Innledning s 3. Oversikt konsultasjoner s 6. Brosjyreoversikt s levedøgn s 9. Hjemmebesøk til nyfødte 1-2 uker v/helsesøster s 10
|
|
- Sander Tomas Engebretsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Innhold Innledning s 3 Oversikt konsultasjoner s 6 Brosjyreoversikt s levedøgn s 9 Hjemmebesøk til nyfødte 1-2 uker v/helsesøster s 10 Barselgruppe 1. møte 4-6 uker v/ helsesøster og jordmor s 12 6 uker v/helsesøster og lege Vaksine s 13 Barselgruppe 2. møte 8-10 uker v/ helsesøster og fysioterapeut s 15 3 md v/ helsesøster Vaksine s 16 5 md, v/ helsesøster Vaksine s 18 6 md v/ helsesøster og lege s 19 9 md v/ helsesøster s md v/helsesøster og lege Vaksine s md v/ helsesøster s 25 2 år v/helsesøster s 27 4 år v/ helsesøster s 29 Felles link alle vedlegg: VEDLEGG HELSESTASJONSPROGRAM Adoptivfamilien Amming og alkohol Barn på reise Brosjyre adoptivfamilien Følelsesmessige reaksjoner Myndighetskrev ved dokumentasjon Oppfølging av gravide rusmiddelmisbrukere og små barn av mødre med rusmiddelproblem Helsestasjons oppfølgingsprogram for barn eksponert for LAR- medikament i fosterlivet i nasjonale retningslinjer Oppfølging av premature Samarbeid mellom Mestringsenheten og Helsestasjonstjenester 2012 System for oppfølging Treffsteder i nærmiljøet Veiledning i journalføring i helsestasjon og skolehelsetjeneste Velkommen til helsestasjonen Webster Stratton-Ignorering, Lek; Ros, Grensesetting Welcome to child health services Link til: Veileder i journalføring Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
3 INNLEDNING Helsestasjonsprogrammet gjelder fram til 2017 og erstatter «Program for Helsestasjonene i Sandnes ». Det er revidert i forhold til: Helse - og omsorgstjenesteloven Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 3.april 2003 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Veileder til forskrift av 3. april 2003 Kjønnslemlestelsesloven Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons - og skolehelsetjenesten 2011 Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge 2010 Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og barsel Helsestasjonsprogrammet er helsefremmende og primærforebyggende og tilbys alle familier med barn mellom 0-5 år i form av individuelle konsultasjoner samt barselgruppe ved 4-6 uker og 8-10 uker. Helsestasjonene gir tettere oppfølging i form av samtaler og helseundersøkelse/henvisning for enkeltbrukere med spesielle behov. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste sier: 1-1 Formålet er: fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold forebygge sykdommer og skader I følge merknader til forskrift skal helsestasjonen: 1. Styrke mestring av foreldrerollen 2. Fremme barns læring og utviklingsmiljø 3. Bidra til helsefremmende livsstil I tillegg til helseundersøkelser, vaksinasjon og nødvendig oppfølging av barnet, er det ved å styrke foreldrene i foreldrerollen i form av helseinformasjon, veiledning og rådgivning at helsestasjonen bidrar til at forskriften med merknadene blir oppfylt. Helsestasjonene bruker foreldreveiledningsprogrammet «Sammen foreldre og barn» systematisk i konsultasjonene og ellers ved behov. Helsestasjonene skal utføre helseundersøkelser av god kvalitet. Helsestasjonene i Sandnes tilbyr 11 av 14 konsultasjoner etter nasjonal veileder. I tillegg er det lagt inn to konsultasjoner i programmet; 7-10 dager og Barselgruppe treff 2 ved 8-10 uker. 8 md. - og 10 md. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
4 konsultasjoner er slått sammen til 9 md. konsultasjon. Dette gjøres ut i fra ressursmessige vurderinger og for å prioritere de aller yngste barna samt gi et målrettet tilbud til risikobarna. Vi tilbyr totalt 13 konsultasjoner fra 0-5 år. 10 av konsultasjonene er 1. leveår. De 3 siste fra 1-5 år. 4 års konsultasjonen er styrket med dobbel time pga flere arbeidsoppgaver. Individuelle konsultasjoner er 30 minutt. Ved bruk av tolk til flerspråklige gis ekstra tid. Foreldrene informeres om at undersøkelsene er «grovmasket» og at foreldrenes jevnlige observasjoner derfor er av største viktighet. Normalutvikling innenfor flere utviklingsområder er beskrevet i programmet, og sjekklisten for oppfølging og henvisning ved 6 u, 3 md, 6 md, 9 md, 12 md, 15 md, 2 år og 4 år opprettholdes. Dette for å kvalitetssikre gode faglige vurderinger. 5 viktige perspektiver Helsestasjonstjenesten er sentral i kommunens folkehelsearbeid, og bygger i følge veileder til forskrift på fem perspektiver som skal være synlige i helsestasjonsprogrammet. Mestringsperspektivet. Helsestasjonen skal bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen. Brukerperspektivet. Brukernes synspunkter skal ha betydning for utformingen av helsestasjonstilbudet. Den enkeltes behov, ønsker og forståelse av egen situasjon skal legges til grunn ved individuell veiledning og utforming av tiltak. Helsesøster skal i alle konsultasjoner ta utgangspunkt i foreldrenes ønsker og behov, og supplere med å tilby helseinformasjon. Valget om å delta i gruppe skal være reelt. Helhetsperspektivet. 4 fotingen er valgt som arbeids - og samarbeidsmodell i kommunen. Barnet skal ses ut fra symptom, utvikling, personlighet og oppvekstmiljø for å sikre helhetlig perspektiv. Ressurser og vansker skal kartlegges og vurderes. Viktige samarbeidspartnere er fastlege, barnehage, PPT, sosialtjenesten, barnevern, 2 linjetjenesten etc. Det skal arbeides for at familien opplever hjelpeapparatet som helhetlig og effektivt. Helsefremming og forbyggingsperspektivet. Helsemyndighetene er tydelige på at helsestasjonen er "den viktigste offentlige arena for helsefremmende og forebyggende arbeid for gravide, sped- og småbarn og deres foreldre" (Veileder: 2003,28). Det er derfor viktig å holde fokus på dette perspektivet da det er stort press på helsestasjonen når barn har omfattende vansker. Kunnskap og kompetanseperspektivet. Kvaliteten på helsestasjonstilbudet er sterkt knyttet til kompetanse. Skal helseinformasjon og veiledning som gis ha effekt, må foreldrene ha tillit til innholdet. Som talerør for myndighetene er det særlig nødvendig å være oppdatert. Derfor har både organisasjonen og den enkelte helsearbeider lovkrav om faglig oppdatering. Helsestasjonsprogrammet Mer individuell veiledning og mindre muntlig, generell helseopplysning i konsultasjonene Alle konsultasjoner begynner med hva foreldre ønsker opplysning/veiledning om. Helseinformasjon som er etterspurt, vil nok oppfattes som mest meningsfull og nyttig. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
