Høringsuttalelser Helhetlig plan, svangerskap, fødsel og barselsomsorg

Transkript

1 1 Stjørdal kommune v / kommunelege på endringer av tekst. Individuell plan omgjøres til personlig plan. Pga muligheter for misforståelser. * Det må presiseres at grønn kan bli rød når som helst. Slik som i pkt 2.3. * Fødselsforberedende, 2. avsnitt bør hete: En må spesielt motivere til deltakelse av førstegangsfødende og kvinner med minoritetsbakgrunn 3.3.3b Ønsker en forklaring/beskrivelse på mor-barn-vennlige sykehus. - en liten faktarute? kommunenes ansvar - erstatte 48 timer med innen 2 hverdager da 48 timer er urealistisk å kunne gjennomføre. Detaljer: Legge inn blant annet: 5.6 organisering punkt 2: ordning med beredskapsordning på sykehuset kunne brukes ved behov for jordmorhjelp under transport uavhengig av avstand fra sykehuset? Hva i planen krever økte ressurser: også praksiskonsulent og forventet stor aktivitet i Samarbeid i klinisk samarbeidsutvalg krever ressurser Bodil Dyrstad, kommuneoverlege i Stjørdal kommune Det meste kan forandres i planen som foreslått, Wenche Dehli har sagt seg enig i forslagene. 2 Giske kommune - jordmor 1.2/1.3: Kommunikasjon er viktig mellom lege og jordmor. 8 kontroller kan være nok i grønne tilfeller, men med tanke på å forebygge trygghet og forebygge angst bør det være prioritert konsultasjon hos jordmor rundt uke 16. uke 24 er for seint. Flott med gjennomgang og standardisering - men har hatt siden 2005 nasjonale faglige retningslinjer uten at første konsultasjon fanger opp det den gravide familien behøver. 1.3: EPDS-screening skal innføres - kommer ikke frem i planen. Viktig at dette ikke går på bekostning av de ordinære konsultasjonene men inngår i det std. forløpet - tilsvarende ultralydscreening. Dette vil kreve ekstra ressurser 1.6 Kurs til alle - dette er flott (tidl kun til førstegangsfødende) men vil kreve økte ressurser. Videoomvisning et bra alternativ til fysisk omvisning. Bør komme klart frem hvem som har ansvar for å lage en slik video : Flott med minst 3 dagers varighet. Bør komme frem at det er kun hvis hun selv ønsker det at hun kan reise hjem tidligere. De første tre dagene bør det fokuseres på trygghet, amming osv Jo tidligere kvinnen reiser hjem, dess viktigere med tidlig kontakt fra jordmor/helsesøster. Svært ressurskrevende. Krever trolig økte bevilgninger til stillinger i kommunene. Tidlig kommunikasjon mellom sykehus og helsestasjon er avgjørende hvis det skal gjennomføres på en god måte. Side 1 av 24

2 5.1: Ønsker faglig begrunnelse på forandring fra 1 til 1,5 time 5.4: Reisetid - urimelig at denne beregnes fra kommunesenter. Bør avklares av lege/jordmor på første konsultasjon om det utløser rett til. Ut fra fastlagte retningslinjer Samarbeid i 6.3: Hospitering vil i mange tilfeller være mer realistisk enn rotasjon. Uke 16 prioritert kontroll hos jordmor. Lage fastlagte retningslinjer for avgjøre om gravids bosted utgjør rett til. Skulle vært sendt ut informasjon før høringsmøtene - enda tidligere. 3 Ålesund Legesenter Behandling av gravide med rusmisbruk - hvordan håndtere Samarbeid i RUS - viser til nettside vedr rusmiddeltesting som bør diskuteres i forbindelse med kartlegging og avdekking av gravide med rusmisbruk. Egenerklæringer er ingenting verdt i slik sammenheng 4 Terje Hals Overlege Gyn/obst Plan inneholder lite nytt. Sv, føds og barsel henger tett sammen, forandrer man noe på dette får det følger for de andre. Side 2 av 24

3 fremover. Viktig i fht å redusere antall keisersnitt. Sertifisering av helsepersonell foreslås. Det bør lages relativt detaljerte planer for gjennomføring og ledelse av sv.sk.omsorgen på samme måte som for fødselsomsorgen. Fødselsforberedelse i fokus fra første stund. Samarbeid mellom lege og jordmor må ligge klart fra starten. Fødselsforberedelse må bli jordmoroppgave. Rød/grønn - utmerket område for samarbeid. Beskrive grønn bedre.. Når blir en grønn til rød? og hvilke tiltak /endringer settes inn? Hva kan man gjøre lokalt før spesialisthelsetjenesten kob Barselomsorgen må være et samarbeid mellom kommunejordmor og helsesøster Jordmor gjør det første hjemmebesøket Senere kontroller gjøres av helsesøster og jordmor i fellesskap Spørsmålstegn ved beregning av reisetid hos Gule Sider. Heller bruke NAF (veiboka) som også finnes som nettjeneste. Eksempler på utregninger. Å få en plan for beredskap/ på plass innen 1/1/2011blir vanskelig. - må bli enig om * innhold * hvilke kommuner det gjelder * mulige interkommunale samarbeidsmuligheter. Samarbeid i Enig i de tiltakt som er nedfelt. Det blir nok nødvendig å fremheve at dette er indikatorer som bør anvendes i 2011 og som skal legges til grunn før planen settes ut i live i Kort tid? To år - så hadde planen blitt godt kjent ute i kommunene. Prosess: ikke helt god. Mangelfull informasjon, og dårlig tid. Våre andre landsmenn : Tolketjenestene bør tas langt mer alvorlig enn å si at dette er helseforetakets/kommunens ansvar. En mer forutsigbar tjeneste må på plass. Kvinner fra andre kulturer bør informeres langt bedre om hvordan det foregår her hos oss, både faglig og kulturelt. Feks at man ikke kan forvente en kvinnelig lege ved undersøkelser. Opplæring og informasjon. Utdanne egne spesialister avgjørende for suksess. Utdanning og sertifisering av helsepersonell. Bruke bedre måleredskaper på reisetid. Tolketjeneste bør konkretiseres. Samarbeid mellom jordmor og lege forbedres og utvikles. 5 Snåsa kommune v/ formannskapet Standardisering av informasjon - hvor barnet skal sove/ forventninger slik at man unngår frustrasjon. Vanskelig å definere "normale fødsler" - slik at fødeavdelinger med full beredskap er det som er nødvendig. Melderutiner - viktig tiltak. Bør sendes samme dag som mor reiser hjem. I tillegg - viktig å gi tilbakemelding til helsestasjon når sykehuset observerer bekymringer rundt mor a) Det diskuteres hvorvidt det skal tas flere screening-prøver. Kanskje man burde kalle benevnelsen på denne prosedyren noe annet enn Føllings prøve? 3.3.b) Besøksrestriksjoner virker negativt ladet. Hva med: Hensiktsmessige besøksrutiner i stedet? Side 3 av 24

