Høringsuttalelse fra Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad.

Transkript

1 Høringsuttalelse fra Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad. Uttalelsen er vedtatt i instituttstyret for Helse- og sosialfag 14.oktober I tillegg stiller samtlige seksjoner og instiuttadministrasjonen seg bak uttalelsen. 1. Spor i nord UiTs visjon er å være Drivkraft i Nord. Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet skal bidra til å skape attraktive samfunn med gode levekår, og de beste tjenestetilbud til befolkningen, blant annet innen oppvekst og læring i nord. Målet med fusjonen er at UiT Norges Arktiske Universitet skal framstå med regional styrke, nasjonal posisjon og internasjonal tyngde. Det nye universitetet skal være et nasjonalt ledende breddeuniversitet. Rollen som profesjonsuniversitet skal styrkes og videreutvikles. Vi skal bidra til en kunnskapsbasert utvikling innen utdanning og forskning innen funksjonshemming, sosialt arbeid, barnevern og psykisk helse for barn og unge. Fusjon mellom UiT, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad gir mulighet til å samle BA- og MAutdanningene innen vernepleie, barnevern og sosialt arbeid, tilstøtende videreutdanninger og forskningsmiljøene knyttet til disse under en paraply. Det er en betydelig portefølje innen disse fagområdene plassert ved campusene i Alta, Tromsø, Harstad og Narvik. Til sammen utgjøre disse miljøene en robust og solid stab med vitenskapelig ansatte, flerfaglig sammensatt portefølje og dyktige stedlige administrativt ansatte. De ulike profesjonsfagene eksisterer i samhandling mellom de respektive utdanningsinstitusjonene, arbeids- og næringsliv, nasjonale føringer, internasjonale trender og på ulike forskningsarenaer. Profesjonsutdanningene bidrar i stor grad til å forsyne Nord-Norge med fagkompetente ansatte til et sammensatt og komplekst arbeidsliv innen de ulike sosial- og omsorgstjenestene. Forsknings- og utviklingsarbeid skal bidra til å styrke denne kompetansen. Universitetet i Tromsø skal i framtiden bygge et solid fagmiljø med langsgående utdanningsløp fra bachelorprogam, til masterprogram og PhD. I tillegg har profesjonsutdannede i landsdelen stadig behov for oppdatering og påfyll på eksisterende kompetanse gjennom ulike videreutdanninger. Fakultetet gir gode muligheter for leveranse av robuste og fleksible profesjons- og arbeidslivsnære studier og tilhørende forskning til landsdelen. Universitetet i Tromsø står foran en fusjon der samling av profesjonsutdanningene i et felles studie- og forskningsmiljø vil utgjøre Norges største fagmiljø. Det bør være svært interessant for UiT å benytte denne anledningen til å realisere et robust og faglig solid miljø, både innen forskning og utdanning.

2 2. Strategisk innflytelse i den nye organisasjonen Institutt for helse og sosialfag (IHS) ved Høgskolen i Harstad er av den oppfatning at en organisering uten fakultet ikke vil tilfredsstille de krav som er definert i måldokument mellom institusjonene signert , og senere stadfestet i kongelig resolusjon pr : «Det er lagt opp til at det skal etableres styrings- og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den regionale rollen og som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen.» IHS kan ikke se at denne målsetningen kan nås med mindre man oppretter et fakultet (nivå 2) også i Harstad. Det er heller ikke kommet frem alternative modeller som kan bidra til å sikre nødvendig faglig strategisk innflytelse på nivå 2, som nevnt ovenfor. Organisasjonsgruppen har foreslått at det opprettes en felles administrativ organisering for campusene HiN og HiH som fraviker den ordinære fakultetsorganisering ved UiT. IHS kan ikke på noen måte se at etablering av en administrativ campusadministrasjonsmodell uten fakultet som også er på siden av den ordinære og etablerte organisasjonsstrukturen ved UiT, kan bidra til å tilfredsstille kravene til strategisk innflytelse på faglig nivå i tråd med målsetningen. 3. Fakultet i Harstad Institutt for helse- og sosialfag mener det nå er anledning til å samle fagmiljøene i Harstad, Alta og Tromsø i et sterkt miljø, der utdanning og forskning organiseres sammen under en paraply. Det er en betydelig portefølje innen fagområdene plassert ved disse campusene. Til sammen utgjør disse miljøene en robust og solid stab med vitenskapelig ansatte både innen forskning og utdanning, flerfaglig sammensatt portefølje og dyktige stedlige administrativt ansatte. Høgskolen i Harstad ga 1.september innspill om innhold og omfang av fakultet i Harstad til Universitetsledelsen gjennom dokumentet Fakultet for velferd og samfunn. Fakultetet ivaretar blant annet den unike kompetansen som er bygd opp rundt BA- og MA- utdanning av vernepleiere. Kompetansen i det fremtidige fakultet vil kunne gi ny kunnskap til tilstøtende fagmiljøer ved UIT, i et tverrfakultært samarbeid, grunnet vår spisskompetanse på funksjonsnedsettelser. Alle fagfelt og yrker sysselsetter, eller bidrar i forhold til en sammensatt befolkningsgruppe der flere og flere trenger tilrettelegging for å kunne delta i samfunnet. Det er derfor svært aktuelt og relevant for UIT å styrke kompetanse innen tilrettelegging, stigma, kommunikasjon og samspill grunnet en økende global tendens til ufrivillig utenforskap i skole-, arbeids- og kulturliv. IHS stiller seg bak forslaget om etablere et fakultet basert på fagmiljøer innen vernepleie og barnevern i Harstad, forskningsmiljøet for barnevern og barn og unges psykiske helse ved RKBU i Tromsø, barnevern- og sosialt arbeid ved Finnmarksfakultetet inn i et fakultet for Velferd og samfunn med fakultetsledelse og faglig tyngdepunkt i Harstad. Fagmiljøet i Harstad vil utgjøre 870 studenter, ca 50 vitenskapelig ansatte samt administrative stillinger. Ved HiH er det 2 professorer og 10 1.kvalifiserte, 6 stipendiatstillinger. Høgskolen i Harstad

