MØTEINNKALLING SAKSLISTE 38/11 10/529 REPRESENTANTER TIL UNGDOMMENS FYLKESTING /11 11/477 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. I begynnelsen av møte vil rådmannen i Herøy, Roy Skogsholm, og Jens Norun, orientere om oppbygging og finansiering av Herøy Fiber. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/11 11/917 TV-AKSJON NORSK FOLKEHJELP 38/11 10/529 REPRESENTANTER TIL UNGDOMMENS FYLKESTING /11 11/477 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK 40/11 11/955 FOLKEHELSEPLAN FOR LEIRFJORD KOMMUNE 41/11 09/142 TJENESTEYTINGSAVTALE MELLOM LEIRFJORD KOMMUNE OG KIRKEN 42/11 11/896 FRAMTIDIG ANVENDELSE AV SØRLANDET SKOLE 43/11 07/1005 KUNSTGRESSBANE 44/11 11/397 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL LEIRFJORD BOLIGSTIFTELSE 45/11 11/546 TERTIALRAPPORTERING 2/ /11 11/554 BUDSJETTREGULERING 1/ /11 11/649

2 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GBNR. 071/002 48/11 11/585 STADFESTING AV FORSKRIFT OM RENOVASJONSGEBYR SHMIL 49/11 11/907 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK PÅ LELAND 50/11 11/903 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPARBEIDELSE AV BOLIGTOMTER. 51/11 11/451 ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING. 52/11 11/985 FRAMDRIFTSPLAN - EKSTRAORDINÆRT VEIVEDLIKEHOLD /11 11/734 KOMMUNAL OVERTAKELSE AV HELLESVIK/SUND VANNVERK 54/11 08/581 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM/DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN 55/11 11/563 GBNR 101/003 - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 56/11 11/750 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 70 BNR 6 I LEIRFJORD KOMMUNE. 57/11 11/949 ULOVLIGHETSOPPFØLGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 58/11 11/867 SØKNAD OM KJØP AV TOMT TIL GARASJE - GBNR 058/260 59/11 11/884 FORESPØRSEL OM KJØP AV TOMT/AREAL VED SKJELLFABRIKKEN LEINES 60/11 09/1087 GODKJENNING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM - YTRE LEINES 61/11 11/855 UTARBEIDELSE AV PLAN OVER FRILUFTSOMRÅDE I HELLESVIKA 62/11 11/703

3 MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK I OMRÅDE PÅ SUNDØYA 63/11 11/825 GBNR 078/039 - BYGGING AV UTHUS 64/11 11/824 GBNR 078/040 - BYGGING AV UTHUS/ANNEKS 65/11 11/603 GBNR 066/001 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK - LANDBRUKSVEI 66/11 11/753 GNR 078/040 - SØKNAD OM FRITAK AV BYGGEFRIST 67/11 11/856 GBNR 106/010 - DISPENSASJONSSØKNAD 68/11 11/842 GBNR 073/005 - BYGGING AV BÅTVEI 69/11 11/586 GBNR 101/014 - ANLEGG AV FLYTEBRYGGE 70/11 11/592 GBNR 077/059 - SØKNAD OM BYGGING AV KAI MED NAUST 71/11 11/916 GBNR 050/025 - SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT - BYGGING AV GARASJE 72/11 11/835 GBNR 102/022 - SØKNAD OM DISP. FRA PLAN OG BYGNINGSLOVEN OG FRA KOMMUNEPLAN AREALDEL 73/11 10/1061 GBNR 048/008 - ENDRING AV BOLIG 74/11 10/963 ENDRING AV BOLIG PÅ GNR. 42 BNR 23 I LEIRFJORD KOMMUNE. 75/11 10/985 GBNR 070/0024 OG 070/ OMREGULERING TIL FRITIDSBOLIG 76/11 11/911 GBNR 040/007 - ENDRING FRA BOLIGHUS TIL FRITIDSBOLIG 77/11 10/965 GBNR 112/018 - ENDRING FRA BOLIG TIL FRITIDSBOLIG 78/11 10/997

4 GBNR 069/009 - ENDRING FRA BOLIG TIL FRITIDSBOLIG Leirfjord, Ivan Haugland ordfører

5 Sak 37/11 TV-AKSJON NORSK FOLKEHJELP Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 11/917-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/11 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune bevilger kr 4 400,- til TV-aksjonen Beløpet belastes budsjettpost til formannskapets disposisjon. Ordfører, Bodil Olsen og Rigmor Mikalsen velges til kommunekomite. Ordfører er leder av kommunekomiteen. Saksutredning: Leirfjord kommune har den 15. august 2011 mottatt brev fra fylkesaksjonskomiteen v/hill- Marta Solberg med informasjon om, og bidrag til TV-aksjonen Aksjonen er tildelt Norsk Folkehjelp og går av stabelen 23. oktober De innsamlede midlene skal gå til det omfattende arbeidet med å rydde miner og klasebomber i Europa, Afrika og Asia. Norsk Folkehjelp rydder i dag miner i 15 land. Seks av disse landene er spesielt valgt ut til å motta penger fra TV-aksjonen. Disse er Vietnam, Laos, Sør-Sudan, Libanon, Tadsjikistan og Bosnia-Hercegovina. Leirfjord kommune har de siste årene bevilget kr 1,50 pr innbygger. Saksbehandler foreslår at kommunen øker dette til kr 2,- pr innbygger, totalt kr 4 400,-. Beløpet dekkes ved bruk av midler til formannskapets disposisjon. Det foreslås også at ordfører, sekretærer ved servicekontoret Bodil Olsen og Rigmor Mikalsen velges til kommunekomite. Disse har vært komite de siste årene og har gjort en utmerket jobb med å få aksjonen gjennomført i Leirfjord kommune. Side 5 av 93

6 Sak 38/11 REPRESENTANTER TIL UNGDOMMENS FYLKESTING 2011 Saksbehandler: Bitten Kirkerød Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/529-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet godkjenner ungdomsrådets valg av 2 representanter og 2 vara til samling i Ungdommens fylkesting 2011: Vara: Vara: Saksutredning: oktober 2011 arrangeres samling for Ungdommens fylkesting. Alle kommuner er bedt om å velge to representanter i alderen år, en jente og en gutt, som skal representere sin kommune på samlingen. Valget skal skje gjennom ungdomsråd eller tilsvarende medvirkningsorgan for barn og unge i kommunen. Leirfjord kommunes ungdomsråd har gjennomført valg og foreslått 2 kandidater som representanter fra kommunen til samling i Ungdommens fylkesting. Det er også valgt 2 vara. Valget har tatt hensyn til de gjennomgående perspektivene i Fylkesplan for Nordland hvor følgende er inkludert i vurdering og gjennomføring av valg: Et samfunn for alle mennesker med nedsatt funksjonsevne Nordlands samiske befolkning Likestilling og mangfold kjønn og etnisitet Ungdomsrådet har valgt følgende kandidater til samling i Ungdommens fylkesting 2011: Vara: Vara: Side 6 av 93

