MØTEINNKALLING. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Rådhuset, Asbjørn Følling,4.etg Tidspunkt: 13:30-15:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Orienteringssaker v/oppvekstsjef Kenneth Arntzen og kultursjef Leif Terje Nilsen : Orientering om oppvekstetaten Orientering om arbeid i HOK Prinsipper for utnevning av SU - representanter barnehage og skole 1

2 2

3 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Unntatt off. PS 1/19 Skoleruta PS 2/19 PS 3/19 PS 4/19 Tildelingskriterier for støtteordninger innenfor kulturfeltet - utlegging til offentlig ettersyn Delegasjonsreglement nye Steinkjer kommune Endringer i adressering og veinavn grunnet kommunesammenslåing Gjertrud Holand hovedutvalgsleder 3

4 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /19 Arkivsaksnr: 2019/10 Saksbehandler: Gisle Kristian Almlid-Larsen Fagstableder: Ansvarlig leder: assisterende rådmann Svein Åge Trøbakk SKOLERUTA Vedlegg: Trøndelag fylkeskommune sin skolerute Kommunedirektørens forslag til vedtak: Steinkjer kommune følger Trøndelag fylkeskommune sin skolerute for skoleåret Torunn Austheim kommunedirektør 5

6 Saksopplysninger: Trøndelag fylkeskommune(tfk) har vedtatt sin skolerute for skoleåret (se vedlegg). Denne legger føringer for Steinkjer kommune sin skolerute. Ved å avvike fra skoleruta til TFK vil man måtte bekoste skoleskyss på avvikende dager. TFK sin skolerute er sendt organisasjoner og skoler i Steinkjer. Ingen har merknader til at denne skoleruta nyttes i Steinkjer. Saksvurderinger: Det vurderes som hensiktsmessig å følge TFK sin skolerute for

7 Trøndelag fylkeskommune SKOLERUTE FOR ELEVENE I TRØNDELAG mw-aqjn l NMNNN-A-k-L I k l l k l-a AmM nocoooxlmawm xow 2020 Uke Antall da er 34 L Elevenes frida er ust 17.au manda Førsteskoleda 35 on m omuwmhhmmmmmhomhmmommmmmmm 36 mmmmhmmmmmmommmmmmm Høstferie - 9.0ktober 5.oktober nov Fri manda lanle studie-o felles in sda før 'ui: tirsda Siste skoleda 22. desember 2021 Uke Antall da er Elevenes Første frida skoleda 4. 'anuar februar Vinterferie Fri freda er : manda 19. mars Fri manda 29. mars til freda Fri manda 5.a ril 2. Påskeda Fri torsda 13. mai Fri manda 17. mai Fri manda 24. mai Siste skoleda :freda Totalt 190 da Kr.h.f.da 2. a ril den stille uke" o freda inseda 'uni 4 Saksbehandler: Monika S. Luktvasslimo, er monlu trondemsfi 7 lke.no 14. mai Påske

8 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /19 Arkivsaksnr: 2019/5545 Klassering: C00 Saksbehandler og ansvarlig leder: kultursjef Leif Terje Nilsen TILDELINGSKRITERIER FOR STØTTEORDNINGER INNENFOR KULTURFELTET - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: Forslag til: Aktivitetstilskudd grende- og samfunnshus tildelingskriterier Frivillighetspris tildelingskriterier Idrettsstipend tildelingskriterier Kulturpris tildelingskriterier Kulturstipend tildelingskriterier Kulturtilskudd - generell informasjon Kulturtilskudd - tildelingskriterier Likemannsarbeid - tildelingskriterier Tilskudd til aktivitetssentre og grupper med særskilte behov tildelingskriterier Vedlikeholdstilskudd grende- og samfunnshus tildelingskriterier Kommunedirektørens forslag til vedtak: Vedlagte forslag til tildelingskriterier for Steinkjer kommunes ulike ordninger innenfor kulturfeltet legges ut til offentlig ettersyn. Forslaget legges ut på biblioteket, i rådhusets 1.etasje og på kommunens heimeside. Høringsfrist settes til 10.november. Torunn Austheim Kommunedirektør 8

9 Saksopplysninger: I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Steinkjer og Verran, har det vært behov for en gjennomgang og vurdering av hvilke ordninger man ønsker å ha for tildeling av økonomiske midler til frivilligheten i nye Steinkjer kommune. Det samme gjelder for priser og stipender innenfor kulturfeltet. Basert på dette har kulturetaten gjort en vurdering av dagens ordninger i begge kommuner. Vi har endt opp med de ordningene som ligger vedlagt i denne saken. For å sikre at frivilligheten og andre interesserte skal få best mulige ordninger innenfor de økonomiske rammer som vedtas av politikken, er det ønskelig at forslaget legges ut på ettersyn der det gis mulighet til å komme med innspill og forslag til endringer i kriteriene. Det åpnes også for forslag på nye støtteordninger i forbindelse med høringen. Saksvurderinger: Det er gjort en grundig vurdering av alle våre støtteordninger på kulturfeltet i denne saken. Utgangspunktet for videre behandling må være at man ser på om forslaget til nye kriterier på hvert enkelt punkt dekker behovet som ordningene er ment til å dekke på en tilfredsstillende måte. Administrasjonen har gjort en del endringer av de ulike kriteriene basert på vår erfaring med saksbehandling på de ulike feltene. Det er et ønske om at de nye kriteriene skal oppleves som tydeligere og enklere å forholde seg til enn før. Det er imidlertid slik at tildelingskriterier på kulturfeltet alltid vil ha med seg en god del skjønnsmessige vurderinger. Vi vil her understreke at vi de siste to årene har utviklet en god praksis for skjønnsvurdering som ligger til grunn for innstillingene som har blitt levert til hovedutvalget for oppvekst og kultur i Steinkjer kommune. I Verran har det vært få midler til fordeling på kulturfeltet. Saksbehandlingen der har vært av en enklere karakter på grunn av dette, men fordelingspraksisen har fungert på en grei måte. Det vil være endringer i de fleste ordninger i forhold til dagens kriterier. Det er likevel viktig å nevne noen sentrale punkter som nå er tatt inn i kriteriene: Når det gjelder generelt kulturtilskudd legges det nå opp til en praksis der bevilget tilskudd utbetales først etter at aktiviteten det søkes midler til er gjennomført og kort rapport med regnskap er mottatt av Steinkjer kommune. Dette har ikke vært praksis til nå. Det foreligger ikke ressurser i kulturavdelingen til å gå etter om de ulike aktivitetene som er gitt tilskudd har fulgt retningslinjene for vedtaket, samt det som ble beskrevet i egen søknad. Ved å be om rapport og regnskap før utbetaling, sikrer vi bedre kontroll på at kommunale midler blir brukt i forhold til de vedtak som gjøres. Det er nå tatt inn krav om universell utforming for å få tildelt generelt kulturtilskudd. Videre er det lagt opp til en praksis der Steinkjer kommune lager flerårige avtaler med arrangører av aktiviteter som man mener har stor betydning for Steinkjer i et regionalt/nasjonalt perspektiv. Det foreligger i dag slike avtaler med Steinkjerfestivalen, Hilmarfestivalen, samt barnas vikingdager i regi av Egge Museum. Tanken er å lage tilsvarende avtaler med andre signalarrangementer i stedet for at det skal søkes på generelt kulturtilskudd av de større arrangementene. I avtaler av denne typen er det svært viktig at hele Steinkjer kommunes bidrag og verdiskaping kommer frem i avtalen. Et eksempel kan være bidragene fra Veg- Trafikk Park enheten som ofte blir glemt i slike sammenhenger. Overgangen til flere faste avtaler med viktige arrangører, fører også til en foreslått innstramming av i hvor mange år man kan motta generelt kulturtilskudd fra Steinkjer kommune basert på årlig søknad. Forslaget er nå at man skal kunne få generelt kulturtilskudd i tre år før støtten avsluttes. Dette for å gi større mulighet til å fokusere på nyskaping av aktivitet, samt at det bør være et mål at aktiviteter som skal gå over mange år klarer seg uten kommunal støtte. 9

10 Et annet moment i forhold til generelt kulturtilskudd, er at mange av søknadene er svært mangelfulle når de mottas av kulturetaten. Det brukes i dag mye administrativ ressurs på å følge opp mangler ved søknader. Vårt forslag er at søknader som inneholder vesentlige mangler som for eksempel utelatt budsjett eller beskrivelse av tiltaket, avvises. Dette vil da være i tråd med praksis i for eksempel Trøndelag fylkeskommune. Det er også ønskelig med søknadsfrist 30 dager før arrangementet avholdes. Kulturetaten bruker i dag en god del administrativ ressurs på behandling av små tilskuddsbeløp. Grensen for hvilke saker som kan behandles administrativt og ikke politisk, er i dag på kr , - En politisk behandling av en kultursak krever vesentlig mer arbeid for administrasjonen. Søker må da som regel vente lengre før en får svar på om tiltaket får støtte. I enkelte tilfeller brukes det mer i tidsressurs på å behandle søknaden enn det som blir tildelt søkeren. Dette oppleves som en feilprioritering fra administrasjonens side. Det foreslås derfor i vedlegget knyttet til generell informasjon om kulturtilskudd, at søknader på beløp under kr ,- behandles administrativt og legges ved til hovedutvalget som referatsaker. Dette for at administrasjonen skal kunne kanalisere mer av midlene direkte ut til frivilligheten sett i forhold til hva som benyttes av ressurs på saksbehandling i dag. Frivilligheten vil også oppleve dette som en mer smidig behandling av små søknader. Det foreslås også et nytt idrettsstipend for Steinkjer kommune. Dette har vært etterlyst av idrettsbevegelsen over lengre tid. Steinkjer kommune har et kulturstipend som er ment å dekke alle felter innenfor kulturfeltet. Den nye kulturetaten er opptatt av å fronte idretten som eget satsingsområdet innenfor kultur, og et stipend til yngre utøvere på dette feltet mener man er en riktig prioritering i så måte. Dette var noen kommentarer til de vedlagte forslag til kriterier for ulike ordninger innenfor kultursektoren. Kulturetaten håper vi kan få mange innspill i høringsrunden, og at frivilligheten blir med på å forme det endelige forslag til kriterier som legges frem for hovedutvalget i desember. Etter at eventuelle høringsinnspill er mottatt og vurdert, vil endelig forslag bli lagt frem for vedtak i hovedutvalgets møte

