JUR202 1 Velferdsrett

Transkript

1 KANDIDAT 5362 PRØVE JUR202 1 Velferdsrett Emnekode JUR202 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :27 Opprettet av Digital Eksamen 1/17

2 JUR202, forside Emnekode: JUR202 Emnenavn: Velferdsrett Dato: 1. juni Varighet: 4 timer Tillatte hjelpemidler: Inntil 2 utgaver/eksemplarer av Norges lover (utgitt av det Juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo). Studenten er selv ansvarlig for å ha med seg lovsamling og at denne er siste utgave. Rettskrivingsordliste: nynorsk eller bokmål (ikke synonymordbok). Ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter (utskrift fra lovdata er ikke lovlig hjelpemiddel til eksamen). Merknader: Eksamensoppgaven består av to deler. Del I består av tre spørsmål. Del II består av en teorioppgave. Samtlige spørsmål og teorioppgaven skal besvares. Anslått tidsforbruk er 2/3 av tiden på del I og 1/3 på del II Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 2/17

3 JUR202, del I - tekst Trine Vinter, født i 1987, vokste opp i Lundeby sammen med sin mor. Trines mor var periodevis innlagt på Lundeby psykiatriske sykehus grunnet en bipolar lidelse, og Trine var mye overlatt til seg selv i oppveksten. Trine visste ikke hvem som var hennes far og nettverket ellers var begrenset til en tante med rusproblemer. Trine lyktes ikke helt på skolen men fikk i 2007 jobb som butikkmedarbeider i Lundeby skoutsalg. Trine slet med sin psykiske helse og var i perioder sykemeldt. Hun ble igjen sykemeldt den 5. november 2016 med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget». Den 28. november 2016 mottok Trine et brev fra arbeidsgiver hvor hun ble oppsagt med virkning fra 1. desember 2016, da Lundeby skoutsalg skulle avvikle virksomheten. Lille julaften 2016 hadde Trine et dialogmøte med saksbehandler i NAV, Nils Nilsen, hvor temaet var Trines vei tilbake til arbeid. Trine betrodde Nilsen om sin vanskelige oppvekst og hvordan hun psykisk fremdeles slet i perioder den dag i dag. Nilsen skrev en kort merknad om at Trine hadde vært til samtale og fått nødvendig veiledning. Trine var sykemeldt frem til 15. mars Trine erfarte at hun hadde det bedre psykisk når hun trente mye og hadde et godt kosthold. Hun ble stadig friskere og merket etter hvert ingenting til sine psykiske utfordringer. Trening og matlaging tok mye av hennes tid og energi, og hun mente at dette ikke lot seg kombinere med jobb. Når hun hadde jobbet i skoutsalget i Lundeby orket hun hverken å trene eller lage seg mat etter arbeidsdagens slutt. Legen hennes, doktor Holm, hadde friskmeldt henne da han var av den oppfatning at kunne man trene så kunne man også jobbe og situasjonen hadde endret seg i klar positiv retning. Trine følte seg ikke klar for å friskmeldes, hverken til arbeidsformidling eller noe annet, noe hun også fortalte til saksbehandler Nils Nilsen i NAV. Trine fortalte også Nilsen hvor vanskelig det var å forholde seg til doktor Holm, at han ikke hadde forståelse for hvor viktig trening og kosthold var for hennes helse, og at hun raskt ville bli dårligere igjen om hun måtte arbeide. Siden Trine var friskmeldt, opplyste Nils Nilsen at hun ikke kunne få omskolering. Trine ville derfor søke dagpenger selv om det rette etter hennes mening var å være sykemeldt og få sykepenger. Trine søkte om dagpenger den 16. mars Trine oppgav at hun ikke var villig til å ta arbeid innen hvilket som helst yrke, hvor som helst i Norge eller uavhengig av om det var deltid eller heltid. Hun henviste i søknaden til et brev hun hadde skrevet hvor det fremgikk at hun mente det var stor usikkerhet rundt hennes diagnose, men at hun hadde erfart at trening og et sunt kosthold gav resultater. Trine skrev videre at det var vanskelig for henne å kombinere jobb og trening. Heltidsarbeid mente hun var utenkelig, noe jobben i skoutsalget var bevis på. Hennes helseutfordringer gjorde det også utenkelig for henne å flytte til en ny del av landet da det kunne resultere i at hun igjen ble psykisk syk. Trine skrev også at hun følte seg trygg i Lundeby og hadde sitt nettverk på trimsenteret og sine daglige gåturer i kjente omgivelser. Trine fikk avslag på dagpengesøknaden da hun ikke var ansett som reell arbeidssøker, og NAV Klageinstans opprettholdt vedtaket under henvisning til at Trine ikke oppfylte vilkårene for å motta dagpenger. Trine anket avgjørelsen til Trygderetten. Trine anførte at hun var fortsatt syk på tross av hva doktor Holm måtte mene. Uten tid til å trene og lage sunn mat ville hun igjen bli psykisk syk. Trine henviste til dialogmøtet med Nilsen hvor hun hadde fortalt om sin helse og andre utfordringer. Trine viste også til at det var Nilsen som hadde sagt til henne at det var dagpenger hun skulle søke. Trine mente at hun enten måtte få sykepenger eller dagpenger og at det var Nilsens oppgave å veilede henne i forhold til hva hun skulle søke. Hun anførte også at vilkårene for å få dagpenger ikke kunne praktiseres så strengt at mennesker med psykiske lidelser var uten økonomiske rettigheter når fastlegen ikke ville utstede sykemelding. 1 JUR202, del I - spørsmål 1 Har Nils Nilsen oppfylt sin veiledningsplikt? Skriv ditt svar her... Den overordnede problemstillingen er om Nils Nilsen har oppfylt sin veiledningsplikt da Trine henvendte seg til han for hjelp. 3/17