7 Sak 39/11 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT OVERGREPSMOTTAK Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/477-5 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Utredningen Etablering av interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen for voldsutsatte på Helgeland tas til orientering. 2. Kommunestyret vedtar framlagte forslag til avtale mellom Vefsn kommune som vertskommune og øvrige kommuner på Helgeland om etablering og drift av overgrepsmottak i Mosjøen. 3. Det budsjetteres med kr ,- til finansiering av overgrepsmottak i Mosjøen i budsjettet for Leirfjord kommune. Saksutredning: I brev av ber Vefsn kommune, som vertskommune for framtidig overgrepsmottak at, de øvrige kommunene på Helgeland om å behandle denne saken innen utgangen av juni I brevet står det videre: Etter anmodning fra Fylkesmannen i Nordland besluttet Helgeland regionråd i 2008 å få utredet etablering av et interkommunalt overgrepsmottak for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep. På noe lengre sikt vil mottaket også kunne være et tilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner. Vefsn kommune ble anmodet om å påta seg arbeidet med å utrede etablering av mottaket i Mosjøen på grunn av stedets sentrale geografiske plassering på Helgeland. Det tas sikte på at en fullstendig utredning som kan danne grunnlag for behandling i den enkelte kommune vil bli oversendt februar/mars Utredningen er nå ferdig og følger vedlagt. I tillegg vedlegges avtale som inngås mellom Vefsn kommune og den enkelte kommune på Helgeland. Disse dokumentene er ment som saksgrunnlag for den enkelte kommunes behandling. Saksutredning behandlet i Vefsn kommunestyre vedlegges også. I vedlagte utredning framkommer den kostnad som årlig er beregnet etter folketall for den enkelte kommune. For 2012 er det søkt om skjønnsmidler for å dekke 50% av kostnadene. Det fremkommer også av utredningen at restandel tilskott fra Helsedirektoratet til etablering av den interkommunale ordningen, vil bli fratrukket før kostnaden til den enkelte kommune beregnes for I en e-post datert fra Vefsn kommune framkommer det at Vefsn kommune har fått innvilget kr ,- i skjønnsmidler for 2012 til formålet. Dette innebærer at Leirfjord kommunes andel blir kr ,- for I samme e-post skriver saksbehandler i Vefsn at det i tillegg vil være en rest av tilskudd fra Helsedirektoratet til etablering som vil kunne brukes i driften i 2012, og at kommunene dermed kan påregne at deres andel ytterligere reduseres. Hvor mye det er snakk om er ikke avklart ennå. Som vertskommune vil Vefsn ha det faglige og administrative ansvaret for overgrepsmottaket. Dette innebærer blant annet at mottaket til enhver tid drives faglig forsvarlig av personell som har den kompetanse som driften krever. Det tas til enhver tid sikte på å knytte til seg leger fra Side 7 av 93

8 Sak 39/11 andre kommuner og tilby disse kompetansegivende opplæring ved Nasjonalt senter for legevaktmedisin i Bergen, og inngå avtaler om deltakelse i driften av overgrepsmottaket. Medarbeiderne rekrutteres fra forskjellige fagmiljø i Vefsn og forutsettes på lik linje med leger å ha samme kompetanse som legene ved senteret i Bergen. Siden det i dag foregår en omfattende sentral revisjon av lovverket som gjelder kommunehelsetjenestene, og at det knytter seg usikkerheter til hvordan dette vil virke inn på de lovbestemmelser som vedrører både legevakt og overgrepsmottak, er det i framlagte forslag til avtale innarbeidet en bestemmelse om at avtalen revideres når ordlyden i det nye lovgrunnlaget er kjent. En vurderer at Leirfjord kommune vil være godt tjent med det framlagte forslaget. Vedlegg: Utredning om interkommunalt overgrepsmottak i Mosjøen Skriv fra Fylkesmannen i Nordland Forslag til avtale Side 8 av 93

9 Sak 40/11 FOLKEHELSEPLAN FOR LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 143 G0 Arkivsaksnr.: 11/955-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/11 Formannskapet Innstilling: Leirfjord formannskap vedtar oppstart av arbeidet med Folkehelseplan for Leirfjord kommune. Arbeidsgruppen gis den sammensetning og det mandat som fremgår av saksutredningen. Vedlagte forslag til tidsplan for arbeidet tas til orientering. Saksutredning: Leirfjord kommune ansatte fra folkehelsekoordinator i 50 % stilling. Fra desember 2010 har man inngått avtale med Nordland Fylkeskommune om samarbeid innen folkehelse. Folkehelsearbeidet skal dekke de fleste aspekter ved innbyggernes liv og virke og det er derfor viktig at en prioriterer de områder der en anser innsatsen vil ha størst effekt. Da dette er nytt i Leirfjord kommune er det viktig at planleggingen av arbeidet gjøres på en god måte. Arbeidsgruppen er satt sammen med tanke på at den skal dekke bredt i forhold til kommunal virksomhet. Gruppen skal i planarbeidet samle inn data om helsetilstanden til Leirfjords innbyggere, innhente informasjon om mulige samarbeidspartnere, både internt og eksternt og avholde folkemøter både for å gi informasjon og gi muligheter for innspill til planen. Planen legges ut til høring og politisk behandling i henhold til vedlagte tidsplan. Arbeidsgruppen består av: Hege Igeland, folkehelsekoordinator Bitten Kirkerød, pedagogisk konsulent Marit B. Pedersen, helsesøster Arild Solberg. Lærer LBU Dag Christian Johansen, psykisk helsearbeider Leif-Ove Ottermo Olsen, Skog- og utmarksforvalter Vedlegg: Planprosess for arbeidet med folkehelseplan Side 9 av 93