11 Frivillighetsprisen KRITERIER 1. Prisen Prisen består av et diplom i original utførelse, og skal bære kommunens emblem og inskripsjonen "Steinkjer kommunes frivillighetspris" samt årstall. Prisen skal i tillegg inneholde et pengebeløp på kr ,- for enkeltpersoner og kr ,- for lag/organisasjoner 2. Formål Frivillighetsprisen er en æresbevisning som markerer den prisbeløntes særskilte og fremragende innsats for frivilligheten i Steinkjer kommune 3 Tildeling Prisen skal gis til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe, som har utmerket seg med frivillig innsats, engasjement og pågangsmot til beste for den enkelte og samfunnet. Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte fram gode eksempler på resultater av frivillig innsats. Frivillighetens bredde og mangfold både med tanke på organisasjonsform, tematikk, alder og kultur skal over tid gjenspeiles i et tilsvarende mangfold blant prisens vinnere. Prisen kan gis på grunnlag av en person, en lokal forening eller en gruppes frivillige innsats over lengre tid eller i et tidsavgrenset prosjekt. 4 Utlysning nominasjon Frivillighetsprisen lyses ut hvert år i lokalavisene med frist for nominasjon 1. september. Kandidater til prisen fremmes ved begrunnet nominasjon fra enkeltpersoner eller organisasjoner. Tildeling av prisen avgjøres av hovedutvalg for oppvekst og kultur. I tillegg til innkomne nominasjoner kan Hovedutvalget og kulturetaten selv foreslå kandidater til prisen. 11

12 Hovedutvalget kan unnlate å dele ut prisen dersom det ikke foreligger forslag om en verdig kandidat Alle forslag skal være skriftlige, og leveres elektronisk på nominasjonsskjema. 5 Overrekkelse Overrekkelsen av prisen skjer på den internasjonale frivillighetens dag 5. desember. 12

13 Idrettsstipend Idrettsstipendet skal være en anerkjennelse til yngre idrettsutøvere. Stipendet skal stimulere utøveren til videre satsing samt personlig utvikling i sin idrett. Stipendet blir gitt til ungdommer som har vist gode prestasjoner, og som synes å ha gode utviklingsmuligheter. Stipend dekker alle typer idrettsgrener. 1 Området Hovedutvalget for oppvekst og kultur i Steinkjer kommune kan hvert år dele ut stipend til idrettsutøvere i kommunen. Kriterier for å kunne få idrettsstipend er at utøveren bør være: bosatt i Steinkjer kommune, representere ett idrettslag i kommunen, eller på annen måte ha en sterk tilknytning til kommunen. I helt spesielle tilfeller hvor utøveren ikke har mulighet til å utøve sin idrett på et høyere plan i et av kommunens egne lag, kan likevel stipend tildeles. 2 Krav og betingelser til stipendmottaker Utøveren skal representere gode holdninger og være et godt forbilde for andre. Søkeren må være fylt 15 år det året stipendet deles ut. Søkeren må prestere på et høyt nivå i sin idrett Søkere må ha ambisjoner om å bli toppidrettsutøver på nasjonalt/internasjonalt nivå. 3 Formål Stipendet skal brukes som et verktøy for å nå sportslige mål innenfor idrettsutøverens aktivitetsfelt Stipendet skal konkret benyttes til gjennomføring av trenings eller konkurranserelatert aktivitet som støtter opp under utøverens sportslige målsettinger. 4 Søknad Søknad om stipend skal inneholde en kort oversikt over idrettsutøvers personalia, samt de fremste prestasjoner så langt, og ikke minst fremtidige målsettinger. Søker må også oppgi hva stipendet skal brukes til. 13

14 Alle søknader om stipend skal være skriftlige, og leveres elektronisk på søknadsordningens søknadskjema. 5 Tildeling Stipendet kan gis til enkeltutøvere, men også til lag som presterer sammen. Stipendsøknader behandles av kulturetaten i Steinkjer kommune med Steinkjer idrettsråd som høringsinstans. Endelig beslutning om tildeling gjøres av hovedutvalg for oppvekst og kultur i Steinkjer kommune etter innstilling fra kulturetaten. Stipendet deles ikke mellom flere aktører samme år. Ved tildeling vektlegges følgende: Uttalelser fra trenere/fagmiljø innenfor idrettsbevegelsen (vedlagt i søknaden) Resultater fra tidligere sesonger Fremtidige mål og ambisjoner Dokumentasjon av gode holdninger og utøverens påvirkning som god rollemodell overfor andre Uttalelse fra Steinkjer Idrettsråd I tillegg til innkomne søknader, kan Hovedutvalget for oppvekst og kultur samt kulturetaten selv foreslå kandidater til stipendet. Stipendet er et pengebeløp pålydende KR ,- Stipendet kan kun tildeles samme enkeltutøver en gang. For prestasjonsgrupper der deltakerne skiftes ut med jevne mellomrom kan stipendet deles ut maksimalt hvert femte år. Stipendets størrelse kan endres etter vedtak i hovedutvalget for oppvekst og kultur. 6 Rapport Stipendmottakeren skal avgi rapport for bruken av tildelte midler innen et år etter tildeling. Rapporteringen skal være kort, og sendes kulturetaten via e-post. Ubrukte midler skal tilbakeføres til Steinkjer kommune. 14

15 7 Søknadsfrist Søknadsfristen settes til 15. oktober 8 Kunngjøring Stipendet kunngjøres gjennom Steinkjer kommunes digitale kanaler, samt via Steinkjer Idrettsråd sitt nettverk knyttet til idrettslagene i Steinkjer. Kunngjøringen skal inneholde utdrag av tildelingsreglene og søknadsfrist. 15

16 Kulturprisen 1 Prisen Kulturprisen består av en skulptur utført av kunstneren Nils Aas, diplom i original utførelse samt et pengebeløp på kr ,-. Prisen skal bære kommunens emblem og inskripsjonen "Steinkjer kommunes kulturpris" samt årstall og navn på vinner/vinnere. 2 Formål Kulturprisen er en æresbevisning som markerer den prisbeløntes særskilte og fremragende innsats som kunstner, utøver eller formidler på kulturfeltet. 3 Tildeling Kulturprisen kan tildeles nåværende og tidligere aktive kunstnere, utøvere og formidlere som kommer fra Steinkjer kommune, eller har sitt virke i Steinkjer kommune. Prisen kan, etter særskilt vurdering, tildeles en gruppe personer der et samarbeid om den kulturinnsatsen som begrunner tildelingen gjør dette naturlig. Tildeling av kulturprisen bestemmes ved vedtak i hovedutvalget for kultur. Kulturprisen skal normalt deles ut hvert år. Hovedutvalget for kultur kan bestemme å unnlate å dele ut prisen dersom det ikke foreligger forslag om verdig kandidat. Vedtak om pristildeling skal begrunnes av hovedutvalget. 4 Utlysning nominasjon Kulturprisen utlyses hvert år i lokalavisene med frist for nominasjon 15. oktober. Alle forslag skal leveres elektronisk via kommunens hjemmeside. Kandidater til prisen fremmes ved begrunnet nominasjon fra enkeltpersoner eller organisasjoner. 16

17 I tillegg til innkomne forslag, kan Hovedutvalget og kulturetaten selv foreslå kandidater til prisen. Alle nominasjoner er hemmelige, og makuleres etter at pristildelingen er bestemt. 5 Overrekkelse Overrekkelsen av prisen skjer på kommunestyremøtet i desember samme år. 17

18 Kulturstipend 1 Området Hovedutvalget for oppvekst og kultur i Steinkjer kommune kan hvert år dele ut stipend til kulturutøvere i kommunen. Kandidatene skal ha sin kulturelle aktivitet knyttet til kommunen, eller på annen måte ha nær tilknytning til kommunen. Stipendet skal nyttes til konkrete, planlagte oppgaver, som a) Studiereiser, kurs og treningsopphold, samt arbeidsstipend b) Tilskudd til etablering av profesjonelle utøvere i kommunen 2 Kulturutøver En kulturutøver er i denne sammenheng utøvere av kulturaktiviteter, amatører som profesjonelle 3 Formål Stipendet skal tjene til å finansiere en faglig dyktighetsgjøring innen de fagområder mottakeren utøver sitt kulturarbeid. Det skal særlig legges vekt på å hjelpe frem yngre, lovende talent fra kommunen før de fanges opp av sentrale stipend- og støtteordninger. Stipendet skal stimulere til at profesjonelle utøvere bosetter seg i kommunen 4 Søknaden Søknaden skal inneholde opplysninger om søkeren, og den virksomhet søkeren har utført innen kulturområdet. Dessuten skal søknaden inneholde redegjørelse for hva stipendet skal brukes til Alle søknader om stipend skal være skriftlige, og leveres elektronisk på søknadsordningens søknadskjema. 5 Tildeling Ved tildeling vektlegges følgende: 18