4 Det følger av lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (heretter ftrl.) 21-1 at forvaltningsloven kommer til anvendelse med de særregler som kommer til uttrykk i kapittel 21 i ftrl. Det finnes ingen spesiell veiledningsplikt etter ftrl. kap. 21 og dermed kommer forvaltningsloven til anvendelse. Det rettslige grunnlaget er lov om forvaltning (heretter fvl.) 11 som angir veiledningsplikten til forvaltningsorganer. Etter fvl. 11 tredje ledd plikter det aktuelle forvaltningensorganet å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter i et "konkret forhold" som har aktuell interesse for ham. Det er på det rene at Trine henvender seg til Nils ved Nav med forespørsel om sine rettigheter i et "konkret forhold" som er hvordan hun skal komme tilbake i arbeid, jf. fvl. 11 tredje ledd. Dermed plikter Nils å gi veiledning som beskrevet i fvl. 11 annet ledd. Etter fvl. 11 annet ledd angis hvilke former for veiledning som forvaltningsorganet skal gi i bokstav a og b. Nils er etter denne bestemmelsen pliktig å gi veiledning om gjeldende lover og forskrifter, samt vanlig praksis på område etter bokstav a. Etter bokstav b skal Nils også gi veiledning om regler for saksbehandlingen, men han bør også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. I denne sak fremgår det ikke nøyaktig hvilken veiledning Nils har gitt. Trine anfører på sin side at det var Nils som mente at hun burde søke dagpenger av Nav. Han har dermed vært behjelpelig med å konkret peke ut en type hjelp som kunne være aktuell. På den andre siden fremstår det som om Nils ikke har informert Trine om at hennes begrensninger type arbeid og geografisk beliggenhet kan være et hinder for å oppnå slik rett til dagpenger. Det er nærliggende å anse dette som at Nils ikke har påpekt omstendigheter i Trines tilfelle som særlig kan få betydning for resultatet etter fvl. 11 annet ledd bokstav b. Imidlertid er ikke dette en 4/17

