Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-301, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 JU Velferdsrett Kandidat 4105 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 JU-301, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 JU-301, del I, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 JU-301, del I, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 JU-301, del I, spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 JU-301, del I, spørsmål 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 JU-301, del II, teorioppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU Velferdsrett Emnekode JU-301 Vurderingsform JU-301 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :54 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 12 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 OPPGAVE JU-301, forside Emnekode: JU-301 Emnenavn: Velferdsrett Dato: 31. mai 2016 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Norges lover, andre ukommenterte lovsamlinger og særtrykk av lover og forskrifter. Merknader: Eksamensoppgaven består av en praktisk oppgave (del I) med fire spørsmål, og en teorioppgave (del II). Alle de fire spørsmålene (del I) og teorioppgaven (del II) skal drøftes og besvares med utgangspunkt i gjeldende rettsregler. Antatt tidsbruk på del I er ca. 2/3 av tidsrammen, og del II ca. 1/3 av tidsrammen Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei JU Velferdsrett Page 2 av 12

3 2 OPPGAVE JU-301, del I, spørsmål 1 Spørsmål 1. Kan tingretten opprettholde kontrollkommisjonens vedtak om tvungent psykisk helsevern med døgnopphold? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Del I Spørsmål 1 Spørsmålet i denne oppgaven er om tingretten kan opprettholde kontrollkommisjonens vedtak om tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Dette er i første omgang et spørsmål om domstolenes adgang til å kontrollere og overprøve forvaltningsvedtak, som jeg vil drøfte kort innledningsvis. Jeg vil deretter drøfte om vilkårene for tvungent psykisk helsevern etter lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven - phvl.) er oppfylt. Kontrollkommisjonens vedtak om tvungent psykisk helsevern kan bringes inn for tingretten, jf. phvl Det er allikevel noen begrensininger i domstolens evne til å kontrollere og overprøve forvaltningsvedtak. Domstolene kan som alminnelig utgangspunkt gjennomføre en såkalt legalitetskontroll. De kan da undersøke om forvaltningen har fulgt de materielle-, prosessuelle- og personelle kompetansereglene, og dermed om vedtaket er gyldig eller ikke. Når det gjelder forvaltningens skjønnsutøvelse har derimot domstolene begrenset adgang til å overprøve et vedtak. Man skiller mellom rettsanvendelsesskjønn og forvaltningens frie skjønn. En lovbestemmelse kan åpne for skjønnsutøvelse eksempelvis på vilkårssiden, dette kalles rettsanvendelsesskjønn. Man benytter da rettsreglene på faktum og foretar dermed en subsumsjon. Dette er juridisk metode, og kan dermed vurderes av domstolene. Samtidig kan en lovbestemmelse åpne for skjønnsutøvelse på utmålingssiden. Man prater da om forvaltningens frie skjønn, som domstolene ikke kan overprøve. Dette kommer blant annet av maktfordelingsprinnsippet, da domstolen da ville inntatt rollen som utøvende makt. Det er flere bestemmelser i phvl. 3-3 som åpner for skjønnsutøvelse, jf. Reitgjerdet IIdommen, men dette er rettsanvendelsesskjønn, som domstolene dermed kan vurdere. Tvungent psykisk helsevern etter phvl. 3-3 er et svært sterkt inngrep ovenfor et menneske. Det må derfor ses i lys av legalitetsprinsippet, jf. phvl Utsagn som er egnet til å endre rettsstillingen til private rettssubjekter kalles for dispositive utsagn, og krever rettslig kompetanse. Hovedregelen er at alle myndige personer har rett til å endre egen rettstilling, såkalt autonom kompetanse. Dersom man kommer med dispositive utsagn som endrer rettstillingen til andre private rettssubjekter, kreves det såkalt heteronom JU Velferdsrett Page 3 av 12