4 Bekymring rundt uttalelse om at ikke skal være et tilbud der reisetid er under 1,5 time. De nevnte 6 mål for tjenesten vil gå på bekostning av hverandre. Detaljer rundt dette. Redd for at stillingsandel blir for liten uten, og at de mister jordmor av den grunn jordmor sammen med legevakt bør vurdere behov for innleggelse Samarbeid i 8.1 protest på setning: Mål å få likeverdige tjenester innad i - i og med at de kan miste sin. Økte ressurser - motsigende av man velger ta bort, og i et annet avsnitt påpeker nødvendighet for å øke bemanning som følge av at det skal være et trygt fødetilbud. Lokalisering av ambulanse/ambulansetjeneste. Avgjørende at snåsa har ambulanse lokalt. Veldig opptatt av. 6 Ulstein kommune Ottar Grimstad Førstegangskontrollen bør være hos fastlegen. Videre kontroller som skissert Passe seg for å prioritere for kort liggetid. Følge opp skikkelige studier av dette. Samarbeid i Leie av jordmor en god løsning til mindre kommuner. Type 1: Svangerskap,fødsel og barsel 7 Flatanger kommune helsesøster og jordmor Side 4 av 24

5 1:1 Svangerskap 1.3 God dialog viktig. Legene oppfordres til dialog. 1.4 Må ta høyde for at ting kan endre seg for antatt friske gravide. En plan bør inneholde minimum veiledning om amming og forberedelse til fødsel. Amming som tema i uke 32 og fødsel i uke 36. Ved "rød" graviditet - viktig med en plan om hvem som har ansvar for hva. Feks ved diabetes - når ultralyd? når gynekolog? når diabeteslege? Når øyenlege? Når forløses, induksjon, planlagt sectio? 1.8 Skriftlig informasjon til den gravide om hva hun skal gjøre når fødselen er i gang. 1:2 Fødsel punkt 3. Bedre kommunikasjon mellom barselavd. og helsestasjonen trengs. Bør ringe når 1:3 Barsel mor og barn reiser hjem. Post er tregt. Kort liggetid påfører helsestasjonen nye oppgaver. Endringer i rutiner i liten grad blir kommunisert til helsestasjon. Skulle vært møter med føde/barselavdeling. en gang pr år. 1:4 Risikogrupper 2: Beredskap og Angående familieambulatoriet og samarbeidspartnere - kommunehelsetjenesten må taes med, og da spesielt helsestasjonen og fastlegen. Dette står det ingenting om i planen. Bemanningskrav: Jordmødre kan med fordel benyttes til andre oppgaver: forebyggende og helsefremmende arbeid. Kompetanse innen feltet kvinnehelse Er praksiskonsulent nødvendig? pass på så helhetlig plan ikke blir byråkratisk og overadministrert Elektronisk helsekort ønskes velkommen av jordmor. 3: Samarbeid i Hva menes med unødvendige henvisninger. - bør utdypes. 4: Realisere og evaluere planen Kvalitetsindikatorer 5: 6: Andre tilbakemeldinger Mottatt: 8 Styret i Møre og Romsdal Legeforening Del 1 Svangerskap, 1. svangerskapskontroll bør skje hos fastlegen. Burde tatt stilling til hvor kvinnene skal føde. Aksepterer ikke at alle "røde" forløses hos St. Olav. Risikofødende må kunne planlegge i samråd med familien hvordan det skal gjennomføres - innvirkning far og de andre barna (evt) vil få av at mor er borte i fire uker nevnes. Samhandlingsreformen - kommunene har ikke hatt tid eller ressurser til å tilpasse seg denne. Tidligere utskriving og urealistiske forventninger om hjemmebesøk innen 48 timer etter utreise fra sykehus. Fastlege bør også ta 6. ukerskontrollen. Samarbeid i Side 5 av 24

6 9 KSU Barn-Familie-Helse om kommunens ansvar i barseltiden - med fokus på mors helse, særlig vekt på depresjon - ville det være absolutt riktig med et tiltak som bruk av EPDS. Feil i skrivemåte: EPDS er en kartlegging av mors tristhet/depresjon i graviditet eller barseltiden. Ordbruken bør endres bort fra "tilknytning og samspill mellom mor og barn" Samarbeid i Bruke EPDS som screening en gang - men ikke at den skal utføres to ganger på alle. 10 DNJ Den norske jordmorforening Sør-Trøndelag Positivt med differensiering gjennom hele svangerskapsforløpet. Settes av tilstrekkelig tid til første konsultasjon. Bør bli fortgang i utarbeiding av elektronisk verktøy mellom jordmor-fastlege og fødeavdeling om den gravides helse. Alle fødende skal ha tilgjengelig jordmor i den aktive delen av fødselen hvis de ønsker det. En-til-en-kontakt i aktiv fase er veldokumentert og bør være med som et viktig prinsipp i denne planen. paradoks - utarbeide felles rutiner ang barseltidens lengde i sykehus - det er jo allerede innført enkelte steder. Kanskje føye til at de steder dette er innført må man få på plass gode rutiner for oppfølging i etterkant. Det betyr for eksempel at jordmortjenesten må utvides i de kommunene som ikke kan tilby hjemmebesøk av jordmor punkt a) bør påpekes av barselsoppholdet er av kortere varighet enn tre dager - må også amme/barselpoliklinikk oppbemannes for å kunne ivareta oppfølgingen. Punkt b) vurdere behovet for at far overnatter på barsel - vurderes lokalt ut fra egne erfaringer. Kan være god støtte og hjelp for mor, og avlastning for personalet. Side 6 av 24

