Colombia: i Den nasjonale. konvensjonen

Transkript

1 3-99 Leiar: Ein heit sommar. 2 Observatør-prosjektet i Guatemala avsluttet 3 Stor markering i London Siste ellevte september var den første som tyrannen Pinochet ikke kunne være blant «sine egne» for å feire drapet på Presidenten Salvador Allende og all undertrykkelse som ble startet den dagen for 26 år siden. side 8 Colombia: Den nasjonale konvensjonen Den 11. og 12. oktober ble det holdt et møte i leirene til ELN i Rio Verde-dalen (Antioquia Fylke) mellom delegater fra styringskomite for Den nasjonale konvensjonen og sentralkommandoen i Den nasjonale frigjøringshæren, side 5 1. mai internasjonal appell 4 Om den nasjonale konvensjonen i Colombia 5 El chancho en cana 8 Brevaksjon 9 Querido compañero Presidente Salvador Allende 11

2 2 Ein heit sommar (Leiarartikkel inkludert Nytt frå LAU) Av Halldor Hustadnes, leiar i LAG Med ein seigliva sommar ute på balkongen, skal eg kome litt inn på kva vi i LAU har utretta sidan sist. Ikkje så vanvittig mykje, må eg innrømme, utover å svi av feriepengar og slikke sol i fjerne land. Men nokre ærlege arbeidsslag kan vi då sjå tilbake på: Alle med ei fortid på arbeidsbrigade i Nicaragua (og det er over 150 personar, mange av dei framleis aktive i LAG!) ville ha vore nostalgiske fluger på veggen på LAU-møtet den 16. juni. Palcila-prosjektet skulle endeleg få den siste olje. På bordet låg ei evaluering frå lokale, nicaraguanske konsulentar. Stein Talleraas og Bjørn Jacobsen, som framleis brenn for Nicaragua, hadde vore i Matagalpa og sondert terrenget. Denne junikvelden var dei to eldsjelene LAUs spesialgjester, invitert for åfortelje oss om situasjonen for det rullerande fondet som NORAD har bevilga pengar til heilt sidan Som ein del av Palcila-prosjektet, er pengane forlengst utbetalt, i form av billige lån til nicaraguanske bønder i «vårt» område ved byen Matagalpa. Ein stor del av låna er tilbakebetalt, og berre formalitetar har stått i vegen for å ta denne kapitalen i bruk til nye lån, slik forutsetjinga heile tida har vore. Det er dette som kallast eit rullerande fond: Eit fond som rullar og går, og gir stadig nye bønder rimelege lån. Tre månader etter det nostalgiske juni-møtet, er framleis ikkje det siste formular sendt ut frå LAU. Men kva dag som helst ventar vi å få beskjeden frå Nicaragua om at vår samarbeidsorganisasjon, bondeorganisasjonen UNAG, har oppretta dei nødvendige styre, vedtekter, bankkonti og tryggleiksmekanismer. Så kan LAG omsider vinke farvel til rolla som snill bistandsonkel. Det betyr at vi kan setje kreftene inn andre stader. I sommar har LAUs medlemer, informasjonssekretær Ranum, brigadesekretær Ranum, tidlegare LAG-representant Krøvel, og andre gode krefter, brukt ein del tid på mediearbeid i høve 20-årsjubileet for Nicaragua. Det har resultert i kronikkar, radiodebatt på NRK, lesarinnlegg og nye medlemer i LAG. Så vi føler at Nicaraguas lagnad, og den stadig pågåande kampen mot marknadsliberalismen, er sett brukbart på dagsorden. Om nokon skulle ha lyst til å følgje opp med eigne lesarinnlegg m.m., er det fritt fram for å stele poeng frå for eksempel kronikken som sto i Dagbladet 19. juli, og som kan lesast på web-adressa Eg vil oppfordre alle LAG-medlemer og lokallag til å engasjere seg, med lesarinnlegg, aksjonar og kva det måtte vere. Ser du og ditt lokallag liknande påstander som det avisa Dagens Næringsliv (DN) presterte no i sommar, er det ingen grunn til å bite tennene saman og halde kjeft. I ein underleg leiarartikkel påsto DN at kombinasjonen marknadsliberalisme og demokrati er ein «garanti» for ei rimeleg fordeling. Mellom anna motbeviser tilfellet Brasil dette i lange baner. Nils Herman og eg såg oss tvinga til å skrive inn og fortelje kvar Adam kjøpte ølet (eller var det Jeppe på Bjerget?). Colombia har vore i brennpunktet på mange måtar denne sommaren, og blir det ikkje minst under Latinamerika-veka om kort tid. Vi skal ha Colombia høgt oppe på dagsorden framover, og oppfordrar alle til å halde seg orientert. (LAG-boss Sergio Blamey i Bergen, Stavanger-sjefen Adriana Sossa, og Miguel Luna i Oslo, har alle mykje Colombia-info. Ring infosekretær Nils Hermann for å få deira telefonnummer). Vi har hatt kontakt med UD, og reknar med å ta kontakt igjen når vi snart får besøkande frå Colombia. LAG-KONTAKT utgis av Latin- Amerikagruppene i Norge. Ansvarlig redaktør : Tor Einar Loftesnes. Redaksjonssekretær : Francisco Castro. Layout: Omar Olsen Innlegg til LAG-KONTAKT sendes: LAG-KONTAKT postboks 1505 Kjelvene, 4093 Stavanger Tlf : (norsk), (spansk) adresser : loftesne@online.no fcastro@online.no Frist for innlegg til LAG-KONTAKT Nr er : 15.november Red. for nr. 3/-1999 avsluttet kl. 23:00

