Hei. Vet ikke om du synes dette ble forståelig. Lykke til med innspurten. Bodil

Transkript

1 Fra: Dyrstad Bodil B [bodil.dyrstad@stjordal.kommune.no] Sendt: 8. oktober :14 Til: Dehli, Wenche Kopi: Storvik, Aini Camilla Emne: SV: Høring - Forslag til plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Grønn Hei Wenche. Jeg har lest gjennom planforslaget. Det var veldig mye bra synes jeg, spennende å lese. Jeg har noen kommentarer: kap 1 Svangerskapsomsorg. begrepet Individuell plan. F eks i 1.1, 1.4 mm. Dette kan misforstås, da det nok ikke er Individuell plan etter Forskriften vi mener. Personlig plan brukes minst et sted, kanskje kan det brukes? 1.4. Det må presiseres at "grønn" kan bli til "rød" når som helst, slik det er gjort i pkt fødselsforberedende..., 2. avsnitt: Bør hete...en må spesielt legge vekt på å motivere til deltakelse av førstegangsfødende og kvinner med minoritetsbakgrunn... Kap 3 barselomsorg B Mor barn vennlige sykehus. Kanskje kan man sette inn en forklaring om hva dette er, en liten faktarute? kommunenes ansvar. første kulepunkt om 48 timer. Tror det må erstattes med "innen 2 hverdager". 48 timer er urealistisk/ umulig å gjennomføre. kulepunkt om mors etterkontroll....postpartum med fokus på samliv og prevensjon, psykisk og somatisk... Kap 4 Risikogrupper 4.2 somatiske risikofaktorer er blant annet: 4.3 psykososiale risikofaktorer er blant annet: Kap 5 beredskaps og følgetjeneste 5.6 organisering punkt 2: kunne man skrive at en ordning med beredskapsordning på sykehuset kunne brukes også ved behov for jordmorhjelp under transport uavhengig av avstand fra sykehuset? (Altså f eks transportfødende i Stjørdal, Levanger, Steinkjer...) Kap 8 Administrativt samarbeid i regionen Hva i planen krever økte ressurser? også praksiskonsulent og forventet stor aktivitet i klinisk samarbeidsutvalg krever ressurser Kap 11 Arbeidet med forslag til helhetlig plan Arbeidgruppen i Nord Trøndelag har bestått av: Bodil Dyrstad, kommuneoverlege i Stjørdal kommune Hei. Vet ikke om du synes dette ble forståelig. Lykke til med innspurten. Bodil

2 Fra: Halse Toril Sendt: 15. oktober :23 Til: Storvik, Aini Camilla; Synnes Johanne R Emne: SV: Høring - Forslag til plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Grønn Høringsuttalelser vedr. forslag til plan for sv.sk, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge : Etter å ha lest gjennom forslaget, har jeg inntrykk av at planen er godt gjennomtenkt og gjennomarbeidet. Jeg vil likevel gjerne komme med noen innspill. Ad 1.2 / 1.3: Selvfølgelig kan førstegangskonsultasjon utføres av lege eller jordmor, kommunikasjon er viktig. 8 kontroller kan i mange grønne tilfeller være tilstrekkelig, men med tanke på å skape trygghet, forebygge angst/ bekymringer, samt den viktige forebyggingen / informasjonen om levesett, kost, fys.akt osv, så mener jeg det burde være prioritert en konsultasjon rundt uke 16 hos jordmor (eller lege med god tid til informasjon). Ofte føler jordmor at hun kommer inn for sent når den gravide er i uke 24. Det er flott med en gjennomgang og standardisering av førstegangskonsult., men vi har siden 2005 hatt nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen, uten at første konsultasjon fanger opp det den gravide familien behøver. Ad 1.3: EPDS-screening skal innføres i svangerskapet, dette kommer ikke fram i planen. For noen jordmødre vil det i praksis bety at man setter opp en egen konsultasjon for å gjennomføre kartleggingen, eller man utvider en av de ordinære konsultasjonene. Det er viktig at EPDS- screeningen ikke går på bekostning av de ordinære konsultasjonene, men inngår i det standardiserte forløpet, tilsvarende ultralyd-screening. Dette vil kreve ekstra ressurser. Ad 1.6: I mange kommuner tilbys i dag kurs til førstegangsfødende. I planen kommer det tydelig fram at dette skal tilbys alle. Dette er flott, men vil kreve økte ressurser. Videoomvisning kan være ett bra alternativ til fysisk omvisning, så lenge man vurdere den enkeltes behov. Det bør komme klart fram hvem som har ansvar for å lage en slik video, slik at alle kommuner som sogner til det enkelte sykehus kan bruke samme video. Ad : Under punkt A står det at spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby barselopphold av (minst) tre dagers varighet. Dette er flott, ettersom mange sykehus nå har innført 48- timers liggetid. Det bør komme klar fram at det kun er hvis kvinnen selv ønsker det at hun kan reise før det har gått tre døgn. Slik det er lagt opp på mange sykehus nå, bruker mange kvinner de første to-tre dagene på reising til og fra fødeavd. og bosted, da man må tilbake for å ta føllingstest. Dette mener jeg er uhensiktsmessig bruk at tid/ energi, da disse dagene er svært viktige for å bli trygg, fremme tilknytning, etablering av amming osv. Ad : Jo tidligere kvinnen reiser fra barselavd., jo viktigere er det med tidlig kontakt fra jordmor/ helsesøster. Men det bør understrekes at dette er svært ressurskrevende, og trolig krever økte bevilgninger til stillinger i kommunene. Tidlig kommunikasjon mellom fødeavd. og helsestasjon, er av avgjørende betydning hvis dette skal gjennomføres på en god måte. Ad. 5.1: Hva er den faglige begrunnelsen for at det nå skal være beredskap ved reisetid over 1,5 timer, når det tidligere har vært 1 time reisetid som har utløst beredskap? Ad. 5.4: Jeg stiller spørsmålstegn til beregning av reisetid. Det er urimelig at reisetid beregnes ut fra kommunesenter, når mange gravide bor i ytterligere avstand fra fødeavd. Jeg mener det burde bli avklart av lege / jordmor på første konsultasjon om den gravides bosted / avstand fra fødeavd. utløser rett til følgetjeneste, ut ifra fastsatte retningslinjer. Ad. 6.3: I mange tilfeller vil hospitering være mer realistisk å gjennomføre enn rotasjon. Det vil være svært krevende hvis man på kort tid skal sette seg inn i prosedyrer og rutiner på en ny arbeidsplass. Dette vil utløse behov for opplæring, som igjen krever ressurser. Mange plasser

3 er det også sertifiseringsordninger som det ikke er realistisk å sette seg inn i på kort tid. I tillegg vil det for mange ikke være enkelt å skifte arbeidstid / gå over i ny turnus for en kortere tid. Hvis man hospiterer kan man faktisk være en ekstra ressurs på arbeidsplassen, slik at det blir ett gode for andre arbeidstakere og gravide/ fødende. I forbindelse med høringsmøtet som ble holdt i Ålesund, mener jeg det med fordel kunne vært sendt ut mer informasjon på ett tidligere tidspunkt. I tillegg mener jeg det ble veldig mye tidsbruk på følgetjenesten, som faktisk bare gjelder noen av kommunene. Dette gjorde at det ble mindre tid til å reflektere/ diskutere andre saker i plenum. Mvh Toril Halse, jordmor i Giske kommune.

