Kjerringa mot strømmen del 1

Transkript

1 Kjerringa mot strømmen del 1 Gardsbesøk hos Lisbeth Røe og Odd Flobakk, Lervågen på Tustna. Tekst Gunn Randi Fossland Lisbeth og vennene! Foto: Gunn Randi Fossland. -Klippe, klippe, klippe, sier Lisbeth, og sikter da til familiens utrettelige innsats mot gjengroing og gjenåpning av eng, beiter og tunområde. Jeg har mange timer bak meg med hagesaks og kantklipper. Jeg liker best å jobbe manuelt og får både god trening og fine opplevelser ute. Jeg liker å kunne følge med på dyre- og fuglelivet mens jeg holder på. Dette er det gode liv for meg; sauene mine og et fint kulturlandskap rundt meg. De største gledene er helt gratis! Det er en utbredt missforståelse å tro at en må kjøpe ting for å ha det gode liv. Er nok litt i familie med Isak Sellanrå på det området der. Lisbeth og familien har valgt et liv med småbruk på Tustna i Aure kommune etter 20 år på beste vestkant i Oslo. Fakta om garden Familien på fire kom til garden på Tustna i 2001 etter mange urbane år på Østlandet. Garden ligger i Lervågen, om lag 3 kilometer fra Tømmervåg fergekai. Eiendommen har et totalareal på om lag 1000 dekar, hvorav 45 dekar er fulldyrka, 15 dekar beite, 300 dekar produktiv skog og resten uproduktiv skog og anna utmark. Eiendommen grenser til sjøen på nord- og vestsida (over 1 km strandlinje). På eiendommen var det et regulert hyttefelt med på lasset ved eiendoms overdragelsen; av til sammen 12 tomter var 10 bebygde allerede tidlig på 80-tallet. På garden er det i dag sauehold, det er 58 sauer av rasen gammel norsk sau. Drifta ble omlagt til økologisk i Bygningsmassen består av et totalrenovert våningshus, driftsbygning (renovert og påbygd), stabbur og nytt 18

2 Kjerringa sjøl, Lisbeth Røe og mannen, Odd Flobakk, foran hovedinngangen. Foto: Gunn Randi Fossland. redskapshus/garasje. Kort om kjerringa sjøl Lisbeth er 55 år ung, født og oppvoks på et småbruk i Halsa. Her var det allsidig husdyrhold med ku, sau og gris samt grovfòrproduksjon og dyrking av gulrot. Lisbeth tok tidlig del i arbeidet på garden. Ho var interessert i agronomi og gikk på Skjetlein landbruksskole etter fullført gymnas. En annen stor interesse var og er tegning og snekring. Dette resulterte i bygningsingeniørstudier i Trondheim. På den tiden var jentene i absolutt mindretall på samme studieretning. Til slutt avslutta Lisbeth studiene med bedriftsøkonomi på BI. En solid og allsidig utdannelse! Lisbeth jobba mange år for fylkesbyggesjefen i Akershus. Familien, som etter hvert bestod av far Odd, mor Lisbeth og døtrene Fride og Frøydi tok et valg i 2000 og valgte å flytte tilbake til Nordmøre. Mannen Odd er fra Hedemarken, men er veldig glad i havet. Men hvorfor Lervågen og Tustna? Akkurat det er litt tilfeldig, smiler Lisbeth. Etter 20 år i Oslo, nærmere bestemt Slemdal, bestemte familien seg for å bryte opp fra storbyen. Jentene var da 13 og 15 år. Døtrene var også innstilte på å flytte. Etter hvert foretrakk de helt klart fjellturer framfor byturer og shopping. Vi hadde fått mer enn nok av Oslo og ville ut av byen. Jeg sendte brev til åtte kystkommuner på Nordmøre og i Romsdalen, med forespørsel om sted å bo og tilbud på vår arbeidserfaring, forteller Lisbeth. Vi visste hva vi ville ha og vi fant drømmestedet vårt. Mannen min satte en betingelse, og det var at vi skulle flytte til et sted hvor vi kunne se havet. Jeg ville tilbake til Nordmøre og da ble det Tustna og kjøp av et relativt falleferdig gardsbruk her. Vi kom hit 1. juli 2001 og levde nokså primitivt det første året. Store deler av våningshuset måtte rives på grunn av råte. Nordmørslåna er hele 26 meter lang, så det var mye å ta tak i. I starten bodde vi på to rom, uten innlagt vann og med utedo i fjøset. Strømforsyninga var byggestrøm gjennom ei ledning inn vinduet. Maten kokte vi på stormkjøkken. Det var bare å brette opp ermene og sette i gang! Og det kan det skrives under på at de har gjort! Halve våningshuset ble revet og bygd opp igjen 19