3 Brigadearbeidet går fint, først og fremst takka vere Elin og Hege i Trondheim. Det er tilsett nye folk i koordinatorstillinga, det internasjonale solidaritetsekteparet Jimena (Xime) Valdivia og Espen Rosen m/familie. Det er eit kupp for LAG. Den 2. august sette dei fire seg på flyet til El Salvador, og er no i full gang med å vinne nye vener i Suchitoto, saman med dei nye brigadistane. Espen har lova å hjelpe oss i LAU med å kartlegge kva som blir gjort av internasjonalt solidaritetsarbeid når det gjeld dei uhyrlege tinga som foregår i dei såkalle «frisonene» (maquiladoras) i Mexico og El Salvador. Vi er godt i gang, og håpar å kunne lansere eit konkret forslag til ein LAGkampanje om temaet på årsmøtet i Stavanger oktober. Helst i samarbeid med ein av organisasjonane i Mellom- Amerika som vi har oppretta kontakt med. Dei siste brigadene frå El Salvador og Nicaragua er trygt tilbake, og skal i haust gjennomføre etterarbeid. Viss de har lyst til å få besøk av dei, og høyre nytt frå dei to landa, ring Nils Hermann. Arbeidet med neste års årbok, med temaet «Makt», er godt i gang, og ta gjerne kontakt for å lansere gode idear etc. Vi i LAU tek meir enn gjerne i mot gode forslag til lobbyog medie-framstøyt, brevskriving og kva som helst anna. Men ta gjerne skeia i dykkar eiga hand, og skriv, aksjoner og kva veit eg, når gode idear dukkar opp. Dessutan oppfordrar vi alle til å ha det morosamt i solidaritetsarbeidet, og til å vise høg toleranse for musikk, dans, ein drink i godt lag, turar i skog og mark, festar og anna morosamt humanitært arbeid. Latin-Amerikagruppene i Norge Osterhausgate Oslo Tlf: Fax: Vår hjemmeside - med daglige nyheter fra Latin-Amerika - finner du på: Observatørprosjektet i Guatemala avsluttet. Observatørprosjektet i Guatemala som Latin-Amerikagruppen i Bergen har drevet ble avsluttet i juli i år. I 5 år har LAG-Bergen sendt observatører til flere områder i Guatemala, og gjennom hele perioden har interesserte i Norge blitt informert om observatørenes arbeide og situasjonen i de aktuelle områdene gjennom fyldige rapporter. Den siste rapporten, nr. 23, dekker perioden mai - juli Her skriver Liv Ingeborg Wibe innledningsvis: «.. Den siste organiserte returen av flyktninger ble fullført i april i år, og de i overkant av som har vendt tilbake til Guatemala, er i ferd med å etablere seg som guatemalanske borgere igjen. Noen har vendt tilbake dit de kom fra, mens de aller fleste har måttet slå seg ned på et nytt sted. Størsteparten av flyktningene har valgt å bli igjen i Mexico. Det eksakte tallet er usikkert, men en regner med at omkring guatemalanere flyktet til Mexico under den væpna konflikten. De fleste av disse er uregistrerte flyktninger og lever under falsk identitet. Også omkring av de registrerte flyktningene har valgt å bli igjen i Mexico, på tross av konkrete tilbud om hjelp til å dra tilbake. Forklaringen på dette er sammensatt. Mange av flyktningene påpeker at de tviler på at forholdene i Guatemala er betydelig endret - volden på 80-tallet kan bli en realitet igjen. Videre mener de at levestandarden for fattige er høyere i Mexico enn i Guatemala. I Mexico er man i det minste sikret skolegang og helse- Fortsetter s. 11 3

4 4 1. MAI INTERNASJONAL APPELL Jeg vil takke 1. Mai komiteen for at de har vist meg den ære og tillit å la meg holde den internasjonale appellen i dag. For noen er 1. Mai en dag for markering av solidaritet, for andre er det en dag for å fremme arbeiderklassens krav. For oss alle er det en kampdag. De internasjonale forhold er i dag slik at vi ofte sitter igjen med en sterk følelse av frustrasjon og skam over det som foregår, smerte, vold, eksil - og død. I Afrika er akkurat nå 14 land i krig. Det er 23 millioner interne flyktninger i verden. Det er ytterligere 25 millioner mennesker som er tvunget i eksil. Bare i Colombia har vi 1,5 millioner interne flyktninger. Hver 2. (andre) døgn gjennomføres en massakre. 10 colombianere myrdes hver dag av politiske årsaker. Disse tragiske forhold er resultatet av politiske konflikter som har vart i 50 år. Colombia er USAs 3. Største mottaker av militær støtte etter Israel og Egypt. Er det fordi USA ønsker å forhindre etniske rensning i Colombia? Er det fordi USA ønsker å styrke menneskerettigheten i Colombia? Neppe. De legale partier på venstresiden er praktisk talt fysisk utryddet. Det er over 2000 politiske fanger i Colombia hvorav mang er fagforeningsaktivister. Lærer, bønder, studenter, alle rammes av den statlige terror fagforeningsmedlemmer er myrdet siden Hvordan kan det ha seg at USA kan støtte et statlig terrorregime i Colombia og samtidig engasjere seg så sterkt for menneskerettighetene i Kosovo. Det KAN selvfølgelig hende at USA med NATO på slep handler utelukkende på grunn av edle motiver i krigen i Jugoslavia. Men med mine erfaringer fra Colombia har jeg vanskelig for å tro dette. At den norske regjering har edle motiver er mulig, men jeg tror ikke de har tenkt nøye igjennom konsekvensen av sine krigshandlinger gjennom NATO. Gjennom denne appellen ønsker jeg å utfordre den norske fagbevegelse til å slåss for demokratiets fred, ikke kirkegårdens fred. Demokratiets fred hviler på en rettferdig fordeling av verdens ressurser, både innad i et land og landene imellom. Vi bor i en verden hvor vi stadig snakker om teknologiens framskritt, men ikke om demokratiets tilbakegang. Etterhvert som markedsliberalismen flytter makten fra de folkevalgte organer til de private styrerom, taper folket og fagbevegelsen den makt de har tilkjempet seg gjennom 100 år. Etterhvert som land i den såkalte 3. Verden må underkaste seg Pengefondets og Verdens handels organisasjons regime, flyttes makten globalt til de store multinasjonale selskapene. Det kalles i dag globalisering. Det er imperialisme, kapitalismens høyeste stadium. Resultatet er fattigdom, undertrykkelse og statlig