5 Helsestasjonene har forpliktelser overfor myndighetene om hvilke informasjon / veiledning som skal tilbys. Det kan derfor ikke bli enten - eller, men både - og. Ammekyndig helsestasjon. Helsestasjonene har utarbeidet en skriftlig ammeprosedyre hvor formålet er å sikre kvalitet og skape ensartethet ved all veiledning om amming til gravide og mødre, samt utvikle gode rutiner for oppfølging av barn/familie etter hjemkomst fra sykehuset. EPDS; Edinburgh postnatal depression scale, - et kartleggingsverktøy brukt siden 2010 ved 6. ukers konsultasjon til samtale om mors psykiske helse og for å avdekke depresjon hos mor. Helsestasjonene har en tiltakskjede med oppfølgingsprogram i form av støttesamtaler og henvisning videre. Fra 2014 utføres EPDS målrettet i tråd med myndighetenes anbefalinger. Egen prosedyre for tilbud til adoptivbarn og deres familier. Dette for å sikre at alle får et minimumstilbud uansett alder når de kommer til Norge Egen prosedyre for oppfølging av for tidlig fødte barn i primærhelsetjenesten Samarbeidsmodell for gravide rusavhengige og rusavhengige med små barn i regi av Modellkommuneprosjektet i Sandnes kommune. Helsestasjonstjenester har eget program for barn av rusavhengige foreldre. Fremmedspråklige tilbys dobbeltime når det er nødvendig og tilbys individuell barselsamtale hvis det ikke er aktuelt å delta i barselgruppe. Prosedyrer på legens oppgaver. Veilederens anbefalinger om legens oppgaver i rutinekonsultasjonene er tatt inn i programmet. I tillegg gir legen systematisk helseopplysning om vanlige infeksjonssykdommer og feber. Systematisk språkkartlegging ved 2 år og 4 år: SATS - språkkartleggingsverktøy brukes ved 2 år og 3 md. Språk 4- språkkartleggingsverktøy benyttes ved 4 år. Forsterket foreldreveiledning. Familieteamet, Barne- og familieenheten gir foreldreveiledning ut over det som helsestasjonene gir. Service og tilgjengelighet er sentrale begreper. Vi prioriterer å gi foresatte den hjelp og støtte de selv mener de har bruk for. Våre brukere har sagt i spørreundersøkelser at de er svært fornøyde. Det er en utfordring å holde dette høye nivået da effektivisering på føde og barselavdelinger fører til kortere liggetid. Vi får nye oppgaver og flere barnefamilier å betjene. Vi erfarer økt antall flerspråklige av disse. Det arbeides kontinuerlig med helsestasjonsprogrammet i Helsestasjonstjenester i Sandnes kommune. Brukernes erfaringer og synspunkter innhentes via brukerundersøkelser. Innholdet i enkeltkonsultasjoner justeres fortløpende om ny kunnskap, nye metoder eller nye myndighetskrav tilsier revidering. Endringer besluttes av ledergruppen i enheten. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
6 HELSESTASJONSPROGRAMMET I SANDNES 0-5ÅR 7-10 LEVEDØGN 7-10 dager v/ helsesøster HJEMMEBESØK TIL NYFØDTE 1-2 uker v/ helsesøster BARSELGRUPPE 1. møte 4-6 uker v/ helsesøster og jordmor INDIVIDUELL KONSULTASJON - vaksine 6 uker v/ helsesøster og lege BARSELGRUPPE 2. møte 8-10 uker v/ helsesøster og fysioterapeut INDIVIDUELL KONSULTASJON - vaksine 3 md v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON - vaksine 5 md v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON 6 md v/ helsesøster og lege INDIVIDUELL KONSULTASJON 9 md v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON - vaksine 1 år v/ helsesøster og lege INDIVIDUELL KONSULTASJON - vaksine 15 md v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON 2 år v/ helsesøster INDIVIDUELL KONSULTASJON 4 år v/ helsesøster Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
7 BROSJYREOVERSIKT HELSESTASJON Alle brosjyrer bestilles eller lastes ned av helsesekretær på den enkelte helsestasjon. HJEMMEBESØKET Hele permen: Sammen foreldre og barn Program for foreldreveiledning Velkommen til helsestasjonen Følelsesmessige reaksjoner på det å bli foreldre Amming og alkohol Barns miljø og sikkerhet 0 6 måneder Opplysninger ved hjemmebesøk Notatark for helsesøster Hvordan du ammer ditt barn. Deles ut dersom mor ikke har fått denne av jordmor Røykfri barndom Deles ut ved behov Treffsteder i nærmiljøet Reise med små barn Tran til spedbarn Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder; informasjon om Rotavirusvaksine BARSELGRUPPE 1 Pålogget barnet om samspill og nettvett Trygge valg for barn og miljø 6 UKER Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder - Deles ut dersom ikke fått v/ hjemmebesøk Barselgruppe 2 Motorisk utvikling fra 0-15 måneder. Fysioterapeutene sørger for denne brosjyren 3 MÅNEDER Mat for spedbarn Gode råd når barnet ditt har feber 5 MÅNEDER Pass og puss fra første tann Gode råd om barn og søvn Gi barnet ditt gode tannhelsevaner Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
8 6 MÅNEDER Lege Sjekkliste for boliger med barn Barns miljø og sikkerhet 6 måneder 2 år Når barnet skader seg. Giftinformasjonssentralen Planter og forgiftninger Alle barn får ørebetennelse. Om luftveisinfeksjoner hos barn og bruk av antibiotika 9 MÅNEDER 1 ÅR All mat er ny mat første gongen Barn, foreldre & alkohol Snakk med meg hør på meg 15 MÅNEDER 2 ÅR 4 ÅR Språk i utvikling sammen med barnet Deles ut ved behov Barns miljø og sikkerhet 2 4 år Språk i utvikling sammen med barnet Barns miljø og sikkerhet 4 6 år Det er ikke lørdag hver dag! Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
9 7 10 LEVEDØGN Tidsbruk 30 min Helsesøster Helseundersøkelse Vekt. Vurdere ammesituasjon/ernæring Hodeomkrets. Har hodefasongen normalisert seg? Har en eventuell hevelse som følge av fødselen gått tilbake? Avvikende hodeomkrets? Ved sikker krysning av 1 prosentilkanal uten kliniske funn, gjentas måling etter 4 uker. Ved kliniske funn eller krysning av 2 prosentiler henvises til barnelege. Friske barn med små hoder henvises bare hvis hodeomkrets avflater fra 2,5 prosentilen. Barn med avvikende hodeproporsjoner vurderes av helsestasjonslege for henvisning til barnepoliklinikken, SUS. Foreldreveiledning/helseopplysning Hodet vokser mest første leveår og hodeomkretsen er et indirekte mål på hjernens vekst. Ved rask økning av hodeomkretsen i løpet av første 1 ½ leveår bør hydrocephalus utelukkes. Avvikende små hoder (mikrocephalus) med dårlig utvikling av hodeomkrets kan være tegn på dårlig hjernevekst. Dårlig utvikling av hodeomkrets og /eller avvikende hodefasong kan også være tegn på for tidlig lukning av suturene. Ernæring. Ammeveiledning ved behov. Innsikt: Vektutvikling er en viktig indikator på barnets helse og utvikling. Hodeomkrets måles for å oppdage ev. patologisk utvikling som mikrocephalus, kraniosynostose eller hydrocephalus Hovedbudskap: Morsmelk er barnets viktigste ernæring Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
