JUR202 1 Velferdsrett
|
|
- Bo Jakobsen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KANDIDAT 3529 PRØVE JUR202 1 Velferdsrett Emnekode JUR202 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :31 Opprettet av Digital Eksamen 1/22
2 JUR202 generell informasjon Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett Dato: Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: a. Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt av det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Studenten er selv ansvarlig for å ha med seg lovsamling og at denne er siste utgave. b. Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok). c. Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen). Merknader: Oppgaven består av to deler. Del I har fire spørsmål og del II er en teorioppgave. Både del I og del II skal besvares. Del I skal utgjøre ca. 2/3 av eksamen og del II skal utgjøre ca. 1/3 av eksamen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 JUR202, del I Praktikum (skal utgjøre ca. 2/3 av besvarelsen) Spørsmål 1: Har familien rett til å få et tilbud om avlastningstiltak? Spørsmål 2: Har kommunen brutt forsvarlighetskravet? Spørsmål 3: Er kommunen forpliktet til å vurdere «barnets beste» for hver av de tre søsknene? Spørsmål 4: Kan fylkesmannen prøve alle sider av saken? Skriv ditt svar her... Spørsmål 1 Den overordnede problemstillingen er om familien har rett til å få et tilbud om avlastningstiltak. Det rettslige grunnlaget følger av Lov 2 juli 1999 nr. 63 omm pasient- og brukerettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) (heretter pbrl.). 2/22
3 Pbrl. 1-2 slår fast at loven gjelder for alle som oppholder seg i riket, noe Åse og Tor gjør. De vil også falle inn under lovens definisjon om brukere, da de er personer som anmoder om tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesten, jf. pbrl. 1-3 bokstav f. Det følger av pbrl. 2-8 at de som har "særlig tyngende omsorgsarbeid" kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer et vedtak om at det skal sette i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden, og hva disse tiltakene skal bestå i. Det fremgår av ordlyden "særlig tyngende omsorgarbeid" at det vil være en høy terksel for når dette vilkåret er innfridd. At noe er særlig tilsier at det skal være over det som må anses som normalen. Det kan legges vekt på de ulike problemer som den med omsorgen har, og hvordan situsjonen er for de som har omsorgen for barnet er. At det må være tyngende tilsier at det også må være mer enn det som anses som normalt ved omsorg av barn, det må være av en slik art og form at det vil skape en større utfordring enn det som regnes som normen. Det vil også være anledning til å se flere situasjoner i sammenheng, hvor det kan trekkes inn flere momenter slik som at det er flere barn eller problemer inne i bildet. I dette tilfellet må det vurderes om familien har et "særlig tyngende omsorgarbeid". Det blir fra kommunens side anført at det ikke er tale om særlig tyngende omsorgarbeid, og dette underbygges med at det for babyer på noen uker vil kreve døgnkontinuerlig omsorg. Dette menter de at underbygger at bistandsbehovet ikke overstiger det andre foreldre for barn på samme alder har. 3/22
4 Familien på sin side mener det er lagt for lite vekt på hva spesialisthelsetjenesten og fastlegen mener. Disse mener at den samlede belastning som foreldrene har er en psykisk påkjenning, og at den er betydelig mer belastende enn det er for foreldre med et friskt barn på samme alder. Det må derfor vurderes om omsorgsarbeidet til familien er særlig belastende. Det fremgår av faktum at familien har tre barn i ulik alder, hvor alle barna sliter med sykdomer av ulik alvorlighetsgrad. De to eldste barna har en sjelden sykdom med behov for jevnlig oppfølging. Dette vil nok ikke være av en slik art at det tilsier at familien får en særlig tyngende omsorgsoppgave. Det er ikke sjeldent at foreldre får eller har syke barn, men i dette tilfellet trenger ikke barna en døgnkontinuerlig omsorg eller oppfølging av noen spesiel art døgnet rundt. Det trengs bare jevnlige kontroller. Dette trekker i rettning av foreldrene ikke har en særlig tyngende omsorgsoppgave. Kommuen anfører også at de to eldre barna i all hovedsak var friske. Dette vil nok ikke anses som korrekt, da det er uttalt at disse to barna har en sjelden sykdom som vil kreve jevnlig oppføgling. Det taler for at det er snakk om en sykdom som vil vare over tid, og vil kreve oppfølging. Følgleig er ikke de to andre barna å anse som friske. Det siste barnet har derimot en alvolig kromosonfeil, som medførte komplikasjoner og hjerneskade. Det er ganske klart at en slik sykdom og et slikt sykdomsbilde vil kreve mer av foreldrene enn den vanlige omsorgen de må ha for et barn. Et barn med slike spesielle behov vil kreve mer enn det normale friske barnet. Dette understrekes også av uttalelsen fra spesilhelstjenesten. Det vil påligge foreldre med et slikt sykt barn andre og mer spesielle 4/22
5 omsorgsoppgaver, enn det som blir pålagt den alminnelige forelder. Dette komibinert med at det er snakk om et slikt alvorlig sykdomsbilde taler for at det er snakk om særlig tyngede omsorgarbeid. Det er i tillegg vanlig at foreldre med små barn må stå opp om natten for å gi dem omsorg, og mate dem. Dette er ikke noe særegent ved Pål. Dette trekker i rettning av en slik belastning er normal og kan ikke regnes som særlig tyngende. I dette tilfellet er det derimot snakk om noe mer enn å bare stå opp 1-2 ganger om natten for å gi barnet litt mat. I dette tilfellet må de stå opp hver tredje time for å mate Pål, noe som tar opptilt en time om gangen. Barnet skal heller ikke mates med flaske, grøt eller ammes, noe som er vanlig for små babyer. I dette tilfellet skal barnet mates intravenøst, noe som er tidkrevende. Dette er ikke en oppgave vanlige småbarnforeldre generellt har. Det er også snakk om å utføre dette arbeidet nokså hyppig taler, og det taler for at det bør anses som en særlig tyngende omsorgsoppgave. Dette vil i tillegg tære på foreldrene på en helt annen måte enn for andre normale trebarnsforeldre. I dette tilfellet har de tre unger, noe som i seg selv er en ekstra belastning, men ikke noe utover det som er normalt når du har omsorgen for tre barn. Denne familien har en ekstra omsorgsoppgave, som kan anses for ekstra tyngende, da alle de tre barna er kronisk syke. Dette er noe de sjeldeneste opplever. Dette vil medføre en omrsorgsoppgave som er utvidet fra det normale til noe mer. Dette taler for at den omorsgsoppgaven foreldrene har en særlig tyngende. Kommuen mener på den andre siden at det kun er meromsorgen for Pål som måtte vurderes som særlig tyngende. Selv om det bare kan legges vekt på Pål i vurderingen, vil omsorgen som knytter seg til han, klar gå utover det som kan anses som det normale. 5/22
