Innledning s 3

Transkript

1

2 Innhold Innledning s 3 Oversikt konsultasjoner s 6 Brosjyreoversikt s 7 Hjemmebesøk til nyfødte 1 2 uker v/helsesøster s 8 Barselgruppe 3 4 uker v/helsesøster s 9 6 uker individuelt v/helsesøster og lege s 10 Tematreff 8 uker v/helsesøster og fysioterapeut s 12 3mnd. gruppe, v/ helsesøster Vaksine, s 13 5mnd. gruppe, v/ helsesøster Vaksine s 14 6mnd. individuelt v/ helsesøster og lege s 15 8mnd. gruppe v/ helsesøster s 17 10mnd. gruppe v/ helsesøster s 18 12mnd. individuelt, v/helsesøster og lege Vaksine s 19 15mnd. gruppe v/ helsesøster s 21 2,5 år. individuelt v/helsesøster s 22 4 år individuelt v/ helsesøster s 23 5 år/førskole individuelt v/ helsesøster og lege s 24 Revidert desember

3 Innledning: Programmet erstatter Program for Helsestasjonene i Sandnes og gjelder frem til Det tas i bruk fra 1. januar Programmet er revidert i forhold til: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskrift av 3. april Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, Veileder til forskrift av 3. april Nasjonale faglige retningslinjer. Brukerundersøkelse på helsestasjonene i Sandnes februar Håndbok for helsestasjoner 0-5 år (2006.) Ny kunnskap. Helsestasjonsprogrammet skal tilbys alle familier med barn mellom 0-5 år dersom ikke særskilte grunner tilsier noe annet. Programmet er helsefremmende og primærforebyggende. Programmet har ikke prosedyrer for oppfølging av enkeltbrukere som har spesielle behov, men helsestasjonen skal tilby tettere oppfølging i form av samtaler og helseundersøkelse/henvisning der dette trengs. Programmet inneholder et vedlegg med prosedyre for oppfølging av adoptivfamilien. Dette for å sikre at alle får et minimumstilbud uansett alder når de kommer til Norge. På sikt ønsker tjenesten å utarbeide egne tilbud for andre kjente risikogrupper som: for tidlig fødte barn barn av psykisk syke foreldre barn av foreldre som ruser seg Flerspråklige/flerkulturelle småbarnsfamilier Fra 2007 har vi arbeidet med å forbedre kartlegging og oppfølging av mors psykiske helse i barseltiden. I samarbeid med UIS har vi prøvd ut screeningsverktøyet EPDS ved 6 ukers konsultasjonen for å avdekke depresjon hos mor. I første omgang vil vi bruke EPDS målrettet, dvs på indikasjon. Vi vil ta opp temaet oftere og mer inngående enn før, da mulighetene for forebygging er store og konsekvensene for barnet kan bli fatale om tiltak ikke settes inn. I tillegg har helsestasjonstjenesten i Sandnes startet opp et omfattende systematisk arbeid for å bedre ammeveiledningen. Dette arbeidet skal munne ut i sertifisering som ammekyndig helsestasjon. Fagansvarlig for opplegget er Nasjonalt kompetansesenter for amming. Ressurshelsestasjonen kan gi foreldreveiledning ut over det som helsestasjonen gir. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskrift av 3 april Formålet er å: fremme psykisk og fysisk helse fremme gode sosiale og miljømessige forhold. forebygge sykdommer og skader Revidert desember

