Prosjekt eldre og rusbruk

Transkript

1 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Rapport Mars 2011 Prosjekt eldre og rusbruk Sammendrag: Prosjekt eldre og rusbruk i Bydel St. Hanshaugen, finansiert med midler fra Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Oslo og Akershus, hadde oppstart 1. februar 2009 og ble avsluttet 31. desember Målgruppen for prosjektet var mottakere av hjemmetjenester over 67 år som hadde eller stod i fare for å utvikle nedsatt allmenntilstand eller funksjonsevne som følge av overforbruk av alkohol eller legemidler. Prosjektet hadde til hensikt å oppnå bedre helse og livskvalitet for målgruppen, og på sikt mindre behov for ressurskrevende tiltak. De konkrete målene for prosjektperioden var å gjennomføre en kartlegging av målgruppens omfang, og av hvilke tiltak og tilbud som var tilgjengelige. Det var også et ønske om å styrke bydelen innsats ovenfor gruppen, og å undersøke hvilke tilnærminger som kunne være nyttige. Prosjektet fant at 15,5 % av mottakerne av hjemmetjenester over 67 år tilhørte målgruppen. Oppmerksomheten mot og kunnskapen om denne gruppen var lav. Det var få tilpassede tilbud til gruppen. Det er praktiske og psykologiske barrierer knyttet til arbeidsfeltet eldre og rus. Bydel St. Hanshaugens tjenester hevet i løpet av prosjektperioden oppmerksomhets- og kunnskapsnivået, og ble også mer handlekraftige i møte med alkohol og legemiddelproblematikk. Prosjektet hadde gode erfaringer med samtaleintervensjon med personer i målgruppen. Det nytter med målrettet arbeid med kommunal helsetjeneste og eldre og rus. Gjennom slik innsats kan en med begrensede midler ivareta flere brukere på en bedre måte enn i dag.

2 2 Innhold 1. Innledning og bakgrunn Formål med prosjektet Mål for prosjektperioden Målgruppe Organisering av prosjektet Samfunnsperspektiver 5 2. Gjennomgang av prosjektet Om Bydel St. Hanshaugen Kartlegging Dokumentasjon Arbeid med målgruppen Utvikling, opplæring og veiledning 8 3. Funn Om målgruppen Om arbeid med målgruppen Om systemet Betraktninger Videreføring og utvikling Vedlegg 20 Prosjektansvarlig: Oslo kommune, Bydel St. Hanshaugen, Velferds- og helseavdeling v/sven Bue Berger sven.bue-berger@bsh.oslo.kommune.no Prosjektleder: Einar Grøndalen Sykepleiekonsulent: Marcus Nøstdahl

3 3 1 Innledning og bakgrunn Høsten 2008 søkte Bydel St. Hanshaugen Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tilskudd til å gjennomføre et prosjekt rettet mot eldre mottakere av hjemmetjenester med rusproblematikk. Bakgrunnen for søknaden var en opplevelse i bydelen av at denne gruppen var i vekst, og et generelt inntrykk at det var lite kunnskap om feltet. Bydelen var av den oppfatning at det ble brukt mye ressurser på å ivareta enkelpersoner i gruppen, og at det var få gode metoder eller tiltak tilgjengelig for disse. Samtidig fryktet bydelen at en del brukere hadde helseproblemer som følge av et ukjent alkohol eller legemiddelmisbruk. Søknaden indikerte at denne problematikken ofte er skjult og at eldre med rusproblematikk er en oversett gruppe. Den hevdet at bedre tiltak kan gi brukere en mer verdig alderdom og kommunen en mer hensiktsmessig ressursbruk. Søknaden utløste et tilskudd på kr over statsbudsjettets kapittel 0736 post 61, ment å skulle dekke utgifter til prosjekt som vil kartlegge omfanget av eldre over 67 år med et rusmiddelproblem 1. Denne rapporten er en oppsummering av de erfaringer prosjekt eldre og rusbruk i Bydel St. Hanshaugen har hatt. Rapporten er prosjektets sluttrapport til Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt Kompetansesenter Rus Oslo. Samtidig kan andre aktører innen rus eller pleie- og omsorg finne prosjektets funn interessante. Prosjekt eldre og rusbruk gjør ikke krav på å ha vært et forskningsprosjekt. Tall og andre funn bør således betraktes som kunnskap og erfaringer fra praksisfeltet. 1.1 Formål med prosjektet Prosjektets hensikt var å oppnå følgende: 1. Bedre helse og livskvalitet i bydelens eldrebefolkning 2. Mindre behov for ressurskrevende tiltak som sykehjemsplasser og hjemmetjenester 1.2 Mål for prosjektperioden Prosjektet formulerte i sin oppstartsfase tre mål for sin virksomhet 2 : 1. Å gjennomføre en kartlegging av omfanget av eldre med rusmiddelproblematikk 2. Å utvikle arbeidet med målgruppen 3. Å identifisere eventuelle udekkede behov i målgruppen 1.3 Målgruppe Målgruppen for prosjektet var mottakere av hjemmetjenester over 67 år som hadde eller stod i fare for å utvikle nedsatt allmenntilstand eller funksjonsevne som følge av overforbruk av alkohol eller legemidler 3. 1 Se vedlegg 1: Søknad om prosjektmidler 2 Se vedlegg 2: Saksframlegg Informasjon om prosjekt eldre og rusbruk 3 Alternativt: mottakere av hjemmetjenester over 67 år med bruk av potensielt avhengighetsskapende psykoaktive stoffer i et mønster som gir eller sannsynligvis vil komme til å gi helseskade.