4 Fra: Kjetil Bjørge Sendt: 19. oktober :08 Til: Storvik, Aini Camilla Kopi: Karsten Vingen Emne: HØRINGSUTTALELSE VEDR. PLAN FOR SVANGERSKAPSOMSORG Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Grønn Viser til kapitlet RUS Tillater meg å vise til nettsiden vedr. info om rusmiddeltesting som absolutt må diskuteres i forbindelse med kartlegging og avdekking av gravide med rusmisbruk. Egenerklæringer etc. er ingenting verdt i slik sammenheng. Hilsen fastlege i Ålesund med 28 års erfaring som lege. Mvh Dr Kjetil Bjørge Ålesund Legesenter 6002 Ålesund tlf:

5 TERJE HALS Kaptein Bødtkersgate 32A N-6508 Kristiansund Tlf: E-post: / Kristiansund: Terje Hals Overlege Avd. for Kvinnesykdommer og Fødselshjelp Helse Nordmøre og Romsdal Kristiansund Sykehus Høringsnotat: Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg I Midt-Norge Det tilsendte høringsdokument er nå kommet og er velsignet kortfattet og oversiktlig. Jeg vil også berømme komiteens medlemmer som har gjort en god jobb på altfor kort tid, og som har benyttet sommeren til dette. Imidlertid er det en del både ved prosessen og gjennomføringen som jeg gjerne vil kommentere: 1) Prosessen: Vi kom sent i gang i Helse Midt-Norge. Andre helseforetak var ferdige til sommeren. Jeg vet ikke om dette kan ha noe med de endringsforslag som ble fremmet i Helse Nordmøre og Romsdal å gjøre, men den sene oppstarten er mat for konspirasjonsteoretikerne. Noen av oss ble så kalt inn til møte på Stjørdal den 2/6. Hva dette møtet egentlig skulle dreie seg om var særdeles uklart. Etter som møtet skred frem, ble det klart at det var implementering av En lykkelig begivenhet som var formålet med møtet. Man fikk det bestemte inntrykk at innspill måtte egentlig vente til Helse Nord-Trøndelag hadde laget et forslag til Helhetlig svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt Norge. Da ville vi få rikelig adgang til å komme med konstruktive innspill til den planen man ville legge frem. Det ble mumlet noe om september, men noen konkret dato forelå ikke på dette tidspunkt. Så ble vi kalt til Stjørdal/Ålesund for nytt møte. Vi var nok litt forundret over at vi ikke hadde fått tilsendt forslaget/utkastet på forhånd slik at vi kunne forberede oss og dermed komme med innspill i den debatten som måtte komme.

6 Men, Nei! Vi fikk en, for øvrig meget god, Power-Point presentasjon av forslaget, men: Intet utkast til høring. Det kom nå på mail, og gir oss endelig en mulighet til å vurdere planen som helhet. 2) Planen generelt: Den inneholder egentlig lite nytt etter mitt syn. Kanskje skal den heller ikke det, men det legges i dag mer eller mindre skjulte planer for fødselsomsorgen i fremtiden, noe som automatisk vil få stor innvirkning både på svangerskaps- og barselomsorgen. Vi hadde således en gyllen mulighet til å legge grunnlaget for en ny og mer faglig orientert svangerskapsomsorg enn den vi har i dag. Svangerskap, fødsel og barselomsorgen henger veldig tett sammen. Endrer vi på noe, vil det automatisk få innvirkning på andre deler av tjenesten. Slik jeg ser det er fødselsangst og langsom progresjon i fødselsforløpet(dystoci) de største utfordringene våre i årene som kommer. De to tingene henger nok mer sammen enn vi tror. American Association of Obstetrics and Gynecology har laget en egen plan for fremtidige satsningsområder hvor disse to områdene er særlig lagt vekt på. Hensikten er å redusere antall akutte keisersnitt som i USA, begynner å bli foruroligende høyt. Det samme gjelder også hos oss. Det vil således være av stor betydning at man legger en ganske detaljert plan for hvordan svangerskapsomsorgen skal foregå både faglig og organisatorisk. Sertifisering av helsepersonell er en vei å gå. Vi vet at personell som i dag har ansvaret for en helhetlig svangerskapsomsorg ikke har satt sine bein på en fødeavdeling, langt mindre tatt del i behandlingen og vurderingene som gjøres. Det vil dermed også gripe inn i deres muligheter til å gjennomføre en faglig tilfredstillende seleksjon av de gravide. Jeg tror derfor at man bør legge relativt detaljerte planer for gjennomføring og ledelse av svangerskapsomsorgen på samme måte som man har for fødselsomsorgen. Gjør vi ikke det, er jeg redd for at antall henvisninger til lokalsykehusene bare vil øke. Denne økning ligger på mellom 5-10% per år. Fortsetter det slik, så vil vi passere 4 undersøkelser på sykehus per gravid, per svangerskap noe som, etter mitt syn, ikke er ønskelig. Barselomsorgen må, og skal være, et samarbeid mellom kommunejordmor og helsesøster. Den delen bør ikke bli gjenstand for særlig diskusjon: - Jordmor gjør det første hjemmebesøket. - Senere kontroller/hjemmebesøk/besøk på helsestasjon gjøres av helsesøster og jordmor i fellesskap. 3) Følgetjeneste og Beredskap. Man har altså bestemt seg for at det kun skal være følgetjeneste/beredskap i de kommuner som har en reisetid til sitt lokalsykehus på 1,5 timer eller mer. For å beregne dette har man anvendt Gule Sider. Jeg undres på hvorfor? Intet galt sagt om Gule Sider, men det finns, med respekt å melde, langt mer nøyaktige reiseberegninger enn denne tjenesten. Bakgrunnen for dette avsnittet er at det står i Forslaget at det i Helse Nordmøre og Romsdal kun er 1 kommune som fyller disse kravene. Etter mitt syn, er dette feil! Den mest anvendte reiseplanlegger i Norge er NAF(veiboka) som også finnes som nettjeneste. Den baserer seg på nettstedet Google-maps.no hvor også fergetider er beregnet. De fleste karttjenestene i landet anvender dette systemet. I Gule Sider er fergestrekninger gjort om til kilometer og lagt inn som en del av veien. Nå går ikke fergene med 60 km/t, men med knop, hvilket er 6-7 km/t. I tillegg så må man alltid

