Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorg i Helse Nord

Transkript

1 1 Implementering av nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorg i Helse Nord Regional handlingsplan. Helse Finnmarks høringssvar.

2 2 Sammendrag og prioriteringer: Helse Finnmark verdsetter arbeidet som utføres på nasjonalt og regionalt plan med å sette fokus på kvalitetsarbeidet innen fødselsomsorgen. Vi ser at det fortsatt er utfordringer som vi i helsevesenet har både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og der forbedring innen organisering, utstyr og samhandling vil kunne gi et bedre tilbud for de fødende. I Finnmark har vi imidlertid spesielle forhold som gjør at vi ikke umiddelbart passer inn i det planarbeidet som er tenkt sentralt. Finnmark er, med sine km², Norges største og nordligste fylke. Arealet er f.eks. 6.5 ganger større enn Vest-Agder. Likevel er dette det lavest befolkede fylket med personer fordelt på 19 kommuner. Befolkningen bor i svært spredte tettsteder. Sentrene på kysten er som regel endestasjoner på veinettet. For 15 av Finnmarks 19 kommuner er avstanden fra kommunesenter til fødested mer enn 1,5 times reise, slik at kommunene kommer inn under reglene for følgeberedskap av gravide, dette i motsetning til UNNs nedslagsområde der kun én kommune ligger slik til. Lange transportveier og et subarktisk klima gir spesielt vinterstid særlige logistikkutfordringer for helsetjenesten i de fleste av fylkets kommuner. Kvaliteten på fødselsomsorgen i Helse Finnmark oppleves som god i dag. Følgende tall fra medisinsk fødselsregister viser at fødeinstitusjonene i Finnmark ikke skiller seg negativt ut mtp kvalitetsindikatorer sammenlignet med landsgjennomsnittet: Andel dødfødte > 23 uker (tall ) Keisersnittfrekvens Perinealruptur grad 3 eller 4 ( ) Norge 3,0 per ,8 16,0 % 1,8 % Helse Nord 2,9 per ,5 16,1 % 1,5 % Helse Finnmark 2,0 per ,0 14,8 % 1,3 % I denne sammenheng er det verd å merke seg særlig at frekvensen for keisersnitt ved Hammerfest sykehus er sunket fra 20,6 % i 2011 til 12,6 % hittil i år. Hammerfest innehar en særstilling pga barneavdelingen. Det er viktig for Finnmark at nivået av risikofødsler, som nå er definert, opprettholdes. Dette mellomnivået i Hammerfest medfører at også Finnmark har fagpersoner med praktisk erfaring og kunnskaper om de mer spesielle pasientgruppene og at det samlede nivået på kunnskap kommer finnmarkskvinnene til gode. Når man i utgangspunktet leverer en god tjeneste, og i tillegg har et bosettingsmønster som vi har i Finnmark blir det både dyrt og vanskelig å kvalitetesforbedre denne tjenesten ytterligere. Tabellen på neste side angir den beregnede prisen høringsutvalget bestående av fagfolk har kommet fram til dersom man skal gjennomføre full implementering av disse nasjonale kvalitetskravene i Finnmark. Høringsutvalget har på bakgrunnen av faglig vurdering og økonomiske konsekvenser satt opp en prioriteringsliste.

3 3 Økonomisk sammendrag: Områder-> Konsekvenser V Kommunal beredskap for følgetjenesten Samhandling med kommuner Hospitering undervisning Øvelser/ med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell Øvelser på akutte tilstander Internt i Helse Finnmark Nye Nye tekniske faglige/ krav bemann ingskrav SUM 7,6 mill 1,5 mill 1,6 mill 0,7 mill 5,1 mill 5,5 mill 22 mill. Prioritering: Gjennom dette høringsnotatet er det altså beregnet en total kostnad på ca 22 millioner kroner (fordelt på ca 5,5 mill investering og 16,5 mill i årlige driftsutgifter) for å implementere alle tiltakene Helse Nord har kommet med i sin regionale handlingsplan. Helse Finnmark er et lite foretak med få fagpersoner. Vi ser at vi ikke kan gjøre alt med engang, og vi er også usikker på nytten av noen av tiltakene. Utvalget har derfor satt opp en liste over hvilken prioritering man vil gi de forskjellige fagområdene: 1) Medisinsk utstyr. Det er viktig at fødestedene i Finnmark får godt utstyr til overvåking av fødende. 2) Personellressurser. -Utvikling av fødselsfaget gjennom fagutviklingsjordmødre. -Økt forsvarlighet i fagutøvelsen gjennom bakvakter til Alta -Tjenesteplaner som er samstemt med kravene til arbeidsmengde og utrykningstid 3) Hospitering av personell Hospitering av personell på utvalgte steder i landet slik at personell fra Finnmark kan få volum og trening er viktig, ikke minst for rekruttering og stabilisering av fagfolk i Finnmark. 4) Kompetanseoverføring til kommunene Helse Finnmark legger merke til at foretaket er gjort ansvarlig for opplæring og kvalitetssikring av kommunalt ansatt helsepersonell i en helt annen grad enn hva gjelder for andre helsetilstander som kommuner og foretak håndterer. Helse Finnmark har et formelt ansvar for ambulansetjenesten, og vil benytte anledning til felles trening/opplæring av kommunalt ansatte leger/jordmødre/helsepersonell og ambulansetjenesten. Produksjon av et e-læringsprogram brukt i primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten vil derfor være fornuftig. 5) Øvelser internt på fødeinstitusjonene, herunder instruktører Trening i fellesskap på avdelinger for å drille ferdigheter og samhandling er viktig. I denne