10 Sak 41/11 TJENESTEYTINGSAVTALE MELLOM LEIRFJORD KOMMUNE OG KIRKEN Saksbehandler: Grete Nygård Arkiv: 024 C8 &01 Arkivsaksnr.: 09/142-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Tjenesteytingsavtale mellom Leirfjord kommune og kirkelig fellesråd gjeldende fra sies opp. 2. Vedlagte forslag til ny tjenesteytingsavtale mellom Leirfjord kommune og Leirfjord kirkelig fellesråd godkjennes. Saksutredning: I henhold til Lov om Den norske kirke (kirkeloven) av 7. juni 1996 nr 31, har Leirfjord kommune og Leirfjord menighetsråd inngått avtale om tjenesteyting. Avtalen er vedtatt av formannskapet i møte den 19. desember 1996, sak 96/0266, og undertegnet av partene den 16. januar Avtalen er et supplement til det kommunale driftstilskuddet som årlig bevilges fra kommunen. For budsjettåret 2011 har kommunen bevilget kr ,- i driftstilskudd til Leirfjord sokn. Flere av tjenestene og utgiftene Leirfjord kommune yter overfor kirken, har gått inn i kommunens øvrige administrasjon slik at kostnadene ikke kommer fram av avtalen eller budsjett/regnskap. Disse tjenestene skal synliggjøres og kostnadsberegnes i avtalen. Dette fordi en skal kunne legge denne prisen til grunn ved eventuelle drøftinger om overføringer av midler til kirken ved eventuelt opphør av en tjenesteytingsavtale. Med dette som bakgrunn er derfor nødvendig å revidere avtalen fra Vedlagt saken følger utskrift av kirkelovens 14 og 15 angående kirkelig fellesråds oppgaver og kommunens økonomiske ansvar. Som det framgår av 15, 4. ledd, kan kommunen og kirkelig fellesråd avtale at kommunal tjenesteyting kan gis istedenfor særskilte bevilgninger til kirken innenfor de formål som listes opp i 15. Vedlagte forslag til avtale er kommet i stand etter innspill fra kommunens etater/avdelinger som har direkte samarbeid med fellesrådet. Avtaleutkastet ble utferdiget og oversendt fellesrådet for uttalelse og behandling våren Saken ble først behandlet i mai 2011, sak 1/11, hvor avtaleforslaget ble vedtatt med følgende kommentarer: Punkt A4 Forsikringer: kr ,- totalt Punkt 6 Ytelser i form av personell og adm tjenester: endres fra kr til kr 0 Når det gjelder punkt A4, er fellesrådets merknad tatt til etterretning. Endringen vil si en økning på kr 200,-. Til punkt 6 er det å bemerke at beregnet kostnad som framkommer i avtaleutkastet på kr ,- kommer til fradrag i punkt 9. Dette er nå synliggjort i avtaleforslaget. Ut over disse forhold er det opprinnelige avtaleutkastet endret ved at telefonutgifter er endret fra kr 300,- til kr 5 500,- og portoutgifter øket fra kr 800,- til kr 1000,-. Side 10 av 93

11 Sak 41/11 Tjenesteytingsavtalen har en total ramme på kr ,-. Vedlegg: Tjenesteytingsavtale av 16. januar og 15 i kirkeloven Forslag til ny tjenesteytingsavtale Mappevedlegg: Beregning av utgifter Side 11 av 93

12 Sak 42/11 FRAMTIDIG ANVENDELSE AV SØRLANDET SKOLE Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 11/896-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 42/11 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune tilbyr Leirfjord boligstiftelse å leie Sørlandet skole, for et tidsrom på inntil 6 år, med rett til forlengelse av leieavtalen. Ved event. Fremtidig salg av skolen gis boligstiftelsen første kjøpsrett. Det stilles som forutsetning at skolebygningen ominnredes til boligformål, og i leieperioden benyttes som utleiebolig. Leirfjord kommune krever ingen leieavgift, i utleieperioden, men boligstiftelsen koster nødvendig ytre og indre vedlikehold, og betaler forsikring og øvrige driftsutgifter vedr. bygningen. Leirfjord boligstiftelse gis også et kommunalt tilskudd på kr til ominnredning av skolen til boligformål. Tilskuddet dekkes over konto nr Leieavtalen omfatter ikke balløkken som er etablert på nordsiden av skolen (motsatt side av Nerveien). Oppvekst- og kulturetaten gis en frist på en måned, fra kommunen mottar tilbakemelding fra boligstiftelsen, om å tømme lokalene for inventar og utstyr. Saksutredning: Leirfjord kommunestyre vedtok i sak nr 47/10 å avvikle opplæringsvirksomheten ved Sørlandet oppvekstsenter, fra høsten I kommunestyrets budsjettvedtak for 2011 sak nr. 53/10 ble det lagt inn en forutsetning om Ombygging av Sørlandet skole til bolig. I investeringsbudsjettet for oppvekst- og kulturetaten ble forutsetningen fulgt opp ved avsetting av kr til formålet. Saksbehandler oppfatter vedtaket slik at kommunen, på nåværende tidspunkt ikke ønsker å selge oppvekstsenteret, men at bygningen skal tilrettelegges og anvendes som utleiebolig. Siden opprettelsen av Leirfjord boligstiftelse har det vært et målsetting at utleievirksomheten av kommunens utleieboliger, i størst mulig grad bør utføres av boligstiftelsen. Begrunnelsen er hovedsakelig at stiftelsen i dag allerede disponerer en relativ stor boligmengde og etter hvert har opparbeidet seg en profesjonalitet både i forhold til uteievirksomhet, drift og vedlikehold av utleieboliger. En løsning i forhold til Sørlandet skole, kan være å tilby Leirfjord boligstiftelse disposisjonsrettet over skolebygningen over et viss antall år, med adgang til å foreta ominnredning av bygningen til boligformål. Samtidig kan boligstiftelsen tilbys et tilskudd på Side 12 av 93

13 Sak 42/11 kr ,- til finansiering av ominnredning av skolen til boligformål. Leirfjord boligstiftelse er som kjent, i sin helhet, eid av Leirfjord kommune. Levang grendeutvalg har henvendt seg til kommunen med ønske om fremtidig disposisjonsrett over balløkka som er anlagt i forbindelse med Sørlandet oppvekstsenter. Det bør presiseres i vedtaket at balløkka ikke inngår i en event. leieavtale med boligstiftelsen. For øvrig må det også tas høyde for at oppvekst- og kulturetaten, får tilstrekkelig tid til tømme skolen for inventar og utstyr, før disposisjonsretten over skolen blir overført til boligstiftelsen. Vedlegg: Side 13 av 93

14 Sak 43/11 KUNSTGRESSBANE Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 07/ Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommune innrømmer Leirfjord idrettslag rente og avdragsfrihet på lån i 5 år fram til Leirfjord idrettslag skal som motytelse utføre tilsyns- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til de anlegg og eiendeler som kommunen eier etter avtale med OK-etat. Saksutredning: Bakgrunn: I brev til kommunen ber Leirfjord Idrettslag kommunen om å imøtekomme dem med endring i betingelsene for nedbetaling av lån som leirfjord kommune har tatt opp, og som Leirfjord idrettslag (LIL) skal betale tilbake.. Da kunstgressbanen ble prosjektert, ble det inngått en avtale mellom styret i Leirfjord idrettslag (LIL) og Leirfjord kommune om en finansieringsplan. Denne gikk i korte trekk ut på at kommunen skulle forskuddtere byggingen ved å ta opp lån. Idrettslaget skulle stå for bygging og utføre en del dugnad som egenandel i prosjektet. Leirfjord kommune fikk godkjent prosjektet som objekt for framtidig tildeling av tippemidler. Kommunens andel i finansieringen ville da være å skaffe tippemidler og betale renter av det beløpet tippemidlene utgjør fram til utbetaling av disse. Leirfjord kommune søker hvert år om tippemidler på prosjektet, men har enda ikke fått tildeling. Det ble inngått en skriftlig avtale med det daværende styret om at Leirfjord idrettslag skulle dekke omkostningene ved at kommunen tok opp ekstra lån til prosjektet. Dette utgjorde på det tidspunktet kr. Beløpet skulle nedbetales over 15 år gjennom et årlig beløp på ca kr. pr. år. I tillegg skal idrettslaget betale renteomkostningene som da utgjorde ca pr. år for et annuitetslån (renta var da en del høyere enn den er nå): I praksis forpliktet LIL seg til å dekke ca kr. årlig. Styret ga uttrykk for at dette var realistisk å klare å betale. Etter hvert har LIL fått problemer med å betale sine forpliktelser og ber i et brev om å få endret betingelsene for nedbetaling. Betraktninger. Side 14 av 93