terrorisme. Hvem tjener på dette? Våpenindustrien, multinasjonale selskaper, den politiske og økonomiske overklassen i hele verden. Deres fred er kirkegårdens fred. Som Bertold Brecht sier: «Det urettferdige virker ofte rettferdig. Ganske enkelt fordi det forekommer ofte». Men det at vi er her i dag, viser at vi gir ikke opp. Vi gir aldri opp. Og jeg vet at mine kamerater i Colombia også feirer dagen i dag med massedemonstrasjoner (protest), selv om det er ulovlig og selv om det er med livet som innsats. Kamerater, jeg vil overbringe dere en hilsen fra USO, oljearbeidernes forbund i Colombia og CUT, det colombianske LO, som søker og trenger støtte fra sine norske fagforeningskamerater i kampen for rett til organisering og rett til livet. Jeg vil også benytte anlendningen til å hedre minnet til de tusenvis av fagforeningsaktivister verden over som har ofret livet, og til de som kjemper videre. n for demokratiets fred. n for VÅR fred. Som vi sier i Colombia: FOR VÅRE DØDE, IKKE ET MINUTTS STILHET, MEN HELE LIVET FOR KAMPEN! Adriana Sossa Stavanger, 1. Mai 1999

5 Colombia: OM DEN NASJONALE KONVENSJONEN BESLUTNINGER Den 11. og 12. oktober ble det holdt et møte i leirene til ELN i Rio Verde-dalen (Antioquia Fylke) mellom delegater fra styringskomite for Den nasjonale konvensjonen og sentralkommandoen i Den nasjonale frigjøringshæren, ELN. Tilstede som observatører var biskop Emilio Sthelee, representant for det tyske bispedømmet, biskop Flavio Calle og prestene Jorge Martinez og Mario Gomez fra den colombianske kirken, Pierre Gassmann, leder i Røde Kors internasjonale komite, samt Yago Pico de Coaña, Spanias ambassadør i Colombia. I tillegg deltok også representanter for Kommisjonen for fredstilretteleggelse til Antioquia Fylket. Gonzalo de Francisco deltok som representant for den colombianske regjeringa. Resultatet av møtene var meget positivt, da de gjorde det mulig å legge grunnlaget for det som skal bli Den nasjonale konvensjonen. Agendaen, arbeidsmetodene og selve møteplanen ble fastsatt, i tillegg til at man etablerte noen generelle rettesnorer for prosessen. For ELN er Den nasjonale konvensjonen det konkrete forum hvor både opprørsstyrkene og delegatene fra det sivile samfunn kan sette seg ned, diskutere og foreslå løsninger på de problemene som berører den colombianske virkeligheten. I den prosessen ønsker vi å utforme og sette sammen visjonen vår om landets framtid, og vi forsikrer om at ingen tema skal utelukkes fra diskusjonen. Vi håper at en representativ del av det colombianske samfunnet vil kunne delta i prosessen, framfor alt grupper makthaverne har hindra å komme til orde. Denne prosessen, som vi alle sammen gir liv til, kommer ikke til å bli enkel å gjennomføre. Vi er sikre på at vi kommer til å møte mange hindringer på veien, at det fins mange skjulte fiender av freden som vi kommer til å måtte konfronteres med, men vi er forberedte på å drive prosessen framover med mye kreativitet og uten å oppgi våre prinsipper. Vi mener at konflikten i Colombia har særegne trekk og at dens løsning ikke avhenger av modeller og forhandlingsmetoder fra andre land, sjøl om vi er åpne for å lære av andres erfaringer. Vi ønsker å gjøre det klart for det colombianske folk og det internasjonale samfunnet at Den nasjonale konvensjonen ikke betyr demobilisering av ELN eller innlevering av våpnene. Så lenge den sosiale urettferdigheten, utbyttingen, undertrykkingen og mangelen på sjølstyre råder i landet vårt, opprettholdes årsakene til geriljaens eksistens. Det faktum at Den nasjonale konvensjonen innledes er heller ikke en garanti for at vi vil få fred i Colombia. Den er bare begynnelsen på en lang vei og vi vil gjøre dette klart for at ikke den colombianske befolkningen skal ha falske forhåpninger. Vi ønsker også å understreke at konvensjonen og dialogen med regjeringa er to parallelle prosesser som skal gjennomføres hver for seg. Dialogen er den metoden ELN og regjeringa bruker for å finne en politisk forhandlet løsning på den væpna konflikten. I dialogen må man ta i betraktning de forslagene og innspillene som kommer ut av fora som Den nasjonale konvensjonen. Disse er viktige fordi de utgjør de rettesnorene som det sivile samfunn trekker opp for omstruktureringen og gjenoppbyggingen av Colombia, som i dag gjennomlever en stadig mer dyptgripende krise. De siste hendelsene med sosial protest, streiker, bonde demonstrasjoner - uttrykk for folkelig misnøye som vi støtter fullt opp om,- sammen med den herskende volden og fattigdommen, er kjennetegn ved samfunnet som bekrefter nevnte beskrivelse. Derfor er ikke ropene om fred og prosessen i Rio Verde-dalen garantier for våpenhvile. Konfrontasjonsviljen vil bli opprettholdt så lenge den sosiale urettferdigheten eksisterer. Bekjentgjørelser og beslutninger: AVTALE MELLOM REPRE- SENTANTENE FOR DET SI- VILE SAMFUNN OG ELN Sentralkommandoen for den nasjonale frigjøringshæren og stryringskomiteen for den nasjonale konvensjonen - som har sitt utspring i Puerta del Cielo-avtalen underskrevet 15. juli i Tyskland mellom ELN og representanter for det sivile samfunn - har vedtatt følgende etter møtet som ble avholdt 11. og 12. oktober i Colombias fjell: I. En agenda for Den nasjonale konvensjonen som består av følgende tema(blokker): 1) Internasjonal menneskerett, menneskerettigheter, straffrihet, opprørsstyrker og konflikt 2) Naturressurser og energipolitikk 5