4 4 sammenheng er utdanning av egne instruktører viktig. 6) System for pasienthotelltjenester For at ikke klinisk personell skal drukne i arbeid med timebestillinger, hotellbestilling, kontrolloppsett osv er det viktig at fødeavdelingene får tildelt tilstrekkelig merkantile ressurser til å håndtere den forventede økte pågangen av henvendelser fra gravide, jordmødre og allmennleger. 7) Beredskap for følgetjenesten Sett opp mot kostnadene av dette tiltaket vil høringsgruppa påstå at man her i Finnmark vil forvente å få minst igjen for investeringene. Å innføre beredskapsvakt i kommuner med mer enn 1,5 timers reise til fødested medfører at Helse Finnmark må innføre dette i 15 kommuner, hvorav 11 har mer enn 10 fødsler per år og derfor etter boka skal ha døgnkontinuerlig beredskapsvakt. Høringsgruppa er av den oppfatning av at det vil være både sikrere og rimeligere om mange av de gravide kunne tilbys å komme til fødestedet noe tidligere og bo i nærheten av fødestedet i påvente av fødsel. Vi er heller ikke sikker på at det vil være nødvendig å ha et slikt beredskapsnett i kommunene; vi mener at god svangerskapskontroll med tidlig og god identifisering og seleksjon av risikogravide vil være med på å redusere behovet for følgetjeneste vesentlig, slik at man ikke trenger å bruke slike store summer på en beredskapsordning for denne tjenesten. I dag har vi i Helse Finnmark (eller nasjonalt?) ikke noen offisiell statistikk for transportfødsler. I høringsutvalget er vi bekymret for at innføringen av beredskapstjeneste for følgetjeneste vil medføre at gravide utsetter reise til fødested slik at antallet transportfødsler øker. Dersom vi etter implementering av denne beredskapsordningen observerer en økning i transportfødsler, så oppfattes dette som en uønsket konsekvens som det må det må gjøres grep for å snu. Oversikt over transportfødsler i form av registrering regionalt bør derfor innføres umiddelbart og disse tallene bør overvåkes nøye. Implementeringen av beredskapstjeneste for følgetjenesten kommer derfor nederst på prioriteringslista.

5 5 Arbeidsstruktur i forbindelse med høringen: Temaet for denne høringen er omfattende og innebefatter en rekke områder innen fødselsomsorgen og en rekke konsekvenser innenfor de forskjellige berørte områder. Vi har derfor valgt å dele inn saksfeltet i seks saksområder, med fem forskjellige konsekvensområder, til sammen blir det da potensielt 6x5=30 svarfelt som til sammen skulle dekke høringsuttalelsen, jfr nedenstående tabell. Arbeidet har vært utført gjennom i alt fem telematikkmøter der alle parter har kommet med innspill. I. Samhandling med kommuner Hospitering II. Internt i Helse Finnmark Områder-> Konsekvenser V Kommunal beredskap for følgetjenesten Øvelser/ undervisning med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell Øvelser på akutte tilstander Nye tekniske krav (A) (B) (C) (D) (E) (F) Utstyr (1) A1 B1 C1 D1 E1 F1 A2 B2 C2 D2 E2 F2 Økt behov for merkantilt personell (2) Økt behov for klinisk personell (3) Konsekvens for organisering og tjenesteplaner (4) Konsekvens for økonomi (5) A3 B3 C3 D3 E3 F3 A4 B4 C4 D4 E4 F4 A5 B5 C5 D5 E5 F5 Nye faglige/ bemanningskrav I. Samhandling med kommuner. A: Kommunal beredskap for følgetjeneste. A1: Kommunal beredskap for følgetjenesten; utstyrsbehov. Ikke relevant. A2: Kommunal beredskap for følgetjenesten; økt behov for merkantilt personell.