5 plikt, det følger av lovteksten at slik informasjon "bør" gis. Dette taler mot at Nils har brutt veiledningsplikten sin. Derimot skal Nils gjøre rede for gjeldende lover og det fremgår ikke at Nils har redegjort for hvorfor Trine ikke kan søke sykepenger eller hvorfor ikke dette er et bedre alternativ. I denne utstrekning kunne Nils informert om retten til å bytte fastlege som kan gjøre inntil to ganger per år. Da Trine ikke er spesielt ressurssterk og relativt ung burde Nils gitt henne en bedre veiledning i hennes muligheter og hvordan hun kunne oppnå disse. Dette trekker for at Nils har brutt veiledningsplikten. Det legges avgjørende vekt på at Trine ikke har fått tilstrekkelig belyst mulighetene sine for å få økonomiske rettigheter og hvordan hun skal kunne få rett på disse. Dette er i tråd med formålet for veiledningsplikten som er at parter på best mulig måte skal kunne vareta sitt tarv i bestemte saker. Konklusjonen er at Nils Nilsen ikke har oppfylt sin veiledningsplikt da Trine henvendte seg til han for hjelp. Besvart. 5/17

6 Besvart. 2 JUR202, del I - spørsmål 2 Oppfyller Trine Vinter vilkårene for å få dagpenger? Skriv ditt svar her... Den overordnede problemstillingen er om Trine Vinter oppfyller vilkårene for å få dagpenger. Det rettslige grunnlaget er ftrl For å ha rett på dagpenger må søkeren være reell arbeidssøker, hvilket betyr at vedkommende er "arbeidsfør" og er "villig" til å innrette seg etter kravene som er listet opp i ftrl. 4-5 første ledd bokstac a til d. Trine er å anse som "arbeidsfør" ettersom hun etter en stund ikke lengre merket noenting til sine psykiske plager og var blitt friskmeldt av lege Holm. Imidlertid er ikke Trine villig til å ta hvilket som helst arbeid, hvor som helst i Norge og heller ikke heltidsarbeid. Dette fører til at hun ikke er "villig" til å oppfylle kravene i ftrl. 4-5 første ledd bokstav a-c, og hun har dermed ikke rett på dagpenger i utgangspunktet. Likevel fremgår et unntak av ftrl. 4-5 annet ledd om at dersom det foreligger "tungtveiende sosiale hensyn" knyttet til blant annet "helse", kan søkeren fortsatt regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende bare søker deltidsarbeid eller arbeid innenfor et geografisk avgrenset område. Før nærmere drøftelser påpekes det at lovteksten i ftrl. 4-5 annet ledd uttrykkelig fremhever at oppfyllelse av unntaket fører til at søkeren likevel kan regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende kun søker arbeid innenfor et geografisk begrenset område eller kun deltid. Det fremheves dermed ikke at motsettelse til å ta ethvert arbeid aksepteres dersom unntaket er oppfylt. Trine skriver det i brevet sitt at 6/17

