VEDLEGG. Utvalg: Kommunestyret Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: SAKSLISTE. Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr.

Transkript

1 VEDLEGG Utvalg: Kommunestyret Dato: Møtested: Kommunestyresalen Tid: SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 4/11 11/121 RAPPORT OM FORVALTNINGSREVISJON - PSYKISK HELSEVERN Sidenr. 3 PS 5/11 11/122 KONT ROLLUTVALGETS ÅRSPLAN PS 6/11 11/120 RAPPORT SELSKAPSKONTROLL - STAVANGER REGIONEN HAVN IKS 53

2

3 PS 4/11 11/121 RAPPORT OM FORVALTNINGSREVISJON - PSYKISK HELSEVERN

4

5

6 FORVALTNINGSREVISJON AV PSYKISK HELSEARBEID RANDABERG KOMMUNE NOVEMBER 2010

7 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarl i- ge i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre intere sserte. Behovene v a- rierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan b e- handles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Sammendrag Rådmannens kommentar Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Psykiatri og rusvern i Randaberg kommune Status oppfølging av plan Nasjonale føringe r for innhold i tjeneste Øremerkede midler fra Omfang brukere Prioriteringer Aktørbildet rundt brukeren og samordningen Hvordan finner brukerne frem? Hvordan fanges brukerne opp? Overordnet samarbeid Individuell plan og ansvarsgrupper Barn som pårørende Tilbakemelding fra brukerrepresentanter Vurderinger og anbefalinger Hovedinntrykk Brukermedvirkning Informasjon på internett Henvisning til BUP Invitasjo n til økt samarbeid IP og Ansvarsgrupper Oversikt over antall brukere Vedlegg Rusvern og psykiatri Randaberg kommune

8 SAMMENDRAG Prosjektet har belyst hvordan kommunen samordner tjenester for å nå målene innen rusvern og psykisk helse overfor barn og unge (0-17) som selv har psykiske vansker, eller som har foreldre med rus - og psykiatriske problemer. Vi har sett på kommunens arbeid mot barn og unge, som selv har psykiske vansker eller lidelser, som selv har dobbeltdiagnoser (rus og psykiatri), eller som har foreldre som har psykiske vansker og/eller har psyk iske problemer. Rapporten går gjennom kommunens tilbud, og hvordan kommunen arbeider system - og individrettet innen dette feltet. Vi trekker også inn sammenligninger med andre kommuner for å se nærmere på ressursinnsats, prioritering og kompetansesammense t- ning. Et prioritert område. Gjennomgangen viser at psykisk helsearbeid i kommunene har vært et prioritert område de siste årene. De statlige øremerkede midlene økte fra 1,3 til 5,6 millioner kroner fra 2000 til 2008, og antall årsverk finansiert av øreme rkede midler økte fra 3,9 til 10,7. Statsfinansieringen ble fra 2009 bakt inn i rammetilskuddet. I Ra n- daberg er en betydelig andel av ressursinnsatsen rettet mot barn og unge. Oppfølging av plan. De aller fleste av tiltakene i kommunens plan for psykisk h elsea r- beid er gjennomførte. Kommunen har også gjennomført de tiltakene i rusmiddelpol i- tisk handlingsplan som er rettet mot våre målgrupper. Sikre at ingen faller igjennom. En av problemstillingene i prosjektet er hvordan kommunen sikrer at brukerne ikke f aller gjennom i hjelp e apparatet. En kommune vil aldri kunne gardere seg hundre prosent mot at noe slikt vil kunne skje. Men komm u- nen har etablert gode systemer og gode møteplasser for å forsikre seg mot dette. I Ra n- daberg har det i de senere årene vært en stor satsing rettet mot å fange opp barn med særskilte behov på et tidlig tidspunkt. Kommunen har i dag en rekke virkemidler for å fange opp barn og unge som kan tenkes å utvikle et sterkere hjelpebehov Rask og nødvendig hjelp. Dataene tyder på at barna f år raskt hjelp, og at kommunen har flere lavterskeltilbud å spille på. Blant annet har kommunen en psykolog og en psykiatrisk sykepleier som er tilknyttet helsestasjonen. I tillegg har man opprettet e n- heten Tverrfaglig team, som er et forebyggende tiltak r ettet mot skoleelever. Maks ve n- tetid hos psykolog/psykiatrisk sykepleier og tverrfaglig team er en uke, og som regel går det raskere. God samordning. I ko mmunen er det etablert rutiner for overganger mellom ko m- munale tjenester og tjenester utenfor kommun en. Man har også formalisert samarbe i- Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

9 det mellom de mest sentrale aktørene, og har faste møt e r. Gjennomgangen ty der på at samarbeidet fungerer meget bra i praksis. Barn som pårørende. K ommunen har intensivert arbeidet mot denne målgruppen det siste året. Det er etablert et eget inntaksteam hvor brukerne kan henvende seg, og flere enheter har et tilbud til denne målgruppen. Randaberg har også gjort et omfattende markedsføringsarbeid for å nå brukerne. Det er utarbeidet brosjyrer til tjenesteytere og brukere. Til tross for dette var det ingen påmeldte første gang kommunen forsøkte å opprette en mestringsgruppe for målgruppen, høsten Andre Rogalandskommuner har sa m- me erfaringer. Randaberg forsøker igjen i januar 2011, og per oktober/november har man fåt t enkelte påmeldinger. Oppsummering. Alt i alt sitter vi igjen med et meget positivt hovedinntrykk av det a r- beidet kommunen gjør mot barn som har behov for ekstra oppfølging. Men vi ser sa m- tidig enkelte forbedringspunkter/muligheter. Disse utdypes i vurderingsdelen fra til Her nøyer vi oss med anbefalingene. Vi anbefaler kommunen: Å se nærmere på hva som kan gjøres for å skape et mer attraktivt dagtilbud som når flere brukergrupper Å s ikre bedre og mer t ilgjengelig informasjon på internett. Å styrke sentrale brukerorganisasjoners medvirkning i det psykiske helsearbe i- det Å vurdere om flere brukere kunne hatt utbytte av en individuell plan (IP) Å vurdere t iltak for å bedre fastlegenes deltakelse i ansvarsg ruppene. Å s e nærmere på muligheten for å opprette et samarbeid med Avdeling unge voksne ved SUS. Kommunen kan vurdere Å registrere antall barn og unge som mottar psykiske helsetjenester slik at man få r en samlet oversikt over bruker n e Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