6 Det vil trekke i rettning av at familien har en særlig tyngende omsorgsoppgave. Det må legges vekt på de ekstre utfordringene som følger må Pål, men også legges vekt på de utfordringer som er knyttet til hans søksen, og etter en vurdering må det anses som at familien har en særlig tyngede omsorgsoppgave. Familien har en særlig tyngende omsorgsoppgave. Videre må det vurderes om familien har et krav på slike tiltak som de etterspør fra kommunen. Familien anfører at kommunen ikke hadde lagt vekt på foreldrenes øsnker om hjelp i hjemmet, og at dette var lovstridig. Det følger av ordlyden i pbrl. 2-8 at de "kan kreve" at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer et vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbryden, og hva disse titlakene skal bestå i. "Kan kreve" knytter seg til et rettskrav, altså noe man har krav på å få oppfylt. Det følger likevel av bestemmelsen av de bare har krav på et vedtak. Det er opp til kommunen selv å bestemme hva tiltaket eventuelt skal bestå i. Det vil ikke være rettskrav på de tiltakene foreldrene ønsker, med mindre disse tiltakene er de eneste som kan regnes som forsvarlige. Foreldrene skal likevell høres, og det skal tas hensyn til brukermedvirkning etter pbrl Etter denne bestemmelsen har bruker rett til å medvirke. Det betyr at kommunen må legge vekt på hva familien mener, og det vil være rettstridig å se bort fra dette. Det er likevel ikke lovstiridg av kommunen og ikke oppfylle disse, da kommunen bestemmer hva som skal ligge i vedtaket. 6/22
7 Det følger også av Lov 24 juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (heretter hol.) 3-6 at kommunen når noen personer har særlig tyngende omsorgarbeid skal de tilby nødvenidng pårørendestøtte, blant annet i form av avlastningstiltak. Dette kan trekke i rettning av at familien kan ha rett på slike tiltak, om kommunen finner at det foreligger særlig tynende omsorgarbeid. Da det står "blant annet" i lovteksten taler dette for at det ikke er en utømmende liste, og følgelig kan kommunen selv bestemme hva som skal anses som nødvendig for familien. Det må fremstå som noe nødevnidng, og et rettskrav vil bare stiftes om det fremgår som det eneste forsvarlige. I dette tilfellet anfører kommunen at selv om det ikke var tale om særlig tyngede omsorgarbeid, så kunne familien få en natt i uken med avlastning av Pål på en instusujson. Det følger både av hol. 3-6 og pbrl. 2-8 at det er en inngangsvilkår at det foreligger særlig tyndende omsorgarbeid, og det må følgleig foreligger for at et tilbud om avlastning skal kunne gis. Det må derfor drøftes om et avlastningstltak vil være nødvenidng etter hol. 3-6, da det legges til grunn at familien har et særlig tyngende omsorgarbeid. Ordlyden nødvending taler for en høy terksel. Det må være noe som ikke kan unnvære, og må ses på som det eneste rikige å gjøre. Nødvending tilsier at det er bare det spesifikke tiltaket som kan være riktig, og da må det følgelig benyttes. I dette tilfellet blir foreldrene utsatt for en slik belastning at de ikke får sove da de må stå opp hele tiden for å ta seg av den ene sønnen. Dette kan løses ved at sønnen sendes en natt i institusjon slik at foreldrene kan 7/22
8 få seg søvn, og ta vare på de andre barna. Det å sende et barn på et slik avlastningstiltak vil være av en slik art at det ses som et meget stort tiltak. Det er andre alternativer som kunne løst denne situasjonen på en lik eller bedre måte. Det kunne blitt gitt andre avlastningstiltak slik som at det kom en ansatt og tok seg av sønnen i hjemmet til foreldrene. Dette ville blitt mindre inngripende ovenfor sønnen, og han kunne blitt tatt vare på i nærmiljøet. Dette taler for at avlastning i isntiusjon ikke er det eneste forsvarlige, og de har følgelig ikke et krav på det. Og det vil heller ikke ses som nødvendig, da andre alternativer kan anses like gode. Spørsmålet er om det er nødevending med slik avlastning. For at det skal være nødvenidng må det legges vekt på den helhetlige situajsonen. Det er belastende både for mor og far, men også får de andre barna i familen som nok vil oppleve at foreldrene er reduserte. Dette taler for at det vil være nødvending med avlastningstiltak for å ivareta familien. Det er likevel en høy terksel for når slik hjelp skal gis. Men sett på den helhetlige situajsonen til familien med tre kronisk syke barn taler det for at det er nødevnding med slik hjelp. Dette trekker i rettning av at familien har krav på en eller annen form for avlastningsvedtak. Det er fremdeles opp til kommunen og bestemme hva dette tiltaket skal bestå i, men det må likevell være forsvarlig. Kommunen kan tilby avlastningstiltak i form av insitussjonopphold med hjemmel i hol Som nenvt tidligere må det være det eneste forsvarlige om det skal skapets et rettskrav, da pbrl. 2-8 bare gir rett på et vedtak, men ikke 8/22
9 hva som skal stå i det. I dette tilfellet er det vanskelig å se hvordan familien skal få hjelp med Pål på en annen måte. Dette taler for at familien har krav på å få et tilbud på avlastningstiltak for Pål. Det er derimot ikke gitt at dette tilbudet må bestå i den insitusjonaliseringen som blir nenvt av kommunen. Det blir bare spurt om avlasnitngstiltak, ikke om de har krav på tilbud om det tilbudet de allerede har fått. Det kan gis andre former for avlasnting. Men det er vanskelig å se at det finnes andre løsninger på den avlastningen som må finne sted, slik som med omsorgsstønad eller opplæring og veiledning, jf. hol Derimot finnes det flere måter de andre barna kan ivaretas på, i dette tilfellet er det etterspurt veldige spesifikke ting, og de må anses som å kunne bli løst på andre tilfredstillende måter. Det gir dermed ikke familien et krav på å få tilbud om avlasntingstitlak for de to eldste barna. Konklusjon: Familien har krav på å få et tilbud om avlastingstiltak for Pål, men ikke for de to andre barna. Spørsmål 2: Har kommuen brutt forsvarlighetskravet? Det følger av pbrl. 2-1a trejde ledd at paient og bruker har rett på et verdig tjenestetilbud i samsvar med helse- og omsorgstjenestenloven 4-1 første ledd bokstav b. Det må derfor foretas en vurdering om de tjenester kommunen tilbyde familien vil falle inn under dette verdighetskravet, avlastningstiltaket på natt i uken. Hol. 4-1 første ledd b oppstiller også det verdighetskravet som blir oppstilt for pasient og brukere i pbrl. 2-1a tredje ledd. Det blir også poengtert i hol. 4-1 første ledd at tilbud eller tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige. 9/22