7 Regionen 6 - Kompetanse og bemanningsplan spesifiseres hva som menes med omskjærte kvinner - all den stund ikke all form for omskjæring medfører fødselshindring. I tillegg er flere kvinner deinfibulerte - med normal vaginal fødsel bak seg etter "åpning" - trenger ind. Vurderinger vedr. risikogruppe. Punktet kroniske sykdommer - her bør det ramses opp hvilke sykdommer dette omfatter, og dermed fører til "rød" gruppe for kvinnen. Urimelig med beregning fra kommunesenteret. Gule sider beregner dårlig. 5.6 Beredskapsordning ved primærsykehuset vil føre til oppbemanning ved sykehuset. Betyr det hjemmevakt for utkallingsjordmor, eller om hun er på avd vil sikkert variere. Men er hun på avdeling vil hun ikke kunne reise vekk fra teamet i de fleste tilfeller For å ivareta en lovpålagt - viktig å se på hvordan mange små jordmorstillinger i kommunene kan utvides. Utvidede arbeidsoppgaver innen helsestasjon for ungdom feks, oppfølging og utskriving fra føde/barsel. Tilby en stillingsbrøk det går an å leve av punkt to er vel underforstått at jordmor ved fødeavdeling allerede er konsultert og informert - ikke bare AMK. samme kapittel 5 - unntakstilfeller kan benytte private jordmødre - i slike tilfeller må det være e Bra at det opprettes kliniske samarbeidsorgan. Det bør presiseres hvem som sitter i disse - det må være både ledere og ansatte - ikke enten eller. I tillegg til brukerrepresentanter. Pluss at de må være lokalt fundert. Sitat fra Helsedirektoratets: Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet. - rekruttering av jordmødre er ikke tilfredsstillende. Rekruttering av legespesialister. overfladisk behandling av temaet. Styre opptaket slik at kapasitet er tilpasset behov. Se på kompetanse til nyutdannede jordmødre. Det begynner bli et problem at de har manglende praksis. i kap 6.4 sies det ingenting om bemanningskrav for jordmødre i fødeinstitusjon. Her burde det stå noe om minimums bemanning for jordmødre på bakgrunn av kapittel 10.2 i Et trygt fødetilbud. Faglig samarbeid kap 7. det bør nevnes innledningsvis hvem som skal sitte i disse utvalgene. Det er viktig at alle yrkesgrupper er representert, og ikke bare ledere - i tillegg til brukerrepresentanter. Administrativt samarbeid kap. 8. Savner utdyping på hva som ligger i begrepet kombinasjonsstillinger Implementering av plan Skal det kunne ytes det som står i plan (en-til-en) og hjemmebesøk innen 48 timer så krever det at jordmorbemanningen øker, uansett om det er kommune eller helseforetak som er ansvarlig. Redusert liggetid på barsel vil føre til en reell utgift (ingenting er overført til hjemmebasert barselomsorg der dette allerede er gjort...) Savner litt mer vektlegging av indikatorene - dvs for eksempel hvor stor andel røde damer som er "akseptabelt", og dermed sier noe om kvaliteten fødsel - det må ramses opp langt flere kvalitetsindikatorer. Bl.a. må andel grad 3 og 4 rifter, andel keisersnitt, andel kvinner med en-til-en oppfølging av jordmor i aktiv fase av fødselen når det ønsker det, være med. Referanseliste - mangler Helsedirektorates rapport fra mai 2010? Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjeneste og kapasitet. 11 Rauma kommune Side 7 av 24

8 Positivt at planen ansvarliggjør helseforetakene for bl. A opplæring og kompetanse i fødselsomsorgen. Kvantifiseringskrav ifht antall fødsler mener vi må kunne utarbeides også i svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen med tanke på ressursbruken/behovet. Innføring av kortere liggetid merkes. Økt telefonhenvendelser fra usikre mødre, økt behov for ammeveiledning, tendens til at flere slutter tidligere med amming. Hjemmebesøk innen 48 timer - med de ressurser som helsestasjonen har i dag er ikke dette mulig uten ekstra tilførsel av spisskompetanse som helsesøster/jordmor. Telefonisk kontakt avhenger av fødselsmelding fra barselavdeling. Tidlig hjemreise fører til enda flere oppgaver for helsestasjonene (BCG og hepatitt B inkludert) Faller mellom to stoler når man ser på avstanden til nærmeste sykehus. (se mer på ark) De mener at helseforetaket bør ansvarliggjøres og bidra med tilskudd til, som tidligere var 1 t. Dette gjelder også for de som havner i "grønn" gruppe. Faktiske tall fra Rauma kommune - se ark. 12 Os, Holtålen, Røros kommune Jordmor kobles inn allerede ved første kontrollen. Kanskje jordmorressursen som trengs i forb m tidligere hjemreise kan kombineres med beredskapsjordmor Avklare enda mer detaljert hvem som sitter med det økonomiske ansvaret. Helseforetaket har jo det faglige ansvaret. Avklare dette tidlig i prosessen. Ser det som naturlig at helseforetaket dekker en stor grad av dette. Ønsker at skal sees i sammenheng med svangerskapskontroller og besøk av jordmor i barseltiden. Pga lange avstander er det viktig at jordmor er stasjonert i. Viktig for å unngå for tidlig innleggelser og unødig transport med ambulanse. Vi ser for oss en felles turnus mellom fødeavd og jordmor ute i kommunene for best mulig faglig kompetanse Side 8 av 24