3 alene utgjør et faglig tyngdepunkt innen fagområdene i nord, både når det gjelder antall studenter, professorer og ansatte med førstekompetanse. Våre utdanninger har god søknad og gjennomstrømming. Vi er ubeskjedne nok til å hevde at grunnlaget for dette blant annet er gjennomarbeidede emnebaserte fagplaner som tilfredsstiller kvalitetsrammeverkets krav, solide rutiner rundt praksisarbeid, studentaktive og pedagogisk baserte læringsformer, gode internasjonale partnere og godt samarbeid med fagmiljøer i regionen. HiH har kompetanse og lang erfaring på å drifte desentraliserte fleksible utdanningsløp, blant annet gjennom å ha driftet 36 desentraliserte kull på vernepleierutdanningen. Et fakultet for Velferd og samfunn med miljøene fra Harstad, Institutt for sosialfag i Alta og RKBU i Tromsø vil utgjøre ca 1500 studenter (2014 tall) og 150 vitenskapelig tilsatte. Fakultetet vil være større enn Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT etter fusjonen. Dette nye fakultetet vil utgjøre et nasjonalt tyngdepunkt på fagområdet, og vil være 3.størst ved UiT. Dette vil i seg selv gjøre det attraktivt både å studere, utdanne profesjonelle yrkesutøvere og drive forskningsaktivitet. KD har bedt Høgskolen i Harstad om å starte opp forsøk med Y-vei for utdanningene barnevern og vernepleie, og er et samarbeid mellom disse to utdanningene. Dette vil kreve nære organisatoriske band mellom utdanningene framover. Forskningssenteret The Artic Centre of diversity & disability Det er planlagt et Forskningssenter som vil videreføre dagens forskning, og ta opp i seg nye fagområder og forskningsprogrammer som både har en seksjon som jobber med samfunnsrettet arbeid og en seksjon som arbeider med anvendt forskning. Seksjon for samfunnsrettet arbeid og partnerskap: Seksjonen skal utvikle partnerskap med arbeidslivet, både i privat- og offentlig sektor, for å bistå dem og utvikle kompetansehevning og innovative utviklingsprosjekter. Det at olje og gassvirksomheten flytter seg mot nord gjør at landet kan nyte godt av de store oljeinntektene i ytterligere noen tiår. Seksjon for anvendt forskning: Forskningen som drives ved fakultetet anvendes for å løse samfunnsutfordringer knyttet til: Utforskning av bl.a. samfunnsdeltagelse, diskriminering, feminisme, ufrivillig utenforskap, rehabilitering, hate-crime og disability art. Forskning på migrasjon, sårbare og utsatte unge mennesker, marginalisering, radikalisering, fattigdom og trafficking. Utforskning av samtid & samfunn i nord, logistikk i arktisk område, samt helse, miljø og sikkerhet.