19 Tiltakets/virksomhetens verdi for kommunens kulturliv Hvilke mål mottakeren har satt for sitt tiltak/virksomhet Stipendsøknader behandles av kulturetaten i Steinkjer kommune. Endelig beslutning om tildeling gjøres av hovedutvalg for oppvekst og kultur i Steinkjer kommune etter innstilling fra kulturetaten. I tillegg til innkomne søknader kan Hovedutvalget og kulturetaten selv foreslå kandidater til stipendet. Stipendet kan kun tildeles samme utøver en gang. 6 Rapport Stipendmottakeren skal avgi en kort rapport for bruken av tildelte midler innen et år etter tildeling. Rapporteringen skal være kort, og sendes kulturetaten via e-post. Ubrukte midler skal tilbakeføres til Steinkjer kommune. 7 Søknadsfrist Søknadsfristen settes til 15. oktober 8 Kunngjøring Stipendet kunngjøres gjennom Steinkjer kommunes digitale kanaler. Kunngjøringen skal inneholde utdrag av tildelingsreglene og søknadsfrist. 19

20 Kulturtilskudd - generell informasjon Formålet med tjenesten: Yte økonomiske tilskudd til kulturaktiviteter. Ordningen gjelder for lag, organisasjoner og enkeltpersoner. Hva omfatter tjenesten? I tillegg til økonomisk støtte kan kulturadministrasjonen i enkelte tilfeller også yte annen bistand, praktisk eller ved formidling. Mindre tilskudd behandles administrativt med kort behandlingstid. Større tilskudd ( kr. og mer) behandles av Hovedutvalget for oppvekst og kultur i vedtatt møteplan. Hvordan få tjenesten Det skal søkes på kommunens elektroniske skjema og søknaden sendes postmottak@steinkjer.kommune.no Kommunen skal behandle alle søknader seriøst i h.h.t. lov, regelverk og vedtatt budsjett. Søknader levert manuelt blir ikke behandlet. Saksbehandlingstid Normalt innenfor 3-4 uker. For saker som skal behandles i Hovedutvalget kan det ta lengre tid, avhengig av møtedato. Lovgrunnlag/retningslinjer Arrangementet skal ha universell utforming. Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er god tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å bruke. Universell utforming er en samfunnskvalitet med særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelse. For ytterligere informasjon om tildelingskriterier, se eget skriv vedrørende dette 20

21 Klageadgang Behandlingen vil ende i et enkeltvedtak, og kan derfor påklages i h.h.t. forvaltningsloven. For mer informasjon: For søknader og andre skriftlige henvendelser send epost til: postmottak@steinkjer.kommune.no. 21

22 Kulturtilskudd Kriterier Steinkjer kommune yter tilskudd til ulike kulturaktiviteter innenfor rammen av de årlige budsjetter. Det legges følgende kriterier til grunn for tildeling av økonomisk støtte: Prioriteringer Aktiviteter som gjennomføres i Steinkjer kommune gis prioritet framfor støtte til aktiviteter som avholdes utenfor kommunen Frivillige lag og organisasjoner prioriteres framfor egne kommunale virksomheter og virksomheter med kommunale driftstilskudd Tiltak til barn og unge prioriteres framfor andre Tiltak som bygger opp om god folkehelse og er inkluderende for alle prioriteres Nye tiltak prioriteres framfor tiltak som har fått tilskudd tidligere. Aktiviteter kan få støtte via ordningen i maksimalt tre år. Videre støtte utover dette behandles som egen sak med kulturetaten der en fast avtale om støtte kan vurderes Det gis tilskudd til enkeltaktiviteter/tiltak og ikke til drift* Økonomi Alle søknader om støtte skal legge fram budsjett med inntekts og kostnadsoversikt for aktiviteten Arrangører som har fått støtte fra kommunen tidligere år, skal legge fram regnskap for denne aktiviteten i søknaden For søkere som oppgir flere finansieringskilder, vil eventuelle tilskudd bevilges med forbehold om positivt svar fra de andre finansieringskildene. Tilskudd gis som ett samlet beløp, og utbetales etterskuddsvis etter at kort gjennomføringsrapport med regnskap fremlegges. Tilskudd kan kun gis som direkte støtte og ikke som underskudsgaranti. Størrelsen på tilskuddet skal stå i forhold til aktivitetens størrelse. 22

23 Nasjonale/internasjonale og større regionale aktiviteter som markerer kommunen på en god måte og har stor tilstrømning av deltakere, utløser større tilskudd fremfor lokale arrangement. Større årlige aktiviteter som går med overskudd faller ikke inn under tilskuddsordningen. Slike aktører kan søke egne avtaler med kommunen der alle kommunale tjenester som ytes i forbindelse med aktiviteten er en del av avtalen. Andre momenter Det må søkes om tilskudd senest 30 dager før arrangementet gjennomføres. Søknader som inneholder mangler i forhold til de vedtatte tildelingskriterier avvises Alle søknader behandles løpende igjennom året. Søknader på over Kr ,- behandles i første møte i hovedutvalget for oppvekst og kultur etter at saken er ferdig behandlet i kulturetaten Alle aktiviteter skal gjennomføres i henhold til reglementet om universal utforming. Brudd på dette punktet medfører at eventuell støtte trekkes tilbake. Tilskuddsramme sett i forhold til aktivitetens størrelse Lokale/regionaleNasjonale/internasjonale Antall deltakere Tilskuddsbeløp Tilskuddsbeløp Inntil kr Inntil kr Inntil kr Inntil kr Inntil kr Inntil kr Inntil kr Over kr Tabellen er å betrakte som veiledende, og tilskuddets størrelse kan dermed endres hvis søknaden vurderes å inneha opplysninger som tilsier dette. 23

24 *De lag/organisasjoner som gis driftsstøtte har faste avtaler om dette, og skal ikke søke om driftsstøtte over hovedutvalgets og formannskapets tilskuddsposter for enkeltarrangement. Alle søknader skal leveres elektronisk via søknadsskjema på kommunens hjemmeside. Manuelle søknader blir ikke behandlet. 24

25 Likemannsarbeid Kriterier for tilskudd til likemannsarbeid, enten kompetanseoppbygging eller direkte likemannsarbeid i kommunen 1. Tilskuddet kan gis til organisasjoner som har et organisert likemannsarbeid og driver skolering av likemenn, eller organisasjoner som ønsker å starte med likemannsarbeid. 2. Det årlige tilskuddet tildeles innenfor rammen av årlig budsjett. 3. Søknaden skal inneholde: Beskrivelse av hvordan rekruttering og eventuell opplæring foregår Beskrivelse av hvordan organisasjonens likemannsarbeid er organisert Beskrivelse av hvilke tiltak det søkes tilskudd til Beskrivelse av tiltakene Budsjett for hvert enkelt tiltak Bankkontonummer til søker 4. Dersom organisasjonen har fått tildelt tilskudd tidligere, skal regnskap over hva forrige tilskudd ble brukt til, ligge ved søknaden. Hva er/gjør en likemann? Likemannsarbeid er blitt definert som; «en samhandling mellom personer som opplever å være i samme båt, det vil si i samme livssituasjon, og hvor selve samhandlingen har som mål å være en hjelp, støtte eller veiledning partene imellom». Med likemannsarbeid menes overføring av personlig erfaring med en bestemt type funksjonsnedsettelse til en annen person med samme type funksjonsnedsettelse, og mellom pårørende. Søknadsfrist 1. mai. Alle søknader skal leveres elektronisk via ordningens eget søknadskjema som finnes på kommunens hjemmeside 25

26 Aktivitetstilskudd grendehus / samfunnshus Steinkjer kommune deler ut aktivitetstilskudd til grendehus / samfunnshus to ganger årlig ut fra vedtatte retningslinjer. Hensikten med tilskuddet er å gi frivillige lag og organisasjoner muligheten til å benytte grendehus/samfunnshus uten å belastes for husleie. Målet er økt aktivitet i denne typen lokaler i hele Steinkjer kommune. Kriterier for tildeling: Tilskudd tildeles innen rammen av årlig budsjett, 2 ganger årlig etterskuddsvis. Søknad sendes Steinkjer kommune avdeling for kultur innen 1. april og 1. september. Frist 1.september for tilskudd 1.halvår inneværende år, og frist 1.april for tilskudd for 2.halvår året før. Det er kun anledning til å benytte elektronisk svarskjema ved innsendelse av søknad. Søknaden leveres på skjema som beskriver aktiviteten det foregående halvår. Bankkontonummer til søker skal påføres søknaden. Som forutsetning for at aktiviteten er stønadsberettiget gjelder: - Aktiviteten må ha allmenn kulturell verdi. - Aktiviteten skal ikke være direkte inntektsbringende for den som benytter grendehuset/samfunnshuset. Øvelser, møter, trening, samlinger er eksempler på godkjent aktivitet. Dugnadstimer er ikke støtteberettiget. All aktivitet der grendehuset/samfunnshuset fakturerer husleie til leietaker omfattes ikke av ordningen. Oppføring av slik aktivitet vil kunne føre til krav om tilbakebetaling av tildelt aktivitetstilskudd. 1/3 av budsjettsummen fordeles til 1. halvår, og 2/3 av budsjettsummen fordeles til 2. halvår. Det gis tilskudd bare til et tiltak pr. time i det enkelte hus. Samlet tilskudd til et hus kan pr. år ikke overstige 15 % av årlige budsjetterte midler. 26

27 Tildelingskriterier Frivillige aktivitetssentre / grupper med særskilte behov Kommunen deler ut tilskudd til frivillige aktivitetssentre / grupper med særskilte behov en gang i året. Denne ordningen gjelder for sentre der det skapes aktivitet for eldre rundt i grendene i Steinkjer kommune. Eksempler på aktiviteter kan være bingo, strikking, quiz, bussturer, sosiale aktiviteter av ulike slag. I tillegg fordeles det midler til aktivitet for grupper med særskilte behov. Søknadsfrist 12. februar. Tilskuddet tildeles innen rammen av årlig budsjett, og da med 75% av totalbeløpet til aktivitetssentrene og 25% til grupper med særskilte behov for tilrettelegging. Kriterier Alle sentrene tildeles et grunnbeløp på kr ,-. I tillegg gis et beløp på kr ,- for å ha aktiviteter mer enn en dag pr. uke. Revidert årsregnskap, årsmelding og budsjett skal legges ved søknaden. Søknaden leveres på elektronisk søknadsskjema Bankkontonummer til søker skal påføres søknaden. Alle søknader skal leveres elektronisk via ordningens eget søknadskjema som finnes på kommunens hjemmeside 27