6 6 3) Demokratiet, staten, væpnede styrker og korrupsjon 4) Økonomi og sosiale problemer 5) Kultur og identitet; konflikten mellom sentrale områder og distriktene, territoriale omstrukturering, jordbruksproblematikk og narkotrafikk. II. Følgende arbeidsmetode 1) Formell igangsettelse av prosessen med Den nasjonale konvensjonen 2) En inndeling i underkomiteer i tråd med de 5 vedtatte temablokkene. Disse skal arbeide samtidig og planlegge nasjonale møter etter det avtalte programmet. 3) En koordineringsgruppe pr. temablokk som skal fungere som pådriver og som skal bestå av dem som underskrev Puerta del Cieloavtalen. 4) Et møte hvor skal oppsummeres (utarbeider en syntese av) de foreslåtte konklusjonene. 5) Konklusjonene og forslagene som kommer ut av drøftelsene i løpet av Den nasjonale konvensjonen bør fattes gjennom konsensus. Dette er en praksis som har vært i bruk siden møtet som ledet fram til Puerta del Cielo-avtalen, og denne brukes under møtene til styringskomiteen. III. Sted for drøftelser og utredning Regjeringa og ELN skal sammen bestemme stedet for planlegging og gjennomføring av Den nasjonale konvensjonen. Det bør være et sted som befinner seg innenfor Colombias grenser og som dekker grunnleggende krav til sikkerhet og til infrastruktur. IV. Deltagere Man baserer seg på deltagerne fra Puerta del Cielo-avtalen. For å oppfylle kravet til likevekt og til sosial, regional og gruppemessig representativitet, skal det inviteres 200 personer utover de ovennevnte til å delta i konvensjonen. Disse skal representere sosiale organisasjoner, fagforbund, næringsliv og finanssektorer, den katolske kirke og andre kirker, partier og politiske bevegelser, samt representanter for myndighetenes ulike organer, og andre personligheter i landet. V. Program for Den nasjonale konvensjonen 1) 13. februar 1999 innledes konvensjonen. 2) Det nasjonale møtet om menneskerettigheter, internasjonal rett, straffrihet, opprørsstyrker og konflikt avholdes 13. april ) Det andre møtet avholdes 13. juni ) Det tredje møtet (på programmet) avholdes 13. juli ) Det fjerde møtet (på programmet) avholdes 13. august ) Det femte møtet (på programmet) avholdes 13. september ) Møte for oppsummering og konklusjoner avholdes 12. oktober VI. Massemedia Vi henstiller til massemedia at de gjennom konvensjonens utvikling behandler informasjonen på en skikkelig måte, bl.a. ved å publisere de dokumentene som utarbeides i løpet av konvensjonen. VII. Regjeringas deltagelse Tilslutt ønsker vi å understreke behovet for at den colombianske regjeringa deltar i hele konvensjonens utvikling, noe som bør være avtalt mellom ELN og regjeringa. BEKJENTGJØRELSE FRA STYRINGSKOMITEEN FOR DEN NASJONALE KONVEN- SJONEN. Medlemmene av styringskomiteen ber den colombianske regjeringa og Den nasjonale frigjøringshæren (ELN) om å prioritere innlemmelsen av følgende (tema) i sin bilaterale agenda: 1) Undertegnelsen av en avtale om respekt, overholdelse og gjennomføring av internasjonal rett i overensstemmelse med det 10 millioner colombianere stemte for i fredsavstemmingen «Sivilt mandat for fred». Dette bygger videre på det forslaget som Det sivile samfunns Permanente Forsamling for Fred lanserte og som Kommisjonen for Nasjonal Forsoning utarbeidet sammen med Røde Kors Internasjonale komité og Instituttet for menneskerettigheter ved Javeriana Universitet. 2) I samsvar med det man fastsatte i Puerta del Cielo-avtalen, ber vi om at man anstrenger seg for å igangsette fredsinitiativ av betydning, så som våpenhvile og stans i alle militæroperasjoner i det colombianske territorium. 3) I løpet av Den nasjonale konvensjonen skal man diskutere temaet om sjølråderett over naturressursene, bl.a. oljen. Vi ber Den Nasjonale Frigjøringshæren om å stanse sabotasjen mot oljeledningene, og regjeringa og nasjonalkongressen om å forplikte seg til å evaluere de konklusjonene man kommer fram til i Den nasjonale konvensjonen og godkjenne de forandringer som vil være til det beste for nasjonen. ERKLÆRING FRA FJEL- LENE I ØST ANTIOQUIA FYLKE Den Nasjonale Frigjøringshæren og styringskomiteen til Den Nasjonale Konvensjonen -som har sitt utspring i Puerta del Cielo-avtalen - ønsker å formidle følgende til den offentlige opinion: 1) Det er vedtatt at Den nasjonale konvensjonen skal innledes den 13. februar Fem temablokker skal diskuteres, i tråd med den vedtatte agendaen, og med 240 deltagere som skal representere en stor bredde av det colombianske samfunnet. Dette skal lede fram til opp-

