Høring. Videre arbeid for å innføre nasjonale krav til fødselsomsorgen i Helse Nord.

Transkript

1 Til: Helse Nord RHF 8002 Bodø Deres ref.: Vår ref.: Sted / Dato: RE/FAM Høring. Videre arbeid for å innføre nasjonale krav til fødselsomsorgen i Helse Nord. Helgelandssykehuset HF har innhentet høringsuttalelser fra samtlige fødeinstitusjoner i foretaket og disse sendes samlet som vedlegg til dette brevet. Høringsuttalelsene er behandlet i respektive sykehusenheter og er besvart ut fra de syv punkter som følger høringsbrevet fra Helse Nord: 1. Rekruttering og bemanning 2. Kompetansehevende tiltak 3. Seleksjonskriterier 4. Kvalitetskriterier 5. Følgetjeneste 6. Samarbeidsmøter 7. Oppfølging Som ledelse av helseforetaket er vi meget tilfreds med det arbeidet som gjøres ved fødestuer og fødeavdelinger i forbindelse med implementering av nye kvalitetskrav til fødselsomsorgen i helseforetaket. Det gjenstående arbeidet er på noen områder avhengig av felles tilnærming i Helse Nord regionen, og understøtter en felles tilnærming. Vi har gjennom dialog med fagmiljøet en stor forståelse for de ulike utfordringer som enhetene vekter i de respektive uttalelser og stiller oss spesielt bak de områder som retter seg mot utfordringer ved å imøtekomme: Seleksjonskrav i dette å tilrettelegge for regionale likheter og tilnærmingen, gjennom å løfte diskusjonen inn i et regionalt fagråd Krav til bemanning - ut fra behov for beredskap Kompetanse å tilrettelegge for regionale tilbud også for jordmødre Krav til hospitering å tilrettelegge for bedre tilgang på hospiteringsplasser og avklaring av ansvarsforhold for hospitanter Ledelsen for helseforetaket vil samtidig forsterke behovet for at Helse Nord kan bidra til å analysere og å estimere felles økonomiske utfordringer ved å imøtekomme kravene, selv om dette ikke er spesifikt etterspurt i noen av punktene. Med hilsen Fred A. Mürer Kst foretaksdirektør/med. direktør Randi Erlandsen Kommunikasjonssjef/sykepleiefaglig sjef Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Postboks 601 Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen 8607 Mo i Rana Postboks 601 Postboks 568 Postboks Mo i Rana 8651 Mosjøen 8801 Sandnessjøen Organisasjonsnummer Telefon: Telefon: Telefon: E-post: postmottak@helgelandssykehuset.no Telefaks: Telefaks: Telefaks: Internett:

2 Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Postboks 601 Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen 8607 Mo i Rana Postboks 601 Postboks 568 Postboks Mo i Rana 8651 Mosjøen 8801 Sandnessjøen Organisasjonsnummer Telefon: Telefon: Telefon: E-post: postmottak@helgelandssykehuset.no Telefaks: Telefaks: Telefaks: Internett:

3 HØRINGSUTTALELSE OM INNFØRING AV KVALITETSKRAV I FØDSELSOMSORGEN I HELSE NORD Fra Helgelandssykehuset Mo i Rana Vi ser positivt på at det innføres kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Det er viktig at kravene tolkes og innføres likt i helseregionen vår med enkelte lokale tilpasninger. De seleksjonskriteriene det står bør ved må tolkes likt i Helse Nord slik at vi får en enhetlig praksis. Helse Nord understreker at det skal brukes tid på å innføre kvalitetskravene. Det er imidlertid viktig å starte prosessene som skal til. Personalet ved fødeinstitusjonene har fulgt med i arbeidet med Den nasjonale veilederen og er opptatt av oppfylling av kravene. De nødvendige hjemler for jordmødre og gynekologer bør opprettes i 2012 og budsjettene for fødeinstitusjonene må tilpasses de nye kravene. Ledelsen i Helse Nord bør allerede nå gi klare signaler om når kvalitetskravene skal være innfridd. De sju utfordringene: 1. Rekruttering og utdanning. Jordmødre. Alle fødeinstitusjonene bør nå rekruttere sykepleiere til jordmorutdanning slik at nye stillinger kan bli besatt. Da må fødeinstitusjonene ha klart hvor mange stillinger de skal planlegge for. Det er et positivt krav at fødende i aktiv fødsel skal ha jordmor hos seg. Bakvaktsordning for jordmødre kan være vanskelig å få godtatt av fagforeningene. I tillegg vil ønsket om heltidsstillinger gjøre at jordmødre må jobbe oftere enn hver 3.helg for å få turnus og behov for bakvakt til å gå opp. Kanskje er det nå tid for å tenke ut andre alternative løsninger i forhold til vaktordning. En yrkesgruppe som ikke nevnes i rapporten er barnepleierne. Vi ser ikke for oss en fødeavdeling uten denne yrkesgruppen, til det har de oppgaver som vanskelig kan erstattes av jordmødre. I dag merker vi at barnepleierne føler sin eksistens truet pga kvalitetskravene. Det er svært gledelig at Helse Nord har startet et eget program for utdanning, rekruttering og stabilisering for gynekologer. I oversikten fra Helse Nord ser det ikke ut til at det er regnet med Nordlandssykehuset sitt økte behov for spesialister. De må innføre tilstedevakt for spesialist og det vil kreve flere nye overlegestillinger. Det er svært viktig for Helgelandssykehuset at Nordlandssykehuset består som Kvinneklinikk. Det er selvsagt viktig for Vesterålen og Lofoten også. Hvis kvinneklinikken i Bodø blir fødeavdeling ville det bli mange fødende fra Helgeland som ville velge å bruke St.Olavs Hospital i stedet for UNN. Alle fødeavdelingene i Helse Nord bør ha minst en aktiv stilling for lege i spesialisering (LIS) og bruke den kontinuerlig. Helse Nord bør hjelpe de fødeavdelingene som ikke har LIS til å bli utdanningsinstitusjon. Det er ikke sannsynlig at UNN og Nordlandssykehuset kan øke sin utdanningskapasitet da de har mange LIS fra før. Helse Nord bør ha som politikk at LIS får dekket sine ekstrautgifter når de skal ha gruppe I tjeneste mot bindingstid i regionen. Nordlandssykehuset kunne hatt fast avtale med UNN om at deres LIS får ta gruppe I tjeneste der. Fødeavdelingene må sannsynligvis sende sine LIS til sykehuset med flere fødsler. Det bør være en fast ordning for det obligatoriske kirurgiåret med ordnet avtale mellom kirurgisk avdeling og kvinneklinikk/fødeavdeling.

4 Det tar lang tid å utdanne gynekologer, i gjennomsnitt 8 år. Det ville være fornuftig at det blir startet en kampanje for å rekruttere utenlandske gynekologer, f.eks i Tyskland/Ungarn. Gynekologene ved fødeavdelingene vil få en ny type vaktordning med tilstedevakt ved risikofødsler som krever ekstra overvåkning. Vi kjenner ikke til at noen leger i Norge har slik vaktordning. Helse Nord burde avklare med fagforeningen hvilke krav de ville sette til en slik vaktordning. Vi har gjort en undersøkelse av de første 100 fødslene ved vår avdeling i 2010 og registrert når gynekolog vil måtte være tilstede på sykehuset i tillegg til det som i dag er aktiv arbeidstid. Det vil utgjøre 2,5 timer mer tilstede per vakt. Nå skal færre risikofødende føde her så vi har redusert beregningen til 2,25 timer. Et lite regnestykke som viser at fire gynekologer er minimum bemanning ved fødeavdeling: Nå har gynekolog i vakt tilstedevakt på hverdager , resten passiv vakt. Lørd/sønd tilstede 09 13, resten passiv tid (som arbeidstid regnes passive timer/4). Ny arbeidstid 14,25 timer hverdager og 10,7 timer lørdag og søndag. For å dekke kontinuerlig vakt et år trenges: (5 x 14, x 10,7) x 52 uker = 4818 timer per år. En overlegestilling på 38 uker per uke vil kunne dekke 38 timer x 42 uker (52 uker 5 uker ferie, 3 ½ uke overlegepermisjon, ½ uke hospitering, 1 uke kurs) = 1596 timer per år. 48 vakttimer per år / 1596 timer /år og stilling = 3,02 stillinger à 38 timer/uke. I tillegg til vaktarbeid på føden skal gynekologene ha en stor poliklinisk virksomhet, operere, og drive undervisning. 2. Kompetansehevende tiltak. Flere ansatte fordelt på færre fødsler vil gjøre hospitering og mengdetrening nødvendig for å opprettholde kvaliteten. Hospitering må være obligatorisk og inngå som en del av den enkeltes arbeidsavtale. Vi ser for oss en ordning med en ukes hospitering hvert annet år pr. ansatt. Pga av antall fødsler på Helgeland ser vi ikke for oss hospitering innad i foretaket. Erfaring viser at det er vanskelig å få innpass på store enheter og at forsikring og uklare regler rundt hospitanten gjør at de ofte ender opp med en observasjonsrolle. Vi ser også at barnepleierne har behov for hospitering, kanskje fortrinnsvis på barneavdeling. Hospiteringsutfordringene må løftes opp på et høgere nivå slik at det blir likhet for alle og at alle får de beste forutsetninger for trening og læring. 3. Seleksjonskriteriene. Vi er enige i at seleksjonskriteriene bør tolkes og etterleves likt i Helse Nord. Dette gjelder først og fremst grupper fødende der det i veilederen står bør føde ved Kvinneklinikk og de som bør føde ved fødeavdeling i sykehus der det også finnes barneavdeling. Vi har gått gjennom de første 100 fødslene ved vår avdeling i 2010: Fra før selekterer vi ca 5 % av de fødende til Kvinneklinikken i Bodø (noen få med misdannelser til St.Olavs Hospital). Vi er klar over at dette er et lite materiale, men det gir en viss pekepinn om forventet pasientflyt.