15 Sak 43/11 Leirfjord kommune hadde høsten 2009 et uformelt møte med representanter for styret ang. saken. Det ble da på uformelt grunnlag diskutert mulige løsninger. Møtet munnet ut i en avtale om at LIL skulle komme med en plan for hvordan de så for seg at saken skule løses. I denne skulle det også gå fram hvordan LIL ville forsøke å øke aktiviteten for å skaffe til veie pengene. I den forbindelse ble det gitt tips om hvordan laget kunne skaffe inntekter gjennom å påta seg dugnadsoppdrag, for eksempel under Indianerfestibvalen. Kommunen har ikke mottatt en slik oversikt over mulige tiltak, og har heller ikke hatt henvendelser fra styret ang. saken før dette brevet ble mottatt. Det kan også her nevnes at LIL ikke reagerte henvendelse om å påta seg salgsoppgaver under Indianerfestivalen 2010, noe som kunne gitt nok inntekter til å dekke avdraget det året. I forbindelse med de årlige søknadene om kulturmidler, kan det se ut som om LIL har et for høyt ambisjonsnivå i forhold til den støtteaktivitet som drives. Laget har ved flere anledninger ikke kunnet legge fram godkjente regnskap slik at de har kunnet få kulturmidler i første runde. OK-etaten har derfor måttet vente med å tildele midler til dokumentasjoner har blitt framskaffet. Dette kan tyde på at laget har et utviklingspotensiale når det gjelder styring og drift. Når det er sagt, må det også understrekes at LIL har lagt ned et stort dugnadsarbeid på idrettsanleggget og områdene rundt. Dette arbeidet er verdt mye penger omregnet i lønn. Dette har spart kommunen for utgifter. I tillegg har LIL hatt ansvaret for tilsyn med hele anlegget det siste året ettersom kommunen har måttet avslutte samarbeidet med Lysam. OK-etaten hadde i mai 2011 et nytt møte med styret i LIL, der en så på mulige løsninger på de betalingsutfordringer. Konklusjon: LIL signaliserer at laget ikke klarer å betale sine forpliktelser overfor kommunen. Det betyr at Leirfjord kommune ikke får inn sine utestående fordringer. Dersom kommunen går til inndrivelse av midlene, vil LIL i praksis være konkurs. Dette er ikke en ønsket situasjon. Det må derfor finnes løsninger som kan løse situasjonen på kort sikt. Ok-sjefen vil foreslå at kommunen innvilger LIL rente og avdragsfrihet i 5 år i tillegg til de årene som det utestår fordringer for. Det betyr at LIL ikke betaler noe i årene fram til I 2016 ser en på ny på saken, og vurderer om hele lånet skal ettergis. I mellomtiden forplikter laget seg til å se på muligheter for å endre styringsformer og på å utnytte de mulighetene til inntekter som måtte gis. LIL forplikter seg også til å utføre oppgaver for kommunen av ulik art. Dette kan være drift og tilsyn og vedlikehold av idrettsanlegg og bygg tilknyttet disse (unntatt løpende vedlikeholdsutgifter). All merking av baneanlegg, samt drifting og vedlikehold av løypeanlegg på vinter. Det gjøres egne avtaler for de oppgaver som skal inngå i en slik avtale. Arbeidsinnsatsen skal kompensere for en del av de utgifter kommunen får ved endrede lånebetingelser, og som kommunen måtte ha leid inn andre for å få utført. Vedlegg: Brev fra LIL Side 15 av 93

16 Sak 44/11 KOMMUNAL GARANTI FOR LÅN TIL LEIRFJORD BOLIGSTIFTELSE Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 11/397-9 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å gi kommunal garanti ved simpel kausjon til Leirfjord boligstiftelse for låneopptak inntil kr ,- for oppføring av 16 boliger i Furuåsen Øst. Låneopptaket gjelder midlertidig finansiering i Nordlandsbanken i påvente av utbetaling fra Husbanken. Vedtaket fattes etter Kommunelovens 13. Saksutredning: Leirfjord boligstiftelse har foreløpig fått innvilget finansiering av 8 av de planlagte boligene i Furuåsen hos Husbanken. Boligstiftelsen trenger imidlertid å ta opp byggelån i Nordlandsbanken for at ikke byggeprosessen skal forsinkes unødig. I den forbindelse krever Nordlandsbanken en kommunal garanti. En presiserer at det ikke er snakk om en dobling av beløpet som omfattes av den kommunale garantien. Byggelånet opptatt i Nordlandsbanken vil innfris når Husbanken utbetaler lån og den kommunale garantien for byggelånet slettes (overføres til å gjelde husbanklånet). Fra tidligere behandling av saken: Leirfjord kommune har betydelig mangel på tilrettelagte boliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Dette gjelder både eldre, flyktninger, funksjonshemmede og sosialklienter. Leirfjord boligstiftelse som skal være kommunens fremste redskap for å skaffe boliger til de ulike formål kommunen har behov for har planlagt bygging av til sammen 16 leiligheter i Furuåsen øst. Leilighetene som planlegges er utformet i samråd med kommunen og husbanken og tilfredsstiller de krav som stilles til denne type boliger. De er også adekvat i forhold til kommunens behov. Det er planlagt 4 bygninger med 4 boenheter i hvert bygg. Leirfjord Boligstiftelse har fått tilsagn på tilskudd gjennom Husbanken tilsvarende 20% av kostnadene. De øvrige 80% finansieres gjennom lån i Husbanken. Kostnad per boenhet er ,-. Av dette finansieres ,- gjennom tilskudd og ,- ved låneopptak i Husbanken. Tilsagn om tilskudd fra Husbanken er gitt i brev til Leirfjord Boligstiftelse, datert I brev til Leirfjord Boligstiftelse fra Husbanken datert sier Husbanken at tilsagn om lån ikke kan gis før lånekvoten for andre halvår 2011 er klar, og at de krever kommunal garanti for ,- av lån per boenhet. Boligstiftelsen ønsker å komme i gang med bygging av første bolig så snart som mulig og vil søke mellomfinansiering mens en venter på tildeling av lån fra Husbanken. Målet er at det første bygget skal være påbegynt i vår og det andre i løpet av året. De to siste byggene planlegges med oppstart i Leirfjord kommune har i dag garantiansvar ved simpel kausjon for vel 11 mill. kroner for lån i Husbanken for Leirfjord Boligstiftelse jfr. kommunestyresak 05/09. Det anbefales at Leirfjord kommune garanterer for Leirfjord Boligstiftelses låneopptak med kr ,- per boenhet til sammen kr ,- for hele prosjektet. Side 16 av 93