6 6 Ut fra de nye retningslinjene vil langt flere kvinner i framtida måtte forvente å oppholde seg nært fødested i tida før fødsel. I tillegg må man forvente at en del kvinner fra Øst-Finnmark pga seleksjonskriteriene må føde og derved oppholde seg i Hammerfest. Dette vil kreve merkantile ressurser i form av hotellbestilling, timebestillinger hos jordmor, registrering, praktisk (ikke medisinsk) informasjon, veiledning til førstelinjetjenesten, veiledning til pårørende. For å kunne holde orden på tilbudet til disse kvinnene må det være: - Fast tlf nummer kommunene ringer for å booke inn. - Det må registreres antall døgn oppholdet varer og hvilken kategori opphold dette er (betale selv eller refunderes av rammeoverføringen fra Helse Nord). - Reiseutgiftene inn til hotellet skal refunderes. - Kvinnene vil ha behov for ktr av jordmor i Kirkenes/Hammerfest, dette må da ivaretas av Helse Finnmarks jordmødre og er en ny oppgave. Må organiseres. - Arbeidsgiver som har ansatt den fagpersonen som følger en gravid kvinne inn til fødested skal ha refundert den ansattes reiseutgifter - Det må utvikles et system som gjør at avdelingene kan booke inn og holde oversikten, etter kl 15, i helger og på helligdager. Disse funksjonene må dekkes både i Kirkenes og Hammerfest. Utvalget mener at fysisk nærhet mellom fødeavdelingen og denne merkantile koordinatoren er viktig. Det er derfor viktig med en merkantil styrkning rundt fødeavdelingene på begge sykehusene som også har styring/oversikt over pasienthotellet og drifting av dette. Totalt ett årsverk som koordinator/hotellvert beregnes. Oppgave; merkantilt Årsverk pris pr. årsverk Totalsum Hotellvert/koordinator A3: Kommunal beredskap for følgetjenesten; økt behov for klinisk personell. I Finnmark vil 15 av fylkets 19 kommuner (alle unntatt Hammerfest, Kvalsund, Alta og Sør- Varanger) ha mer enn 1,5 time fra kommunesenter til fødested og derfor omfattes av avtalen. Det er anbefalt at kommuner som ligger geografisk samlet kan ha et interkommunalt vaktsamarbeid. Kommunene i Finnmark er imidlertid kjennetegnet ved å være geografisk store med liten befolkning. Interkommunalt vaktsamarbeid blir derfor vanskelig å påregne i særlig grad. Kommunene må ansette jordmødre, ikke bare til å bemanne en tjeneste som gir oppfølging/kontroll av gravide, men som også gir en beredskap for vurdering av følgetjeneste rundt fødsler. I kommuner med mer enn 10 fødsler per år (11 av 15 kommuner) anbefales døgnkontinuerlig beredskap. I kommuner med 10 eller færre fødsler per år (4 av 15 kommuner) anbefales det behovsutløst vaktordning, ved at jordmor (evt kommunelege) går inn i en døgnkontinuerlig vaktordning 1 uke før termin og fram til fødsel. En kommune med heltidsansatt jordmor vil da for å kunne

7 7 dekke en døgnkontinuerlig ordning utover de 37,5 timer per uke 47 uker per år som inngår i et vanlig jordmorårsverk trenge vakt kl mandag-fredag 47 uker per år (235 dager x 16,5 t: 5=776 timer) samt vakt kl lørdag-søndag, feriedager og røde dager (135 dager x 24 t: 5= 648 timer), i alt 1424 timer. For kommuner med deltidsansatt jordmor vil tallet bli høyere forutsatt døgnkontinuerlig vakt. I følge den regionale handlingsplanen skal helseforetakene refundere utgifter til kommunene som har en slik beredskap med jordmødre. Imidlertid har mange av de aktuelle kommunene ikke jordmødre i arbeid i dag, noen kommuner leier jordmor fra helseforetaket. Situasjonen for jordmordekningen i nevnte 15 Finnmarkskommuner er slik: Kommune: Jordmorsituasjon: Stillingsstørrelse prosent Tana Egen 37,3 Berlevåg Fra Båtsfjord 5 Båtsfjord Egen 20 Nesseby Egen 12,7 Vadsø Egen 87 Vardø Egen 50 Lebesby/Gamvik Fra Vadsø 13 Nordkapp Egen 100 Karasjok Egen 100 Kautokeino Egen 100 Hasvik Leid fra HFHF 28 Loppa Egen 28? Måsøy Leid fra HFHF 42 Porsanger Egen 100 Som alternativ til utpreget bruk av ledsaging og ledsagerberedskap kan man anmode den gravide om å oppholde seg i nærheten av fødestedet i påvente av fødsel. For den gravide vil dette kunne oppleves som en belastning med fravær fra hjemmet i større grad. For helsevesenet vil dette både være rimeligere løsning enn ledsagerberedskap, og i tillegg gi en større grad av sikkerhet når termintiden nærmer seg. Særlig i perioder på året når det er dårlig vær og dårlig framkommelighet både på vei og i lufta, kan en slik ordning være å anbefale ut fra medisinsk vurdering. Et slikt opphold ved fødested er innarbeidet praksis i Finnmark over flere år, særlig i vinterhalvåret. A4: Kommunal beredskap for følgetjenesten; konsekvens for organisering og tjenesteplaner. Denne ordningen vil ikke få konsekvenser for tjenesteplaner internt i helseforetakene. Økningen i ressursbruk vil i all vesentlighet skje på kommunenivå. Selv om ambulansen vil komme til å bli noe brukt i følgetjenesten, tror vi ikke det vil få konsekvenser for denne tjenestens organisering og tjenesteplaner.