9 Ønsker avklaring på hvem som skal betale regningen hvis den fødende først blir sendt til fødestua på Tynset for så å sendes til fødeavd ved St.Olavs. Ønsker også en faglig lokal gruppe som skal arbeide med de faglige og økonomiske sidene ved den helhetlige planen. 13 Kristiansund kommune 1.1 Seleksjon - satse intensivt på faglig oppdatering ifht oppdage risikofaktorer tidlig. Planen bør være tydeligere på hvem som har ansvaret samt hvilke tiltak som skal iverksettes for å få en trygg og sikker seleksjon. 1.3 Standardiserte forløp - minimumskrav: felles fullelektronisk journalsystem - som også kan kommunisere med aktuell fødeavdeling. Sette standardiserte krav til fremtidig bruk av IKTteknologi. 1.6 Fødsels og foreldreforberedende kurs - motivere minoritetskvinner og deres partnere. Tolketjenester må derfor være med på kurs. Bør opprettes refusjonsordninger for dette. 1.7 Seleksjon, valg og inntak til fødested - informasjon må også være tilgjengelig på aktuelle fremmedspråk på nett overføring av opplysninger må skje raskt (IKT-system og felles journalsystem) Kommunen har ikke kapasitet til tilsyn av barselkvinner utsendt fra sykehuset. Også kvalitet ifht amming vil bli redusert Urealistisk innen 48 timer. Krever betydelig økning av ressurser. Etterkontroll 6-8 uker etter fødsel - ny tjeneste som vil belaste fastlege og jordmortjeneste ytterligere Kurs og kompetanse - fagprosedyrer bør utarbeides nasjonalt med spesifikke nasjonale kompetansepakker. Leger og jordmødre bør pålegges å gjennomføre disse kompetansepakkene, slik at det blir en lik praksis når det gjelder fødsels- og barselstilbud over hele landet /2 - Flere av forslagene i planen vil kreve økte ressurser. Spesielt personell knyttet til helsestasjonsvirksomheten. Kommunen ser det som urealistisk at færre kontroller i svangerskapet vil kunne frigjøre ressurser som vil kompensere for dette. Bør være en forutsetning at kommunene får økonomisk kompensasjon for meransvaret. Usikkerhet rundt fødeavdelinger - hvor/hvor mange. Ansvarsoverføring bør medføre kompensasjon for økte kosntader. 14 Helse Sunnmøre HF Side 9 av 24

10 Representasjonen i klinisk samarbeidsutvalg må avklares mer presist. For å være mer funksjonsdyktig mener vi at antall medlemmer må begrenses, en mulighet er interkommunalt samarbeid om representasjon. Utfordringene for å få likeverdige tjenester er samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene og institusjonene 14 DNJ Den norske jordmorforening Nord-Trøndelag Plan kan godt inneholde noen overordnede hovedmålsettinger slik som i planens 2. del om beredskaps og. Viktig at alle strekker seg etter samme målene for at det skal bli mest mulig likt tilbud. Savner brukerperspektiv. 1.6 Ikke undervurdere viktigheten av den gravides kontakt med fødestedet - selv om info på nett er bra og viktig. 1.7 Bør ha en plan for hvordan man skal imøtekomme kvinner som ønsker føde hjemme. Samarbeidsavtaler skal (ikke bør) avklare og beskrive ansvar og oppgaver risiko - bør også omfatte kvinner med kroniske lidelser. Diabetes/store rifter. 3,3,3 a) antar at spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby barselopphold av lengre varighet enn 3 dager hvis nødvendig. sectio/annet b) Fars rolle - barnefar/familie er viktige brikker i hele prosessen, ikke bare kvinnen. En selvfølgelig støttespiller. Farlig å stigmatisere fedre og undervurdere hans viktige rolle. Bra at man vil sikre mor-barn-vennlige sykehus - her bør det ligge retningslinjer på hvor ofte personalet re-sertifiseres/godkjennes. Somatiske risikofaktorer. Ordet omskjæring er nå byttet ut med kjønnslemlestelse og det bør brukes her. Når det gjelder sykelig overvekt/undervekt - spesifiseres nærmere ved å angi en KMI. (KMNI over defineres som fedme) Enslige mødre kan også trenge ekstra oppfølging. 1,5 time bør gjelde kvinnens faktiske reisevei, ikke fra kommunesenter. Jordmors fagkunnskap trengs. Side 10 av 24