28 Tildelingskriterier Vedlikeholdstilskudd grendehus / samfunnshus Steinkjer kommune deler ut vedlikeholdstilskudd til grendehus / samfunnshus en gang i året. Grende og samfunnshusene er svært viktige bindeledd og arenaer for aktivitet i Steinkjer kommune. Tilskuddet er ment som en stimulans for å gjøre disse husene tilgjengelige for kommunens innbyggere. Søknadsfrist er 1. april Tilskuddene tildeles innenfor rammen av årlig budsjett Kriterier for tildeling Det gis tilskudd til vedlikehold av eksisterende bygg. (Ikke til oppgradering/nye investeringer). Søknad må inneholde budsjett for utbedringer og beskrivelse av hva pengene skal brukes til. Drift av bygget og arbeidspenger er ikke stønadsberettiget. Alle søknader skal leveres elektronisk via ordningens eget søknadskjema som finnes på kommunens hjemmeside 28

29 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg helse og omsorg /19 Hovedutvalg oppvekst og kultur /19 Hovedutvalg teknisk miljø og naturforvaltning /19 Formannskap Kommunestyre Arkivsaksnr: 2019/14 Saksbehandler: Kari Aarnes Ansvarlig leder: assisterende rådmann Svein Åge Trøbakk DELEGASJONSREGLEMENT NYE STEINKJER KOMMUNE Vedlegg: 1 Fellesnemndas vedtatte delegasjonsreglement datert Rådmannens forslag til innstilling: Delegasjonsreglementet datert vedtas som nye Steinkjer kommunes delegasjonsreglement. Torunn Austheim kommunedirektør Rådmannens forslag til innstilling: Delegasjonsreglementet datert vedtas som nye Steinkjer kommunes delegasjonsreglement. Torunn Austheim kommunedirektør Behandling i Hovedutvalg helse og omsorg : 29

30 30

31 Saksopplysninger: Fellesnemda fikk i oppgave å beslutte delegasjonsreglement i nye Steinkjer kommune. Reglementet ble behandlet og vedtatt i møte Reglementet legges nå frem til endelig vedtak. Hovedutvalgene og formannskapet inviteres spesielt til å vurdere de lover som inngår i henholdsvis hovedutvalgets og formannskapets ansvarsområde. Delegasjonsreglementet vedtas endelig av det nye kommunestyret. Saken legges med dette frem til endelig behandling. 31

32 Delegasjonsreglement Oversikt over lover Alkoholloven LOV nr 27 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Barnehageloven Barnevernloven Beiteloven Eierseksjonsloven Film og videogram Folkebibliotekloven Folkehelseloven Forpaktningsloven Forvaltningsloven Forurensningsloven Friluftsloven Friskoleloven Helse og omsorgstjenesteloven Helseberedskapsloven Hundeloven Husbankloven Introduksjonsloven Jordloven Kommuneloven Konsesjonsloven Lakse- og innlandsfiskloven Matrikkelloven LOV nr 64 Lov om barnehager LOV nr 100 Lov om barneverntjenester LOV nr 29: Lov om folkehelsearbeid LOV nr 01 Lov om forpakting LOV : Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker LOV nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall LOV nr 16: Lov om friluftslivet LOV nr 31 Lov om eierseksjoner LOV nr 21: Lov om film og videogram LOV nr 108: Lov om folkebibliotek LOV : Lov om frittståande skolar LOV nr 30 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. LOV nr 56 Lov om helsemessig og sosial beredskap LOV nr 30: Lov om husbanken LOV nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere LOV nr 23: Lov om jord LOV Lov om kommuner og fylkeskommuner LOV nr 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv LOV nr 47: Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. LOV nr 101: Lov om Eigedomsregistrering Vedtatt av Fellesnemnda

33 Motorferdselsloven Naturmangfoldloven Naturskadeloven Odelsloven Opplæringsloven Pasient og brukerrettighetsloven Plan- og bygningsloven Serveringsloven Skogbruksloven Smittevernloven Sosialtjenesteloven Stadnamnlova Tobakkskadeloven Vannressursloven Vass- og avløpsanleggloven Valgloven Vegloven Vegtrafikkloven Viltloven Yrkestransportlova LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag LOV nr 100 om forvaltning av naturens mangfold LOV om sikring mot og erstatning for naturskader LOV nr 58: Lov om odelsretten og åsetesretten LOV nr 61: Lov om grunngrunnskolen og den vidaregåande opplæringa LOV nr 63 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) LOV nr 77: Plan- og bygningslov og LOV nr 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV nr 55: Lov om serveringsvirksomhet LOV nr 31: Lov om skogbruk LOV nr 55: Lov om vern mot smittsomme sykdommer LOV nr 131 Lov om sosiale tjenester I NAV LOV nr 11: Lov om stadnamn LOV nr 14: Lov om vern mot tobakksskader LOV nr 82 Lov om vassdrag og grunnvann LOV nr 12: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg LOV nr 57: Lov om valg til stortinget, fylkesting og kommunestyrer LOV nr 23: Veglov LOV nr 04: Vegtrafikklov LOV nr 38: Lov om viltet LOV Lov om yrkestransport medmotorvogn og fartøy Vedtatt av Fellesnemnda

34 GENERELT OM DELEGASJON Dette reglementet beskriver Steinkjer kommunestyres tildeling av avgjørelsesmyndighet. Delegert myndighet gjelder den til enhver tid gjeldende lov og forskrifter gitt med hjemmel i loven. Se Delegert myndighet utøves innenfor rammene av vedkommende særlov og kommuneloven, og forutsetter at overordna og tematiske planer og saker av prinsipiell karakter skal behandles av et politisk organ. Delegasjon i særlover gis primært i forhold til enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell karakter. Dersom den som er gitt delegert myndighet er usikker på om saken er av prinsipiell betydning, skal saken behandles av overordna organ. Kommunestyret Kommunestyret er Steinkjer kommunes øverste organ, og treffer vedtak på vegne av kommunen. Kommunestyret kan delegere sin myndighet til andre politiske utvalg eller administrasjonen, med mindre loven bruker begrepet "kommunestyret selv". Formannskapet Kommunestyret kan gi formannskapet avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jf. kommuneloven 5-6. Ordfører Kommunestyret kan gi ordføreren myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, treffe vedtak i hastesaker etter 11-8 første ledd og opprette utvalg som skal forberede saker som ikke har prinsipiell betydning, jf. Kommuneloven 6-1 Utvalg Kommunestyret kan gi utvalg avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jf. kommuneloven 5-7. Rådmannen Et folkevalgt organ kan gi rådmannen myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke har prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret selv har bestemt noe annet, jfr. kommuneloven 13-1, 6.ledd. Rådmannen har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov, jfr kommunelovens 13-1, 7.ledd. Kommunalt foretak og selskaper, interkommunalt samarbeid Et kommunalt foretak (KF) er en del av kommunen, jf. kommuneloven 9-1, 2.ledd. Ansvar og myndighet for kommunalt foretak fremgår av foretakets vedtekter, og ikke av kommunens delegasjonsreglement. Dette gjelder Steinkjer Kommuneskoger - Ogndalsbruket KF og Steinkjerbygg KF. For aksjeselskaper og interkommunale selskaper fremgår ansvar og myndighet av vedtekter eller selskapsavtalen, og ikke av kommunens delegasjonsreglement. For interkommunalt samarbeid etter gammel kommunelovs 27 med eget styre til løsning av felles oppgaver fremgår styrets myndighet av egne vedtekter, og ikke av kommunens delegasjonsreglement. Samarbeidsavtale og vedtekter vedtas av kommunestyrene i samarbeidskommunene. Vedtatt av Fellesnemnda

35 Et vertskommunesamarbeid etter gammel kommunelovs 28-1 b er ikke et eget rettssubjekt, men organisatorisk en del av vertskommunens virksomhet, og for slikt samarbeid gjelder kommunens delegasjonsreglement. For vertskommunesamarbeid etter gammel kommunelovs 28-1 c med felles folkevalgt nemnd gjelder følgende: Deltakerkommunene kan delegere til nemnda myndighet til å treffe vedtak også i saker av prinsipiell betydning. Dette skal skje ved at kommunestyrene eller fylkestingene selv delegerer samme kompetanse til nemnda. Nemnda kan delegere til vertskommunens administrasjon myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Legater og fond Regler for legater og fond er beskrevet i de enkelte legater og fonds vedtekter. Hastevedtak Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet til formannskapet i saker som skulle vært avgjort av kommunestyret, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette, jf. kommuneloven Melding om vedtak truffet i medhold av denne paragrafen forelegges kommunestyret i kommunestyrets neste møte. Økonomi/ budsjett Delegasjon av myndighet i budsjettsaker reguleres av kommunens økonomireglement. Forutsetninger Ved utøvelsen av delegert myndighet, som i all kommunal saksbehandling, skal forvaltningsloven og offentlighetslovens krav følges, herunder krav om meroffentlighet. Forskrifter Der myndighet er delegert i lov som har underordna forskrift, gjelder den delegerte myndigheten også for forskriftens bestemmelser. Vedtatt av Fellesnemnda