8 8 A5: Kommunal beredskap for følgetjenesten; konsekvens for økonomi. Økonomisk beregning opphold nært fødested: Antall Oppgave; Opphold nært fødested døgn døgn Totalsum Hotell og kostdekning i hht. Gjeldende regleverk Forklaring til tabell; 24% av fødende oppholder seg på hotell i 10 dager i forbindelse med forestående fødsel. Økonomisk beregning følgetjeneste; Antas ikke endret, da dette ikke vil avvike særlig i forhold til dagens praksis. Følgetjeneste dekkes av klinikk Prehospitale tjenester. Økonomisk beregning vaktberedskap: I Finnmark er det 4 av 15 kommuner med mer enn 1,5 timers reisevei og 0-10 fødsler. Vaktberedskap i disse kommunene vil utgjøre ca ,-. Vaktberedskap i de øvrige 11 kommunene som har mer enn 10 fødsler vil utgjøre ca 6,1 mill. Denne beregningen er basert på at kommunal jordmortjeneste ikke er trukket ut av vaktberedskapen. B: Hospitering. B1: Hospitering; utstyrsbehov. Ikke relevant. B2: Hospitering; økt behov for merkantilt personell. Hospiterende personell fra kommunene må ha bolig under hospiteringen. Disse vil imidlertid prioriteres lavere enn både egne ansatte og pasienter/pårørende, og må påregne privat innkvartering. Neppe noen økt arbeidsmengde for foretaket. B3: Hospitering; økt behov for klinisk personell. Jordmødre og leger skal nå hospitere på større fødeenheter, særlig er dette viktig for Kirkenes og Alta, som har relativt få fødsler. Anbefalingen er at alle faste jordmødre bør ha en uke på en større fødeavdeling hvert år. Legene er anbefalt 1 uke hvert 2. år. B4: Hospitering; konsekvens for organisering og tjenesteplaner. Når man etter hvert forhåpentligvis får tilstrekkelug antall jordmødre i praksis i Finnmark, kan man satse på at denne type arbeid blir innarbeidet i vanlig tjenesteplan. Enn så lenge må man nok belage seg på vikarinnleie mens jordmødrene er fraværende på slike kurs. B5: Hospitering; konsekvens for økonomi. Økonomisk beregning:

9 9 uker hospitering pr. år Antall uker innleie/tur er Kostnad Totalsum Antall Oppgave; Hospitering jordmødre Vikaruker jordmor 26, Vikaruker leger 10, Reisekostnader innleid personell 31, Reisekostnader for eget personell Totalkostnad hospitering jordmødre hospiterer 2 uker pr. år. 11 leger hospiterer 1 uke annet hvert år Innleid personell forutsettes å være tilstede 2 uker i strekk C: Samhandling med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell. C1: Samhandling med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell; utstyrsbehov. Dersom det er personell fra klinikkene som skal drive med teoretisk og praktisk undervisning til førstelinjetjenesten vil det kreve utstyr som vi skal ha med oss til øvelsene; Øvingsdukker, nyfødt til resuscitering; o Kirkenes vil trenge 2 dukker (babyer) for ikke å få for lang ventetid på praktisk gjennomføring av øvelser. o Hammerfest vil trenge 1 dukke. o Alta trenger ikke nytt. Demodukke/bekken for bl. a skulderdystoci; o Kirkenes: Har fra før ett bekkenfantom og vil trenge 1 til for øvelser i større skala. o Hammerfest vil trenge en ny demodukke, o Alta har et bekkenfantom og trenger ikke noe nå. Undervisningmateriell; o Brosjyrer, bøker o Video; resuscitering o Utvikling av e-læringsprogram for fødsler til bruk blant allmennleger, ambulansepersonell og jordmødre i kommunene C2: Samhandling med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell; økt behov for merkantilt personell. Man ser for seg årlig kursing av ansatte i førstelinjen og ambulansetjenesten. Noe av denne kursingen kan forhåpentligvis organiseres i form av et e-lærings-opplegg, men like fullt må man forvente at organisering av denne tjenesten krever merkantil ressurs.