4 4 Målgruppen ble begrenset til å omfatte personer bydelen allerede har kontakt med gjennom kommunale hjemmetjenester. Samtidig ble den definert slik at den ikke omfattet bare personer med nedsatt allmenntilstand eller funksjonsevne, men også de som stod i fare for å utvikle dette. Derved kunne prosjektet også kartlegge og henvende seg til personer som potensielt kan unngå eller begrense helseskader. I henhold til diagnosesystemet ICD-10 kan dette sies å tilsvare både personer med avhengighetssyndrom og personer med skadelig bruk 4. Ingen ble vurdert til å være i målgruppen uten at det ble gjennomført en samtale med vedkommende. Den beste informasjonskilden er bruker selv. Bruker har rett til å få informasjon om mulig fare for helseskade. I tillegg ønsket vi å utforske om det å ta opp temaet i samtale med bruker (samtaleintervensjon), i seg selv kunne ha en effekt. Det ble gjort individuelle vurderinger for hver bruker. Med nye caser oppstod nye problemstillinger, og prosjektet måtte hele tiden reflektere over inklusjonskriterier, mål og omfang. Prosjektets mandat var å kartlegge, eventuelt iverksette lokale tiltak. Konsekvensen for en bruker av å bli ansett å være i prosjektets målgruppe, var en samtale om alkohol eller legemiddelbruk. Eventuelle andre tiltak fant sted i samråd med bruker. Prosjektet vurderte å henvende seg til bydelens eldrebefolkning som helhet, med tanke på en bredere kartlegging og på forebygging. Det ble utarbeidet utkast til spørreskjema og brosjyre for utsending 5. Imidlertid ble denne satsningen skrinlagt. Blant annet uttalte en referansegruppe bestående av beboere i bydelen over 67 år at de ikke ville finne det interessant å respondere på en slik utsendelse. 1.4 Organisering av prosjektet Prosjektet ble finansiert av midler fra Helsedirektoratet etter anbefaling fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Einar Grøndalen ble ansatt som prosjektleder våren I juli 2010 sykepleiekonsulent Marcus Nøstdahl ansatt. Disse to var plassert direkte under avdelingssjef i bydelens Velferds- og helseavdeling, for å ha tilgang til og innflytelse i både bydelens forvaltningsseksjon og hjemmetjenester. Styringsgruppen bestod av bydelsdirektørens lederteam. Arbeidsgruppen bestod av avdelingssjef Velferds- og helseavdelingen, kvalitetssjef, seksjonssjef Hjemmebaserte tjenester, seksjonssjef Forvaltningsavdelingen, bydelsoverlege, spesialkonsulent Velferdsog helseavdelingen og pasientkoordinator Lovisenberg Diakonale Sykehus. Prosjektet ble forankret i bydelens rusmiddelpolitiske handlingsplan. Utover i prosjektperioden har prosjektet også mottatt faglig og økonomisk støtte fra Kompetansesenter Rus Oslo. Prosjektet fant utgangspunkt og støtte i blant andre følgende utdrag av lovverk og forskrifter 6 : Lov om helsetjenesten i kommunene, 1-2. (Helsetjenestens formål) 4 Avhengighetssyndrom: En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk. Skadelig bruk: Bruk av psykoaktive stoffer i et mønster som gir helseskade. ICD-10 versjon 1 for 2011, 5 Se vedlegg 3: Følgebrev undersøkelse - brukere, Vedlegg 4: Brosjyre Eldre, alkohol og legemidler - for brukere og Vedlegg 5: Spørreskjema, eldre i Bydel St. Hanshaugen 6 Se vedlegg 6: Utdrag fra lovverket.

5 5 Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen. Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste. 1. Oppgaver Kommunens lovbestemte sykepleietjeneste omfatter oppgaver innenfor forebyggende helsearbeid med spesiell vekt på opplysende og rådgivende virksomhet samt kurativ behandling og pleie, opptrening og rene pleiefunksjoner. 1.5 Samfunnsperspektiver Andelen personer over 67 år ligger an til å dobles innen Andelen personer i yrkesaktiv alder, som skal finansiere og bemanne helse- og omsorgstjenester til gruppen over 67 år, vil forbli den samme 8. Norske helsemyndigheter har et tydelig fokus på å effektivisere og forbedre sine tilbud i møte med denne utfordringen 9. Alkoholforbruket blant eldre er i vekst 10. Dette gjelder generelt forbruk og skadelig bruk. Alkoholbruk har påvisbar sammenheng med mange alminnelige sykdommer og plager som eldre opplever 11. Samtidig er bruk eller feilbruk av legemidler blitt anslått til å forårsake ca 10 % av sykehusinnleggelser blant personer over 65 år 12. En undersøkelse viste nylig at 31 % av kvinner over 65 år innlagt på sykehus på grunn av ulykkesskade, som oftest fall i hjemmet, hadde beroligende midler eller sovemidler i kroppen 13. Den kommunale helsetjenesten har en stor kontaktflate av eldre med hjelpebehov. Ved å gjøre de ansatte i bedre stand til å avdekke og intervenere ved overforbruk av alkohol eller legemidler, kan helsetap avverges. Ressursbruk i form av mye bruk av hjemmetjenester eller innleggelser på sykehjem kan unngås. Det kan oppnås store helsemessige og økonomiske gevinster ved å bedre tjenestenes evne til å forholde seg til feltet eldre, alkohol og legemidler Antall personer 67 år og eldre ligger ( ) an til å vokse fra 0,6 millioner i 2009 til rundt 1,5 millioner i 2060, altså mer enn dobbelt så mange som i dag. Statistisk sentralbyrå: Befolkningsframskrivninger , s Det står i dag 4,8 personer i yrkesaktiv alder, år, bak hver person i yrkespassiv alder, 67 år og over (potential support ratio for eldre) ( ). Fra 2011 vil imidlertid dette forholdstallet synke sterkt, til 3 i 2036 og 2,5 i 2060 ( ). Dette er nesten en halvering fra dagens nivå. Ibid. 9 Et økende antall eldre vil i de kommende tiårene medføre store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre og kronisk syke og for samhandlingen mellom tjenestenivåene. I St. meld nr. 47 ( ) Rett behandling på rett sted til rett tid (Samhandlingsreformen) redegjorde regjeringen for og la opp tiltak for hvordan disse utfordringene kan møtes. Hovedgrepene fikk bred støtte i Stortinget. Sammendrag av høringsgrunnlag for Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), s I perioden har alkoholforbruket økt både blant kvinner og menn ( ). Som følge av generasjonseffekten vil alkoholforbruket i Norge fortsette å vokse. SIRUSrapport 02/2007, Horverak, Bye 11 Alcohol use in the elderly: Beyond the CAGE, Culberson: Geriatrics 2006, volume 61, number 11, s 24 og Expert Conference on Alcohol and Health, September 2009, Stockholm, Sweden 12 Bernhard Lorentzen, avd. sjef / avd. overlege Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet sykehus. 13 Helserådet 05/11 14 Det voksende alkoholinntaket kommer til å belaste eldreomsorgen mer med alkoholskader, advarer forsker Øyvind Horverak ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) Dagsavisen

6 6 Bakgrunnen for prosjekt eldre og rusbruk i Bydel St. Hanshaugen var et ønske om å spare brukere for unødige helseskader og systemet for unødig bruk av ressurser. Disse elementene kan være overførbare til samfunnet for øvrig. 2 Gjennomgang av prosjektet 2.1 Om Bydel St. Hanshaugen Bydel St. Hanshaugen er en bydel med både "øst- og vestkant". Bydelen hadde innbyggere per Av disse var 2191 over 67 år (6,8%). 374 personer over 67 år mottok kommunal hjemmetjeneste Dette vil si at de var mottakere av enten kommunal hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, eller av begge deler. Det totale antall mottakere av hjemmetjenester varierer over tid, som følge av nye brukere, innleggelser, dødsfall med mer, men 374 anvendes som sammenlikningstall. I det følgende gis en generell oversikt over bydelens organisering. Det er omkring 80 stillingshjemler i hjemmetjenesten, fordelt på hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Av disse er omkring 40 sykepleieutdannet. Det gjennomføres ca hjemmebesøk i Bydel St. Hanshaugen per måned, hvilket viser stor kontaktflate mellom kommunal hjemmetjeneste og brukere med pleie- og omsorgsbehov. Bydelen har et innsatsteam bestående av sykepleier, fysio- og ergoterapeut, som skal bistå brukere i vanskelige faser. Bydelen har et rehabiliteringsteam bestående av fire fysio- og ergoterapeuter som hjelper brukere med tilrettelegging og opptrening. Bydelen har to psykiatriske sykepleiere, og fem booppfølgere eller miljøterapeuter. Forvaltningsseksjonen består av en Rus og psykisk helseenhet og en Pleie, omsorgs- og rehabiliteringsenhet. Disse utgjør bydelens bestillere. I Pleie, omsorgs- og rehabiliteringsenheten jobber seks fagkonsulenter med å fatte vedtak på blant annet hjemmetjenester, rehabiliteringsopphold og sykehjem. Det vil si primært tjenester til eldre. Alle personer i prosjektets målgruppe har befatning med Pleie, omsorgs- og rehabiliteringsenheten. Rus og psykisk helseenheten ivaretar primært personer med funksjonshemming eller psykiske vansker og til en viss grad rus. Enheten har noe overlapp med prosjektets målgruppe. Ruskompetansen i Forvaltningsseksjonen er således lokalisert i én enhet, og kompetansen på geriatri i en annen. Bydelen har en ruskonsulent organisert i NAV. Ruskonsulenten følger opp de mest sammensatte sakene, og er tilgjengelig for å gi veiledning til medarbeidere i andre saker. Ruskonsulenten har i noen tilfeller vært involvert i saken til personer i prosjektets målgruppe. 2.2 Kartlegging Prosjektets hovedmål var å avdekke målgruppens omfang. Det vil si hvor mange av bydelens mottakere av kommunale hjemmetjenester over 67 år som hadde eller stod i fare for å utvikle nedsatt almenntilstand eller funksjonsevne som følge av bruk av alkohol og/eller legemidler.