5 7 av de 100 skulle etter veilederen ha født ved Kvinneklinikk, 3 burde til Kvinneklinikk pga høy BMI, 8 burde ha født på fødeavdeling med barneavdeling. Ingen av disse barna trengte overflytning til Bodø. Av de 17 ble 6 sectioforløst, 2 vakumforløst. 1 hadde lav et minutts Apgar på 3, senere ok. Den største enkeltgruppen er fødende med tidligere sectio og nå planlagt vaginal fødsel. To barn ble overflyttet til barneavdelingen i Bodø. Begge disse var lavrisiko svangerskap og under fødsel. Ved den strengeste tolkning av seleksjonskriteriene ville % av de fødende i vårt lokalsykehusområde måtte reise til Kvinneklinikken i Bodø. Det vil bare fra oss utgjøre 80 fødende. Dersom flere kvinner skal overflyttes for fødsel, kreves et bedre mottakerapparat enn i dag. Viktige spørsmål som må avklares er: Når bør kvinnen overflyttes?, Hvor kan kvinnen og hennes ledsager bo i påvente av fødsel og hvem skal tar utgiftene? Hva med ledsagers rettigheter? Det må settes av tid til samarbeidsmøter mellom kvinneklinikk og fødeavdeling for planlegging og gjennomføring. Indikasjonen for å selektere fødende til Kvinneklinikk eller fødeavdeling med barneavdeling, må være hensyn til barnet, ikke at det er større fare for operativ forløsning. En annen grunn er hvis der er behov for annen ekspertiske som nevrolog eller stor blodbank. Kompetansen på operativ forløsning er like god ved fødeavdelingene som på kvinneklinikkene. Fødeavdelingene skal ha gynekolog i vakt, operasjonsteam til stede og anestesilege til stede ved risikofødsler. Når det er på plass, bør fødende med tidligere keisersnitt etter vår mening kunne føde ved fødeavdeling. Overvektige fødende bør kunne føde på fødeavdeling hvis de ikke har tilleggsindikasjoner som diabetes, makrosomi, forventede anestesiproblemer. Flere av disse fødende vil trenge operativ forløsning som fødeavdelingene kan tilby. Nordlandssykehuset bør endre sin prosedyre ved svangerskapsdiabetes slik at den er i tråd med veilederen. Vi er enige med veilederen i at fødende med kostregulert diabetes (Uavhengig av glucosbelastningsverdi) kan føde på fødeavdeling. 4. Kvalitetsindikatorene må være slik at en kan få rapporter ut av fødedatasystemet Partus. Kvalitetsindikator 1 er andel inngrep hos standard førstegangsfødende. Dette begrepet er ikke vanlig brukt. Det er likevel en fornuftig indikator hvis det betyr lavrisiko i svangerskap og fødsel. Standard førstegangsfødende må da være definert og tolkes likt over hele landet. Kvalitetsindikator 5 og 6 er svært vanskelige å måle og er temmelig subjektive. De egner seg bedre for pasienttilfredshet undersøkelser. Operative forløsninger ellers bør selvsagt med i rapportene. 5. Behovet for følgetjeneste vil øke som følge av nye seleksjonskriterier. De vil likevel ikke bli så mange tilfeller der det er nødvendig med jordmor eller gynekologfølge mellom fødeinstitusjonene. Det kan kanskje bli noe økt behov for møtetjeneste for jordmødrene. To jordmødre på vakt eller en på vakt og en i bakvakt vil imøtekomme dette behovet.