10 For avgjøre om dette tilbudet både er forsvarlig og verdig må det først klarlegges hva som ligger i begrpene. I begepet forsvarlig vil nok naturlig begrept verdighet inngår. Det skal bli lagt vekt på hva paisenten eller brueren selv mener, da dette er en av de grunnleggende rettighetene i denne rettstaten. I forsvarlig vil det også ligge et krav om at tilbudet som blir gitt skal svare til en viss minstensandar som vil ivareta det enkelte individet på en god måte. Det skal legges vekt på hvordan ingrepene og vedtaken vil bli oppfattet av den enkelte. Ved at et tjenestetilbud skal være verdig siter det til å sørge for at hver enkelt får ivaretatt sin integritet på en god måte, smatidig som tilbudet ivaretar dem på en slik måte at de får tilstrekkelig hjelp. Disse kravene til at hver person sin integritet skal bli ivaretatt blir understreket av Grunnloven (heretter grl.) 102 som sier at enhver har rett til respekt for sitt privatliv. Dette underbygger at i et forsvarlighetskrav og i at tjenesten skal være verdig skal det legges vekt på å ivareta personen på en slik måte at disse rettighetene ikke blir krenket. Da det også nenves faglig forvarlig vil dette knytte seg til hva en tjenestemann i det yrket eller på det området vil kunne oppfatte som en handlemåte som sikrer personer på en god nok måte i forhold til hvilket område man befinner seg på. Det blir oppstilt en grense som tilsier at det skal legges mye vekt på individets verdighet når vedtak blir utformet med hjemmel i hol. eller pbrl. Samtisig skal det legges vekt på at hvert vedtak skal svare til en minstestandard, og det er denne minstestandarden som må være innenfor det som er forsvarlig. 10/22
11 Spørsmålet er om vedtaket på avlastning i insitusjon i en natt fører til at kommunen bryter forsvarlighetskravet. I dette tilfellet vil sønnen bli sendt på institusjon en natt hver uke. Kommunen mener at dette tjenestetilbudet vil være faglig forsvarlig. Det er en tanke i velferdsretten at det skal legges vekt på det biologiske prisnipp, barn og foreldre skal være sammen. Da sønnen blir sendt på insitusjon vil dette båndet brytes denne natten. Det er også en grunntanke om at det er foreldrene som er best rustet til å ta seg av barnet. Om barnet da blir sendt ut av familien, om bare for en natt, vil det likevell føre til at det kan oppså utrygghet blant barnet da det må vende seg til helt nye omgivelser. Kommunen kunne heller ha tilbydt familien hjelp i nærmiljøet og hjemmet i form av en hjelpepleier eller lignende som tar seg av gutten om natten i hjemmet. Dette vil bidra til at sønnen passes på i trygge omgivelser, og forldrene får den avlasntingen de trenger. På den andre siden kan det være mer ressurkrevnede for kommunen å tilby hjelp i nærmiljøet, men det er fastslått i rettpraksis at kommunen ikke kan gå under det forsvarlige minstekravet med henvisning til økonomien, dette følger blant annet av Fusa-dommen. Det må så foretas en helthesvrudering hvor det må legges vekt på det familien trenger og hva som er best for dem, opp mot hva kommunen tilbyr. Kommunen tilbyr jo et tilbud de ikke vil ha rettskrav på, sett fra kommunens side. Det er derimot kommet frem i drøfting av oppgave 1 at de vil ha krav på et tilbud om avlastning. 11/22
12 Det vil være bedre for hele famiien om de får hjelp, men det er langt ifra sikkert at den beste hjelpen er å ta den ca. 3 måneder gamle gutten ut av familen og inn i et helt nytt miljø. Dette taler for at forsvarlighetskravet er brutt, da dette er det tilbudet familien får av kommunen. Konklusjon: Kommunen har brutt forsvarlighetskravet. Spørsmål 3: Er kommunen forpliktet til å vurdere "barnets beste" for hver av de tre søskene? Det er et grunnleggende syn i norsk rett at det skal legges vekt på hva som vil være barnets beste, dette følger blant annet av Grl Dette er et grunnleggende hensyn som det skal legges vekt på i all utvøing av offentlig myndighet hvor et barn er involvert. Det følger av Grl. 102 annet ledd at ved handlinger eller avgjørelser som berører barn skal barnets beste være et grunnlegende hensyn. Da loven bruker ordlyden "skal" taler dette for at dette er noe som skal etterleves og følges. Dette taler for at det er noe staten og kommunen er forpliktet til å følge. Barnets beste er et grunnleggende prsinipp, og når et vedtak retter seg mot et barn skal det alltid vurderes hva som er til barnets beste. Dette trekker i rettning av at kommunen skulle legge vekt på barnets beste i forbindelse med hva som er best for Pål. Kommunen er forliktet til å vurdere barnets beste for Pål. Spørsmålet blir om kommunen er forpliktet til å legge vekt på hva som er til barnas beste når det kommer til Pia og Petter. Pia og Petter (heretter P&P) er ikke dirkete berør av avgjørelsen i den form at den ikke retter seg mot dem. De er på den andre siden berørt av handlingen om at broren skal flyttes ut av hjemmet. 12/22