7 beregne at fergen ikke ligger klar til avgang når den gravide ankommer. Det er derfor lagt inn 15 minutter venting ved alle fergestrekninger(ikke i Google-Maps). Vi legger inn samme forutsetninger som i Forslaget med reisetid fra kommunesenteret De reelle reisetidene for noen av våre kommuner blir derfor: Reisetider for noen kommuner i Helse Nordmøre og Romsdal GS= Gule Sider, GM= Google Maps.no, F=ferge Fra - Til Avstand GS Avstand GM Reisetid GS Reisetid GM Smøla - Kr.sund 58,6 km 63,9 km 57 min 1t 58 min (2 ferger. Kommunesenter ligger på Hopen og ikke på Frostaheia slik det står i GS) (Fx2) (Fx2) Aure - Kr.sund 53,6 km 54,0 km 57 min 1t 33 min Aure - Orkdal (brukes av ca 50% av de gravide. Fjellovergang tatt hensyn til i GM) Halsa - Kr.sund (Kommunesenteret ligger på Liabø, og ikke Halsanaustan slik det står i GS) Halsa - Orkdal (brukes av 45 %. GM har allerede beregnet den nye E39 og tar høyde for fjellovergang) Surnadal - Kr.sund (GS beregner over Kvanne- Røkkum, GM over Halsa- Kanestrøm) Surnadal - Orkdal (brukes av >60%) (Fx1) (Fx1) 108,0 km 108,0 km 1t 32 min 1t 42 min 58,7 km (Fx1) 64,9 km (Fx1) 55 min 1t 30 min 92,2 km 90,5 km 1t 11 min 1t 33 min 101,8 km (Fx1) 94,3 km (Fx1) 1t 36 min 2t 02 min 82,6 80,7 1t 12 min 1t 22 min Sunndal - Kr.sund 104,9 km 106,0 km 1t 30 min 1t 47 min Sunndal - Molde 87,7 km 88,9 km 1t 15 min 1t 35 min Sandøy - Molde 32 km 44,7 km 55 min 1t 36 min (Fx2) (Fx2) Rauma - Molde 53,6 km 58 km 57 min 1t 17 min (Fx1) (Fx1) Rauma Ålesund (Brukes av nesten 100% ifm sommerstegning) 119,9 km 120,0 km 1t 37 min 1t 57 min Som det går frem av denne tabellen, så kan reisetid beregnes på ulik vis. Etter mitt syn er det tvilsomt om Gule Sider her kan brukes som redskap for å utvikle en så viktig tjeneste som svangerskapsomsorgen i kommunene. Det vil dessuten bety ulike utgiftsnivå for HMN hvilken beregningsmodell som anvendes.

8 Jeg har selv prøvekjørt alle de strekningene som er nevnt i tabellen, og jeg må, med respekt å melde, hevde at Gule sider er helt ute i åkeren. Selv reisetidene i GM er i knappeste laget. Særlig hva angår Sandøy Molde, Rauma(Åndalsnes via Åfarnes-Sølsnes)- Molde, Aure Kr.sund og Halsa Orkdal. Du skal kjøre fort for å holde disse tidene. Distansen Aure Kristiansund kan umulig kjøres på 57 min. Det betyr at man må kjøre de første 45 km på 22 min, hvilket betyr en gjennomsnittsfart på 200 km i timen, da fergen tar 25 minutter og distansen fra Seivika til sykehuset har en minimumstid(ambulanse med blålys) på 10 min. Skal du kjøre fra Hopen på Smøla til Kristiansund på 1 time og 58 minutter, så skal fergene ligge klare når du kommer og gå umiddelbart. Dessuten skal du kjenne de smale veiene og ha liten møtende trafikk. Bruk av ambulansebåt er her ikke beregnet. Hva angår Øyvakt som dekker kommunene Smøla, Aure og Halsa så blir den også benyttet som legekontor ved legevakt. Dette betyr at den kan ligge på ulike steder i regionen når alarmen går. Bruk av slike båter kan imidlertid endre bildet vesentlig. Dette betyr at i stedet for 1 kommune hvor beredskap/følgetjeneste er berettiget, så blir det 5 eller 6 i Helse Nordmøre og Romsdal. Utfordringen blir da hvordan en slik beredskap skal organiseres og gjennomføres i praksis. Å få en plan for beredskap/følgetjeneste på plass innen 1/ tror jeg blir vanskelig. Særlig tror jeg det vil ta langt mer tid å sette planen ut i praksis. - Vi må bli enige om innholdet i planen - Vi må bli enige om hvilke kommuner dette gjelder - Vi må utarbeide mulige interkommunale samarbeidsmuligheter i samråd med de Aktuelle kommuner. 4) Våre nye landsmenn: Nye og, for oss ukjente kulturer, er nevnt i planen, men det er ikke tatt stilling til hvordan dette skal håndteres. Tolketjeneste er f.eks gjenstand for en del merkelige hendelser, hvor telefontolk sittende i Oslo skal være den som videreformidler pasientens ønsker og forklarer hennes plager og engstelser. I mange tilfeller ledsages hun av mannen som ofte snakker langt bedre norsk enn henne. Det er imidlertid min bestemte oppfatning, at mannen kanskje ikke er den rette til å være kvinnens tolk. Erfaring har vist at dette fungerer svært dårlig, og at man går glipp av viktig informasjon. Man bør derfor, etter mitt syn, ta tolketjenestene langt mer alvorlig enn bare å si at dette er helseforetakets/kommunens ansvar. Faglig sett må det her en langt mer forutsigbar tjeneste på plass. Jeg er dessuten av den oppfatning at kvinner fra andre kulturer som ønsker å føde sine barn her hos oss, nok må informeres langt bedre om hvordan dette foregår hos oss, både faglig og kulturelt. At man f.eks ikke kan forvente å få en kvinnelig lege ved undersøkelser. Opplæring og informasjon er her nøkkelbegreper, noe som faktisk er langt vanskeligere å få til enn man tror. Utfordringen blir derfor å tilpasse kvinnene til den norske modellen for svangerskaps- fødselog barselomsorg, og ikke omvendt. 5) Plan for svangerskapsomsorg: Først må vi ta inn over et viktig faktum: Svangerskapsomsorgen SKAL helt fra første konsultasjon, ha fødselsforberedelse som det viktigste fokus. I dette ligger også den nødvendige seleksjon som foregår helt fra graviditetstesten er positiv. I og med sertifisering