4 I følge merknader til forskrift skal helsestasjonen: 1. Styrke mestring av forelderrollen 2. Fremme barns lærings og utviklingsmiljø 3. Bidra til helsefremmende livsstil. I tillegg til helseundersøkelser, vaksinasjon og nødvendig oppfølging av barnet, er det ved å styrke foreldrene i foreldrerollen i form av helseinformasjon, veiledning og rådgivning at helsestasjonen kan bidra til at forskriften med merknadene blir oppfylt. Foreldrene gis anledning til å utvikle kompetansen som omsorgspersoner. Vi finner ikke støtte for å redusere ekspertrollen til samarbeids/samtalepartner verken i lovverk eller forskning. I tillegg har vi myndighetskrav om kontroll som er uforenlig med empowermentidologien. Resultatene fra brukerundersøkelsen i februar 07 er klar på at foreldrene ønsker svar på spørsmål og de ønsker generell og individuell helseinformasjon av god kvalitet. Mye av det foreldrene her ønsket seg, finner vi i ekspertrollen. Therese Andrews forskning støtter dette. Helsestasjonen må forholde seg til perspektiver som foreldreautonomi, formidle og utøve myndighetskravkrav/ anbefalinger og anerkjent fagkunnskap, kontroll og nødvendig oppfølging, og må finne en god balanse mellom disse perspektivene. Å være ekspert trenger ikke stå i motsetning til brukermedvirkning. Vi velger å arbeide mot å opptre som myndige fagpersoner, som tar seg bryet med å tilby, vise ulike alternativ og noen ganger anbefale. Vi legitimerer innholdet i veiledningen ved å begrunne og vise til kilder. Så er det foreldrene som tar valgene, dersom de ikke er i en situasjon som tilsier annet. Å lytte til foreldrene, og samarbeide om det som er riktig å samarbeide om, vil gi en god arbeidsallianse til beste for barnet. Styrke foreldrene i foreldrerollen. Helsestasjonene i Sandnes har i mange år brukt foreldreveiledningsprogrammet Samspill foreldre og barn som fikk støtte av myndighetene fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet planlegger nå en landsomfattende opplæring i ICDP programmet som er den fornyede satsingen fra myndighetene. Da det nye programmet i så stor grad bygger på de samme prinsipper og bakgrunnslitteratur som det nåværende, velger vi å erstatte programmet Samspill foreldre og barn allerede fra årsskiftet med det nye Sammen foreldre og barn i rutinekonsultasjonene som foregår i gruppe. Denne foreldreveiledningen blir som før et helsefremmende og forebyggende tiltak. Prinsippene er også svært anvendelige i individuell veiledning der det er problemer. Helsestasjonen skal gjøre gode helseundersøkelser. De fleste undersøkelsene i vårt program er anbefalt av myndighetene. Undersøkelser som blir gjort skal være av god kvalitet, dvs de skal gjøres på rett måte. Foreldrene skal informeres om at undersøkelsene er grovmasket og at deres jevnlige observasjoner derfor er av største viktighet. Normalutvikling innenfor flere utviklingsområder er beskrevet i programmet, og sjekklisten for oppfølging og henvisning ved 6u, 3mnd, 6mnd, 8mnd, 12mnd, 15mnd, 2 år, 4år, og 5 år opprettholdes. Dette for å kvalitetssikre gode faglige vurderinger. 5viktige perspektiver Helsestasjonstjenesten er sentral i kommunens folkehelsearbeid, og skal i følge veileder til forskrift bygge på fem viktige perspektiver. Perspektivene skal være synlige i helsestasjonsprogrammet. Mestringsperspektivet. Helsestasjonen skal bidra til å styrke foreldrene i foreldrerollen. Revidert desember

5 Brukerperspektivet. Brukernes synspunkter skal ha betydning for utformingen av helsestasjonstilbudet. Den enkeltes behov, ønsker og forståelse av egen situasjon skal legges til grunn ved individuell veiledning og utforming av tiltak. Helsesøster skal i alle konsultasjoner ta utgangspunkt i foreldrenes ønsker og behov, og supplere med å tilby helseinformasjon. Valget om å delta i gruppe skal være reelt. Helhetsperspektivet. 4 fotingen er valgt som arbeids, og samarbeidsmodell i kommunen. Barnet skal ses ut fra symptom, utvikling, personlighet og oppvekstmiljø for å sikre helhetlig perspektiv. Ressurser og vansker skal kartlegges og vurderes. Viktige samarbeidspartnere er fastlege, barnehage, PPT, sosialtjenesten, barnevern, 2 linjetjenesten etc. Det skal arbeides for at familien opplever hjelpeapparatet som helhetlig og effektivt. Helsefremming og forbyggingsperspektivet. Helsemyndighetene er tydelige på at helsestasjonen er "den viktigste offentlige arena for helsefremmende og forebyggende arbeid for gravide, sped- og småbarn og deres foreldre" (Veileder: 2003,28). Det er derfor viktig å holde fokus på dette perspektivet da det er stort press på helsestasjonen når barn har omfattende vansker. Kunnskap og kompetanseperspektivet. Kvaliteten på helsestasjonstilbudet er sterkt knyttet til kompetanse. Skal helseinformasjon og veiledning som gis ha effekt, må foreldrene ha tillit til innholdet. Som talerør for myndighetene er det særlig nødvendig å være oppdatert. Derfor har både organisasjonen og den enkelte helsearbeider lovkrav om faglig oppdatering. Arbeidsmetode Helsesøster vil som før drive en kombinasjon av individuell og gruppekonsultasjon. Brukerundersøkelsen 2007 viser at 3 av 4 brukere ønsker at enkelte møter på helsestasjonen skal forgå i gruppe med andre foreldre og barn. Gruppeprosessen er i en særstilling med tanke på holdnings-, atferdsendring, som jo er målet med helseinformasjon/veiledning. Det kan likevel være ting som er riktige å ta opp på tomannshånd. Derfor er like mange konsultasjoner individuelle. Da 1 av 4 ikke ønsker å gå i gruppe, må dette tilbudet ikke formidles som et press. Alle som ikke ønsker gruppe skal få et individuelt tilbud. Alternative måter å drive grupper på bør utredes og utprøves. Det vil i denne prosessen være særlig verdifullt med innspill fra brukere. Nytt i programmet. Flere rutinekonsultasjoner. Veilederen anbefaler 15 rutinekonsultasjoner i førskolealder. Dette programmet gir et tilbud om 14. Vi innfører 8 mnd. konsultasjonen igjen. Dette fordi tjenesten har fått tilført noe mer ressurser, og fordi tilbakemeldingene fra helsesøstrene har vært at gruppene på helsestasjonen ofte går i oppløsning uten denne konsultasjonen. I tillegg ble foreldreveiledningsprogrammet vanskelig å gjennomføre. Vi velger fortsatt å prioritere bort 4 mnd og 18 mnd konsultasjonen. Dette med bakgrunn i mange oppgaver og lite ressurser. Vi innfører tematreff sammen med fysioterapeut ved ca. 2 mnd. for å styrke tilbudet den første tiden. På tematreffet, som tilbys rundt 8 uker, formidles anbefalinger som forventes å fremme god bevegelsesutvikling for barnet og god psykisk og sosial helse for mor og barn. Rene temamøter vil øke fokus på formidling av helseinformasjon, da dette ikke konkurrerer med observasjon, helseundersøkelser, plikt til journalføring og vaksinering, slik det gjør i de andre Revidert desember