7 hun heller ikke vil ta "hvilket som helst yrke", og derfor stilles det tvil til om dette i seg selv diskvalifiserer henne til å være reell arbeidssøker. Uansett vil unntaket bli drøftet i det følgende. Spørsmålet er om "tungtveiende sosiale hensyn" tilknyttet Trines "helse" på det grunnlag at hun har vært psykisk syk som tilsier at hun likevel er reell arbeidssøker, jf. ftrl. 4-5 annet ledd. Det er klart tale om Trines "helse" da hun har hatt psykisk sykdom. Den naturlige språklige forståelsen av "tungtveiende sosiale hensyn" er at det må foreligge gode grunner til å godta sosiale hensyn som unntak for kravene om å være reell arbeidssøker. vilkåret gir anvisning på en høy terskel og det skal mye til for at denne er oppfylt, jf. "tungtveiende". Trine er friskmeldt fra legen sin og hevder selv at hun merker ingenting til sin psykisk sykdom på nåværende tidspunkt. Det er en stund siden Trine nå ble syk og hun burde derfor prøve seg i arbeid. Dette taler mot at det foreligger "tungtveiende sosiale hensyn". Trine anfører på sin side at hun førtsatt er syk og uten tid til å trene eller lage sunn mat vil hun igjen bli psykisk syk. Det er ikke sikkert at Trine vil få problemer med å trene og lage sunn mat dersom hun begynner i arbeid. Dette er noe hun påstår og ettersom hun var psykisk syk da hun jobbet sist så kan det være vanskelig for Trine å forestille seg en hverdag hvor disse tingene må balanseres. Likevel på bakgrunn av at hun i sitt tidligere arbeidsforhold slet mye med psykisk helse og var mye sykemeldt i kortere perioder før nå sist periode, taler det for at hennes psykiske problemer gjør at hun burde starte i lettere typer arbeid og tilpasset hennes situasjon for å senere kunne arbeide fullt. Dette taler for at det foreligger "tungtveiende sosiale hensyn". Trine har tidligere vært psykisk syk med diagnosen "psykisk ubalanse 7/17

8 situasjonsbetinget". Det er rimelig å anta at psykisk sykdom er vanskelig å behandle og det vil derfor ta tid å bli helst frisk fra. Dessuten er sykdommen kalt "situasjonsbetinget" hvilket gir inntrykk av at den psykiske ubalansen vil utløses ved bestemte situasjoner. Dette underbygger Trines bemerkelser i brevet om at hun føler seg trygg i Lundeby og det er der hun har sitt kjente miljø. Dermed tyder dette på at hun burde fobli i hjemlige trakter for at hun ikke igjen skal bli psykisk syk. Hvilket trekker videre i retningen for at det foreligger "tungtveiende sosiale hensyn". Dessuten påpeker hun at heltidsarbeid vil være "utenkelig" og vanskelig, noe hennes tidligere arbeid i skobutikken var eksempel på. Dette underbygges av at hun var mye sykemeldt derfra og det endte med en lengre sykemeldingsperiode hvor hun ble diagnostisert. Dermed fremstår det som om heltidsarbeid er en påkjenning for Trine. Til tross for at hun er friskmeldt nå så er det ikke lange stunden hun har vært det og utmattelse som arbeid på heltid kan medføre kan resultere i tilbakefall til psykisk lidelse og føre til til nye sykemeldingsperioder. Det legges avgjørende vekt på at Trine lenge har slitt med psykisk sykdom og hun er ømfintlig mot å kunne ta heltidsarbeid hvor som helst i landet. Dette taler for at hun burde kunne få dagpenger for å finne seg noe som passer henne og at hun gradvis kan tilvenne seg fullt arbeid i tillegg til trening og sunn mat. Følgelig foreligger det "tungtveiende sosiale hensyn" tilknyttet Trines "helse" på det grunnlag at hun har vært psykisk syk som tilsier at hun likevel er reell arbeidssøker, jf. ftrl. 4-5 annet ledd. Konklusjonen er at Trine Vinter oppfyller vilkårene for å få dagpenger. 8/17

9 Besvart. 3 JUR202, del I - spørsmål 3 En dag Trine var på Trimsenteret kom hun i kontakt med journalist Tore Ås som jobbet i dagsavisen «Lundeby tidene». Trine fortalte Ås sin historie, hennes ensomme oppvekst, psykiske lidelser, tap av arbeid og manglende hjelp fra NAV. Tore Ås holdt på med en artikkelserie om svakheter ved velferdsstaten, og ble enig med Trine om at han skulle lage et oppslag i Lundeby tidende hvor hun fortalte om sin historie. I forbindelse med arbeidet med artikkelen ringte Ås blant annet til saksbehandler Nils Nilsen for å høre hva han hadde gjort for å hjelpe Trine. Nilsen fortalte at han hadde vondt av Trine både fordi hun hadde hatt en ensom oppvekst med en psykisk syk mor, men også fordi hun som voksen hadde mistet arbeidet sitt, og at hun ikke opplevde dialogen med fastlegen sin som god. Nilsen uttrykte at selv om han hadde vondt av Trine så kunne han bare gi henne råd i henhold til gjeldende regelverk. Nilsen ble sitert i avisoppslaget. Trine var ikke klar over at Ås hadde ringt til Nilsen og mente at Nilsen hadde brutt sin taushetsplikt. Brøt Nils Nilsen sin taushetsplikt? Skriv ditt svar her... 9/17

