Nasjonale føringer og krav

Transkript

1 Jordmor i farta! Evaluering av prosjektene «Jordmor der mor bor» i Tinn og «Jordmortjenesten i Vest-Telemark» Av Christine Hvitsand Telemarksforsking Telemarksforsking

2 Nasjonale føringer og krav Stortingsmelding nr. 12 ( ) En gledelig begivenhet: Sørge for sammenhengende ansvarsstruktur og helhet i tjenestene innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen: For å sikre sammenhengende og ressursoptimaliserende jordmortjenester bør kommuner og helseforetak samarbeide; oppfordrer til interkommunalt samarbeid Nasjonalt råd for fødselsomsorg: Følgetjenesten har to hovedhensikter; sikre medisinskfaglig forsvarlighet og skape trygghet for gravide, anbefales tilbudt der reiseveien er over halvannen time Helsedirektoratets Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet: Mange mindre kommuner opplever utfordring med rekruttering av jordmødre og små stillingsbrøker Tilsynsrapport fra Helsetilsynet: Påpeker et gap i tilbudet fra utskrivning fra sykehus til helsestasjonen tar over oppfølging av mor og barn Telemarksforsking 2

3 Prosjekter for jordmorberedskap og følgetjeneste i Tinn og Vest-Telemark Fra april 2010: «Jordmor der mor bor» etablert i Tinn kommune med bakgrunn i at fødestua på Rjukan ble lagt ned (opprinnelig også med Tokke og Vinje inkludert, men deres kjøreakse til sykehuset avviker fra Tinn sin). Målsettinger: Utvikle og etablere en kvalitetssikret modell for helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, inkludert følgetjeneste Prosjektet skal vinne erfaring med hensyn til samhandling mellom kommunenes helse- og jordmortjeneste og spesialisthelsetjenesten, som kan ha overføringsverdi til andre deler av landet Fra januar 2012: «Jordmortjenesten i Vest-Telemark», med kommunene Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Tokke og Vinje. Jordmorvakta blir lokalisert til DPS i Seljord. Målsettingene følger i grove trekk hovedprosjektet/tinn-prosjektet. Telemarksforsking 3

4 Lokalt behov Tjeneste Arbeidsform Tinn Erstatning for tidligere føde- og barseltilbud i Rjukan * Vaktberedskap for gravide, fødende og i tidlig barseltid ved akutte situasjoner *Følgetjeneste til fødested, evt i møte med ambulanse *Tett oppfølging ved tidlig hjemreise (innen 24 t etter fødsel) * Frivillig hjemmebesøk av jordmor inntil dag 5 etter fødsel * Telefonkonsultasjoner * Kan ta imot kvinnen i egne lokaler på Rjukan sykehus * Responstid 1 time *Reiser ved behov hjem til kvinnen Vest-Telemark En strukturert og mindre sårbar beredskapsordning * Vaktberedskap for gravide, fødende og i tidlig barseltid ved akutte situasjoner * Følgetjeneste til fødested, evt. i møte med ambulanse * Telefonkonsultasjoner * Kan ta imot kvinnen i egne lokaler på DPS i Seljord * Responstid 30 minutter NAVN Telemarksforsking 4

5 Evalueringsprosjektet Målet med evalueringen var å vurdere brukertilfredsheten med prosjektene, samt vurdere om de har ført til økt samhandling. Problemstillinger vi arbeidet med var: I hvilket omfang benyttes de ulike tilbudene av gravide, fødende og i barseltid? Hvorfor / hvorfor ikke benyttes tjenestene? Er informasjonen som gis tilstrekkelig? Hvor tilfreds er brukerne med tilbudene? Opplever brukerne økt trygghet? Er det behov for tjenestene som blir tilbudt i prosjektene? Hvilken betydning har forhold knyttet til organisering og rekruttering av jordmødre for brukertilfredsheten? Har prosjektet ført til økt samhandling mellom helsepersonell? Stimulerer prosjektene til styrkede fagmiljøer og faglig utvikling? Er det grunnlag for en videreføring av prosjektene med overgang til fast drift? Telemarksforsking 5