17 Sak 44/11 Vedlegg: Side 17 av 93

18 Sak 45/11 TERTIALRAPPORTERING 2/2011 Saksbehandler: Rolf Karlsen Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 11/546-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/11 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar tertialrapporten til etterretning. Saksutredning: Rammeområde 1 Viser til budsjettregulering som egen sak, utover det ingen merknader Rammeområde 2 Har gått gjennom regnskapsrapport pr og kan rapportere følgende: Rapporten viser at vi er i god balanse i forhold til budsjett, det forventes overskridelser på følgende poster i tillegg til det som ble rapportert i juni: Leirfjord barne- og ungdomsskole: Vikarutgifter ca kr. Dekkes inn ved interne reguleringer Generelt. Strømutgifter ca kr. Dekkes ved interne reguleringer. Rammeområde 3 Regnskapsrapport 2.tertial 2011 Helse og sosial Ansvar Budsjet Netto regnskap t % Forbruk Side 18 av 93

19 Sak 45/ Sum ,82 % Utestående inntekt Sum ,56 % Regnskapet viser et netto forbruk på ,-. Dette utgjør 74,82 %. En har utestående inntekter tilsvarende ,- på årsbasis. Disse fordeler seg slik: ,- Flyktningkontor, ,- tilskudd hjemmebasert, ,- oppholdsbetaling sykehjem, ,- tilskudd folkehelse, ,- tilskudd flyktning sosialkontor (NAV). Periodiseres inntektene gir dette ca ,- per august. Tar en høyde for dette gir det et forbruk på ,-, tilsvarende 65,56 %. Dette tilsier at en ligger an til balanse ved årsslutt, men det er veldig lite å gå på. En vil gå gjennom mulige tiltak sammen med avdelingsledere for å sikre at en ikke får overskridelser i de gjenværende månedene. Rammeområde 4 Viser til budsjettregulering som egen sak, utover det ingen merknader Rammeområde 8 Viser til budsjettregulering som egen sak, utover det ingen merknader Vedlegg: Tertialrapport Drift og Investering Tertialrapport Nye tiltak 2011 Side 19 av 93

20 Sak 46/11 BUDSJETTREGULERING 1/2011 Saksbehandler: Rolf Karlsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/554-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Budsjettet for 2011 reguleres i henhold til saksutredningen, utgift på til sammen kr ,-, dekkes inn ved økning av inntekter på til sammen kr , samt reduksjon av utgifter på til sammen kr ,-.. Saksutredning: Rammområde 1: Leirfjord kommune har inngått avtale med bruk av Tilskuddsportalen. Konto Tilskuddsportalen, økes med fra kr. 0 til kr Konto Diverse utgifter Hjelpeverge økes med kr fra kr. 0 til kr Konto Juridisk bistand, økes med kr fra kr til kr Konto Edb-utgifter, økes med kr fra kr til kr ,- Økningen skyldes etterslep på faktura fra A.haug vedr. Visma Økonomi for 2010, og utgifter ved avslutning/uttak av opplysninger på systemene vi hadde hos EDB Konto Reserverte bevilgninger reduseres med kr fra kr til Kr ,- Sum økte utgifter kr Sum reduserte utgifter kr Rammområde 2: Grunnskole: Skoleskyss er underbudsjettert med til sammen kr Kr av dette framkommer som et resultat av for lav budsjettering i 2010, bla. ekstra kostnader ved nedlegging av Leines skole som ikke ble justert inn for Videre har rabattordningene blitt redusert fra 17% til 10 % fra 2009 til Videre vil det faktum at elever fra Ulvangen som ikke var forutsett overflyttet i 2010 komme som en ekstra kostnad. Disse var ikke budsjettert i Side 20 av 93

21 Sak 46/11 Kr ,- som følge av nedleggelsen av Sørlandet skole. (Nye tall pr. 1.aug 2011). Kr ,- ble vedtatt tilført skoleskyssbudsjettet i Nærings- og forvaltningsutvalget sak 16/11 i forbindelse med ekstra skoledag Posten gjesteelever er underbudsjettert med ,- kr. Beløpet kommer ut fra at flere elever er fosterhjemsplassert i andre kommuner. I løpet av 2010 har flere av dem fått spesialundervisningsvedtak og økt behov for assistent. Dette framkom som et underskudd på posten i regnskap for 2010, og var ikke helt forutsett kostnadsmessig da budsjett 2011 ble lagt. Kultur: Kostnad ved reparasjon av Wangbrygga vil beløpe seg til ca kr. Ikke budsjettert i Barnehage: I budsjettarbeidet for 2011 ble det lagt til grunn at lønnsmidler fra Ulvangen barnehage skulle kunne overføres til Leines barnehage fra 1.august Dette ser ut til å ikke kunne gjennomføres i den størrelsesorden som anslått på grunn av endrede behov ved Ulvang barnehage. De midler som ikke kan overføres i henhold til forutsetning er ca kr. ( ped.lederstilling i 5 måneder). Ellers: Leines barnehage er underbudsjettert, men dekkes inn ved overføringer fra fellesutgifter barnehage og overføringer av midler fra Ulvang barnehage. Sum behov tilleggsbevilgning på kr ,- Konto Skoleskyss økes med kr fra kr til kr Konto Gjesteelev økes med kr fra kr til kr Konto Helgeland Museum økes med kr fra kr til kr Konto Lønn i faste stillinger økes med kr fra kr til kr Rammeområde 3: Ingen behov for budsjettregulering. Rammeområde 4: Økning av utgifter: Konto Skuddpremie, økes med kr fra kr 0 til Konto Tilskudd private vannverk, reduseres med kr fra kr, til kr Konto Vedlikehold bygninger, økes med kr fra kr til kr Reduksjon inntekter: Side 21 av 93