10 RÅD MA NNE NS KOMMENTAR Følgende kommentarer er mottatt fra rådmannen, datert : Rådmannen har med interesse mottatt revisjonsrapporten om det arbeidet komm u nen gjør for å sikre barn og unges psykiske helse i kommunen. Det registreres med ti l fredshet at inntrykket til revisjonen gjenspeiler den betydelige satsing Barn og familie har hatt på dette området de siste årene, og at revisjonen alt i alt sitter igjen med et meget positivt hovedinntrykk. Selv om Randaberg kommunes størrelse og organisasjon sstruktur har et godt utgang s punkt for koordinerte tjenester, er det gledelig å registrere revisjonens funn om at kommunen har lykkes i å samordne det mangfold av tjenester som finnes internt i kommunen og blant eksterne akt ø- rer, og at samarbeidet vurder es til å fungerer meget bra i praksis. Målet er alltid å bli bedre og i enhver revisjon er det et potensial for å kunne videreutvikle tj e- nestetilbudet. De anbefalinger om forbedringspunkter som revisjonen anbef a ler er gode innspill i dette arbeidet. Fle re av punktene arbeides det allerede med og de øvrige vil det gripes fatt i. Revisjonens anbefaling om å vurdere å registrere antall barn og unge som mottar psykisk hels e- tjenester er vurdert. Etter vår mening foreligger ingen helhetlig og pålitelig m åte å verifisere dette antallet adm i- nistrativt i Randaberg kommune. Dette er fordi begrepet psykiske vansker, og det kommunale tilbudet, nødvendigvis er sammensatt. En psykisk lidelse antar en diagn o se, og dette begrepet kan være misvisende, da en stor del av det kommunale tilbudet opererer uten å forholde seg til diagnoser. I en vurdering av omfanget av psykiske vansker i Randaberg bidrar følgende faktorer til å komplisere bildet; Mange brukere vil ha behov for tverrfaglige tiltak på tvers av instanser En del brukere vil ha uoppdaget problematikk En del brukere ønsker ikke kontakt med hjelpeapparatet En del psykiske vansker defineres ut i fra sitt primærårsak, som ikke nødve ndigvis def i- neres som psykiske, men snarere f. eks omsorgsmessige, hjerneorganisk eller atferd s- me s sige. En del psykisk vansker defineres ut i fra sin primærarena, som f. eks ved dy s leksi eller generelle lærevansker, som sees på som et pedagogisk problem. En del psykiske vansker behandles i spesialisthelsetjenesten. En del psykiske vansker er under pågående behandling, f. eks medikamentelt. En del psykiske vansker defineres arbitrært (tilfeldig) som normale emosjonelle reaksj o- ner snarere enn psyki ske vansker. Totalt sett indikerer dette at mulig gevinst ved forsøk på å kartlegge omfanget av psykiske lide l- ser i Randaberg bør sees opp mot mulig risiko. En kan nemlig risikere at en slik telling virker misvisende på grunn av de faktorer som er beskrev et over. Særlig gjelder dette når tallene sammenlignes i større sammenhenger som mellom kommuner og på landsbasis. Internt i ko m- mune har vi imidlertid en registrering som brukes i kommunens planlegging og prioriteringer. Om vi skulle finne metoder som eliminerer disse feilkildene vil vi selvsag ta dette i bruk. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

11 RAPPORTEN Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

12 1.1 I NNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTIL LINGER Prosjektet skal belyse i hvilken grad kommunen samordner tjenester for å nå målene innen rusvern og psykisk helse ove rfor barn og unge som selv har psykiske lidelser, e l- ler som har foreldre med rus - og psykiatriske problemer. Med bakgrunn i formålet skal prosjektet besvare følgende problemstillinger Hvordan er tjenesten e organisert og styrt? Hvilket samsvar er det mello m målsettinger og praksis (resultater) og hvordan rapporteres dette? Hvordan er brukeropplevelsen av tjenestene? Hvordan sikres samordningen og overgangene mellom kommunale tjenester, og tjenester utenfor kommunen? Hvordan sikres det at noen pasientgrupper e l- ler personer med kombinerte diagnoser ikke faller gjennom i hjelpeapparatet? Hvordan følger kommunen opp situasjonen til barn av voksne med rusprobl e- matikk eller psykiske lidelser, slik at man sikrer en helhetlig tilnærming til f a- miliens hjelpebehov? H vordan arbeider kommunen for å fange opp barn og unge som kan tenkes å utvikle alvorligere diagnoser og sterkere hjelpebehov? Prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i Randaberg Kontrollutvalget tok opp spørsmålet om hvor lang t id det går fra et problem blir fanget opp til tiltak blir satt i verk REVISJONSKRITERIER OG METODE De t er særlig nasjonale føringer for psykisk helsearbeid i kommunen, og Randaberg kommunes plan for psykisk helsearbeid som er aktuelle kilder for rev i- sjonskri terier. Vi bruker også deler av rusmiddelpolitisk handlingsplan som revisjon s- kriterium. Kriteriene utdypes nærmere i faktabeskrivelsen. Prosjektet avgrenses til å gjelde det arbeidet kommunen gjør for barn og unge i alderen Dette kan være barn og u nge som selv har psykiske vansker eller lidelser, som har rusproblemer (og psykiske vansker), eller barn som har foreldre med rusproblemer og/eller psykiske lidelser. Et fellestrekk med disse barna er at de er i risikosonen, og som regel har behov for eks tra oppfølging. Ellers kan det være svært store forskjeller i hjelpebehov. En nærmere omtale av kriterier, metode, avgrensninger og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

13 1.2 PSYKIATRI OG RUSVERN I RANDABERG KOMMUNE STATU S OPPFØLGING AV PLAN PLAN FOR PSYKISK HELS E ( ) Vi får opplyst at kommunen arbeider med en større evaluering av plan for psykisk he l- se. Denne skal legges frem for de folkevalgte i desember Vi fatter oss derfor i kort het. De fleste av planens 28 tiltak er gjennomførte. Følgende tiltak er ikke gjenno m- ført/delvis gjennomført Tiltak 2 : Utvidelse av driften ved Motorsenteret. 80 % i dag. Status: Ikke gjennomført. Grunn: Dekker behov, oppleves som godt nok. Tiltak 3: Tilrettelegging for nye fritid sarenaer for barn og unge. Status: Ikke gjennomført. Grunn: Ingen tiltak fordi de estimerte kostnadene (20000) aldri kom inn i budsjettet. Tiltak 8 : trinn. Status: Delvis gjennomført. Gruppesamtaler gjennomført på alle skoler. Har e- stad skole har ikke tatt skoleprogrammet i bruk. Tiltak 18: Videreutvikle kontaktsenteret i sentrum samt opprette et nytt aktiv i-. Status: Ikke gjennomført. iverksatt. Kontaktsenter fortsatt etablert på Vistestølen. Dette oppleves å være et uegnet lokale RUSMIDDELPOLITISK HAN DLINGSPLAN Vi har sett nærmere på de tiltakene i rusmiddelpolitisk han dlingsplan der tjenesteo m- råde Barn og familie har et ansvar, og /eller som er rettet mot målgruppene i dette pr o- sjektet 1. Alle disse tiltakene er gjennomført, med unntak av tiltak 19, som er delvis gjennomført: Tiltak 19: Opptrappingsplanen for psykisk he lse blir utvidet til også å gjelde aktiviseringstiltak for rusmiddelmisbrukere i alle aldre. Status: Delvis gjennomført. Kommunen har etablert Jobbsentralen, som er o r- 1 Dette gjelder tiltak 2, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 17, 21 og 22. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