6 møtene på helsestasjonen. Tematreff vil være et godt supplement for de som velger bare individuelle konsultasjoner. Mer individuell veiledning og mindre muntlig, generell helseopplysning i konsultasjonene. Alle konsultasjoner begynner med hva brukeren ønsker opplysning/veiledning om. Helseinformasjon som er etterspurt, vil nok oppfattes som mest meningsfull og nyttig. Brukerne støtter i undersøkelsen dette ved å prioritere rådgiving ut fra eget ønske fremfor generell informasjon, men ønsker begge deler. Helsestasjonen har forpliktelser overfor myndighetene om hva det skal tilbys informasjon/veiledning om (Veileder). Det kan derfor ikke bli enten- eller, men både og. Generell informasjon gjøres lett tilgjengelig på venterom, hjemmeside, etc Egen prosedyre for tilbudet til adoptivbarn og deres familier. Fremmedspråklige tilbys dobbeltime når det er nødvendig. Denne gruppen går sjelden i barselgruppe og tilbys derfor barselsamtale. De som skal ha BCG vaksine, som ikke har fått denne på sykehuset, vaksines rundt 4 uker kombinert med barselsamtale. Prosedyrer på legens oppgaver. Veilederens anbefalinger om legens oppgaver i rutinekonsultasjonene er tatt inn i programmet. I tillegg gir nå legen systematisk helseopplysning om vanlige infeksjons sykdommer og feber. Nye nasjonale retningslinjer om syn, hørsel og språk. Undersøkelser og henvisningsgrunner er revidert ut fra retningslinjene. Systematisk språkkartlegging ved 4 år- språk 4. Språkunnskapen til alle fireåringer kartlegges rutinemessig ved hjelp av et standardisert redskap- språk 4. Språkkartlegging ved 2,5 år, SATS, vurderes innført. Service og tilgjengelighet skal fortsatt være sentrale begreper. Vi vil også fortsatt prioritere høyt å gi foresatte den hjelp og støtte de selv mener de har bruk for. Frem til nå har brukerne sagt i undersøkelser at de er svært fornøyde. Det blir en utfordring å holde dette høye nivået de neste årene, da effektivisering på føde og barselavdelinger fører til kort liggetid, og vi stadig får nye oppgaver og flere barnefamilier å betjene. Torunn Sagen og Bjørghild Underhaug har utarbeidet programmet sammen med en arbeidsgruppe bestående av Marit Westlye Sølvberg, Eva Lindø og Torill Strømsvåg. Programmet ble godkjent i Utvalg for helse og sosial juni Arbeidet med nytt program startes senest 1. januar Brukernes erfaringer og synspunkter skal innhentes. Innholdet i enkeltkonsultasjoner justeres fortløpende om ny kunnskap, nye metoder eller nye myndighetskrav tilsier revidering. Endringer besluttes av ledergruppen i enheten. Brukerundersøkelsen 2007 viser at tilfredsheten med helsestasjonstilbudet er svært god. Vi håper at endringene i det nye programmet gjør tilbudet enda bedre. Helsestasjonstjenester i Sandnes 2.desember 2008 Revidert desember