10 HJEMMEBESØK innen 2 uker Tidsbruk ca 1 time Helsesøster Tilby hjemmebesøk ved å ta telefonkontakt og avtal tidspunkt Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse foreldrene ønsker å ta opp? Gjennomgå fødselsmeldingen og ta samtidig en somatisk helseundersøkelse Hud. Icterus? Anamnese ift. Hudsykdommer og atopi. Navle. Granulom? Hals. Torticollis? Bevegelsesmønster. Symmetri? Hyper/hypotoni? Atferd/kontakt. Barnets temperament og initiativ til kontakt. Gjennomgang av helsejournalen, påfør funn som gir grunn til oppfølging. Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Skap en god samarbeidsallianse ved å orientere om helsestasjonens tilbud på en positiv måte. Informer om at vi gjør grove helseus. Skap realistiske forventninger Fødselsopplevelse, foreldrerollen, familieforhold. Familiens, spesielt mors, fysiske og psykiske helse og sosiale nettverk. Forklar hvorfor vi spør om familiesituasjonen Vi vet at barns trivsel og utvikling påvirkes av hvordan den nære familien har det. Fødselsdepresjoner/EPDS Barnets trivsel, ernæring, søvn og stell. Trygdeytelser. har oppdatert informasjon. Barneulykker. Røyk/rus, inneklima og krybbedød Info om innsyn i journal, overføring av journal og om SYSVAK Info om vaksiner til risikogrupper. Etterspørre om fått BCG på SUS. Hepatitt B. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 1 og 2. Brosjyrer Permen: Sammen foreldre og barn Program for foreldreveiledning Velkommen til helsestasjonen Følelsesmessige reaksjoner på det å bli foreldre Amming og alkohol Barns miljø og sikkerhet 0 6 måneder Opplysninger ved hjemmebesøk Notatark for helsesøster Hvordan du ammer ditt barn. Deles ut dersom mor ikke har fått denne av jordmor Røykfri barndom Deles ut ved behov Treffsteder i nærmiljøet Reise med små barn Tran til spedbarn Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Det gis informasjon om rotavirus Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
11 Vaksiner Vurdere behov for Hepatitt B til barn av foreldre fra høyendemiske områder og barn med Downs syndrom. Vær oppmerksom på intervall mellom Hepatitt B og avtalt BCG, SUS Hepatitt B anbefales til flg. risikogrupper: Nyfødte barn av kronisk smittebærere. Disse får 1.dose + aunativ på SUS Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kronisk smittebærere under 3 år. Downs syndrom. Stor sannsynlighet for at de blir bærere. Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemiske område. Alle tre doser settes på helsestasjonen SUPO: OK? Innsikt: Program for foreldreveiledning generelt og ark 1 spesielt Hovedbudskap: Bekreftelse på god foreldrefungering mat, søvn, hvile, stimulering og Samspill Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
12 Barselgruppe 1 ved 4-6 uker Helsesøster og jordmor Intensjon Nettverksbygging Helseinformasjon Program Velkommen og organisering av gruppe v/ helsesøster 10 min Fødsel og barseltid ved jordmor 30 min Pause 20 min. Jordmor er med Samspill og turtaking, nettvett m/ brosjyre, Shaken baby syndrom v/ helsesøster 30 min Foreldreveiledning/helseopplysning Fødsel og barseltid ved jordmor 30 min Samspill og turtaking, nettvett m/ brosjyre, Shaken baby syndrom v/ helsesøster 30 min Jordmor deltar i pausen Brosjyrer Pålogget barnet om samspill og nettvett Trygge valg for barn og miljø Innsikt: Betydningen av godt samspill mellom foreldre og barn En god barseltid gir en god start for familien Hovedbudskap: Godt samspill gir trygg tilknytning Bli kjent i nærmiljøet, dele erfaringer sammen med andre småbarnsforeldre Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
13 6 UKER Tidsbruk 30 min hs/15 min lege Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Ammestatus Utvikling. Høyde/vekt, hodeomkrets, symmetri i bevegelsesmønsteret, hyper/hypotoni, torticollis Kontaktevne. Blikkontakt, evt. smil og drøs Syn. Foreldrenes oppfatning av barnets syn. Blikkontakt, svarsmil Hørsel. Foreldrenes vurdering av barnets hørsel. Skvetter barnet ved uventede lyder blir barnet stille når du snakker til det? Kjønnslemlestelse ved relevans. Se veileder Foreldreveiledning/helseopplysning. Helsesøster Tema som foreldrene ønsker å ta opp Vaksineprogrammet Hvordan har det vært å være foreldre disse første ukene? Mors og fars psykiske og fysiske helse. Målrettet EPDS kartlegging av mor. Behov for oppfølging? Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 3. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. NB foreldrenes evne til å oppfatte og reagere på barnets signaler. Brosjyre. Helsesøster Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Deles ut dersom ikke fått ved hjemmebesøk Vaksiner Rotarix oralvaksine. Første dose 1,5 ml gis i munnen. Første vaksinedose gis tidligst ved 6 uker og senest når barnet er 12 uker. Rotavirusvaksine tilbys premature barn født fra og med 27-ukers gestasjonsalder Innsikt: Hvilke signaler gir babyen for å fange din oppmerksomhet? Hovedbudskap: Babyen trenger foreldrenes initiativ og respons på sosial samhandling Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
14 Helseundersøkelse. Lege Høyde/vekt og hodeomkrets: vurdere kurvene Syn: gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel. Blikkontakt, svarsmil, rød refleks, obs. misdannelser og avvikende øyebevegelser Hørsel: gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel. Kontrollere at OAE er gjennomført, obs misdannelser Språk: gjennomgang av familieanamnese, svangerskap og fødsel Hjerte: auskultasjon, cyanose/økt trettbarhet (A) Lunger: tachypne (inspeksjon + A) Kjønnsorganer hos gutter: testisdescens Hode: inspeksjon av hodeform og palpasjon av fontanelle. Hofter og ekstremiteter: abduksjonstest, fotdeformiteter, bevegelser i armer og bein/symmetri Utvikling, kontaktevne, bevegelsesmønster, traksjon og tonus Inspeksjon av munnhulen Otoskopi SUPO: OK? Tettere oppfølging / henvisning ved 6. uker hvis: Manglende blikkontakt, rød refleks, smil eller oppmerksomhet. Samlet vurdering av observasjon/undersøkelser og foreldrenes bekymring Samlet vurdering av observasjon/undersøkelser av barnets hørsel og foreldrenes bekymring Suspekte hjertetoner eller symptomer/tegn Mistanke om fotdeformiteter Tvil om abduksjonsevne i hoftene Asymmetri i bevegelsesmønster / torticollis Ikterus og avfarget avføring og /eller konjugert serumbilirubin Foreldrebekymring Bekymring for barn eller familie. Barselgruppe 2 ved 8-10 uker 90 min Helsesøster og fysioterapeut Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