14 får opplyst at kommunen nylig har fått midler av Fylkesmannen, og skal i gang med å inkludere yngre brukere (18-25) i dette tilbudet. Planen skal evalueres årlig, men vi får opplyst at dette ikke er gjort skriftlig. I tjenest e- området Barn og familie er planen evalu ert muntlig internt NASJONALE FØRINGER FO R INNHOLD I TJENESTE K ommunehelse tjeneste loven: Landets kommuner skal sørge for nødvendig helsetj e- neste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen ( 1-1). Lovens 1-2 slår fast at kommunen ved s in helsetjeneste skal fremme folkehelse, trivsel, gode sosi a- le og miljømessige forhold, og søke å fore b ygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Det finnes få konkrete krav til innholdet i det kommunale psykiske helsearbeidet, men den nasjonale opptrappi ngsplanen og de statlige veilederne gir enkelte føringer. Forebygging er et sentralt tema i de nasjonale styringsdokumentene. I den nasjonale styrke tilbudet i kommunene med forebygging og tidlig h jelp. I den nasjonale veilederen for psykisk helsearbeid for barn og unge står det at komm u- nen bør ha en særlig oppmerksomhet mot barn og unge som lever med risiko eller er i ferd med å utvikle psykiske vansker eller lidelser. Behov bør avdekkes og hje lp bør tilbys så tidlig som mulig for at problemene ikke utvikler seg. Kommunene må arbeide systematisk og tiltaksrettet med tidlig intervensjon, og tilbud om behandling og op p- følging til barn og unge med psykiske lidelser. Fra 2003 til 2008 var det en na sjonal målsetting at minimum 20 prosent av de øreme r- kede midlene ble rettet mot barn og unge. Ansvar: Både kommunen og andrelinjetjenesten driver utredning og behandlingstiltak. Barn og unge: BUP - ene 2 har ansvar for utredning og behandling av barn i a lderen 0-17 år som har psykiske vansker av slik art eller grad at det er behov for spesialiserte tj e- nester. Det te kan for eksempel være ADHD/ ADD, depresjon, angst, traumer, gje n- nomgripende utviklingsforstyrrelse, spiseforstyrrelser og psykose ØREMERKEDE MIDLER FRA Frem til 2008 mottok kommunene øremerkede statlige midler i forbindelse med Op p- trappingsplanen for psykisk helse. I 2009 gikk disse over i kommunenes rammeti l- 2 Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

15 skudd. I tabellen under viser vi hvor mye et utvalg kommuner fikk i øremerke de mi d- ler i 2008 sammenlignet med Vi ser at det har vært en kraftig vekst de siste år e- ne, men at veksten har vært noe svakere i Randaberg sammenlignet med de andre kommunene. Vi får opplyst fra Sintef at tildelingen har skjedd etter kriterier som an tall innbyg gere, alderssammensetning og sosiale forhold. Tabell 1 Øremerkede midler frå (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008) (1000 kr) Randaberg Sola Sandnes Eigersund Økning Total økning i % 325 % 436 % 475 % 411 % Gjsnittlig årlig vekst i % 41 % 54 % 59 % 51 % Tilsvarende ser vi en sterk vekst i antall årsverk fra 2000 til 2008, men også her skiller Randaberg seg ut med en lavere vekst enn de andre kommunene. Tabell 2 Økning i antall årsverk finansiert av øremerkede midler (Fylkesmannsrapporter 2000 og 2008 ) Randaberg Sola Sandnes Eigersund ,9 6,5 18, ,7 22, ,8 Total økning 6,8 16,3 55,3 14,8 Total økning i % 174 % 251 % 296 % 296 % Gjsnittlig årlig vekst i % 22 % 31 % 37 % 37 % Ikke alle årsverk til psykisk helsearbeid er finansiert av øremerkede midler. Noe er også finansiert av kommunen selv. Vi har beregnet omfanget av egenfinansierte år s- verk for 2008 (det siste året kommunen mottok øremerkede midler). I Randaberg var 71 % av årsverkene finansiert av øremerkede midler i Tilsvarende i Sola, San d- nes, Eigersund, og Sokndal var hhv. 60, 41, 52 og 100 % OMFANG B RUKERE Nedenfor presenterer vi nøkkeltall for antall brukere med psykiske vansker fra en del sentrale instanser i kommunen 5. 3 Vi sammenligner Randaberg, Eigersund med Sandnes og Sola. Gru nnen til dette er at vi nylig har gjennomført forval t- ningsrevisjoner innenfor psykisk helsearbeid i disse kommunene. 4 Vi har fått opplyst at sum årsverk for voksne ble rapportert inn feil i 2008, 18,5 i stedet for 12. I prosentutregningen over har vi bruk t 12, som skal være korrekt. 5 Vi klarte ikke å fremskaffe en tallmessig oversikt fra PP - tjenesten. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

16 Tabell 3 - Antall brukere med psykiske vansker som mottar tjenester frå kommune n 6 Enhet Tjeneste Antall brukere Helsestasjon Samtaler m/helsesøster pga. egen/barns psyk vansker (0-6 år) 27 Helsestasjon Barn og unge med ekstra oppfølging pga. psyk vansker (6-20) 180 PPT Elever med psykososiale vansker (0-15 år ) 106 Barnevern Ba rn med en psykiatrisk diagnose 15 Tverrfaglig team Barn i gsk med psykosos, emosjonelle og relasjonelle vansker 21 Tall fra SSB viser at det var innbyggere i Randaberg som var mellom 0 og 17 år i En summering av tallene viser at det er tot alt 349 brukere av de ulike tjenestene. Hvis dette hadde vært unike brukere, hadde det utgjort ca. 12,5 % av kommunens barn og unge. Dette er på nivå med hva vi fant i Sandnes kommune. Det bør imidlertid presiseres at noen brukere kan motta flere tjeneste r, og gå igjen i ta l- lene i flere enheter. Tallene i tabellen over gir et visst bilde av hvor mange unge brukere som mottar ps y- kiske helsetjenester i Randaberg. Men det er ikke helt dekkende, ettersom tallene er noe usikre. Fr a kommunen får vi opplyst at de ikke har noen samlet oversikt over barn og unge med psykiske vansker som mottar tjenester fra kommunen. Dette har vi også erfart i andre kommuner. Det pekes på at det er vanskelig å telle bruker av psykiske helsetj e- nester. Følgende tilbakemelding fra e n av enhetene kan fungere som en forklaring på hvorfor det er slik: Dere etterspør tall på barn med psykiske vansker/problemer, noe som er meget vanskelig å tallfeste fordi det er veldig lite konkret. Først må en avklare hva som er et psykisk problem ell er psykisk vanske. Deretter må en ha en rutine og et verktøy for å registrere og telle dette. Vi har ikke noe verktøy eller system for å telle dette. Det er flere årsaker til at kommunene har vansker med å fremskaffe slike tall : 1) Det er veldig mange inv olverte parter, 2) de ulike parten e bruker ulike fagsystemer, 3) det har ikke vært noen praksis for å fremskaffe en samlet tallmessig oversikt over denne br u- kergruppen. 4) Og sist, men ikke minst: Begrepet psykiske vansker er sammensatt. Noen vansker kan være av så omfattende karakter at de kvalifiserer til en diagnose, og betegnes som en psykisk lidelse. Psykiske vansker refererer til symptombelastning som for eksempel grad av angst, depresjon, søvnvansker osv. Vanskene vil i ulik grad påvirke daglig fun ksjon med hensyn til mestring, trivsel og relasjon til andre menne s- ker. Symptombelastningen behøver ikke å være så stor at det kan stilles diagnose. Med 6 Tallene fra helsestasjon og PPT er antall i løpet av året i 2009, mens tallene fra tverrfaglig team og barnevern er øy e- blikkstall fra juli/august Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

