Innledning s 3. Oversikt konsultasjoner s 6. Brosjyreoversikt s levedøgn s 9. Hjemmebesøk til nyfødte 1 2 uker v/helsesøster s 10

Transkript

1

2 Innhold Innledning s 3 Oversikt konsultasjoner s 6 Brosjyreoversikt s levedøgn s 9 Hjemmebesøk til nyfødte 1 2 uker v/helsesøster s 10 Barselgruppe 3 4 uker v/helsesøster s 11 6 uker individuelt v/helsesøster og lege s 12 8 uker tematreff v/fysioterapeut s 14 3 md gruppe, v/ helsesøster Vaksine, s 15 5 md gruppe, v/ helsesøster Vaksine s 18 6 md individuelt v/ helsesøster og lege s 19 9 md gruppe v/ helsesøster s md individuelt, v/helsesøster og lege Vaksine s md gruppe v/ helsesøster s 24 2 år individuelt v/helsesøster s 26 4 år individuelt v/ helsesøster s 28 Felles link alle vedlegg: VEDLEGG HELSESTASJONSPROGRAM Adoptivfamilien Amming og alkohol Barn på reise Brosjyre adoptivfamilien Følelsesmessige reaksjoner Myndighetskrev ved dokumentasjon Oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere og små barn av mødre med rusmiddelproblem Helsestasjons oppfølgingsprogram for barn eksponert for LAR- medikament i fosterlivet i nasjonale retningslinjer Oppfølging av premature Samarbeid mellom Mestringsenheten og Helsestasjonstjenester 2012 System for oppfølging Treffsteder i nærmiljøet Veiledning i journalføring i helsestasjon og skolehelsetjeneste Velkommen til helsestasjonen Webster Stratton-Ignorering, Lek; Ros, Grensesetting Welcome to child health services Link til: Veileder i journalføring Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

3 INNLEDNING Helsestasjonsprogrammet gjelder fram til 2017 og erstatter Program for Helsestasjonene i Sandnes Det er revidert i forhold til: Helse - og omsorgstjenesteloven Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 3.april 2003 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Veileder til forskrift av 3. april 2003 Kjønnslemlestelsesloven Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons - og skolehelsetjenesten 2011 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge 2010 Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel Helsestasjonsprogrammet er helsefremmende og primærforebyggende og tilbys alle familier med barn mellom 0-5 år i form av individuell- og gruppekonsultasjoner. Helsestasjonene gir tettere oppfølging i form av samtaler og helseundersøkelse/henvisning for enkeltbrukere med spesielle behov. Ganddal helsestasjon setter fra høsten 2013 i gang et pilotprosjekt ved å tilby individuelle konsultasjoner og større barselgrupper hos helsesøster. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste sier: 1-1 Formålet er: fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader I følge merknader til forskrift skal helsestasjonen: 1. Styrke mestring av foreldrerollen 2. Fremme barns læring og utviklingsmiljø 3. Bidra til helsefremmende livsstil. I tillegg til helseundersøkelser, vaksinasjon og nødvendig oppfølging av barnet, er det ved å styrke foreldrene i foreldrerollen i form av helseinformasjon, veiledning og rådgivning at helsestasjonen bidrar til at forskriften med merknadene blir oppfylt. Helsestasjonene bruker foreldreveiledningsprogrammet Sammen foreldre og barn systematisk i konsultasjonene og ellers ved behov. Helsestasjonene skal utføre helseundersøkelser av god kvalitet. Helsestasjonene i Sandnes tilbyr 11 av 14 konsultasjoner etter nasjonal veileder. I tillegg er det lagt inn to konsultasjoner Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

