Hun ga deretter ordet til faggruppens medlemmer som ga kort presentasjon av seg selv og sin rolle i arbeidet.

Transkript

1 Møte i faggruppe sosialfag / fusjonsprosessen Sted: Høgskolen i Harstad styrerommet Til stede: Vivi-Ann Pettersen, - leder Rikke Rindahl Bendiksen, Reidar Øren, fusjonssekretariatet, Amy Holtan, Berit Thorslund.(Stedfortreder for Nina Hermansen), Ole Greger Lillevik, Marit Rustad, Fellesforbundet, Rolf Markussen, Utdanningsforbundet, Aina Kane, Forskerforbundet, Emil Høyforslett, student, Stine Sparboe Hvalryg, student, Bjørn Torsteinsen, (sekretær) Forfall: Kerstin Erika Ekmann, student, Trond Eriksen, Saksliste: 1: Velkommen og kort presentasjon av deltakerne 2: Gjennomgang av mandatet. 3: Studieporteføljen til de ulike aktørene. 4: Prioritering av arbeidet ihht mandatet 5: Møteplan fram til 1.oktober. 1 Velkommen og kort presentasjon av deltakerne Instituttleder Vivi-Ann Pettersen ved Institutt for helse- og sosialfag, Høgskolen i Harstad er leder av faggruppe sosialfag. Hun ønsket velkommen til møtet, og fremhevet at vi til sammen utgjør et stort sosialfaglig miljø sammensatt av flere profesjoner, som har mye å bidra med inn i et godt fellesskap. Vi skal fortsette å utdanne gode fagfolk i dialog med praksisfeltet og dets utvikling. Det sosialfaglige miljøet vil ha mulighet til å innta en sterk posisjon innen sosialfag nasjonalt. Denne muligheten må vi sørge for å utnytte til det beste. Hun ga deretter ordet til faggruppens medlemmer som ga kort presentasjon av seg selv og sin rolle i arbeidet. 1

2 2 - Gjennomgang av mandatet for FG sosialfag Faggruppa arbeider ut fra følgende mandat: Faggruppa for sosialfag skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på organisering og integrasjon av følgende områder: 1. Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved, og. 2. Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og entreprenørskap. 3. Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram. 4. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene 5. Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling 6. Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold. 7. Identifisere områder for samhandling med offentlig og privat sektor, regionalt og nasjonalt. 8. Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov. 9. Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. 10. Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens etter- og videreutdanninger og sørge for å bidra til å dekke behov i næringsliv og offentlig sektor. Faggruppen fokuserer i første omgang på de deler av mandatet som er av mer overordnet og langsiktig art. 3 - Studieporteføljen til de ulike aktørene. 3.1: utdanningene Presentasjonen av dagens studieporteføljer viser at det sosialfaglige tilbudet i den fusjonerte organisasjonen vil ha noen overlappende utdanninger på bachelornivå, men også at vi vil få en bredt sammensatt portefølje. 2

3 Tabellen nedenfor viser den samlede sosialfaglige studieporteføljen: Bachelorutdanninger, studiested: Bachelor i barnevern heltid, Harstad Bachelor i barnevern deltid, Harstad / Finnsnes Bachelor i barnevern heltid, Alta Bachelor i barnevern deltid, Tromsø Bachelor i barnevern deltid, Kirkenes Bachelor i sosialt arbeid heltid, Alta Bachelor i sosialt arbeid deltid, Tromsø Masterutdanninger, studiested: Master i barnevern 2 år, Tromsø Master i barnevern deltid 3 år, Tromsø Master i Sosialt arbeid 2 år, Alta Master i sosialt arbeid deltid 3 år, Alta Videreutdanninger, studiested: Vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk, Tromsø Rus og psykiske lidelser med praktiskbruk av kognitive samtaleteknikker, Narvik Praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker, Narvik Tverrfaglig videreutdanning i veiledning, Narvik Krisehåndtering og traumebehandling, Narvik Rus og psykiske lidelser, Narvik Profesjonell veiledning i barneverntjenesten, Tromsø Psykososialt arbeid, Alta Barnevern i et minoritetsperspektiv, Alta Kognitiv adferdsterapi, Harstad og Oslo Veiledning i kognitiv adferdsterapi, Harstad Psykososialt arbeid med barn og unge, Harstad Institusjon: Innen fagområde barnevern er porteføljen overlappende på bachelornivå, da det tilbys studier både i Harstad og Alta. Høgskolen i Narvik har ikke sosialfaglig profesjonsutdanning, men tilbyr 6 videreutdanninger, mange i tett integrasjon med eksterne kompetansesentra. Universitetet i Tromsø har tre videreutdanninger, mens Høgskolen i Harstad har tre. Studieporteføljen inneholder også tilbud om studier på deltid: Høgskolen i Harstad har deltid barnevern, mens tilbyr deltidsstudier på bachelornivå innen sosialt arbeid. I tillegg er begge masterprogrammene organisert som heltid og deltid. 3