13 De er i tillegg berørt av den ekstra belastningen på påhviler foreldrene. Da de også blir berør av at foreldrene har et særlig tyngede omsorgarbeid, vil et vedtak som letter på dette også berøre dem, og følgelig skal det også vurderes hva som er til det beste for dem. Dette taler for at kommunen er forpliktet til å vurdere hva som er barnets beste også for P&P. Selv om vedtaket om avlasnting ikke retter seg mot dem har det blitt lagt vekt på barnet beste i saker hvor barnet ikke var den som ble direkte påvirket av vedtaket, men indirkete påvirket. Det ble i Maria-saken gitt partsrettighet til et barn i forbindelse ved morens utvisningssak, noe som trekker i rettning at barns beste skal vurderes uvahening om vedtaket eller saken retter seg mot barnet direkte. Dette trekker i rettning av det i denne saken skal det legges vekt på hva som er barnets beste også når det kommer til søskene. Konklusjon: Kommunen er forpliktet til å vurdere barnets beste for hverav de tre søskene. Spørsmål 4: Kan fylkesmannen prøve alle sider av saken? Det følger av pbrl. 7-2 at dersom en bruker mener at bestemmelsene i kapittel 2 er er brutt kan klage til Fylkesmannen. Det fremgår ikke av denne bestemmelsen hva Fylkesmannen kan prøve. I pbrl. 7-6 første ledd andre pkt. står at det Fylkemsannen ved prøving av et kommunalt vedtak om helsetjenester skal legge vekt på hensynet til kommunalt selvstyre. Dette taler for at Fylkemsannen også kan overprøve det frie skjønn. Det er derimot bare nevnet helsetjenester, og den stønaden det søkes om her vil falle inn under betegnelsen omsorgstjenester, og vil dermed falle utenfor bestemmelsen. 13/22
14 Videre i bestemmelsen står at at ved andre vedtak skal klageinstansen legge stor vekt på ensynet til kommunalt selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34. Dette taler for at Fylkesmannen i begrenset grad kan overprøve alle sider av saken. Det følger av Lov 10 feb 1967 om behandlingsmåten i forvaltningsaker (forvaltningsloven) (heretter fvl.) 34 hva som er klageinstansens kompetanse. Det følger som nevnt at pbrl. subpleres av fvl. så langt reglene passer. Det skal derfor legges vet på det kommunale selvstyret, selv om klageinstansen i utgnaspunktet kan overprøve hele vedtaket. Det følger av fvl. 34 annet ledd at klageinstansen kan prøve alle sider av saken. Videre følger det at der et statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommunen, skal klageinstansen legge stor vekt på hensyenet til det kommuneale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Dette taler for at Fylkesmannen i utganspunktet kan prøve alle sider av vedtaket, men Fylkesmannen bør likevel ikke overprøve det frie skjønnet på en slik måte at den kommunale selvstyringsmuligheten faller helt bort. Dette taler for at Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men at han likevel bør begrense seg når det kommer til det frie skjønn. Da det kommer til vedtak etter 2-8 vil Fylkesmannen overprøve om det skal gis et vedtak, men vil i alle hovedsak basert på tidligere praksis være mer tilbakeholden med å prøve innholdet i vedtaket da dette i stor grad er fritt skjønn som kommunen selv regulerer. Konklusjon: Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, men vil være tilbakeholden ved å prøve det frie skjønn. 14/22
15 Besvart. 2 JUR202, del II Teorioppgave (skal utgjøre ca. 1/3 av besvarelsen) Fratakelse av foreldreansvaret og adopsjon etter barnevernloven Skriv ditt svar her... Det rettslige grunnlaget for å frata en omsorgsperson enten omsorgen eller å vedta adopsjon følger av ulike bestemmelser i Lov 17 juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester (barnevernsloven) (heretter bvl.). I begge disse bestemmelsene ligger det strenge krav for når disse inngrepene kan foretas. Denne oppgaven vil redegjøre for de to ulike bestemmelsene, deretter kort se på likeheter og ulikheter ved de, og de hensynene som ligger bak dem. Det første som redegjøres for er hensynene bak omsrogsovertakelse og adopsjon. Det er et prinsipp i den norske velferdsretten at barn i utgangspunktet skal vokse opp med de personene som er deres bilogiske foreldre. Dette kalles det biologiske prsinipp, og et av grunnprisnippene på barnevernslovens område. Prinsippet er fremgår også i Barnekovnensjonen og i Grl. 102 som sier at alle skal ha rett til repsekt for sitt privatliv og familieliv. Dette ses som et utrykk for det biologiske prinsipp. Barn bør vokse opp hos de biologiske foreldrene, da dette er det beste både for barn og foreldrene. Det stilles også høye krav i bestemmelsene for omsorgsovertakelse og for adopsjon, og dette følger av at det er sterke inngrep i den private sfære, og vil krenke retten til familieliv. Det er også en utrykk for legalitetsprisnippet, om at inngrep må ha hjemmel i lov. Jo større og mer inngripende vedtaket er, jo klare må lovhjemmelen være. Da det stilles strenge krav i begge bestemmelsene, er dette et utrykk for at det skal mye til før det vedtas, samtidig som det igjen gir utrykk for det biologiske prisnipp. 15/22
16 Da det likevel åpnes for å overta omsrogene for barn er dette et utrykk for bvl. sitt formål som er å sikre barn og unge som lever under forhold som kan påføre dem skade, og samtidig bidra til at barn og unge får trygge oppvektsvilkår, jf. bvl. 1. Et annet grunnleggende prisnipp er hensynet til barnets beste. Det baserer seg på at barn skal bli hørt, og det skal legges vekt på hva barnet mener. Så lenge barnet er i stand til å forstå og danne seg en mening om saken skal det høres, og legge vekt på hva barnet mener. Det skal alltid legges vekt på hva som vil være det beste med tanke på barnet. Dette er vektalgt i blant annet Grl. 104 annet ledd og i FNs Barnekonvensjon. Omsorgsovertakelse etter bvl Bvl åpner for at omsorgen for et barn kan overføres fra de biolgiske foreldrene til enten barnevernet eller fosterforeldre. Før vilkårene om overdragelse fremstilles, vil det først måtte klarlegges i hva som menes med omsorg. Med omsorg er det snakk om den personen eller personene som tar seg av barnet til daglig. Å ha omsorgen for et barn tilsier at man skal følge opp barnas daglige behov slik som mat, stell og sosialisering. Det er denne personen som skal ta var på og passe på barnet fra dag til dag. Dette er som regel de bilogiske foreldrenes oppgave. Det at de biologiske foreldre beholder omsrogen vil styrkets barnets mulighet til å beholde kontakten til sin kulture og underbygget barnets etnistet. I det følgende fremstilles det hva som skal til for at denne daglige omsorgen kan overdras til andre, eksmepelvis barnevernet. Det fremgår av bvl at det kan treffes vedtak om å overta omsorgen for et barn når et av vilkårene i alternativ a-d er oppfylt. Det vil nå bli gitt en fremstilling av de ulike vilkårene og hva som ligger i dem. 16/22