4 i programmet; 7-10 dager og 8 uker. 8 md. - og 10 md. konsultasjoner slås i sammen til 9 md. konsultasjon. Dette gjøres ut i fra ressursmessige vurderinger og for å prioritere de aller yngste barna samt gi et målrettet tilbud til risikobarna. Vi tilbyr totalt 13 konsultasjoner fra 0-5 år. 10 av konsultasjonene er 1. leveår. De 3 siste fra 1-5 år. 4 års konsultasjonen er styrket med dobbel time pga flere arbeidsoppgaver. Individuelle konsultasjoner er 20 minutt med unntak av 4 år. 20 minutter pr barn ved gruppekonsultasjoner. Ved bruk av tolk til flerspråklige gis ekstra tid. Foreldrene informeres om at undersøkelsene er grovmasket og at foreldrenes jevnlige observasjoner derfor er av største viktighet. Normalutvikling innenfor flere utviklingsområder er beskrevet i programmet, og sjekklisten for oppfølging og henvisning ved 6 u, 3 md, 6 md, 9 md, 12 md, 15 md, 2 år og 4 år opprettholdes. Dette for å kvalitetssikre gode faglige vurderinger. 5 viktige perspektiver Helsestasjonstjenesten er sentral i kommunens folkehelsearbeid, og bygger i følge veileder til forskrift på fem perspektiver som skal være synlige i helsestasjonsprogrammet. Mestringsperspektivet. Helsestasjonen skal bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen. Brukerperspektivet. Brukernes synspunkter skal ha betydning for utformingen av helsestasjonstilbudet. Den enkeltes behov, ønsker og forståelse av egen situasjon skal legges til grunn ved individuell veiledning og utforming av tiltak. Helsesøster skal i alle konsultasjoner ta utgangspunkt i foreldrenes ønsker og behov, og supplere med å tilby helseinformasjon. Valget om å delta i gruppe skal være reelt. Helhetsperspektivet. 4 fotingen er valgt som arbeids - og samarbeidsmodell i kommunen. Barnet skal ses ut fra symptom, utvikling, personlighet og oppvekstmiljø for å sikre helhetlig perspektiv. Ressurser og vansker skal kartlegges og vurderes. Viktige samarbeidspartnere er fastlege, barnehage, PPT, sosialtjenesten, barnevern, 2 linjetjenesten etc. Det skal arbeides for at familien opplever hjelpeapparatet som helhetlig og effektivt. Helsefremming og forbyggingsperspektivet. Helsemyndighetene er tydelige på at helsestasjonen er "den viktigste offentlige arena for helsefremmende og forebyggende arbeid for gravide, sped- og småbarn og deres foreldre" (Veileder: 2003,28). Det er derfor viktig å holde fokus på dette perspektivet da det er stort press på helsestasjonen når barn har omfattende vansker. Kunnskap og kompetanseperspektivet. Kvaliteten på helsestasjonstilbudet er sterkt knyttet til kompetanse. Skal helseinformasjon og veiledning som gis ha effekt, må foreldrene ha tillit til innholdet. Som talerør for myndighetene er det særlig nødvendig å være oppdatert. Derfor har både organisasjonen og den enkelte helsearbeider lovkrav om faglig oppdatering. Helsestasjonsprogrammet pr oktober 2013 Mer individuell veiledning og mindre muntlig, generell helseopplysning i konsultasjonene Alle konsultasjoner begynner med hva foreldre ønsker opplysning/veiledning om. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