17 psykiske lidelser menes psykiske vansker av en slik karakter eller grad at det kvalif i- serer til en diag nose. I kommunens tilbud til barn og unge dekkes hele spekteret fra moderate psykiske pl a- ger til omfattende psykiske lidelser. Dette innebærer at en stor del av det kommunale tilbudet gis uten at man trenger å måtte forholde seg til diagnoser. Tallene i tabellen over sier derfor ikke noe om vansken e s alvorlighetsgrad. Tallet fra barnevernet inneholder bare barn med diagnoser. Vi får opplyst at tallet hadde mer enn fordoblet s eg dersom man hadde tatt med barn med mer moderate psykiske van s- ker. Tallene fr a helsestasjonen inneholder begge deler, både de som har psykiske lide l- ser og de som har mer moderate vansker PRIORITERINGER I de to tabellene under ser vi nærmere på hvor mange årsverk som totalt arbeider med psykiske helsetjenester i kommunen, og prio riteringen mellom ulike tiltak. Vi sa m- menligner tallene i Randaberg med et utvalg andre kommuner. Tabell 4 - Årsverkinnsats i tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse 7 (Fylkesmannsrapporter 2009) Tiltak for voks ne Randaberg Eigersund Sola Sandnes Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 2,5 29,9 11,5 114,5 Hjemmetjenester (for hjboende personer over 18) 5 6 9,4 29,8 Beh, oppfølging og rehab, miljøarb, koord/faglig ledelse 3 3,6 7 21,5 Aktivit etssenter og/eller dagsenter 1,5 1,5 2 5,4 Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 0 0,5 1 1,2 Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak ,3 Sum årsverk voksne 12 42,5 31,9 175,7 Tiltak for barn og unge Helsestasjons - og skolehelsetjenest e 3 2,5 0,8 13,1 Beh, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 1 4 4,6 5,5 Aktiviteter, kultur og fritidstiltak 0,5 2,7 1,2 1,3 Sum årsverk barn og unge 4,5 9,2 6,6 19,9 Sum årsverk totalt 16,5 51,7 38,5 195,6 7 Også disse tallene må tolkes med varsomhet, ettersom det er avdekket en ufullstendig og varierende rapportering s- praksis i en del kommuner. Vi er imidlertid ikke informert om at dette er tilfelle for disse kommunene, med unntak av Sandnes, som antyder at de kan ha underrapportert årsverksinnsatsen mot barn og unge. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

18 Tabell 5 - Årsverkinnsats tjenester for voksne, barn og unge psykisk helse i % ( Fylkesmannsrapport 2009 ) Tiltak for voksne Randaberg Eigersund Sola Sandnes Personell tilknyttet boliger for voksne med psyk lidelser 15 % 58 % 30 % 59 % Hjemmetjenester (for hjboende personer over % 12 % 24 % 15 % Beh, oppfølging og rehab, miljøarb, koord/faglig ledelse 18 % 7 % 18 % 11 % Aktivitetssenter og/eller dagsenter 9 % 3 % 5 % 3 % Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud 0 % 1 % 3 % 1 % Kommunalt tilrette lagte arbeidstiltak 0 % 2 % 3 % 2 % Sum årsverk voksne 73 % 82 % 83 % 90 % Tiltak for barn og unge Helsestasjons - og skolehelsetjeneste 18 % 5 % 2 % 7 % Behandling, oppfølging, rehabilitering, miljøarbeid 6 % 8 % 12 % 3 % Aktiviteteter, kultur og fritidstiltak 3 % 5 % 3 % 1 % Sum årsverk barn og unge 27 % 18 % 17 % 10 % Tallene i tabellen indikerer at Randaberg bruker langt mer på helsestasjon og skolehe l- setjeneste enn de andre kommunene. Vi ser at Randaberg kommune har brukt langt mindre til personell tilknyttet boliger for voksne med psykiske lidelser enn de andre kommunene. Dette bildet har endret seg kraftig i I september i år åpnet V estre Goa bofellesskap, som er et botilbud med døgnkontinuerlig bemanning. Bofellesskapet har 8 p lasser, og vi får opplyst at ca. 13 årsverk går med her 8. Med denne økningen vil 53 % av årsverkene gå med til boli g- oppfølging. Dette øker også ressursandelen til voksne, og reduserer ressursandelen til barn og unge (15 %). Tverrfaglig team er et eget a nsvarsområde (enhet) under tjenesteområde Barn og fam i- lie, og ble etabler t høsten Vi får opplyst at de tre årsverkene i Tverrfaglig team ikke er en del av de oppgitte årsverkene i tabellene over 9. Tverrfaglig team er et for e- byggende tiltak i grunnsko len, og retter seg mot elever med ulike utfordringer, som elever med psykiske problemer og /eller rusproblem er. Eksempler på hvilke type saker enheten arbeider med: Utagerende adferd, rus, vold, kriminalitet, skolevegring, mobbing, manglende mestring og til passet opplæring. Hvis en inkluderer årsverkene i Tverrfaglig team i årsverksinnsatsen i tabellen over, blir ressursandelen 25 % til tross for den nevnte økningen i ressursandelen til voksne. I tillegg kommer kommunens ressursbruk i forbindelse med inter n koordinering og samhandling. Som vi skal se senere i rapporten, har tjenesteområde Barn og familie gjort et omfattende arbeid for å sikre god samhandling og gode overganger mellom n i- våene. 8 Opplyst den Disse årsverkene er dels finansiert av kommunen, dels av eksterne midler. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