15 Intensjon Nettverksbygging Helseinformasjon Program Motorisk utvikling 0-15md v/ fysioterapeut 30 min Pause 30 min. Fysioterapeut er med COS-trygghetssirkelen, Regulering v/ helsesøster 30 min Foreldreveiledning/helseopplysning Motorisk utvikling 0-15md v/ fysioterapeut 30 min COS-trygghetssirkelen, Regulering v/ helsesøster 30 min Brosjyrer Motorisk utvikling hos barn 0-15 måneder Innsikt: Kunnskap om motorisk utvikling Kunnskap om COS - trygghetssirkelen Hovedbudskap: God tilknytning og regulering skaper trygge barn Råd og veiledning til motorisk utvikling Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
16 3 md. Tidsbruk 30 min Helsesøster Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Syn. Følger barnet gjenstander med blikket? Blikkontakt? Obs øyebevegelse, nystagmus, skjeling, sort farge på pupillen Hørsel. Stilner, smiler eller snur barnet seg etter lyden Språk. Tydelige bablelyder Fin og grovmotorikk: Ryggleie: hodet i midtstilling. Mageleie: hviler på underarm, løfter hodet 90` - tyngdepunkt ned mot magen, griper så vidt til side (ikke mot midtlinjen). Kontaktevne/sosial fungering. Gir respons på kontakt, smiler, aktiv bruk av lyd og viser begeistring Hofte: Abduksjonstest og «Heal to bottom» Obs. fotstilling Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Samtale med foreldrene om språk og språkutvikling Vaksineinformasjon Amming og annen ernæring fram mot 6 mnd. Veiledning etter behov. Samspill. Spør etter hvordan mødrene opplever kontakten med barnet. Drøft erfaringer med samspill i gruppen. Ta utgangspunkt i foreldreark 4. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Brosjyrer Mat for spedbarn Gode råd når barnet ditt har feber fra Apotekforeningen Vaksiner Rotarix oralvaksine. Andre dose, 1,5 ml, gis i munnen. Andre dose gis ved 3-månedersalder og senest når barnet er 16 uker Infanrix-Polio-Hib: Injiseres i høyre lår. Prevenar 13: Injiseres i venstre lår. Innsikt: Ernæring ut fra individuelle behov. Hovedbudskap: Fortsatt er morsmelk barnets viktigste ernæring. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
17 Tettere oppfølging/henvisning ved 3 md hvis: Tvil om hørselreaksjon. Barnet reagerer ikke på lyder i omgivelsene Tvil om barnets syn. Barnet følger ikke gjenstander med blikket. Obs. øyebevegelser, nystagmus, skjeling og sort farge på pupillene Tvil om barnets språk. Manglende bablelyder Abduksjonsinnskrenkning i hoftene Barnet ikke løfter hodet i mageleie Asymmetri. Barnet løfter ikke hodet i mageleie Foreldrenes bekymring Bekymring for barn eller familie Helsesøster vurderer nøye i samarbeid med foresatte behov for ekstrakonsultasjon ved 4. md og dokumenteres i journal Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
18 5 md. Tidsbruk 30 min Helsesøster Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Fin og grovmotorisk utvikling Ryggleie. Hold frem en leke som barnet kan gripe med begge hender. Barnet skal feste blikket på leken, gripe med begge hendene (ofte føres leken til munnen) begge ben løftes opp fra underlaget, bøyd i alle ledd og ofte føres forsålende mot hverandre. Traksjonsreaksjon. Barnet skal gripe skikkelig rundt tomlene dine, bøyer albuene i arbeidet med å komme opp. Holde hodet i forlengelse av kroppen eller haken mot brystet med ansiktet vendt rett frem. Bøye knærne symmetrisk med fotsålene mot hverandre Psykososial utvikling. Barnet skal gi god blikkontakt, ta initiativ til kontakt, samt liker å prate med seg selv Språk. Babler Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 5. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Tannhelse. Kosthold, tannstell og gode vaner. Dele ut tannkost og tannkrem Søvn. Hvordan fremme gode søvnvaner hos barnet? Legge til rette, normalt å gråte litt i innsovning. Vaksineinformasjon. Brosjyrer Pass og puss fra første tann fra Norsk tannvern Gode råd om barn og søvn fra Apotekforeningen Vaksiner Infanrix -Polio-Hib: Injiseres i venstre lår. Prevenar 13: Injiseres i høyre lår. Innsikt: Hvordan fremme gode søvnvaner hos barnet? Hovedbudskap: Nattestengt i forhold til service - dvs. alt som kan vente Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
19 6 md. Tidsbruk 30 min hs/15 min lege Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Sosial funksjon/kontakt. Forventningsreaksjon. Barnet prater aktivt, lytter til egen stemme. Økende interesse for omgivelsene Fin og grovmotorikk. Griper og slipper leker med begge hendene fører til munnen, har hodekontroll. Har tydelig ønske om å forflytte seg, strekker seg etter leker og støtter seg på strake armer Syn. Foreldrenes inntrykk av barnets syn. Synlig skjeling? Barnet griper etter leker Hørsel. Foreldrenes vurdering om barnet liker å lytte til sin egen stemme. Snur barnet seg når du snakker til det? PAT tas som målrettet undersøkelse. Språk. Bruk av stemmen i økende grad. Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Familieforhold. Henvise til samtalen vi hadde om dette ved hjemmebesøket. Er der noen endring? Lek. Leken bidrar til å bygge et varmt forhold i familien og til å skape et overskudd av positive følelser og erfaringer. Lekens aller viktigste funksjon er at den bidrar til god kontakt. God kontakt mellom foreldre og barn er av stor betydning for at barna vil høre på de voksne når de en gang skal ut i verden og gjøre egne erfaringer. Les kapittelet om lek i De utrolige årene. Lek stimulerer dessuten språkutviklingen. Barneulykker Brosjyrer Sjekkliste for boliger med barn Barns miljø og sikkerhet 6 måneder 2 år Når barnet skader seg. Fra Giftinformasjonssentralen Planter og forgiftninger SUPO: OK? Innsikt: 1. Vanligste og farligste barneulykker 6mnd 2 år, og forbygging av disse. 2. Lekens betydning for barnets utvikling Hovedbudskap: 1. Ulykker tenk 3 x F. Fall, forbrenning og forgiftning 2. Lek med barnet Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
20 Helseundersøkelse. Lege Lengde/vekt og hodeomkrets. Vurdere kurvene. Syn. Skjeling? Hofter. Abduksjonstest. Hjerte. Auskultasjon, anamnese Bevegelsesmønster, utvikling, kontaktevne traksjon og tonus. Helseopplysning. Lege Vanlige infeksjonssykdommer. Brosjyre. Lege Alle barn får ørebetennelse. Om luftveisinfeksjoner hos barn og bruk av antibiotika SUPO: OK? Tettere oppfølging/henvisning ved 6 md hvis: Syn: synlig skjeling. Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldrenes bekymring. Hørsel: Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldrenes bekymring. Språk: Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelse og foreldrenes bekymring. Ikke bruk av stemmen i økende grad. Usikkerhet om kontaktevnen, fravær av smil/latter Barnet ikke griper eller slipper ting (begge hender) Barnet viser ikke interesse for å forflytte seg og heve seg opp fra underlaget. Tvil om hofteabduksjon Suspekt hjertebilyd eller symptomer/tegn. Foreldrenes bekymring. Bekymring for barn eller familie Helsesøster vurderer nøye i samarbeid med foresatte behov for ekstrakonsultasjon ved 6. md og dokumenteres i journal Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