6 Evalueringsprosjektet Datainnsamling: Dokumentstudier: nasjonale og regionale dokumenter, prosjektplaner til delprosjektene Spørreundersøkelse: to varianter pga ulike tjenester og ulike akser for evaluering Tinn: alle som fødte etter ordningen startet (april 2010-juli 2012) bare vurdering av ny ordning Vest-Telemark: alle som fødte i 2011 (gammel ordning) og fram til juli 2012 (ny ordning). Inneholder en sammenlikning mellom før- og nå situasjonen Intervju av brukere Intervju av alle jordmødrene og helsesøster på asylmottak Deltakelse på prosjektmøter (2 stk) Telemarksforsking 6

7 Tinn: Det operative nivået Hjemmevakt, men har tilgjengelige lokaler på Rjukan sykehus Reiser hjem til brukerne ved behov, oppleves som svært meningsfylt å arbeide i kontakt med mor og barn en operativ og aktiv tjeneste Informasjon ovenfor kvinner på asylmottaket ønskes styrket Har vært arbeidskonflikter, noe som medførte stor bruk av vikarer og perioder uten jordmordekning fått dårlig tilbakemelding fra brukere på det Vest-Telemark: Var behov for å strukturere arbeidstiden til kommunejordmødrene, og skape skille mellom fritid og arbeidstid flertallet mener det er bedre nå Har vakt med base i egne lokaler i Seljord, reiser ikke hjem til brukerne Flertallet mener ordningene har ført til bedre tjenester for de gravide, fødende og kvinner i barsel Flertallet mener terskelen for å ringe jordmor har blitt lavere, kvinnene er tryggere Er også et synspunkt at å betjene vakta oppleves som lite meningsfylt pga lite å gjøre Sykemeldinger av jordmødre er en bemanningsutfordring Telemarksforsking 7

8 Felles i Tinn og Vest-Telemark: Det operative nivået, forts. Jordmødrene kombinerer arbeidet i turnus for beredskaps- og følgetjeneste med den kommunale svangerskapsomsorgen Er gjennomført noen kurs på tvers av delprosjektene og på tvers av grupper helsepersonell, samt temakvelder Mener arbeidet med å styrke faglig utvikling og samhandling (eks hospitering ved sykehuset) ikke har kommet ordentlig i gang ifht intensjonen, bl.a. grunnet bemanningsutfordringer Er opptatte av sin rolle som distriktsjordmødre, og å fremme langsiktig rekruttering til denne typen stillinger. Gjøres ved å ha tilstrekkelig attraktive arbeidsvilkår og faglig stimulerende arbeid Ønsker en større tydelighet og langsiktighet fra prosjektledelsens (sykehusets) side Ønsker at ordningene går over i varige løsninger, med unntak av Fyresdal og delvis også Tokke Telemarksforsking 8

9 Utvalg: Brukerundersøkelse Tinn: de som fødte i 2010, 2011 og halve 2012 Vest-Telemark: de som fødte i 2011 og halve 2012 Antall som mottok Antall besvarelser/ Svarprosent undersøkelsen respondenter Tinn % Vest-Telemark % Respondenter i Vest-Telemark etter bostedskommune: Fyresdal Kviteseid Seljord Tokke Vinje Bø Hjartdal I alt I alt I prosent 14 % 15 % 31 % 15 % 20 % 2 % 3 % 100 % Telemarksforsking 9

10 Generell tilfredshet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, Tinn Respondentene er forholdsvis fornøyde totalt sett Mest fornøyde med at jordmor er forståelsesfull og at det blir satt av nok tid på kontrollene Kvinner som fødte i 2011 og 2012 er noe mer tilfredse enn de som fødte i 2010 Telemarksforsking 10

11 Generell tilfredshet med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, Vest-Telemark Figuren viser andelen som har svart «svært fornøyd» i påstandene Kan ikke slå sammen besvarelsene fra 2011 og 2012, fordi respondentene svarer ikke i fht den samme tjenesten Tilfredsheten er generelt større hos de som fødte i 2012 enn i 2011 Telemarksforsking 11