19 Kompetanse. Alle personene som yter psykiske helsetjenester til barn og unge har høyskoleutdanning eller mer. Helsestasjonen for ungdom har både en psykiatrisk s y- kepleier (halvt årsverk ) og en psykolog (ett årsverk) som bistår med samt a- ler/konsultasjon.. Eigersund kommune, som er betydelig større enn Randaberg, har ingen psykolog som arbeider for samme målgruppe. Sandnes har 2,8 psykologårsverk rettet mot barn og unge, og en seks ganger så høy befolkning i alderen I tillegg er det to psykologer i PP - tjenesten i Randaberg. Disse gir også en del veile d- ning til barn og foreldre i forbindelse med psykososiale vansker, men dette er ikke d e- res hovedaktivitet A KTØRBILDET RUNDT BRU KEREN OG SAMORDNINGEN STATLIGE FØRINGER Kommunen skal sik re at alle brukere med langvarige og sammensatte tjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, uavhengig av om de ønsker en individuell plan eller ikke 10. Det er ønskelig at disse brukerne får tilbud om én ansvarlig tjenest e- yter/koordinator å forholde seg til som skal ha et særlig ansvar for å sikre samarbeid og ivaretakel se av brukerens interesser. E t koordinert psykisk helsearbeid for barn, unge og voksne, samt deres familier, inn e- bærer en helhetlig tenkning og et bre dt spekter av tiltak i kommunen, på tvers av de tradisjonelle sektorgrensene A KTØRBILDET Der er en re kke aktører som kan være involvert i arbeidet, særlig rettet mot barn og unge. Dette vises i figuren, og er en illustrasjon på hvor viktig det er med samordning og koordinering. 10 Rapport IS 1315: Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptra ppingsplan for psykisk helse, Sosial - og helsedirektoratet, 04/2006. Rapport IS 1405: Psykisk helsearbeid for barn og unge i kommunene. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

20 Figur 1 - Aktørbildet rundt barn og unge med ps ykiske vansker Randaberg kommune 11 Familie vernkon tor Bufetat Bruker org Psyki helse Helses tasjon Skoleh elsetje neste HFU Autisme team Barneh age Rehab koord Skoler SLT Bruker Tverr faglig team PUT SFO BUP Barne vern Legev akt PPT Leger Fysio og ergo Fritid NAV Avlast ningstj Ikke alle brukere vi l ha kontakt med alle instanser, men aktørbildet kan fremstå som uoversiktlig. Særlig fordi arbeidet involverer flere kommunale enheter, noen statlige, og private og frivillige aktører i tilleg g. Derfor er det av interesse hvordan kommunen har organisert tilbudet sitt K ORT OM O RGANISERING Psykisk helsearbeid kan organiseres på ulike måter. I Eigersund og Sokndal har man organisert barn, unge og voksne innenfor en enhet. Sola, Sandnes og Ran daberg har valgt en delt løsning. Dette innebærer at det er en psykisk helsetjeneste som er rettet mot de voksne (Avdeling psykisk helse i Randaberg), mens psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge ivaretas av fle re aktører. Denne modellen innebærer at de enkelte enhetene har et selvstendig ansvar for å drive et psykisk helsearbeid. Hovedansvaret 11 Forklaringer på forkortelsene: BUP = Barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (speshelsetjenesten). PUT= Psykiatrisk ungdomsteam, organisert under Seksjon for rus og psykiatri under Avdeling for unge voksne, under Psykiatrisk divisjon, ved SUS. SLT = Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. HFU = Helsestasjon for ungdom. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

21 for psykisk helse barn og unge ligger under tjenesteområde barn og familie (BOF). De t- te er illustrert i figuren under. Figur 2 O rganisasjonskart tjenesteområde Barn og familie 12 Tjenestesjef Randaberg interkom.ppt Stab (rådgivere, koordinator psykisk helse etc.) Tverrfaglig team Helsestasjon Barnevern Avlastnings - senteret Barnehager Fire andre tjenesteområder har en rolle i arbeidet med å sikre oppfølging a v barn og unge med psy kiske vansker, eller barn og unge i risikosonen. En meget sentral aktør i det psykiske helsearbeidet, som ikke er med her, er skolen e, som er organisert under et eget tjenesteområde. Tjenesteområde H else og sosial har også en rolle i psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge. Dette gjelder i første rekke avde ling for psykisk helse. Det er Barn og fami lie som har det primære ansvaret for unge med rusproblemer. I første rekke gjelder dette barnevern, helsestasjon for ungdom og tverrfaglig team. NAV har også et ansvar for rusvern i kommunen, men dette er for innbyggere i ald e- ren 18 og oppover 13. NAV har li kevel en rolle mht. å sikre gode overganger mellom barnevern og NAV, og mot å oppdage og ev henvise barn som pårørende HVORDAN FINNER BRUKER NE FREM? Hvordan finner så brukerne frem til rett tjeneste? Gjennomgangen vår tyder på at kommunen har jobbet mye og systematisk med informasjonsdeling og koordinering internt. Barn og familie har ansvar for barn og unge mellom 0-17, og dette synes å være 12 I figuren har vi har forenklet d et opprinnelige organisasjonskartet. For en mer detaljert versjon, se organisasjonskart. 13 Tjenesten innbefatter hjelp til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Tjenesten skal også omfatte råd, veiledning og hjelp til familien. Rusmiddelmisbrukere har også krav på de ordinære tjenestene etter sosialtjenest e- loven og kommunehel setjenesteloven. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

22 tydelig kommunisert i organisasjonen. Intervjuene våre tyder videre på at de ansatte internt i enheten, og relevan te samarbeidspartnere i andre tjenesteområder, er godt kjent med hverandres roller og ansvar. Kommunen har også drevet en del utadrettet informasjonsarbeid. For eksempel har man utarbeidet og distribuert brosjyrer om Barn og families varierte tilbud til ulike brukergrupper. Man har også, som vi skal se, utarbeidet brosjyrer om barn som pår ø- rende, og drevet et omfattende informasjonsarbeid i tilknytning til dette. Den eneste innvendingen vi har er angående informasjonen som finnes på internett. Innvending ene oppsummeres i punktene under: Informasjon om Barn og families tjenester på nett gir inntrykk av at enhetens tjenestetilbud er mindre variert enn det faktisk er. Noe av informasjonen finnes når man klikker seg inn på Vår organisasjon, men ikke like til gjengelig som i brosjyren. Det er positivt at det er informasjon om psykisk helse barn og unge, men denne i n- formasjonen finner man først når man går inn på Vår organisasjon. Informasj o- nen hadde nok vært lettere tilgjengelig for brukerne om den hadde vært pla s- sert under avdelingens tjenester. Når det gjelder informasjonens innhold mener vi det hadde vært bedre om den inneholdt informasjon om kommunens varie r- te tilbud til barn og unge med psykiske vansker. I dag (november 2010) inn e- holder den i all hovedsak generell informasjon om psykiske plager og tidlig hjelp. På lenken som inneholder informasjon om psykisk helse barn og unge finnes det blant annet en oversikt over nyttige telefoner. Ingen av disse er til personer i kommunens eget hjelpeapparat. Vi tror de t kan være en god ide å presentere t e- lefonnummer til de mest relevante aktørene i kommunen på denne siden. Se for eksempel hvo rdan man har gjort det i Dalane. ( ). Kommentar: De t kan nok virke litt pirkete dette, siden mye av informasjonen vi ette r- spør allerede finnes på nettsiden, og ettersom de fleste yngre brukerne likevel fanges opp av kommunens tjenesteapparat. Vi tror likevel at det kan være en god ide å rydde litt i nett informasjonen for å sikre bedre, mer brukervennlig, og lettere tilgjengelig informasjon til brukerne Det er flere grunner til dette: Mange aktører har en rolle i forbindelse med tjenestetilbudet til barn og unge med ps y- kiske vansker, noe som kan gjøre det vanskelig for brukerne å finne frem. Nettet er en svært viktig informasjonskanal f or flere, spesielt unge mennesker. Terskelen for å ta kontakt kan være høy, noe som gjør at det er spesielt viktig at man raskt sluses til den viktige informasjonen og de riktige kontaktpersonene. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

