MØTEINNKALLING SAKSLISTE 19/10 10/485 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM NYDYRKING

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/10 06/246 KONSESJONSSØKNAD GNR 22/4 M.FL. 19/10 10/485 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM NYDYRKING 20/10 09/2070 TJØTTA-DAGAN SØKNAD OM STØTTE 21/10 10/510 VALG AV STYREREPRESENTANTER TIL SHMIL 22/10 10/713 SØKNAD OM ANLEDNING TIL Å FORLENGE FRISTEN FOR INNFRIELSE AV BYGGELÅN HOS KLP / KOMMUNEKREDITT NORGE Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 69/07 Formannskapet /07 Formannskapet /07 Formannskapet 18/10 Formannskapet Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: X Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 06/246 Arkivnr.: GNR 22/4 SAK: KONSEJONSSØKNAD GNR 22/4 M.FL. I Saksdokumenter (vedlagt): - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom fra Roy Nilssen, 8850 Herøy. - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom fra Marit Falch Gjeterøy, 7015 Trondheim. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Søkerne har hver for seg søkt om konsesjon på 1/3 av gnr. 22 bnr. 1,4,9,16,33 og 50. Den siste tredjeparten av eiendommen eies av Bjørnar Nilssen som bor på Austbø, på eiendom som er fraskilt et av de aktuelle bruksnumrene. De tre eierne, som er søsken, arvet gården sammen med sin onkel, Willy Nilssen, i november overtok de også onkelens halvpart av eiendommen. På grunn av slektskapsforholdet er overdragelsen i utgangspunktet konsesjonsfri, jfr. konsesjonslovens 5. Konsesjonsfriheten er imidlertid betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen, men da verken Roy Nilssen eller Marit Falch Gjeterøy vil bosette seg på eiendommen, må de søke konsesjon. I rundskriv M-2/2009, punkt 7.7, om konsesjon og boplikt, står det at boplikten kan imidlertid anses oppfylt av eier som bor på tomt som er fradelt eiendommen eller som ligger i umiddelbar nærhet av den. Dette forhold gjelder for Bjørnar Nilssen, som bor på Austbø, på tomt som er fradelt et av de aktuelle bruksnumrene, og som derfor ikke trenger søke konsesjon. Eiendommen. 2

3 Sak 18/10 Samlet areal på eiendommene er ca 900 da, herav om lag 200 da dyrka mark, i en takst fra 2002 er den dyrka jorda anslått til 190 da. Eindommen består av flere bruksnumre, og har flere driftsbygninger og hus. I forbindelse med dødsboskifte etter Edmund Nilssen, ble det i 2002 avholdt takst på eiendommen av Wiggo Paulsen, Kopardal. Driftsbygningen på bnr. 1 er oppført ca 1960 og i følge taksten, er driftsbygningen dårlig vedlikeholdt og tildels i dårlig stand. Med noe renovering, samt oppgradering av innredning og gjødselrom med porter, kan bygningen benyttes til husdyrhold. Våningshuset er en gammel bygning. Men oppusset innvendig. Fullt beboelig. Men ikke tilfredsstillende isolert. Det må fortas noe utvendig vedlikehold. Bordkledning må skiftes, samt etterisoleres. Taket bør også skiftes. Når det gjelder driftsbygningen på bnr. 4, skrives det i taksten: Bygningen er nedslitt, og inngangsparti, samt melkerom må ombygges for å tilfredsstille kravene til forskrifter om produksjon av melk. Driftsbygningen er i bra stand, sett i forhold til at det er 35 år siden den ble oppsatt. Med noen forbedringer tilfredsstiller den kravene til oppstalling av storfe. Våningshuset på bnr. 4 ble i 2002 ansett som falleferdig og en fare for omgivelsene. Utenom disse bygningene har eiendommene diverse redskapshus og naust. Den dyrka jorda har vært utleid til naboer fra Historikk. De tre nåværende eierne arvet eiendommen sammen med sin onkel i Onkelen fikk fullmakt til å ordne alt i forbindelse med bobehandlingen, men fullmakten var begrenset til ikke å gjelde mer enn to år fra arvefallet. I 2005 ble det inngått avtale om salg av eiendommen. Kjøperen ønsket å drive gården som del av en samdrift på Søvik, og bruke arealen på Austbø til beite for kjøttfe. De tre nåværende eierne ønsket imidlertid å bevare eiendommen som en selvstendig driftsenhet, og salget ble stanset overtok de også onkelens halvpart av eiendommen. Våren 2006 var en potensiell kjøper inne i bildet, men kjøpet ble lagt på is på grunn av dødsfall. Etter dette var det en god del korrespondanse mellom eierne og kommunen angående bo- og driveplikt. Dette skulle behandles i formannsskapet i møte , men ble utsatt fordi eierne skulle få tid til å inngå en samdriftsavtale med en annen bruker på Austbø. Denne samdriftsavtalen ble, etter anke, ikke godkjent av Klagenemnda for kvoteordningen for melk. Den ene av eierne, Bjørnar Nilssen, har hele tida bodd på Austbø, på tomt utskilt fra en eiendom som det nå søkes konsesjon for. Han har for sin del oppfylt boplikten, og ettersom jorda har vært bortleid, har driveplikten vært oppfylt. Framtida. Eiendommen har en sovende melkekvote på ca liter. Med dagens krav til husdyrhold, gjennom bl.a. forskrifter, er kvoten for liten til å foreta store investeringer for å opprettholde eiendommen som selvstendig driftsenhet. Det kan derfor bli vanskelig å få solgt eiendommen som selvstendig driftsenhet. Side 3 av 13

