket 5. Bruk og misbruk av oljeavskillere. Hva sikrer at en oljeavskiller fungerer godt og når bør de ikke brukes? v/svein Bøe, Promitec AS 6. Avløpsvann en sårbar resipient. Hvilke muligheter og verktøy kan kommunen benytte for å beskytte mot uønsket påvirkning, og hvilke mangler? v/arne Haarr, Norsk Vann Overvannshåndtering med vinkling opp mot hydrogeologi: Hvor tar overvannet veien i grunnen? Tid: Torsdag 26. november Sted: Trondheim, sted blir annonsert på nett senere Dette fagtreffet vil arrangeres med tanke på å følge utviklingen av overvannshåndtering i Norge fra dens begynnelse frem til i dag. Sveinn Thorolfsson ved NTNU går av med pensjon september Arbeid knyttet til Thorolfssons arbeid og hans studenter vil trekkes inn i programmet. Fagtreffet vil ha fokus på samspillet mellom overvann og grunnvann. I Trondheim er det mye leire i grunnen. Hvordan påvirker dette håndtering av urbant overvann, og hva er muligheten for infiltrasjon eller annen fordrøyning i Trondheim? Hvor blir det av overvannet som infiltreres i grunnen? Hvor mye går inn i avløpsnettet og fører til økt behov for avløpsrensing? Dette er spørsmål som vil bli tatt opp på fagtreffet.

5 SEMINARER Oslofjorden før, i dag og i morgen Tid: Torsdag 17. september, kl 09:00 15:30 Sted: Forskningsparken, Gaustadalléen 21, Oslo Oslofjorden er kanskje ikke kjent som Norges vakreste og mest spektakulære fjord, men den er definitivt fjorden som flest mennesker i landet har nytte og glede av til daglig. Nærområdet omfatter det største tettbefolkede området i landet, og fjorden er den mest trafikkerte med alle sine ferjer og lastebåter. Aktiviteten er stor, og daglig benytter godt over passasjerer seg av ferjene. I Indre Oslofjord er Norges største containerhavn plassert, hvor forbruksvarer til hele landet håndteres. Her ankommer også ca 40 % av landets oljeforbruk i våtbulk. I dag bor om lag 2.2 millioner i fylkene som grenser til fjorden, og for mange av disse er Oslofjorden viktig for rekreasjon og ikke minst et høyt verdsatt boområde. I fjorden er det et omfattende nett av kystleder og kyststier, tilrettelagte badeplasser og tilgangen på overnattingsmuligheter for friluftsfolk har økt betydelig de siste årene. Antagelig er Oslofjorden Norges mest benyttede rekreasjonsområde. Langs Oslofjorden har det vært, og kommer til å bli flere større boligutbyggingsprosjekter framover. Flere byer har lansert «Fjordbyer» som et ledd i byutviklingen, hvor nærhet til fjorden er det viktigste momentet. Overvåking har vist at den generelle miljøtilstanden i Oslofjorden har forbedret seg betydelig siden 1970-tallet. Utslippene fra renseanleggene, overvann og industri har avtatt, og det har vært ryddet opp i forurensede sedimenter. Forsøplingen er sterkt redusert, vannet er blitt klarere, algeveksten er drastisk redusert, og oksygenforholdene i dyplagene har bedret seg. På tross av dette viser de siste rapportene en oppadgående trend i kvikksølvkonsentrasjoner i torskefilet fra Indre Oslofjord, samt forhøyede konsentrasjoner av særlig PCB, HBCD og MCCP i torskelever. Nylig kom Mattilsynet med nytt kostholdsråd for Indre Oslofjord. I dette seminaret som arrangeres sammen med Fagrådene for Indre og Ytre Oslofjord, får vi innblikk i overvåkingen som gjøres i Oslofjorden, informasjon om det nye kostholdsrådet, tilstanden til fisk- og rekepopulasjonen i fjorden, nye arter som er på vei inn, aktiviteter i fjorden og hvilke utfordringer Oslofjorden vil møte framover. Tap av jord som følge av flom og ras hva vet vi og hva kan gjøres? Tid: Torsdag 8. oktober, kl 09:00 15:30 Sted: Vitenparken Campus Ås, Fredrik A. Dahlsvei 8, Ås Året 2015 er FNs år for jord. I Europa har man gjennom den tematiske strategien for jord og i flere senere rapporter identifisert en rekke trusler mot jordkvalitet. Blant truslene er tap av jord som følge av flom og ras, en problemstilling