10 Den overordnede problemstillingen er om Nils Nilsen brøt sin taushetsplikt da han snakket med journalist Tore Ås om forhold ved Trine Vinter. Det rettslige grunnlaget er Nav-loven av 16. juni 2006 nr. 20 (heretter Nav-loven) 7 som regulerer tauhetsplikt overfor tjenestemenn i Nav. Enhver som "utfører [...] arbeid" for Arbeids- og velferdsetaten har taushetsplikt etter fvl. 13 til 13e. Taushetsplikten som følger av Navloven er noe videre enn forvaltningsloven som inneholder de alminnelige bestemmelsene for forvaltningen. Det er på det rene at Nils Nilsen "utfører [...] arbeid" for Arbeid- og velferdsetaten ettersom han er saksbehandler i Nav, jf. Nav-loven 7. Det følger av fvl. 13 som utgjør hovedregelen om taushetsplikt i forvaltningen at enhver som utfører arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får "kjennskap" til det han eller hun "i forbindelse med [...] arbeid" får vite om "noens personelige forhold" etter bokstav a. Det er klart tale om at Nils har gitt journalist Ås "kjennskap" om det han "i forbindelse med [...] arbeid" har fått vite da han gjorde det i kraft av å være saksbehandler i Nav, jf. fvl. 13 første ledd. Dessuten snakket han med jounalist Ås om "noens personlige forhold" da han opplysninger om Trines oppvekst, psykiske lidelser, arbeidsløshet og konflikter med fastlegen, jf. fvl. 13 første ledd bokstav a. Nils Nilsen har i utgangspunktet brutt taushetsplikten. Imidlertid må det redegjøres for om noen av unntakene til taushetsplikten er aktuelle, enten etter særlovgivning Nav-loven 7 eller i forvaltningsloven. 10/17

11 Ingen av unntakene i Nav-loven 7 annet ledd flg. er aktuelle unntak i dette tilfelle. Trine har ikke gitt sitt samtykke til at Nils Nilsen kan snakke med journalist Tore Ås og dermed kommer ikke unntaket i fvl. 13a nr. 1 til anvendelse. Et mulig unntak følger av fvl. 13a nr. 3 hvor det fremgår at taushetsplikten ikke gjelder dersom ingen "berettiget interesse" tilsier hemmelighold. Det presiseres at dette vil være i tilfelle hvor opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Spørsmålet er om det ikke foreligger noen "berettiget interesse" som tilsier hemmelighold av opplysningene om Trine, jf. fvl. 13a nr. 3. En naturlig språkforståelse av "berettiget interesse" tilsier at det ikke er noen interesse med rimelig grunn for å hemmeligholdes. På den ene siden så bekrefter Nils Nilsen opplysninger som Trine allerede har meddelt journalist Ås. Hvilket kan tyde på at det ikke foreligger noen rimelig grunn eller berettighet interesse mot å hemmeligholde disse. Likevel er ikke dette opplysninger som er blitt alminnelig kjent gjennom artikkelen i avisen og Nilsen er ikke kjent med hva Trine allerede har uttalt seg om. Dette taler mot at det foreligger noen "berettiget interesse". Det legges avgjørende vekt på at taushetsplikten er streng og det fremstår ikke som om unntaket er oppfylt. Følgelig foreligger det ikke noen "berettiget interesse" som tilsier hemmelighold av opplysningene om Trine, jf. fvl. 13a nr /17