23 1.2.8 HVORDAN FANGES BRUKER NE OPP? Hvordan finner brukerne frem og hvordan fanges de opp av det kommunale hjelpea p- paratet? Dette er to sentrale spørsmål i a rbeidet med psykisk helse rettet mot barn og unge. Størstedelen av brukerne og deres foresatte tar ikke kontakt selv. De blir fanget opp av aktører i kommunen 15. Kommunen har også et ansvar for å fange opp behov og avdekke sykdom på et tidlig tidspunkt. Nedenfor går vi nærmere inn på hvordan et utvalg sentrale aktører i ko m- munen fanger opp, følger opp, og viderehenviser brukerne H ELSESTASJON Rolle. Helsestasjonen har en nøkkelrolle som både oppdager, henviser og ve i- leder/behandler. Rutiner og saksg ang. H elsestasjon/skolehelsetjeneste når en rekke brukere med sine mange ordinære konsultasjoner. Helsestasjonen arbeider blant annet for å oppdage og forhindre rusmiddelmisbruk blant gravide, og følge opp di s- se, og har egen prosedyre for dette. Dersom en avdekker psykiske vansker eller rusproblemer kan helsesøster a v- holde støttesamtaler opp til et visst nivå. Ved be hov for mer omfattende samt a- ler/veiledning/ oppfølging / kartlegging overtar psykiatrisk sykepleier og/eller psykolog ved helsestasjon for ungdo m. Helsestasjonen har også en rekke gru p- petilbud for utsatte grupper. Viderehenvisning. Ved mer omfattende problemer kobles barnevern (mistanke om omsorgssvikt) eller BUP inn. Henvisningen til BUP må formelt gå gjennom fastlegen eller barnevernsleder, ders om det er en barnevernssak BARNEHAGE Rolle. Primært oppdager og henviserrolle, men også ansvar for å tilrettelegge det pedagogiske opplegget. Rutiner o g saksgang. Dersom en ansatt tror at et barn har det vanskelig hje m- me/ psykiske vansker tar den enk elte medarbeider det videre til barnehagest y- rer. De retter diskuteres saken, og drøftes med barnets foreldre. Viderehenvisning: Dersom det er mistanke om omsorgssvikt, kontaktes barn e- vernet, og dersom man er bekymret for barnets utvikling kontaktes PPT. Fle re barnehager har også henvist til psykologen ved helsestasjonen, som veileder barnas foreldre. Tidlig innsats barnehage. Denne høsten (2010) er kommunen også i gang med et prosjekt om tidlig innsats. Dette er et samarbeid med Stavanger ko m- mune, og man skal prøve ut den såkalte Kvello - modellen 17. Denne modellen 15 Kilde: Våre tidligere fem psykisk helse prosjekter, samt intervjuene i dette prosjektet. 16 Dette gjelder først og fremst barn og unge med psykiske vansker eller psykiske vansker og rusproblemer 17 Øyvind Kvello, NTNU. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

24 går i korte trekk ut på at hjelpetjenestenes kompetanse trekkes inn i barnehag e- ne. I Randaberg involverer det foruten barnehagens ansatte, barnevern, PPT, helsestasjon og fysioterapi -/ergoterapitj enesten. Hensikten med dette er å gi barn som har spesie lle behov hjelp tidligst mulig SKOLE Rolle: Primært oppdager - og henviserrolle, men også ansvar for å tilrettelegge undervisning for elever med særskilte behov. Rutiner og saksgang : Kontaktlærer ha r det primære ansvar for å oppdage vansker hos barna. Man forsøker å løse eventuelle problemer på et lavest mulig nivå. Kontaktlærere og sosiallærere er sentrale her, det er også rektor og inspe k- tør. Dersom en sak ikke kan løses her, blir saken drøftet i s kolenes ressursteam, som er skolenes interne organ 18. Alt dette skjer i nært samarbeid med elev og foresatte. Skolene i Randaberg har også tverrfaglige møter med et knippe nø k- kelaktører. Her trekkes også eksterne samarbeidspartnere inn 19. Hensikten med tverr faglige møter er å sikre at utsatte barn med behov for samordnede tjenester blir fanget opp med tanke på nødvendig hjelp til rett tid. Forebyggende arbeid er sentralt her. Viderehenvisning: Primært de samme som barnehagene henviser til, men i ti l- legg henv ises saker til Tverrfaglig team T VERRFAGLIG TEAM Rolle: Behandlerrolle. Enheten er et forebyggende tiltak i grunnskolen, og jo b- ber både individ - og systemrettet. Målgruppen er elever med ulike typer u t- fordringer, for eksempel psykiske problemer og ruspro blemer. Rutiner og saksgang. Tverrfaglig team er et frivillig tiltak og griper inn ved akutte behov, og jobber langsiktig mot barnet og barnets omgivelser. I det ind i- vidrettede arbeidet må man ha samtykke fra foresatte, og det utarbeides fo r- pliktende avtal er med lærer og elev. Enheten jobber mot de relasjonene barnet til daglig står i, dvs. hjem, skole og fritidsmil jø. T verrfaglig team er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Tverrfaglig team kan være et spesialundervisningstiltak (anbefalt av PPT), men trenger i kke å være det. Tverrfaglig team fungerer også som et hjelpetiltak i barnevernet. Målgruppe: Per i dag er enhetens målgruppe elever i grunnskolealder, men det diskuteres om en skal utvide tilbudet til å gjelde barn fra Består av representanter fra skolens administrasjon, sosiallærer og spesialpedagogisk ansvarli g. Møtes som regel a n- nenhver uke. 19 Møter seks ganger i året ved hver skole. Tverrfaglig møte består av representanter fra skolens administrasjon, sosia l- lærer, spesialpedagogisk ansvarlig, barneverntjenesten, skolehelsetjenesten og PP - tjenesten.. Andre ins tanser som erg o- terapeut, fysioterapeut, SLT - koordinator, politi, rehabiliteringskoordinator, psykiatritjenesten og tverrfaglig team blir innkalt ved behov til disse møtene. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