36 GENERELLE BESTEMMELSER OM UTØVELSE AV ALL DELEGERT MYNDIGHET Utgangspunkt All delegert myndighet utøves i henhold til lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ, innenfor rammer og forutsetninger i budsjett og overordnede planer. Kommunestyrets delegerte myndighet kan til enhver tid trekkes tilbake både generelt og i enkeltsaker. Unntak fra plikt til å utøve myndighet Den som har fått delegert myndighet kan overlate til overordnet organ å ta avgjørelse når spesielle forhold tilsier det. Underretning Administrative vedtak med hjemmel i delegasjonsreglementet, tilsynsrapporter og dokumentasjon innenfor det enkelte utvalgs område, meldes overordna politiske organ på en hensiktsmessig måte. Klagebehandling Forberedende klagebehandling foretas av vedtaksinstansen jf. forvaltningsloven 33. Dersom vedtaksinstansen finner at det i klagen fremkommer opplysninger som gjør at saken blir av prinsipiell karater, eller er i tvil om dette, sendes klagen til det organ som har delegert myndigheten. Dette organ tar så stilling til om klagen skal tas tilfølge eller oversendes klageinstansen. Vedtatt av Fellesnemnda

37 ALKOHOLLOVEN Delegasjon til formannskapet Kommunestyret delegerer all avgjørelsesmyndighet etter lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) med tilhørende forskrifter til formannskapet, med unntak av alkoholpolitisk handlingsplan i hht alkohollovens 1-7d. Delegasjon til rådmannen: Formannskapet delegerer følgende avgjørelsesmyndighet etter alkoholloven til rådmannen: Godkjenning av ny styrer og stedfortreder i bevillingsperioden iht. 1-7c Avgjørelse av søknad om å benytte ambulerende skjenkebevilling gitt i medhold av 4-5 Avgjørelse av søknader om utvidelse av skjenketid og utvidelse av skjenkelokalet for en enkelt anledning iht. 4-4 tredje ledd og 4-2 fjerde ledd Avgjørelse av søknader om bevilling for en enkelt anledning iht. 1-6 annet ledd Avgjørelse av søknader i den perioden formannskapet har sommerfri BARNEHAGELOVEN Delegasjon til Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter lov om barnehager (barnehageloven) til hovedutvalget for oppvekst og kultur. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for oppvekst og kultur delegerer sin avgjørelsesmyndighet med unntak av 10 godkjenning av nye barnehager og 7 fastsetting av vedtekter etter barnehageloven til rådmannen. BARNEVERNLOVEN Delegasjon til barnevernleder Myndigheten i hht loven ligger direkte hos barnevernleder. Jf lovens 2.1 fjerde ledd. Barnevernleder delegeres myndighet til å reise søksmål og anvende rettsmidler i saker etter loven, samt til å møte som kommunens representant og til å utpeke partsrepresentant i sitt sted. BEITELOV Delegasjon til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om ymse beitespørsmål (beiteloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter beiteloven til rådmannen. EIERSEKSJONSLOVEN Delegasjon til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Vedtatt av Fellesnemnda

38 Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter eierseksjonsloven til rådmannen. FILM OG VIDEOGRAM Delegasjon til Hovedutvalget for oppvekst og kultur Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter lov om film og videogram 2 om kommunal løyveordning til hovedutvalget for oppvekst og kultur. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for oppvekst og kultur delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om film og videogram til rådmannen. FOLKEBIBLIOTEKLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for oppvekst og kultur Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) 4 om fastsetting av reglement for folkebibliotek til hovedutvalget for oppvekst og kultur. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for oppvekst og kultur delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) 4 om fastsetting av reglement for folkebibliotek til rådmannen. FOLKEHELSELOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for helse og omsorg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) til hovedutvalget for helse og omsorg. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for helse og omsorg delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter folkehelseloven til rådmannen. Delegasjon til kommunelegen Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak innenfor de områder som inngår i folkehelselovens 9 til kommuneoverlegen. FORPAKTINGSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om forpaktning (forpaktingsloven) 4,6,7 og 11 om godkjenning av forpaktningsavtaler og fastsetting av forpaktningsavgifter, til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter forpaktningsloven til rådmannen. Vedtatt av Fellesnemnda

39 FORURENSNINGSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om vern mot forurensing og om avfall (forurensningsloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter forurensningsloven til rådmannen. FORVALTNINGSLOVEN Delegasjon til Klagenemnda Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet som klageinstans etter forvl 28 til Klagenemnda. FRILUFTSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om friluftslivet (friluftsloven) til hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter friluftsloven til rådmannen. FRISKOLELOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for oppvekst og kultur Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om frittståande skolar (friskoleloven), til hovedutvalget for oppvekst og kultur. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for oppvekst og kultur delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter friskoleloven med unntak av 2.1 godkjenning til rådmannen. HELSE OG OMSORGSTJENESTELOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for helse og omsorg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) med unntak av kapittel 6 om samarbeid mellom kommunen og det regionale helseforetaket, til hovedutvalget for helse og omsorg. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for helse og omsorg delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter helse- og omsorgstjenesteloven til rådmannen. HELSEBEREDSKAPSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for helse og omsorg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) til hovedutvalget for helse og omsorg. Vedtatt av Fellesnemnda

40 Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for helse og omsorg delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter helseberedskapsloven til rådmannen. HUNDELOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om hundehold (hundeloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter hundeloven til rådmannen. HUSBANKLOVEN Delegasjon til Boligpolitisk utvalg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om husbanken (husbankloven) til Boligpolitisk utvalg. INTRODUKSJONSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), til hovedutvalget for oppvekst og kultur. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for oppvekst og kultur delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter introduksjonsloven til rådmannen. JORDLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om jord (jordloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter jordloven til rådmannen, med unntak av søknader etter 12 om fradeling av tunet på landbrukseiendom og hvor jord- og skogbruksarealer selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Vedtatt av Fellesnemnda

41 KOMMUNELOVEN Delegasjon til formannskapet Kommunestyret delegerer sin myndighet etter lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 6 til formannskapet med unntak av: hvor myndigheten er lagt til kommunestyret selv gjennom lov eller forskrift de saker hvor myndigheten er delegert til et fast utvalg eller andre, gjennom delegasjonsvedtak eller reglement saker av prinsipiell betydning Delegasjon til ordføreren Kommunestyret gir ordfører myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning jf. kommuneloven 5.4. Ordfører er generalforsamling i kommunale aksjeselskap, samt representerer kommunen eller oppnevner representant på sine vegne der kommunen har eierinteresser Ordfører er rettslig representant for kommunen og underskriver på dennes vegne jf. kommunelovens 6-1. Beslutning om søksmål med unntak av søksmål etter Lov om barneverntjenester signeres av ordfører. Delegasjon til rådmannen Formannskapet delegerer sin myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning til rådmannen jf kommunelovens 5.4. KONSESJONSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter konsesjonsloven til rådmannen, med unntak av: Konsesjonssaker hvor pris ikke ligger klart innenfor beregnet bruksverdi. Konsesjonssaker hvor eiendom selges som tilleggsareal til annen landbrukseiendom LAKSE- OG INNLANDSFISKLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter lakse- og innlandsfiskloven til rådmannen. MATRIKKELLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Vedtatt av Fellesnemnda

42 Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter matrikkellova med unntak av 48 tvangsmulkt til rådmannen. MOTORFERDSELLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter motorferdselloven til rådmannen, med unntak av 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. NATURMANGFOLDLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin myndighet etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter naturmangfoldloven til rådmannen med unntak av med unntak av 43 høring av verneforskrift. NATURSKADELOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter naturskadeloven til rådmannen. ODELSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om odelsrett og åsetesretten (odelsloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter odelsloven til rådmannen. Vedtatt av Fellesnemnda

43 OPPLÆRINGSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for oppvekst og kultur Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) til hovedutvalget for oppvekst og kultur. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for oppvekst og kultur delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter opplæringslova med unntak av 2.12 godkjenning av privatskoler til rådmannen. PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for helse og omsorg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient - og brukerrettighetsloven) til hovedutvalget for helse og omsorg. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for helse og omsorg delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter pasientog brukerrettighetsloven til rådmannen. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Delegasjon til formannskapet Kommunestyret delegerer følgende myndighet etter Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) til formannskapet: Myndighet til å bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etter 5-2, 11-14, 12-10, Myndighet til å fremme innsigelse etter 5-4 Myndighet til å sende på høring og fastsette planprogram etter 11-13, 12-9 Myndighet til å vedta mindre endringer i kommuneplanens arealdel etter Myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner etter Myndighet til å vedta mindre endringer i reguleringsplan eller vedta utfyllinger etter andre ledd Myndighet til å nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud etter 13-1 Myndighet til å vedta innløsning og erstatning etter Kap. 15 Myndighet til å gi dispensasjon etter Kap. 19 Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer øvrig myndighet etter plan- og bygningsloven til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning så langt dette er tillatt etter plan- og bygningsloven. Formannskapet delegerer sin avgjørelsesmyndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning etter plan- og bygningslovens kap. 19 om dispensasjon til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer følgende avgjørelsesmyndighet etter plan og bygningsloven til rådmannen: Avgjørelsesmyndighet i saker som ikke er av prinsipiell betydning etter kap. 19. Avgjørelsesmyndigheten i saker som ikke er av prinsipiell betydning etter kap. 20 til 33. I særskilte tilfeller å bestemme at et planforslag skal sendes på høring og legges ut til Vedtatt av Fellesnemnda

44 offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens 5-2, 11-14, og Vedtak om små endringer i reguleringsplan etter plan- og bygningslovens andre ledd, andre punktum. Delegasjon til særskilt oppnevnt- barnas talsperson Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer følgende avgjørelsesmyndighet etter plan og bygningsloven til særskilt oppnevnt talsperson: Ansvaret for å ivareta barn og unges interesser i plansaker etter 3-3. SERVERINGSLOVEN Delegasjon til formannskapet Kommunestyret delegerer sin myndighet etter Lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven) 3 og 13 om bevilling og kontroll til formannskapet. Delegasjon til rådmannen Formannskapet delegerer sin myndighet etter serveringslovens 13 til rådmannen. SKOGBRUKSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om skogbruk (skogbruksloven) til hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter skogbruksloven til rådmannen, med unntak av avgjørelse etter 7 om bygging av veg til skogbruksformål for vegklasse 3 og 4, og etter 16 om bruk av renter av skogfondsmidler. SMITTEVERNLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for helse og omsorg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 7-1 til hovedutvalget for helse og omsorg. Unntatt fra delegering er myndighet som direkte tilligger rådmannen v/kommuneoverlegen iht. smittevernloven jfr 7-2. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for helse og omsorg delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter smittevernloven til rådmannen. SOSIALTJENESTELOVEN Delegasjon til Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) kapittel 4 til hovedutvalg for helse og omsorg. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalg for helse og omsorg delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter sosialtjenesteloven kap. 4 til rådmannen. Vedtatt av Fellesnemnda