4 3.2: forskning og utviklingsarbeid: Både v/ Finnmarksfakultetet og har de senere årene intensivert arbeidet på forskningssiden. Avveiningen mellom forskning og utdanning beskrives som sentral. Ressurser er frigjort bl.a. gjennom samarbeid grunnutdanninger imellom og justering av måltall, og flere fagansatte ønsker tyngre faglig ballast. I Alta er det tre forskergrupper, i Harstad en, og i Tromsø to. I Narvik er det ingen sosialfaglig forskergruppe, men fagansatte bidrar i andre forskergrupper. Alle institusjonene har forskningssamarbeid med andre utdanningsinstitusjoner og eksterne aktører. 3.3: om organisering etter fusjonen: Faggruppen påpeker at måltallet for grunnutdanningene påvirker gjennomstrømmingen og gjør virksomheten mer utdanningsrettet. Store kull medfører økt ressursbruk til forelesninger/veiledning/ferdighetstrening, praksisoppfølging og andre arbeidsoppgaver som reisevirksomhet mv. Gjennom fokus på måltall blir virksomheten mer fokusert og målrettet på utdanning. Dette muliggjør økte ressurser til forsknings- og utviklingsarbeid. Samarbeid på fagplannivå (TPS) der det er mulig, er også en faktor faggruppen trekker frem i et ressursperspektiv. Dette krever mer av fagansatte å forvalte, noe som må tas med når tidsressurser skal planlegges. Studentrepresentantene ønsker at det benyttes forelesere fra flere fagfelt/profesjonsutdanninger, slik at intensjonen om tverrprofesjonelt samarbeid gis grobunn. Samarbeid mellom institusjonene om utvikling og gjennomføring av utdanninger trekkes frem et eksempel er master i barnevern, som er et resultat av samarbeid mellom institusjonene. Det er potensiale i at flere campuser samarbeider om drift av utdanninger gjennom f.eks bruk av IKT. Faggruppen fremhever viktigheten av at utdanningene er aktuelle i forhold til praksisfeltets behov - også videreutdanningene, som av natur er mer flyktige enn grunnutdanningene. Ved gode grunnutdanninger oppsøker gjerne studentene samme institusjon senere. Et fleksibelt og dynamisk videreutdanningstilbud av høy kvalitet som treffer praksisfeltets behov vil lettere muliggjøres etter fusjonen. God organisering og koordinering av videreutdanningene forebygger intern konkurranse. Utdanningene vil kunne tilbys i hele den fusjonerte organisasjonens geografiske nedslagsfelt bedre enn i dag, og en åpen organisering vil bidra til en tilpasningsdyktig portefølje, og gi et bedre tilbud til stedbundne studenter. Videreutdanninger bør i større grad kunne inngå som forhåndsgodkjente deler av masterløp. Dermed vil disse kunne gi større uttelling for studentene. Høgskolen i Narvik har videreutdanninger som i dag er forhåndsgodkjent som valgfrie fordypninger i masterprogram ved UiN. Dette har medført at flere tar master, men samtidig står videreutdanningene godt på egne bein. 4