5 Helseinformasjon som er etterspurt, vil nok oppfattes som mest meningsfull og nyttig. Helsestasjonene har forpliktelser overfor myndighetene om hvilke informasjon / veiledning som skal tilbys. Det kan derfor ikke bli enten - eller, men både - og. Ammekyndig helsestasjon. Helsestasjonene har utarbeidet en skriftlig ammeprosedyre hvor formålet er å sikre kvalitet og skape ensartethet ved all veiledning om amming til gravide og mødre, samt utvikle gode rutiner for oppfølging av barn/familie etter hjemkomst fra sykehuset. EPDS; Edinburgh postnatal depression scale, - et kartleggingsverktøy brukt siden 2010 ved 6. ukers konsultasjon til samtale om mors psykiske helse og for å avdekke depresjon hos mor. Helsestasjonene har en tiltakskjede med oppfølgingsprogram i form av støttesamtaler og henvisning videre. Fra 2014 utføres EPDS målrettet i tråd med myndighetenes anbefalinger. Egen prosedyre for tilbud til adoptivbarn og deres familier. Dette for å sikre at alle får et minimumstilbud uansett alder når de kommer til Norge Egen prosedyre for oppfølging av for tidlig fødte barn i primærhelsetjenesten Samarbeidsmodell for gravide rusavhengige og rusavhengige med små barn i regi av Modellkommuneprosjektet i Sandnes kommune. Helsestasjonstjenester har eget program for barn av rusavhengige foreldre. Fremmedspråklige tilbys dobbeltime når det er nødvendig og tilbys individuell barselsamtale hvis det ikke er aktuelt å delta i barselgruppe. Prosedyrer på legens oppgaver. Veilederens anbefalinger om legens oppgaver i rutinekonsultasjonene er tatt inn i programmet. I tillegg gir legen systematisk helseopplysning om vanlige infeksjonssykdommer og feber. Systematisk språkkartlegging ved 2 år og 4 år: SATS - språkkartleggingsverktøy brukes ved 2 år og 3 md. Språk 4- språkkartleggingsverktøy benyttes ved 4 år. Forsterket foreldreveiledning. Ressurshelsestasjonen på Helsestasjonens familiesenter gir foreldreveiledning ut over det som helsestasjonene gir. Service og tilgjengelighet er sentrale begreper. Vi prioriterer å gi foresatte den hjelp og støtte de selv mener de har bruk for. Våre brukere har sagt i spørreundersøkelser at de er svært fornøyde. Det er en utfordring å holde dette høye nivået da effektivisering på føde og barselavdelinger fører til kortere liggetid. Vi får nye oppgaver og flere barnefamilier å betjene. Vi erfarer økt antall flerspråklige av disse. Det arbeides kontinuerlig med helsestasjonsprogrammet i Helsestasjonstjenester i Sandnes kommune. Brukernes erfaringer og synspunkter innhentes via brukerundersøkelser. Innholdet i enkeltkonsultasjoner justeres fortløpende om ny kunnskap, nye metoder eller nye myndighetskrav tilsier revidering. Endringer besluttes av ledergruppen i enheten. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

6 HELSESTASJONSPROGRAMMET I SANDNES 0-5ÅR 7-10 LEVEDØGN 7-10 dager v/ helsesøster HJEMMEBESØK TIL NYFØDTE 1-2 uker v/ helsesøster BARSELGRUPPE 3-4 uker v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON 6 uker v/ helsesøster og lege GRUPPEKONSULTASJON 8 uker v/ fysioterapeut GRUPPEKONSULTASJON - vaksine 3 md v/ helsesøster GRUPPEKONSULTASJON - vaksine 5 md v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON 6 md v/ helsesøster og lege GRUPPEKONSULTASJON 9 md v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON - vaksine 1 år v/ helsesøster og lege GRUPPEKONSULTASJON - vaksine 15 md v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON 2 år v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON 4 år v/ helsesøster Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

7 BROSJYREOVERSIKT HELSESTASJON Alle brosjyrer som er uthevet med fet skrift blir bestilt av helsesekretær, Bydekkende helsestasjon. Disse ligger på lageret i 1.etg. på Brueland helsestasjon. Alle andre brosjyrer bestiller sekretærene på den enkelte helsestasjon. HJEMMEBESØKET Hele permen: Sammen foreldre og barn Program for foreldreveiledning Velkommen til helsestasjonen Følelsesmessige reaksjoner på det å bli foreldre Amming og alkohol Barns miljø og sikkerhet 0 6 måneder Opplysninger ved hjemmebesøk Notatark for helsesøster Hvordan du ammer ditt barn. Deles ut dersom mor ikke har fått denne av jordmor Røykfri barndom Deles ut ved behov Treffsteder i nærmiljøet Reise med små barn BARSELGRUPPE 6 UKER Tran til spedbarn Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Deles ut ved behov Trygge valg for barn og miljø Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder TEMATREFF Motorisk utvikling fra 0-15 måneder. Fysioterapeutene sørger for denne brosjyren 3 MÅNEDER Mat for spedbarn Gode råd når barnet ditt har feber 5 MÅNEDER Pass og puss fra første tann Gode råd om barn og søvn Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