6 6. Samarbeidsmøter mellom fødeinstitusjoner og primærhelsetjenesten, allmenleger, helsestasjon og kommunejordmødre, kan bedre tjenestetilbudet til gravide og fødende. Det bør være halvårlige møter om samarbeid og fagutvikling. Alle som driver med svangerskapsomsorg bør kunne pålegges å møte. Hvert helseforetak bør ha en fagutvikler på jordmornivå. Vedkommende kunne ha samarbeidsmøter og prosedyreutvikling/ fornying som en del av sitt arbeidsfelt. Fødeavdelingene trenger samarbeidsmøter med Kvinneklinikk om både faglige og organisatoriske spørsmål. Perinatalkomiteene i Helse Nord kan arrangere kurs som også tilbys helsepersonell i primærhelsetjenesten. 7. Alle fødeinstitusjonene bør skrive årsrapporter som inkluderer kvalitetsindikatorene. Det faglige rådet for fødselshjelp og kvinnesykdommer bør ha ansvar for internrevisjoner. De må samarbeide med perinatalkomiteene. Selfors Per Martin Knutsen Avdelingsdirektør Bente Hjelseth Gynekolog MiR Lisbeth Eliassen Avdelingsleder fødeavdelingen Mo i Rana

7 Til: Helse Nord RHF Deres ref.: Vår ref.: Sted / Dato: KN/BR, Høringsuttalelse vedr. forslag til nasjonale krav til fødselsomsorgen i Helse Nord. Helgelandssykehuset Mosjøen har jordmorstyrt fødestue, og personalet har deltatt i å gi høringsuttalelse på de syv utfordringene som Helse Nord ønsker tilbakemelding på. 1. Rekruttering og utdanning Det er viktig å arbeide for å beholde de som er fast ansatt og samtidig motivere dyktige sykepleiere til å ta jordmorutdanning. Bedre lønn kan vurderes som et nødvendig tiltak for å beholde og rekruttere jordmødre til små fødeenheter. Det bør satses på støtte/stipend til dem som ønsker å ta utdanningen, og det er ønskelig at de som tar utdanningen har en lokal forankring. Da kan de bli kjent med arbeidsforholdene i avdelingene under utdanningen. For å gi nyutdannede jordmødre trygghet i å jobbe på en jordmorstyrt fødestue, er det viktig at det alltid er 2 jordmødre i beredskap. Da vil den nyutdannede jordmoren alltid ha erfarne jordmødre å støtte seg til. Her er det viktig at fødeenhetene har en plan for utdanning av framtidige jordmødre, slik at man alltid får tilført nødvendig personell i god til før noen slutter. Hospitering ved store fødeenheter er en annen måte å trygge nyutdannede jordmødre. På sikt og ved naturlig avgang av barnepleiere, ser vi det som naturlig at barnepleierstillinger på fødestuene omgjøres til jordmorstillinger. Da vil man ha mulighet til alltid å ha en jordmor i aktiv vakt og til å ha 2 jordmødre tilgjengelig til enhver tid. Det vil medføre reduserte lønnsutgifter, og samtidig vil det bli redusert en del utrykninger fordi jordmor alltid har tilstedevakt. 2. Kompetansehevende tiltak I fødeenhetene må det være muligheter for faglig oppdateringer, og det er behov for kursmidler. Det er ønskelig med akutt-kurs som kan gjennomføres innenfor hvert helseforetak. Et forslag er å tillegge ansvar for fagutvikling til en jordmor innen foretaket. Vedkommende som har ansvar for fagutviklingen må holde seg oppdatert på hva fødeenhetene trenger av kompetanse og legge tilrette for at kompetansehevingen kan bli iverksatt. Denne personen kunne også være en pådriver for å få jordmødre til å begynne å forske. Det er ulike behov for hospitering, alt etter om jordmor er nyutdannet eller har lang erfaring. For mange har det vært utfordrende å hospitere, fordi jordmødrene har opplevd at de ikke har fått arbeide selvstendig. De har derfor hatt liten utbytte av praksisen. I utgangspunktet skal jordmødre hospitere for å vedlikeholde fødselskompetansen og da må de få forløse fødekvinner. Det kan også være behov for at ultralydjordmødre får hospitere ved spesialistpoliklinikk for å oppdatere seg. Hospitering bør forankres på overordnet plan i forhold til innhold. Ideelt sett burde jordmødre fra mottagerinstitusjon hospitere parallelt ved små fødeenheter. Det vil bidra til å øke kunnskapen om hverandres arbeidshverdag og gjøre det enklere for jordmødre fra små enheter å gjennomføre hospitering. En slik ordning vil kunne være med på å øke tryggheten rundt de gravide som må forholde seg til de ulike nivå i fødselsomsorgen. Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Postboks 601 Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen 8607 Mo i Rana Postboks 601 Postboks 568 Postboks Mo i Rana 8651 Mosjøen 8801 Sandnessjøen Organisasjonsnummer Telefon: Telefon: Telefon: E-post: postmottak@helgelandssykehuset.no Telefaks: Telefaks: Telefaks: Internett:

8 Kommunejordmødre/leger bør inviteres med på akutt-treninger i fødeenhetene, da det vil bidra til en kompetanseheving og til et bedre samarbeid. 3. Seleksjonskriteriene Når det gjelder seleksjonskriteriene så har personalet ved fødestuo følgende tilbakemeldinger: - Angående kjente sykdommer så bør det spesifiseres mer konkrete retningslinjer, f. eks ved lavt stoffskifte - Hva menes med tidligere normalt svangerskap? F. eks: En kvinne som hadde høyt blodtrykk i forrige svangerskap og normalt nå, kan hun føde på en fødestue når det siste svangerskapet er normalt? - Det ønskes en nedre grense på uke 37 for å kunne føde på fødestue, da fødsel i uke 36 kan medføre premature barn. Har fødestuer kapasitet til å ivareta eventuell premature barn? - Hvorfor er ikke tenåringer anbefalt fødsel i fødestue når svangerskapet er normalt? Det ønsker man en nærmere forklaring på. - Det foreslås en BMI-grensen hevet inntil 30 for fødestuer. - Vi har behov for å få klarere retningslinjer vedrørende fastsittende placenta; o Hvor lenge skal vi vente før damene overflyttes? o Skal damene overflyttes med helikopter? o Ved blødning skal placenta hentes ut på fødestua? o Uten blødning kan jordmor vente 30 minutter før hun bestiller helikopter? o Ønsker prosedyre for aktiv forløsning av placenta med syntocinon. - Gulsott: Skal fødestuene gi lysbehandling ved fysiologisk gulsott? Her har vi behov for å få nærmere konkretisert hvilke grenser vi skal forholde oss til. - I følge den nye veilederen så bør vaginal fødsel etter tidligere operasjoner på livmoren skje i sykehus med barneavdeling. Hvis de må forløses i kvinneklinikk så ønsker vi å vite når damene bør overflyttes, hvordan de skal reise og hvor de skal bo i påvente av fødsel. 4. Kvalitetsindikatorene Her har vi ingen uttalelser i forhold til forslag til kvalitetsindikatorer, men bør vektkontroll av nyfødte være en indikator? 5. Følgetjeneste I Mosjøen har vi hatt jordmor i bakvakt fra vi ble omstilt til fødestue. Avstander til fødeavdelingene er ca 1,25 1,5 timer, men det er allikevel behov for følge selv om det ikke er >1,5 timer. Her må kvinnens tilstand vektlegges, og det må bli tatt høyde for at værforhold kan øke transporttiden. Når en jordmor er i følgetjeneste så er det kun en jordmor tilbake i ca 3-4 timer. Er det i slike tilfeller nødvendig å inngå samarbeid med vakthavende kommunelege når det da er kun en jordmor tilbake på vakt? Bør vi ha retningslinjer på når kommunelege og når jordmor skal følge? 6. Samarbeidsmøter For fødestuene er det viktig med samarbeidsmøter mellom personalgruppene ved fødestuene og fødeavdelingene, og vi ser nødvendighet av at det blir gjennomført to slike møter pr år. Innholdet i disse møtene bør omfatte blant annet felles prosedyrer, samarbeidsklima og utveksling av personale. I Helgelandssykehuset møtes avdelingsjordmødre fire ganger hvert år og de forsøker å legge faggruppemøter til samme tid. Innholdet i disse møtene omfatter blant annet personalpolitikk, oversikt over behov for etter-, videreutdanning, rekruttering/beholde personell, felles fokus og samarbeid. På faggruppemøter er temaene blant annet overordnete prosedyrer, nasjonale krav/standard og evaluering av faglige krav. Samarbeidsmøter med helsestasjonene som sokner til fødeenheten bør gjennomføres minst en gang pr år. Innholdet i disse møtene bør være samarbeid, rutiner og felles mål/strategi. Det bør være minst et årlig samarbeidsmøte med primærlegene. Innholdet i møtene bør være å utveksle informasjon og å bli bedre kjent med hverandre. Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Postboks 601 Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen 8607 Mo i Rana Postboks 601 Postboks 568 Postboks Mo i Rana 8651 Mosjøen 8801 Sandnessjøen Organisasjonsnummer Telefon: Telefon: Telefon: E-post: postmottak@helgelandssykehuset.no Telefaks: Telefaks: Telefaks: Internett:

9 7. Oppfølging Kvalitetskravene bør bli ensartet for alle institusjonene ut fra nivå. Hver institusjon må ha intern revisjon for sitt område, og her bør noen ansatte få opplæring i å utføre disse. Vi bør få elektroniske tilganger som kan gi oss mulighet til en felles dokumentasjon, noe som vil lette arbeidet for personalet. Fødeenhetene må levere en årsmelding for sin drift, og det bør utarbeides en felles mal for dette. Det er ønskelig med et felles møtepunkt for representanter fra fødeenhetene i fylket/hn etter tidligere modell for perinatalmøtene i Bodø, der man kan få mulighet til å utveksle erfaringer og ta opp aktuelle problemstillinger. Med vennlig hilsen Venche Abel Avd direktør Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset HF Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset Postboks 601 Mo i Rana Mosjøen Sandnessjøen 8607 Mo i Rana Postboks 601 Postboks 568 Postboks Mo i Rana 8651 Mosjøen 8801 Sandnessjøen Organisasjonsnummer Telefon: Telefon: Telefon: E-post: postmottak@helgelandssykehuset.no Telefaks: Telefaks: Telefaks: Internett:

10 Høringsnotat om kvalitetskrav til fødselsomsorgen Fødeavdelingen, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Rekruttering og utdanning Helgelandssykehuset Sandnessjøen har 5 gynekologer som server vårt distrikt. 4 er fast bosatt. Den 5. har ansvar for fødestua i Brønnøysund. I tillegg har vi en gynekolog bosatt i distriktet som er inne i en spesialitetsutdanning ved Nordlandssykehuset. Vi har pr dags dato ingen ledig hjemmel til henne når hun kommer tilbake. Hun er bosatt i Dønna kommune. Med andre ord så opplever vi ikke rekruttering av gynekologer ved sykehuset som noe problem. Vi sender regelmessig 2 gynekologer på hospitering ved Ullevål Sykehus etter en avtale som er gjort mellom gynekologer der og her hos oss. I forhold til de nye kvalitetskravene vil behovet for jordmødre landet over bli stort. Utfordringen blir å øke utdanningskapasiteten og finne praksisplasser til disse. Vi ser det som svært gunstig å rekruttere jordmødre ved hjelp av stipendordning. I løpet av de 5 siste årene har vi gjennomgått et generasjonsskifte av jordmødre her på avdelingen. I tillegg er 2 av barnepleierstillingene omgjort til jordmorstillinger. Likevel er alle stillingene besatt, bortsett fra den ene av barnepleierstillingene som er omgjort. For tiden har vi en jordmor i et utdanningsløp, og til høsten får vi enda ei som starter opp med utdanningsstipend. Med andre ord så opplever ikke sykehuset at vi har vesentlige rekruttering av jordmødre som noe problem pr. dags dato. Men dette kan også bli endret hos oss i takt med evt. omgjøringer av stillinger for hjelpepleiere og evt. øvrig økning i antall jordmorstillinger. Tilslutt må nevnes at vi har 2 fast ansatte pediatere og vi har 3 hjemler. Vi er i ferd med å ansette pediater i sistnevnte hjemmel. Pediater undersøker alle nyfødte før utreise, evt. tar de inn til undersøkelse om spesialist ikke er tilstede i forbindelse med innleggelsen. Pediater har beredskapsordning, og kontaktes i spesielle tilfeller. Vedr. kompetanse innen ressusitering, se neste avsnitt. Rent bemanningsmessig mener vi at fødeavdelingen i Sandnessjøen er i stand til å oppfylle kriteriene for å være en såkalt styrket fødeavdeling jf. beskrivelsene i den regionale planen. 1