17 Det første vilkåret for å kunne overta omsorgen for et arn følger av bokstav a som sier at dersom det er alvorlige mangeler ved den dalgie omsorgen, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som trengs kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse. Da bestemmelsen bruker ordet "alvorlige mangler" tilser det en høy terksel for hva som skal anses som alvorlig nok for at slik overtakelse skal se. Den høye terkselen må også ses i lys av det biologiske prisnipp. Dette er mangler som må overstide små bagatelmessige detaljer, det må være snakk om omsorgssvikt. Det betyr at det må være betydlige mangler med hvordan barnet blir ivaretatt. Ordlyden tilsier en høy terskel, og det skal mye til før overtakelse med hjemmel i denne bestemmelsen finner sted. Det neste laternativet følger av bokstav b som sier at dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn fpr dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring kan det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Dette vilkåret sikter til de tilfeller hvor det er snakk om at foreldre ikke klarer eller tar seg av et barn med sørlige behov. Dersom et barn blir unholdt fra nødvending helsehjelp vil dette være en svikt i hva som forventes av omrsorgspersoner og overtakelse kan skje med hjemmel i dette vilkåret. Det neste vilkåret følger av bvl bokstav c som at det et barn som blir utsatt for mishandling eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan det fattes vedtak om omsorgsovertakelse. Ordlyden i dette vilkåret er streng, det skal noe mer til før noe anses som mishandling eller alvorlige ovegrep. Ordlyden stiller en høy terksel for når vedtak etter denne bestemmelsen kan finne sted. Det er i forarbeidene lagt til grunn av "andre alvolrige overgrep" skal omfatte både psykiske og fysiske overgrep, såvell som seksuelle overgrep. Det må likevell være snakk om handlinger av en viss art før barnevernet 17/22
18 kan gripe inn og vedtak omsorgsovertakelse. Det må være noe mer enn bare en enkel irettesettelse. Det siste alternative vilkåret følger av bokstav d som sier at det er overveidende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli avlorlig skadde, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet, kan det treffes vedtak om overtakelse. Dette er i likehet med de andre vilkårene meget strengt, det skal noe mer en bare bagatelmessige ting til før dette kan vedtas. Det er i forarbeidne siktet til at dette vilkåret kan brukes der foreldre har psykiske eller fysike problemer som gjør dem ute av stand til å ta seg av barnet. Det skal likevel en del til før barn kan bli flyttet på grunn av dette. Dette er understreket av at det i praksis har blitt utalt at selv om foreldre har utviklingshemninger skal de ha muligheten til å ha ansvaret for og ha egne barn. Dette begrunner noe av den høye terkselen for det kan gripes inn. Vilkårene i bvl bokstav a til c skiller seg fra bokstav d, ved at de tar sikte på hendelser som har skjedd. Bokstav d tar derimot sikte på å kunne gripe inn dersom det vil kunne foreligge fare for skade i fremtidien, det er til forskjell fra de andre vilkårene et fremtidigsrettet vilkår. Det gir barnevernet muligheten til å gripe inn før omsrogsvikten faktisk finner sted. For at en slik omrosgovertakelse må et av vilkårene være oppfylt, da de er alternative. Men det skal likevel etter bvl annet ledd føretas en vurdering om at det er nødvenidng ut fra barnets situasjon at omsorgovertakelse skal finne sted. Det kan ikke treffes vedtak om det kan oppnås tilfredsstillende tiltak ved hjelpetiltak etter 4-4. Dette vil ikke bli videre nenvt her. 18/22
19 At det må være nødvending tilsier at det er en høy terksel for når det kan finnes sted. Hensynenet til barnet beste, som er et grunnleggene prinsipp i norsk rett, må veie tyngre enn hensynet til det biologiske prinsipp. Om barets beste veier tyngst i retning av omsorgsovertakelse vil det måtte kunne fattes vedtak etter bvl Adopsjon etter bvl Det kan etter bvl fattes vedtak om at foreldre skal frates foreldreansvaret, etter at omsorgsansvaret har blitt overført til andre. Bvl oppstiller flere kumulative vilkår i bokstavene a-d. Vilkårene ligner litt på de som følger av bvl om omsorgsovertakelse, men det er lagt til grunn at vilkårene etter bvl skal tolkes strengere enn vilkårene for omsorgsovertakelse. Inngangsvilkåret for at adopsjon skal finne sted er at omsrogsovertakelsen er tatt fra de biologiske foreldrene, og dette er en vurdering som gjøres etter bvl Det følger av bvl tredje ledd at samtykke til adopsjon kan gis dersom det mår regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi banret forsvarlig omsorg, eller barnet har fått en slik tilknyttning til menensker og miljø, at det etter en samlet vurdering vil føre til alvorlige probemer for barnet om det blir flyttet. Ordlyden i bestemmelsne tilsier at det er en høy terskel for om vilkråene i bokstav a er oppfylt. Det første vilkåret i bokstav a legger vekt på omsorgsevnen til foreldrene, og det må foretas en vurdering om den er varig nedsatt, og barnet ikke vil få sine behov oppfylt. Det er et strengt krav, da adopsjon bryter de jursidiske båndende mellom biologiske foreldre og barnet for godt. Det kan vedtas besøkskontat mellom barnet og de bilogiske foreldre etter adopsjon etter bvl. 4-20a, 19/22
20 men dette blir ikke gått nærmere innpå i denne oppgaven. Det andre laternativet i bvl bokstav a er at det vil føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet ut av det miljøet den befinner seg i. Da ordlyden bruker "alvorlig" tilsier det en høy terksel for når det kan sises at barnet kan få slike problemer. Denne bestemmelsen knytter seg som regel til når unge barn har blitt flyttet fra familien til et nytt miljø hvor de har oppholdt seg i mange år vurderes å flyttes tilbake til foreldrene. Da kan barna ha fått en slik tilknytnting til det nye miljøet, hvor de i all hovedsak har vokst opp, at det ikke vil være til barnets beste å flytte dem tilbake. Dette er også et utrykk av prinsippet om barnets beste. Vilkåret i bokstav b legger også vekt på hva som vil være til barns beste. Det er som sagt et grunnleggende prisnipp i barneretten at barn skal høres og det skal legges vekt på hva de mener. Da må likevell tas i betrakning at barn er lojale til sine foreldre, og de kan derfor ikke alltid være klar over hva som vil være til deres beste. Dette er en vurdering som må foretas, og det skal være en høy terksel for hva som er til barnets beste. Det neste vilkåret fremgår av bvl bokstav c, som legger som vilkår at adoptivsøkerne må ha vært forsterfordlre for barnet, og har vist seg sikket til å oppdra barnet som sitt eget. Det at de må ha vist seg sikket betyr at de må ha utvist en slik evne til å ivareta omsorgen for barnet på en slik måte at barnet er sikret et trygt oppvesktmiljø og den tryggehet man forventer av foreldreskikkelser. Det er likvel et krav som må tolkes strengt i likehet med de andre, da det vil føre til permanent atskillelse mellom barn og bilogiske foreldre. Det siste kumulative vilkåret er at vilkårene om å invilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede. For at dette vilkåre skal anses oppfylt må det undersøkes om vilkårene i adopsjonloven er oppfylt. I denne oppgaven 20/22