7 7 For å finne målgruppens omfang ble flere virkemidler benyttet: Spørreskjema til ansatte Intervjuer med nøkkelpersonell Gjennomgang av pasientjournalsystemet Gerica, og endring av dokumentasjonsrutiner med hensyn til rus Informasjon om prosjektet og oppfordring til alle ansatte, med oppfordring om å ta kontakt ved bekymring for aktuelle brukere Tilstedeværelse i tjenestene i de daglige rutinene Prosjektet besøkte alle brukere som det ble meldt bekymring om fra tjenestene, og som kunne være i målgruppen. I dette besøket ble alkohol eller legemiddelbruk drøftet med bruker. På bakgrunn av denne samtalen, samtale med andre aktører og av øvrige tilgjengelige opplysninger, ble bruker vurdert til å være eller ikke være i målgruppen. I noen caser anvendte prosjektet standardiserte kartleggingsverktøy som Audit og SMAST-G 15. Dette ble ikke gjennomført på noen systematisk måte, grunnet utfordringer knyttet til tid i samtalen, brukers evne og vilje til å delta i utfylling av slikt skjema, og fokus på informasjon og veiledning, fremfor undersøkelse. 2.3 Dokumentasjon En kartlegging må baseres på mer enn individuelle ansattes oppfatninger. Samtidig bør eventuelle tiltak ovenfor brukerne være rotfestet i dokumenterte observasjoner. Med hensyn til samhandling med andre parter, for eksempel fastleger, er også gode journalnotater viktig. Den fremste kilden til informasjon, bortsett fra bruker selv, bør være pasientjournalsystemet. Prosjektet kunne ikke gå igjennom alle journalnotater hos alle brukere for å finne observasjoner som indikerte rus. Det var likevel tydelig at dokumentasjon av rus forekom sjelden i pasientjournalsystemet. Prosjektet ønsket å gjøre bestillere og utførere oppmerksom på at alkohol og legemiddelmisbruk forekommer også utover de alvorligste tilfellene. Det ble formidlet at ansatte i kommunal helsetjeneste må være oppmerksomme på dette og at observasjoner av forhold som har eller kan medføre helseskade skal dokumenteres. Det ble gitt opplæring og veiledning i dokumentasjon, tegn og symptomer, og rusmisbruk i et helseperspektiv. For at prosjektet skulle kunne fange opp denne typen dokumentasjon og komme i posisjon til å engasjere seg, ble nye rutiner utarbeidet. Det ble søkt om og innvilget opprettelse av et eget tiltak i pasientjournalsystemet. Dette tiltaket, informasjon om rusmidler 16, ble iverksatt for å sikre bedret dokumentasjon. Samtidig fikk prosjektet en enkel tilgang til alle rusdokumentasjoner som ble gjort. Prosjektet brukte mye ressurser på å implementere denne dokumentasjonsrutinen. Utover i prosjektperioden økte antallet og kvaliteten på dokumentasjoner av mulig alkohol eller legemiddelmisbruk betraktelig. 15 Short Michigan Alcoholism Screening Test Geriatric Version. Blow FC, Ann Arbor, University of Michigan Alcohol Research Center, Eldre-spesifikk og enklere å score enn Audit. Se Alcohol use in the elderly: Beyond the CAGE, Culberson: Geriatrics 2006, volume 61, number Se vedlegg 13: Brosjyre Dokumentasjon

8 8 2.4 Arbeid med målgruppen Etter hvert som prosjektet fikk kjennskap til brukere der det var bekymring for alkohol eller legemiddelbruk, ble det også jobbet med konkrete caser. Med case-jobbing ønsket prosjektet å oppnå kunnskap om det å samarbeide med brukere i målgruppen, oppnå kunnskap om hvilke tilnærminger og tiltak som er tilgjengelige og hensiktsmessige i arbeid med målgruppen, og være et eksempel for tjenestene hvordan det kan jobbes med målgruppen En vanlig saksgang for prosjekt eldre og rusbruk kan beskrives på følgende vis: 1. Prosjektet mottok informasjon om en bruker med mulig skadelig bruk, gjennom pasientjournalsystemet, fagmøte eller muntlig tips 2. Vi undersøkte situasjonen: hva som var observert / dokumentert / årsak til bekymringen, hvilket sykdomsbilde / hjelpebehov det dreide seg om og hvem som var involvert i saken 3. Det ble gjennomført en samtale med bruker. Dette kunne være en enkel veiledning mht alkohol/legemiddelbruk eller en grundigere samtaleintervensjon 4. Dersom bruker var i målgruppen, kunne ytterligere tiltak iverksettes: kvalitetssikring av eksisterende tilbud, oppfølgende samtaler med bruker, kontakt med fastlege, pårørende eller andre, endring av bydelens arbeid med bruker eller søknad om institusjon eller behandling 2.5 Uvikling, Opplæring og veiledning Prosjektet ønsket at forvaltning (bestiller) og hjemmetjenester (utfører) i løpet av prosjektperioden skulle bli i bedre stand til å oppdage og intervenere med hensyn til alkohol og legemiddelbruk. For å oppnå dette, måtte ansatte bli kjent med prosjektets mål og informasjon. Prosjektet deltok på ledermøter, personalmøter, i eksisterende faglige møtefora og hospiterte i de forskjellige enhetene. Det ble avholdt seminarer, og utarbeidet informasjonsskriv og brosjyrer 17. Det ble utarbeidet en prosedyre for hvordan tjenestene skal forholde seg til alkohol- og legemiddelproblematikk 18. Denne ble hørt av representanter for alle relevante enheter og faggrupper, deriblant bydelsoverlege, og vedtatt av velferds- og helseavdelingens lederteam. To ansatte i hjemmehjelpen ble frikjøpt av prosjektet for å gjennomføre kompetansegivende opplæringsprogram innen arbeid med rusproblematikk (15 studiepoeng) ved Høgskolen i Oslo. Det ble også avholdt tre seminarer for ansatte på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Prosjektet henvendte seg altså til ledere og ansatte i bestiller og utfører funksjoner og mot både kommunal helsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. 3 Funn 3.1 Om målgruppen Prosjektet fant i tidsrommet at 58 mottakere av kommunal hjemmetjeneste over 67 år hadde eller stod i fare for å utvikle nedsatt allmenntilstand eller 17 Se vedlegg 7: Seminar Bydel St. Hanshaugen, Vedlegg 8: Seminar Lovisenberg, Vedlegg 9: Erfaringskonferanse, Vedlegg 10: Brosjyre Eldre og rusbruk, Vedlegg 11: Brosjyre Fra bekymring til handling, Vedlegg 12: Skriv Om dokumentasjon og faresignaler, Vedlegg 13: Brosjyre Dokumentasjon av rus, 18 Se vedlegg 14: Prosedyre