45 STADNAMNLOVA Delegasjon til Hovedutvalget for oppvekst og kultur Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om stadnamn (stadnamnlova) til hovedutvalget for oppvekst og kultur. TOBAKKSSKADELOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for helse og omsorg Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet til å føre tilsyn og fatte enkeltvedtak etter Lov om vern mot tobakkskader (tobakksskadeloven) 13 til hovedutvalget for helse og omsorg. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for helse og omsorg delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter tobakkskadeloven til rådmannen. VALGLOVEN Delegasjon til formannskapet som valgstyre Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) 4-2 om oppnevning av stemmestyrer og 9-3 om organisering av tid og sted for stemmegiving til formannskapet som valgstyre. VANNRESSURSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter vannressursloven til rådmannen. VASS- OG AVLØPSANLEGGSLOVEN Delegasjon til Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om vass- og avløpsanlegg (vassog avløpsanleggsloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter vass- og avløpsanleggsloven til rådmannen. VEGLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om vegar (veglova) med unntak av 5 og 7 til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Vedtatt av Fellesnemnda

46 Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter veglova til rådmannen. VEGTRAFIKKLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) og kommunens forskrift om fartsgrenser og skiltmyndighet til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter vegtrafikkloven og kommunens forskrift om fartsgrenser og skiltmyndighet til rådmannen. VILTLOVEN Delegasjon til Hovedutvalget for teknisk; miljø og naturforvaltning Kommunestyret delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) til hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning. Delegasjon til rådmannen Hovedutvalget for teknisk, miljø og naturforvaltning delegerer sin avgjørelsesmyndighet etter viltloven til rådmannen. Unntatt er myndighet til å: Tildele midler av viltfondet etter 43 Tildele fellingstillatelse på hjortevilt etter 16 og 17 Behandle kommunale målsettinger for hjorteviltforvaltningen etter 3 Godkjenne bestandsplaner etter 16, 17 og 18 YRKESTRANSPORTLOVEN Delegasjon til formannskapet Kommunestyret delegerer sin uttalelsesmyndighet etter Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) til formannskapet. Vedtatt av Fellesnemnda

47 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /19 Hovedutvalg teknisk miljø og naturforvaltning /19 Formannskap Kommunestyre Arkivsaksnr: 2019/8 Saksbehandler: Simen Nygaard Ansvarlig leder: Teknisk sjef Gunvor Aursjø ENDRINGER I ADRESSERING OG VEGNAVN GRUNNET KOMMUNESAMMENSLÅING Vedlegg: 1 Uttalelse om Industrivegen og Mellomvegen i Steinkjer - Foreningen Gamle Steinkjer 2 Uttalelse om veger i Steinkjer sentrum - Foreningen Gamle Steinkjer 3 Uttalelse om Reitanvegen - Forr historielag 4 Uttalelse om vegnavnendringer - Verran museums- og historielag 5 Uttalelse om vegnavnendringer - Egge historielag 6 Uttalelse om Setertjønna - Ogndal historielag 7 Uttalelse om Trøavegen, Strandvegen, Håkkåvegen i Malm - Beitstaden historielag 8 Innspill om Almlivegen - Nelly Dolmseth 9 Innspill om Fjordvegen - Grethe Tettli Aalberg og Odd Morten Aalberg 10 Innspill om Grønlivegen - Randi Hagnes Røsæg 11 Innspill om Kirkevegen - Inger Vandsvik 12 Innspill om Reina - Nina Følling Sund 13 Innspill om Reitanvegen - Dag Skatland 14 Innspill om Reitanvegen - Eli Nordtug 15 Innspill om Reitanvegen - Monica Helen Holøyen 16 Innspill om Strandvegen i Malm - Frank Rudi Selbo 17 Innspill om Strandvegen i Malm - Ivar Ingebrigtsen 18 Innspill om Strandvegen i Malm Tove Mette Hjelde og Øysten Kleiven 19 Innspill om Trøavegen i Malm - Inger Lise Melhus 20 Innspill om Trøavegen i Malm - Morten Evensen 21 Innspill om Trøavegen i Malm - Målfrid Arna Malmo 47

48 Kommunedirektørens forslag til vedtak: 1. I henhold til matrikkelloven 21 og matrikkelforskriften 51 fastsettes følgende adresseringsendringer: Liavegen og Sagavegen i dagens Steinkjer kommune, samt Almlivegen, Håkkåvegen, Kleppavegen og Skolevegen i dagens Verran kommune adresseres inn i tilstøtende veger. 2. I henhold til matrikkelforskriften 51 og reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn velges følgende navn, samt skrivemåten av navnet: Fjordvegen i Verran gis navnet Follaskjærvegen Grønlivegen i Verran gis navnet Valtjønnvegen Kirkevegen i Verran gis navnet Prestvegen Industrivegen i Steinkjer gis navnet Sagbruksvegen Mellomvegen i Steinkjer gis navnet Elen Schjeftes gate Trøavegen i Verran gis navnet Nertrøa Reina i Verran gis navnet Julie Buktens veg Reitinvegen i Verran gis navnet Reitinbakken Strandvegen i Verran gis navnet Malmostranda Torunn Austheim Kommunedirektør 48

49 Saksopplysninger: I PS 15/2019 i møte 29. mai 2019 behandlet Fellesnemnda sak om like, lignende og likelydende vegnavn som ville oppstå etter den kommende kommunesammenslåingen mellom Steinkjer kommune og Verran kommune. Fellesnemnda foreslo en rekke endringer, både omadressering og omdøping av veier. Forslaget kan oppsummeres med: Liavegen og Sagavegen i Steinkjer kommune, samt Håkkåvegen, Kleppavegen, Skolevegen og Strandvegen i Verran kommune omadresseres til tilstøtende vei. Industrivegen, Mellomvegen, Grønnlivegen, Reitanvegen og Setertjønna i Steinkjer kommune, samt Almlivegen, Trøavegen, Fjordvegen, Kirkevegen og Reina i Verran kommune, gis nye navn. Berørte parter og relevante historielag rådspørres. I etterkant av dette ble forslagene sendt ut til beboere, eiere og historielag, med en svarfrist satt til 1. september. Det kom inn 14 uttalelser fra beboere og eiere innen fristen, i tillegg er en besvarelse som ble levert etter fristen inkludert. Alle relevante historielag - seks stykker - har levert en uttalelse om de aktuelle endringene innenfor deres respektive nedslagsfelt. Det er kommunen som er adressemyndighet, jfr. matrikkellova 21. Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen, jfr. matrikkelforskriften 51, og skrivemåten fastsettes etter reglene i stedsnavnloven. Når kommunen skal gjøre navnevedtak etter stedsnavnloven skal man på forhånd legge fram saken for navnekonsulentene i stedsnavntjenesten hos Språkrådet. Forslagene til nye navn i uttalelsene fra berørte parter og historielag, samt et utvalg av administrativt utvalgte forslag, er oversendt til Språkrådet for uttalelse. Forslagene som forelå under behandlingen av saken i Fellesnemnda er behandlet, mens navneforslag som er kommet inn senere i prosessen er blitt midlertidig behandlet av Kartverkets stedsnavnkonsulent. Alle aktuelle endringer er gjennomgått på nytt i lys av uttalelsene fra berørte parter og historielag og tilrådingene fra Språkrådet og Kartverket. En ny vurdering er gjort for de ulike tilfellene. Etter stedsnavnloven er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget. Delegasjonsreglementet for nye Steinkjer vil bli behandlet i kommunestyret i møte I tilrådingen fra Fellesnemnda vil lov om stedsnavn bli delegert til hovedutvalg for oppvekst og kultur (HOK), mens matrikkelloven vil bli delegert til hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning (HTMN) med videredelegering til rådmannen. Fastsetting av vegnavn kan etter at delegasjonsreglementet er vedtatt behandles av HOK og kommunedirektøren. Saker som handler om forvaltning av lovverk kan altså ikke behandles av hovedutvalg eller rådmann for saker som gjelder nye Steinkjer før etter Foreliggende sak må behandles nå slik at administrasjonen kan forberede det praktiske arbeidet før Saken legges derfor fram for kommunestyret. I tillegg er vegnavnsaken sendt ut på høring av fellesnemnda ettersom slike saker ikke var delegert videre. Slik er det også naturlig at kommunestyret for nye Steinkjer tar sluttbehandlingen av saken. Sakvurderinger: I Fellesnemdas forslag til endringer er det flere veger som blir foreslått å adressere inn i tilstøtende veier, altså en sammenslåing av veiparsellene. For Liavegen og Sagavegen i Steinkjer kommune, samt Håkkåvegen, Kleppavegen og Skolevegen i Verran kommune er det ikke kommet inn uttalelser med nye momenter, og de vurderes heller ikke annerledes nå. Disse veiene adresseres inn i tilstøtende veiparseller, og veinavnene utgår i bruk på disse veistrekningene. 49