21 gåes det ikke nærmere inn på dette. Det skal understrekes at alle vilkårene i bvl tredje ledd bokstav a til d må være oppfylt for at det skal kunne fattes vedtak om adopsjon. Det skal til slutt understrekes at etter Adele Johanesn saken i EMD utviste mynighetene større forsikrighet med bruk av denne bestemmelsen. Det ble i denne saken funnet at vilkårene for å overta foreldreansvaret for barnet ikke forelå, men vedtaket om omsorgsovertakelse bel oppdrethold. Det har virket inn på den måten at det utvises større forsikitghet og mindre bruk av bestemmelsen i bvl fordi konsekvensene er permanente, og vil føre til permanent atskillels emellom barn og de biologiske foreldrene. Det utvises også forsikrighet fordi det kan føre til at barn mister kontakten min sine røtter, sin kultur og sin etnisistet. Det er likevell en bestemmelse som er det for å sikre at barn kan blir adoptert bort, dersom vilkårene foreligger. Bvl og 4-20 Det er som sagt at disse to bestemmelsen baserer seg på de samme hensynene. Det er hensynet til barnets beste som ligger bak bestemmelsene, og de er der for å kunne sikre et barnet trygt og stabilt oppevekstmiljø. Det er likevel lagt itl grunn at det skal være strengere vilkår for å adoptere vekk et barn, enn for å overta omsorgsavnsvaret. Dette er grunngitt med at ved en aopsjon brytes bånd helt, mens ved en omsorgsovertakelse kan det tenkes at barnet skal føres tilbake til familien igen. Omsorgovertakelse kan også utføre med tanke på at barnet bare midelrtidig skal holde utenfor familien, og kontakten mellom barn og bilogiske foreldre vedlikeholdes ved samsvær en gitt antall ganger i året, 21/22
22 og med en bestmet lengde. Dette gjør at omsorgsovertakelse skiller seg enda mer fra adopsjon. Adopsjon har derimot muligheten til o gså sørge for at kontakt mellom biologiske foreldre finner sted etter adopsjonen, men dette blir ikke utdypet i denne oppgave som tidligere nenvt. Det bør likevel utvises stor forsiktigehet fra barnevernets side, da det i senere tid har vist seg at barnevernet har gått inn og fratatt omsorg eller adoptert bort barn på grunnlag av et faktum som ikke var tilstrekkelig opplyst eller at de faktiske forhold ikke var korrekte. Dette er inngrep som utsetter barn for større endringer, og bør bare brukes der det strengt nødvending, samtidig som det utvises forsiktighet ved bruk av begge alterantivene. Besvart. 22/22
JUR202 generell informasjon
JUR202 1 Velferdsrett JUR202 generell informasjon Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett Dato: 31.05.2018 Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: a. Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt
DetaljerJUR202 1 Velferdsrett
KANDIDAT 3523 PRØVE JUR202 1 Velferdsrett Emnekode JUR202 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 31.05.2018 10:00 Sluttid 31.05.2018 14:00 Sensurfrist 21.06.2018 02:00 PDF opprettet 06.06.2019 09:29
DetaljerJUR202, forside. JUR202, del I - tekst. Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett. Dato: 1. juni Varighet: 4 timer. Tillatte hjelpemidler:
JUR202, forside Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett Dato: 1. juni Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt av det Juridiske fakultet ved Universitetet
DetaljerJUR200 1 Kontraktsrett II
JUR200 1 Kontraktsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR200, forside Sammensatt Automatisk poengsum 2 JUR200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerKlageadgang for fosterforeldre
Klageadgang for fosterforeldre Utskriftsdato: 24.12.2017 06:02:18 Status: Gjeldende Dato: 24.11.2016 Nummer: 2016/1353 Utgiver: Sivilombudsmannen Dokumenttype: Fortolkning Innholdsfortegnelse Klageadgang
DetaljerJUR103 1 Kontraktsrett I
JUR103 1 Kontraktsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR103, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR103, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR103, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerJUR111 1 Arve- og familierett
JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR111, Høst 2016 Skriveoppgave Manuell poengsum JUR111 1 Arve- og familierett Starttidspunkt:
DetaljerHer kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk
Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig
DetaljerDel I Barneretten som rettsområde Kapittel 1 Barnerett en introduksjon Hva er barnerett? Om denne boka...
7 Forord.... 5 Forord til andre utgave... 6 Del I Barneretten som rettsområde.... 15 Kapittel 1 Barnerett en introduksjon.... 17 1.1 Hva er barnerett?... 17 1.2 Om denne boka.... 20 Kapittel 2 Barnets
DetaljerHelse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c m.fl.- Kommunenes plikt til å tilby plass i helseinstitusjon - Lovfortolkning
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Verden 20600969 Landets fylkesmenn Deres ref.: 2016/947 Vår ref.: 16/32994-2 Saksbehandler: Ann-Kristin Wassvik
DetaljerFORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven
Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Våren 2016 Læringskrav og hovedlitteratur Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester: Reglene om tvang overfor barn og
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerFORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven
Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Høsten 2016 Læringskrav og hovedlitteratur Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester: Reglene om tvang overfor barn
DetaljerBarn i langvarige fosterhjemsplasseringer
Innhold 1 Innledning.................................................. 17 1.1 Presentasjon av temaet......................................... 17 1.2 Rettslig plassering.............................................