10 10 Utvalget ser for seg at dette arbeidet kan utøves og koordineres av fagutviklingsjordmor ved Alta fødestue. C3: Samhandling med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell; økt behov for klinisk personell. Fødeavdelingene har fram til nå hatt en ledende avdelingsjordmor og en assisterende avdelingsjordmor. Den assisterende avdelingsjordmora har vært nestleder/stedfortreder og i tillegg hatt ansvaret for faglig oppdatering og utvikling. Gjennom de siste omorganiseringene er denne nestleder-funksjonen fjernet. Det viser seg i praksis at ledende avdelingsjordmor ikke har tid til også å være leder for fagutvikling. Det er derfor et ønske at det opprettes funksjon som fagutviklingsjordmor ved fødestua i Alta og ved fødeavdelingene i Kirkenes og Hammerfest. Fagutviklingsjordmødrene kan i fellesskap operere som et fagutviklingsteam. Disse kan også fungere som bindeledd mellom fødestue/avdeling og kommuner/ambulansetjenesten. Fagutvikling er prioritert og spesifikt nevnt i høringsnotatet, og avdelingene har fått krav til pålagt undervisning og praktiske øvelser. Det er tatt initiativ til å få laget en e-lærings-prosjekt i et samarbeid mellom helse Finnmark og Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) i Tromsø. Prislappen vil ligge på ca totalt. Det er sendt forespørsler til Helse Nord om bidrag til dette arbeidet. Et slikt e-lærings-verktøy vil på sikt gi en faglig styrking av undervisning samtidig som den gir en ikke ubetydelig besparelse ved at fagpersonell fra Helse Finnmark ikke trenger å være tilstede i like mange undervisningstimer som uten et slikt verktøy. C4: Samhandling med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell; konsekvens for organisering og tjenesteplaner. o Kostnader for fagutviklingsjordmødre på begge sykehus, + fødestue og da i aktuell %. På Hammerfest sykehus er det fra 29/ formalisert fagutviklingsjordmor i 80 % stilling. Dennes ordinære jobb må erstattes med inntak av andre jordmødre. o Tas stillingen fra avdelingen må den erstattes, for det blir mindre til å avvikle turnus. Dette igjen påvirker totale bemanningen og andre tjenester som bl.a følge o Gynekolog for undervisningstiltak (frikjøp av tid 2 uker per år) o Jordmor for undervisningstiltak (frikjøp av tid 2 uker per år) o Felles arena/møteplasser med kurs, er ønskelig fra alle parter og HN. En ser for seg et møte/kurs i vest og ett i øst per år der kommuner med relevant personell kommer inn til sykehusene. C5: Samhandling med førstelinjetjenesten og ambulansepersonell; konsekvens for økonomi.

11 11 Økonomiske beregninger: Oppgave;fagutvikling Antall kostnad Totalkostnad investering i utstyr, dukker, bekkenfantom etc 5, Utvikling e-læringsprogram 1, Fagutviklingsjordmor HS 0, Fagutviklingsjordmor KS 0, Fagutviklingsjordmor Alta 0, Frikjøp lege undervisningstiltak 2 uker pr år 2, Frikjøp jordmor undervisningstiltak 2 uker pr. år 2, Totalsum fagutvikling II. Internt i Helse Finnmark. D: Øvelser på akutte tilstander. D1: Øvelser på akutte tilstander; utstyrsbehov. Demoutstyr for store blødninger; o Kirkenes vil trenge 1 o Hammerfest vil trenge 3 o Alta vil trenge 1 D2: Øvelser på akutte tilstander; økt behov for merkantilt personell. Ikke relevant. D3: Øvelser på akutte tilstander; økt behov for klinisk personell. Det vil være behov for hospitering fra anestesilege og anestesisykepleier fra Kirkenes på et sykehus med nyfødtavdeling ca 1 uke per år for å trene på akutt nyfødtmedisin. D4: Øvelser på akutte tilstander; konsekvens for organisering og tjenesteplaner. Dette arbeidet organiseres av fagjordmor på hver fødeenhet. Man trenger å sende jordmødre/sykpleiere på instruktørkurs slik at de kan lede øvelsene på en god måte. Vi vil i tillegg trenge flg ressurser: Gynekolog for undervisningstiltak (frikjøp av tid) Barnelege for undervisningstiltak (frikjøp av tid) Gynekologisk avd: Arbeidet vil foregå til dels som større dagskurs for eksempel en dag per år, der man har med så godt som alle ansatte, og der avdelingen går på lavdrift. På slike dager