4 4. Utdanning av sykepleiere IHS støtter faggruppen Helse- og omsorgsfag i at organisering av instituttet Helse- og omsorg bygges på modellen som kalles hybridmodellen og er basert på en geografisk ledelsesmodell. Modellen sikrer en god ledelse ved Campus Harstad med assisterende instituttleder og studieleder som ivaretar helheten knyttet til stedlig ledelse BA-program heltid og deltid, MA-program og videreutdanninger samt nærhet til ansatte ved campus. Dette vil sikre Campus Harstad strategisk representasjon i instituttledelsen. IHS vil også påpeke nødvendigheten av å ha en fungerende administrativ støtte knyttet til faglig aktivitet dimensjonert i tråd med øvrige campus organisert i linjen. 5. Administrative funksjoner UiT vil med fusjonen være et multicampusuniversitet. Den nye organisasjonens ansvar er å sikre en god organisering som bygger opp om målene til universitetet, og sikrer en god arbeidssituasjon for den enkelte. I en multicampusmodell vil det blant annet være behov for å sikre effektivt lederskap og daglig drift. Organisasjonsgruppen har foreslått en horisontal campusadministrasjonsmodell for HiH, hvor en felles administrativ enhet skal betjene alle de ulike fakultetene som er representert ved campus. Forslagene til Arbeidsgruppen Organisasjon innebærer at hoveddelen av de administrative tilsatte plasseres i en campusadministrasjonen, noe som innebærer en særordning for Campus Harstad. Gruppen argumenterer for at linjemodellen vil bidra til å splitte administrasjonen, ha negativ effekt på arbeidsmiljøet, fleksibiliteten og problemer med fjernledelse. Det argumenters også med at en campusadministrasjonsmodell vil bidra til et bedre felles arbeidsmiljø og at det vil ivareta «styrings og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den regionale rollen som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen» (jfr kongelig resolusjon). Campus Harstad vil ha sin faglige tilknytning til 5-6 ulike fakulteter. Dette i seg selv gir en felles campusadministrasjon store utfordringer i daglig aktivitet. Denne modellen synes å være en ekstra omvei i en stor del av saksbehandling av studieadministrative oppgaver knyttet direkte til faglig aktivitet. Ansatte i administrasjonen så vel som vitenskapelig ansatte skal tilhøre nye organisatoriske grupper etter 1.januar 2016, og har behov for tilhørighet og ledelse i dette nye. IHS presiserer at store deler av administrative oppgaver er en følge av den faglige aktiviteten, og skal bygge opp om denne i det daglige. IHS mener at å samle store deler av administrative ressurser i en felles campusadministrasjon vil svekke lederskap og resultatoppnåelse i linjen, svekke arbeidsmiljømessig tilknytning innen de ulike enhetene, og skape nye utfordringer i forhold til særordninger på siden av etablerte strukturer. IHS er altså av den oppfatning at det vil være lite rasjonelt å etablere en ny organisasjonsstruktur basert på administrative funksjoner på siden av den ordinære organiseringen i gjeldende organisasjon. Måloppnåelse, budsjetter, ledelse og styring må følge linjen. Det er vanskelig å se for

5 seg hvordan denne kan fungere som en særordning for Harstad. Administrativ ansatte må, på linje med de vitenskapelig ansatte ha tydelige linjer og effektive arbeidsveier inn til sin leder. IHS fastholder at administrativt personell må følge linjen i det fakultet de tilhører (linjemodellen). Dette gjelder studieadministrative oppgaver, lederstøtte og alle driftsmessige funksjoner tilknyttet det spesifikke fakultet. En fakultetsadministrasjon kan også tillegges oppgaver som er felles på Campus Harstad. Det kan være å administrere servicetorg, drift av bygg, felles eksamensadministrasjon, internasjonalisering, daglig drift av IT, rombooking ved campus, mediakontakt og markedsføring, kulturbygging på tvers av campusene, drift av bedriftsidrettslag og sosiale tiltak for alle ansatte. 6. Fellesadministrative tjenester Campus Harstad Mange av dagens fellesadministrative tjenester ved HiH vil, med mindre annet blir klart definert, bli løftet inn i Universitetets sentraladministrasjon. Dette medfører et stort press på administrasjonen i Tromsø, og oppgaver må løftes tilbake i sin helhet innen gitte områder til Harstad og andre Campus. IHS vil utdype oppgaver knyttet til ulike arbeidsområder der HiH relativt raskt kan overta oppgaver, og noen vil inngå i Adm 2020-arbeidet og krever en mer langsiktig planlegging, både hva gjelder infrastruktur og kompetanseheving. Senter for karriere og arbeidsliv Gjennom fusjonen med HiH og HiN har UiT etablert seg i en ny region og fått nærhet til markedet innenfor Hålogaland, Lofoten og Vesterålen. Høgskolen i Harstad har i kraft av sin beliggenhet en sentral rolle ved umiddelbart å starte arbeidet med etablering av et karriere og arbeidslivssenter for regionen. Dette arbeidet må kunne starte Lokale opptak Det bør være mulig å tillegge campus Harstad konkrete oppgaver tilknyttet lokale opptak innen videreutdanninger og desentraliserte programmer allerede fra vår Dette er arbeidsoppgaver som er godt etablert både på kompetanse, rutiner og effektivitet. Lønn / reise/ evt pensjon Overføring / integrering av de nye campusene må ha tilført administrasjonen ved UiT oppgaver som langt overstiger det administrasjonen kan ha mulighet til å ta med gjeldende bemanning. Det må være mulig å hente ut konkrete områder som på bakgrunn av dette tilbakeføres til HiH-. Dette må nødvendigvis gjøres gjennom en prosess som foregår over tid, og hvor nødvendig kompetanseheving for endring av oppgaver må pågå parallelt på begge steder (hovedkontor og campus Harstad). Forutsetningen for å kunne skille ute en funksjon som legges utenfor «hovedkontoret», er at funksjonen relativt enkelt kan løses med teknologi, og at det ikke kreves omfattende fysisk daglig kontakt mellom ulike brukere. Regnskap, lønn eller reise er enheter som bør vurderes desentralisert til Harstad.