DetaljerSamvær mellom søsken etter omsorgsovertakelse
Søsken kan få samværsrett ved omsorgsovertakelse Publisert 2012-09-07 17:25 (/file/thumb/file/6/ 683192&width=424&height=512&zwidth=424&zheight=512&x=213&y=257.jpg) Søsken gis aldri samværsrett ved omsorgsovertakelse.
DetaljerInnledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner. Allmennhelsetjenesten
Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Allmennhelsetjenesten - hovedlinjer og utvalgte emner Innledning oversikt over begreper, hovedsystemer mv. Velferdsrett - allmennh.tjenesten, H2015
DetaljerANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett. Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten
ANE BENDIXEN, jurist/universitetslektor i helserett Pårørendes rettigheter i møte med helse- og omsorgstjenesten Pågående arbeid: Koherens/sammenheng/systematikk i pårørendes rettigheter i pasient- og
DetaljerOddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester PiO 12.april 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige
DetaljerJU Forvaltningsrett
JU-200 1 Forvaltningsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JU-200, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JU-200, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JU-200, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerHelsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn
Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og
DetaljerPasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver
Pasient- og brukerrettighetsloven lov av 2.7.1999 nr 63 Kjersti Harnes, jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Alminnelige bestemmelser Kap. 2: Rett til helse-og omsorgs- tjenester og transport Kap. 3:
Detaljer8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser
8. Omsorgsovertakelse, fylkesnemnda, økonomiske konsekvenser Dette kapitlet handler om omsorgsovertakelsen, om prosessen og forhandlingsmøte i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, og økonomiske
DetaljerOddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018
Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet
DetaljerNOU 2016: 16 Ny barnevernslov
BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Sekretariatsleder Hilde Bautz-Holter Geving, 29.05.2017 Behovet
DetaljerPasient- og brukerombudet i Buskerud
Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 5
Side 1 av 5 EKSAMENSOPPGAVE JUS2211 Vår 2016 Dato: Onsdag 30.mai Tid: Kl. 10:00 16:00 I Første skoledag på Stordal Høyskole så Marte Lars, og Lars så Marte. De ble et par, leide seg inn i sokkelleilighet
DetaljerForord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen
Forord Denne boken gir en innføring i sentrale rettsområder som berører barn i norsk rett. Den har særlig vekt på hovedtemaene barns menneskerettigheter, forholdet mellom barn og foreldre og det offentlige
DetaljerLover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019
Lover og regler Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse 11. mars 2019 Aslak Syse, professor emeritus Pbrl. 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerJUR202 1 Velferdsrett
JUR202 1 Velferdsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering JUR202, generell info Dokument Automatisk poengsum 1 JUR 202 oppgave 1 a) Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR202, oppgave 1 b) Skriveoppgave Manuell
DetaljerFORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven
Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Høsten 2017 Læringskrav og hovedlitteratur Studenten skal ha god forståelse av følgende tjenester: Reglene om tvang overfor barn
DetaljerJUR201 1 Forvaltningsrett II
JUR201 1 Forvaltningsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR201, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 Del I Skriveoppgave Manuell poengsum 3 Del II Skriveoppgave Manuell poengsum JUR201 1 Forvaltningsrett
DetaljerAVLASTNING. 8. Mar s 2013
AVLASTNING 8. Mar s 2013 1 2 Avlastning - Helse- og omsorgstjenesteloven Noen problemstillinger. Regulering av retten til avlastning /plikten til å gi avlastning Begrepet nødvendige helse- og omsorgstjenester
DetaljerKommunale rettigheter og tjenester
Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerTolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-301, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-301 1 Velferdsrett Kandidat 4105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-301, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-301, del I, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 JU-301,
DetaljerRett til omsorgstjenester og klage
Rett til omsorgstjenester og klage www.fylkesmannen.no/mr/ Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgåver.
DetaljerEtterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke
Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn
DetaljerJUR200 1 Kontraktsrett II
JUR200 1 Kontraktsrett II Oppgaver Oppgavetype Vurdering JUR200, generell info Dokument Automatisk poengsum 1 JUR200, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR200, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerStyrket pårørendestøtte?
Styrket pårørendestøtte? Kronikk av Alice Kjellevold, dr. juris, professor i helserett, Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag (2016) Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har i sitt høringsnotat
DetaljerNy barnevernlov. Bakgrunn
Ny barnevernlov Bakgrunn For fragmentarisk lov endret en rekke ganger siden 1992 Antall barn i kontakt m barnevernet har økt voldsomt siden 1992 Sterk økning i barn på hjelpetiltak Sterk økning i bruk
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerJuridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat
Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerJUR202 1 Velferdsrett
KANDIDAT 5362 PRØVE JUR202 1 Velferdsrett Emnekode JUR202 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 01.06.2017 10:00 Sluttid 01.06.2017 14:00 Sensurfrist 26.06.2017 02:00 PDF opprettet 06.06.2019 09:27
DetaljerORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter
KANDIDAT 8918 PRØVE ORG110 1 Organisasjonsteori for IT-studenter Emnekode ORG110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 23.05.2018 09:00 Sluttid 23.05.2018 12:00 Sensurfrist 13.06.2018 02:00 PDF opprettet
DetaljerBestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 15/847 14/00267-7 20.03.2015 Bestilling - utlendingsforvaltningens behov for informasjon fra barnevernet
DetaljerBoligsosial konferanse Akershus
Boligsosial konferanse Akershus 20. og 21. mai 2014 Helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerOverrekkelse av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov
BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 Overrekkelse av NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse utvalgsleder Christian Børge Sørensen, Behovet
DetaljerHøringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24
Barne- og likestillingsdepartementet, 17. mars 2017 Høringsnotat om forslag til endringer i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon (rettighetsforskriften) 24 Høringsfrist:
DetaljerInngrepsterskler i barnevernet. Forholdet mellom barnevernlov og barnelov
Inngrepsterskler i barnevernet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Advokat (H) Stig Åkenes Johnsen «Inngrep» Hva er inngrepsterskler? Tiltak, pålegg, tvang «Terskel» Rettslige terskler Vilkår i lov/forskrifter
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg under 16 år
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 Revidert 2018 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet,
DetaljerSkolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir
Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger
DetaljerHøringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov
Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier
DetaljerSamarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015
Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter
DetaljerJUR106 1 Pengekravsrett
JUR106 1 Pengekravsrett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR106, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR106, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR106, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
DetaljerBARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet
SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester
DetaljerSamværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste.