11 5.2 Stortingsmelding 12 fastslår: "Der reisevei er over 1,5 timer skal det også finnes lokaler der jordmor kan lede fødselen på en tilfredsstillende måte dersom det vurderes at det ikke vil være tid til å transportere den fødende" - dette må komme med i forslaget. PLanen i HMN må stille de samme kravene til n som stortingsmeldingen. PLanen må også si noe om når n skal kunne oppdatere sin fødselskompetanse i form av hospitering feks alle kvinner må ha rett til uavhengig av parietet. 5.4 Reisetid - kvinnens faktiske reisevei samt tiden det tar før ambulanse kan komme = viktige faktorer. 5.5 Bør legges til et punkt om "særlige forhold i den enkelte kommune". 5.6 Organisering - i kommuner med lave fødselstall og over 1,5 times reisevei foreslås at jordmor rykker ut fra sykehus for å møte den fødende. Det må i såfall etableres en bakvaktsordning på frivillig basis Kvinnen bør ha ett sted hun kan ringe - anbefaler vakthavende jordmor. Klinisk samarbeidsorgan mellom kommuner og helseforetak - i utarbeidelse av retningslinjer og rutiner blir dette organet svært viktig. Sikre faglig god representasjon i dette organet, repr av både jordmor og medisinskfaglig i et slikt utvalg. 6.3 Rotasjon/hospitering - ordninger må ikke skape et oppstykket tilbud. 6.4 Bemanningskrav - Skape bedre refusjonsordninger for de oppgaver jordmødre utfører. 7.2 Kliniske samarbeidsutvalg - her bør det stå SKAL: Samtidig bør det sies mer om fagkompetanse i slike utvalg, jordmor bør være representert. 7.3 Praksiskonsulenten - god ide å ha en fagkonsulent med jordmorkompetanse I tillegg til de punkter nevnt, vil det medføre kostnader hvis jordmor rykker ut for å møte 16 Ulstein kommune Viktig å presisere hvem som har ansvar for risiko og seleksjon. Mangelfullt helsekort kan medføre risikofaktorer oppdages senere i forløpet. Todelt konsultasjon er positivt der det er gjennomførbart. Alternativt kan man ha en oppfølgingskonsultasjon hos jordmor etter fastlege. Hvem har hovedansvaret for individuell plan ved rød graviditet det alle instanser involveres? Viktig med standardisert informasjon. Kurs, gravidtreff, samtalegrupper og fysiske aktiviteter for gravide er viktige. Samarbeid om nettsider er positivt. Interkommunalt vaktberedskap et viktig tilbud i barselomsorgen. Side 11 av 24

12 Har hatt et velfungerende interkommunalt samarbeid siden midten på 1980-tallet. Etterlyser konkrete planer for hva HMN vil gjøre for å nå de skisserte målene for i kommunene med kortere reisetid enn 1,5 time. Faglige krav - bør presiseres hvem som er faglig kompetent til å ivareta transportfødsler, samt vurdere og avgjøre hvem som har behov for følge. Minner om at fødsler er svært uforutsigbare. Kriterier for å utløse - tidligere rask fødsel/transportfødsel. Reisetid fra kvinnens bolig. Refusjon fra Helfo bør tas med i beregninger. Kompetansehevende tiltak - bra å arrangere kursing årlig. Foreslår også separate kurs da grunnkunnskapen hos yrkesgruppene varierer. Hospitering ved fødeavdeling er viktig for kommunejordmor. 6.4 Bemanningskrav - Helseforetakene bør også kunne inngå avtaler med kommunen om kjøp av jordmortjenester. pkt 6.3 i dokumentet: her bør det presiseres bør eller skal. Etterlyser klare planer for styrking av jordmortjeneste i kommunene. Manglende referanse til Helsedirektoratets Utviklingsstrategi for jordmortjenesten - Tjenestekvalitet og kapasitet IS Helse Nordmøre og Romsdal HF Regionen bør utarbeide plan for sertifisering for dem som skal ha ansvar for svangerskapskontroller - sikre kompetanse, der kurs og hospitering foregår. Nasjonale standarder med sertifisering som krav for å få drive svangerskapsomsorg. Vedlagt høringssvar til helsedirektoratet vedrørende kriterier for seleksjon av de fødende. Seleksjonskriteriene bør bli mindre strenge. Sette fokus på vedlikehold av kompetanse på de mindre fødeinstitusjonene ved for eksempel krav om kurs, hospitering og lign for da å kunne oppfylle kravene. La den enkelte kommune finne ut hvilken organisering de har ressurser og kompetanse til. I samarbeid med kommunejordmødre og ledende helsesøstre. Må være feilberegninger på HNR sine reisetider. (viser til Terje Hals sitt høringssvar) Under punkt 5.3 bør det føyes til et punkt til: * antatt fødsel før ankomst til fødested. Bør også presiseres mer at ikke utløses automatisk ved større avstand enn 1,5 timer fra fødested - men at det utløser rett til beredskap for og evt følge til sykehus etter kriterier og behov. Hvem får det økonomiske ansvaret? Dette bør komme klart frem i planens punkt 5.9 Samarbeidsavtaler vil kreve ressuser og tid. Planen bør si noe om kommunene kan forvente å få tilført ressurser for å kunne fylle kravene i den nasjonale og regionale planen - mtp syrking av jordmortjenesten også v beredskap og. Side 12 av 24

13 Økte ressurser - Planen bør om mulig spesifisere hvilke utgifter kommunene må forvente å dekke og hvilke utgifter som vil tillegges det enkelte foretak. Er det økte ressursbehovet noe foretakene må dekke inn selv, eller vil det medfølge noe friske midler? Seleksjonskriterier; se vedlegg - brev til Helsedirektoratet. Prosessen. Preges av dårlig tid og seint initiativ fra sentrale helsemyndigheter. Vet enda ikke om høringssvar fra før ferien vil bli vurdert og tatt til følge. (viktig å sende ut info tilbake i denne runden da kanskje??) 18 Helse Nord-Trøndelag HF Wenche Dehli Basisavtale - Lite aktuelt å legge inn "fagplaner" som en del av basisplanen. Basisavtalen regulerer imidlertidig hvilke rutiner som gjelder hvis fagplanen ikke etterleves. Administrativt samarbeidsutvalg - mitt forslag - på regionalt nivå - opprettes med funksjon frem til for å koordinere implementeringen i. Kliniske samarbeidsutvalg - knyttet til hvert HF/fylke - ansvar for samordnet implementering i hvert område. Kurs - ansvar for kurs er nevnt som oppgave for kliniske samarbeidsutvalg og perinatalkomiteen. Det spørs om det bør spesifiseres ytterligere. dvs hvem bør ha ansvar for hva. Bør si litt mer utfyllende om kombinasjonsstillinger/salg av legetjenester - Dette kan foreslås utprøvd på prosjektbasis i første omgang. Støtter for øvrig Stjørdal kommune sine kommentarer. Begrepene brukes litt om hverandre i kap 7 og 9 19 Fosnes kommune Side 13 av 24