7 summering og konklusjon, noe man har avsatt 12. oktober til. 2) Avtalen skal overleveres offisielt til regjeringa som skal gjennomgå den, og vi anmoder om at dette initiativet blir behandlet raskt. 3)Vi vil gjerne trekke fram regjeringsrepresentantenes tilstedeværelse og de skrittene som ble tatt for å gi Felipe Torres og Francisco Galán utreisetillatelse (fra fengselen), noe som bidro til at møtet ble vellykket. 4) Den neste etappen i prosessen blir et møte med alle som undertegnet Puerta del Cielo-avtalen for å informere dem om det som er avtalt her, hvor vi også vil danne de gruppene som skal fungere som pådrivere i Den nasjonale konvensjonen. 5) Vi ønsker å uttrykke takknemlighet overfor den spanske regjeringa, som gjennom sin ambassadør Yago Pico de Coaña og hans delegasjon stilte seg til disposisjon som internasjonale observatører som tilrettelegger og dermed bidro til at møtet ble en suksess. 6) Vi setter pris på at Pierre Grossmann, leder i Røde Kors Internasjonale Komité, og hans delegasjon, i likhet med Emilio Stelle og Flavio Calle, representantene for det tyske og det colombianske bispedømmet, bidro til møtet. På samme måte ønsker vi å takke Kommisjonen for fredstilretteleggelse i Antioquia og deres leder Carlos Alirio Buitrago for organiseringen av møtet. 7) Vi ber massemedia om å bidra til prosessen ved å formidle de dokumentene som blir utarbeidet. Kommandantene Oscar Santos, Luis Carlos Guerrero, Francisco Galán og Felipe Torres for ELN, Jaime Bernal Cuellar, Sabas Pretelt de la Vega Ana Teresa Bernal, Maria Isabel Rueda, Carlos Gaviria, Alfredo Molano, Nelson Barrio, Francisco Santos, Alejo Vargas, Samuel Moreno og Antonio Picón for styringskomiteen for Den Nasjonale Konvensjonen, og biskopene Emilio Stelle og Flavio Calle, samt prestene Jorge Martinez og Mario Gomez fra kirken i Tyskland og Colombia, Yago Pico de Coaña og Pierre Gassmann som observatører. BEKJENTGJØRELSE FRA REGJERINGEN Den colombianske regjeringen vil informere den offentlige opinion om følgende: 1) Vi har mottatt forslaget fra ELN og representantene fra det sivile samfunn om å gjennomføre en nasjonal konvensjon, og vil analysere dette som en del av dialogen mellom regjeringen og Den nasjonale frigjøringshæren. 2) Forslaget om en nasjonal konvensjon vil bli vurdert av Høykommissariat for Fred - både enkeltdelene og i sin helhet - med tanke på den rollen Grunnloven og republikkens lovverket er fastsetter for håndtering av dialogen med opprørsstyrkene. 3) Regjeringen mener at det er av stor betydning for analysen av det framlagte forslaget om Konvensjonen at det eksisterer en dialog mellom regjeringen og ELN. Derfor oppfordres sentralkommandoen og Francisco Galán og Felipe Torres til så fort som mulig å utarbeide en skisse over denne prosessen som skal lede fram til freden som colombianerne ønsker så sterkt. Regjeringen anerkjenner den betydningsfulle rollen som de sivile representantene har spilt ved å beskjeftige seg med møtet som ble avholdt denne helgen. Til slutt ønsker vi å uttrykke vår anerkjennelse av det tilretteleggelsesarbeidet som den spanske ambassadøren gjorde på vegne av sin regjering, og gi honnør til Det Internasjonale Røde Kors, Det Tyske Bispedømmet, Den Colombianske Bispekonferansen og Komiteen for Fredstilretteleggelse fra Antioquia. På samme måte setter vi pris på den oppmerksomheten som Sentralkommandoen og dens front «Carlos Alirio Buitrago» har vist oss på møtet. 7

8 EL CHANCHO EN CANA Av Francisco Castro/London 8 menter for å få tyrannen tilbake falle ett etter ett. Det har vært en strøm av deklarasjoner, mulige tiltak og ideer fra de forskjellige hold; de militære, høyrepolitikere, pseudo-sosialister, presidentkandidater og regjeringen som viser at desperasjonen har nådd høye nivåer. Et av forsøkene var en antatt mekling som hadde som begrunnelse artikkel 30 i FN-konvensjonen mot tortur! Og dette er noe som Chile har undertegnet. Dette ble avvist av de spanske myndigheter da det ikke er den chilenske stat som er anklaget, men det er den chilenske morderen Pinochet. Den 27. september begynner selve rettssaken om utleveringen, og selv om alle rettsinstansene bestemmer at tyrannen kan utleveres er det den engelske regjeringen med Innenriksminister Jack Straw som skal endelig avgjøre om morderen utleveres. Det er da den engelske regjering kan gi etter for press fra chilenske myndigheter og argumentere med at av humanitære grunner kan morderen sendes tilbake til Chile. Dette har også et men; det Siste ellevte september var den første som tyrannen Pinochet ikke kunne være blant «sine egne» for å feire drapet på Presidenten Salvador Allende og all undertrykkelse som ble startet den dagen for 26 år siden. Den kommende 16.oktober kommer tyrannen Pinochet til å «feire» i sin luksusvilla i London at det er gått ett år siden han ble arrestert etter en begjæring om utlevering fra Spania. Etter å ha vært i London der man kan se hvor stort og bra arbeid «El Piquete de Londres» (The London Picket against impunity)gjør, får man en blandet følelse av sorg og glede. Det er en glede å se at det er så mange mennesker som er i stand til å lage en fest av å se «El chancho en cana» (svinet i kasjotten), og de fleste av dem er folk som er blitt rammet av den fascistiske undertrykkelsen i Chile. Folk som har opplevd grusomheter gjennom ganske lang tid. Det er en samling av fortellinger; minner om den savnede far, den fengslede onkel, den drepte mor og enhver av dem. Familiene til savnede, torturerte, eksilerte mennesker har samlet seg der hvor tyrannen til enhver tid befinner seg hver eneste lørdag i snart ett år. Det er samvittigheten til og konsekvensen av disse anonyme aktørers innsats som gjør at diktatoren ennå ikke kan forlate sin luksusarrest, og dette er noe som feires verden over. Men at dette lett hadde blitt glemt uten disse aksjoner er også et faktum. Det er også et faktum at fascistene i samarbeid med den chilenske regjering har sett alle sine arguforeligger