12 Konklusjonen er at Nils Nilsen brøt sin taushetsplikt da han snakket med journalist Tore Ås om forhold ved Trine Vinter. Besvart. 4 JUR202, del II - teorioppgave Redegjør for muligheten til å stille vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven (lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 nr. 131) 20 og 20 a. 20.Bruk av vilkår Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også 21 tredje ledd og 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden. 20 a.bruk av vilkår for personer under 30 år Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad til personer under 30 år, med mindre tungtveiende grunner taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for tildeling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter 25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmottakeren eller begrense hans eller hennes handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover. Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stønad er informert om muligheten for slik reduksjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden. Skriv ditt svar her Innledning I denne oppgaven skal det redegjøres for muligheten til å stille vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven eller sotjl. (lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 nr. 131) 20 og 20a. I alminnelig forvaltningsrett er det en ulovfestet alminnelig vilkårslære. 12/17

13 Etter denne kan det stilles vilkår til begunstigende vedtak som gir uttrykk for fritt forvaltningsskjønn. Adgangen til å stille vilkår etter sotjl. 20 og 20a er lovfestet da de knytter seg til blant annet sotjl. 18 som er en rettighetsbestemmelse. Det er dermed tale om en rettighet dersom vilkårene er oppfylt og disse er et rettsanvendelsesskjønn. Derfor må adgangen til å stille vilkår til sotjl. 18 lovfestes i sotjl. 20 og 20a for at det skal være mulig å stille vilkår til denne ytelsen. 2.0 Hoveddel I den videre fremstillingen skal det først redegjøres for muligheten for å stille vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad etter sotjl. 20 først og deretter muligheten for dette etter sotjl. 20a. 2.1 Vilkår etter sotjl. 20 Denne bestemmelsen fastsetter adgangen til å stille vilkår tilknyttet sotjl. 18 (og forsåvidt sotjl. 19) for personer over 30 år. Det følger motsetningsvis av sotjl. 20a som gjelder kun personer under 30 år. Det følger av lovteksten at det "kan" settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at tjenestemottaker skal "utføre passende arbeidsoppgaver". Følgelig er det ikke et krav om at det må stilles vilkår om aktivitet, jf. "kan". Det er underlagt forvaltningens frie skjønn å vurdere hvorvidt det skal stilles vilkår om aktivitet og hva slags type aktivitet dette er. Det vil være relevant hvor gammel tjenestemottaker er, hva som er årsaken til behovet for økonomisk stønad og vedkommende sin motivasjon for å utføre arbeidsoppgaver. Videre følger det av lovteksten at dersom det stilles vilkår om å utføre arbeidsoppgaver så skal det være i "bostedskommunen". Det kan dermed ikke stilles vilkår om å delta på aktivitetstiltak utenfor kommunens grenser. Dette er nok med hensyn til at personer over 30 år gjerne er godt etablert der hvor de bor, de kan ha barn som gjør det vanskelig å flytte eller annen tilknytning. 13/17