7 HELSESTASJONSPROGRAMMET I SANDNES 0 5 ÅR BARNETS ALDER HJEMMEBESØK TIL NYFØDTE BARSELGRUPPE INDIVIDUELL KONSULTASJON TEMATREFF GRUPPEKONSULTASJON - vaksine GRUPPEKONSULTASJON - vaksine INDIVIDUELL KONSULTASJON GRUPPEKONSULTASJON GRUPPEKONSULTASJON INDIVIDUELL KONSULTASJON - vaksine GRUPPEKONSULTASJON - vaksine INDIVIDUELL KONSULTASJON INDIVIDUELL KONSULTASJON INDIVIDUELL KONSULTASJON (førskole) 1 2 uker ved helsesøster 3 4 uker ved helsesøster 6 uker ved helsesøster og lege 8 uker v/helses/fysioterapeut 3 mnd. ved helsesøster 5 mnd. ved helsesøster 6 mnd. ved helsesøster og lege 8 mnd ved helsesøster 10 mnd. ved helsesøster 1 år ved helsesøster og lege 15 mnd. ved helsesøster 2 ½ år ved helsesøster 4 år ved helsesøster 5 år ved helsesøster og lege Revidert desember

8 HJEMMEBESØK innen 2 uker. Tidsbruk ca 1 time. Helsesøster Helseundersøkelse. Er det noe med barnets helse foreldrene ønsker å ta opp? Gjennomgå fødselsmeldingen og ta samtidig en somatisk helseundersøkelse. Hud. Icterus? Anamnese ift. hudsykdommer og atopi. Navle. Hals. Torticollis? Bevegelsesmønster. Symmetri? Hyper/hypotoni? Atferd/kontakt. Barnets temperament og initiativ til kontakt. Gjennomgang av helsejournalen, påfør funn som gir grunn til oppfølging. Foreldreveiledning/helseopplysning: Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Orientere om helsestasjonens tilbud. Informer om at vi gjør grove helseus.- realistiske forventninger Fødselsopplevelse, foreldrerollen, familieforhold. Familiens, spesielt mors, fysiske og psykiske helse og sosiale nettverk. Barnets trivsel, ernæring, søvn og stell. Trygdeytelser. Barneulykker. Røyk/rus, inneklima og krybbedød. Info om vaksiner til risikogrupper. BCG og Engerix B. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 1. Brosjyrer: Velkommen til helsestasjonen. Skriv om psykiske reaksjoner ved svangerskap og fødsel Røykfrie barn. Hvordan du ammer ditt barn. Fakta om amming og rusmidler. Småbarnsforeldres rettigheter. Barn og honning. Barn og sikkerhet 1. Sammen foreldre og barn. Ark 1. Velkommen til tematreff. Godt samliv. Leveres ut til 1.gangsforeldre. Opplysninger ved hjemmebesøket- notatark for helsesøster Oppsummering: SUPO OK? Innsikt: Program for foreldreveiledning generelt og ark 1 spesielt Hovedbudskap: Bekreftelse på god foreldrefungering mat, søvn, hvile, stimulering og samspill. Revidert desember

9 BARSELGRUPPE ved 3-4 uker. Tidsbruk ca 1 time. Helsesøster Oppstart av gruppen. Ønske velkommen og gi en orientering om hvorfor vi treffes i gruppe. (Bli kjent, samme livsfase, erfaringsutveksling, diskusjoner om barns behov). Varighet på gruppen. Helsesøsters rolle i gruppen. Oppfordre til at alle bidrar i gruppen. Presentasjonsrunde. Selvpålagt taushetsplikt. Ønske om navn, adresse og telefonliste? Helseundersøkelse. Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Vekt. Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp Fødselsopplevelser og den første tiden. Ny situasjon: nye roller, nye oppgaver, nye utfordringer. Balanse hvile-aktivitet? Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 2. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Et godt samspill har stor betydning for barnets psykososiale utvikling. Barnet får en indre trygghet som er en god vaksine mot livets små og store påkjenninger. Et godt samspill har betydning i for å kunne være glad i både seg selv og i andre, og dermed fungere godt i et fellesskap. Brosjyrer. Foreldreark 2. Innsikt: Betydningen av godt samspill mellom foreldre og barn. Hovedbudskap: Godt samspill gir trygg tilknytning. Revidert desember