formelle krav om utleveringen både fra Sveits og Frankrike som også må gjennom alle rettsinstansene. Ifølge engelsk lov skal Pinochet også kunne dømmes i England da alle forbrytelsene som han er anklaget for også kan rettslige forfølges der. Uansett avgjørelsen i de engelske domstoler kan ikke tyrannen utleveres før seint i år 2000, og til da har sikkert «El Piquete de Londres» stelt i stand flere markeringer mot morderen. Det er noe som virkelig gir krefter til å fortsette med solidaritetsarbeidet, da det nemlig er ting som dette som viser resultatet av mange års kamp. Muligheten til å hilse på vegne av Latin-Amerikagruppen ble i London mottatt med glede blant medlemmene av Piquete, engelske støttespillere og eksilchilenere fra mange land som Sveits, Sverige, Frankrike, Italia, Belgia, Norge og Nederland som var samlet for å feire «Al Chancho en Cana» den første 11.september som han ikke er i Chile for å feire begynnelsen på undertrykkelsen av det chilenske folket, men tvert imot, han befinner seg mange kilometer fra Chile og bundet med sterke lenker i form av solidariteten som holder han innesperret i Virginia Water, London.

9 Kulturgruppen i LAG-Oslo har tatt initiativet til å starte to kampanjer: 1. Brev til Innenriksministeren i England for å be om utlevering av Pinochet til Spania 2. Kampanje for frigjøring av chilenske politiske fanger i Peru Vi håper på en bra mottakelse av dette Hilsen David Mancilla The Ret. Hon. Jack Straw, MP Secretary of State for Home Affairs Home Office 50 Queen Anne s Gate London SW1H 9AT Fax: gen.ho@gtnet.gov.uk Subject: PINOCHET EXTRADITION. Dear Sir, Regarding the important decision of the Spanish request on Pinochet s extradition, September 27, we are writing to you because we think thepinochet case refers to justice. We are writing as citizens and human beings engaged in human rights. Therefore, we respectfully remind you of the United Kingdom s Government s responsibility, under international law, to bring to justice perpetrators of crimes committed against humanity. Under international law, there cannot be immunity of those implicated in or responsible for crimes against humanity. We will also remind you of the long struggle by relatives of victims of human rights abuses during Chile s military regime to obtain justice and truth. That s why we ask the Government of the United Kingdom to support these long-lasting efforts by granting the extradition of former General Augusto Pinochet to Spain for him to be tried. We are only asking for a just trial for the former dictator of Chile abroad, because the Chilean courts have no possibilities to do it. There are about 1200 cases of disappearances in the Spanish request, which are permanent cases, since the bodies do not appear. The U.N. General Assembly, in December , defined enforced disappearance as a form of torture, and the European Court of Human Rights did the same in So, Pinochet extradition should be related not only to three cases, but these 1200 could also be taken into consideration. We would respectfully ask you to recognise Spain s jurisdiction to bring Augusto Pinochet to trial for crimes commited against humanity and to co-operate with their request for his extradition, unless he is to be brought to justice in the UK. We recognize the great responsibility which must be felt as a great burden at this important stage of the universal struggle for human rights. We can, however, assure you that a decision to extradite general Augusto Pinochet to Spain will have the strong support of responsible citizens throughout the world!. Sincerely yours, Halldor Hustadnes Chairman, The Norwegian Committee for Solidarity with Latin America 9

10 Chilenske fanger i Peru Maria Concepcion Pincheira, Jaime Castillo Petruzzi, Lautaro Mellado og Alejandro Astorga ble i1993 anklaget for kidnapping av en bedriftsdirektør og for landsforræderi. Det fantes ikke bevis mot dem, men likevel ble de dømt til livsvarig fengsel. De uklare omstendighetene under selve rettssaken ble kjent for Den Amerikanske Menneskerettighetsdomstolen. Den tredje juni uttalte denne domstolen at dommen ikke hadde gyldighet og ga ordre til regjeringen i Peru om å utføre rettssaken på nytt, men denne gang med en sivil domstol. De skulle også betale ti tusen dollar til chilenernes familier som erstatning for de pengene som familiene hadde brukt under rettssaken. Men den peruanske regjeringen nekter å anerkjenne den amerikanske menneskerettighetsdomstolens avgjørelse. Med denne holdningen gjør den peruanske regjeringen et grovt brudd på den amerikanske traktaten om menneskerettigheter. De fire chilenerne sitter i et spesielt sikret fengsel i fire tusen meter høyde i Yanamayo på en høyslette i Peru. Leveforholdene i fengselet er umenneskelige og ydmykende. Det bor to personer i en fangecelle som er to meter bred, tre meter lang og tre meter høy. De må holde seg i fangecella tjuetre timer daglig. De bruker den som spisesal, vaskerom, toalett og soverom. De får ikke lov til å høre på radio, se på tv eller lese aviser. De får noen få brev etter at de har gått gjennom sensuren. De får ikke lov til å jobbe, unntatt noen små håndarbeid. De får veldig dårlig mat, og for lite kalorier til å tåle de lave temperaturene i så stor høyde. Om vinteren blir det