9 vil ta noe tid, må samarbeidet mellom lege og jordmor ligge klart helt fra starten. Jeg er redd for at dette samarbeidet fungerer svært dårlig mange steder. Kanskje de fleste steder. Det sier seg egentlig selv, at den rene fødselsforberedelse må bli en jordmoroppgave. Jeg kan ikke se noen som er bedre kvalifisert til å ta hånd om denne delen av omsorgen. Seleksjonen i røde og grønne er imidlertid et utmerket område for et slikt samarbeid. Kriteriene for slik seleksjon er nedfelt i en lykkelig begivenhet og bør ikke være gjenstand for så store endringer. Hva et rødt svangerskap, tror jeg de fleste har klart for seg, men hva er egentlig et grønt? Definisjonen er ikke så vanskelig å forstå. Problemet er heller ikke å finne gravide som er grønne ved første kontroll. Utfordringen blir å finne ut: - Når blir en grønn til rød, og hvilke tiltak/endringer skal settes inn? - Hva kan man gjøre lokalt før kvinnen henvises til spesialisthelsetjenesten? Store grupper er bare litt rød med et grønnskjær i seg. - Kriterier for henvisning? Alt kan ikke løses med ultralyd. - Dersom spesialisthelsetjenesten mener at pasienten godt kan håndteres i Kommunen, men kommunehelsetjenesten er uenig. Hvordan kan det løses? Ikke alt dette kan løses regionalt, men retningslinjene bør ligge fast og være godt forankret i faglig vitenskapelige kriterier. Jeg tror også vi bør utarbeide disse retningslinjene til dels detaljert. Særlig i startfasen, før rutinene blir utarbeidet og lokale variasjoner blir implementert. For øvrig er planen, stort sett, i tråd med de ideer jeg selv besitter på de ulike områdene. Å utdanne våre egne spesialister tror jeg er helt avgjørende. En tilsvarende plan fra det sørlige Rogaland peker også på at det er den eneste rekruttering man kan stole på. Dette vil også gjelde utdanningen av jordmødre. Lokal tilknytning er her helt avgjørende. På dette området er planen meget god, og bør ikke endres. Implementering av planen tror jeg blir vanskelig, men jeg er helt enig i de tiltak som er nedfelt i kapittel 9. Hva angår Kvalitetsindikatorene, så blir det nok nødvendig å fremheve at dette er indikatorer som bør anvendes i 2011 og som skal legges til grunn før planen settes ut i live i Kanskje litt kort tid? To år hadde sikkert bedre sett fra et faglig synspunkt. Da hadde planen blitt godt kjent ute i kommunene, og vi fikk en bedre og mer fullstendig tilbakemelding hva angår kvalitetsindikatorene( se punkt 10.2 hvor det må presiseres at det første punktum gjelder førstekontrollen.). Med vennlig hilsen Terje Hals Overlege Gyn/Obst

10 Snåsa kommune/snåasen tjielte Sentraladministrasjonen Helse Midt- Norge Postboks STJØRDAL Vår ref: L.nr. Arkiv: Deres ref: Dato: 10/ HEN 4788/10 G67 & PLAN FOR SVANGERSKAPS-, FØDSELS- OG BARSELSOMSORGEN 2010 HØRINGSUTTALELSE FRA SNÅSA KOMMUNE. Formannskapet har i møte den behandlet sak 195/10 og fattet slikt vedtak: Formannskapets vedtak: Snåsa kommune gir følgende høring på Høringsdokument: Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge : Det vises til de enkelte punktene i forslaget. Pkt 1. 6 Fødsels- og foreldreforberedende kurs Omvisning på fødested gjennom videoframvisning kan gjerne være et tilbud. Avdelingene bør også ha tilbud om omvisning på faste tidspunkt, slik at fødende med partner har mulighet til å komme og se avdelingen før fødselen. Det er godt å få innom avdelingen en tur før fødselen starter. Pkt 1,8 Standardisering av informasjon til den gravide Det er viktig at helseforetakene sørger for tilgang til god informasjon til den fødende og partner slik at de kjenner til hva som forventes av de under oppholdet. F eks visitt-tid, hvor skal barnet sove på natta osv. Avdelingene forventer noe og de nybakte foreldre opplever noe annet, dette kan skape unødvendig frustrasjon. Under pkt.2. Fødselsomsorg I 3. avsnitt henvises det til Strategi 2020 som har fattet et vedtak som bl. a. sier følgende: Fødestue som tilbud ved normale fødsler kan inngå som en del av fødselsomsorgen. Fødestuer må vurderes som et alternativ, også ved store sykehus. Fødestuer kan ikke inngå i fødetilbudet før avtaler om forsvarlige følgetjenester er inngått med kommunene. Vi mener at det er vanskelig å definere normale fødsler på forhånd, slik at fødeavdelinger med full beredsskap er det som er nødvendig. Postadresse: Sentralbord: Postgiro: Sentrum Telefaks: Bankgiro: Snåsa Saksbehandler tlf: Org. nr: NO E-post: postmottak@snasa.kommune.no

11 Pkt Samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner bør avklare og beskrive ansvar og oppgaver i barselperioden. Ang. melderutiner til kommunen når fødselen har funnet sted. Melding til helsestasjonen når fødselen har funnet sted er et svært viktig tiltak for å kunne planlegge et tidlig hjemmebesøk. Helsestasjonen har opplevd at meldingen kommer sent i forhold til mors hjemreise, at mor har vært hjemme i flere dager før det er kommet noen beskjed. Rutinene bør tilstrebe at meldingen sendes samme dag som mor reiser hjem, eller at sykehuset tar en telefon. I tillegg til å gi melding om fødselens forløp er det også viktig å gi tilbakemelding til helsestasjonen når sykehuset observerer bekymringer rundt mor. Pkt Spesialisthelsetjenestens ansvar i barselsperioden A. Å tilby barselsopphold av tre dagers varighet. Føllings prøve er en av to prøver som blir tatt av nyfødte før utreise (test på hypothyreose er den andre). Det er også diskutert om det skal takes flere slike screening-prøver. Burde kanskje hatt en annen benevnelse på denne prosedyren enn Føllings prøve? B. Å sikre at alle sykehus med fødetilbud er Mor-barn-vennlige sykehus. Begrepet besøksrestriksjoner virker negativt ladet, hva med å bruke f. eks. Hensiktsmessige besøksrutiner istedet? Pkt 5. Beredskap og følgetjeneste I Stortingsmedling 12, En gledelig begivenhet står det på side 38, at Det er naturlig å foreslå en til halvannen times reisevei som veiledende grense, men dette vil avhenge av kommunikasjonsforhold, hvor langt fødselen har kommet osv. Behovet for følgetjeneste må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det at vurdering av følgetjeneste må vurderes i hvert enkelt tilfelle er ikke mulig der det ikke er prioritert. Det er i planen tatt utgangspunkt i at følgetjeneste ikke skal være et tilbud der reisetid er under 1 ½ time. For Snåsa kommunes fødende vil dette bety at et tilbud om følgetjeneste som har eksistert siden 1987 ikke lenger skal opprettholdes. For de gravide har dette vært en viktig trygghetsfaktor og trygge fødende gir igjen letter fødsler. Forslaget tar utgangspunkt i Gule siders beregninger. Det er 100km til Sykehuset Levanger fra Snåsa sentrum og 81 minutter kjøretid gir en gjennomsnittsfart på 74km/t. Dette er raskt på sommerføre og uforsvarlig på vinterføre. Det er satt opp 6 mål for tjenesten: Transport og fødesituasjonen skal oppleves trygg og forutsigbar Det skal være beredskap og følgetjeneste der reisetid til fødeavdeling overstiger 1.5 timer Sikre tilgang til fødselskompetanse ved behov for vurdering og bistand ved transport til sykehus Redusere antall fødsler i ambulansebil Unngå unødige ambulanse og drosjetransporter til sykehus Unngå unødige/ fortidlige innleggelser Dette er fine mål, men vanskelig å tilfredsstille da det ene vil gå på bekostning av et annet spesielt dersom ikke jordmor er fysisk tilstede hos den fødende og kan gjøre nødvendige undersøkelser. Som eksempel hadde Snåsa i fjor 18 fødsler og av disse ble svært mange indusert pga overtid (kanskje 70-80%). 5 fødende ble transportert til sykehus med ambulanse. Side 2 av 4