50 Almlivegen I Fellesnemndas forslag foreslås det at Almlivegen i Verran gis nytt navn. Dette er begrunnet i at Almlivegen i Steinkjer er en kort stubb som fungerer som starten på Almlivegen som går i Namdalseid kommune til grensa til dagens Verran kommune. Almlivegen (markert i blått) i Steinkjer kommune ligger helt på grensa til Namdalseid kommune, og veien fortsetter som Almlivegen til kommunegrensa mellom Namdalseid kommune og Verran kommune Den ligger slik til at det etter en fjerning av vegnavnet på steinkjersiden av kommunegrensa uansett vil være problematisk at de to vegene heter det samme. Namdalseid kommune er ikke interesserte i å endre navnet på Almlivegen, og det vil derfor fortsatt være en vei hetende Almlivegen nært kommunen og med tilkomst fra Steinkjer kommune. Vurderingen om at det er Almlivegen i Verran som må endres står derfor fortsatt ved lag. Alternativt til navnebytte er en omadressering av veien ved å forlenge adresseparsellene til de tilstøtende veiene. Dette kan vurderes for Selavegen og/eller Fjellgårdsvegen. I dag går Almlivegen fra Fv. 720 (Follafossvegen) i Follafoss til Kilåsdammen (Fjellgårdsvegen). I Almlia svinger Selavegen av fra Almlivegen, og fortsetter til kommunegrensa like etter Sela. Situasjon for Almlivegen i dagens Verran kommune Et alternativ er å forlenge Selavegen ned til Follafoss og forlenge Fjellgårdsvegen over Kilåsdammen og inn til Almlia. Dette vil medføre omnummerering av 102 adresser på 97 eiendommer langs Selavegen, samt omadressering av de fire eiendommene i Almlia som uansett vil måtte skifte adresse. Et annet alternativ er å forlenge Fjellgårdsvegen, som i dag starter i Malm, helt til Follafoss. Dette vil gi en sammenhengende veiparsell over fjellet fra Malm til Follafoss, og medfører ingen omadresseringer utover de 50

51 fire adressene i Almlia. Navnet på Fjellgårdsvegen henviser til fjellgårdene som ligger langs dagens trasé, og en utvidelse av bruken av dette veinavnet vil likevel bevare knytningen til disse og til veien dit. Alternative omadresseringer av Almlivegen Det har kommet inn én uttalelse fra en innbygger i Verran, og vedkommende henviser til at veien lokalt kalles Melan og foreslår derfor Melavegen. Ingen av museums- og historielagene som er forespurt har ansett at veien er innenfor deres geografiske nedslagsfelt, og har dermed ikke uttalt seg om foreslåtte endringer. Forslagene til nye navn er vurdert av stedsnavntjenesten, og de tilrår både Follavegen og Follaelvvegen. Stedsnavntjenesten mener Melavegen er en ok skrivemåte, men tilrår ikke navnet med merknaden: «Navnet er ikke registrert i SSR, men det ligger et bruk med navn Vadamelen på andre siden av elva. Mindre beskrivende enn de to andre forslaga.» Oppsummert sees en omadressering med forlengelse av Fjellgårdsvegen ned til Follafoss som det beste alternativet. Dersom en vil beholde Fjellgårdsvegen som den er i dag, utpeker Follavegen seg som et godt navnevalg med knytning til Follavatnet som ligger i enden av veien, Follaelva som ligger langs veien og Follaheia som ligger like vest for veien. Fjordvegen/-gata Fellesnemnda foreslo at en skulle gi et nytt navn til Fjordvegen i Follafoss, og dermed beholde Fjordgata i Steinkjer. I denne prosessen er alle veier med likt forledd og gata/-vegen inkludert i vurderingen. For alle andre tilfeller av dette er det foreslått en løsning der en endring eliminerer navnelikheten med -vegen/-gata. For Fjordvegen/-gata ble det foreslått Follaskjærvegen, og dette er forelagt stedsnavntjenesten. De tilrår i utgangspunktet å bruke det fulle navnet, Storfollaskjærvegen, men innrømmer at dette er noe langt. Dermed tilrår de Follaskjærvegen som veinavn. Det er kommet inn en uttalelse fra eiere i Fjordvegen som mener at de bør beholde veinavnet. De mener at Fjordvegen og Fjordgata kan leve videre, og at de i tillegg har byttet veinavn relativt nylig (2016). De ønsker i tillegg å uttale seg om å velge et annet adressenavn enn Follaskjærvegen, da de mener at vegnavnet ikke er beskrivende eller passende til veien. Lovverket krever en entydig adressering i kommunen, og Kartverket har anbefalt at man unngår veinavnpar med -gata/-vegen-endelse. Dette prinsippet er fulgt for de resterende veinavnparene, og det vil i utgangspunktet være uheldig å åpne for det i dette tilfellet. Konklusjon bør derfor være at navnet på en av vegene endres, og at en unngår navnelikheten Fjordvegen/Fjordgata. Likevel skal en prøve å ta hensyn til berørte parter, i dette tilfellet, beboere i Fjordvegen. Selv om de to veinavnene likner, er de unike både i skrift og tale, og en kan vurdere å hensynta berørte parters syn på saken over prinsippet om resultatlikhet for alle veinavnparene. Konklusjon vil være å gi Fjordvegen navnet Follaskjærvegen, men det kan vurderes å beholde både Fjordvegen og Fjordgata. En senere reåpning av navneprosessen ved Fjordvegen kan gi beboere mulighet til å foreslå et mer egnet adressenavn. 51

52 Grønnli-/Grønlivegen Forslaget i Fellesnemnda til endring av Grønlivegen i Verran kommune eller Grønnlivegen i Steinkjer kommune var å finne et nytt navn til Grønnlivegen. Stedsnavntjenesten har avvist det foreslåtte adressenavnet, Nortunvegen, med henvisning til at veien ligger for nært et boligfelt med foreslått navn Nortun boligfelt, og at en veg med navnet Nortunvegen bør gå i boligfeltet. I tillegg mener de at forleddet knyttes til nærliggende Nordtrøa som kommer fra himmelretningen nord. Det har kommet inn en uttalelse på vegne av flere beboere i Grønnlivegen, som viser til at en endring av adressen på tolv boliger er mer krevende enn en endring av fire fritidsboliger i Grønlivegen. De uttaler at Grønnlivegen var en av de første vegene som ble navngitt da Kvamsenget boligfelt ble bygget ut på 60- og 70- tallet. Ved avkjørselen fra fylkesveg 720 til Grønlivegen er det i dag skiltet til «Grønlia» og ikke til Grønlivegen. På et eldre privat bomveganlegg ca. 50 meter innover vegen er det provisorisk skiltet med Grønlivegen, og en kan anta at trafikk langs veien vil fortsette å kjøre på «veien til Grønlia». Samlet vurdering tilsier at en bør endre konklusjon, og at Grønnlivegen i dagens Verran kommune bør gis nytt navn og Grønnlivegen i Steinkjer kommune beholdes. Grønlivegen foreslås døpt om til Valtjønnvegen. Valtjønnin er et vatn som ligger langs vegen, og vil etter grensejusteringen med Indre fosen kommune være et grensevatn mellom Steinkjer og Indre Fosen. Vegen vil også starte i Indre Fosen og fortsette inn i Steinkjer. Det er i dag et adresseområde på østsiden av Valtjønnin kalt Valtjønnin, og en får da koblet sammen Valtjønnin med vegen inn til Valtjønnin med navnet Valtjønnvegen. Navnet er tilrådd av stedsnavnkonsulentene. Kirkevegen/-gata Forslaget til Fellesnemnda er at Kirkevegen i Verran kommune endrer navn, og at Kirkegata i Steinkjer kommune beholdes. Foreningen Gamle Steinkjer uttaler at Kirkegata er et treffende og godt innarbeidet navn med lang historie, og mener at adressenavnet bør beholdes En beboer i Kirkevegen har foreslått at Kirkevegen blir endret til Prestvegen, da det tidligere var prestebolig i veien. Dette forslaget er midlertidig tilrådd av stednavnsansvarlig i Kartverket, og anses derfor som et godt forslag. Industrivegen Industrivegen finnes både i Verran kommune og Steinkjer kommune. Forslaget til Fellesnemnda er at Industrivegen i Steinkjer kommune gis nytt navn. I saksfremlegget foreslås flere alternative adressenavn, bl.a. Stabelvegen, Trelastvegen og Sagbruksvegen. Foreningen Gamle Steinkjer bifaller Sagbruksvegen på grunn av at trelastbedrifter tidligere lå på rekke og rad langs dagens Industrivegen, og inkluderer Trelastvegen som et godkjent alternativ. Stedsnavntjenesten tilrår alle tre alternativene, og samlet ender en på Sagbruksvegen. Mellomvegen Mellomvegen i Verran kommune ligger i Follafoss, og Skolevegen er foreslått adressert inn i denne veien. I Steinkjer kommune er Mellomvegen foreslått av Fellesnemnda å endre navn. I Fellesnemndas saksbehandling ble blant annet Grønne gate og Meieribakken nevnt som mulige nye adressenavn. 52