12 12 bør man vurdere innleie av annet personell for å ivareta avdelingen. Polikliniske inntekter på en slik dag vil naturlig nok reduseres. Videre vil det kunne være en rekke småtreninger som lett kan integreres i avdelingens vanlige drift. Det er også viktig at man arbeider med å utdanne egne instruktører (anestesilege, barnelege, gynekolog) slik at man kan minimalisere behovet for å leie inn eksterne instruktører for å lede kurs i regi av avdelingen. Barneavdelingen: Ved nye kvalitetskrav vil pediatritjeneste for nyfødte fortsatt i hovedsak løses som i dag, men med vesentlig sterkere tydeliggjøring av ansvar og sikring av kvalitet på aktuelle områder enn det som er etablert i dag. Dette gjelder blant annet: Oppgaven med kompetansevedlikehold og faglig kvalitetssikring (bistand til ivaretakelse av systemansvar lokalt ved fødestedene og bistand til regelmessig trening på akuttprosedyrer) forankres i foretakets barneavdeling. Barneavdelingen etablerer en liasonfunksjon med dedikerte personer blant leger og sykepleiere som skal fungere som bindeledd mot fødestedene i forhold til kompetansevedlikehold og kvalitetssikring. Personell som ivaretar oppgaver på vegne av pediatritjenesten (både akutte og rutineoppgaver) gis tilgang på veiledning fra barnelege innenfor en definert ramme. Forventede oppgaver innen akuttbehandling på fødestedet defineres for det enkelte fødested i forhold til stedets risikonivå som del av den faglige kvalitetssikringen og inngår som premiss for tilpasning og videreutvikling av beredskapen. Fødestedet påser og kvalitetssikrer sin (eventuelt sammen med aktuelle samarbeidspartnere) kompetanse og kvalitet til å ivareta de medisinske behovene til nyfødte. Koordinering og iverksetting av dette arbeidet kan gjøres av en regional perinatalkomité. For å ivareta trening/øvelsesaspektet anser man å ha et økt behov for 25 % overlegeressurs og 10 % barnespl.ressurs. Dette inkluderer det som er anført under C3. D5: Øvelser på akutte tilstander; konsekvens for økonomi. Økonomiske beregninger: Oppgave; øvelse akutte tilstander Antall Antall uker Kostnad Totalsum Demoutstyr Hospitering akuttlege Hospitering anestesisykepleier % barnelegeressurs % barnepleierressurs Totalsum E: Nye tekniske krav.

13 13 E1: Nye tekniske krav; utstyrsbehov. Utstyr til Vest-Finnmark (Hammerfest + Alta): - Utstyr til lysbehandling ved Fødestua i Alta - 2 CTG apparater med elektronisk fosterovervåkning singel transducer; en av disse må ha modul for korttidsvariabilitet. - 1 CTG apparat med elektronisk fosterovervåkning, tvillingtransducere. - 1 mobilt UL apparat til å ambulere til Alta med. - 1 lite UL apparat til å bruke på Fødestuen under fødsel. - Nytt asfyxibord på Fødeavdelingen i Hammerfest - 2 veggfaste BT apparater til fødestuene. - En Neopuff til Alta fødestue Utstyr til Øst-Finnmark/Kirkenes: - 4 CTG apparater med elektronisk registrering, hvorav en for tvilling - Mobilt ultralyd appararat med vaginalt og abdominalt proben med doppler - Badekar som skal brukes for smertelindring - 2 asfyxibord. - Blærescanner - 2 veggfaste blodtrykksapparater E2: Nye tekniske krav; økt behov for merkantilt personell. Ikke relevant. E3: Nye tekniske krav; økt behov for klinisk personell. Ikke relevant. E4: Nye tekniske krav; konsekvens for organisering og tjenesteplaner. Ikke relevant. E5: Nye tekniske krav; konsekvens for økonomi. Økonomiske beregninger:

14 14 Investeringer utstyr Kostnad Hammerfest/Alta Utstyr til lysbehandling ved fødestua i Alta CTG apparater med elektronisk fosterovervåkning CTG med elektronisk forsterovervåkning, tvillingtransducere mobilt UL til å ambulere til Alta med lite UL til å fruke på fødestuen under fødsel Nytt asfyxibord fødeavdelingen HS veggfaste BT apparater til fødestuene En Neopuff til Alta fødestue Sum Hammerfest Sum Hammerfest/Alta 4 CTG apparter med elektronisk registrering, 1 for tvilling mobilt ultralydapparat med vaninalt og abdominalt proben Badekar asfyxibord Blærescanner veggfaste blodtrykksapparater Sum Kirkenes Totalsum investeringer F: Nye faglige/bemanningskrav. F1: Nye faglige/bemanningskrav; utstyrsbehov. Ikke relevant. F2: Nye faglige/bemanningskrav; økt behov for merkantilt personell. Ikke relevant. F3: Nye faglige/bemanningskrav; økt behov for klinisk personell. I dagens vaktsystem er aktiv vakt som følger ved de tre fødestedene: Fag\ Hammerfest Kirkenes Alta Sykehus Gynekolog Lørdag Søndag Lørdag Søndag Anestesilege Lørdag Søndag Lørdag 5 timer aktiv Søndag 5 timer aktiv Anestesi- Aktiv 24/