4 Sak 18/10 I kommuneplanens arealdel, ligger deler av eiendommen innenfor LNF-område sone 2, hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse kan tillates. Her kan det ligge muligheter for å utvikle eiendommen. Søkerne arbeider for tida med å få etablert et beitesamarbeid med Brita Rødli, for om mulig å aktivere melkekvoten. Hovedproblemet her ligger i hvor store investeringer som må gjøres på eiendommen for å få dette til. Det er for øvrig interesse for å leie jorda til slått og beite. Søkerne. Roy Nilssen, utdannet bygg- og anleggsingeniør, de siste 20 årene ansatt i Herøy kommune. Marit Falch Gjeterøy, utdanet sosionom, bor og arbeider i Trondheim. Begge er født og oppvokst på bnr. 4, deltatt under slåttonna i en årrekke. Vurdering. På Austbø, som på mange andre steder, er aktiviteten innenfor tradisjonelt jordbruk på veg nedover. Det hadde derfor vært ønskelig å opprettholde eiendommen som en selvstendig driftsenhet. I utgangspunktet var det også eiernes intensjon. Den første kjøperen ønsket å ta kvoten bort fra øya, noe som var medvirkende til at salget ble stanset. Satsing på eiendommen som selvstendig driftsenhet, vil kreve store investeringer, ikke bare til driftsbygninger, men også til bolighus. Konsesjonssøkerne ønsker ikke å bosette seg på eiendommen, mens den tredje eier bor på øya. Hensynet til bosettinga i området kan derfor til en viss grad sies å være oppfylt. Et alternativ til salg av hele eiendommen, er fradeling av passe store tomter rundt gårdstuna, som nåværende eiere så beholder, mens jorda ellers blir solgt som tilleggsjord. Deler av eiendommen ligger innenfor LNF-område sone 2, hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse kan tillates. Austbø er et attraktivt område for fritidsbebyggelse, og ved salg av eiendommen som tilleggsareal, kan det være usikkerhet om verdsetting av areal med mulighet for fritidsbebyggelse. Eierne arbeider for tida med å inngå en beiteavtale med en annen bruker på Austbø, med målsetting å aktivere melkekvoten. Dersom dette vil koste for mye, er alternativet å leie bort jorda til tre andre bruk. Etter jordloven er det driveplikt og jordlovens 8 sier følgende: Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedommen sjøl eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leieavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlige styresmakter. Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leige jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til Side 4 av 13