4 kompetanse. Dette krever hjemmel i lov, og er kjernen i legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven 94 og 113, jf. også EMK art. 5. Phvl. 3-3 oppstiller fem materielle vilkår som alle må være oppfylt for å fatte et vedtak om tvungent psykisk helsevern. Jeg vil i det følgende drøfte om disse var oppfylt ved tvangsinnleggelsen av Hallgrim. For det første kreves det at pasienten har en alvorlig sinnslidelse, jf. phvl. 3-3 første ledd nr. 3. Alvorlig sinnslidelse er en såkalt rettslig standard. Med det menes det at normer utenfor begrepet er med på å definere det, og det vil følgelig da kunne endre seg over tid. Man tar i stor grad her utgangspunkt i psykologiens definisjoner på sykdommer, men begrepet motstrides allikevel ikke av noen konkret diagnose. I Reitgjerdet II-dommen ble det uttalt at alvorlig sinnslidelse bare i spesielle tilfeller kan omfatte personer utenfor psykosene. Det ble videre anført at en slik vurdering vil være skjønnsmessig til en viss grad. Det er da klart at psykose-diagnoser ikke er et krav for å være alvorlig sinnslidelse, jf. en høysterettsdom fra 2015 der man fant vilkåret oppfylt for en kvinne med anoreksi. Det er også en del likhetstrekk mellom situasjonen til Hallgrim og Huleboer-dommen, der man fant vilkåret oppfylt uten tradisjonelle psykotiske trekk. Man viste her til filosofiske/religiøse "grublerier". Videre har man en høyesterettsdom fra 1993 der det ble klartlagt at personer med psykoser også er å regne som alvorlig sinnslidende i symptomfrie perioder, dersom disse periodene skyldes medikamenter. Man kan noe dekkende si at alvorlig sinnslidelse dreier seg om personer med klare aktive psykoser, eller andre tilstander der karakteravvikene tilsvarer psykosetilstander. Hallgrim har fått diagnosen paranoid psykose/ vrangforestillinger. Jeg mener klart at det å være politisk aktiv, og kjempe for egne synspunkter med et sterkt engasjement i seg selv ikke er nok til å konkludere med alvorlig sinnslidelse. Allikevel har Hallgrim ved å låse sin mor inne, ta fra henne mobiltelefon samt hans oppfatning om at Statsministeren var ute etter å ta ham, klart vist karakteravvik som jeg mener er tilstrekkelig for at kvalifisert helsepersonell kan finne vilkåret alvorlig sinnslidelse oppfylt, jf. Huleboer-dommen. Videre må minst ett av to tilleggsvilkår være oppfylt, henholdsvis behandlingskriteriet og farekriteriet. For at farekriteriet skal være oppfylt må det være tale om fare for personer liv og/eller helse. Materielle ødeleggelser faller dermed utenfor. Videre må det være tale om en fare som er "tilstrekkelig reell og kan sannsynliggjøres", jf. Psykisk helsevern II. Behandlingskriteriet kan deles et forbedringsalternativ og et forverringsalternativ. Ved vurdering av behandlingskriteriet skal den konkrete prognosen vurderes med og uten behandling. Det kan her også tas hensyn til det spesifikke behandlingstilbudet som er relevant. Staten v/helse- og omsorgsdepartementet anfører i denne saken at Hallgrim oppfyller tilleggsvilkåret om vesentlig forverring i meget nær fremtid. I lovforarbeidene er det klarlagt at med "meget nær fremtid" menes det 2 måneder, men dette ble endret til 3-4 måneder grunnet bedre tilgjengelige medikamenter i en høysterettsdom fra Det er klart at det kreves stor innsikt i medisinske anliggender for å vurdere om slike vilkår er oppfylt. Det kan tenkes at dersom Hallgrim blir medisinert, jf. phvl. 4-4, vil han unngå en vesentlig forverring i fremtiden, og jeg finner derfor tillegsvilkåret oppfylt. Phvl. 3-3 første ledd nr. 1 fastlås det at frivillig psykisk helsevern skal ha vært forsøkt, eller at dette er er åpenbart formålsløst. Dette er et uttrykk for det minste inngreps prinsipp. Det er altså ikke ønskelig å benytte seg av mer inngripende behandlingsmåter enn nødvendig. Videre gjelder lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerettighetsloven - pbrl.) jf. phvl I pbrl. 3-1 slås det fast at en pasient har medvirkningsrett til bl.a valg mellom tilgjengelige undersøkelses- og behandlingsmetoder. JU Velferdsrett Page 4 av 12