22 Sak 46/11 Konto Refusjon fra fylkeskommunen, reduseres med kr , fra til 0. Sum behov for tilleggsbevilgning kr Rammeområde 8: Konto Utbytte aksjer og andeler, kan økes med kr fra kr til kr Konto Andre statlige overføringer, kan økes med kr fra kr til Kr Konto Renter på lån reduseres med kr fra kr ,219 til Kr Konto Avdrag på lån reduseres med kr fra kr til Kr Sum økte inntekter kr Sum reduserte utgifter kr Vedlegg: Side 22 av 93

23 Sak 47/11 SØKNAD OM FRITAK FRA EIENDOMSSKATT GBNR. 071/002 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 071/002 Arkivsaksnr.: 11/649-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Søknad om fritak fra eiendomsskatt for bygning med historisk verdi innvilges, jfr. eiendomsskatteloven 7 bokstav b. Fritaket gjelder til neste omtaksering, i år Etter dette må det søkes på nytt. Fritaket gjelder fra vedtaksdato, og allerede innbetalt eiendomsskatt refunderes ikke. Saksutredning: Oddbjørn Dehlin søker om fritak fra eiendomsskatt på gnr 71 bnr 02, og viser til eiendomsskattelovens 7 b om fritak for bygg med historisk verdi. Eiendommen er etter at søknad er skrevet overtatt av hennes datter Sara Dehlin. Søknaden behandles allikevel som fremsatt sendte Riksantikvaren brev til alle landets ordførere, og henstilte til å gi verneverdige og andre bygg med historisk verdi fritak fra eiendomsskatt, jfr. 7 b i eiendomsskatteloven. Riksantikvaren skriver at kommunene selv bestemmer hvilke bygg de mener er historisk, og at de ikke er bundet av andre instansers vurdering. Fredete eiendommer kommer klart inn under bestemmelsen, men begrepet favner åpenbart langt videre da fritaksbegrepet etter riksantikvarens vurdering knytter seg til bygningens kvaliteter og alder og ikke dens formelle vern. Videre at, riksantikvaren som øverste kulturminnemyndighet under Miljøverndepartementet er opptatt av at kommunene bruker denne fritakshjemmelen. For den enkelte kommune vil det bli et beskjedent inntektsbortfall, men for eierne vil det kunne bety mye. Fritak kan blant annet ses på som en anerkjennelse av den innsats de gjør og motivere bedre til vedlikehold av kommunens egne kulturminner. Riksantikvaren påpeker at det ikke er adgang til regnskapslikning (direkte likning) av eiendommer av historisk verdi, og at de offentlige tilskuddene er svært begrenset. I dette tilfellet har Leirfjord kommune anerkjent bygget som et verdifullt bygg, i kraft av at det er tildelt SMIL-midler (Spesielle Miljøvirkemidler i Landbruket) ved tre forskjellig anledninger. Alle gangene er det gitt midler til restaurering av våningshus. SMIL-midler: , sak 01/05 Komite II: o Tilskudd til skifte av tak Side 23 av 93

24 Sak 47/11 o Tildelt kroner (20 % av kostnadsoverslag på kroner ) o Sluttutbetaling , sak 60/08 Nærings og Forvaltningsutvalget: o Tilskudd til utvendig restaurering o Tildelt kroner (10 % av kostnadsoverslag på kroner ) o Delutbetaling kroner i 2009 o Rest o Arbeidsfrist , sak 30/10 Delegert vedtak Nærings og forvaltningsutvalget: o Tilskudd til skifting av vindu o Tildelt kroner (13 % av godkjent kostnadsoverslag på ) o Utbetalt kroner 0,- o Arbeidsfrist Totalt er det innvilget tilskudd på kroner, tilsvarende 12,4 % av godkjent kostnadsoverslag ( ,-) til restaurering av våningshuset på eiendommen. Dette står i kontrast til riksantikvarens innspill om svært begrensede tilskudd til vedlikehold av slike bygg. I dette tilfellet tilsvarer innvilget tilskudd 70 år med fritak fra eiendomsskatt med dagens promillesats. Ved å tildele SMIL-midler har Leirfjord kommune anerkjent bygget som noe verdifullt som bør tas vare på. Dette taler for at bygget på eiendommen bør fritas for eiendomsskatt, jfr. riksantikvarens uttalelse. Samtidig har Leirfjord kommune via sine SMIL-midler bidratt til oppussingen av dette bygget i stor grad. Det er fortsatt kroner som står igjen av det innvilgede tilskuddet, som ikke er søkt utbetalt. Saksbehandler mener at kommunen kommer litt imellom barken og veden i dette tilfellet. Det er innvilget midler til restaurering, noe som borger for at bygget har en verdi, samtidig som at midlene ikke er tatt i bruk, noe som borger for at eier ikke vil eller er i stand til å restaurere bygget. Søker gir i sin søknad uttrykk for at bygget skal tas vare på, og at det er økonomiske motiver som ligger til grunn for søknad om fritak. I lys av dette, og det faktum at det er et svært beskjedent inntektstap for kommunen, bør man innvilge fritak etter eiendomsskattelovens 7 bokstav b. Fritaket bør i så fall være permanent. Hvilke presedenser et slikt vedtak får for eventuelle fremtidige liknende søknader er vanskelig å si, men det vil ikke uansett ikke være snakk om så mange bygg at det vil bli ett stort inntektstap for Leirfjord kommune. Vedlegg: Brev til kommunene v/ordfører, riksantikvaren, Side 24 av 93

25 Sak 48/11 STADFESTING AV FORSKRIFT OM RENOVASJONSGEBYR SHMIL Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 11/585-9 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/11 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar renovasjonsforskrift for kommunene: Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad, datert , slik den foreligger. Forskriften gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Saksutredning: Søndre Helgeland Miljøverk (Shmil) ber i e-post, datert , sine eierkommuner om å sluttbehandle renovasjonsforskriften vedtatt av representantskapet. Renovasjonsforskriften som er gjeldende for alle SHMIL s eierkommuner ble sist revidert i i 2004 ble forurensningsloven endret med blant annet ny definisjon av avfall. Det som tidligere het forbruksavfall og produksjonsavfall ble da til husholdningsavfall og næringsavfall, noe som medfører at deler av virkeområdet for renovasjonsforskriften ble endret. I tillegg ble det i 2010 vedtatt at SHMIL på vegne av kommunene har hjemmel til å ilegge gebyr for hensetting av avfall på returpunkter. Dette er nå innarbeidet i renovasjonsforskriften. Styret behandlet utkastet til ny renovasjonsforskrift i møte 25. mars og vedtok å oversende det til representantskapet for behandling, samtidig ble utkastet lagt ut på høring i eierkommunene. Saken ble så behandlet i representantskapsmøtet 26. april der utkastet til ny forskrift ble vedtatt uten endringer. Den vedtatte renovasjonsforskriften er nå oversendt kommunen for endelig sluttbehandling i kommunestyret. Vedlegg: Renovasjonsforskrift for kommunene Side 25 av 93