11 2. Kompetansehevende tiltak Regelmessig hospitering er satt i system blant gynekologene. I tillegg driver avdelingen regelmessig sammen med jordmødre og leger. Jordmødre hospiterer ikke regelmessig, men det blir satt på dagsorden. Vedrørende hospitering: Det må skje en avklaring av innhold i hospiteringen for å sikre at dette blir faglig optimalt. Det må også skje en avklaring av juridiske forhold slik at det er mulig for jordmor å delta i praktisk arbeid og derved få mengdetrening i det å ta imot barn og ikke bare blir henvist til observatørrollen. I tillegg har gynekologene inngått et forskningsprosjekt med Oslo Universitetssykehus, hvor OU kommer regelmessig til Sandnessjøen, og omvendt der våre gynekologer reiser til Oslo for hospitering. Prosjektet som går over 3 år, har følgende problemstilling: Kan man ved et samarbeid om ferdighetstrening i laparoskopisk kirurgi redusere antallet laparotomier ved benigne gynekologiske lidelser på et lokalsykehus? En av gynekologene våre har vært på Also kurs (Advanced Life Support in Obstetrics) i år og planen er at vi skal utdanne 2 personer (både gynekologer og jordmødre) pr år. I tillegg holder våre pediatere regelmessig undervisning i ressusitering av nyfødte, dette både for jordmødre, leger og barnepleiere samt personell på intensiv avdeling. 3. Seleksjonskriteriene I kapittel 8.1 i "Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen" kan pasienter med følgende risikofaktorer føde på fødeavdeling, under forutsetning av nødvendig kompetanse i avdelingen. Noen punkter krever nærmere kommentarer: Hypertensive svangerskapskomplikasjoner kan i utgangspunktet utredes på fødeavdeling, og om nødvendig induseres. Pasienter med så alvorlig preeklampsi at medikamentell behandling er indisert, vil bli henvist til høyere nivå. Pasienter med oligo- og polyhydramnion vil bli henvist dersom tilstandene erkjennes prepartalt og der mistanke om ytterligere patologi foreligger. Pas. som har gjennomgått keisersnitt ved forrige svangerskap, vil bli tilbudt å føde ved fødeavdeling dersom det ikke foreligger ytterligere patologi i svangerskapet som gjør henvisning til høyere instans nødvendig. 4. Kvalitetsindikatorene 2

12 Slik indikatorene fremstår under kapittel 2 ( s.13) i et Trygt Fødetilbud, virker de rimelige og gjennomtenkt. Indikatorene må være allment akseptert og forståelig. Vi ser liten grunn å foreslå andre indikatorer. 5. Følgetjeneste Innenfor Sandnessjøens opptaksområde på ytre Helgeland er det i prinsippet ingen som faller utenfor 1,5 times transporttid til fødeavdeling. Det forutsettes da at hurtiggående båttransport er mulig med hensyn til værforhold. I indre Sør- Helgeland er det fødende fra Hattfjelldal kommune og Grane kommune sør for Trofors som har mer enn 1,5 times transporttid til fødeavdeling. For disse bør det opprettes følgetjeneste fra fødestua i Mosjøen for transporten videre til fødeavdeling. 6. Samarbeidsmøter Det er helt avgjørende at samarbeidet er godt også innad i Helgelandssykehuset, ikke bare for å organisere fødselsomsorgen, men også som ledd i å kvalitetssikre tjenesten for kvinnen. Vi ser viktigheten av at slike samarbeidsmøter går på rundgang. I mai 2011 var vi i Vefsn. Neste møte er i Sandnessjøen i september. Da møtes jordmødre og barnepleiere for alle 4 enhetene i Helgelandssykehuset. I 2012 skal det arrangeres vårmøte i Nord-norsk Gynekologforening i regi av Helgelandssykehuset Sandnessjøen 7. Oppfølging Sandnessjøen, Sølvi Hestnes og Per Arne Reinertsen Avd.leder fødeavd. / avd.overlege 3