14 Legene oppfordres til dialog. God dialog svært viktig. Ta høyde for at kvinnen kan endre fra rød til grønn, og trenge mer oppfølging. Planen bør inneholde minimum veiledning om amming og forberedelse til fødsel. Amming som tema uke 32 og fødsel uke 36. Ved rød graviditet - viktig med plan for hvem som har ansvar for hva. feks ved diabetes. Når ultralyd? Når gynekolog? Diabeteslege? øyenlege? etc. Skriftlig dokumentasjon i tillegg til helsekortet er viktig. Dagens helsekort har for liten plass og er uoversiktlig. Viktig med informasjon til den gravide om hva hun skal gjøre når fødselen er i gang. Sikre god kommunikasjon mellom barselavdeling og helsestasjon. Kort liggetid påfører helsestasjonen nye oppgaver. Bør kommuniseres bedre med helsestasjonen. Savner møter med føde/barselavdelingen. Møter en gang i året - utveksle tanker og informasjon. Meget viktig at mor får ro og hvile. Avgjøre lengden på barselopphold ifht hva slags livssituasjon kvinnen har? Kommunehelsetjenesten - da spes helsestasjonen og fastlegen må tas med som samarbeidspartnere - står ingenting om dette i planen. 6.4 Bemanningskrav - jordmødre kan benyttes til andre oppgaver enn svangerskapsomsorg. Faglig samarbeid - ønsker aktiv virksomhet i perinatalkomiteen - savner kursene som ble holdt utover 1980 tallet. Er praksiskonsulent nødvendig? Elektronisk helsekort ønskes velkommen av jordmor. Ønsker utdyping av unødvendige henvisninger Meldal helsestasjon jordmødre og helsesøstre. Greit å få til god dialog når fastlege og jordmor er lokalisert nær hverandre, praktisk vanskelig når de for eksempel i hver sin kommune. Ettersom gravide kan velge hvor de skal gå til kontroll kan de vel ikke pålegges å gå til jordmor og lege i samme kommune? Kommunikasjon må bli bedre. Helsekortet kan brukes mer enn det blir gjort nå. Minimum 3 dagers varighet. Praktisk umulig å få gjennomført innen 48 timer. Fødselsmelding kommer for seint. Går som regel 2 uker. Ringe fødeavdeling direkte. Kommunehelsetjenesten er foreløpig ikke utbygd for å møte kravet tidligere hjemreise medfører. Side 14 av 24

15 21 Molde kommune Krav at kommunejordmor og fastlege er faste representanter i klinisk samarbeidsutvalg. Bekymring rundt kortere liggetid da kommunene ikke har fått tilført ressurser for å ivareta en slik omstilling. Planen må skissere eksisterende tiltak i den enkelte kommune, evt det må vises til at slike tiltak skal inngå i særavtaler. pkt 6 - Det bør komme tydeligere frem at kursvirksomhet, rotasjon og hospitering også gjelder jordmortjenesten i kommunene. Rapport IS-1815 (mai 2010) fra Helsedirektoratet bør innarbeides i planen - derimot IS 1798 (april 2010) er tatt med som referanse. Opptatt av implementeringen og at det må legges arbeid og ressurser i denne prosessen. Viktig å synliggjøre brukerperspektivet. - Dette ble meldt inn på forrige høring, og kan ikke se at dette er implementert. Denne saken har ingen økonomiske konsekvenser for Molde kommune 22 Fræna, Sunndal og Molde kommune vedlegg til Moldes høringssvar Plan må inneholde krav om at: * utarbeiding av forpliktende samarbeid mellom fastleger og jordmødre/helsestasjoner. Også forpliktende for legevaktsleger. Disse må revideres og fornyes regelmessig. * Det skal utarbeides prosedyrer for situasjoner som kan oppstå hos et nyfødt barn eller barselkvinne. Disse retningslinjene skal ligge til grunn for tiltak (eks barn hyperbilirubinemi, infeksjoner, vekt og uttørking, nyfødtundersøkelser, mor brystbetennelse/behandling, depresjoner, psykoser, rus) Side 15 av 24

16 Organisering og oppgavedeling - svangerskapsomsorg i kommunen er en viktig tverrfaglig arena Dersom tjenester skal overføres fra 2. linjetjenesten til kommunene må det tilføres økonomiske ressurser som samsvarer med oppgavene. Kommunen har ikke ressurser til å ta kontakt med familien innen 72 timer etter fødsel. Stor ekstrabelastning. Det skal utarbeides konkret samarbeidsavtale mellom hver kommune og helseforetak. Det skal utarbeides konkrete prosedyrer fra Helseforetaket for å sikre enhetlig tilbud til brukerne. Behov for følgende tilbud etter utskriving: * Konsultasjon i hjemmet m/ informasjon, observasjon, undersøkelse av kvinne, barn og familien. * Ammeveiledning * Sikre barnets gode vekst og utvikling * sikre trygghet og god start. Tilgjengelighet og lavterskeltilbud. Stortingsmelding nr 12 foreslår at det bør legges til rette for lokal jordmortjeneste m sentral rolle for oppfølging i samarbeid med fastlege og helsestasjon - videre at helseforetak og kommuner bør inngår avtale som sikrer felles utnyttelse i barselomsorgen - her er det viktig at BØR byttes ut med SKAL Ønsker at brukerperspektivet bør komme tydeligere frem. " Kvinnen bør selv få velge om hun vil gå til allmennbehandling eller jordmor, eller en kombinasjon." Dette står spesielt nevnt i Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, veileder utgitt av Sos og hedir i Kap 6 - sammendrag av anbefalingene pkt 8.1 Det å bli ivaretatt av en jordmor som har fulgt en i hele svangerskapet er av stor betydning for en nybakt mor og hennes familie. Ivaretakelsen av det tverrfaglige kommunale støtteapparatet er viktig for alle familier som får barn. Viktig å få frem i planen. 23 Romsdal Regionråd og Orkide Side 16 av 24