10 6 UKER Individuelt Tidsbruk 20 min. Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster. Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Utvikling. Høyde/vekt, hodeomkrets, symmetri i bevegelsesmønsteret, hyper/hypotoni, torticollis. Kontaktevne. Blikkontakt, evt. smil og drøs. Syn. Foreldrenes oppfatning av barnets syn. Blikkontakt, svarsmil. Hørsel. Foreldrenes vurdering av barnets hørsel. Skvetter barnet ved uventede lyder blir barnet stille når du snakker til det? Foreldreveiledning/helseopplysning. Helsesøster. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Tran, evt D- vitamindråper. Vaksineprogrammet. Hvordan har det vært å være foreldre disse første ukene? Mors pykiske og fysiske helse. Behov for oppfølging? Samspill. Samtale med utgangspunkt _i foreldreark 3. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Brosjyre. Helsesøster. Tran til spebarn. Vaksinasjon i barne-og ungdomsalder. Foreldreark 3. Engerix B anbefalinger til de risikogrupper som vi oftest møter på helsestasjonen. Personer under 25 år med foreldre som er født i land utenfor lavendemiske område. Nyfødte barn av kronisk smittebærere. Barn i familiedaghjem eller barnehageavdeling med kronisk smittebærere under 3 år. Downs syndrom. Antistoffmåling før vaksinasjon er aktuelt for personer over 1 år som: Er født eller oppvokst utenfor lavendemisk område. Har foreldre utenfor lavendemisk område (obs adoptivbarn). Har ikke-spesifisert gulsot eller hepatitt i sin sykehistorie. Har andre kjente risikofaktorer for hepatitt B. Barn responderer vanligvis godt på vaksinen, derfor er ikke rutinemessig antistoffmåling etter vaksinasjon påkrevd. BCG.Tilbys: Barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. Nyfødte barn av foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose bør helst vaksineres på barselavdeling eller før 6 ukerkontrollen. Anbefales rundt 4 uker. Innsikt: Hvilke signaler gir babyen for å fange din oppmerksomhet? Hovedbudskap: Babyen trenger foreldrenes initiativ og respons på sosial samhandling Revidert desember

11 Helseundersøkelse. Lege. Høyde/vekt og hodeomkrets Syn Hørsel Språk Hjerte Lunger Kjønnsorganer hos gutter Hode Hofter og ekstreminteter Utvikling Inspeksjon av munnhulen Otoskopi Revidert desember

12 Tematreff ved 8 uker Tidsbruk: ca 1 time. Helsesøster og Fysioterapeut Temamøtene legges til de største helsestasjonene. Sandnes 2gg/mnd. Figgjo og Sviland møter på Sandnes helsestasjon. Rovik 1gg/mnd. Sentrum 2gg/mnd. Ganddal 2gg/mnd. Porsholen 1g/mnd. Riska 1g/mnd. Høle møter på Riska Fysioterapeut: Hvordan legge tilrett for god motorisk utvikling. Normalutvikling fram til 1 år. Bruk av hjelpemidler. Helsesøster: Søvn og uro Amming/annen ernæring. Orientere om sentrale myndigheter anbefalinger fram mot 6 mnd. Vanlige følelsesmessige reaksjoner i barseltiden. Når bør en søke hjelp? Noe å gå på, treffsteder i nærmiljøet. Brosjyrer: Motorisk utvikling fra 0-15 måneder (fysioterapeut). Noen av tilbudene som finnes i Sandnes kommune. Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Bryst til hverdags og fest. Innsikt: Hva fremmer god motorisk utvikling og god ernæring i første leveår. Hovedbudskap: Utgangspunktet for barnet i våken tilstand er mageleie. Morsmelk anbefales generelt. Revidert desember

13 3 mnd. Gruppe Tidsbruk: 20min. pr. barn Helsesøster Individuelt 20 min. Helseundersøkelse: Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets. Syn. Følger barnet gjenstander med blikket? Blikkontakt? Obs øyebevegelse, nystagmus, skjeling, sort farge på pupillen. Hørsel. Stilner, smiler eller snur barnet seg etter lyden. Språk. Tydelige bablelyder. Fin og grovmotorikk: Ryggleie: hodet i midtstilling. Mageleie: hviler på underarm, løfter hodet 90` - tyngdepunkt ned mot magen, griper så vidt til siden. ( ikke mot midtlinjen) Kontaktevne/sosial fungering. Gir respons på kontakt, smiler, aktiv bruk av lyd og viser begeistring. Hofte.: Abduksjonstest og heal to bottom Obs. forstilling. Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Samtale med foreldrene om språk og språkutvikling. Vaksineinformasjon Amming og annen ernæring fram mot 6 mnd. Veiledning etter behov. Samspill. Hvordan opplever mødrene kontakten med barnet. Drøft erfaringer med samspill i gruppen. Ta utgangspunkt i foreldreark 4. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Brosjyrer. Mat for spebarn. Foreldreark 4. Vaksiner. Infanrix-Polio-Hib: Injiseres i høyre lår. Prevenar: Injiseres i venstre lår. Innsikt: Ernæring ut fra individuelle behov. Hovedbudskap: Fortsatt er morsmelk barnets viktigste ernæring. Revidert desember