8 6 MÅNEDER Lege Sjekkliste for boliger med barn Barns miljø og sikkerhet 6 måneder 2 år Når barnet skader seg. Giftinformasjonssentralen Planter og forgiftninger Alle barn får ørebetennelse. Om luftveisinfeksjoner hos barn og bruk av antibiotika 9 MÅNEDER 1 ÅR All mat er ny mat første gongen Barn, foreldre & alkohol Snakk med meg hør på meg 15 MÅNEDER 2 ÅR 4 ÅR Språk i utvikling sammen med barnet Deles ut ved behov Barns miljø og sikkerhet 2 4 år Språk i utvikling sammen med barnet Barns miljø og sikkerhet 4 6 år Det er ikke lørdag hver dag! Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

9 7 10 LEVEDØGN Tidsbruk 20 min Helsesøster Individuelt Helseundersøkelse Vekt. Vurdere ammesituasjon/ernæring Hodeomkrets. Har hodefasongen normalisert seg? Har en eventuell hevelse som følge av fødselen gått tilbake? Avvikende hodeomkrets? Ved sikker krysning av 1 prosentilkanal uten kliniske funn, gjentas måling etter 4 uker. Ved kliniske funn eller krysning av 2 prosentiler henvises til barnelege. Friske barn med små hoder henvises bare hvis hodeomkrets avflater fra 2,5 prosentilen. Barn med avvikende hodeproporsjoner vurderes av helsestasjonslege for henvisning til barnepoliklinikken, SUS. Foreldreveiledning/helseopplysning Hodet vokser mest første leveår og hodeomkretsen er et indirekte mål på hjernens vekst. Ved rask økning av hodeomkretsen i løpet av første 1 ½ leveår bør hydrocephalus utelukkes. Avvikende små hoder (mikrocephalus) med dårlig utvikling av hodeomkrets kan være tegn på dårlig hjernevekst. Dårlig utvikling av hodeomkrets og /eller avvikende hodefasong kan også være tegn på for tidlig lukning av suturene. Ernæring. Ammeveiledning ved behov. Innsikt: Vektutvikling er en viktig indikator på barnets helse og utvikling. Hodeomkrets måles for å oppdage ev. patologisk utvikling som mikrocephalus, kraniosynostose eller hydrocephalus Hovedbudskap: Morsmelk er barnets viktigste ernæring Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

10 HJEMMEBESØK innen 2 uker Tidsbruk ca 1 time Helsesøster Tilby hjemmebesøk ved å ta telefonkontakt og avtal tidspunkt Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse foreldrene ønsker å ta opp? Gjennomgå fødselsmeldingen og ta samtidig en somatisk helseundersøkelse Hud. Icterus? Anamnese ift. Hudsykdommer og atopi. Navle. Granulom? Hals. Torticollis? Bevegelsesmønster. Symmetri? Hyper/hypotoni? Atferd/kontakt. Barnets temperament og initiativ til kontakt. Gjennomgang av helsejournalen, påfør funn som gir grunn til oppfølging. Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Skap en god samarbeidsallianse ved å orientere om helsestasjonens tilbud på en positiv måte. Informer om at vi gjør grove helseus. Skap realistiske forventninger Fødselsopplevelse, foreldrerollen, familieforhold. Familiens, spesielt mors, fysiske og psykiske helse og sosiale nettverk. Forklar hvorfor vi spør om familiesituasjonen Vi vet at barns trivsel og utvikling påvirkes av hvordan den nære familien har det. Fødselsdepresjoner/EPDS Barnets trivsel, ernæring, søvn og stell. Trygdeytelser. har oppdatert informasjon. Barneulykker. Røyk/rus, inneklima og krybbedød Info om innsyn i journal, overføring av journal og om SYSVAK Info om vaksiner til risikogrupper. Etterspørre om fått BCG på SUS. Engerix B. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 1 og 2. Brosjyrer Permen: Sammen foreldre og barn Program for foreldreveiledning Velkommen til helsestasjonen Følelsesmessige reaksjoner på det å bli foreldre Amming og alkohol Barns miljø og sikkerhet 0 6 måneder Opplysninger ved hjemmebesøk Notatark for helsesøster Hvordan du ammer ditt barn. Deles ut dersom mor ikke har fått denne av jordmor Røykfri barndom Deles ut ved behov Treffsteder i nærmiljøet Reise med små barn SUPO: OK? Innsikt: Program for foreldreveiledning generelt og ark 1 spesielt Hovedbudskap: Bekreftelse på god foreldrefungering mat, søvn, hvile, stimulering og samspill Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