17 Bare en uttalelse om at det settes av tid til en høringsrunde på planutkastet (hvilket nå foregår) 24 Rissa kommune Del 1 støttes fullt ut. Positiv erfaring med innføring av hjemmebesøk av kjent jordmor innen 10 dg etter fødsel. Erstatter ikke helsesøsters besøk. En slik ordning følger anbefalinger gitt i Helsedirektorates rapport - Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. (pkt 6.2) Huske tilleggsfaktorer som kapasitet og lokalisering av ambulanse og ferge. Reisetid for fødende fra Rissa vil i de fleste tilfeller overstige 1,5 time. Fosenkommunene bør ha jordmødre i beredskap dersom en ønsker at het trygt, likeverdig og forutsigbart tilbud til alle fødende. Utarbeidelsen av beredskapsmodellene skje i nært samarbeid med helseforetaket og kommunene. 25 Levanger kommune Ønsker avklaring på hva tilstrekkelig tidsbruk på førstegangskonsultasjon skal være - og at dette bør være gjeldende retningslinjer nasjonalt. 8 konsultasjoner virker knapt. Forslaget om todelt konsultasjon vil bli vanskelig å gjennomføre og administrere i store kommuner. Side 17 av 24

18 1.4 individuell plan - Rød graviditet - foreslår at gravide bruker mal for dette utarbeidet gjennom SAMPRO. Da har både den gravide og alle i hjelpetjenesten rundt den gravide og familien anledning til aktivt å bruke planen under svangerskapet. Kvalitetssikrer tjenesten. Svangerskapsjournalen bør få en rubrikk som tilkjennegir kode rød eller grønn. Kurs - ønskelig med forslag på antall kurskvelder og innhold - da dette handler om ressurser - pluss mest mulig likhet. Vil påpeke viktighet av at fødende får fysisk omvisning. Hvem er det tenkt på som har spesielle behov? - dette må presiseres. Jordmorstillingene i kommunen tilsvarer det økte kravet for selektering. Hjemmebesøk innen 48 timer ikke gjennomførbart pga ressurser. Fødselsmelding må komme raskt! Jordmorressurser må overføres fra helseforetak til kommune. Jordmor kan ta hjemmebesøket, i tillegg til besøk av helsesøster som i dag. Altså styrking av tilbudet. pkt ønsker presisere at alle kommuner skal jobbe for å bli ammekyndige helsestasjoner.. Levanger kommune har ansatt psykolog som er tilgjengelig for veiledning i slike saker. Finnes gode screeningsverktøy i dag, både for rus og psykisk helse - EPDS 4.5 Andre samarbeidstiltak - her er helsesøstre og jordmødre glemt.det er de første lavterskelitilbud det er vanskelig å rekruttere jordmødre til faste stillinger i kommunene. Dette bør drøftes. 6.3 Rotasjon nevnes som en mulighet. Om dette skal kunne gjennomføres må jordmødre alle være ansatt i helseforetaket. Jordmor ansatt i kommunen bør hospitere en gang i året på føde/barsel. 26 Sunndal kommune For stramt kontrollprogram. For mye fokus på å redusere antall kontroller. 1 ekstra kontroll mellom 1. kontroll og ultralyd er ønskelig og hensiktsmessig. Dessuten 1 eller 2 kontroller ekstra den siste mnd i svangerskapet. Viktig med brukerperspektiv. Bør presiseres at kvinnen selv velger lege eller jordmor/kombinasjon. Det må utarbeides gode prosedyrer for situasjoner som kan oppstå som følge av kortere liggetid. Anbefaler at bør byttes ut med skal: "det bør legges til rette for at lokal jordmortjeneste kan ha en sentral rolle i oppfølging av mor og barn den første tida etter hjemkomst. Etterkontroll - lege eller jordmor? Mener kvinnen bør få velge. Oppfordrer til jordmor i vaktberedskap i Sunndal. Side 18 av 24

19 Systematisk kursing. Sikre at hospitering kan gjennomføres. Aktiv perinatalkomite med tilbud om kursing og møter. Viktig å få frem brukerperspektivet. 27 Giske kommune leiande helsesøster Om den gravide vil gå hos jordmor bør jordmor få ha første møte ved uker for å kartlegge og forebygge. Uavhengig om de vil ha fastlege i tillegg. Kartlegging av mors psykiske helse ved uke 28 - etterfulgt av støttesamtaler - med EPDS metoden som er lite omtalt. De nasjonale faglige retningslinjene som blir sluttført i 2012 er seint ute når sykehuset akkerede har innført omveltninger som har skapt konsekvenser... Kvinner på døra til helsestasjon før fødselsmelding har kommet etc. Revidering av fødselsmelding bør sees på. 28 Melhus kommune Viktig med tydelige seleksjonskriterier. Rød/grønn kan forandre seg. Klare mangler ifht føringer for fødsels(foreldreforberedende kurs) Hvem har ansvaret for å opprette kliniske samarbeidsutvalg - og hvem skal sitte der? Bør komme tydelig frem. Spesialisthelsetjenestens ansvar for å overlever opplysninger om "røde" barselkvinner bør udnerstrekes. Side 19 av 24