12 Informasjon og kunnskap om tjenestene Informasjon Muntlig og dernest skriftlig informasjon via jordmødrene er den hyppigst oppgitte informasjonskilden Oppleves at minst tilstrekkelig informasjon om tilbudene knyttet til oppfølging ved tidlig hjemreise i Tinn (innen 24 timer) og generelt om oppfølging i barseltid i Vest-Telemark Kunnskap Kunnskapsnivået er forholdsvis høyt om ordningene i Tinn Kunnskapsnivået er noe lavere i Vest-Telemark, noe som er naturlig siden prosjektet her bare hadde pågått ca et halvt år Hvorvidt beboere på asylmottaket i Tinn har tilstrekkelig kunnskap om ordningene er usikkert, siden denne gruppen i liten grad har oppgitt epostadresse eller har gode nok språkkunnskaper til å besvare undersøkelsen. Telemarksforsking 12

13 Tinn: Respondentenes bruk av tjenestene 52 av de 64 respondentene fra Tinn har benyttet seg av tjenester. Hyppigst brukt er konsultasjon og spørsmål over telefon, og hjemmebesøk av jordmor etter hjemkomst. Følge av jordmor til sykehuset er også benyttet. Tidlig hjemreise (innen 24 timer): 10 av respondentene har hatt tidlig hjemreise. Muligheten for å få oppfølging lokalt oppgis av flere å ha hatt betydning for når de valgte å reise hjem. Telemarksforsking 13

14 Vest-Telemark: Respondentenes bruk av tjenestene Kommunetilhørighet hos de som har benyttet jordmorvakta: Kommune Antall respondenter født i 2012 Antall respondenter i kontakt med jordmorvakta Fyresdal % Kviteseid % Seljord % Tokke % Vinje % Totalt % Andel respondenter som har vært i kontakt med vakta 23 av de 36 respondentene som fødte i 2012 har benyttet seg av tjenester. Overvekt av brukere i geografisk nærhet til jordmorvaktas lokalisering. Hyppigst brukte tjenester er konsultasjon og undersøkelse i lokalene til jordmorvakta under graviditet eller i forbindelse med fødselstegn, samt konsultasjon og spørsmål over telefon. Følge av jordmor til sykehus er også benyttet. OBS! Mange tar fremdeles kontakt med sin kommunejordmor og ikke jordmorvakta (selv om de har informasjon om tilbudet), noe som påvirker dataene over bruken i negativ retning og er en stor feilkilde i forhold til behovskartlegging. Telemarksforsking 14

15 Tilgjengelighet, lokaler og kompetanse Figuren viser andelen som har svart «helt enig» i påstandene Tilgjengeligheten, lokalene og kompetansen oppfattes generelt som gode, noe lavere enighet rundt lokalenes egnethet Tinn: Påpekes at det er uheldig med så stor utskiftning av jordmødre og mange vikarer Vest-Telemark: Påpekes av noen få at de ikke fikk kontakt med jordmorvakta, og andre påpeker at det er litt tungt å gå opp trappene Telemarksforsking 15

16 Trygghet og ivaretakelse Figuren viser andelen som har svart «helt enig» i påstandene Generelt føler respondentene at de ble møtt med respekt, hadde medvirkning og følte trygghet ved vaktberedskapen Tinn: fødselssamtalen i uke 36 bidro til økt trygghet Viktig at jordmor er kjent i regionen og distriktet, også viktig at deres kommunejordmor er med i vaktordningen Føler trygghet ved å ha et lav-terskeltilbud, siden barrieren er større for å kontakte kommunejordmoren «privat» I Fyresdal har ikke jordmorvakta ført til økt trygghet, også noen i Tokke deler dette synspunktet Mange oppholder seg nært sykehuset i tiden før fødsel for å slippe å uroe seg Telemarksforsking 16

17 Samhandling med annet helsepersonell Figuren viser andelen som har svart «helt enig» i påstandene Mange uttrykker engstelse for ambulansefødsler, spesielt uten jordmor til stedet En del utrykker uenighet i at samarbeidet med sykehuset er bra. Begrunnes med svikt i informasjonsflyten mellom vaktordningene og sykehuset, hvor sykehuset ikke har informasjon om tjenestene som tilbys i Tinn og Vest-Telemark For øvrig påpeker flere at sykehuset ikke tar høyde for behov hos de som kommer fra distriktene, slik som overnattingsmuligheter for far og bistand overfor asylsøkere Telemarksforsking 17