9 9 funksjonsevne som følge av alkohol eller legemiddelmisbruk. Dette utgjorde 15,5 % av alle 374 mottakere av kommunal hjemmetjeneste over 67 år. Uavhengig av kjønn var aldersfordelingen jevn, men det var tydelige kjønnsforskjeller. Flertallet av mennene var under 75 år, mens flertallet av kvinnene var over 81 år. Alder Menn Kvinner Totalt Totalt ,7% 60,3% 100% Fem personer i målgruppen hadde ren legemiddelproblematikk, 49 ren alkoholproblematikk mens fire hadde et blandingsmisbruk. 35 var kvinner, 23 var menn. Kun alkohol Kun legemidler Alkohol og legemidler Menn 22 95,7% 0 0% 1 4,3% Kvinner 27 77,1% 5 14,3% 3 8,6% Totalt 49 84,1% 5 8,6% 4 11,4% 19 personer i målgruppen hadde betydelige helseskader som følge av alkohol eller legemiddelmisbruk, for eksempel leverskade eller avhengighet. 13 av disse var menn, seks var kvinner. Hos denne gruppen intervenerte prosjektet med mål om skadebegrensning. De øvrige 39 stod i fare for å utvikle betydelig helseskade. Hos denne gruppen foretok prosjektet tidlig intervensjon 19 med mål om å avverge eller redusere eventuelle problemer. Helseskade Risiko Menn 13 56,5% 10 43,7% Kvinner 6 17,1% 29 82,9% Totalt 19 32,8% 39 67,2% Over 90% av kvinnene, og over 70% av mennene bodde alene. To av de tre samboende kvinnene bodde for øvrig med en mann som også var i målgruppen. Samboende Bodde alene Menn 6 26,1% 17 73,9% Kvinner 3 8,6% 32 91,4% Totalt 9 15,5% 49 84,5% 19 arbeidet med å identifisere og håndtere et problem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Fra bekymring til handling, Helsedirektoratet 10/2009.

10 10 Antall personer i målgruppen er trolig høyere enn hva prosjektet har kunnet avdekke. Det er grunn til å tro at andelen med legemiddelproblematikk er høyere enn sju (eller 1,9 %) av populasjonen. I USA er forekomsten av misbruk av legemidler blant eldre antatt å kunne være på opptil 11 % 20. Denne gruppen var trolig vanskeligere å avdekke for bydelens tjenester enn de med alkoholproblematikk. Til sammen 80 personer ble formildet prosjektet. Av disse ble altså 59 vurdert til å være i målgruppen. Ti ble bedømt til å ikke stå i fare for å utvikle nedsatt allmenntilstand eller funksjonsevne, mens 11 var under 67 år. I løpet av prosjektperioden døde sju personer innen målgruppen. Åtte ble innlagt på sykehjem. Prosjektet mener minimum 14 personer i målgruppen har behov for kommunale tjenester som direkte følge av alkohol eller legemiddelproblemer. Prosjektet har dannet seg en oppfatning av visse fellestrekk hos personer i målgruppen. Tap av livsledsager, familie, nettverk og helse går ofte igjen. Denne gruppens levetid alene gjør de spesielt utsatt for slike opplevelser av tap, og dermed kanskje også spesielt utsatt med hensyn til rus- eller psykisk helseproblematikk. Prosjektet erfarer at kognitive utfordringer er vanlig i målgruppen. Med dette menes vansker med å orientere seg i hverdagen og organisere og håndtere daglige gjøremål. Om dette er en effekt av eller en årsak til høyt forbruk er vanskelig å bedømme. I enkelte tilfeller virker det klart at en demens har utviklet seg som følge av alkoholvaner, i andre tilfeller virker det like sannsynlig at vedkommende har mistet oversikten over egne alkohol- eller legemiddelvaner og så uforvarende økt forbruket. Dette elementet gjør også at endring, behandling eller rehabilitering kan være ekstra utfordrende for denne gruppen. Prosjektet har videre inntrykk av at flertallet av personene i målgruppen har hatt et høyt, men ikke nødvendigvis skadelig forbruk av alkohol lenge, som av forskjellige årsaker har eskalert med alderdom. Målgruppen omfatter altså personer med varierende former for nedsatt allmenntilstand eller funksjonsevne som følge av misbruk av alkohol eller legemidler. Noen har vært avhengige av rusmidler hele sitt voksne liv, eller har blitt det på sine eldre dager 21. Mange har økt alkoholbruken fra adekvat til skadelig i møtet med alderdommens utfordringer. Noen har ganske enkelt opprettholdt et drikkemønster som har vært adekvat tidligere, men som er blitt uheldig i kombinasjon med alder, sykdommer eller legemiddelbehov som har fulgt med det å bli gammel. Andre igjen har uten viten og vilje utviklet legemiddelavhengighet. 3.2 Om arbeid med målgruppen Ved oppstart var fokuset i organisasjonen og i prosjektet i stor grad på hvilke tiltak som burde finnes og igangsettes for brukerne. Samtidig var ikke tjenestene i posisjon til å 20 Prescription drug misuse/abuse in the elderly, Culberson, Ziska, Geriatrics 2008, volume 63, number 9, s Omkring en av tre karakteriseres som late-onset problem drinkers av Culberson i Alcohol use in the elderly: Beyond the CAGE: Geriatrics 2006, volume 61, number 11.