20 Forslaget om å tilby barselsopphold av tre dagers varighet bør utdypes. Innebærer? Tre døgn fra fødselstidspunkt? Anbefales både for første. Og flergangsfødende? Kvalitetsindikatorer i barselomsorgen: Andel barselkvinner kontaktet innen 72 timer etter hjemreise. Andel ammekyndige helsestasjoner. Grad av tilfredshet i hht brukerevaluering. Psykisk helse, depresjonsscore Hjemmet bør bli kontaktet innen 72 timer etter hjemkomst, frist for hjemmebesøk bør settes til 7 dager etter hjemkomst. Alle helsestasjoner bør bli sertifiserte som ammekyndige. Alle kommuner bør ta i bruk EPDS screening - ithf depressive sympomer hos gravide og barselskvinner oppfølging barn pkt 4.4 bør utdypes og gjøres mer grundig. 29 Trondheim kommune Plan mangler forankring i den etablerte samarbeidsstrukturen som Trondheim og de andre kommunene gjensidig har opparbeidet - blir derfor vanskelig å gi sin tilslutning til planen Fagmiljøene i Trondheim kommune har i oppfølging av trondheim kommunes egen plan for svangerskapsomsorgen dannet "Fødeforum" som er godt i gang med kursing og kompetanseutvikling for både fastleger og jordmødre. Svakhet ved planen: mangel på kobling inn mot eksisterende avtaleverk. Teksten inneholder en del formuleringer som vil forplikte kommunene til konkrete tiltak, uten at de er vurdert som hensiktsmessige i et lokalt perspektiv. Trondheim kommune kan ikke forplikte seg til innholdet i høringsforslaget. Side 20 av 24

21 30 Aure kommune Setter spørsmålstegn ved Gule sider, og hvor få kommuner i Nordmøre og Romsdal som kommer i kategorien over 1,5 time. Eksempler på feilføringer Gule sider kontra google maps. Feil med utgangspunkt i kommunesentre - da kommuner kan være vidstrakte og store i areal. Vurdering før avreise vil også føre til faktisk lenger reisetid. Savner beskrivelse av geografi, fødselstall, kvalitetstall ved lokalsykehusene og hvordan man vil utvikle seg. 5.4 Reisetid. Man må ta geografiske hensyn ved beregning av reisetid. 31 Bindal kommune 5.3 Kriterier for : Det er ikke enkelt å få helikopter på normale fødsler, selv om det er rekvirert av AMK. Ofte blir dette overprøvd av helikopterlege på Brønnøysund. Viktig at dette avklares med ansvarshavende ved helikopterbasen i Brønnøysund på et overordnet nivå slik at vi unngår å ha diskusjonen i hvert enkelt tilfelle. Hvis helikopter skal benyttes på normale fødsler pga lang reisevei må dette avklares mellom Helse Midt-Norge og Legehelikopteret i Brønnøysund. Side 21 av 24

22 32 Inderøy kommune 1.3 Bra med god dialog, men hvordan skal det gjennomføres? Hvem får taksten? 1.3 Omvisning på fødested har vært et høydepunkt for de fleste gravide og blivende fedre Hva med hørselsscreening? I dag gjøres dette i barselavdelingen Kommunenes ansvar i barseltiden. Ikke realistisk med hjemmebesøk innen 48 timer. I stortingsmelding nr 12 er det foreslått at helseforetaker har ansvaret de første fem dager etter fødsel, og så overtar kommunehelsetjenesten. Jordmor fra helseforetaket kan da evt foreta hjemmebesøk innen de første 5 dagene. nye nasjonale retningslinjer (IS 1736) er det anbefalt rutinemessig veiing og måling 7-10 døgn etter fødsel. Anbefaling bør være at besøk av helsesøster bør skje innen 7 dager etter hjemreise. Sikre at alt helsepersonell bør være mer presis. Det menes vel alt helsepersonell som har kontakt/ansvar for oppfølging/ behandling. 4.4 EPDS screening uføres 2 ganger. Når? 6. Kompetanse og bemanningsplan. Ad avsnitt 3: Dersom jordmor skal benyttes til andre oppgaver enn svangerskapsomsorg, særlig barselomsorg vil det medføre at kommunen må inngå avtale om kjøp av større stillingsandel jordmor fra helseforetaket. 8. Administrativt samarbeid i Informasjonsutveksling. System for informasjonsutveksling må få en klar prioritet. Tidlig utskriving gir økt press på helsestasjonen. For sent mottatt fødselsmeldinger fra sykehus fører enkelte ganger til at det er vanskelig å utføre hjemmebesøk innen fristen som i dag er innen 2 uker etter fødsel. Helsestasjon burde kunne motta elektronisk melding om fødsel raskt etter at barnet er født. Bør utarbeides konkrete bevilgninger i følge med at alle aktører må være tilknyttet Norsk Helsenett. 33 St. Olavs Hospital Kvinneklinikken Side 22 av 24

23 Per i dag ikke behov for svarbrev i fht fødeplass. Alle kvinner er til rutineultralyd uke fødselsprognoser lages ut fra dette. Ser ikke behovet for klinisk samarbeidsorgan. Barselomsorg er et kommunalt ansvar. Bruk heller visveg.no Kontinuerlig beredskapsordning der jordmor rykker ut for å møte den fødende er ikke mulig hos St.Olavs pga dagens ressurser. Rotasjon/hospitering - Savner konkretisering på hva som menes med gjensidig rotasjon. 34 ASU - Administrativt samarbeidsutvalg Viktig å sikre gode forløp og helhet innen fagfeltet svangerskap,. Stiller seg spørrende til oppdraget om at HMN skal utarbeide helhetlig plan. Oppdraget virker motsigende i fht retningslinjer for statlig regelverk rettet mot kommunesektoren gjengitt i forslag til ny folkehelselov. En plan vedtatt av reegionalt helseforetak som omfatter alle kommuner kan lett komme i konflikt med den ordinære styringslinjen. Unngå "skal"- formuleringer. 35 Høylandet kommune 16. kurs er helsestasjonens ansvar. Må bli ivaretatt i hver kommune. Side 23 av 24

24 Planen som fremstår vil ikke ta vare på fødende fra Høylandet. 5.1 Mål for n. Vil bli umulig å nå disse målene, da det er urealistisk å redusere ambulansetransporter samtidig som unødige/for tidlig innleggelser. Reduksjon i den ene vil føre til økning i den andre. Side 24 av 24