12 Men 12 ganger ble jordmor oppringt og reiste ut for å undersøke om fødsel var i gang, der innleggelse ble utsatt, såkalt blind alarm. I tillegg var det flere telefoner som ble avklart uten nødvendig konsultasjon. Flere av disse blindalarmer ville uten jordmorkontakt i kommunen ført til unødige eller fortidlige innleggelser. Det var i samme tidsrom ingen som reiste hjem igjen uten å ha født, såkalte bomturer. Erfaringer viser dessuten at har de først vært innlagt og måttet reise hjem med barnet i magen så venter de litt lenge før de reiser på nytt, noe som har ført til fødsel både i heimen og i bil. Det er en trygghet for fødende å ha jordmor som kan hjelpe til å vurdere når det er riktig tidspunkt å reise inn til fødeavdelingen. Og en stor fordel å kjenne den fødende gjennom kontakt i svangerskapsomsorgen. Det første punktet er at fødesituasjon skal oppleves som trygg og forutsigbar. Det kan være vanskelig å oppnå når en velger å sette en grense for følgetjeneste til å overstige 1,5 time. Det er for veldig mange både utrygt og uforutsigbart å ikke ha med jordmor i sykebilen når det er slike avstander. Mange fødende på Snåsa bor lengre unna enn 1,5 time og det er ikke tatt med i vurdering at det går med tid før ambulansen er på stedet. Følgetjenesten er viktig for fødende på Snåsa. Uten beredsskaps- og følgetjeneste vil det føre til mindre stillingsandel for jordmor i kommunen. Små stillinger vet vi er vanskelig å få besatt. Faren er at kommunene vil miste sin jordmor. Jordmor har en viktig kompetanse som kommunene kan dra nytte av i mange sammenhenger. Pkt Samhandling og kommunikasjon mellom den gravide og helsetjenesten Det er greitt å bruke legevakt som et bindeledd for kontakt med vakthavende jordmor, men legevakt bør slippe å vurdere behov for innleggelse til fødeavdeling eller ikke. Der det ikke er jordmor i vaktberedskap i distriktet bør det være jordmor i fødeavdeling sammen med legevakt som vurderer behov for innleggelse. Pkt. 8.1 Administrativt samarbeid i regionen Her står det følgende i første setning: I forbindelse med helhetlig plan er det et mål å få likeverdige tjenester innad i regionen. Snåsa Kommune opplever det ikke som likeverdig at fødende på Snåsa ikke har tilgang til følgetjeneste når fødsel er i gang. Pkt Hva i planen kan kreve økte ressurser? Det virker motsigende at man en plass velger å ta bort følgetjenesten ute i kommunene og i et annet avsnitt på peker at det vil bli nødvendig å øke bemanningen som følge av at det skal være et trygt fødetilbud Lokalisering av ambulanse/ambulansetjeneste. Snåsa kommune kjenner til at det også er et arbeid i gang for å se på prehospitale tjenester. Vi ønsker å minne på sammenhengen av responstid og lokalisering av ambulanse. For Snåsa kommune, med legevakt på Steinkjer fra kl til på hverdager og hele døgnet på helger og helligdager, er det av avgjørende betydning at ambulanse er lokalisert på Snåsa. Dette har også stor betydning for fødende. Dette til Deres orientering. Side 3 av 4

13 Jijnjh heelsegh / Vennlig hilsen Halvard Engstrøm Raerieålman sæjjasadtje/ass. rådmann Vedlegg: Kopi: Familiesentralen, her Side 4 av 4

14 Ulstein kommune Helseetaten Helse Midt-Norge RHF Postboks STJØRDAL Saksnr Løpenr. Sakshandsamar Dato 2010/ /2010 OGR HØYRING - FORSLAG TIL PLAN FOR SVANGERSKAP, FØDSEL OG BARSELOMSORG I MIDT-NORGE Høyringsfristen er kort, og det er bedt om ei fagleg høyring. Saka er derfor ikkje lagt fram for politiske organ og desse synspunkta står for mi rekning. Planutkastet inneheld mykje bra stoff, særleg om svangerskapsomsorga. Det er sjølvsagt rett at kvinna sjølv kan velje om ho vil gå til kontroll hos lege eller jordmor. Det normale bør likevel vere at førstegangskontrollen skjer hos fastlegen. Fastlegen kjenner best tidlegare sjukehistorie og psykososiale tilhøve som kan vere grunnlag for å klassifisere dette som eit normalsvangerskap eller eit svangerskap som treng særskilt oppfølging. Vidare kontrollar bør skje i eit nært samarbeid mellom jordmor og fastlege slik det er skissert. Målsettinga for planen, er at den skal vere ein heilheitleg plan for svangerskaps- fødsels- og barselsomsorg i samarbeid med kommunane. Det er derfor ei avgjerande svakheit med planen at den ikkje tar stilling til sentrale forhold rundt fødselsomsorga som også er avgjerande for kommunane si organisering. Helsedirektoratet har i vår kome med framlegg om kvalitetskrav til fødselsomsorga som byr på utfordringar for fødeinstitusjonane på Sunnmøre. Dersom fødeavdelinga i Ålesund skal kunne ha kvinneklinikkstatus er det behov for gynekologspesialist i tilstadevakt på sjukehuset, noko som vil krevje fleire gynekologar. Der er også auka krav til responstid for gynekolog ved andre fødeavdelingar og krav til at fleirtalet skal vere i faste stillingar og ikkje vikarar. Er der tilgang på stillingsheimlar og gynekologspesialistar som gjer det mogleg å oppretthalde Ålesund som kvinneklinikk og Volda som fødeavdeling? Med bygging av barneavdeling med neonatalintensiv i Ålesund, og avstandane til Trondheim, vil det vere urimeleg å ikkje prioritere kvinneklinikk i Ålesund som også kan ta seg av risikofødslar og premature fødslar. Da staten avvikla dei statlege distriktsjordmorstillingane på 80-talet, oppretta Hareid, Ulstein, Herøy og Sande kommunar ei beredskapsordning og følgeteneste for jordmor. Vi vurderte dette som naudsynt med fergesamband og den reisetid som var til begge dei to aktuelle fødeavdelingane. Ordninga har fungert godt, men betre kommunikasjonar med etablering av Eiksundsambandet gjer det rimeleg å vurdere den på nytt. Eg har ikkje innvendingar til det framlegget som er gjort, om 90-minuttsgrense for etablering av slike beredskapsordningar. Eg innser at for vårt distrikt kan dette medføre avvikling av ei populær og godt fungerande ordning. Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO P.b. 143 Telefon (dir): ottar.grimstad@ulstein.kommune.no Bankgiro: ULSTEINVIK Telefax:

15 Side 2 av 2 Ein føresetnad for dette er imidlertid at fødeavdelinga i Volda består. Dersom den blir nedlagt eller omgjort til jordmorstyrt fødestove, vil det fortsatt vere behov for beredskap og følgeteneste til kvinneklinikken i Ålesund frå største delen av våre samarbeidskommuner. Det er behov for ei avgjerd rundt dette spørsmålet, før ein tar endeleg stilling til vår beredskapsordning. Dei regionale helseforetaka har no fått ansvaret for eventuell beredskap og følgeteneste. Vi har opplevd at Helse Sunnmøre har gitt pålegg om nedlegging av ordninga først hausten Departementet kom så med pålegg om å oppretthalde eksisterande beredskapsordningar inntil helseforetak og kommuner hadde inngått avtalar. Helse Sunnmøre har nyleg kome med eit nytt pålegg om nedlegging av beredskapsordninga frå 1. januar. Eg ser planutkastet som ein del av grunnlagsmaterialet for avtalar mellom helseforetak og kommunar. Nedlegging av beredskapen bør ikkje skje før vi har inngått avtalar mellom kommunane og helseforetaket. Planutkastet peiker på muligheit for samarbeid mellom helseforetak og kommuner ved at kommuner som ikkje er store nok til å ha kommunejordmor i heil stilling, kan gjere avtalar om å leige jordmortenester frå helseforetaket. Eg ser dette som ei god ordning som vil hjelpe kommunejordmødre til å bevare kompetanse og ferdigheit, legge grunnlag for godt samarbeid mellom fødeavdelingar og kommunehelseteneste og truleg gjere det lettare for fødeavdelingane å få turnusane til å gå opp. Eg ønskjer at det skal vere ein klar politikk for helseforetaket å tilby slike avtalar, og særleg i samband med nedlegging av beredskapsordningar og mulig overtalligheit i kommunejordmorstillingar. Dette bør vere punkt i avtalar mellom kommunane og helseforetaka om svangerskap- og fødselsomsorg. Helseforetaka har bygd ned sitt barseltilbod med kortare liggetid, og har forventningar om at kommunane skal dekke opp dette med styrka tenester. Det har vi ikkje fått tilført ressursar til. Planen legg opp til at barselkvinner skal få konsultasjon i heimen innan 48 timer. Dette er eit heilt urealistisk mål utan beredskapsordningar. Frå arbeidstida sin slutt fredag til måndag morgon, er det 64 timar. Sjølv om ein satte ei målsetting om heimebesøk innan 72 timar, ville det vere svært vanskeleg å kunne garantere. Eg er absolutt for samhandlingsreformen sine intensjonar om at alt som fagleg forsvarleg kan utførast i kommunane, bør leggast dit. Det er likevel eit inntrykk at oppgaveoverføringa er starta utan at kompetanse- og ressursoverføring er starta tilsvarande. Helseforetaka må sjølve ta ansvaret for om utskriving av barselkvinner er forsvarleg og ikkje ha for rigide retningsliner for utskrivingstidpunkt. Eg høyrer forteljingar om nedsatt ammefrekvens og reinnleggingar av spebarn på grunn av dehydrering. Dette er opplysingar som bør følgjast opp av skikkeleg studier så vi veit konsekvensane av den omlegginga av barselpolitikken som har skjedd siste par åra. Med helsing Ottar Grimstad Kommuneoverlege/helsesjef Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO P.b. 143 Telefon (dir): ottar.grimstad@ulstein.kommune.no Bankgiro: ULSTEINVIK Telefax:

16 Helse Midt Norge v/ Svanhild Jenssen Postboks Stjørdal KOMMENTARER TIL HØRINGSDOKUMENTET Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt- Norge Helsesøster og jordmor i Flatanger kommune har lest gjennom høringsdokumentet, og har en del kommentarer. Punkt 1.3 God dialog mellom fastlege og jordmor er svært viktig. Legene har knapp tid, og nettopp dette kan være en utfordring å få til. Her må legene oppfordres til dialog. Punkt 1.4 Angående individuell plan for antatt friske gravide, så må en ta høyde for at ting kan endre seg, slik at kvinnen både trenger tettere oppfølging, og kanskje også henvisning. En plan bør minimum inneholde veiledning om amming og forberedelse til fødsel. For eksempel amming som tema i uke 32 og fødsel i uke 36. Det er en selvfølge at en følger de faglige anbefalingene som enhver tid gjelder. Det er viktig å gi kvinnen mulighet til å ta opp temaer som hun er opptatt av der og da. Ved Rød graviditet er det viktig med en plan for hvem som har ansvar for hva. For eksempel ved diabetes. Når ultralyd? Når gynekolog? Når diabeteslege? Når øyenlege? Når skal kvinnen innlegges ved St Olav? Når forløses, induksjon eller planlagt sectio? Punkt 1.5 Skriftlig dokumentasjon i tillegg til helsekortet er viktig. Dagens helsekort har altfor liten plass, og er uoversiktlig. Det er å håpe at elektronisk helsekort blir oversiktlig og praktisk. Og ikke minst et datasystem som fungerer. Punkt 1.8 Viktig med skriftlig informasjon til den gravide om hva hun skal gjøre når fødselen er i gang. Punkt 3 Vi har en del kommentarer til dagens barselomsorg ved sykehusene i Nord-Trøndelag. Først og fremst er det for dårlig kommunikasjon fra barselavdeling og til helsestasjonen. Det tar for lang tid før helsestasjonen mottar barnejournal og opplysninger om fødselen og barseltida. Postgangen er treg! Av den grunn bør barselavdelingen ringe til helsesøster eller kommunejordmor når mor og barn reiser heim. 1