11 11 identifisere eller veilede brukere i målgruppen på en systematisk måte. Det var en utfordring å flytte fokuset til å i det hele tatt avdekke brukere i målgruppen og til å ta de første steg med hensyn til å tilby hjelp. Prosjektet forsøkte å oppnå at ansatte våget å snakke om rus, og tok ansvar når det fantes. Samtaleintervensjon Samtalen ble gjort til et hovedelement i prosjektet. Å drøfte situasjonen med bruker bidro i vurderingen om vedkommende var i målgruppen. Samtalen ble samtidig utprøvd som et tiltak i seg selv. Ovenfor brukere med alvorlig problematikk anså prosjektet det som viktig å snakke med bruker om mulighetene for endring. Med hensyn til brukere med mindre alvorlig problematikk så prosjektet mulighet til å bidra til å avverge eller minske helseskader, gjennom informasjon til og refleksjon sammen med bruker. Prosjektet fant tidlig at det sjelden ble snakket om alkohol eller legemiddelmisbruk med brukere. Et økt fokus i organisasjonen på veiledning av og samtaler med personer i målgruppen om alkohol eller legemiddelbruk, burde være et oppnåelig og lite ressurskrevende mål for bydelen. Dette vil være en kostnadseffektiv tilnærming til et problem i vekst. Alle brukere i målgruppen kan tilbys og ha effekt av samtaleintervensjon, og den kan utføres av alle profesjoner innen helsefaget 22 Prosjektet gjennomførte ca 80 samtaleintervensjoner. Én person reagerte med avvisning. De øvrige responderte positivt eller nøytralt 23. Dette funnet støttes av internasjonale studier 24. Samtalene var svært forskjellige. De varierte blant annet med hensyn til varighet, refleksjonsvilje- og evne, og helsetilstand hos hovedpersonen. Vi valgte å ikke anvende noen standardiserte metoder. Vår forståelse av samtaleintervensjon var pragmatisk. Bruker skulle motta informasjon relatert til helse. Informasjonen skulle formidles på en respektfull måte. I praksis innebar dette å være rolig, ærlig og tydelig. Prosjektet hadde to hovedtilnærminger: 1. Enkel veiledning eller informasjonsformidling. Anvendes når det ikke passer med en mer direkte tilnærming, eller når bruker trolig ikke har behov for noe mer enn ren informasjon. Kan være en innledning til en samtaleintervensjon. 2. Samtaleintervensjon. En samtale begrunnet av observasjoner av og tegn på mulig eller klart helseskadelig bruk av alkohol eller legemidler. Målet i samtalen er å gjøre bruker oppmerksom på mulige helseskader som følge av denne bruken. Formålet med samtalen er at bruker bevarer, eller oppnår bedre helse og livskvalitet gjennom å endre forbruksmønster. 22 Det spiller neppe noen rolle om det er lege eller annet helsepersonell som foretar tidlig intervensjon. SIRUS-rapport , s Jeg følte meg sett, Inga, 83. Det er jo like naturlig som å snakke om været, Kjell, 79 Dette vil jeg gjerne vite mer om, det er ingen som har snakket med meg om slikt før, Astrid, the experience gained from numerous research studies indicates that almost all patients are cooperative, and most are appreciative when health workers show an interest in the relationship between alcohol and health. Brief Intervention for hazardous and harmful drinking, WHO, 2001, s 8. Enligt undersökningen förhöll sig äldre positivt till diskreta förfrågningar om alkoholbruk och upplevde dem som en meningsfull del av hälsovården. NAD publication , s 51.

12 12 Prosjektet kunne ikke måle effekt av intervensjon eller tiltak over tid, men fikk tilbakemeldinger fra både brukere selv og fra kollegaer om at helse og livskvalitet har bedret seg etter prosjektets samtaleintervensjoner. Kvalitetssikring Det kan oppnås mye gjennom å undersøke situasjonen på en grundig måte, å sjekke at tiltak er utført, at ting fungerer slik som planlagt, og at alle aktører har tilstrekkelig informasjon og samhandling. Der prosjektet har hatt suksess i form av bedret helse og livskvalitet hos bruker, har dette ofte vært gjennom kvalitetssikring. En overraskende stor del av prosjektets virksomhet har gått med til slik virksomhet. At vi har forsøkt å holde oversikt i konkrete caser som ledd i kartlegging og utviklingsarbeid, har i seg selv vært nyttig i det konkrete arbeidet med målgruppen. Pårørende Det er velkjent at pårørende kan spille en avgjørende rolle i situasjonen til personer med rusproblematikk og dette gjelder også med hensyn til eldre med alkohol og legemiddelmisbruk. Det har blitt tatt kontakt der det har fremstått som nyttig og forsvarlig. I enkelte tilfeller, der alkoholbruken har vært til hinder for tjenestenes mulighet til å dekke brukers grunnleggende behov, har pårørende blitt kontaktet for å om mulig begrense en brukers tilgang til alkohol. Lokale tiltak/endrede vedtak Til en viss grad har vedtak på bistand til brukere blitt påvirket gjennom prosjektets arbeid. Dette for eksempel der bestiller har blitt oppmerksom på helsegevinster ved at bruker får en pause fra alkoholmisbruket som opprettholdes i hjemmet, og gjør vedtak om et rehabiliteringsopphold. Tiltak har også blitt satt inn tidligere, i lys av ny kunnskap om brukers situasjon. Samtidig har ikke prosjektet hatt mandat til å påvirke hvilke vedtak på hjemmetjenester eller andre tjenester som skal gjøres av bydelens bestillere. Vi har heller ikke hatt ønske om å bidra til større utgifter gjennom økte vedtak. Et mål har vært å gjøre virksomheten i bedre stand til å ivareta målgruppen innen eksisterende rammer og på bærekraftig vis. Derfor har prosjektet vært forsiktig med å bidra til en forøkning av vedtak eller behov. Eksempler Kvinne 65 år, behandlet for brudd etter fall hjemme. Pasientjournal beskrev høy promille ved innleggelse sykehus og alkoholisk hepatitt. Sykehuspersonell hadde ikke snakket med pasient om alkohol. Hun var ikke kjent med sin hepatitt før prosjektet snakket med henne. Prosjektet utførte samtaleintervensjon, involverte pårørende, tilbød hjelp til rusbehandling. Bruker fortalte i ettertid om større oppmerksomhet på eget alkoholforbruk og at hun hadde iverksatt strategier for å redusere sitt helseskadelige drikkemønster. Mann, 89 år med diabetes og begynnende demens. Hadde gått ned 18 kilo på kort tid, og hadde vansker med å komme seg på dagsenter, hvor han trivdes. Prosjektet ble tipset om et mulig overforbruk. I samtale med prosjektet sa han at han ved anledning drakk for mye brennevin med hensyn til helsa, men han virket ikke å evne å endre vaner. Pårørende mente han drakk tungt og at dette var årsak til et forfall. Prosjektet gjorde en avtale med ham om at hjemmehjelpen ikke skulle handle brennevin til ham en måned. Ifølge pårørende ble han i løpet av den måneden svært mye sprekere, og var oftere på dagsenter. Etter prøveperioden