15 15 sykepleier Lørdag Søndag: 1 timer aktiv Operasjonssykepleier Aktiv 24/ Lørdag Søndag: 1 time aktiv Jordmor Minimum 2 på 24/7 Dagtid man-fredag 3 på, andre vakter 1-2 på (evt med bakvakt), om natta 1 på og en bakvakt 0 Noen vakter 2 på, andre vakter en på og en bakvakt Den nye prosedyren for hvilke fødsler gynekolog og anestesilege skal være tilstede på sykehuset er ikke frigitt fra Helse Nord. Enn så lenge må vi bruke utkastet som tidligere ble sendt ut som basis. Her står bl.a. flg: Ved følgende tilstander tilkalles gynekologspesialist kun hvis det foreligger tilleggsrisiko/komplikasjoner Kostregulert diabetes mellitus Tidligere vaginal operativ forløsning/komplisert fødsel Overvekt BMI >30 Ved følgende tilstander skal gynekologspesialist tilkalles og være tilstede på sykehuset Ved innkomst Ved behov for umiddelbar undersøkelse Under fødsel Veksthemming, < 2,5 percentil nivå eller > 22 % avvik Preeklampsi med klinisk forverring Vannavgang > 24 timer med infeksjonstegn som økt temperatur, stigende CRP eller rask fosterlyd. Oligohydramnion, AFI 5 eller dypeste lomme 2 cm Induksjon og bruk av Oxytocindrypp Tidligere keisersnitt Tidligere skulderdystoci Omskårede kvinner som ikke er åpnet med antatt behov for legekompetanse. Tilstedeværelse av gynekologspesialist i utdrivningsfasen. Vaginalblødning utover vanlig tegningsblødning Overtidig svangerskap fra uke 42+0 med avvikende CTG eller andre risikofaktorer Overvekt BMI >35. Gynekolog skal være tilstede i utdrivningsfasen. Mistanke om stort barn > 4,5 kg. Gynekolog skal være til stede under utdrivningsfasen. Ved tvil om tolkning av CTG Ved vedvarende avvikende CTG (> 3 timer)

16 16 Ved langsom fremgang i fødsel. I aktiv åpningsfase < 1 cm/time i mer enn tre timer. I aktiv utdrivningsfase > 1 time (> 30 min uten fremgang) Sterkt misfarget tykt fostervann Etter fødsel Unormal blødning Fastsittende placenta med blødning eller senest etter 45 minutter uten blødning Alvorlig preeklampsi Perinaealruptur grad 3 eller mer Andre komplikasjoner hos mor eller barn Ved følgende tilstander skal gynekologspesialist tilkalles og være til stede ved fødeavdelingen i Hammerfest (i tillegg tilstandene nevnt ovenfor) Tvillinger jfr. seleksjonskriterier Fødsel av barn i seteleie Premature jfr. Seleksjonskriterier Insulinpliktig diabetes mellitus Her må det presiseres at endrede prosedyrer fra Helse Nord vil medføre endring i konsekvenser for Helse Finnmark når det gjelder driftsmessige og økonomiske konsekvenser. Ut fra dette midlertidige utkastet gjør vi følgende vurderinger om behovsendringer innenfor flg personellgrupper: Gynekologer: Hammerfest: For å holde tjenesteplanene innenfor 60 timer per uke vil økningen av tjenesteplaner for leger i Hammerfest medføre fridager i forbindelse med helgevakter. Dette vil gi et tap av dagarbeid på 17,5 dager per 12 ukers periode. Det er i 2012 tilført en ny gynekologhjemmel (uten ledsagende økonomi) for å kompensere for nevnte fravær og for å redusere vikarinnleie. Kirkenes: Kirkenes gyn/føde avd har fått tildelt fra Helse Nord en overlege stilling for å tilfredsstille minimums krav for overlegebemanning ved fødeavdelingen. Den skal annonseres høsten Med ansettelse av en fjerde gynekolog vil leger gå tredelte vakter i stedet for todelte vakt.