11 BARSELGRUPPE/individuell barselsamtale ved 3-4 uker Tidsbruk 20 min pr. barn Helsesøster Oppstart av gruppen Ønske velkommen og gi en orientering om hvorfor vi treffes i gruppe. (Bli kjent, samme livsfase, erfaringsutveksling, diskusjoner om barns behov). Varighet på gruppen. Helsesøsters rolle i gruppen. Oppfordre til at alle bidrar i gruppen. Presentasjonsrunde. Selvpålagt taushetsplikt. Ønske om navn, adresse og telefonliste? Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Vekt. Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp Fødselsopplevelser og den første tiden. Ny situasjon: nye roller, nye oppgaver, nye utfordringer. Balanse hvile-aktivitet? Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 2. Barnets initiativ til kontakt. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Et godt samspill har stor betydning for barnets psykososiale utvikling. Barnet får en indre trygghet som er en god vaksine mot livets små og store påkjenninger. Et godt samspill har betydning i for å kunne være glad i både seg selv og i andre, og dermed fungere godt i et fellesskap. Gråt/uro og samtale om Shaken baby -syndrom Tran. Ev. D-vit dråper. Informasjon og dele ut tranflaske Brosjyrer Tran til spedbarn Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Deles ut ved behov Trygge valg for barn og miljø Vaksiner Vurdere behov for Engerix til barn av foreldre fra høyendemiske områder og barn med Downs syndrom. Vær oppmerksom på intervall mellom Engerix og avtalt BCG, SUS Engerix anbefales til flg. risikogrupper: Nyfødte barn av kronisk smittebærere. Disse får 1.dose + aunativ på SUS Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kronisk smittebærere under 3 år. Downs syndrom. Stor sannsynlighet for at de blir bærere. Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemiske område. Alle tre doser settes på helsestasjonen Innsikt: Betydningen av godt samspill mellom foreldre og barn. Hovedbudskap: Godt samspill gir trygg tilknytning. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

12 6 UKER Individuelt Tidsbruk 20 min Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Ammestatus Utvikling. Høyde/vekt, hodeomkrets, symmetri i bevegelsesmønsteret, hyper/hypotoni, torticollis Kontaktevne. Blikkontakt, evt. smil og drøs Syn. Foreldrenes oppfatning av barnets syn. Blikkontakt, svarsmil Hørsel. Foreldrenes vurdering av barnets hørsel. Skvetter barnet ved uventede lyder blir barnet stille når du snakker til det? Kjønnslemlestelse ved relevans. Se veileder Foreldreveiledning/helseopplysning. Helsesøster Tema som foreldrene ønsker å ta opp Vaksineprogrammet Hvordan har det vært å være foreldre disse første ukene? Mors og fars psykiske og fysiske helse. Målrettet EPDS kartlegging av mor. Behov for oppfølging? Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 3. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. NB foreldrenes evne til å oppfatte og reagere på barnets signaler. Brosjyre. Helsesøster Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder Innsikt: Hvilke signaler gir babyen for å fange din oppmerksomhet? Hovedbudskap: Babyen trenger foreldrenes initiativ og respons på sosial samhandling Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