13 13 opphevet han avtalen, og kollapset etter to dager. Prosjektet fikk med støtte i ledelsen instruert hjemmehjelpen i å ikke handle brennevin og situasjonen hans ble mer stabil. Etter noen måneder eskalerte drikkingen igjen, han ble innlagt med funksjonssvikt, og måtte motvillig flytte til omsorgsbolig. Prosjektet fikk i ettertid vite at det pålegget om å ikke handle brennevin til ham trolig ble brutt. Kvinne 86 år, med vedtak på hjemmesykepleie, hjemmehjelp og psykisk helsearbeid. Hjemmesykepleien meldte om et mulig men ikke bekymringsfullt overforbruk av sobril, som hun selv administrerte. Hjemmehjelpen meldte imidlertid sterk bekymring og gjorde gode, konkrete dokumentasjoner etter veiledning fra prosjektet. På bakgrunn av dette kartla prosjektet forbruk og kontaktet fastlege. Som resultat fikk bruker ny medisinering og nedtrapping av sobril. Bruker fortalte i ettertid om bedret psykisk helse som følge av ny medisinering. Kvinne 77 år, falltendens med flere sykehusinnleggelser. Ved en anledning funnet beruset på stuegulvet av hjemmesykepleier. Hendelsen ble ikke tatt opp med bruker av hjemmetjenesten. Prosjektet ble etter hvert involvert, utførte samtale og kartla forbruk. Hun hadde hatt et omfattende alkoholbruk over tid og hadde i perioder følt behov for hjelp. Prosjektet la i samarbeid med bruker strategier for et sunnere alkoholbruk og gav anbefalinger og veiledning til hjemmetjenesten. Bruker har i ettertid fortalt at hun er mer oppmerksom på eget forbruk og at hun synes det er lettere å be hjemmetjenesten om hjelp rundt temaet. Mann, 78, drakk opptil en helflaske brennevin per dag. En hjemmesykepleier tipset prosjektet. I første samtale fortalte han at han var ensom og hadde svak helse og derfor burde kunne hygge seg med en dram. I andre samtale sa han at han i grunnen like gjerne kunne drikke seg i hjel da livet ikke hadde mer å by på. I det tredje besøket, tre måneder etter det første, fortalte han at han hadde sluttet å drikke. Årsaken var de helsemessige, sosiale og økonomiske gevinstene han hadde reflektert over og håpet å oppnå. Etter fire måneder var han fortsatt avholdende, hadde gjenopptatt kontakt med gamle venner, fått bedre forhold til familie, sov godt, gikk tur hver dag, hadde kjøpt seg pc og generelt opplevd en kraftig bedring av livskvalitet. 3.3 Om systemet Bydel St. Hanshaugen Det er mange ansatte i organisasjonen. Å nå frem til alle med informasjon, hyppig nok og med god nok informasjon til å skape en effekt, var en stor utfordring. Ansatte i bydelens pleie- og omsorgstjenester opplever et betydelig arbeidspress. Ofte vil de ikke prioritere seminar eller kurs fremfor det daglige arbeidet. I en del tilfeller vil ledere ikke kunne avse ansatte til deltakelse. For hjemmehjelp og hjemmesykepleien er det i tillegg alltid et behov for vikar. En hjemmesykepleier koster i gjennomsnitt kr 280 per time. Det var nødvendig for prosjektet å subsidiere eller fullfinansiere innleie av vikarer for at disse skulle kunne delta i prosjektets arrangementer. Strukturelle og økonomiske forhold ved organisasjonen i tillegg til kapasitetsbegrensninger gjorde det til en utfordring for prosjektet å nå frem med informasjon på en tilfredsstillende måte. Prosjektet belaget seg i stor grad på å utnytte eksisterende møtefora, og på å søke å bidra og påvirke i det daglige arbeidet. Denne tilnærmingen gav også klart best resultater,

14 14 både med hensyn til kartlegging og oppfølging av brukere og med hensyn til påvirkning av organisasjonen. Bestillere En brukers første kontakt med bydelen er ofte med en fagkonsulent, eller bestiller, i Pleieomsorgs og rehabiliteringsenheten. Denne gjør en vurdering av hvilket behov bruker har, på bakgrunn av en vurderingssamtale med bruker, og annen tilgjengelig informasjon om helse. Det kan være bruker selv som tar kontakt, eller for eksempel sykehuset som melder bydel at en bruker med pleie- og omsorgsbehov kommer hjem til egen bolig om kort tid. Bestiller vurderer for eksempel hvorvidt bruker trenger hjemmehjelp, hjemmesykepleie, fysio- eller ergoterapeut, og i tilfelle i hvilket omfang eller med hvilken hyppighet. I en del tilfeller vil også innsatsteam være aktuelt å bringe inn. Bestiller skal således ha god oversikt over brukers situasjon og god informasjonstilgang fra andre involverte parter som bydelens utførere, lege og sykehus. Prosjektet ba ved oppstart fagkonsulentene og deres leder om å bli informert om personer som hadde eller kunne ha alkohol eller legemiddelproblematikk. Dette resulterte i seks aktuelle brukere. I en undersøkelse mot slutten av prosjektperioden, oppgav fagkonsulentene å til sammen kjenne til 15 aktuelle brukere. Dette er 25,4 % av brukerne prosjektet var kjent med. Mot slutten av prosjektperioden virket informasjonsflyten til prosjektet å være tilnærmet rutinemessig. Bestillerne rapporterte et høyere oppmerksomhetsnivå mot tematikken, og til dels høyere kunnskapsnivå. Bestiller tar i større grad opp temaet alkohol, legemidler og helse i sine vurderingssamtaler med brukere enn tidligere. Hjemmetjenestene Ved prosjektets oppstart ble det sporadisk dokumentert alkohol eller legemiddelmisbruk i hjemmetjenestene. Dokumentasjon forekom hos brukere med alvorlig alkoholproblematikk, gjerne der alkoholbruken vanskeliggjorde arbeidet med å dekke brukerens grunnleggende behov eller medførte ubehag for den ansatte (ufin atferd, dårlig hygiene, m.m.). I intervjuer med koordinerende sykepleiere og andre sentrale ansatte tidlig i prosjektperioden, fremkom kjennskap til 13 brukere som kunne tenkes å ha alkohol eller legemiddelproblematikk. Hos sju av disse hadde hjemmetjenestene dokumentert vedrørende alkohol- eller legemiddelbruk de siste tre månedene. Etter at prosjektet hadde evaluert og endret dokumentasjonsrutiner, ble det dokumentert mer og bedre av hjemmetjenesten. Ved slutten av prosjektperioden hadde hjemmetjenesten dokumentert adekvat hos 37 brukere. Ansatte i hjemmetjenestene rapporterte i likhet med bestillerne et høyere oppmerksomhetsnivå mot tematikken, og til dels høyere kunnskapsnivå. Hjemmetjenesten dokumenterer betydelig oftere overforbruk av alkohol eller legemidler enn ved prosjektets oppstart. I flere tilfeller har prosjektet også oppnådd at ansatte på egen hånd har tatt opp temaet alkohol, legemidler og helse med brukere. Innsatsteam og fysio- og ergoterapitjenesten har mindre kontaktflate med brukerne enn hjemmesykepleie, men kan ha mer tid og sterkere relasjoner til brukere enn disse. De er