5 Det fremkommer ingen steder i oppgaveteksten at slik frivillig behandling har vært forsøkt eller vurdert. Jeg finner derfor ikke dette vilkåret oppfylt. Det kreves også at institusjonen skal være godkjent, samt faglig og materielt i stand til å tilby pasienten tilfredsstillende behandling, jf. phvl. 3-3 første ledd nr.4. Det er ikke tilstrekkelig informasjon i oppgaveteksten til å foreta en slik vurdering, men jeg går ut ifra at dette vilkåret er oppfylt. Til slutt må det foretas en avsluttende helhetsvurdering, jf. phvl. 3-3 første ledd nr. 6. Tvungent psykisk helsevern må da fremtre som den klart beste løsning for Hallgrim. Unntaksbestemmelsen i 3-3 første ledd nr. 6 første punktum kommer ikke til anvendelse her. Det skal ved denne vurderingen legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende. Etter min mening har ikke alternative behandlingsmåter blitt vurdert godt nok i denne saken. Staten har her grunngitt tvangsinnleggelsen med å vise til Hallgrims behov for behandling, herunder medisinering. Tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold hvor dette er et bedre alternativ for pasienten, jf. phvl. 3-5, samt Forskrift 16. desember 2011 nr Hallgrim vil da kunne bo hjemme hos sin mor, og møte til behandling hos institusjonen når dette pålegges ham. Dersom Hallgrim samtykker til dette vil, det være et mye mindre inngripende tiltak, jf. det minste inngreps prinnsipp, phvl. 3-3 første ledd nr. 1 og 2-1, jf. ellers pbrl. 3-1 og 4-1. Phvl. 3-3 første ledd nr. 2 slår fast at pasienten må undersøker av to leger, der den ene skal være uavhengig av den ansvarlige institusjonen (her representert ved Lakseby psykiatriske sykehus). Hallgrim ble bare undersøkt av en lege, nemlig Mons Melby, og institusjonen har dermed ikke oppfylt dette prosessuelle kravet. Hallgrim har heller ikke fått mulighet til å uttale seg, jf. spørsmål 2. Jeg konkluderer med at tingretten ikke kan opprettholde kontrollkommisjonens vedtak om tvungent psykisk helsevern med døgnopphold for Hallgrim, da jeg ikke finner alle vilkårene i phvl. 3-3 oppfylt. JU Velferdsrett Page 5 av 12

6 3 OPPGAVE JU-301, del I, spørsmål 2 Spørsmål 2: Har Hallgrim rett til å uttale seg før vedtak om tvungent psykisk helsevern blir truffet? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Del I Spørsmål 2 En pasients rett til å uttale seg ved vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern er oppstilt som et prosessuelt vilkår i phvl. 3-3 første ledd nr. 5, jf 3-9. Også Hallgrims mor vil ha rett til å uttale seg, jf. 3-9 første ledd tredje setning, samt pbrl En slik uttalelsesrett er også nedfelt i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven - fvl) 16. Phvl. 1-6 slår fast at forvaltningsloven gjelder ved behandling av saker etter phvl. Det er klart at et vedtak om tvungent psykisk helsevern er et enkeltvedtak, jf. fvl. 2 første ledd bokstav b og at Hallgrim er part i saken, jf. fvl. 2 første ledd bokstav e. Videre kommer fvl. 16 til anvendelse jf. fvl. 3. Hallgrim hadde også en rett til å uttale seg før kontrollkommisjonen opprettholdt det opprinnelige vedtaket, jf. phvl. 6-4 første ledd. En parts rett til å uttale seg er en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre en såkalt kontradiktorisk saksbehandling, jf. legalitetsprinsippet. Det vil ofte være en forutsetning for at man kan uttale seg, at man har tilstrekkelig informasjon om vedtaket, samt egen helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Hallgrim har en rett til slik informasjon, jf. pbrl Videre har Lakseby psykiatriske sykehus en plikt til å informere både Hallgrim og hans mor om sine rettigheter, jf Forskrift 16. desember 2011 nr , jf. fvl. 11. Jeg konkluderer med at Hallgrim har rett til å uttale seg før vedtak om tbungent psykisk helsevern blir truffet. JU Velferdsrett Page 6 av 12