5 Sak 18/10 kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller deler av jorda for ei tid av inntil 10 år. Det har gått snart 10 år siden Edmund Nilssen døde, og de tre nåværende eierne arvet en halvpart av eiendommen. Årsakene til at det ennå ikke er brakt klarhet i hva som skal skje med eiendommen er mange, men er av liten betydning for forslaget til vedtak. Det har i de siste årene skjedd store forandringer bl.a. i forskrifter om hold av husdyr. Det skal i alminnelighet ikke gis konsesjon dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antall sameiere økes. Imidlertid synes alternativet med å gi konsesjon til søkerne, med vilkår om å leie bort jorda, å være det alternativet som best ivaretar hensynet til ressursforvaltning og kulturlandskapet. Søkernes nære tilknytning til eiendommen må også nevnes. IV Saksbehandlers innstilling: Roy Nilssen, 8850 Herøy, født , og Marit Falch Gjeterøy, 7015 Trondheim, født , gis konsesjon på erverv av hver sin tredjepart av gnr. 22, bnr. 1,4,9,16,33 og 50 i Alstahaug kommune. Konsesjon gis på følgende vilkår: 1. Det inngås beitesamarbeid med Brita Rødli med hensikt å aktivere eiendommens melkekvote. Jordbruksareal som ikke omfattes av dette beitesamarbeid, leies bort, jfr. jordlovens Dersom alternativet under punkt 1 ikke lar seg realisere, skal jordbruksarealet leies bort, jfr. jordlovens Frist for å inngå avtaler som nevnt under punkt 1, evt. punkt 2, settes til 1. april Sandnessjøen, den 24. mars 2010 V Sektorleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den, VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Svein Åsen Skogbrukssjef Hans Løvmo Landbuks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef Side 5 av 13

6 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 19/10 Formannskapet Saksbehandler: Halvor Hofstad Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/485 Arkivnr.: V10 &13 SAK: HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I FORSKRIFT OM NYDYRKING I III Saksdokumenter (vedlagt): -Høring Forslag om endring i FOR Forskrift om nydyrkning. -Foredragsfoil kommunekonferansen Matproduksjon må opp med 20 prosent. Fratredelsesintervju med departementsråd Per Harald Grue. Saksutredning: Bakgrunn for høring I Stortingsmelding nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, er det vist til at et virksomt tiltak for å redusere framtidige utslipp av CO2 fra jordbruket, er å stanse nydyrkning av myr. Landbruksdepartementet foreslår derfor i Stortingsmeldingen at klimahensyn skulle tas inn som en del av målsettingen med nydyrkningsforskriften på linje med biologisk mangfold, kulturminner og næringshensyn. Departementet sender derfor et forslag om endringer i nydyrkningsforskriften, ut på høring for å følge opp det som ble foreslått i Stortingsmeldingen. Endringsforslag i nydykingsforskriften Forslag til endringer innebærer at det skal tas hensyn til om nydyrkningen kan ha følger for klimaet. Det skal tas særlige hensyn til om tiltaket kan medføre klimagassutslipp og Departementet foreslår at det i nydyrkningsforskriften innføres et forbud mot nydyrking av myr samtidig som søknadsplikt for gjennoppdyrking av jordbruksareal som har ligget unyttet skjerpes. Til nå har unytta landbruksareal vært søknadspliktig når det har ligget ubrukt i mer enn 30 år. Etter endringen må det søkes som nydyrkning etter å ha ligget unytta i mer enn 20 år. Myr skal i denne sammenheng defineres som Norsk institutt for skog og landskap definerer det i AR 5 Klassifikasjonssystem: areal med myrvegetasjon og med minst 30 cm tjukt torvlag. Minsteareal for registrering av myr er 2 dekar. Vurdering 6