13 Helseundersøkelse. Lege Høyde/vekt og hodeomkrets: vurdere kurvene. Syn: gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel. Blikkontakt, svarsmil, rød refleks, obs. misdannelser og avvikende øyebevegelser. Hørsel: gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel. Kontrollere at OAE er gjennomført, obs misdannelser. Språk: gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel. Hjerte: auskultasjon, cyanose/økt trettbarhet (A). Lunger: tachypne (inspeksjon + A) Kjønnsorganer hos gutter: testisdescens Hode: inspeksjon av hodeform og palpasjon av fontanelle. Hofter og ekstremiteter: abduksjonstest, fotdeformiteter, bevegelser i armer og bein/symmetri. Utvikling, kontaktevne, bevegelsesmønster, traksjon og tonus. Inspeksjon av munnhulen. Otoskopi. SUPO: OK? Tettere oppfølging / henvisning ved 6. uker hvis: Manglende blikkontakt, rød refleks, smil eller oppmerksomhet. Samlet vurdering av observasjon/undersøkelser og foreldrenes bekymring Samlet vurdering av observasjon/undersøkelser av barnets hørsel og foreldrenes bekymring Suspekte hjertetoner eller symptomer/tegn Mistanke om fotdeformiteter Tvil om abduksjonsevne i hoftene Asymmetri i bevegelsesmønster / torticollis Ikterus og avfarget avføring og /eller konjugert serumbilirubin Foreldrebekymring Bekymring for barn eller familie. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

14 8 uker Tematreff Tidsbruk 1/2 time Fysioterapeut Tematreff på: Brueland helsestasjon Vågen helsestasjon Ganddal helsestasjon Riska helsestasjon 1 g pr 4. uke 1 g pr 4. uke 2 g pr 4. uke 1 g pr 8. uke Tematreffene legges til de tirsdager der fysioterapeuten allerede har oppmøte på helsestasjon. Tidspunkt for treffene avtales individuelt med den aktuelle fysioterapeuten. Helsestasjonen kaller inn foreldrene til treffet. Helseopplysning Normalmotorisk utvikling fra 0 15 md Hvordan legge til rette for god motorisk utvikling Bruk av utstyr Brosjyrer og dvd Motorisk utvikling fra 0 15 md Innsikt: Hva fremmer god motorisk utvikling Hovedbudskap: Utgangspunktet for barnet i våken tilstand er mageleie. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

15 3 md. Gruppe Tidsbruk 20 min pr. barn Helsesøster Individuelt 20 min Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Syn. Følger barnet gjenstander med blikket? Blikkontakt? Obs øyebevegelse, nystagmus, skjeling, sort farge på pupillen Hørsel. Stilner, smiler eller snur barnet seg etter lyden Språk. Tydelige bablelyder Fin og grovmotorikk: Ryggleie: hodet i midtstilling. Mageleie: hviler på underarm, løfter hodet 90` - tyngdepunkt ned mot magen, griper så vidt til side (ikke mot midtlinjen). Kontaktevne/sosial fungering. Gir respons på kontakt, smiler, aktiv bruk av lyd og viser begeistring Hofte: Abduksjonstest og Heal to bottom Obs. fotstilling Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Samtale med foreldrene om språk og språkutvikling Vaksineinformasjon Amming og annen ernæring fram mot 6 mnd. Veiledning etter behov. Samspill. Spør etter hvordan mødrene opplever kontakten med barnet. Drøft erfaringer med samspill i gruppen. Ta utgangspunkt i foreldreark 4. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Brosjyrer Mat for spedbarn Gode råd når barnet ditt har feber fra Apotekforeningen Vaksiner. Infanrix-Polio-Hib: Injiseres i høyre lår. Prevenar 13: Injiseres i venstre lår. Innsikt: Ernæring ut fra individuelle behov. Hovedbudskap: Fortsatt er morsmelk barnets viktigste ernæring. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