som kan bli stadig mer aktuell i Norge hvis klimascenarier med mer og kraftigere nedbør slår til. Flomskader i Norge regnes ofte i form av tap av fast eiendom og infrastruktur, men med et politisk mål om å øke matproduksjonen med 20 % i de neste årene er bevaring av matjord et stadig viktigere tema. I arbeidet med vannforskriften er dessuten jordbruket en viktig kilde til næringsstoffer, og tiltak mot tap av næringsrik jord er derfor høyaktuelt. I seminaret setter vi derfor søkelys på dette temaet: Hva er kunnskapsstatus, og hva kan gjøres for å redusere jordtapet. Seminaret organiseres i samarbeid mellom Norsk Jordforening og Norsk vannforening. Det sjette nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker Tid: Torsdag 9. desember, 09:30 17:00 Forbedring av miljøet i og rundt vassdragene er i fokus i mange land. Oppretting av gamle synder i elver og våtmarker gir mange positive effekter: forbedringer for biologisk mangfold, rekreasjon og landskap, flomdemping og klimatilpasning, redusert forurensing, styrket overvannshåndtering og mer attraktive tettsteder. Seminaret er møteplassen for faglig oppdatering, stedet hvor erfaringer presenteres og utveksles fra internasjonale og nasjonale prosjekter og eksempler. Dette er forumet for nettverksbygging innen restaurering av vassdrag og våtmarker. Vanndirektivets mål om å beskytte, forbedre og gjenopprette vannmiljøet har gitt vassdragsrestaurering et løft i hele Europa. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å opprette en ny prosjektgruppe under direktoratsgruppen for vanndirektivet. Prosjektgruppen skal fungere som en fast samordningsarena mellom relevante myndigheter for å sikre nødvendig dialog og koordinering av restaurering av vassdrag og våtmark, inkludert myr: bidra til kunnskaps- og erfaringsutveksling, utnytte synergier med eksisterende europeiske forskningsprosjekter og nettverk innen restaurering, og vurdere framtidige mekanismer for å styrke koordineringen av planlegging og finansiering der flere myndigheter er involvert. På seminaret vil det bli orientert om prosjektgruppen, samtidig som videreføringen av det årlige seminaret vil ha en naturlig plass i oppfølgingen av oppdraget fra departementene. Drikkevannsforskriften er under revisjon. Hva blir nytt og hvilke konsekvenser får det for vannverkene? Tid: Torsdag 28. januar, 09:00 15:30 Sted: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Lovisenberggata 8, Oslo Revisjonen av Drikkevannsforskriften har pågått over lengre tid, men nærmer seg nå en avslutning, og forskriften blir i høst sendt ut på en omfattende høring. I dette seminaret ønsker vi derfor å presentere utkastet til ny forskrift, samt synspunkter fra ulike vannfaglige miljøer på forskriftsutkastet. Det er også ønskelig å få til en god diskusjon med tanke på å få frem synspunkter fra deltakerne i salen, som Mattilsynet kan ta med seg i den endelige utformingen. Programmene for seminarene vil bli annonsert på og på Følg med på nett for arrangementer i andre regioner.

6 Returadresse: Norsk vannforening Postboks 2312 Solli NO-0201 Oslo Kvalitetskalk til vannbehandling Ta kontakt for rådgivning! Franzefoss Miljøkalk AS Olav Ingstadsvei 5, Postboks 53, 1309 Rud Kontakt: Sven Fürstenberg, mobil e-post: HELLI - Visuell kommunikasjon - FAGTREFFENE ER GRATIS, MEN VI MÅ HA PÅMELDING I FORKANT Deltagelse på seminarene koster kr 1000,- for medlemmer i Norsk vannforening og kr 1300,- for andre. Pris for pensjonister er kr 250,- og studenter deltar gratis. Seminarer som går over to dager har egne priser, se nettsiden. Påmelding til seminarene og fagtreff gjøres på tlf.: , eller på e-post: post@vannforeningen.no Det vil bli sendt program for hvert enkelt seminar og fagtreff på e-post, ca en måned før seminaret, og programmet legges ut på vår hjemmeside: Lik Norsk vannforening på facebook: MILJØMERKET 241 Trykksak 754