3 etter opprinnelige mål, det ble lagt nytt tak samtidig som taket ble heva. Hele huset ble isolert og panelert utvendig, og alle vinduer skifta ut. (og her er det er mange vinduer!) Innvendig er det også gjort mye. Huset framstår i dag igjen som ei praktfull nordmørslån! Deler av driftsbygningen måtte også rives. Taket ble skifta og det ble bygd på en del for å få en bedre løsning for sauene som etter hvert inntok garden. Vi bygde på slik at det skulle være mulig for sauene å gå ut og inn etter eget ønske hele året, forteller Lisbeth, som også legger til at hun er veldig glad i sauene sine. De fleste sauene har navn og jeg kjenner mange på måten de breker på. Det fikk skribenten erfare da vi skulle ut og hilse på de firbente. Mange, og også svært fantasifulle navn, ble ramsa opp samtidig med at Lisbeth pekte ut de enkelte. Tilbake til driftsbygninga. Vi måtte drenere rundt hele bygninga da det kom vann inn i fjøset. Nå har det blitt fint og tørt, sier Lisbeth fornøyd. Det gamle stabburet fikk også en ansiktsløftning. Nytt tak, nye vindu og isolasjon av bygninga slik at det nå fungerer som gjestehus i tillegg til at vi tørker litt kjøtt i gangen der. Jeg er opptatt av å ta vare på det som produseres på garden. Vi slakter litt til eget bruk, safter og sylter bær og frukt fra den store hagen som var noe av det første vi gjenåpna da vi kom hit. Den var helt nedgrodd, det gikk omtrent ikke an å ta seg fram der, forteller Lisbeth, som legger til at ho har flere årganger god Før: Våningshuset når familien flytter inn sommeren Etter: Våningshuset i dag. Her er det lagt ned mange arbeidstimer! Foto: Lisbeth Røe. 20

4 svarthyllblomst og plommevin i kjelleren. Mon tro om det lar seg gjøre å komme på prøvesmaking undrer skribenten! Hadde jeg hatt litt bedre tid ville jeg kanskje ha satsa på utvikling og produksjon av produkter fra eiendommen, frukt, bær, urter og eget lammekjøtt, kanskje i kombinasjon med tilbud av opplevelser i fjellet og på sjøen. Mulighetene ligger der, men foreløpig er dette bare en drøm, sier Lisbeth. Tida strekker fortsatt ikke til, sjøl om stresset ikke er det samme som det var i storbyen. Må her få legge til at ekteparet ikke ligger på latsida nå heller. I tillegg til drifta og gjenoppbygging av garden, som er Lisbeths hovedansvar, jobber ho tre dager i uka for et rådgivende ingeniørfirma i Kristiansund. Mannen er selvstendig næringsdrivende og reiser landet rundt med foredragsserier rettet mot byggenæringen. Fritidsproblemer er nok et ukjent begrep i den familien! Døtrene, som nå er 23 og 24, er begge studenter og har flytta ut fra heimen. De er imidlertid snare til å komme heim i ferier, forteller Lisbeth. Hva er fordelen ved å bo i Lervågen? Undertegnede får et litt forundra blikk, som sier: Har du ikke skjønt det ennå? Dette er drømmestedet vårt! Vi ble alle betatt av eiendommen ved første øyekast. Dette er det riktige stedet for oss! Her har vi et flott uterom (kulturlandskap) og de fantastiske sauene mine! Vi liker friheten og roa dette stedet gir oss. Her får jeg jobba med kroppen, blir fysisk sliten og ser at det hjelper å legge ned en innsats på eiendommen. Jeg trives best når jeg får være ute, gjerne