25 Kommentar: Få av de andre ko mmunene Rogaland Revisjon har vurdert har noe som tilsvarer Randaberg kommunes T verrfaglig team. Sandnes har Altona ressurssenter. Dette har likhetstrekk med T verrfaglig team, men det er likevel en del forskjeller. Tverrfaglig team får gode skussmål fra sa marbeidspartnerne. De tar komple k se saker, og jobber på flere arenaer. de a vlaster skolen og lærerne, og har en helt annen mulighet til å engasjere seg i sakene PPT Rolle: Utredning og veiledning, på individ og systemnivå. 20 Rutiner og saksga ng: De fleste henvisninger kommer fra skole eller barnehage. Viderehenvisning: PPT viderehenviser til BUP, til helsestasjon (psykolog) og noen ganger til Østerlide og Statped. Hovedregelen er at begge foreldrene sa m- tykker til henvisning. Der dette ikke er mulig/forsvarlig skal det forklares i henvisningen. PPT opplever det som et problem at de ikke kan henvise til BUP direkte (det må gå gjennom fastlegen). Dette mener de har ført til en uryddig saksgang, og i fl e- re tilfeller til unødig brudd på henvisningen til BUP. o Forsinkelser i sakene. I praksis er det som re gel PPT som gjør hoveddelen av utredningen i forbindelse med en viderehenvisning. Når de har gjort sin del, blir den videresendt til fastlegen. Fra PP - tjenesten hevdes det at henvisning e- ne ikke alltid leses grundig nok av fastlegene, og at de av og til bli r oppfattet kun å være orienteringer. Dette har medført opp til et halvt års forsinkelse 21. o Legene dropper videre henvisning. I noen tilfeller har PPT opplevd at legene har droppet viderehenvisning til BUP basert på en konsultasjon med foreldre og barn. Mot dette står PPTs relativt tidkrevende utredning, som ikke blir tatt til følge. o Henvisningsrett. Alle henvisningene må gå gjennom fastlege eller barnevern (dersom det er en barnevernssak), som står oppført som hovedhenvisere. PPT gjør så godt som hele ut redningsjobben, men kan ikke stå som oppført som hovedhenviser. Dette til tross for at to psykologer er ansatt i enheten. I NOU 2009:18 Rett til læring foreslås det imidlertid at PPT skal få henvisningsrett Vi går veldig kort inn på denne enheten her. Dette henger dels sammen med at vi t idligere har hatt rapporter om e n- heten i kommune, dels henger det sammen med at vi ønsker å få frem et poeng om utfordringer i samhandlingen me l- lom PP - tjenesten og fastlegene. 21 I intervjuene anslår de to psykologene at de opplever dette ca. to ganger hver hvert år Henvisningsrett til spesialisthelsetjenester PP - tjenesten samarbeider i dag i utstrakt grad med spesialisthe l- setjenesten, særlig barnehabiliteringen og barne - og ungdomspsykiatriske poliklinikker (se kapittel 8 ). En henvisning s- rett f or PP - tjenesten til disse viktige samarbeidspartnerne på statlig nivå, vil bedre mulighetene til å sikre god samme n- heng mellom tjenester som ytes på kommunalt og statlig nivå. Som henvisende instans vil PP - tjenesten være sikret d i- rekte tilbakemeldinger på de oppdrag spesialisttjenesten har utført og dermed kunne gi rask og adekvat oppfølging til den enkelte på lokalt nivå. Utvalget foreslår at PP - tjenesten får selvstendig henvisningsrett til barne - og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og barnehabiliterin gstjenesten (HABU). Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

26 BUP hevder at de får grundige utredninger fra Randaberg interkommunale PPT, og at fastlegene følger godt opp L AV TERSKEL FOR Å TA KONTAKT Det som ikke er nevnt i gjennomgangen over, er at aktørene i mange tilfeller tar ko n- takt med hverandre på telefon, eller stikker innom kontoret. Terskelen for å ta kontakt synes å være lav. Dette synes dels å skyldes at det er kort geografisk avstand mellom enhetene, og del at man har god kjennskap til hverandre gjennom et utstrakt sama r- beid RASK HJELP Enhetene i Barn og familie har ikke ventelister for sine t jenester. Ventetid til psykolog og Tverrfaglig team er på maks en uke, og ofte går det raskere. De intervjuede hevder videre at PP - tjenesten er rask med å sette inn tiltak (for eksempel veiledning) når det er behov for det. Saker so m viderehenvises til BUP kan imidlertid ta lang tid, ifølge våre informanter. Spesielt gjelder dette i vanskelige saker der det tar lang tid å konkludere. Samtidig understrekes det at brukerne får øyeblikkelig innleggelse når de oppfyller kriteriene for det. Brukerne blir som regel fulgt opp av kommunen (for eksempel psykologen ved hels e- stasjonen) i ventetiden. Likevel hender det at ventingen påvirker kommunens arbeid s- oppgaver ved at en ikke kommer i gang med et passende tiltak så tidlig som ønskelig A NSVARSDELING En utford ring når så mange aktører har en oppfølgingsrolle mot målgruppen er at a n- svarsdelingen mellom enhetene kan være uklar eller uavklart. I intervjuene spurte vi om dette. Tilbakemeldingene tyder på at ansvarsdelingen er klar, og at dette i all h o- vedsak byr på få utfordringer. Ikke sjelden er flere instanser inne i en konkret sak (for eksempel helsestasjon, barnevern og tverrfaglig team). Da avklarer aktørene ansvar s- delingen underveis. Enten så overlates ansvaret til en av enhetene, eller så velger man å arbeid e parallelt med saken. Tett samarbeid gjennom faste møter og kort avstand mellom enhetene synes å være sentrale faktorer som bidrar til god ansvarsdeling OPPSUMMERING Gjennomgangen vår tyder på at kommunen har en rekke virkemidler for å fange opp barn og unge i risikosonen. Barna får raskt hjelp, og kommunen har flere lavterskelti l- bud å spille på. 23 Jf. tilbakemelding fra kommunen. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