21 9 md. Tidsbruk 30 min Helsesøster Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets Ammestatus Sosial kontakt og utvikling: Barnet skiller nå mellom fremmede og foreldre eller andre kjente personer. Deltar barnet i sosiale leker? Liker det å leke «borte tittel» eller «bake kake»? Kjenner barnet igjen navnet sitt? Forstår barnet enkelte ord? Imiterer det lyder og lytter til egen babling? Fin og grovmotorisk utvikling. Forflytning i mageleie. Krabber barnet på hender og føtter? Setter barnet seg opp med støtte? Reiser barnet seg til stående med støtte? Kan det spise en brødskive eller lignende selv? Hørsel anamnese Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Empatiutvikling. Sentral i sosial kompetanse. Antagelig medfødt, men bør utvikles. Omsorgsfulle, trøstende og ansvarlige foreldre er gode rollemodeller. Konstruktiv tilbakemelding på barnets atferd bidrar til god utvikling. Les mer i Det viktigste i barneoppdragelsen Magne Raundalen eller nyere litteratur. Rus. Barns reaksjoner på foreldrenes bruk av rusmidler Sosialt nettverk og forberedelse til jobb. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 6 og 7. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Ernæring Brosjyrer All mat er ny mat fyrste gongen Barn, foreldre og alkohol Innsikt: 1. Lekens betydning for barnets utvikling 2. Barn blir fort utrygge når foreldrene er påvirket av alkohol. 3. Empati er grunnleggende i gode relasjoner/sosial fungering. Hovedbudskap: 1. Lek med barnet. 2. Ikke rus deg i barnets nærvær. 3. Stimuler empatiutvikling. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
22 Tettere oppfølging/henvisning ved 9 md hvis: Usikkerhet om kontaktevne, fravær av smil og latter. Manglende diskriminering av fremmede. Tvil om hørselreaksjon Henvis! Barnet ikke ubesværet bytter leke fra hånd til hånd og bruker begge hendene like mye. Barnet ikke viser interesse for å forflytte seg, ikke ruller mage/rygg og omvendt. Tonusendringer, asymmetri i bevegelsesmønsteret. Foreldrenes bekymring Bekymring for barn eller familie Helsesøster vurderer nøye i samarbeid med foresatte behov for ekstrakonsultasjon ved 10. md og dokumenteres i journal Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
23 12 md. Tidsbruk 30 min hs/15 min lege Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt Hodeomkrets Ammestatus Syn. God øye-hånd koordinasjon, griper etter svært små gjenstander. Pinsettgrep? Obs synlig skjeling Hørsel. Foreldrenes vurdering av om barnet lytter til svært lave lyder fra kilder ute av syne Utvikling og kontaktevne. Tar barnet imot leker og gir fra seg på oppfordring? Fin og grovmotorikk. Krabber, pinsettgrep, tar en klosse i hver hånd, setter seg opp i god balanse, reiser seg med støtte, går fritt Språk. Foreldrenes vurdering av språket. De første begrepene utvikles ved 1 års-alder Imiterer barnet talelyder, evt. sier mamma/pappa spesifikt, reagerer på navnet sitt? Språkforståelsen kommer før talespråket Familiens psykiske og fysiske helse (mor, far, søsken). Endringer? Kjønnslemlestelse ved relevans Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp Språk. Tannhelse. Kosthold og tannstell. Fluortabletter til risikobarn. Ernæring, amming. Barnet skal gradvis vennes til familiens vanlige kost og delta i deres måltider. Viktig for barnets helse og utvikling at kostholdet i familien er sunt. Legge til rette for at barnet utvikler sunne kostholdsvaner. Brosjyre Snakk med meg hør på meg. Vaksiner Infanrix-Polio-Hib. Injiseres i høyre lår. Prevenar 13. Injiseres i venstre lår. SUPO: OK? Innsikt: 1. Hva fremmer god språkutvikling? 2. Kostholdets betydning for helse og utvikling Hovedbudskap: 1. Snakk med barnet ditt 2. Det er foreldrenes ansvar hva barnet spiser Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
24 Helseundersøkelse. Lege Lengde/vekt og hodeomkrets. Vurdere percentilene Syn. Synlig skjeling? Hjerte. Auskultasjon + A Lunger. Obstruktive episoder? Foreldrenes røyking? Hofter. Abduksjonstest Kjønnsorganer, gutter. Testes descendert Laboratorieprøver. Hgb av barn fra utenomvestlige land, ellers på liberal indikasjon. Anbefale å gå til fastlegen Otoskopi Vurdering av utvikling, kontaktevne, bevegelsesmønster, traksjon og tonus SUPO? Tettere oppfølging/henvisning ved 1 år hvis: Syn: synlig skjeling. Samlet vurdering av funn ved observasjoner/undersøkelser og foreldrenes bekymring Hørsel: Samlet vurdering av funn ved observasjoner/undersøkelser og foreldrenes bekymring Språk: Samlet vurdering av funn ved observasjoner/undersøkelser og foreldrenes bekymring Barnet ikke har pinsettgrep eller ikke går med støtte Barnet ikke krabber eller forflytter seg langt og ofte på gulvet Tvil om hofteabduksjon Henvis! Suspekt hjertebilyd eller symptomer/tegn Foreldrenes bekymring Bekymring for barn eller familie Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
25 15 md. Tidsbruk 30 min Helsesøster Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Ammestatus Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Lekesituasjon/aktivitet. Betydningen av lek/samvær som utgangspunkt for å skape god kontakt. Språk. Bevisst bruk av enkelte ord (mamma og pappa) og forstår flere. Vaksineinformasjon Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 8. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Utvid og forklar: Mestring gir selvtillit. Mye kjærlighet og omsorg fremmer god selvfølelse: en grunnleggende trygghet om at jeg er elsket og god nok slik jeg er. Barn og foreldre påvirker hverandre gjensidig. Barnets og foreldrenes personlighet, eks temperament (og ressurser), påvirker samspillet Ta hensynet til barns egenart. Gode og dårlige sirkler. Atmosfære og oppvekstklima er en viktig del av foreldreansvaret. Barn er generelt svært motstandsdyktige, men de tåler ikke kronisk disharmoni i familien (Ulvund.) Ulykker Begynnende renslighetstrening? Brosjyrer Språk i utvikling sammen med barnet Deles ut ved behov Barns miljø og sikkerhet 2 4 år Vaksine MMR. Injiseres subcutant på øvre overarm. Innsikt: Barnets egenart og omgivelsenes gjensidige påvirkning. Viktig del av foreldreansvaret å skape «gode sirkler». Hovedbudskap: Barn tåler ikke kronisk disharmoni. Oppvekstklimaet/miljøet må være godt nok. Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