17 17 Anestesileger: Hammerfest: Samtlige anestesileger inklusive vikarer bor nært sykehuset i forbindelse med beredskap. Uformelt har anestesilegerberedskapen vært tillpasset forløsningsaktivitetens behov. Samtidighetskonflikter har blitt løst med forutseende planlegging i henhold til gjellende prosedyre. Med et formalisert krav i henhold til Implementering av Nasjonale kvalitetskrav til fødselsomsorgn i Helse Nord kommer det å stilles høyere krav til beredskapsnivået. For å kunne påbegynne sectiooperasjon innen 15 minutter fra alarm kreves det at anestesilege er til stede på operasjonssalen senest innen 10 minutter. Dette kravet kan ikke garanteres innfridd gjennom nåværende vaktordning med hjemmevakt. Før å kunne møte de aktuelle kravene til operasjonsberedskap i samband med sectio vurderes nåværende organisering med tilstedevakt før anestesisykepleier å være adekvat. Anestesilegeberedskapen må formaliseres og derigjennom tilkommer en kostnad som er avhengig av valg av beredskapens utforming. Det finnes i hovedsak tre mulige alternativ for formelt å sikre kravene beskrevet over: 1. Aktiv tjeneste som idag med sykehusbundet beredskap, 2. Aktiv tjeneste døgnet rundt 3. Aktiv tjeneste på sykehuset i forbindelse med forløsning, analogt til gynekolog. Kostnadene for alternativ 3 sannsynlig lavest, men vanskelig å beregne. Alternativ 1 innebærer en kostnadsøkning på ca 26 timer per uke, tilsvarer litt mer enn en halv overlegestilling og alternativ 2 ytterligere en overlegestilling. Oppsummering: Nåværende vaktordning i Hammerfest oppfyller de aktuelle kravene formelt og reellt når det gjeller operasjons- og anestesiavdelingens beredskap unntatt den formelle beredskapen for anestesileger. For å formalisere anestesilegeberedskapen kreves en økt beredskap i følge ovenstående alternativ med en beregnet kostnadsøkning på ca NOK. Kirkenes: Hvis man skal kunne garantere at sectio skal være påbegynt innen 15 minutter 365/24 vil det bety kontinuerlig tilstedevakt av anestesilege. Det ville i tilfelle gi en økning i timeantallet på ca 60 timer/uke i forhold til dagens tjenesteplan. Det som vel er mer realistisk og som vil gi en betydelig styrking av beredskapen uten å bli for kostbart, er at man alltid er til stede ved problemfødsler og alle fødsler der man har et eller annet avvik fra normalforløpet eller man mistenker at det kan bli problemer. Dette ville fange opp så godt som samtlige problemfødsler i forkant og ville anslagsvis gi en økning av timetallet i forhold til dagens tjenesteplan på ca 15 timer/uke.

18 18 Anestesi- og operasjonssykepleiere: Hammerfest: Her er det døgnkontinuerlig tilstedevakt, trenger ingen endring. Kirkenes: Hvis man skal kunne garantere at sectio skal være påbegynt innen 15 minutter 365/24 vil det bety kontinuerlig tilstedevakt av anestesi- og operasjonssykepleier. Det ville i tilfelle gi en betydelig økning i timeantallet i forhold til dagens tjenesteplan. Det som vel er mer realistisk og som vil gi en betydelig styrking av beredskapen uten å bli for kostbart, er at man alltid er til stede ved problemfødsler og alle fødsler der man har et eller annet avvik fra normalforløpet eller man mistenker at det kan bli problemer. Dette ville fange opp så godt som samtlige problemfødsler i forkant og ville anslagsvis gi en økning av timetallet i forhold til dagens tjenesteplan på ca 15 timer/uke. Jordmor: Hammerfest: Alltid to jordmødre på vakt; dette anses som tilstrekkelig. Kirkenes: På dagtid man-fredag stort sett 3 jordmødre på vakt. På natt og i helg stort sett 1 jordmor på vakt og 1 på hjemmevakt. Andre tider på døgnet varierer det mellom 2 på vakt eller 1 på vakt og 1 på hjemmevakt. Alta: Slik det er i dag, så kan ikke Alta med de ressursene de har i dag, formalisere en bakvaktsordning, noe som nå kreves. Regnestykket blir som følger: 24t x 7 dager pr uke=168 timer. Dette deles på evt 1: t:5= 33,6t pr uke. Dette vil si at det nesten blir en full stilling da jordmødrene har ukentlig arbeidstid på 35,5 t pr uke. F4: Nye faglige/bemanningskrav; konsekvens for organisering og tjenesteplaner. F5: Nye faglige/bemanningskrav; konsekvens for økonomi. Økonomiske beregninger:

19 19 Oppgave nye faglige/bemanningskrav Antall Kostnad Totalkostnad 1 gynekolog Hammerfest gynekolog Kirkenes jordmor ,5 overlege anestesilege Hammerfest 0, timer ekstra pr. uke anestesilege Kirkenes timer pr. uke operasjon og anestesisykepleier jordmor Alta Totalkostnad Annet: Rekruttering: Et viktig tema som ikke er berørt i notatet om nasjonale kvalitetskrav er rekruttering av fagpersonell. Ved begge fødeavdelingene i Finnmark har vi en gjennomsnittsalder på jordmødre som er relativt høy; rundt 50 år. Dette betyr at vi må regne med å miste mange av disse de nærmeste årene pga alder/pensjonering. I tillegg har vi mangel på jordmødre til å dekke dagens behov. I Helse Finnmark har vi i dag en liten pott som skal gå til rekruttering av jordmødre, dvs sørge for at sykepleiere med tilknytning til vårt helseforetak kan ta seg jordmorutdanning. Utvalget hadde med fordel sett at denne potten ble økt, selv om dette temaet strengt tatt ikke inngår i rapporten denne høringen skal svare på.