14 5 mnd. Gruppe Tidsbruk: 20 min pr barn Helsesøster Individuelt 20 min. Helseundersøkelse. Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets. Fin og grovmotorisk utvikling. Ryggleie. Hold frem en leke som barnet kan gripe med begge hender. Barnet skal feste blikket på leken, gripe med begge hendene (ofte føres leken til munnen) begge ben løftes opp fra underlaget, bøyd i alle ledd og ofte føres forsålende mot hverandre. Traksjonsreaksjon. Barnet skal gripe skikkelig rundt tomler dine, bøyer albuene i arbeidet med å komme opp. Holde hodet i forlengelse av kroppen eller haken mot brystet med ansiktet vendt rett frem. Bøye knærne symmetrisk med fotsålende mot hverandre. Psykososial utvikling. Barnet skal gi god blikkontakt, ta initiativ til kontakt, samt liker å prate med seg selv. Språk. Babler. Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 5. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Tannhelse. Kosthold, tannstell og gode vaner. Søvn. Hvordan fremme gode søvnvaner hos barnet? Legge til rette, normalt å gråte litt i innsovning. Vaksineinformasjon. Brosjyrer: Foreldreark 5 Fluor & tannpuss anbefalinger. Barnet søvn. Vaksiner. Infanrix.polio-hib: Injiseres i venstre Lår. Prevenar: Injiseres i høyre Lår Innsikt: Hvordan fremme gode søvnvaner hos barnet? Revidert desember

15 6 mnd. Individuelt Tidsbruk: 20 min. Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster. Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt og hodeomkrets. Sosial funksjon/kontakt. Forventningsreaksjon. Barnet prater aktivt, lytter til egen stemme. Økende interesse for omgivelsene. Fin og grovmotorikk. Griper og slipper leker med begge hendene fører til munnen, har hodekontroll. Har tydelig ønske om å forflytte seg, strekker seg etter leker og støtter seg på strake armer. Syn. Foreldrenes inntrykk av barnets syn. Synlig skjeling? Barnet griper etter leker. Hørsel. Foreldrenes vurdering om barnet liker å lytte til sin egen stemme. Snur barnet seg når du snakker til det? PAT tas som målrettet undersøkelse og dersom OAE ikke er tatt. Språk. Bruk av stemmen i økende grad. Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Familieforhold. Henvise til samtalen vi hadde om dette ved hjemmebesøket. Er der noen endring? Lek. Leken bidrar til å bygge et varmt forhold i familien og til å skape et overskudd av positive følelser og erfaringer. Stimulerer dessuten språkutviklingen. Titt tei leker og borte vekk skaper ofte fryd. Brosjyrer. Barn og sikkerhet 2. Stueplanter er de farlige? Viltvoksende planter. Prydbusker. Stauder, sommerblomster, løk og knollvekster. Når barnet skader seg. Informer om telefonnr.til Giftsentralen som står bakerst i brosjyren. Sjekkliste for boliger med barn. Innsikt: Vanligste og farligste barneulykker 6mnd 2 år, og forbygging av disse. Hovedbudskap: Ulykker tenk 3 x F. Fall, forbrenning og forgiftning Revidert desember

16 Helseundersøkelse. Lege. Lengde/vekt og hodeomkrets Syn Hofter Hjerte Bevegelsesmønster, utvikling, kontaktevne Helseopplysning. Lege. Vanlige infeksjonssykdommer. Brosjyre. Lege. Feber hos barn. Gode råd om små infeksjoner Revidert desember

17 8 mnd. Gruppe Tidsbruk: 20 min pr barn Helsesøster Individuelt 20 min. Helseundersøkelse. Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets. Sosial utvikling/kontakt. Barnet skiller mellom fremmede og foreldre eller andre kjente personer. Kjenner barnet igjen navnet sitt? Hermer etter lyder? Liker det å leke borte-tittei eller bake kake? Fin og grovmotorisk utvikling. Barnet har begynt å forflytte seg når det ligger i mageleie på gulvet ( bakover, rundt eller fremover) Kan det spise en kjeks eller lignende selv? Kan barnet plukke opp en rosin, ikke nødvendigvis med tommel- /pekefinger, men mer radikalt grep? Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Lek. Lekens aller viktigste funksjon er at den bidrar til god kontakt. God kontakt mellom foreldre og barn er av stor betydning for at barna vil hører på de voksne når de en gang skal ut i verden og gjøre egne erfaringer. Sosialt nettverk. Forberedelse til evt. arbeidsliv. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 6 og 7. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Brosjyrer. Foreldreark 6 og 7. Innsikt: Lekens betydning for barnets utvikling. Hovedbudskap: Lek med barnet. Revidert desember