16 Tettere oppfølging/henvisning ved 3 md hvis: Tvil om hørselreaksjon. Barnet reagerer ikke på lyder i omgivelsene Tvil om barnets syn. Barnet følger ikke gjenstander med blikket. Obs. øyebevegelser, nystagmus, skjeling og sort farge på pupillene Tvil om barnets språk. Manglende bablelyder Abduksjonsinnskrenkning i hoftene Barnet ikke løfter hodet i mageleie Asymmetri. Barnet løfter ikke hodet i mageleie Foreldrenes bekymring Bekymring for barn eller familie Helsesøster vurderer nøye i samarbeid med foresatte behov for ekstrakonsultasjon ved 4. md og dokumenteres i journal Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

17 5 md. Gruppe Tidsbruk 20 min pr barn Helsesøster Individuelt 20 min Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Fin og grovmotorisk utvikling Ryggleie. Hold frem en leke som barnet kan gripe med begge hender. Barnet skal feste blikket på leken, gripe med begge hendene (ofte føres leken til munnen) begge ben løftes opp fra underlaget, bøyd i alle ledd og ofte føres forsålende mot hverandre. Traksjonsreaksjon. Barnet skal gripe skikkelig rundt tomlene dine, bøyer albuene i arbeidet med å komme opp. Holde hodet i forlengelse av kroppen eller haken mot brystet med ansiktet vendt rett frem. Bøye knærne symmetrisk med fotsålene mot hverandre Psykososial utvikling. Barnet skal gi god blikkontakt, ta initiativ til kontakt, samt liker å prate med seg selv Språk. Babler Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 5. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Tannhelse. Kosthold, tannstell og gode vaner. Dele ut tannkost og tannkrem Søvn. Hvordan fremme gode søvnvaner hos barnet? Legge til rette, normalt å gråte litt i innsovning. Vaksineinformasjon. Brosjyrer Pass og puss fra første tann fra Norsk tannvern Gode råd om barn og søvn fra Apotekforeningen Vaksiner Infanrix -Polio-Hib: Injiseres i venstre lår. Prevenar 13: Injiseres i høyre lår. Innsikt: Hvordan fremme gode søvnvaner hos barnet? Hovedbudskap: Nattestengt i forhold til service - dvs. alt som kan vente Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

18 6 md. Individuelt Tidsbruk 20 min Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Sosial funksjon/kontakt. Forventningsreaksjon. Barnet prater aktivt, lytter til egen stemme. Økende interesse for omgivelsene Fin og grovmotorikk. Griper og slipper leker med begge hendene fører til munnen, har hodekontroll. Har tydelig ønske om å forflytte seg, strekker seg etter leker og støtter seg på strake armer Syn. Foreldrenes inntrykk av barnets syn. Synlig skjeling? Barnet griper etter leker Hørsel. Foreldrenes vurdering om barnet liker å lytte til sin egen stemme. Snur barnet seg når du snakker til det? PAT tas som målrettet undersøkelse. Språk. Bruk av stemmen i økende grad. Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Familieforhold. Henvise til samtalen vi hadde om dette ved hjemmebesøket. Er der noen endring? Lek. Leken bidrar til å bygge et varmt forhold i familien og til å skape et overskudd av positive følelser og erfaringer. Lekens aller viktigste funksjon er at den bidrar til god kontakt. God kontakt mellom foreldre og barn er av stor betydning for at barna vil høre på de voksne når de en gang skal ut i verden og gjøre egne erfaringer. Les kapittelet om lek i De utrolige årene. Lek stimulerer dessuten språkutviklingen. Barneulykker Brosjyrer Sjekkliste for boliger med barn Barns miljø og sikkerhet 6 måneder 2 år Når barnet skader seg. Fra Giftinformasjonssentralen Planter og forgiftninger SUPO: OK? Innsikt: 1. Vanligste og farligste barneulykker 6mnd 2 år, og forbygging av disse. 2. Lekens betydning for barnets utvikling Hovedbudskap: 1. Ulykker tenk 3 x F. Fall, forbrenning og forgiftning 2. Lek med barnet Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