5 har struktur på sammensetning av forskningsgrupper som alle vil dra nytte av etter fusjonen. Faggruppen fremhever nytten av at forskergrupper settes sammen fra flere fakulteter med den økte kontaktflaten dette medfører. Fusjonen vil gi nye muligheter for forskningssamarbeid. Faggruppen fremhever også forskning som en viktig innfallsport til økt samarbeid, både profesjons- og etatsvis. Integrasjon og en reell fusjon er avhengig av at folk møtes. Vi kan vedta et kart, men det er folk som skaper integrering. Faggruppen er enige om at en åpen organisasjon med delingskultur og utveksling er betingelse for en reell fusjon. En pool av fagansatte som kan rullere geografisk vil kunne bidra positivt til integrering. Faggruppen må se sine oppgaver opp mot tilstøtende faggruppers arbeid. 4 - Prioritering av arbeidet ihht mandatet Faggruppen vil i første omgang fokusere på de mer overordnede aspektene av mandatet. I den fusjonerte organisasjonen skal det utarbeides felles fag- studieplaner innen samme utdanningsprogram. KD bebuder nye rammeplaner i Dette vil påvirke fagplanene for grunnutdanningene. Faggruppen mener det er lite hensiktsmessig å utarbeide felles studieplaner før ny rammeplan er på plass, men at man allerede nå starter arbeidet med å gjøre seg kjent med de forskjellige lokale fag- og studieplanene. Faggruppen fremhever viktigheten av å se på fag- og studieplanene i et samarbeidsperspektiv de ulike utdanningsprogrammene innen sosialfagene har 30 stp i felles innholdsdel. Studieplanene må også sees opp mot videre utdanningsløp. Faggruppen ser på 2016 som et prøveår der bachelor i barnevern utlyses som ett utdanningsprogram med ulike fagplaner og to profiler. Et annet aspekt i dette er tiden det tar fra en studieplan er godkjent til den iverksettes, da det etter faggruppens oppfatning tar ett år fra godkjenning til iverksetting. Når det gjelder videreutdanninger bør det etterstrebes en større integrering mot masterprogrammene. Pr i dag er det mindre enheter (10 stp) som i hovedsak kan inngå i masterløp. Hvilke muligheter ligger i å øke andelen selvvalgte emner? Faggruppen bør også se på sammenhengen mellom bachelor og master i et perspektiv som leder mot en integrert 5-årig utdanning på masternivå. Dette vil kunne skape et fortrinn for den fusjonerte organisasjonen på det sosialfaglige området et område som har stor oppmerksomhet i samfunnet for øvrig, jfr. De store reformene f.eks. i barnevernet og NAV. Gjennom å ivareta også tilstøtende fagområder vil vi søke å utvikle fagområdet i tråd med samfunnsutviklingen. Kravet om økt samhandling kommer til å være sterkt fokusert innen tjenestene til befolkningen og i nye rammeplaner. Det etableres grupper som skal se på følgende til neste møte: 1. Rikke Rindal, Vivi-Ann Pettersen og Bjørn Torsteinsen: Beskrive en fremtidig sosialfaglig plattform som gjør at den fusjonerte 5

6 organisasjonen kan innta en betydelig posisjon i landsdelen. Dette sees bl.a. i lys av den demografiske utviklingen som tilsier at sosialfagene stadig blir mer aktuelle. 2. Ole Greger Lillevik, Rolf Markussen og Amy Holtan: Synergier bachelor videreutdanning master. Se på videreutdanningens suksessfaktorer inn i fusjonen. Jobbe desentralisert + mulighetsrom mot master faglig og organisatorisk. Samtidig ivareta etter- og videreutdanningenes særegenhet. 3. Berit Thorslund, alt. Nina Hermansen: Forskning i den fusjonerte organisasjonen. Den ansattes perspektiv, se langsiktig mot en større flate enn vi har i dag, kartlegge interessepunkter, delingskultur, internasjonalt samarbeid. 4. Fremtidig organisering og muligheter for samling av sosialfagene på ulike nivåer vil være nødvendig for faggruppen å ha en formening om. 5 Søknad om SAKS-midler. Faggruppen søker SAKS-midler til arbeidet inne følgende områder: Utrede organisering av videreutdanningene Arbeide fram en felles forskningspresentasjon Masterprogrammenes mulighet til å benytte IKT for å utnytte flercampusløsninger for studentene. Søknaden føres i pennen av HIH innen 21.august. 6 - Møteplan fram til 1.oktober kl : lyd/bildemøte kl : Alta Harstad 18.august 2015 Bjørn Torsteinsen, sekretær 6