17 Helsesøster prioriterer tidlig telefonkontakt med barselkvinnen, for å tilby heimebesøk eller konsultasjon på helsestasjonen. Men forutsetningen er at hun vet at mor og barn er kommet heim. Det beste ville være at helsestasjonen får beskjed rimelig raskt etter fødselen, slik at helsesøster kan sette av tid til hjembesøk så raskt som mulig. For helsesøster har mange andre oppgaver som også krever planlegging og tid. I planen står at helsestasjonen skal foreta hjembesøk innen 48 timer. Forutsetningen er at barselavdelinger tar telefonkontakt med helsesøster eller kommunejordmor i god tid før mor og barn reiser heim. Det vil ikke la seg gjøre i helger, høytider eller ferier i kommuner med bare en helsesøster og kommunejordmor hver 14.dag. Kommunejordmor er en naturlig fagperson som barselavdelingen bør ta kontakt med når mor og barn skal reise heim. Selv om Flatanger kommune, i likhet med flere andre Namdalskommuner, bare har jordmor hver 14.dag ved helsestasjonen, bør det være mulighet for at denne jordmora kan bli kontaktet av barselavdelingen, slik at hun kan ringe den nybakte mammaen for å høre hvordan det står til. Deretter kan denne jordmora informere helsesøster. Dette bør kunne løses praktisk. Kort liggetid ved barselavdelingen påfører helsestasjonen nye oppgaver. Vi opplever at endringer i liggetid, og andre rutiner i liten eller ingen grad blir kommunisert til helsestasjonen. Vi savner møter med føde / barselavdelingen. Kanskje møter en gang i året hadde vært en mulighet for å utveksle tanker og informasjon? Når det gjelder den korte tida mor og barn får på barselavdelingen, mener vi at det er meget viktig at mor får ro og hvile. I en del tilfeller vil et lengre barselopphold være nødvendig, avhengig av hva slags livssituasjon familien har. Kanskje kan dette være med å forbygge depresjon hos mor? Punkt 4.5 Angående familieambulatoriet og samarbeidspartnere, så må kommunehelsetjenesten taes med, og da spesielt helsestasjonen og fastlegen. Dette står det ingen ting om i planen. Punkt 6.4 Angående bemanningskrav: Jordmødre i kommunene kan med stor fordel benyttes til andre oppgaver enn svangerskapsomsorg. Barselomsorg er en selvsagt oppgave, men også annet forbyggende og helsefremmende arbeid. Og jordmor har også kompetanse innen andre områder av feltet kvinnehelse. Punkt 7.1 Vi ønsker aktiv virksomhet i perinatalkomiteen velkommen. Vi savner kursene som ble holdt utover 1980 tallet. Punkt 7.3 Er en praksiskonsulent nødvendig?? Vi må passe på så ikke realiseringen av Helhetlig plan blir byråkratisk og overadministrert. Punkt 8.1 Elektronisk helsekort ønskes velkommen av jordmor.det er å håpe at det blir brukervennlig og oversiktlig. 2

18 Punkt Jordmor undres over hva som menes med unødvendige henvisninger. Dette må utdypes! Jordmor i kommunen er alene med sin vurdering, og trenger noen ganger å få den gravide vurdert av gynekolog eller en jordmorkollega ved sykehuset. Både for å trygge den gravide og seg selv. Jordmor i Flatanger mener at vi ikke vi henviser unødvendig. Flatanger Vennlig hilsen Britt Sætren Kristiansen, led.helsesøster Synnøve Laukholm, jordmor Kopi: Liv Brønstad, helse-og omsorgsjef 3

19 Høyringsuttale til «Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Helse Midt-norge » Styret i Møre og Romsdal Legeforening har handsama saka i styremøtet , og ynskjer å komme med følgande innspil: Det er lovande at ein ynskjer å sjå omsorga for den mor og barn i denne perioden under eitt. Styret ynskjer å påpeike at 1. svangerskapskontroll bør skje hos fastlegen, då denne best kan ta omsyn til komorbiditet og tidligare sjukehistorie. Av same grunn bør fastlegen være den som tek 6.vekers kontrollen; det er fastlegen som skal følge kvinna og antakelig òg barnet vidare i livet. Dessverre har ein ikkje tatt stilling til kvar kvinnene skal føde. Dette er avgjerande for mange andre moment i planen, som t.d.behovet for jordmorberedskap og følgeteneste i distrikta. Styret finn det heilt naturleg at det fortsatt skal vere kvinneklinikk i Ålesund der ein skal forløyse alt ned til veke 24. Ein bygger også her ny barneavdeling med neonatalintensiv. Vi finn det ikkje akseptabelt at alle «raude» damer vert forløyst ved St Olavs hospital? Etter framlegget til faglege retningsliner, vil dette krevje styrking av bemanninga i Ålesund, og vi ser problem med å få nok ressursar, og da særleg gynekologspesialistar, til å oppretthalde faglege standarder ved alle dei andre fødeavdelingane i fylket. Dette spørsmålet må avklarast. Det er viktig både for sjukehuslegane som evt vel å arbeide ved desse sjukehusa, for fastlegane som må vete kva sjukehus dei skal forholde seg til i planleggingsprosessen, og for kvinna og familien som må bu seg på kvar ho skal reise. For riskofødande er dette særskilt viktig; ei kvinne som risikerer langt sjukehusopphald i forkant av fødselen, og mogelegvis langt opphald med barn på neonatalintensiv, må kunne planlegge i samråd med familien korleis dette skal gjennomførast. Dette gjeld òg forslaget om at kvinner med lang reiseveg skal leggast inn 2 veker før forventa termin; kva innverknad har dette på far og andre barn som er heime, og kanskje ikkje får mor heim på 4 veker? Frå kommunene ser ein at ein legg samhandlingsreformen til grunn, utan at kommunana har fått tid eller ressursar til å områ seg til den nye kvardagen. Dette gjeld tidlegare utskriving frå barsel etter fødsel og urealistiske forventningar om heimebesøk hjå barselskvinnene innan 48 timar etter utreise frå sjukehuset. I det heile treng ein ein nasjonal fødeplan som sikrar fagleg god omsorg for mor og barn. Denne omsorga må byggast på faglege grunnlag.

20 Kristiansund Aini C. Storvik Helse Midt Norge RHF Høringsuttalelse Vedr. Plan for svangerskap, fødsels og barselomsorgen i Helse Midt Norge Ønsker å gi en kommentar til kap i nevnte plan. Da den ikke ble med i høringsuttalelsene fra Kristiansund kommune, sendes den direkte til deg. Kap. 4.4 Oppfølging barn. Sitat: Alle barn og spesielt premature kartlegges i forhold til funksjonsnivå og samspill. EPDS screening skal utføres to ganger. Det kartlegger tilknytning og samspill mellom mor og barn. Hensikten med kartleggingen er tidlig identifikasjon av problemer og intervensjon. Helsesøstertjenesten er sentral i dette arbeidet. Kommentar: EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) er en kartlegging av mors tristhet/depresjon i graviditeten eller barseltiden. Slik det står i sitatet over, tolkes det av flere som om det kartlegger tilknytning og samspill mellom mor og barn, noe som blir direkte misvisende. Ordbruken bør derfor endres. I kap. 3. Barselomsorgen, punkt om kommunens ansvar i barseltiden, med fokus på mors helse, særlig vekt på depresjon, ville det være absolutt riktig med et tiltak som bruk av EPDS. Personlig er jeg av den mening at det er bra at EPDS blir innført som screening én gang, men skal utføres to ganger synes jeg ikke er nødvendig av alle!! Med hilsen Elin Lillevik Familieveileder KSU Barn Familie Helse