13 Høringsnotat om kvalitetskrav til fødselsomsorgen Fødestuen i Brønnøysund, Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Det vises til IS-1877 Veileder fra Helsedirektoratet: Et trygt fødetilbud, Kvalitetskrav til fødselsomsorgen I høringen har vi tatt utgangspunkt i veilederens kapittel 7 som angår Fødestuer: Seleksjonskriterier og krav til organisering, bemanning og kompetanse. 7.1 Krav til organisering Fødestuen i Brønnøysund er organisert under fødeavdelingen i Helgelandssykehuset Sandnessjøen 7.2 Seleksjonskriterier Vi har bestandig hatt førstegangsfødende ved vår fødestue, og vi er helt enig i at slik bør det fortsatt være. Vi er helt enige at vi kan ha de fødende fra uke Vi har i alle år hatt dem fra uke 36.4, og det har gått fint. Vi har ikke hatt dårlige barn pga alder. Det er friske gravide som føder ved fødestua og de har friske barn. Vi har sendt fødende mellom 36.0 og 36.3, og alle har det gått fint med. Vi tar inn alle i uke 41.3 til ctg og ultralyd. Er alt ok får de gå til 41.6 før vi sender dem på sykehus. Dette har fungert meget bra. Vi foreslår at vi fortsetter slik, og at de ved 41.5 kan sendes til sykehus for ctg, ul og evt igangsettelse. Må vi sende i uke 41.3 vil vi miste mange fødsler ved fødestuen. Vi ser at det er mange som føder spontant mellom 41.3 og 41.6 Moderat overvekt BMI >27 Vi synes det er altfor strengt. Mange gravide ligger nærmere 30 enn 27 i BMI. Vi synes de bør få føde på fødestue med en BMI på hos friske gravide. 7.3 Overflytting fra fødestue Enig i alle indikasjonene med unntak av gulsott. Vi har i alle år hatt lyskasse og behandlet disse barna ved fødestua, og bør få fortsette med det. Går bilirubinet ikke ned, bør vi sende. Tilleggsregistrering ble slutt Det var veldig oversiktlig og fint skjema som vi mener vi bør fortsette med. 7.4 Krav til bemanning og kompetanse Hospitering er blitt vanskelig å få til. Vi har vansker med å få fødsler når vi er på hospitering da vi stort sett kun får observere. Vi trenger mengdetrening og observasjon. Hver fødestue kan ha ei fast avdeling å forholde seg til, og hospitere ved den samme år etter år. Hospitering innen samme helseforetak er enklest da dataprogrammene er de samme.

14 For øvrig bør det skje en nærmere avklaring av innhold i hospiteringen for å sikre at dette blir faglig optimalt, herunder avklaring av juridiske forhold slik at det er mulig å delta i praktisk arbeid for å få mengdetrening. To jordmødre ved fødslene er å foretrekke, men kan bli vanskelig å få til i praksis. Vi har mulighet for å tilkalle ambulansepersonell både ved fly, helikopter og bil, og det fungerer fint. På dagtid er vi ofte både to og tre jordmødre ved fødslene. Det er ikke enkelt å få så mange jordmødre til fødestuene der man skal være to jordmødre i vakt hele døgnet. Det blir stor vaktbelastning og vanskelig å rekruttere jordmødre til fødestuene, og dessuten blir det dyrt. Vi kan ikke ha det slik at det er de som har frivakt som skal kalles ut. Mulig tiltak for å få økt antall jordmødre er at hjelpepleiere blir erstattet med jordmødre. Øving og simulering på akutte situasjoner gjør vi 4 ganger i året, og det er veldig lærerikt. Vedr. krav til utstyr og prosedyrer i en fødestue: Enig i kravene som fremkommer i veilederen. 7.5 System for oppfølging av kravene. Melderutiner. Årsrapport sendes avdelingsdirektør, avdelingssjef og medisinsk ansvarlig lege ved fødeavdelingen vi ligger under. Med hilsen Ann-Åse Baustad Avdelingsleder Fødestuen i Brønnøysund