26 Sak 49/11 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK PÅ LELAND Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/907-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/11 Formannskapet Innstilling: Fartsgrensen for veistrekningen Rv. 17 Leland kai reduseres fra 50 km/t til 30 km/t. Ruetaten anmodes om å foreta nødvendig skilting, snarest mulig. Saksutredning: Leland Grendeutvalg har henvendt seg til Leirfjord kommune og anmodet om at det iverksettes forsterkede trafikksikkerhetstiltak på Leland. Det påpekes tre ulike områder hvor grendeutvalget forventer at tiltak iverksettes: Nedre Leland og Kirkelia. Ønske om nedsatt fartsgrense og anlegg av fartsdumper. Rv 17 Leland Kai. Denne strekningen påpekes som et spesielt trafikkfarlig området, hvor veien er relativt smal og hvor mange barn ferdes, blant annet til skole. Området utenfor Norlandssenteret. Det opplyses at her foregår mye uansvarlig kjøring på ettermiddag og kveldstid. Det er i dag skiltet med nedsatt fartsgrense til 30 km, inn mot boligfeltene på Nedere Leland og Krikelia boligfelt. I Leland sentrum foregår en del omlegging av veier, og skilting vil bli korrigert når denne omleggingen er ferdigstilt. Det er ikke anlagt fartsdumper på noen av de nevnte kommunale veiene Strekningen Rv. 17 Leland kai, må anses å være den mest trafikkfarlige strekningen i forhold til myke trafikkanter. Her er det skiltet med 50 km fartsgrense. Det foregår periodevis en del tyngre trafikk fra Leland kai og Felleskjøpet, frem mot Rv. 17. Veien har ikke fartsdumper, og det hevdes at ikke alle bilførere er like dyktige til å holde fartsgrensen. Området utenfor Norlandssenteret er i hovedsak privat området. Parkeringsområdet er relativt stort, og benyttes av enkelte bilførere som samlings- og lekeplass for bil, etter at senteret er stengt for kvelden. Denne trafikken kan i perioder virke sjenerende for de som bor og ferdes i dette området. Området har en størrelse og form, som gjør det utfordrende å avstenge området for trafikk. Da veitrafikkloven også gjelder for dette området, vil det enkleste være å foreta anmeldelse av personer som utfører uforsvarlig og sjenerende trafikkadferd i området. Det er ulike oppfatninger av hvor ønskelig det er å legge fartsdumper inn i selve boligfeltene. Når fartsgrensene er nedsatt til 30 km/t, bør dette respekteres uten at det etableres fysiske Side 26 av 93

27 Sak 49/11 hinder i veibanen. Når det gjelder strekningen Rv. 17 Leland kai, hvor det i perioder ferdes mye tyngre trafikk og veien er uten gangfelt, må dette kunne vurderes som en trafikkfarlig vei for myke trafikanter. Selv om det kan oppfattes som ugunstig i forhold til næringsaktiviteten ved felleskjøpet og Leland kai, bør sikkerheten for skolebarn veie tyngre. Fartsgrensen bør derfor settes ned fra 50/km/t til 30 km/t for denne strekningen. Vedlegg: Skriv fra Leland grendeutvalg, v/jim Roger Fagerland. Side 27 av 93

28 Sak 50/11 SØKNAD OM TILSKUDD TIL OPPARBEIDELSE AV BOLIGTOMTER. Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 L81 Arkivsaksnr.: 11/903-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/11 Formannskapet Innstilling: Svein Aasen innvilges et tilskudd på kr for opparbeidelse av et privat boligfelt med i alt 9 byggeklare boligtomter. Tilskuddet dekkes over kommunebudsjettets konto nr Det forutsettes at det skrives en avtale mellom Leirfjord kommune og Aasen, der det fremgår at Leirfjord kommune overtar eiendomsrettet til ledningsnettet for vann og avløp i Kalvåsen boligfelt, og nettet i fremtiden drives og vedlikeholdes i henhold til kommunens vedtekter for vann og avløp. Ubebygde tomter som kopler seg til ledningsnettet, etter at dette vedtaket er gjort gjeldene, vil bli fakturert tilkoplingsavgift ut fra kommunens satser. I avtalen skal også fremgå at dersom det oppstår skader eller ekstraordinære vedlikeholdsutgifter på ledningsnettet, som skyldes at legging av ledningsnettet ikke er tilfredsstillende utført, skal utgiftene med reparasjon og vedlikehold dekkes av eieren av boligfeltet. Saksutredning: Svein Aasen søker om tilskudd til opparbeidelse av boligtomter i Kalvåsen boligfelt på Leines. Det opplyses at boligfeltet er ferdig opparbeidet med i alt 9 byggeklare boligtomter. I driftsbudsjettet for 2011 avsatte Leirfjord kommunestyret kr ,- til Regulering/ opparbeidelse av boligtomter. Leirfjord formannskap fulgte opp budsjettvedtaket i sak 83/11, der de vedtok å gi et tilskudd på kr per boligtomt, i boligfelt som var opparbeidet i privat regi. Vedtaket forutsatte at kommunen overtok eiendomsretten til ledningsnettet for vann og avløp, og at anlegget i ettertid ble drevet i henhold til kommunens vedtekter for vann og avløp. Det ble åpnet adgang til at kommunen stilte krav, og event. dokumentasjon til standard på anlegget. Søkeren har levert en bekreftelse fra entreprenør om at de som har lagt ledningsnettet, har nødvendig ADK 1 sertifisering. Det er også vedlagt kartskisse over ledningsnettet. Punktene i kartet er ikke koordinatfestet. Kommunen har hatt et begrenset tilsyn og kontroll med anlegget i anleggsperioden. Boligfeltet er anlagt før formannskapet gjorde sitt vedtak om tilskudd, men virkningsdatoen for vedtaket innebærer at dette boligfeltet også er tilskuddsberettiget. Kommunen har derfor ikke hatt muligheter til å stille spesifikke krav fil anlegget, og eieren har i utgangspunktet heller ikke hatt noen spesifikke krav å forholde seg til da anleggsarbeidet med boligfeltet startet. Side 28 av 93

29 Sak 50/11 På bakgrunn av vedtaket om tilskudd, bør kommunen i fremtiden satse på et nærmere samarbeid mellom kommunen og eier, der det utføres en større grad av kontroll i anleggsperioden og stilles spesifikke krav til vann og avløpsanlegget, for private boligfelt, der en forventer at anlegget i fremtiden vil bli kommunalt. I henhold til formannskapets vedtak i sak nr. 83/10 er søkeren tilskuddsberettiget, for et boligfelt på 9 ferdig opparbeidet boligtomter. Leirfjord kommune sitter ikke inne med opplysninger som tilsier at anlegget ikke vil fungere tilfredsstillende i fremtiden, men bør ta forbehold om at fremtidige skader og ekstraordinær vedlikehold på anlegget som kan skyldes ureglementert legging av ledningsnett, må kostes av eieren av boligfeltet. Vedlegg: Søknad fra Svein Aasen, dat Side 29 av 93