med hagesaksa mellom hendene mens jeg rydder ny beitemark for dyra! I tillegg elsker jeg å snekre, har nok litt snekker-blod i årene, ler Lisbeth. Det kan nok komme godt med, tenker undertegnede! Jeg tror kanskje jeg hører til i ei anna tid, sier Lisbeth. Jeg liker å gjøre ting manuelt, gjerne med trillebår, spade og hagesaksa mi! Jeg gleder meg over vind og vær og har stor glede av å se forandringer i de små tingene. Her kan jeg senke skuldrene og leve! Ja, men det må da være noen utfordringer ved å bo her, spør jeg og tenker på at de sikkert savner tilbud fra hovedstaden. Det blir stille lenge. Nei, vet du, jeg har ikke en eneste gang savna Oslo eller noen av tilbuda der etter at vi hom hit. Kan ikke komme på noe utfordrene ved å bo her. Folk er hyggelige og vi ble godt tatt imot da vi kom. Vi er nok ikke så sosiale av oss, får dekt det behovet gjennom respektive jobber. Synes det er godt å bruke kroppen og få gjort ting på hus og jord her hjemme. Det gamle huset er ikke tilrettelagt for alderdommen, det er det eneste negative jeg kan komme på, sier Lisbeth om den saken. Hva er filosofien bak drifta på garden? Da vi slo oss til her ute skjønte jeg at oppgaven ville være uoverkommelig hvis vi ikke fann en driftsmåte hvor naturen og vi var på samme lag, sier Lisbeth, som vegrer seg for å kalle seg gardbruker. Til det driver jeg for amatørmessig. Som tidligere nevnt er gleden over et åpent og fint uterom (les kulturlandskap) viktig for oss. Jeg er også veldig glad i dyr. Beitedyr må til for å holde et åpent og trivelig kulturlandskap, derfor sau. Uten dem hadde det ikke sett ut som det gjør nå. Dyreholdet starta med 10 villsauer som jeg ga meg selv i bursdaggave i februar Nå er vi oppe i 58 vinterfora søyer. Det er kanskje i meste laget. Vi la om drifta til økologisk i All jorda heime, samt et småbruk med om lag 60 dekar som vi leier to km herfra, brukes til beite. Tilleggsfòret som dyra trenger gjennom vinteren må jeg derfor kjøpe. Jeg kjøper rundballer produsert på et økologisk drevet småbruk i kommunen. Her har de slutta med husdyrhold. De selger det fôret de produserer til meg. Dermed holdes også denne jorda i drift, forteller Lisbeth som medgir at økonomien i denne driftsforma kanskje ikke er den beste.. Jeg burde kanskje hatt litt færre dyr og produsert eget fòr til dem. På den andre sida måtte jeg da ha leid folk til å ta slåtten, vi har verken egna traktor eller slåtteutstyr. Mitt hovedfokus er å bevare et åpent kulturlandskap med eng og beiter. For å få til dette må det være nok beitepress og jeg må fortsatt være flittig med klippesaksa mi! Her må skribenten legge til at familien har gjenåpna flere dekar med beite og også fått vekk småskogen langs kantene på enga. De har holdt på jevnt og trutt i snart 10 år og det gir resultater sjøl om mye av arbeidet gjøres manuelt. Innsatsen har vært og er formidabel på det området. Vi har dessverre ingen gode før og etter -bilder som viser dette, men i dag framstår hele eiendommen som åpen, lys og trivelig! Det siste året har vi hatt et stort prosjekt på gang med å gjerde inn om lag 60 dekar på den eiendommen vi leier. Den var nedlagt og mye av jorda var gjengrodd etter flere år ute av drift. 21