27 I intervjuene pekes det på at det tidligere stort sett bare var barnevernet som satt med tiltak til denne målgruppen. Samarbeidspartnerne har i dag langt fle re lavterskeltilbud å velge mellom. Dette er positivt, ettersom barn og unge kan ha store utfordringer uten at det nødvendigvis har med foreldrenes omsorgsevne å gjøre OVERORDNET SAMARBEID Tidligere har vi vært inne på hvordan aktørene samhandler når de fanger opp, følger opp, og viderehenviser enkeltbrukere. I denne delen går vi inn på det overordnede, også kalt systemrettede, samarbeidet. For å gjøre en lang historie kort: Det overordnede samarbeidet synes å fungere m e- get godt i Randaberg kommune, både internt i kommunen, og mot eksterne insta n- ser. Det finnes en rekke faste møtepunkter mellom ulike relevante aktører som arbe i- der med barn som trenger litt ekst ra, og møtene synes å fungere godt i praksis. Alle samarbeidsorganer har en egen rutinebeskriv else og møtefrekvens. Dersom noen ikke møter opp på de planlagte møtene, føres det avvik, og dette følges opp internt. Samarbeidsstrukturene illustreres i tabellene nedenfor. Først de interne samarbeidsm ø- tene i Barn og familie, og møtefrekvens. Tabell 6 Interne samarbeidsmøter i Barn og familie 24 I tabellen under er det en oversikt over samarbeid mellom enheter i Barn og familie og enheter i andre tjenesteområder. 24 BOF er møte mellom tjenestesjef for barn og familie og lederne for ansvarsområdene. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

28 Tabell 7 Oversikt int erne samarbeidspartnere i kommunen PPT BHG Helsest. HFU Fys./Ergo Barnev. SLT / Psyk.h Sos.tj. Lov R.Avla. Reh.kord. Tverrfag. t. BOF Fritid 2/år + 4/år, 2/år 4/år (slt) 4/år(slt) Goa skole 6/år 1/år 6/år 6/år 6/år + (6/år) 6/år 4/år (slt) Grødem skole 6/år 1/år 6/år 6/år 6/år + (6/år) 6/år 4/år (slt) Harestad skole 6/år 1/år 6/år 6/år 6/år + (6/år) 6/år 4/år (slt) Rektormøte 9/år 2/år NAV 2/år Helse og oms: Mottak Psykisk helse 1/år 1/år, 2/mnd 4 /år I de tverrfaglige møtene i kommunen diskuterer man ofte enkeltsaker. Det skal alltid innhentes samtykke fra foresatte når barn skal diskuteres med navn. I den siste tabellen er det en oversikt over hvilke eksterne samarbeidspartnere ko m- munen har en samarbeidsavtale med. Tabell 8 Oversikt over eksterne samarbeidspartnere PPT Barne - hage Helsestasjon HFU Fys./Ergo Barnevern SLT / Psyk. helse Sos ial tj enesten R. and Avla st. senter Reh abil. ko ord. Tverrfag Team DPS X X X X X X X X 4/år BUP 2) X X X X X X X X X 5 /år Fastlegene :se X Politiet : se 9.4 X X Mental Helse Randaberg X X BOF BUP har faste konsultasjonsmøter fem ganger i året 25. Her diskuteres enkeltsaker, og relevante kommunale aktør er, som helsestasjon, deltar. Aktuelle samarbeidspartnere deltar dersom foreldrene ønsker det. Barnas foreldre skal involveres så mye som m u- lig. BUP er også med i konsultasjonsteam mot vold og overgrep, som er et samarbeidspr o- sjekt mellom Randaberg, Renn esøy, Finnøy, og Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsføre bygging - region vest (RVTS Vest). Samarbeid med Randaberg IL. Det som ikke står i tabellen over, er kommunens sa m- arbeid med Randaberg IL. Kommunen inngikk i 2009 et samarbeid med id rettslagets fotballgruppe 26. I prosjektet rettes det fokus mot barn/unge som lever i familier som har behov for ekstra ressurser for å tilrettelegge for deltakelse i aktiviteter. Det rettes også fokus mot å gjøre trenere/ledere tryggere på å agere i møte me d barn og unge 25 BOF har også faste møter med DPS i bar nefattigdomsmidler til dette prosjekte Psykiatri og rusvern Randaberg kommune

29 som viser tegn til bekymringsfull adf erd. Hovedmålet er å redusere fra fall og tilrett e- legge for integrering (hindre sosial eksklusjon). Tiltakene er: faste møter mellom kommune og fotballgruppe, starte et etterskoletilbud på klubbhuset for aldersgruppen 11-16, gjennomføre kurs i kommunikasjon mot målgruppen for de som har sentrale verv/stillinger i fotballgruppen. Ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner. Kommunen arbeider for å etablere en egen tilskuddsordning for frivillige lag og org anisasjoner, som har me d le m mer i a l- d e ren Målet med denne ordningen er å inkludere barn og unge i o r gan i sert fr i- tid s aktiv i tet. Tilskuddet det kan søkes om skal brukes til å tilrettelegge for at barn og unge får m u ligheten til å starte i en aktivitet, ell er til å unngå at de slutter i a k tiviteter de a l ler e de er med på. En kommentar til slutt: Ved avdeling unge voksne under psykiatrisk divisjon ved SUS undrer man seg over at Randaberg kommune bruker dem så lite 28. Avdelingen har en egen seksjon som heter se ksjon rus og psykiatri, og målgruppen er ungdom i alderen Det pekes på at Avdeling unge voksne er langt mindre involvert i rus - og psyk i- atriarbeid i Randaberg enn i andre kommuner. Flere andre kommuner spør enheten om veiledning og fast samarbeid, m en ikke Randaberg. Det hevdes videre at Rand a- berg kommune henviser få brukere til enheten. Avdeling unge voksne ønsker kort og godt å bistå kommunen i større grad: Vi sitter jo med så mye ressurser. Samtidig e r- kjennes det at enheten har et ansvar for å t a kontakt med kommunen selv, men de er usikre på hvem de skal ta kontakt med. Fra kommunen pekes det på at dette er en ressurs de etter alt å dømme kan ha utbytte av å benytte I NDIVIDUELL PLAN OG A NSVARSGRUPPER Føringer. I veileder for psykisk helsearbe id beskrives individuell plan og ansvarsgru p- per som viktige instrumenter for å sikre samordning mellom brukere, pårørende og tjenesteapparat 29. Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. 27 Nytt høsten Det vil i alt bli satt av kroner til dette formålet (opplyst fra kommunen). 28 Avdeling unge voksne gir tilbud om spesialisert utredning, behandling og rehabilitering av un gdom i alderen år. Pasientene har ulik alvorlighetsgrad av rus og psykisk lidelse (fra rusavhengighet og lav psykisk lide l- se til dobbeltdiagnosepasienter med dårlig funksjonsnivå og pasienter som står i fare for å utvikle alvorlige psykiske lidelser uten at de har rusproblemer). Avdelingen har både polikliniske og ambulante tjenester, døgnbehandling og a k- tiv rehabilitering. 29 Retten til å få utarbeidet en individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a og pasientrettighetsloven 2-5. Plikte n til å utarbeide individuell plan er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-3a, kommunehelsetjenesteloven 6-2a, lov om spesi a- listhelsetjenesten 2-5, psykisk helsevernloven 4-1, og barnevernloven 3-2a. Psykiatri og rusvern Randaberg kommune