30 Sak 51/11 ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/11 Formannskapet Innstilling: 1. Vannområdeutvalget i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden konstitueres som et samarbeid mellom de berørte kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Leirfjord, Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 2. Vefsn kommune utpekes som vertskommune i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vefsn kommune har arbeidsgiveransvar for en prosjektleder for arbeidet i perioden fram til utgangen av Stillingen kan forlenges og stillingsbrøken økes, dersom ytterligere finansiering kommer på plass. 3. Leirfjord kommune avsetter kroner ,- som kommunens bidrag til samarbeidet for perioden fram til utgangen av Leirfjord kommune avsetter i tillegg kr ,- i forbindelse med eget arbeid (reiser, møter m.m.) i tilknytning til arbeidet i vannområdet. 5. Tilsammen kr innarbeides i Leirfjord kommune sitt budsjett for Foranstående vedtak forutsetter at de øvrige syv kommunene i vannområdet fatter likelydende vedtak, og at skjønnsmidler fra Fylkesmannen innvilges iht. finansieringsplan. Begrunnelse: Forvaltningsplan for vannregion Nordland skal sikre helhetlig beskyttelse og fremme bærekraftig bruk av vassdrag, kystvann(ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen) og grunnvann. Enighet om organisering og finansiering av arbeidet i det enkelte vannområde er viktig. Saksutredning: Innledning Saksframlegget fom. sammendrag er skrevet av Nordland fylkeskommune etter avtale på oppstartsmøte hvor alle berørte kommuner i vannområdet deltok. Målet er å få oppgaven politisk forankret i hver kommune og å få en omforent enighet om organisering og kostnader. Totale kostnader er beregnet til kr med prosjektleder i 100% stilling i 15 måneder. Andel som må fordeles på kommunene er satt til kr ,-, se vedlagt budsjett m/finansieringsplan. Dette forutsetter at det innvilges skjønnmidler fra Fylkesmannen med kr ,-. Søknadsfrist for dette er 15.oktober, jf. brev av fra Fylkesmannen i Nordland til alle kommunene i fylket. Vefsn forbereder og sender søknaden. Vevelstad er med i to vannområder og prioriterer det andre som for de vil være det viktigste, se nærmere forklaring i framlegg. Vevelstad er derfor ikke tatt med i fordelingen. Side 30 av 93

31 Sak 51/11 Vefsn blir koordineringskommune og får arbeid/kostnader knyttet til det. Det er derfor tenkt at Vefsn tar sin andel i form av dette arbeidet, og at kr ,- fordeles på de øvrige 6 kommuner(hattfjelldal, Grane, Leirfjord, Alstahaug, Dønna og Herøy), hver med kr ,-. Dersom annen finansiering for koordineringsarbeidet kommer på plass vil kr ,- bli å fordele på 7 kommuner. Sammendrag I perioden skal det utarbeides en regional forvaltningsplan for alt vann i Nordland. Planen skal utarbeides i tråd med vannforskriften, som er Norges implementering av EUs vanndirektiv. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. Arbeidet følger en organisering der kommunene i Nordland er organisert i 10 vannområder. I tillegg til Leirfjord inngår kommunene Herøy, Dønna, Alstahaug, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Vevelstad i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Vevelstad kommune er delt mellom to vannområder. De vil prioritere innsatsen i vannområde Bindalsfjorden, men vil måtte innlemmes også i tiltaksprogrammet for vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden. Arbeidet skal ledes av lokale vannområdeutvalg bestående av berørte kommuner og regionale sektormyndigheter. Ved inndelingen i vannområder er det tatt utgangspunkt i naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørsfelt, fjorder og kystområder. I tillegg er det lagt vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommunene i vannområdene. Kommunal forankring av arbeidet er viktig. Arbeidet vil også foregå på tvers av kommunegrenser og fagområder. Disse forholdene taler for at det er behov for å ansette en prosjektkleder i vannområde. Prosjektlederens hovedansvar vil være å drive prosessen. Stillingen finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunene i vannområde og Nordland fylkeskommune. Det søkes også om skjønnsmidler fra fylkesmannen i Nordland. Bakgrunn EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) er banebrytende for europeisk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i alt vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Med god miljøtilstand menes økologisk og kjemisk tilstand som ligger nærmest mulig naturtilstanden, og denne tilstanden bestemmes av en del fastsatte kriterier. I Norge er direktivet implementert i en egen forskrift, Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriften trådde i kraft Denne beskriver blant annet hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal organiseres. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal den også sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Forskriften er hjemlet i tre lover: forurensningslovens 9, vannressurslovens 9 og 65 plan- og bygningslovens (pbl) 3-6, 8-1 og 9-7. Side 31 av 93

32 Sak 51/11 Fylkeskommunen er regional planmyndighet etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen er også vannregionmyndighet etter vannforskriften. Vannforskriften er blant annet hjemlet i pbl 3-6. Denne paragrafen omhandler felles planleggingsoppgaver. Her er arbeidet med samordnet vannplanlegging omtalt. I vannområdet Ranfjorden ble det i perioden gjennomført en pilot for arbeidet med gjennomføringen av vannforskriften (Fase 1). Dette arbeidet resulterte i en egen forvaltningsplan med tiltaksprogram som ble vedtatt av fylkestinget i Nordland i Planen ble godkjent ved kongelig resolusjon i juni Arbeidet med slike piloter ble gjennomført i alle vannregionene i Norge. Problemstilling Arbeidet etter vannforskriften følger av seksårige sykluser (fig 1). I perioden skal det utarbeides en felles regional plan med tilhørende tiltaksprogram for hele Nordland. Dette arbeidet har følgende fremdriftsplan: Organisering og kunnskapsbygging Utvikling av mål og tiltak Høring, vedtak og godkjenning av forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er et virkemiddel for å nå en målsetting om god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster i fylket innen Planens tiltaksprogram skal inneholde tiltak som skal settes inn der man ser at miljømålet ikke kan nås. Tiltakene skal utarbeides og gjennomføres gjennom samhandling. I de vannforekomstene hvor forholdene er gode, skal man også sørge for at tilstanden ikke forverres. Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak påligger den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Kommunene vil i så måte være ansvarlig for finansiering og gjennomføring av tiltak innen egne sektorer. Tabell 1. Høringer i planprosessen hvor berørte parter i vannområdene er høringspart Aktivitet Arbeidsperiode Høring Vedtak Karakterisering og klassifisering 2012 Vesentlige utfordringer Høsten 2012 Tidlig 2013 Tiltaksanalyse Forvaltningsplan med tiltaksanalyse Høsten 2014 Innen utgangen av 2014 Side 32 av 93