under tjuefem kuldegrader. De lider av kroniske helseproblemer som magesår, fordøyelsesproblemer og problemer med øynene. De har lov til å få besøk bare en gang i måneden, og besøkene skjer under veldig dårlige forhold. Rommet er lite, og alle får besøk samtidig. Det er dårlig lys, og de må rope mot hverandre for å holde en samtale igang, fordi de er så mange på så liten plass. Det er så dårlige leveforhold i fengselet at fangene har fått merkelig sykdommer uten at de vet hvorfor eller hvilke sykdommer det er. De har for eksempel fått misdannelser i skjelettet. De fire chilenerne kom til Peru midt på nittitallet, og de sluttet seg til Movimiento Revolucionario Tupak amaru. ( M.R.T ). I Chile var de medlemmer av M.I.R Gerilja Bevegelse. Etter militærkuppet i Chile reiste Jaime Castillo til Frankrike som flyktning. På åttitallet reiste han til El Salvador og sluttet seg til F.M.L.N. Frigjørings Bevegelse. Han fullførte flere oppgaver inne i organisasjonen, blant annet ledet han en hemmelig radio. I radioen arbeidet Maria Pincheira. Etterpå reiste de to til Nicaragua for å støtte Sandista regjeringen. Derfra reiste de til Peru. Til tross for at flere organisasjoner har uttalt seg mot den måten politiske fanger undertrykkes på i peruanske fengsel ble Maria Concepcion Pinchera sammen men andre kvinnelige politiske fanger voldelig angrepet den femte august av fengselsvakter. Hun ble grovt skadd. Også Lautaro Mellado og Alejandro Astorga ble flyttet til andre fengsel, og ble voldelig angrepet under flyttingen. De har ikke fått besøk av menneskerettighetsorganisasjoner for å få en skikkelig helseundersøkelse, og de får heller ikke lov til å få andre besøk. Vi krever at den peruanske regjeringen tar opp igjen rettssaken i forhold til disse fangene, og at dette gjøres i en sivil domstol. at de får anledning til å ta imot besøk av en menneskerettighetsorganisasjon, og at de får anledning til å få gjennomført en skikkelig helseundersøkelse at de får bedre soningsforhold Vi frykter for livet til fangene, og vi oppfordrer alle organisasjoner og enkeltpersoner til å underskrive dette brevet til den peruanske regjeringen. 10 Hilsen Latin - Amerika - Gruppene

11 Fra side 3 tilbud. Dessuten er det større muligheter til å finne lønnet arbeid når jorda ikke gir avkastning nok til å brødfø familien. Flyktningene som er igjen i Mexico hører også historier om hvor vanskelig den første tiden i Guatemala er for de som har vendt tilbake. Jorda de får tildelt er ofte i svært isolerte strøk, og det må en enorm arbeidsinnsats til for å rydde jordstykker, og siden for å få sendt produktene til markedet. Etter år i Mexico føler også mange etterhvert vel så sterk tilknytning der som til Guatemala - særlig de som kom dit svært unge, eller som er født der. Derfor ser en også at svært mange av de unge som returnerer sammen med foreldrene sine, har vanskelig for å finne seg til rette i Guatemala. Stort sett har de siste gruppene med returnerte opplevd at voldstrusselen, som gjorde at de flyktet til Mexico, er borte. Likevel oppfattes situasjonen i Ixcán (et av områdene som har hatt observatører. Red. anmerkning) fremdeles som urovekkende,.. Militæret er tungt til stede, og umuliggjør for mange opparbeidingen av den trygghet som er nødvendig for at innbyggerne skal satse på en framtid i området. Situasjonen er såpass alvorlig at det vil være nødvendig med fortsatt spesiell oppmerksomhet mot regionen.» De siste månedene har Guatemalagruppa i Bergen jobbet med evaluering av observatørprosjektet, og evalueringsrapporten er nå ferdig. De som ønsker å få tilsendt rapporten kan kontakte Guatemalagruppa på: e-post: lagbg@ kvarteret.uib.no telf.: Ragnhild eller Kristin Guatemalagruppen i Bergen fortsetter som samordningsgruppe for Guatemala i LAG. De takker for all støtte og håper at folk tar kontakt dersom de har ideer og forslag til videre arbeid og engasjement i forholde til Guatemala. Tel. Querido Compañero Presidente, Salvador Allende: Llegamos una vez más, unidos fuertemente a tu memoria y a tu ejemplo, para mostrarle al mundo el profundo sentido que para nuestra historia tuvo el gobierno popular que encabezaste. Llegamos hoy, 10 de septiembre, porque contigo, con tantos hombres y tantas mujeres, con millones de chilenos y chilenas, compartimos los valores más altos a los que puede aspirar un ser humano. Hemos venido a rendirte homenaje cuando termina el siglo, siglo que tu traspasarás en la memoria de tu Pueblo y de nuestro continente, y seguirás hacia el próximo milenio, convertido en una de las figuras mas señeras de este tiempo histórico. Contigo entraron a La Moneda los más sencillos. Los trabajadores te sintieron y te trataron como su Compañero Presidente y vivieron la experiencia inédita de ser protagonistas de un proceso de cambios sin precedentes. Contigo los niños y los jóvenes crecían y se educaban con confianza y esperanza. El alimento del cuerpo iba fuertemente enlazado con el alimento del espíritu. Se multiplicaron hasta el infinito los grupos culturales, el deseo de aprender. Hoy hemos llegado hasta este lugar para alzar nuestra voz con la misma esperanza de siempre, con la misma irresistible porfía y la sólida fe en el ser humano, para decirte que tu legado sigue vivo, que nada han logrado ni lograrán