18 Tinn: Synspunkter på et fortsatt tilbud Nærmest alle respondentene ønsker et fortsatt tilbud. Men vil ha en stabil jordmorbemanning. Vest-Telemark: Mange av de som fødte i 2011 uttrykker stor takknemlighet overfor sin kommunejordmor, hvor disse i mange kommuner stilte opp for spørsmål og følge til sykehus når som helst på døgnet, året rundt Mange uttrykker forståelse for at situasjonen slik den var før, ikke kan fortsette, unntaket er noen respondenter i Fyresdal og Tokke Mange mener det nå er lavere terskel for å ta kontakt og de føler seg tryggere, påpeker at det er behov for en døgnbemannet beredskap Mange mener at det er positivt med en «mellomstasjon» i Seljord De som er uenig i en videreføring av tilbudet, har to begrunnelser: Fyresdal: Lang vei til Seljord, og det er ikke på deres kjørevei til Arendal eller Skien (dette mener så godt som alle) Tokke: Lang vei til Seljord, og det har vært spesielt tett oppfølging fra deres kommunejordmor (andre er ikke så reserverte og er enige i at jordmorvakt i Seljord alternativt er en bra løsning) Telemarksforsking 18

19 Tinn: Et utdrag sitater Jeg hadde ikke følt meg trygg på å bo så langt unna fødeavdelingen, hvis ikke det hadde vært for den fantastiske oppfølgingen jeg fikk av jordmødrene på Rjukan. Og det er et flott tilbud å kunne reise tidlig hjem og få så god oppfølging. Spesielt når man blir liggende på sykehus så langt unna familien. Hadde jeg kunnet så hadde jeg reist hjem innen 24 timer og vært helt trygg på det. Kviteseid: Fikk mitt første barn i 2010, og måtte ringe jordmor på privat telefon midt på natta, synes de var mye bedre å ringe til ein vaktsentral der de var folk som var på jobb. Tokke: Vi har ikke så mange fødsler i kommunen så det skulle gå bra å fortsette som før. Hvis vi ikke hadde hatt en så tilgjengelig jordmor, hadde Seljord vært et godt alternativ siden det er på veien til Skien. Det fungerte godt for meg å bli undersøkt i Seljord for å se hvor langt fødselen var kommet før vi kjørte ambulanse videre. Jordmoren der var fantastisk, men hun var et ukjent fjes NAVN Telemarksforsking 19

20 Sammenfattende Alt-i-alt følger prosjektene opp nasjonale føringer innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen ved at det har blitt en større helhet og sammenheng i tjenestene i distriktskommunene i Telemark. Dette ser vi blant annet gjennom: Det er inngått avtaler mellom kommuner og helseforetak om felles utnyttelse av jordmorressurser og etablering av beredskapstjenester, også gjennom interkommunalt samarbeid. To ulike modeller prøves ut. Tjenestene bidrar til å fylle gapet i tiden mellom utskrivning fra sykehus og til helsestasjonen tar over, spesielt i Tinn Generelt økt reell trygghet og følelse av trygghet ved å ha mulighet til å kontakte jordmorvakta ved behov, uansett om det tas kontakt eller ikke Hvorvidt tilslutning til ordningen eller ikke, har i Vest-Telemark sammenheng med den fysiske avstanden og beliggenheten i forhold til vakta er det en statisk oppfatning? Fortsatt fokus på (dersom videreføring): Fastsette de optimale samarbeidskonstellasjonene Sørge for attraktive og stimulerende jordmorstillinger og fagmiljø for å sikre rekrutteringen i fremtiden. I Tinn har den aktive arbeidsformen bidratt i så måte. Øke samhandlingen mellom beredskapstjenestene og sykehus for å gi bedre sammenheng i tjenestetilbudet, samt øke innsatsen overfor fremmedspråklige Telemarksforsking 20

21 Takk for oppmerksomheten! Christine Hvitsand Telemarksforsking Presentasjonen kan lastes ned fra under publiseringer Telemarksforsking