7 Sak 19/10 Departementet skriver i sitt høringsutkast at nydyrkning av myr alltid vil føre til betydelige klimagassutslipp i en periode etter at nydyrkningen er foretatt. Bioforsk har beregnet det årlige CO2-utslippet fra dyrket myr til mellom 2 og 3 tonn per dekar. Utslippet starter når nedbrytningen av det organiske materialet i myra starter og varer over tid til materialet er brutt ned. Den sikreste måten for å begrense utslippene på er derfor å unngå nydyrkning av myr. Etter landbrukskontorets vurdering er det behov for bedre forskning for å få bedre kjennskap til faktiske utslipp fra dyrka myr, før et så drastisk tiltak som å totalforby nydyrkning av myr innføres. Det er mange forskjellige typer myr med ulikt innhold karbon og det er forskjell på djupe og grunne myrer. Det er også forskjellige dyrkningsteknikker som gjør at man godt og vel halverer utslippet av CO2 fra den oppdyrkede myra. Dette er det ingen som har eksakte tall for og derfor trengs det forskning for å se på faktiske utslipp fra slike dyrkinger. Vi mener også at det er behov for å veie matproduksjon opp mot annen samfunnsaktivitet. Myrarealer brukes i dag til utbyggingsformål for industri, handel og bolig. Massene graves da ut og brukes ofte som hagejord eller jordforbedrer. Det foreligger ingen forslag om begrensninger for denne type bruk av myrarealer, selv om slik anvendelse trolig medfører langt større utslipp av klimagasser enn om arealet ble dyrket og brukt til matproduksjon. Jordbruksareal i drift utgjør bare 1,5 % av totalt landareal i Nordland. På landsbasis utgjør jordbruksarealet ca 3,2 % av Norges totalareal. Ved en rask gjennomgang av Statens landbruksforvaltning (SLF) sin statistikk over dyrka og dyrkbar jord, kan vi se at fra år 2000 og fram til i dag, har det i gjennomsnitt blitt omdisponert i størrelsesorden dekar hvert år. Matproduksjon må ikke gjøres til et miljøproblem som vi må kutte ned på for å berge verden. Verdens matvaresituasjon, befolkningsveksten og stadig mindre produktiv matjord, sett mot målet om å øke landets matproduksjon er alle momenter som må veies i denne saken. Å fraskrive seg bruken av den ressursen som myrene framstår som, er derfor uskjønnsomt i denne sammenheng. For utviklingen av landbruket lokalt er myrdyrking viktig. I vår kommune er det i hovedsak myr av varierende type som kan benyttes hvis jordbruksarealet skal økes. I Departementets høringsforslag sies det at eiere som har behov for tilleggsjord for å styrke driften sin bør i en slik situasjon stimuleres til å foreta vedlikehold, eventuelt å sikre seg tilleggsjord framfor å nydyrke myr. Det betyr for de av bøndene i vår kommune som har dyrkbare arealer og som ønsker og/eller har behov for å øke arealet, heller skal overta naboens eiendom enn å bruke den ressursen som vedkommende alt eier og disponerer. Departementets forslag oppfordrer nærmest til såkalt bondekanibalisme. Det svekker produsentmiljøet og svekker de små bygdesamfunn med fraflytting og utarming. Det gjør også rekruteringen til næringen enda mer vanskelig enn den allerede er. Myrarealene er en stor unyttet arealressurs for det lokale landbruket. Ser vi på den forskning som er gjort rundt klima og binding av CO2 har man funnet ut at grasarealer har store og uutnyttede muligheter til å demme opp for klimaendringer fordi de absorberer og lagrer karbondioksid i jorda. Potensialet er sett på som større enn for den lagring skogen har mulighet for. Dette framkommer i rapporter fra både FAO, FN`s mat- og landbruksorganisasjon og Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap. I vår kommune blir det i hovedsak dyrket gras til forproduksjon på den landbruksjorda som brukes, både dyrket på myr og på andre jordtyper. Departementet er opptatt av at myr er en arealtype som generelt har stor betydning for biologisk mangfold og at det finnes mange kulturminner i myrene. Norsk institutt for skog og landskap opplyser at vi har om lag km² med dyrkbar myr i Norge i dag (SSB oppgir 5,8 Side 7 av 13

8 Sak 19/10 % av Norges landareal er myr/våtmark ), mens arealet av fulldyrka jord er på ca km² (SSB oppgir 3,2 % av Norges landareal er fulldyrka jord). Det er dermed ikke noen umiddelbar fare for at myr som arealtype skal bli borte eller at biologisk mangfold er truet av oppdyrking. Norge bør hegne om både dyrka mark og dyrkbar mark, jf. vedlagte situasjonsbeskrivelse fra kommunekonferansen i oktober 2008 v/ seniorrådgiver Erik A. Aurbakken i Statens Landbruksforvaltning. Likeså behovet for økt matvareproduksjon nasjonalt, som fremgår av vedlagte avskjedsintervju med departementsråd Per Harald Grue. IV Saksbehandlers forslag til høringsuttalelse: Alstahaug kommune går i mot Landbruks- og matdepartementets foreslåtte endringer av nydyrkningsforskriften av Forslaget om forbud av myrdyrking vil få store konsekvenser for landbruket lokalt, regionalt og nasjonalt. Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Halvor Hofstad Konsulent landbruk Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef Side 8 av 13