los que han querido imponer la mentira, la distorsión y el olvido. Tu ejemplo ha marcado a las nuevas generaciones y los jóvenes conocen de ti y también te llaman Compañero Presidente. Yo hablo hoy, compañero Presidente, en nombre de la izquierda allendista, plural, diversa y amplia, que ni el terror ni la traición han podido detener ni aniquilar, precisamente porque tú dejaste un legado, y eso nos ha dado una antorcha permanente. Tal como lo dijiste en tus última palabras, tu pueblo y tu izquierda no nos hemos dejado avasallar, y al finalizar el siglo, estamos aquí de cara al futuro los que no aceptamos el fin de la historia y el fin de las utopías humanas. Somos la izquierda que reivindica la rebeldía y la actitud siempre consecuente basada en los principios y en el amor al Hombre. Que recoge tu apasionada defensa de la Revolución Cubana, y por eso hoy rechazamos la política exterior del gobierno de la concertación, que se pone del lado de Washington al negarse a asistir a la Cumbre Iberoamericana en La Habana. Mañana se cumplirá un nuevo aniversario del día en que la felonía y la traición cubrieron nuestra Patria con su secuela de crimen y abuso. Hoy, 26 años después, los mismos que derrocaron tu gobierno democrático, con las armas del terrorismo y la cobardía; los mismos que sirvieron al capital extranjero y al gran imperio; los mismos que atentaron en contra de la vida de millones de compatriotas, pretenden imponer una mentira histórica y la impunidad. Y en su audacia y desverguenza, querido compañero Presidente, han impuesto una llamada mesa de diálogo, que no es otra cosa que una mesa de negociaciones, destinada a generar las condiciones para el regreso impune de Augusto Pinochet a Chile, y con el abierto objetivo de debilitar la vía jurídica, como forma de alcanzar la verdad y la justicia. 11

12 12 Pero no son solo ellos. La verdad es que también la concertación y su gobierno impulsa esta autodenominada mesa de diálogo. Al recordarte hoy, aquí en La Moneda, en donde ofrendaste tu vida para cruzar la frontera de la muerte y vivir para siempre; al dirigirnos a ti, compañero Presidente, tenemos que decir hoy lo que es un deber expresar para el pueblo y para el mundo democrático: Quienes reivindican tu nombre y tu legado, quienes dicen tener convicciones democráticas, y hoy respaldan y patrocinan este camino que lleva a la impunidad, dan la espalda a tu nombre, se separan definitivamente de tus ideas, rompen con tu legado que es transparente y sólido como una roca. Y lo que es mas grave, atentan en contra de la verdad histórica y la posibilidad cierta de seguir avanzando hacia la verdad y la justicia, y hacia un futuro democrático sustentando por el Pueblo y por la Soberanía Popular. El esfuerzo conjunto por impunidad lo hacen, hoy, para revertir los grandes esfuerzos que hemos hecho, junto a tu pueblo, junto a los demócratas de verdad, junto a personas como Sola Sierra, que lo entregaron todo para a b r i r camino a l a verdadera convivenc i a nacional, c o n verdad y c o n justicia plena. Porque ha sido esa lucha democrática la que ha permitido que hoy, mientras rendimos e s t e homenaje a tu persona y a tu legado, en L a Moneda, Pinochet, quien te derrocó con un golpe militar, hoy permanece detenido en Londres, y juzgado por los crímenes cometidos. Y todo ello tiene mucha relación con el tratar de mantener un modelo político, económico y social que no es democrático, que implica un millón setencientos mil chilenos desocupados, millones de jóvenes sin esperanza, la marginación absoluta del Pueblo de las decisiones nacionales y la negociación para seguir dependiendo de las decisiones del capital transnacional y del imperialismo. Pero sabemos, que una vez mas, el pueblo derrotará este intento, y continuará luchando, como lo hacen hoy los propios cesantes, los trabajadores, los estudiantes que son detenidos por fiscales militares, los exonerados políticos, el pueblo Mapuche, los jubilados, las mujeres y tu pueblo allendista, compañero Presidente. Nosotros proponemos una vía ética y jurídica, que implica anular la ley de amnistía, reducir el poder de las fiscalías militares, seguir adelante con los procesos judiciales, sin presiones, y lo que es lo mas importante, exigimos el único gesto posible a los altos mandos de las Fuerzas Armadas: Que entreguen ahora la información que poseen y entreguen definitivamente a los tribunales a los responsables de las violaciones a los derechos humanos!. Que no continúen en la posición de defender a Pinochet, de los justos y los debidos procesos que debe enfrentar, y se abran así al único camino posible de comunicación con el Pueblo! Mas que exigir arbitrajes o razones humanitarias para devolver a Pinochet sin la debida justicia, hoy demandamos un PLEBISCITO para que el pueblo chileno tenga la oportunidad de pronunciarse respecto de estos asuntos, que le competen. Compañero Presidente, te invitamos para mañana. Sabemos que estarás en la primera fila, como siempre. Marcharás con nosotros. Te acompañaremos con orgullo y dignidad. He recogido tu legado y junto a la izquierda y al pueblo marcharemos contigo, y avanzaremos hasta abrir las grandes alamedas con las que tú soñaste. QUERIDO PRESIDENTE SALVADOR ALLENDE, CON TU EJEMPLO, MIL VECES VENCEREMOS!