6 Det har de senere år blitt etablert et cluster av bedrifter/organisasjoner som har lønn/reise/pensjon som spesialfelt i Harstad. Eksempelvis har forsvarets lønnsadministrasjon et helhetlig faglig ansvar for lønns- reise og flytteprosessene i forsvaret (ca. 60 stillinger), NAV pensjon 100 ansatte, samt private aktører med ca. 100 tilsatte med oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Harstad har med bakgrunn i dette opparbeidet en solid kompetanse innenfor området reise/lønn/pensjon. HiH har en solid kompetanse innenfor økonomi blant det administrative personell. Det vil på sikt i tillegg være gode muligheter for å rekruttere personell innen dette området. Det er mulig å tenke seg et samarbeid mellom de ulike instansene gjennom nettverksarbeid, faglig oppdatering mv. Høgskolen i Harstad v/iøs har allerede vurdert igangsetting av studieløp innenfor lønn/pensjon/administrasjon. Lønn/reise er en funksjon som lar seg flytte ut fra et «hovedkontor» og som godt kan administreres på toppnivå fra andre lokasjoner, slik man for eksempel har valgt å gjøre det i eksemplene ovenfor. 7. Oppsummering Institutt for helse og sosialfag (IHS) ved Høgskolen i Harstad er av den oppfatning at en organisering uten fakultet ikke vil tilfredsstille de krav som er definert i måldokument mellom institusjonene signert , og senere stadfestet i kongelig resolusjon pr IHS kan ikke se at denne målsetningen kan nås med mindre man oppretter et fakultet også i Harstad. Det er heller ikke kommet frem alternative modeller som kan bidra til å sikre nødvendig faglig strategisk innflytelse på nivå 2, som nevnt ovenfor. Slik HiH ser det gir denne fusjonen Universitet i Tromsø mulighet til å samle nært tilstøtende profesjonsfag under samme fakultet. Dette gir igjen en bred snittflate ut mot samfunn, myndigheter og næringsliv som vil kunne invitere til økt ekstern finansiering av både forskning og utdannelsesløp som er tilpasset den til enhver tid etterspurte kompetanse. Fakultet vil bestå av søsterfag som sosialt arbeid, vernepleie og barnevern. I tillegg vil en rekke etter og videreutdanninger finne sin naturlig plass i et slikt fakultet. Vitenskapelige ansatte vil kunne brukes effektivt inn mot flere utdanninger. Fakultet lokalisert i Harstad vil også besørge denne Campusens behov for en enhet som gir lik representasjon på alle nivåer i den organisasjonen vi skal inn i. Organisasjonsgruppen har foreslått at det opprettes en felles administrativ organisering for HiH som fraviker den ordinære fakultetsorganisering ved UiT. IHS kan ikke på noen måte se at etablering av en administrativ campusadministrasjonsmodell uten fakultet som også er på siden av den ordinære og etablerte organisasjonsstrukturen ved UiT, kan bidra til å tilfredsstille kravene til strategisk innflytelse på faglig nivå i tråd med målsetningen. Høgskolen i Harstad, 14.oktober 2015