9 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 20/10 Formannskapet Saksbehandler: Svein-Harald Carlsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (Formannskapet) Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/2070 Arkivnr.: 223 SAK: TJØTTA-DAGAN SØKNAD OM STØTTE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad Saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjektbeskrivelse m/budsjett Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I prosjektbeskrivelsen for Tjøtta-dagan 2010 framkommer det at målet med arrangementet er å skape en møteplass for alle som har tilknytning til stedet og å bidra til at Tjøtta blir kjent over hele landet. Arrangementet skal vare minst 3 dager, og i forbindelse med helg. Tjøtta-dagan skal presentere Tjøtta ut fra hva Tjøtta er i dag stedets historie og kultur. Under arrangementet er det deltakelse av kunstnere, håndverkere, grupper, lag og foreninger fortrinnsvis fra regionen. Dette skal være et kulturarrangement med tilbud til folk i alle aldre og med forskjellige interesser. Dette skjer i samarbeid med lokale lag og foreninger. Arrangøren er Tjøttaklubben (Tjøtta-jentene) som er en sammenslutning av 9 voksne jenter oppvokst på Tjøtta. Tjøtta-dagan arrangeres hvert 5. år, men arrangør ønsker denne gang å gjennomføre et nytt arrangement i 2010 selv om forrige avvikling av Tjøtta-dagan skjedde i Sektorleder støttet arrangementet i 2007 med kroner. Kommunestyret hadde for 2007 avsatt kroner på art Andre kommunale tilskudd - ansvar Tjøtta-dagan 2010, som planlegges arrangert 29. juli 1. august, søker Alstahaug kommune om støtte på kroner. Arrangementet har et budsjett på kroner. Vurdering Med den målsetting arrangementet har ønsker sektorleder også i år å støtte arrangementet som strekker seg over 4. dager. 9

10 Sak 20/10 Kommunestyret har imidlertid kun avsatt kroner i år på art Andre kommunale tilskudd - ansvar Ut fra de gitte rammer finner sektorleder det tilrådelig å innvilge kroner til Tjøtta-dagan IV Sektorleders innstilling: 1. Alstahaug formannskap bevilger kroner til Tjøtta-dagan Ved all markedsføring skal det framkomme at arrangementet er støttet av Alstahaug kommune. 3. Rapport med regnskap oversendes Alstahaug kommune etter endt arrangement. Beløpet belastes ansvar 178 Andre kommunale tilskudd Sandnessjøen den V Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Svein Harald Carlsen Sektorleder Børge Toft Administrasjonssjef Side 10 av 13

11 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 21/10 Formannskapet Saksbehandler: Grethe Tønder Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/510 Arkivnr.: 026 SAK: VALG AV STYREREPRESENTANTER TIL SHMIL I II Saksdokumenter (vedlagt): Skriv fra valgkomiteen v/mildrid Søbestad, datert Selskapsavtale for SHMIL IKS IKS-loven Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune har fått melding fra valgkomiteen for SHMIL om at det skal velges nye styremedlemmer for 2 år. For Alstahaug kommune er medlem Irene Jægtvik og personlig varamedlem Frank Karlsen på valg. Forslagsfristen er satt til Det vises for øvrig til vedlagte skriv fra valgkomiteen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap foreslår flg. representant m/personlig vara til styret for SHMIL:. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Grethe Tønder Sekretariatsleder Børge Toft Administrasjonssjef 11

12 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 22/10 Formannskapet Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/713 Arkivnr.: 210 SAK: SØKNAD OM ANLEDNING TIL Å FORLENGE FRISTEN FOR INNFRIELSE AV BYGGELÅN HOS KLP/KOMMUNEKREDITT NORGE I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 12

13 Sak 22/10 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre gir KF Petter Dass Eiendom anledning til å inngå avtale med KLP / Kommunekreditt Norge om forlengelse av frist til 1. oktober 2010 for innfrielse av resterende lånebeløp. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund for Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 13