5 Vi satte opp om lag 3 km med gjerde. Det krevde sin kvinne! Sauene finner det meste av fòret sjøl. Fra oktober til mai får de tilleggsfòr i form av rundball, etter behov, og økologisk kraftfòr til dessert! De har tilgang til surfòr gjennom hele vinterhalvåret. Utfordringer ved drifta bedre logistikk og ugraskamp! Med det utstyret vi har er det problematisk å flytte dyra mellom jorda heime og jorda på garden vi leier. Dette arbeidet kan kanskje gå noe lettere ved å leie en dyrehenger som utmarksbeitelaget har kjøpt inn, fikk Lisbeth tips om av skribenten. Stikkord for oss er nok bedre logistikk i forbindelse med all handtering av dyra. Det gjelder alt fra behandling av dyr, klipping, sortering og levering ved slakting. Den løsninga vi har nå var egentlig tenkt å være en provisorisk nødløsning til vi fikk noe anna på plass. Det har vi ikke gjort enda. Ei anna utfordring, som jeg nok ikke tenkte godt nok over før jeg la om, er ugrasproblematikken. Særlig føler jeg at lyssiv og tistel er problematiske ugras. Vi forsøker å fjerne det manuelt, men har ikke vunnet den kampen! Skribenten tilføyer at Bioforsk Furuneset har satt i gang et stort prosjekt som går på bekjempelse av siv i eng og beite. Våren 2011 vil nok gi noen resultater som også vi i vår region kan dra nytte av. Ringreven vil trolig omtale dette tema seinere. Ikke alle ugrasa oppleves like problematisk tilføyer Lisbeth. Løvetann kan både være vakker og nyttig! Den kan brukes både ved matlaging og vinlegging forteller ho. I vår, under lamminga, var jeg nokså fortvila forteller Lisbeth. Reven lå på lur og klarte å ta 13 lam. Vi forsøkte å passe på og fikk skutt to av de verste jegerne, men han klarte altså å ta hele 13 lam. Reven gikk konsekvent på nyfødte tvillinglam, der var det tydeligvis lettere å avlede mora som hadde to å passe på. Sauene er ekstra sårbare under lamminga. Villsauen lammer ute og dyra stikker seg gjerne litt bort i forbindelse med lamminga. Ei anna utfordring kan være at min driftsmåte er fysisk krevende. Jeg er fysisk aktiv og holder meg i god form og det er jeg helt avhengig av. Håper helsa holder i mange år ennå! Faglig oppdatering fagmiljø Nei, på det området har jeg nok en del å hente medgir Lisbeth. Jeg er nok litt einstøing, vil prøve ut ting på min måte før jeg tar kontakt med fagmiljøet. Jeg forsøker å lese fagtidsskrifter og på nett når det er ting som dukker opp. Jeg har også god erfaring med henvendelser til landbruksrådgivinga. Jeg har alltid fått hjelp når jeg har spurt forteller Lisbeth. Kanskje jeg spør litt for seint undrer ho. Jeg har nok for mange jern i ilden slik at tida blir for knapp til å holde kontakt med fagmiljøet, andre som driver med sau. Det har rett og slett ikke blitt prioritert. Her kan skribenten tilføye at det i Aure er 27 foretak som driver med sau. De har til sammen om lag 1500 voksne dyr (over ett år). Det er registrert om lag 300 utegående sau i kommunen. Hva kan Landbruk Nordvest bidra med i forbindelse med din drift? Det er veldig betryggende at dere er der! Ser på medlemskapet som en god forsikring. Har gode erfaringer med dere så langt! Det er imidlertid viktig at dere er synlige, får fram hva dere kan tilby. Veldig kjekt med korte tekstmeldinger eller e-post om arrangement og lignende. Da er det opp til meg om jeg velger å delta. Framtida hva gjør du om fem år? Jeg tror jeg holder på med det samme som jeg gjør i dag, svarer Lisbeth på det spørsmålet. Vi er litt usikre på om vi skal bygge mer, vi trenger egentlig et husdyrbygg til sortering, behandling, fòring og oppstalling i forbindelse med levering av dyr. Den løsninga vi har i dag er ikke god nok. Jeg har tegna og forkasta mange løsninger allerede forteller ho. Men så er det kostnadene og tida som en også må ta med. Vi får se hva det blir til, avslutter Lisbeth, som er ivrig etter å få med seg skribenten ut for å se på sauene. De er jo nesten viktigst, må vite! Takk for at jeg fikk komme på besøk! 22