19 Helseundersøkelse. Lege Lengde/vekt og hodeomkrets. Vurdere kurvene. Syn. Skjeling? Hofter. Abduksjonstest. Hjerte. Askultasjon, anamnese Bevegelsesmønster, utvikling, kontaktevne traksjon og tonus. Helseopplysning. Lege Vanlige infeksjonssykdommer. Brosjyre. Lege Alle barn får ørebetennelse. Om luftveisinfeksjoner hos barn og bruk av antibiotika SUPO: OK? Tettere oppfølging/henvisning ved 6 md hvis: Syn: synlig skjeling. Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldrenes bekymring. Hørsel: Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldrenes bekymring. Språk: Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelse og foreldrenes bekymring. Ikke bruk av stemmen i økende grad. Usikkerhet om kontaktevnen, fravær av smil/latter Barnet ikke griper eller slipper ting (begge hender) Barnet viser ikke interesse for å forflytte seg og heve seg opp fra underlaget. Tvil om hofteabduksjon Suspekt hjertebilyd eller symptomer/tegn. Foreldrenes bekymring. Bekymring for barn eller familie Helsesøster vurderer nøye i samarbeid med foresatte behov for ekstrakonsultasjon ved 6. md og dokumenteres i journal Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

20 9 md. Gruppe Tidsbruk 20 min pr barn Helsesøster Individuelt 20 min Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Sosial kontakt og utvikling: Barnet skiller nå mellom fremmede og foreldre eller andre kjente personer. Deltar barnet i sosiale leker? Liker det å leke borte - tittel eller bake kake? Kjenner barnet igjen navnet sitt? Forstår barnet enkelte ord? Imiterer det lyder og lytter til egen babling? Fin og grovmotorisk utvikling. Forflytning i mageleie. Krabber barnet på hender og føtter? Setter barnet seg opp med støtte? Reiser barnet seg til stående med støtte? Kan det spise en brødskive eller lignende selv? Hørsel anamnese Foreldreveiledning/helseopplysning Brosjyrer Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Empatiutvikling. Sentral i sosial kompetanse. Antagelig medfødt, men bør utvikles. Omsorgsfulle, trøstende og ansvarlige foreldre er gode rollemodeller. Konstruktiv tilbakemelding på barnets atferd bidrar til god utvikling. Les mer i Det viktigste i barneoppdragelsen Magne Raundalen eller nyere litteratur. Rus. Barns reaksjoner på foreldrenes bruk av rusmidler Sosialt nettverk og forberedelse til jobb. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 6 og 7. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Ernæring All mat er ny mat fyrste gongen Barn, foreldre og alkohol Innsikt: 1. Lekens betydning for barnets utvikling 2. Barn blir fort utrygge når foreldrene er påvirket av alkohol. 3. Empati er grunnleggende i gode relasjoner/sosial fungering. Hovedbudskap: 1. Lek med barnet. 2. Ikke rus deg i barnets nærvær. 3. Stimuler empatiutvikling. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober

21 Tettere oppfølging/henvisning ved 9 md hvis: Usikkerhet om kontaktevne, fravær av smil og latter. Manglende diskriminering av fremmede. Tvil om hørselreaksjon Henvis! Barnet ikke ubesværet bytter leke fra hånd til hånd og bruker begge hendene like mye. Barnet ikke viser interesse for å forflytte seg, ikke ruller mage/rygg og omvendt. Tonusendringer, asymmetri i bevegelsesmønsteret. Foreldrenes bekymring Bekymring for barn eller familie Helsesøster vurderer nøye i samarbeid med foresatte behov for ekstrakonsultasjon ved 10. md og dokumenteres i journal Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, oktober