15 15 derfor viktige i arbeidet med å avdekke og følge opp brukere i prosjektets målgruppe. Et fåtall av brukerne i målgruppen er blitt formidlet fra disse ansatte. Samtidig har denne gruppen ansatte bidratt aktivt, selvstendig og konkret i enkeltsaker, i større grad enn de øvrige tjenestene. Bydelens ruskonsulent hadde liten kapasitet til å bistå med hensyn til prosjektets målgruppe, da saker vedrørende for eksempel gravide, tvang eller yngre personer prioriteres. Spørreskjemaene 13 distribuert tidlig i prosjektperioden var tenkt å dels gi prosjektet et inntrykk av situasjonen, og dels få de ansatte til å reflektere over temaet og forberede de på mer konkrete spørsmål om målgruppen. Skjemaene ble gjort tilgjengelig for omkring 150 personer i forskjellige enheter som kunne tenkes å komme i kontakt med personer i målgruppen i sin arbeidshverdag. Det resulterte i 17 svar. Tilbakemeldinger fra de ansatte gikk ut på bekymring for om informasjonen de gav på skjemaet ville bli misbrukt, eller ville bli brukt på feil måte. De ble ikke ble bedt om å oppgi navn på brukere. Tolkninger av skjemaene er problematisk, da svarprosenten er lav. Innsatsteam, og ergo og fysioterapitjenesten hadde høy svarprosent. De rapporterte oppmerksomhet mot og intervensjonsevne med hensyn til rusbruk, men oppgav å ha liten kjennskap til handlingsalternativer i møte med dette. Pleie- omsorgs og rehabiliteringsenhetens, hjemmesykepleiens og hjemmehjelpens lave svarprosent kan sies å i seg selv være et interessant funn. Det kom inn ett svar fra pleie- omsorgs og rehabiliteringsenheten (totalt seks faste ansatte), ett fra hjemmehjelpsenheten (totalt ca 15 faste ansatte) og tre svar fra hjemmesykepleien (totalt ca 80 faste ansatte). Intervjuer av nøkkelpersoner var tenkt å gi prosjektet konkrete caser å jobbe med i tillegg til å inngå i tellingen av brukere i målgruppen. Med nøkkelpersoner menes hovedsakelig koordinerende sykepleiere i hjemmetjenesten. Disse ansatte har en funksjon som både gir de god oversikt over enkeltcaser, og over den respektive enhetens brukermasse. Innledningsvis ble prosjektet i disse samtalene stort sett informert om alvorlige kasus, preget av mer eller mindre kronisk påvirkethet, ukritisk atferd eller dårlig egenomsorg åpenbart knyttet til rus. Etter hvert ble også personer med mindre åpenbare problemer meldt prosjektet gjennom samtaler med nøkkelpersoner. Øvrige instanser Psykiatrien Bydel St. Hanshaugen tilhører sektoren til Lovisenberg Diakonale Sykehus. Her henvises personer over 67 år til alderspsykiatrien om de har psykiske lidelser, herunder rus. Distriktpsykiatriske sentre avviser personer over 67 år. Disse ivaretas av Diakonhjemmet alderspsykiatrisk avdeling. De følger opp rusproblematikk i den grad pasienten har en psykiatrisk primærlidelse. Få av prosjektets målgruppe har en diagnostisert psykiatrisk lidelse. Det har vært vanskelig for prosjektet og bydel å benytte seg av Rusmiddeletatens institusjoner i samarbeidet med personer i målgruppen. Dette er til dels på grunn av helseutfordringer i gruppen, der det i mange tilfeller er et høyt pleie- og omsorgsbehov. Prosjektet har også erfart at personer i målgruppen ikke har ønsket å benytte seg av tiltak i 13 Se vedlegg 3: Miniundersøkelse

16 16 Rusmiddeletaten, fordi de oppfatter Rusmiddeletatens institusjoner som lavterskeltiltak for tungt belastede narkomane og alkoholikere. Spesialisert rusbehandling Det er et kost / nytte element i lovverket med hensyn til spesialisert rusbehandling 25. Dette kan gjøre det vanskelig å få rett til behandling for eldre. Samtidig er det få eller ingen behandlingssteder i Oslo som har mulighet til å ta imot personer med pleie- omsorgsbehov 26. Dette til tross for at eldre personer ifølge forskning har lik effekt av behandling som yngre 27 For øvrig har prosjektet ikke hatt noen brukere som har vært både fysisk og psykisk i stand til å gjennomføre opphold i dagens behandlingsinstitusjoner, i tillegg til å være motivert for dette. Dette momentet er etter prosjektets oppfatning svært interessant med henblikk på målgruppens muligheter for bistand utover hjemmetjenester og sykehjem. 4 Betraktninger Om barrierer Tidvis har prosjektet, på tross av forankring og forståelse i ledelse og blant ansatte, slitt med å få gjennomslag. Tidligere er nevnt vanskeligheter med å få spredt informasjon til ansatte på en god nok måte, i møte med arbeidshverdagen i pleie- og omsorgstjenestene. Det har også utover dette vært praktiske og psykologiske barrierer som i seg selv kan ansees som interessante funn. Kunnskap Ansatte forteller at manglende kompetanse gjør det vanskelig for de å både evne og ønske å forholde seg til rusproblematikk. Samtidig gjør kunnskapsmangel det vanskelig å oppdage helseskader ved overforbruk av alkohol eller legemidler. I enkelte sammenhenger har informasjon om dette blitt møtt med skepsis, gjerne med henvisning til oppslag i media om gunstige virkninger av alkohol 28. Det er også ofte manglende på tro på effekt av intervensjon og rehabilitering, og motvilje mot antatt fruktesløs intervensjon. En annen relevant faktor er også at effekten av alkohol og legemiddelfokus ikke nødvendigvis er umiddelbart synlig for den ansatte i det daglige. 25 Fra Forskrift om prioritering av helsetjenester 2. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd, når: 1. pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og 2. pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og 3. de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. 26 Prosjektet har for eksempel erfart at en behandlingstrengende motivert bruker med påkledningshjelp etter skulderskade, ikke kunne tilbys opphold på noen av behandlingsstedene i Oslo på grunn av dette. 27 Alcohol use disorders in elderly people: fact or fiction, Dar. Advances in Psychiatric Treatment (2006), vol. 12, Hans Olav Fekjær, psykiater, skriver at det preges av ønsketenkning når det hevdes, særlig i mediene, at alkohol eller vin hjelper mot ulike sykdommer. Smart av vin?, Dagbladet 24 august 2010

17 17 Tid Det var en opplevelse av lite tid i alle deler av tjenestene som prosjektet har jobbet mot. De ansatte, enten de var bestillere eller utførere, så i sin hverdag liten mulighet til å gjøre særlig mer enn de allerede gjorde. Dette gjelder også mellomledere. Dette gjør det vanskelig for et prosjekt å etablere noe som oppleves som en utvidelse av ansvarsområde, både i forhold til hva en skal ivareta hos bruker og i forhold til nye rutiner. Noen uttrykte bekymring for om kartleggingen ville avdekke nye brukere og hjelpebehov som ikke ville kunne ivaretas på en tilfredsstillende måte. Vanskelig å avdekke Effekter av rusmiddelbruk er trolig vanskeligere å avdekke hos eldre enn i andre pasient- og brukergrupper 29. Det er naturlig at ansatte har fokus på det de oppfatter som sine kjerneoppgaver. I eldreomsorgen dreier dette seg ofte om somatiske forhold og om vanlige aldersdomsplager. At eldre mennesker har problemer med balanse eller blodtrykk, er nedstemte eller opplever kognitive vansker, er vanlig. Det er også vanlig å godta slike tilstander som en naturlig del av aldringsprosessen, og ikke behandle de (aldersdiskriminering). Å sette nevnte tilstander i sammenheng med overforbruk av alkohol eller legemidler er ikke vanlig 30. Hjelperollen For mange i hjemmetjenesten oppleves rollen som hjelper i privathjemmet som en utfordring. En befinner seg hjemme hos en privatperson, med et bestemt og begrenset oppdrag. Å ta opp brukers vaner og livsførsel kan av den ansatte oppleves som en krenkelse av bruker, på tross av den helsefaglige begrunnelsen. Å dokumentere noe som en frykter bruker vil oppleve som ufordelaktig kan oppleves som illojalt, eller som angiveri. Etiske overveielser En del ansatte har opplevd det som et etisk dilemma hvorvidt de skal involvere seg i en brukers overforbruk av alkohol eller legemidler. Det har blitt argumentert sterkt for at særlig bruk av alkohol er et privat anliggende, som kommunal helsetjeneste ikke har rett til å involvere seg i. På samme vis har det blitt argumentert at et hensyn til total livskvalitet bør stå over en forpliktelse til å gi veiledning i forbindelse med et overforbruk av rusmidler. Disse temaene har kommet til uttrykk både i forbindelse med dokumentasjon av alkoholbruk og i forbindelse med intervensjon i form av samtale med bruker. Prosjektet har fått tilbakemeldinger på at enkelte har latt være å formidle observasjoner som kan indikere overforbruk av alkohol eller legemidler. Prosjektet har også fått tilbakemeldinger fra ansatte om at de ikke ønsker at konkrete brukere skal få tilbakemelding på sin skadelige bruk av alkohol eller legemidler ( få være i fred ). Dette grunnet ovennevnte refleksjoner rundt privatliv og en vurdering av brukers totale livskvalitet. 29 Mats Hallgren, Kieran Moriarty, Expert Conference on Alcohol and Health, September 2009, Stockholm, Sweden. 30 The stereotyped older patient in need of addiction treatment is the person who has drunk heavily all of his or her life, has failing health related to the alcohol, and has no social network. In contrast, the relatively healthy 70-year-old person who is drinking moderately, but has some mild cognitive loss or is struggling with blood pressure control does not think he or she is in need of help with drinking (...). Treating alcohol and drug abuse in the elderly. Gurnack, Atkinson, Osgood, 2002