Samværsrett for barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Nærmere om nektelse av samvær av hensyn til barnets beste. Kandidatnummer: 685 Leveringsfrist: 25.11.2012 Antall ord: 17 897 Innholdsfortegnelse
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerIDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10
KANDIDAT 4507 PRØVE IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10 Emnekode IDR300 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 15.12.2016 09:00 Sluttid 15.12.2016 12:00 Sensurfrist 09.01.2017 01:00 PDF opprettet
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6218 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerKandidat JU Innføring i immaterialrett. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert
JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat 6208 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-102, oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102
DetaljerProsjektplan. R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven
Prosjektplan Prosjekt: Kommune: R62 Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Holtålen Bakgrunn Kontrollutvalget i Holtålen kommune har vedtatt plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2016 2019 som er godkjent
DetaljerJUR104 1 Arbeidsrett I
JUR104 1 Arbeidsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR104, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR104, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR104, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum
DetaljerBarns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse
Barns rett til å uttale seg i saker om omsorgsovertakelse Kirsten Sandberg Marianne Aasland Gisholt Institutt for offentlig rett, UiO Prosjektet Barns rettigheter NFR-finansiert, Velferdsforskning Betydningen
DetaljerNOU 2016: 16 Ny barnevernslov
BARNEVERNSLOVUTVALGET opprettet ved kgl.res. 28. november 2014 NOU 2016: 16 Ny barnevernslov Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse Sekretariatsleder Hilde Bautz-Holter Geving, 08.12.2016 Behovet
DetaljerOversikt over aktuelt regelverk
Oversikt over aktuelt regelverk www.fylkesmannen.no/mr/ Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og Regjeringa sin fremste representant i fylket og utfører mange og allsidige forvaltningsoppgåver.
DetaljerLov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål
DetaljerDet kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid
Barneverntjenesten Det kommunale barnevernets oppgave: Gi barn og deres familier rett hjelp til rett tid Det statlige barnevernets oppgave (bufetat, bufdir): Bistandsplikt overfor kommunene ved behov for
DetaljerUtlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker
Praksisnotat Utlendingsloven 38 og barnets beste i utlendingssaker OPPRETTET: 01.01.2010 SIST OPPDATERT: 29.04.2015 Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det
DetaljerAvlastningstiltak -Rettigheter og krav til saksbehandlingen
Jan Fridthjof Bernt: Avlastningstiltak -Rettigheter og krav til saksbehandlingen Foredrag for komité for helse og omsorg Bergen kommune 15. Mai Kommunens plikt til å ha et tilbud om avlastning Helse- og
DetaljerAdopsjon med besøkskontakt
Det juridiske fakultet Adopsjon med besøkskontakt Haakon Rognsaa Arnesen Liten masteroppgave i rettsvitenskap vår 2015 Til sammen 17 774 ord Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 1.1 TEMA OG PROBLEMSTILLING...
DetaljerTaushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten
Taushetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten Synne Ose Fylkesmannen i 15. mai 2013 Taushetsplikt Forvaltningsloven 13 - den forvaltningsmessige taushetsplikten Barnehageloven 20 - den profesjonsbestemte
DetaljerBarnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang
Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Opplegg 1) Barnets beste o som en rettighet o som et rettsprinsipp og avveiningsnorm o Som saksbehandlingsregel 4) Barns rett
DetaljerTolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3
Alle landets fylkesmannsembeter Deres ref: Vår ref: 2017/58669-1 Arkivkode: 30 Dato: 08.01.2017 Tolkningsuttalelse - Henleggelse av undersøkelse etter barnevernloven 4-3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
DetaljerHøringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov
1 Høringsuttalelse til Barne- og likestillingsdepartementets forslag til ny barnevernlov Dommerforeningens fagutvalg for offentlig rett bistår Dommerforeningens styre i offentligrettslige spørsmål. Fagutvalget
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier
DetaljerOddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester. Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016
Oddvar T. Faltin teamleder kommunale helse- og omsorgstjenester Introduksjonskurs for nye pårørende PiO, Oslo 3.november 2016 Ombudets mandat Ombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens
DetaljerBarnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten
Barnehagers og skolers opplysningsplikt til barneverntjenesten Til barnets beste - samarbeid mellom skole/barnehage og barneverntjenesten Kjersti Utnes Borgaas, seniorrådgiver Jussen rundt Barnehagers
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerDet foreligger klart en "avgjørelse", og ettersom denne typen avgjørelser er særpreget det offentlige er det "utøving av offentlig mydnighet".
Spørsmål 1 Den overordnede problemstillingen er om kommunestyrets avgjørelse er et enkeltvedtak. Kommunestyret er "et organ for [...] kommune" jf. forvaltningsloven 1967 (fvl.) 1. Forvaltningsloven kommer
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerFORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven
Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barnevernloven Høsten 2014 Rettskilder Grunnloven 102 og 104 EMK og FNs barnekonvensjon, jf. menneskerettsloven 2, med forrang etter 3 Barnevernloven,
DetaljerTvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven
DetaljerKlargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ
DetaljerJUR102 1 Forvaltningsrett I
JUR102 1 Forvaltningsrett I Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR102, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR102, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR102, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell
DetaljerRettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten
Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER
DetaljerSamtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014
Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for
DetaljerDen som yter omsorg for eldre, funksjonshemmede eller andre pleietrengende
Avlasting for barn Generelt Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Har du omsorgsoppgaver som gjør at du har behov for avlastning? Kommunen kan for eksempel yte avlastning i form av hjemmehjelp,
DetaljerJUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner
JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering JUR107, forside Dokument Automatisk poengsum 1 JUR107, DEL I spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR107,
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
DetaljerJUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner
JUR107 1 Norske og internasjonale rettslige institusjoner Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR107, forside Flervalg Automatisk poengsum 2 JUR107 del I, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR107
DetaljerHva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig
DetaljerStatlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard
Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven
DetaljerReguleringsplan aktuelle temaer
Reguleringsplan aktuelle temaer Tone Hau Steinnes Rådgiver Tema Fylkesmannens rolle i reguleringssaker Begrunnelse for valg av alternativ Plankrav i plan- og bygningslovgivningen Fylkesmannens rolle i
Detaljer