14 Hvilke arbeidsoppgaver som vil være passende for tjenestemottakeren beror på en vurdering av vilkårene i sotjl. 20 annet ledd. Her fremgår det at vilkåret om arbeidsoppgaver må ha "nær sammenheng" med vedtaket. De må ikke være "uforholdsmessig byrdefulle" eller begrense hans "handle- eller valgfrihet på en urimelig måte". Disse vilkårene er tilnærmet like vilkårene som følger av den alminnelige ulovfestede vilkårslæren, med unntak av vilkåret om at "handle- eller valgfrihet på en urimelig måte" blir begrenset. I tilknytning til fastsettelsen av vilkår etter sotjl. 20 har saksbehandleren plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker om hva han eller hun mener, jf. sotjl. 42. Deres mening skal tillegges "stor vekt". I den utstrekning skal det i samarbeid med tjenestemottaker kartlegges hva slags type aktiviteter eller arbeidsoppgaver vedkommende kan tenke seg å gjøre, er motivert for eller har evne til å utføre. 2.2 Vilkår etter sotjl. 20a Denne bestemmelsen fastsetter adgangen til å stille vilkår tilknyttet sotjl. 18 og 19 for personer under 30 år. Det følger av lovteksten at det "skal" stilles vilkår for tildleing av økonomisk stønad. Følgelig er det et krav om at det alltid skal fastsettes vilkår om aktivitet tilknyttet økonomisk stønad til personer under 30 år. Dette har sammenheng med at de er i en så lav alder at de fortsatt burde ha gode muligheter til å arbeide og slik forsørge seg selv. Det foretas en individuell vurdering av hva slags type aktivitet som skal stilles som vilkår. Det må tas hensyn til de samme momenter som nevnt i avsnittet over. Det kan være alt fra å søke om innpass på kvalifiseringsprogram, tiltak for å søke jobb og lavterskel aktivitetstilbud for de tjenestemottakerene hvor arbeid er et langsiktig mål. I motsetning til sotjl. 20 så er det for personer under 30 år ikke noe krav til at aktiviteten må være i bostedskommunen. Det har en parralell til dagpenger og overgangsstønad hvor det stilles krav om henholdsvis å ta ledig arbeid uansett yrke eller geografisk sted og melde seg som reell 14/17

15 arbeidssøker til Nav. Dette er i tråd med arbeidslinjen som er legges til grunn i det norske sosialsystemet for å utnytte de ressursene vi har i landet der hvor det trengs. Hensyn som talte for å tildele aktivitet i bostedskommunen for personer over 30 år er nærliggende å anta at ikke gjør seg gjeldende for personer under 30 år i like stor grad. De arbeidsoppgavene det stilles vilkår om for økonomisk stønad etter sotjl. 18 må i likhet med sotjl. 20 også her vurderes etter vilkårene i sotjl. 20a annet ledd. Det må vurderes om vilkåret om aktivitet har "nær sammenheng" med vedtaket og at det ikke er "uforholdsmessig byrdefullt" eller begrenser hans eller hennes "handle- eller valgfrihet på en urimelig måte". Særegnet for sotjl. 20a hvor det som nevnt skal settes vilkår om aktivitet, så er det unntak fra denne plikten om aktivitetsrettede tiltak. Dersom det foreligger "tungtveiende grunner" som taler mot å stille vilkår om aktivitet så kan dette sløyfes. Etter ordlyden så kreves det gode grunner for at det ikke skal stilles vilkår om aktivitet. Det er en høy terskel og det må mye til, jf. "tungtveiende". Slike tungtveiende grunner kan være dersom tjenestemottaker får uføretrygd som suppleres av økonomisk stønad, eller om tjenestemottaker får økonomisk stønad i et nødstilfelle og det er dermed kun snakk om en kort stønadsperiode. I likhet med sotjl. 20 må det også ved vilkårsstillelsen her etter sotjl. 20a legges vekt på hva tjenestemottaker selv mener er aktuelle aktivitetstiltak. Det følger av sotjl. 42 at det skal tillegges "stor vekt" hva tjenestemottaker selv mener. Dermed forutsetter vilkårsstillelsen et samarbeid. Det er ikke hensiktsmessig å stille vilkår om deltakelse i kvalifiseringsprogram eller likenende tiltak som krever motivasjon og vilje. Det må være tiltak som er individuelt tilpasset den enkeltes situasjon og evner. 3.0 Avslutning 15/17

16 Adgangen til å stille vilkår om aktivitet må sees i sammenheng med sotjl. 1 hvor det fremgår at formålet med stønad etter loven er at tjenestemottaker skal bli selvhjulpen. I de tilfellene støadsmottaker ikke har arbeid vil vilkår om aktivitet øke mulighetene for at vedkommende ikke trenger stønad og heller blir selvhjulpen. Det skal lønne seg å arbeide. 16/17

17 Besvart. 17/17