18 18 En del ansatte var sterkt imot nye rutiner med hensyn til innkjøp av alkohol til brukere med kjent helseskade knyttet til sitt forbruk 31. En mulig begrensning av hjemmehjelpens tilførsel av alkohol til bruker, ble oppfattet en krenkelse av brukers selvstendighet og også antatt å være ulovlig 32. Tabu Den kanskje mest interessante og også trolig den sterkeste barrieren prosjektet har møtt på er opplevelsen av tabu. Temaet har et moralistisk skjær over seg, som skiller det fra andre helsetemaer, og gjør det vanskelig å håndtere. Prosjektet mistenker at frykten for å krenke bruker har ligget bak mange av vanskelighetene med å få de ansatte til å involvere seg. De fleste ansatte har en eller annen gang målbåret antagelsen at en bruker vil reagere negativt om de tar opp temaet overforbruk av alkohol eller legemidler. Tilbakemeldinger viser at ansatte antar at bruker vil ta det som kritikk av levesett å drøfte alkohol eller legemiddelvaner. De lar derfor være, av respekt for bruker, eller av frykt for ubehag. Nevnte barrierer eksisterer i alle enheter og alle grupper ansatte i Bydel St. Hanshaugen. Både Helsedirektoratet, WHO, Nordisk senter for alkohol og avhengighetsforskning og flere internasjonale studier har påpekt at helsepersonell ikke drøfter alkoholbruk i tilstrekkelig grad med pasienter. I en studie nylig publisert i Alcohol and Alcolism fremkommer det at også allmennleger er lite flinke til å ta opp rusmiddelbruk med sine pasienter 33. Hjemmetjeneste og andre helsefaglige ansatte i bydelen er i så måte ikke alene om å finne dette vanskelig. Om muligheter Omfanget eldre som har eller står i fare for å utvikle helseproblemer som følge av alkohol eller legemiddelbruk, er betydelig. Det avtegner seg et bilde der det er få tilpassede tiltak rettet mot prosjektets målgruppe. Det er liten oppmerksomhet mot og kunnskap om helseskader relatert til alkohol eller legemiddelmisbruk i kommunal helsetjeneste, sett i forhold til de menneskelige og økonomiske ressurser som går med til å bistå personer i målgruppen. Det er behov for at den direkte samtalen om mulige vanskeligheter med alkohol eller legemidler må inn også i eldreomsorgen. Samtidig er det store muligheter for å utnytte eksisterende system på en bedre måte. Fagkonsulenter kan i større grad tenke over om alkohol eller legemiddelbruk er en faktor i sine vurderingssamtaler med nye brukere. Ansatte i hjemmetjenester kan dokumentere og gi enkle tilbakemeldinger til brukere i større grad. Om kommunen og aktører som sykehuspersonell og fastleger, alle blir litt mer oppmerksomme, kunnskapsrike og handlekraftige, vil denne type helseutfordringer kunne unngås eller begrenses på både individ og gruppenivå. Prosjektet har erfaring med at brukere kan endrer sitt forbruksmønster som følge av en eller flere samtaler om alkohol eller legemidler. Det har ikke vært prosjektets mandat å måle 31 Se vedlegg 14: Prosedyre 32 Prosjektets syn er at hensynet til ivaretakelse av bruker grunnleggende behov må ligge til grunn, jfr. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 1. Formål. Om alkoholbruken umuliggjør ivaretakelse av grunnleggende behov, bør ansatte i kommunehelsetjeneste ikke forsyne brukere med alkohol. 33 Use and Barriers to Use of Screening and Brief Interventions for Alcohol Problems Among Norwegian General Practitioners: Nygaard, Pachall, Aasland, Lund, 2010

19 19 effekt av intervensjon. Vi anser det likevel som svært sannsynlig at mange vil oppleve bedre livskvalitet, og kunne bo selvstendig og hjemme hos seg selv betydelig lenger som følge av begrenset ekstrainnsats fra den kommunale helsetjeneste. Det er behov for mer kunnskap om effekten av intervensjon og andre tiltak hos eldre med alkohol og legemiddelproblematikk. Dette både med hensyn til en underfokusert gruppes rettigheter og livskvalitet, og i forhold til samfunnsøkonomi. Det nytter med målrettet arbeid for å få alle aktører innen feltet mer oppmerksomme på, kunnskapsrike og handlekraftige mot eldre i denne gruppen. Det handler kort sagt om å våge å snakke om det og å ville ta ansvar. Gjennom slik innsats kan den kommunale helsetjeneste med begrensede midler ivareta mange flere brukere på en mye bedre måte enn i dag. 5 Videreføring og utvikling Bydel St. Hanshaugen har et ønske om å videreføre satsningen på eldre med alkohol og legemiddelproblematikk. Sammen med nabobydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene er det utarbeidet en plan for spredning og utvikling av satsningen. I denne planen har også Lovisenberg Diakonale Sykehus, som de fire bydelens sektorsykehus, en sentral rolle. Kompetansesenter Rus Oslo vil også bidra i dette eldre, alkohol og legemidler - nettverket. En søknad behandles i skrivende stund av Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

20 20 6 Vedlegg 1. Søknad om prosjektmidler Saksframlegg: Informasjon om prosjekt eldre og rusbruk Utkast Brev til eldre i bydelen Utkast Brosjyre til eldre i bydelen Utkast Spørreskjema til eldre i bydelen Utdrag fra lovverket Miniundersøkelse for ansatte Seminar Bydel St. Hanshaugen Seminar Lovisenberg Erfaringskonferanse Brosjyre Eldre og rusbruk Brosjyre Fra bekymring til handling Skriv Om dokumentasjon og faresignaler Brosjyre Dokumentasjon Prosedyre 46