21 Høringsuttalelse på Forslag til helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge Først vil jeg si at det er mye bra i forslaget til helhetlig plan. Intensjonen om at den skal gi et helsefaglig trygt, likeverdig og forutsigbart tilbud til gravide og deres familier i Midt-Norge er bra. Jeg synes også det er positivt at det nå skal tenkes differensiering allerede i svangerskapet, gjennom fødselen som nå, og i barsel. Videre er det positivt at det opprettes kliniske samarbeidsorgan. Jeg synes her det er viktig å presisere hvem som skal sitte i disse; det må være både ledere og ansatte, ikke enten/eller, og de må være tverrfaglig sammensatt. Det betyr at både leger, jordmødre, helsesøstre og evt. ambulansepersonell må være representert i hvert samarbeidsorgan, i tillegg til brukerrepresentanter (det siste er vektlagt i Stortingsmelding 12). I tillegg må de være lokalt fundert, at det altså ikke er et samarbeidsorgan i Nord-Trøndelag som håndterer organiseringen i Sør-Trøndelag eller omvendt. Det er bra at det er nasjonale retningslinjer og anbefalinger som ligger i bunnen for planen. Likevel er det påfallende at Helsedirektoratets rapport fra mai 2010 Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet ikke er tatt med i referanselisten. I nevnte rapports innledning heter det: Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i denne rapporten utredet forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet. Helse- og omsorgsdepartementet vil deretter vurdere mulige tiltak og tar sikte på en nærmere omtale i statsbudsjettet for Det burde være en selvfølge at også dette dokumentet ble lagt til grunn for arbeidet med forslaget til en helhetlig plan for svangerskap, fødsel og barselomsorg i Midt-Norge. Ang. Svangerskapsomsorgen, kapittel 1. Det at det må settes av tilstrekkelig tid til første konsultasjon er meget viktig. Likedan at det står at den gravide selv kan velge om hun vil gå til fastlege eller jordmor dette må være et reelt valg (Stortingsmelding 12), og forutsetter tilstrekkelig jordmordekning i kommunene. Viktig også at det blir en fortgang i utarbeiding av fungerende elektroniske verktøy mellom jordmor fastlege fødeavdelingen om den gravides helse. Ang. Fødselsomsorgen, kapittel 2. I forhold til beskrivelsen i Et trygt fødetilbud om bl.a. krav til bemanning, er det grunn til å legge vekt på at alle fødekvinner skal ha tilgjengelig jordmor i den aktive fasen av fødselen hvis de ønsker det, for å holde den normale fødselen normal, og dermed motvirke uheldig utfall av fødselen. En-til-en kontakt i aktiv fase er faglig godt dokumentert, og bør være med som et viktig prinsipp i denne planen. Det er positivt at det står beskrevet at det forventes av fødeinstitusjonene å tilby lavterskeltilbud til grønne damer. Å knytte dette opp mot siste avsnitt i kapittelet, at å avvike fra anbefalinger i Et trygt fødetilbud må være faglig vurdert og grunngitt, er et viktig punkt. Dermed må evt. organisatoriske endringer innen fødeinstitusjonene som for eksempel setter ivaretagelsen av den normale fødselen i fare, gjøres ut fra faglige vurderinger, ikke økonomiske. Stortingsmelding 12 påpeker jo også at det er en utfordring å gjennomføre differensiering mellom grønne og røde gravide innenfor samme avdeling.

22 Ang. Barselomsorgen, kapittel 3. Det oppleves delvis som et paradoks når det i denne planen står at kommuner og helseforetak må utarbeide felles rutiner eller prosedyrer når det f.eks. gjelder barseltidens lengde i sykehus og oppgave/ansvarsfordeling dersom barseltiden på sykehus reduseres. Det er enkelte steder allerede innført kortere barseltid før dette har vært på plass. Det er likevel bra at det står beskrevet, men bør kanskje føyes til at de steder dette er innført må man få på plass gode rutiner for oppfølging nå i etterkant. Det betyr for eksempel at jordmortjenesten må utvides i de kommunene som ikke kan tilby hjemmebesøk av jordmor. I underkapittel om Spesialisttjenestens ansvar i barselperioden, bør det under punkt A påpekes at der barseloppholdet er av kortere varighet enn tre dager, må også amme/barselpoliklinikkene oppbemannes for å kunne ivareta oppfølgingen. Under punkt B om å vurdere behovet for at far overnatter på barsel, er det viktig at dette blir vurdert lokalt ut fra hvilke erfaringer man har, og ikke lages regler ut fra at enkelte steder har negative erfaringer. På St. Olav blir dette vurdert som en god støtte og hjelp for mor, og avlastning for personalet. Det er et viktig punkt som er påpekt i kapittel Kommunenes ansvar i barselperioden, om at det skal være tilbud om hjemmebesøk innen 48 timer etter hjemreise fra fødeavdelingen. Det er svært positivt at dette er tatt med. Likevel mener jeg det er viktig å si noe om hvem som skal foreta dette tidlige hjemmebesøket. Dette første hjemmebesøket er en følge av at barseltiden stadig har blitt kortere, og det vil dermed være jordmor som har den relevante kompetanse både i forhold til barselkvinnen og det nyfødte barnet. Det er naturlig at helsesøster kommer inn på et noe senere hjemmebesøk, da det er hun som innehar den rette kompetansen etter hvert. Det er faktisk uttalt blant helsesøstrene selv at de mener det er jordmor som innehar kompetansen på den tidlige barseltid, så dette burde det ikke være noe spørsmål om. Dette støttes også av Et trygt fødetilbud som mener at de som reiser tidlig hjem og ønsker det, bør følges opp av jordmor med hjemmebesøk, avslutningssamtale etter fødsel og bistand til amming. Dette står også i tidligere omtalte Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet fra Helsedirektoratet. Ang. Risikogrupper, kapittel 4. Jeg mener at under kapittel 4.2 somatiske risikofaktorer, bør det kanskje spesifiseres hva som menes med omskjærte kvinner, all den stund ikke all form for omskjæring medfører fødselshindring. I tillegg er flere kvinner deinfibulerte, med normal vaginal fødsel bak seg etter åpning, slik at det vil kunne være individuelle vurderinger i hvor stor grad de tilhører risikogruppen. I forhold til punktet kroniske sykdommer, bør det kanskje også konkretiseres hvilke sykdommer dette omfatter, og dermed fører til rød gruppe for kvinnen. I forhold til kapittel 4.5 Andre samarbeidstiltak, bør kanskje også andre tilbud nevnes, som for eksempel Viktoria familiesenter i Trondheim. Ang. Beredskaps- og følgetjeneste, kapittel 5. I forhold til kapittel 5.4 Reisetid, virker det urimelig at reisetid på 1,5 time beregnes fra kommunesenteret, all den stund mange fødende kan bo langt unna det. Det burde absolutt vært beregnet ut fra den reelle reisetiden for den fødende fra hennes hjemsted. Der er det også et poeng at gule sider har svært kort beregnet reisetid i en del tilfeller der for eksempel ferge er med i bildet (eksempelvis Rissa kommune).