18 10 mnd. Gruppe Tidsbruk: 20 min. pr. barn Helsesøster Individuelt 20 min. Helseundersøkelse. Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Høyde/vekt og hodeomkrets. Utvikling og sosial kontaktevne. Forstår barnet enkelte ord som: Hvor er pappa? Deltar barnet i sosiale leker? Kan barnet finne ting som gjemmes mens det ser på, for eksempel rosin under kopp? Imiterer det lyder og lytter til egen babling? Fin og grovmotorisk utvikling. Reiser barnet seg til stående med støtte? Krabber det på hender og føtter? Setter det seg opp med støtte? Har det tommel-pekefingergrep? Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Empatiutvikling. Sentral i sosial kompetanse. Antagelig medfødt, men bør utvikles. Omsorgsfulle, trøstende og ansvarlige foreldre er gode rollemodeller. Konstruktiv tilbakemelding på barnets atferd bidrar til god utvikling.. Rus. Barns reaksjoner på foreldrenes bruk av rusmidler. Brosjyrer. All mat er ny mat første gangen. Barn, foreldre og alkohol. Innsikt: 1 Barn blir fort utrygge når foreldrene er påvirket av alkohol. 2 Empati er grunnleggende i gode relasjoner/sosial fungering. Hovedbudskap: 1 Ikke rus deg i barnets nærvær. 2 Stimuler empatiutvikling. Revidert desember

19 12 mnd. Individuelt Tidsbruk 20 min. Helsesøster og Lege Helseundersøkelse. Helsesøster. Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt. Hodeomkrets. Syn. God øye-hånd koordinasjon, griper etter svært små gjenstander. Pinsettgrep? Obs synlig skjeling. Hørsel. Foreldrenes vurdering av om barnet lytter til svært lave lyder fra kilder ute av syne. Utvikling og kontaktevne. Tar barnet imot leker og gir fra seg på oppfordring? Fin og grovmotorikk. Krabber, pinsettgrep, tar en klosse i hver hånd, setter seg opp i god ballanse, reiser seg med støtte, går fritt. Språk. Foreldrenes vurdering av språket. De første begrepene utvikles ved 1 års-alder. Imiterer barnet talelyder, evt. sier mamma/pappa spesifikt, reagerer på navnet sitt? Språkforståelsen kommer før talespråket. Familiens psykiske og fysiske helse (mor, far, søsken).endringer? Foreldreveiledning/helseopplysning Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Språk. Tannhelse. Kosthold og tannstell. Levere ut fluortabletter. Ernæring, amming. Barnet skal gradvis vennes til familiens vanlige kost og delta i deres måltider. Viktig for barnets helse og utvikling at kostholdet i familien er sunt. Legge til rette for at barnet utvikler sunne kostholdsvaner. Brosjyre. Snakk med meg hør på meg. Vaksiner. Infanrix-Polio-Hib. Injiseres i høyre lår. Prevenar. Injiseres i venstre lår. Innsikt: 1 Hva som fremmer god språkutvikling? 2 Kostholdets betydning for helse og utvikling. Hovedbudskap: 1 Snakk med barnet ditt. 2 Det er foreldrenes ansvar hva barnet spiser. Revidert desember

20 Helseundersøkelse. Lege. Lengde/vekt og hodeomkrets Syn Hjerte Lunger Hofter Kjønnsorganer, gutter Otoskopi Vurdering av utvikling, kontaktevne, bevegelsesmønster Revidert desember

21 15 mnd. Gruppe Tidsbruk: 20 min. pr. barn Helsesøster Individuelt 20 min. Helseundersøkelse. Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Lekesituasjon/aktivitet. Betydningen av lek/samvær som utgangspunkt for å skape god kontakt. Språk. Bevisst bruk av enkelte ord (mamma og pappa) og forstår flere. Vaksineinformasjon Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 8. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Utvid og forklar: Mestring gir selvtillit. Mye kjærlighet og omsorg fremmer god selvfølelse: en grunnleggende trygghet om at jeg er elsket og god nok slik jeg er. Barn og foreldre påvirker hverandre gjensidig. Barnets og foreldrenes personlighet, eks temperament (og ressurser), påvirker samspillet Ta hensynet til barns egenart. Gode og dårlige sirkler. Atmosfære og oppvekstklima er en viktig del av foreldreansvaret. Barn er generelt svært motstandsdyktige, men de tåler ikke kronisk disharmoni i familien ( Ulvund.) Ulykker Begynnende renslighetstrening? Brosjyrer: Foreldreark 8 Barn og sikkerhet 3. Språk i utvikling sammen med barnet. Deles ut ved behov. Vaksine: MMR. Injiseres subcutant på øvre overarm. Innsikt: Barnets egenart og omgivelsenes gjensidige påvirkning. Viktig del av foreldreansvaret å skape gode sirkler. Hovedbudskap: Barn tåler ikke kronisk disharmoni. Oppvekstklimaet/miljøet må være godt nok. Revidert desember