26 Oppfølging/henvisning ved 15 md hvis: Fremdeles manglende evne til sosiale leker Barnet ikke har et helt presist pinsettgrep Foreldrenes bekymring Bekymring for barn eller familie Helsesøster vurderer nøye i samarbeid med foresatte behov for ekstrakonsultasjon ved md og dokumenteres i journal Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
27 2 år Individuelt Tidsbruk: 40 min Helsesøster Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt Syn. Foreldrenes vurdering av barnets syn. Synlig skjeling? Hørsel. Foreldrenes vurdering av barnets hørsel Språk. Barnets språk kartlegges vha SATS. Foreldrenes og din vurdering av barnets språk Hud. Eksemplager Tenner. Inspeksjon + A Lunger. Obstruktive episoder (A). Foreldrenes røyking som rutinespørsmål Hofter og ekstremiteter. Går uten å halte Utvikling og kontaktevne: A: Holder barnet følge med jevnaldrende? NB Sosial utvikling- forhold til voksne og barn Fin/grovmotorisk utvikling. Kan barnet hoppe, løpe, gå i trapper og sparke ball? Håndterer det kopp og skje med sikkerhet? Har barnet et pronert blyantgrep, tegner krusseduller? Ernæring. Har barnet etablert sunne og regelmessige matvaner? Er barnet fullvaksinert? Foreldreveiledning/helseopplysning Brosjyre Tema som foreldrene ønsker å ta opp Aktivitet og lek, inne og ute. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 9. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Når barnet ikke vil- utvid og forklar: Vær vennlig, men tydelig og bestemt når det trengs. Andre utfordringer i barneoppdragelsen? Bevisstgjøring av verdier og foreldreatferd. Hva legger foreldrene vekt på? Hva lykkes de med? Hva er vanskelig? Reinslighet og pottebruk Barn og media Sosialt nettverk Familiens psykiske og fysiske helse og trivsel. Endringer? Brudd eller tap? Språk i utvikling sammen med barnet SUPO: OK? Innsikt: Egne reaksjonsmønstre i barneoppdragelsen. Egen mestring og behov for endring Hovedbudskap: Vær vennlig, men tydelig og bestemt når det trengs. Milde høvdinger som bruker mye tid på å forklare stammens regler, er meget gode oppdragere (Magne Raundalen). NB Noen ganger trengs handling fremfor ord Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
28 Tettere oppfølging/henvisning ved 2 år hvis: Syn. Synlig skjeling. Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelser og foreldrenes bekymring Hørsel. Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelse og ved foreldrenes bekymring Språk. Samlet vurdering av funn ved observasjon/undersøkelse og foreldrenes bekymring Overvekt/fedme: Høyde/vekt - percentilene viser 97,5 eller mer. Helsesøster tilbyr oppfølgingssamtale etter ca 1 md. Barnet ikke «holder følge» med jevnaldrende Foreldrenes bekymring Bekymring for barn eller familie Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
29 4 år Individuelt Tidsbruk: 40 min Helsesøster Flerspråklig: 1 time Tvillinger: Innkalles hver for seg Helseundersøkelse Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt Hvordan vurderer foreldrene barnets helse og utvikling? Utvikler barnet seg i takt med jevnaldrene? Syn. Synet undersøkes ved bruk av LEA tavlen. Krav til visus ved 4 år er minimum 3 riktige svar på 3/4,8. NB Fra 4,5 år er kravet 3/3,8. Samtale med foreldre og barn om syn med fokus på blant annet: skjeling og somatiske symptomer ved konsentrert synsaktivitet. Amblyopi er svakt syn uten påviselig organisk årsak Skjeling og brytningsfeil er viktigste årsak til amblyopi Språk: Foreldrenes vurdering av barnets språk. Barnet undersøkes ved bruk av SPRÅK år er kjernealderen for språkutvikling. I 4. års alder legges grunnlaget for språklig bevissthet som er en viktig forutsetning for senere å kunne mestre lese og skrive ferdighetene. Ved 4. år har de fleste et grunnleggende vokabular, riktig grammatikk og gode konversasjonsferdigheter Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 10. Bruk gjerne spørsmålene i teksten Ernæring og fysisk aktivitet. Familiens vaner for ernæring og aktivitet er viktig som eksempel for barna. Aktivitet handler om lek, mestring og å være sammen BROSJYRER Barns miljø og sikkerhet 4 6 år Det er ikke lørdag hver dag! Fra Nasjonalforeningen for Folkehelsen Innsikt: Språk: Om språket er forsinket, vil det påvirke barnets utvikling både sosialt, emosjonelt og intellektuelt og kan være et symptom på mer sammensatte vansker Syn: Visusundersøkelse foretas for å oppdage amblyopi Ernæring og fysisk aktivitet: Foreldre er rollemodeller og ansvarlige for barnas matvalg og aktivitet Hovedbudskap: 1. Språk: Barn som blir snakket mye med har gode betingelser for språkutvikling 2. Syn: Lav terskel for å ta kontakt og henvise videre hvis tvil om syn 3. Ernæring og fysisk aktivitet: Foreldre sørger for gode matvaner og fysisk aktivitet Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
30 Oppfølging/henvisning ved 4 år hvis: Syn: Hvis kravet ikke oppfylles, anbefales ny undersøkelse etter 1-2 mnd. Dersom barnet ved 2 nye undersøkelser ikke klarer 3/4,8 på Lea-tavlen henvises barnet. Er barnet 4,5 år er kravet 3 riktige svar på 3/3,8. Forsinket språkutvikling Overvekt/fedme: Høyde/vekt - percentilene viser 97,5 eller mer. Helsesøster tilbyr oppfølgingssamtale etter ca 1 md. Foreldrenes bekymring. Bekymring for barn og familie Helsestasjonstjenester, Sandnes kommune, november
Innledning s 3. Oversikt konsultasjoner s 6. Brosjyreoversikt s 7. 7 10 levedøgn s 9. Hjemmebesøk til nyfødte 1 2 uker v/helsesøster s 10
Innhold Innledning s 3 Oversikt konsultasjoner s 6 Brosjyreoversikt s 7 7 10 levedøgn s 9 Hjemmebesøk til nyfødte 1 2 uker v/helsesøster s 10 Barselgruppe 3 4 uker v/helsesøster s 11 6 uker individuelt
DetaljerInnledning -----------------------------------------------------------------------------------------s 3
Innhold Innledning -----------------------------------------------------------------------------------------s 3 Oversikt konsultasjoner-------------------------------------------------------------------------s
DetaljerHelsestasjonslegeforum
20. og 22. september 2016 Helsestasjonslegeforum Foto: Carl-Erik Eriksson Forslag saksliste 14/16 Velkommen / referat fra forrige møte: Noen innspill? 15/18 Klinisk snutt - noen som vil dele en klinisk
DetaljerHelsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016. Foto: Carl-Erik Eriksson
Helsestasjonslegemøte 19. og 21. januar 2016 Foto: Carl-Erik Eriksson Forslag til saksliste Velkommen/ referat for forrige møte. Noen innspill? Noe til evt.? Klinisk snutt noen som vil dele en klinisk
DetaljerHelsestasjonsprogrammet 0-5 år
Helsestasjonsprogrammet 0-5 år Hjemmebesøk av jordmor: I tillegg til ene i tabellen anbefaler Helsedirektoratet hjemmebesøk av jordmor, se Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen for mer informasjon.
DetaljerPLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE.
PLAN / TILBUD FRA RENNEBU HELSESTASJON FOR BARN 0-4 ÅR OG DERES FORELDRE / FORESATTE. Revidert april-2010 PERSONELL OG TILGJENGELIGHET. Pr. 01.04.2010 Medisinsk/fag.ansvarlig: Kommunelege Peter Melien
DetaljerHelsestasjonsprogrammet 0-5 år
Helsestasjonsprogrammet 0-5 år Hjemmebesøk av jordmor: I tillegg til ene i tabellen anbefaler Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen hjemmebesøk av jordmor, se Nasjonal faglig retningslinje for
DetaljerPLAN FOR HELSESTASJONEN ETNEDAL KOMMUNE
PLAN FOR HELSESTASJONEN I ETNEDAL KOMMUNE 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MÅL FOR HELSESTASJONEN 2. HELSESTASJONENS OPPGAVER, STRATEGIER OG METODER 3. BRUKERMEDVIRKNING OG TVERRFAGLIG SAMARBEID 4. HELSESTASJONENS
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth Berg G11 13.01.2015
ENHET FOR HELSETJENESTER Fylkesmannen i Vest-Agder - Helse- og omsorgsavdelingen Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand S Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/2437 - Marit Forseth
DetaljerHva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?
Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker
DetaljerTiltakskatalog helsestasjon
Tiltakskatalog helsestasjon Fødselsforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
DetaljerUtgave nr. : 1. Nasjonale retningslinjer for behandling av overvekt og fedme
KVALITETSHÅNDBOK FOR HELSESØSTER- OG JORDMORTJENESTEN Tema : Oppfølging av barn og unge med undervekt og fedme. Utarbeidet av : ASH Godkjent :27.11.12 Utgave nr. : 1 Revisjon: 17.07.14. 17.02.17 : 1. FORMÅL/HENSIKT
DetaljerHelsestasjonsprogram 0-5 år
Helsestasjonsprogram 0-5 år Alder 0-2 uker Hjemmebesøk 7-10 dager etter fødsel Foreldreveiledning/ Helseopplysning Temaer som foreldrene ønsker å ta opp Barnets trivsel og vektøkning Spedbarnsernæring
DetaljerKRØDSHERAD KOMMUNE PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM KRØDSHERAD KOMMUNE
KRØDSHERAD KOMMUNE PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM KRØDSHERAD KOMMUNE Vedtatt formannskapet 26.1.2012 Vedtatt kommunestyret 9.2.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Beskrivelse
DetaljerRetningslinje for barselomsorgen
Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling
DetaljerSeminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste. Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker
Seminar for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer i turnustjeneste Info om helsestasjonstjenesten i Ringsaker Terese Syljuåsen Fysioterapeut ved Moelv helsestasjon 100% stilling som fysioterapeut Peter
DetaljerAllmennlegen på helsestasjon for barn Del 1 av 2
Allmennlegen på helsestasjon for barn Del 1 av 2 Helsestasjonsprogrammet, Vaksinasjoner Samarbeid med andre yrkesgrupper på og utenfor helsestasjonen Per Lagerløv, professor, avdeling for allmennmedisin,
DetaljerHELSESTASJONEN: Helsestasjonen
HELSESTASJONEN: Helsestasjonen Foreldreforberedende kurs- for førstegangsforeldre med forberedelser til fødsel og barseltid. Det vil ha fokus på trening/avspenning under fødsel, amming/ernæring og foreldrerollen
DetaljerFORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND
FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerHelsestasjonslegemøte 12. og 20. april 2016
Helsestasjonslegemøte 12. og 20. april 2016 Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Forslag til saksliste 7/16 Velkommen / referat fra forrige møte Velkommen/ referat for forrige møte. Noen innspill? Noe til
DetaljerHelsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste
DetaljerAdresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.
Velkommen til Helse barn og unge Våre åpningstider: Mandag til torsdag klokken 08 15. Fredag kun etter avtale. Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk. Telefon 64 99 22 10 mandag torsdag
DetaljerHenvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for barn før opplæringspliktig alder Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning
DetaljerHELSESTASJONER I BERGEN
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet
DetaljerNye retningslinjer for helsestasjonen
Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger
DetaljerPEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER
PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER I forbindelse med henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste for kommunene Hobøl, Skiptvet og Spydeberg. Barnets navn: vedrørende: Fødselsdato: Barnehage: Avdeling/telefon:
DetaljerJORDMOR HEIM I FJELL. Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim
JORDMOR HEIM I FJELL Helsesøsters erfaringer før og etter Jordmor Heim FØR JORDMOR HEIM Fødselsmeldingen. Informasjonsflyten Hjemmebesøket. Helsesøstre ser denne som en viktig del av barselomsorgen. Blir
DetaljerFysioterapeuten informerer
Fysioterapeuten informerer Bevegelsesutvikling Det er store variasjoner innen motorisk utvikling og barn utvikler seg i sitt eget tempo. Det å gi barn mulighet til bevegelse er viktig og at omgivelsene
DetaljerPlan for Helsestasjonen i Hå kommune 2012-2016
Plan for Helsestasjonen i Hå kommune 2012-2016 Innhold 1 Statlige føringer...3 2 Lokale føringar...3 3 Aktører og tjenestetilbud...4 4 Samarbeid og samhandling...5 5 Brukere av tjenestene...6 6 Sammensetting
DetaljerRutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel
Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerOVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT
OVERVEKT HOS BARN I HELSESTASJONEN INGVILD MEYER HELSESØSTER/PMTO TERAPEUT 09.01.2018 AGENDA HVORDAN FOREBYGGE UTVIKLING AV OVERVEKT OG FEDME HOS BARN OPPFØLGING AV BARN MED OVERVEKT OG FEDME MAT ER LIK
DetaljerMøte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus
Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerBarn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet
Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet - Oppfølging i Helse Fonna Kjersti N. Bårdsen Funksjonsleder Familieambulatoriet Bakgrunn Omfang Tiltakskjede Oppfølgende barneundersøkelse
DetaljerLEGEUNDERSØKELSE AV BARN
St. Olavs Hospital LEGEUNDERSØKELSE AV BARN Barnets navn: F.dato: Undersøkt av: U.s.dato: DokumentID: 17791 Legeundersøkelse 1 St. Olavs Hospital Legeundersøkelse Barnets navn: A. Anamnese Dersom grundig
DetaljerBarns utviklingsbetingelser
1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin
DetaljerProsedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012
DetaljerPresentasjon av Familiesenter i Oppdal
Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret
DetaljerMetodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:
Metodebok: Helsestasjonen Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt: Prosedyre: Oppfølging av risikoutsatte barn Neste revisjon: Ansvarlig for neste revisjon: Leiande helsesøster.
DetaljerCopyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,
DetaljerDen gode skolehelsetjenesten og veien videre
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Den gode skolehelsetjenesten og veien videre Oversikt «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Fase 1 «Den gode skolehelsetjenesten» Effektiviseringsnettverk (KS) Utforming av kvalitetsindikatorer
DetaljerTiltakskatalog helse: foreldre
Tiltakskatalog helse: foreldre Foreldreforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
Detaljer«Jeg er gravid» Svangerskap og rus
«Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
Detaljer«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»
«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerInformasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen
Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov
DetaljerPLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE
PLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE JULI. 08 ENDRET SEPTEMBER. 09 PERSONELL OG TILGJENGELIGHET. Pr. 01.05.10: Medisinsk/fag.ansvarlig: Daglig leder: Skole/helsestasjonslege: Fysioterapitjenesten:
DetaljerHVOR KAN JEG FÅ HJELP???
HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT: Veiledning Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Nettside: Postboks 8001, 4068 Stavanger Torgveien
DetaljerPersonale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE HELSETJENESTER I VIDEREGÅENDE SKOLE 2015-2020 HELSESTASJONSTJENESTER 1 VIDEREGÅENDE SKOLE Personale:
DetaljerHANDLINGSPLAN 2015-2019
HANDLINGSPLAN 2015-2019 FOR HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN...4 INNLEDNING...5 1. BESKRIVELSE AV PLANGRUNNLAGET...6 1.1 Innledning...6 1.1.1 Fem viktige perspektiver
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerSPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008
SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1 OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige
DetaljerPerson som henvises: Fødselsnummer (11 siffer): Jente Gutt. Adresse: Postnr.: Poststed: Botid i Norge:
Person som henvises: Etternavn: HENVISNING TIL Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Birkenes Kommune Postboks 115, 4795 Birkeland Telefon: 37 28 15 00 Unntatt offentlighet: Offl. 13 jfr. fvl. 13 (Henvisningsskjema
DetaljerBrukerundersøkelse helsestasjonstjenesten
RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse
DetaljerFylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje
DetaljerMarit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512
Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte
DetaljerDe Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere -
De Utrolige Årene: Foreldre, barn og lærere - Programserie utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. Bjørn Brunborg Mentor DUÅ/psykologspesialist RKBU Vest Monica Sture Mentor DUÅ/psykologspesialist
DetaljerFamilieambulatoriet i Nord-Trøndelag
Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende
DetaljerHENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole
Unntatt offentlighet etter offl. 13 j.f. personoppl.loven HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Avd. Førskole Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Kartlegging Sakkyndig vurdering Logoped Annet Postadresse:
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerPsykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden
Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden I 2006 fikk RBUP Øst og Sør ansvar for å opprette og drifte Nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerErfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier
Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier Husk barnet - Bodø, 18. mars 2014 Solveig Vilhelmsen, koordinator og foreldreveileder Mørkved Familiesenter Solveig.vilhelmsen@bodo.kommune.no
DetaljerTrygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerHvor er barnet født? Evt når kom barnet til Norge?
Oppvekst og levekår Jåttå barnehage Oppstartsamtalen Barnets navn: Tilstede på samtalen: Foresatte sitt navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Foresatte sitt navn: Barnets språk: Nasjonalitet og språk far:
DetaljerPROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
Detaljer1 PARTENE, FORMÅL, MÅLGRUPPE. 1.1 Parter. 1.2 Formål
Tjenesteavtale mellom kommune og St. Olavs Hospital om tjenester innen svangerskapsomsorg, fødselshjelp og barselsomsorg. Tjenesteavtalen omfatter samarbeidet mellom St. Olav Hospital og kommunen i hele
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerNytt fra. Helsedirektoratet. Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes
Nytt fra Helsedirektoratet Helsesykepleierkongress, Bodø 19. september 2019 Kristine Hartvedt og Astrid H. Kvalnes Juridiske virkemidler Pedagogiske virkemidler Økonomiske virkemidler Lov Forskrift Nasjonal
DetaljerÅrsplan Barn og unge. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Barn og unge Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerSammen om en god start
Sammen om en god start Veileder for samarbeid helsestasjon og de kommunale barnehagene i Tvedestrand Innhold Innledning Oppstart og oppfølging barnehage Samarbeid Rutinebeskrivelse Vedlegg, skjema og planverk
DetaljerHelsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?
Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk
DetaljerPlan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
DetaljerAP 2 OPPVEKSTPOLITIKK. Presentasjon på politisk verksted
AP 2 OPPVEKSTPOLITIKK Presentasjon på politisk verksted 26.4.2018 OPPVEKST Lokalmiljøet FYSISK OG PSYKISK UTVIKLING OPPDRAGELSE/DANNING LÆRING SOSIALISERING RELASJONER MESTRING.. Fritidsaktiviteter /venner
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerPROSEDYRE VED BEKYMRING
PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,
DetaljerVeiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø
Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø Inger Pauline Landsem, Alta, september 2012 Prosjektets idé Kan sensitivitetstrening
DetaljerHepatitt B Forebygging av perinatal smitte
Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerTrygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry
Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry Tilbud til: Familier der det er /har vore rusrelaterte problem Familier
DetaljerPedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen
Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering
DetaljerHelsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten
Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester
DetaljerRefleksjoner rundt det å gi ammehjelp
Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,
DetaljerNasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011
Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011 Solveig Hovet Seniorrådgiver folkehelsearbeid Fylkesmannen i Nordland Fylkesforum for folkehelse 30.mars 2011 Nasjonal folkehelsepolitikk Samordning av ulike
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201000379-11 Arkivkode: 212.0 Saksbeh: Vigdis Malt Marøy Saksgang Møtedato Oppvekstkomite 11.06.2012 Bydelsutvalget 18.06.2012
DetaljerHANDLINGSPLAN MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE 1 Innhold 1. Innledning 2. Hva er mobbing i barnehagen 3. Forebyggende arbeid mot mobbing/ ekskludering i barnehagen 4. Tiltak hvis mobbing oppdages 2
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerVedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten
Vedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten Antall vedlegg: 3 1. Lovpålagte oppgaver i helsesøstertjenesten: Viser til «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i
Detaljer