7 4 OPPGAVE JU-301, del I, spørsmål 3 Det forutsettes i det følgende at staten ble frifunnet (det vil si at det forutsettes at Hallgrim forble innlagt). Hallgrim mistrivdes på den psykiatriske avdelingen og ble stadig mindre samarbeidsvillig. Etter hvert bestemte han seg for å motsette seg alt, også medisinering. Den faglig ansvarlige legen hadde en samtale med Hallgrim og traff vedtak om behandling med legemidler uten eget samtykke etter phvl Begrunnelsen for vedtaket var den gunstige virkningen medisinene hadde for Hallgrim. Hallgrim påklaget vedtaket til Fylkesmannen. Hallgrim anførte i klagen at han opplevde betydelige bivirkninger av medisinene han fikk. Blant bivirkningene han beskrev var omfattende kvalme, skjelvinger, og likegyldighet. Hallgrim forklarte i klagen at særlig opplevelsen av likegyldighet var skremmende, da han som person var et brennende engasjert menneske som kjempet for en bedre verden. Spørsmål 3. Kan Fylkesmannen ta klagen til følge? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Del I Spørsmål 3 Hallgrim har mulighet til å klage på legens vedtak om tvangsmedisinering etter fvl. 28 jf. phvl. 3-7 tredje ledd. Fylkesmannen er klageinnstans, jf. phvl. 4-4 syvende ledd. Hovedregelen om samtykke er nedfelt i pbrl. 4-1 og slår fast at det krever lovhjemmel for å helsehjelp uten samtykke. Den psykiatriske avdelingen Hallgrim er innlagt på har slik lovhjemmel i phvl Slik behandling må for det første være i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og klinisk praksis, jf. phvl. 4-4 første ledd. Videre slås det fast i phvl. 4-4 andre ledd at slik behandling ikke kan gjennomføres dersom det innebærer et alvorlig inngrep.det kan allikevel gjennomføres behandling uten eget samtykke dersom det er tale om behandling med legemidler, jf. phvl. 4-4 andre ledd bokstav a. Vilkåret her er om den gunstige virkningen pasienten opplever klart oppveier ulempene ved bivirkningene. Hallgrim uttaler at han opplever betydelige bivirkninger av medisineringen, blant annet kvalme, skjelvinger og likegyldighet. I vurderingen av om hvor alvorlig disse bivirkningene er må det legges vekt på både et medisinsk utgangspunkt der man vurderer de ulike bivirkningene fra et mer "objektivt" medisinsk standpunkt, og pasientens egen oppfatning av JU Velferdsrett Page 7 av 12

8 situasjonen. Jeg mener det er nærliggende å si at disse bivirkningene er å anse som alvorlige fra et medisinsk standpunkt, i tillegg til at jeg vektlegger det at Hallgrim opplever følelsen av likegyldighet som skremmende. Dette må som nevnt vurderes i forhold til den gunstige virkningen disse medisinene vil ha for Hallgrim. Legen har her begrunnet vedtaket med nettopp denne gunstige effekten. Det kreves i phvl. 4-4 tredje ledd at pasienten først må være tilstrekkelig undersøkt på forhånd, og at det med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand. Det fremkommer av oppgaveteksten at legen hadde en samtale med Hallgrim på forhånd. Det virker etter min mening, ut fra informasjonen i oppgaveteksten, at legen ikke har undersøkt Hallgrims behov for behandling godt nok til å fastslå at medisinering er nødvendig. Jeg mener også at legens begrunnelse ikke gir inntrykk av at medisineringen med stor sannsynlighet vil føre til helbredelse eller vesentlig bedring av Hallgrims tilstand. Denne plikten kan ses i lys av fvl. 24 og 25 om grunnvinging av enkeltvedtak, og da spesielt fvl. 25 andre ledd. Selv om institusjonen kan fatte vedtak om tvangsmedisinering av Hallgrim skal de forsøke å oppnå samtykke, med mindre det er åpenbart at dette ikke vil bli gitt, jf. phvl. 4-4 tredje ledd. Videre har Hallgrim krav på informasjon, blant annet om mulige risikoer og bivirkninger,jf. pbrl Videre regler om gjennomføring av behandling med legemidler er angitt i Forskrift 16. desember 2011 nr Jeg konkluderer med at Fylkesmannen kan ta klagen til følge. JU Velferdsrett Page 8 av 12

9 5 OPPGAVE JU-301, del I, spørsmål 4 Lakseby psykiatriske sykehus tok initiativ til at Lakseby kommune skulle iverksette arbeid med en individuell plan for vernet til Hallgrim etter psykisk helsevernlov 4-1. Hallgrim var tydelig på at han ikke ønsket en slik plan, og mente at dette var enda en måte regjeringen prøvde å kontrollere han på. Spørsmål 4. Kan Lakseby kommune utarbeide en individuell plan for Hallgrim? Skriv ditt svar her... BESVARELSE Del I Spørsmål 4 Phvl. 4-1 slår fast at institusjonen skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Lakseby kommune sine plikter mht. individuell plan er regulert i lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m (helse- og omsorgstjenesteloven - hol.) kapittel 7 og da spesielt hol Dersom en pasient har behov for tilbude både etter hol. og phvl. skal kommunen sørge for at denne blir utrettet, samt at planarbeidet kooordineres. Det er presisert i forarbeidene at med langvarige og koordinert tjenester, menes det for det første tjenester av en viss varighet. Det oppstilles ikke noe absolutt tidskrav, men det kan ikke være tvil om at Hallgrim mottar langvarige tjenester. Når det gjelder koordinerte tjenester kreves det at pasient/bruker mottar tjenester fra to eller flere tjenesteytere og at tjenestene må ses i sammenheng. Helsepersonell ansatt ved lakseby psykiatriske sykehus vil også ha en plikt til å gi melding om pasienters behov for individuell plan etter lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v (helsepersonellloven - hpl.) 38a. Disse pliktbestemmelsene speiles av pasienters rettigheter til en individuell plan i pbrl Det er da klart at Hallgrim har rett til individuell plan. Spørsmålet blir om Lakseby kommune kan utarbeide en slik plan selv om Hallgrim motsetter seg det. Hovedregelen i pbrl. 4-1 er klar på at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke. Helsehjelp er definert i pbrl. 1-3 første ledd bokstav c, som "handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende..., og som er utført av helsepersonell.", jf. hpl. 3 tredje ledd I tillegg skal tjenestetilbudet så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker, jf. pbrl Videre kommer det klart frem i Forskrift 16. desember 2011 nr første ledd at individuell plan ikke skal utarbeides uten samtykke fra pasienten. Det slås også fast i andre ledd at pbrl. kap 4 om samtykke kommer til anvendelse. Det er allikevel en forutsetning for retten til å samtykke til helsehjelp at pasienten har såkalt samtykkerkompetanse. Ifølge pbrl. 4-3 andre ledd, kan denne kompetansen bortfalle helt eller delvis JU Velferdsrett Page 9 av 12

10 dersom pasienten på grunn av psykiske forstyrrelser åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter. En slik avgjørelse skal være begrunnet skriftlig, og legges frem for pasienten og dens nærmeste pårørende, jf. pbrl. 4-3 fjerde ledd. Dersom et slikt vedtak hadde blitt fattet overfor Hallgrim, ville hans mor hatt rett til å medvirke sammen med Hallgrim, jf. pbrl. 3-1 tredje ledd. Spørsmålet blir da om Hallgrims psykiske lidelse gjør ham åpenbart ute av stand til å forstå hva samtykket omfatter. Jeg har i foregående oppgave konkludert med at Hallgrim lider av en alvorlig sinnslidelse. Han har fått diagnosen paranoid psykose/vrangforestillinger. Det er klart at dette vil være en diagnose som påvirker Hallgrims kompetanse når det gjelder å ta avgjørelser på sine egne vegne. Jeg mener samtidig at det må legges vekt på hans politiske engasjement, noe som etter min mening kan trekke i retning av en mer fordelaktig vurdering av hans kompetanseevne. Mitt helhetsinntrykk av Hallgrim er ikke at han åpenbart er ute av stand til å forstå hva det innebærer å nekte å få utarbeidet en individuell plan. Jeg konkluderer med at Lakseby kommune ikke kan utarbeide en individuell plan for Hallgrim. JU Velferdsrett Page 10 av 12

11 6 OPPGAVE JU-301, del II, teorioppgave Gjør rede for følgende tre prinsipper i barnevernlovgivingen: Det biologiske prinsipp, prinsippet om barnets beste og det mildeste inngreps prinsipp. I besvarelsen skal det vises til lovhjemler som er egnet til å belyse hvordan prinsippene er gjennomført i norsk rett. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Del II Teorioppgave Lovgivningen på barnevernsrettens område er i hovedsak regulert i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven - bvl.) Statens ansvar er fastslått i bvl. 2-3, mens kommunen er ansvarlig for de oppgaver etter loven som ikke er lagt til et statlig organ, jf. bvl Det biologiske prinsipp Utgangspunktet i det biologiske prinsippet er at barn har best av å vokse opp, og bo sammen med sine biologiske foreldre. Grunnloven 102 er relevant her, da den beskytter personers rett til familieliv, jf. EMK art. 8. Videre slår bvl første ledd fast at barnet og foreldre som hovedregel har rett til samvær med hverandre. Dersom fylkesnemda fatter vedtak om omsorgsovertakelse etter bvl vil foreldrene beholde et såkalt restforeldreansvar, jf. lov 8 april 1981 nr. 7 kap. 5. Videre kan man se bvl. vektleggelse av hjelpetiltak, som bl.a kommer til uttrykk i 4-12 andre ledd andre punktum, som et uttrykk for at man prioriterer tiltak som muliggjøre det at barnet blir værende hos foreldrene. I Rt s som gjaldt tvangsadopsjon etter bvl ble det uttrykt at de forhold som på barnets hånd taler for adopsjon, må være så sterke at de forhold som taler for å opprettholde de biologiske båndene må vike. Dette er et klart uttrykk for det biologiske prinsipp. Selv om det har blitt uttalt at nær tilknytning til fosterforeldre bør tillegges stor vekt ved adopsjon (Rt s.110) så kommer det klart frem av bvl tredje ledd bokstav a, at det i tillegg til nær tilknytning kreves at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige prolemer for barnet om det blir flyttet. Man har også en relativt ny bestemmelse, bvl a, som åpner for besøkskontakt mellom barnet og dets biologiske foreldre etter en adopsjon. Lovgiver gir her klart uttrykk for at det i visse situasjoner kan være positivt for et barn å ha kontakt med sine biologiske foreldre, selv etter fratakelse av deres foreldreansvar. Forøvrig ble det fastslått i Rt s. 110 at denne bestemmelsen ikke medfører en redusert terskel for å gjennomføre adopsjon etter bvl JU Velferdsrett Page 11 av 12

12 Prinsippet om barnets beste Prinsippet om barnets beste kommer klart frem i bvl. 4-1, samt Grunnloven 104 andre ledd. Videre har man en tilsvarende bestemmelse i FNs konvensjon om barnets rettigheter (BK) art. 3 og 21. Det må da vises at de tiltak man ønsker å gjennomføre vil være til det beste for barnet. Bvl. 1-1 gir også et klart uttrykk for dette prinsippet. Det sies ingenting her som gir uttrykk for det biologiske prinsipp, men det vektlegges heller at man skal sikre barn og unges rett til nødvendig hjelp og omsorg dersom de lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, smat å bidra til at barn og unge får trygge oppvektsvilkår. I bvl om adopsjon har man et kummulativt vilkår (tredje ledd bokstav b) om at adopsjon må være til barnets beste. Det ble anført i Rt s. 110 at adopsjon kan forekomme dersom det er til det beste for barnet innenfor rammen av Grunnloven 102 og 104, EMK art. 8 samt BK art.3 og 21. Videre ble det uttalt i Rt s.1107 at adopsjon er et dyptgripende og ugjenkallelig inngrep, og det må derfor være overveiende sannsynlig at adopsjon er til barnets beste. Det mildeste inngreps prinsipp Det mildeste inngreps prinsipp handler om at man ikke skal gjennomføre mer inngripende tiltak enn nødvendig. Dette kommer blant annet til uttrykk i Grunnloven 102. Videre vil bvl. 4-4 om hjelpetiltak være viktig her. Hjelpetiltak vil ofte være mindre inngripende tiltak som skal ha som formål å bidra til positiv endring hos barnet eller i familien jf. bvl. 4-4 første ledd. Ved vurdering om omsorgsovertakelse skal det alltid vurderes om det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak, jf andre ledd. Videre kreves det i samme paragraf at vedtaket om omsorgsovertakelse må være nødvendig ut fra barnets situasjon. Andre tiltak som kan anses som mindre inngripende enn eksempelvis omsorgsovertakelse eller adopsjon kan være bvl og Videre har man i EMK art. 8 strenge krav som stilles før man kan gjennomføre inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av retten til respekt for privatliv og familieliv. Man kan også se forsvarlighetskravet i bvl. 1-4 som et uttrykk for det mildeste inngreps prinsipp. Ordentlig utredning/undersøkelse forut for et vedtak, samt riktig anvendelse av loven vil være viktige momenter i vurderingen av hvorvidt et vedtak er forsvarlig. En slik prosess vil kunne bidra til at det velges tiltak som er minst mulig inngripende overfor foreldrene og barna. Her kan også nevnes legalitetsprinsippet, og jeg viser her til min drøftelse i oppgave 1. JU Velferdsrett Page 12 av 12