22 2,5 år Individuelt Tidsbruk: 40min. Helsesøster Helseundersøkelse: Er det noe med barnets helse og utvikling som foreldrene ønsker å ta opp? Lengde/vekt. Syn. Foreldrenes vurdering av barnets syn. Synlig skjeling? Hørsel. Foreldrenes vurdering av barnets hørsel. Språk. Foreldrenes og din vurdering av barnets språk. Hud. Eksemplager. Tenner. Inspeksjon + A. Lunger. Obstruktive episoder (A). Foreldrenes røyking som rutinespørsmål. Hofter og ekstremiteter. Går uten å halte. Utvikling og kontaktevne: A: Holder barnet følge med jevnaldrende? NB Sosial utvikling- forhold til voksne og barn. Fin/grovmotorisk utvikling. Kan barnet hoppe, løpe, gå i trapper og sparke ball? Håndterer det kopp og skje med sikkerhet? Har barnet et pronert blyantgrep, tegner krusseduller? Ernæring. Spiser barnet variert? Er barnet fullvaksinert? Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Aktivitet og lek, inne og ute. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 9. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. Når barnet ikke vil- utvid og forklar: Vær vennlig, men tydelig og bestemt når det trengs. Andre utfordringer i barneoppdragelsen? Bevisstgjøring av verdier og foreldreatferd. Hva legger foreldrene vekt på? Hva lykkes de med? Hva er vanskelig? Reinslighet og pottebruk Tv og video Sosialt nettverk Familiens psykiske og fysiske helse og trivsel. Endringer? Brudd eller tap? Brosjyre: Foreldreark 9. Språk i utvikling sammen med barnet. Innsikt: Egne reaksjonsmønstre i barneoppdragelsen. Egen mestring og behov for endring. Hovedbudskap: Vær vennlig, men tydelig og bestemt når det trengs. Milde høvdinger som bruker mye tid på å forklare stammens regler, er meget gode oppdragere( Raundalen). NB Noen ganger trengs handling fremfor ord. Revidert desember

23 4 år Individuelt Tidsbruk: 40 minutter. Helsesøster Flerspråklige: 1 time. Tvillinger: vurder om innkalles hver for seg. Helseundersøkelse: Er det noe med barnets helse og utvikling foreldrene ønsker å ta opp? Hvordan vurderer foreldrene barnets helse og utvikling? Utvikler barnet seg i takt med jevnaldrende? Syn. Synet undersøkes ved bruk av LEA tavlen. Krav til visus ved 4 år er minimum 3 riktige svar på 3/4,8.NB Fra 4,5 år er kravet 3/3,8. Samtale med foreldre og barn om syn med fokus på blant annet: skjeling og somatiske symptomer ved konsentrert synsaktivitet. Språk: Foreldrenes vurdering av barnets språk. Barnet undersøkes ved bruk av SPRÅK 4. Foreldreveiledning/helseopplysning: Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Samspill. Samtale med utgangspunkt i foreldreark 10. Bruk gjerne spørsmålene i teksten. BROSJYRER. Foreldreark 10. Revidert desember

24 5 år FØRSKOLE Individuelt Helsesøster og Lege. Tidsbruk 1 time. Helseundersøkelse. Helsesøster Hørsel: Audiometri. Teste frekvensene Høyde/vekt. Holder barnet følge med jevnaldrende? Målrettede helseundersøkelse på bakgrunn av helseopplysningsskjemaet, foreldrebekymring eller observerte behov. Familiens fysiske og psykiske helse. Foreldreveiledning/helseopplysning. Tema som foreldrene ønsker å ta opp. Ernæring og bevegelse. Mediapåvirkning. Skolevei, ulykker og skader. Foreldreinformasjon om risiko for myopiutvikling. Familieforhold. Endringer som har betydning for barnet? Autoritativ foreldreatferd. Eksempel i forhold til lekser, leggetid, matpakke, pc, spill, tv etc (Roland). Brosjyrer:. Matpakken Barn og sikkerhet 4 Innsikt: : Ernæring/fysisk aktivitet ut fra individuelle behov. Balanse aktivitet/hvile og energiinntak/forbrenning. Hovedbudskap:. Foreldre har fortsatt ansvar for at barnet spiser sunt. Helseundersøkelse. Lege Hjerte Lunger Hofter Lengde/vekt Hørsel Vurdere utvikling fysisk og psykisk Målrettede helseundersøkelse på bakgrunn av helseopplysningsskjemaet, foreldrebekymring eller observerte behov Revidert desember