53 Foreningen Gamle Steinkjer har kommet med flere forslag til nye adressenavn. De har foreslått Elen Skjeftes gate, Arne Paasche Aasens gate. Lagets prioriterte forslag er Elen Skjeftes gate, og begrunnelsen lyder: «Elen Skjefte ( ) ble gift med Johannes Skjefte, som var den første som etablerte seg som handelsmann på Nordsia tidlig på 1800-tallet. Hun var hele tiden aktiv i sin manns handelsvirksomhet, og drev denne alene etter at han døde i Ekteparet eide en stor forretningsgård på Nordsia (omtrent der Vårt Hjem ligger i dag) - et lite steinkast fra Mellomvegen. Elen Skjefte testamenterte ved sin død i 1858 hele spesidaler til bygging av kirke i Steinkjer, og selv om den ikke ble bygget på Nordsia som hun ønsket, var det hun som finansierte kirkebygget som sto ferdig i 1865 på Sørsia - byens første kirke.» Både de tidlige forslagene og Foreningen Gamle Steinkjers forslag er lagt frem for stedsnavnkonsulentene, og de har behandlet forslagene. De kan tilrå Arne Paasche Aasens gate, Hønbyvegen (ev. Hønbyen) og Meieribakken. Konsulentene retter dette til Elen Schjeftes gate, ev. Elen Schjefte-gata, da det er slik navnet er stavet på gravsteinen hennes. Foreningen Gamle Steinkjers forslag anses passende, og Mellomvegen i Steinkjer kommune foreslås endret til Elen Schjeftes gate. Trøavegen Navnet Trøavegen går igjen både i Steinkjer kommune og Verran kommune. Forslaget til Fellesnemnda er å finne et nytt navn på Trøavegen i Malm. Det er kommet inn tre ulike uttalelser fra beboere i Trøavegen, og alle tre foreslår å kalle veien for Nertrøa, med forbehold om at det skal gjøres endring i Malm. Beitstaden historielag foreslår å kalle veien i Malm for Kirkreittrøa, fordi det var der Kirkreitgården hadde sin kutrø. Forslagene er lagt fram for stedsnavntjenesten og Kartverkets stedsnavnansvarlige. Noen av deres vurderinger gjelder også for ev. endringer av parallellvegen Reina. Nertrøa, ev. Nertrøvegen, tilrås. En midlertidig tilråding fra den stednavnsansvarlige er at en bruker forleddet Kjerkreit, i stedet for Kirkreit. Dette tilrås med henvisning til den historiske registreringsprosessen, sammenblanding av skrivemåter og lokal brukstradisjon og uttale, samt at Kjerkreitvegen allerede er vedtatt og tatt i bruk på en nærliggende vei. De tilrår derfor Kjerkreittrøa, framfor Kirkreittrøa. Beboerne er samstemte i navnevalget, og det er naturlig å velge å navngi Trøavegen for Nertrøa. Reinavegen/Reina Reinavegen i Steinkjer kommune ligger i Reinaområdet, mens Reina i Verran kommune ligger i Malm og går parallelt med Trøavegen, på motsatt side av fylkesvegen. Fellesnemndas forslag er å finne nytt navn på Reina. Det er kommet inn en uttalelse med to forslag på nye navn. Kirkreittrøa, med henvisning til at området var trøa til Kirkreitgården, likt med Beitstaden historielags forslag på Trøavegen. I tillegg foreslås Bakervegen, da det bodde to bakere der tidligere. Beitstaden historielag foreslår Kirkreitreina og Julie Buktens veg. Laget skriver at Julie Bukten var «ei vanlig, men markant kvinne som budde her.» Stedsnavnsansvarlig i Kartverket har gitt midlertidig tilråding for Julie Buktens veg og Bakervegen, mens hennes vurdering av Kirkreitreina er lik vurderingene for Trøavegen. Det vil bli tilrådd å benytte forleddet «Kjerkreit-», og dermed vil en tilrådd variant av historielagets forslag være Kjerkreitreina. Det er altså flere tilrådde forslag på denne veien; Kjerkreitreina, Kjerkreittrøa, Bakervegen og Julie Buktens veg (ev. Julie Bukten-vegen). Kjerkreittrøa vil skape en områdetilknytning med de to nærliggende vegene 53

54 Kjerkreitvegen og dagens Trøavegen (foreslått endret til Nertrøa). Kjerkreitreina vil skape den samme tilknytningen til Kjerkreitvegen og samtidig ta vare på Reina-navnet, mens historielagets begrunnelse for Julie Buktens veg retter søkelyset mot bidragsytere i lokalsamfunnet generelt, og Julie Bukten spesielt. Det finnes gode argumenter for alle de foreslåtte navnene, men forslaget om Julie Buktens veg fremmes. Reitan-/Reitinvegen I dag er det Reitanvegen i Steinkjer kommune og Reitinvegen i Verran kommune. I forslaget fra Fellesnemnda er det adressenavnet til Reitanvegen som foreslås endret. Forr historielag har sendt en uttalelse som orienterer om det historiske opphavet av adressenavnet. De skriver at gården Reitan ble kjøpt av Stod kommune i 1937 for bureising, og Reitanfeltet ble innarbeidet som navn på området ved dagens Reitanvegen. Laget mener at Reitanvegen bør beholdes. Det er kommet inn tre uttalelser fra beboere i Reitanvegen. Det foreslås å navngi vegen Vollanvegen, men stednavntjenesten avviser dette, da riktig skrivemåte vil være Vollavegen. Vollavegen finner en i dag på Sparbu, og dette er derfor uaktuelt. To uttalelser foreslår Skogmovegen og Snefrids veg. Skogmovegen ble nevnt som alternativ under Fellesnemndas behandling, og kan tilrås av stedsnavntjenesten. Forslaget om Snefrids veg er inspirert av en eldre og opprinnelig beboer i området. Stednavntjenesten avviser dette forslaget med henvisning til retningslinjer utarbeidet av FN som sier at en bør vente 5-10 år etter noens død før en vurderer å oppkalle stedsnavn etter en person. Forr historielags uttalelse ga grunn til å se etter alternative løsninger, og ettersom de to adressenavnene har ulikt forledd kan en endring av sluttledd føre til to nødvendig ulike vegnavn. Reitinvegen er i dag en kort og bratt veg, og en endring til Reitinbakken vil kunne være mer betegnende på veien som den er, og samtidig beholde knytningen til Reitan-gården gjennom forleddet «Reitin». Strandvegen For å unngå at to veier heter Strandvegen, ble det foreslått å omadressere Strandvegen i Verran kommune sammen med tilstøtende vei, i dette tilfellet; Bjørkanvegen. Dette er fortsatt et gyldig alternativ. Foreningen Gamle Steinkjer uttaler at Strandvegen i Steinkjer er ett av Steinkjers eldste gatenavn, og at det er den eldste hovedferdselsåren gjennom Steinkjer. Foreningen mener at veinavnet bør beholdes. Det er kommet inn tre uttalelser fra beboere i Strandvegen i Malm, hvor to av de ønsker å beholde veinavnet som det er i dag, mens den tredje uttalelsen lanserer et nytt navn på veien, Malmostrand. Beitstaden historielag har foreslått samme veinavn, og uttaler: «Bukta her kalles Malmobukta og området der de første husa ble bygd ble kalt Malmostrand, som også ga navn til en butikk. Vårt forslag til nytt navn blir derfor Malmostrand.» Eiendommen med adresse Strandvegen 26 har bruksnavn Malmostrand. Forslaget er lagt fram for stedsnavntjenesten. De ønsker i utgangspunktet å rette til Malmstrand med henvisning til at naturnavnet på den tilliggende stranda er godkjent som Malmstranda. Med historielagets begrunnelse har de gitt midlertidig tilråding om Malmostranda eller Malmostrandvegen, og de presiserer at det må være i bestemt form «-stranda» eller «-vegen». Administrativt ser en at en omadressering til Bjørkanvegen vil være best adresseringsmessig, men den lokale vurderingen ser ut til å ville beholde veien med eget navn. I dette tilfellet kan en støtte forslaget om å kalle veien Malmostranda. 54

55 Hei! Vi i Foreningen Gamle Steinkjer har sett på to gater i vårt nedslagsfelt som skal endre navn i forbindelse med kommunesammenslåingen. Dette er: Industrivegen og Mellomvegen. Vi ønsker å fremme følgende forslag: Nytt navn på Industrivegen: Sagbruksvegen. Alt.: Trelastvegen. Begrunnelse: Her lå trelastbedriftene på rekke og rad. Nytt navn på Mellomvegen: Elen Skjeftes gate. Begrunnelse: Elen Skjefte ( ) ble gift med Johannes Skjefte, som var den første som etablerte seg som handelsmann på Nordsia tidlig på 1800-tallet. Hun var hele tiden aktiv i sin manns handelsvirksomhet, og drev denne alene etter at han døde i Ekteparet eide en stor forretningsgård på Nordsia (omtrent der Vårt Hjem ligger i dag) - et lite steinkast fra Mellomvegen. Elen Skjefte testamenterte ved sin død i 1858 hele speciedaler til bygging av kirke i Steinkjer, og selv om den ikke ble bygget på Nordsia som hun ønsket, var det hun som finansierte kirkebygget som sto ferdig i 1865 på Sørsia - byens første kirke. Alternativt: Arne Paasche Aasens gate, evt. Paasche Aasens gate. Begrunnelse: Arne Paasche Aasen ( ) var født i Steinkjer, og selv om han tidlig flyttet fra byen hadde han sterke familiebånd til sin fødeby. Etablerte seg som en av 1900-tallets store arbeiderdiktere. Humoristisk alternativ: Hønbyveien. Begrunnelse: Mellomvegen munner ut i området som på folkemunne ble kalt/kalles Hønby'n. Vennlig hilsen For Foreningen Gamle Steinkjer Erling Koldaas 55

56 Foreningen Gamle Steinkjer Postboks Steinkjer Bankkonto: Steinkjer kommune v/ Simen Nygaard Rådhuset her Mer om gatenavn i Steinkjer Steinkjer 31/ Viser til e-post fra deg, og Foreningen Gamle Steinkjer vil anføre følgende til noen av de gatenavn du gjerne vil ha synspunkter på: Kirkegata. Kort sentrumsgate som munner ut rett mot kirken. Derfor et «treffende» og godt innarbeidet gatenavn som bør beholdes. Strandvegen. Ett av Steinkjers eldste gatenavn fra den tid sjøen gikk helt opp hit, og den eldste hovedferdselsåren gjennom Steinkjer. Bør beholdes. Skolegata. Langs denne gaten ligger skolen fra 1904, skolebygget fra 1957 og gaten ender rett mot nyskolen som ble tatt i bruk. Her ligger også universitetets campus. Hovedferdselsåre for studenter og skoleelever. Gate som bærer sitt navn med rette. Håkkagata. Navn etter stedet og det gamle Håkka gjestgiveri. En av de eldste «bydeler» i Steinkjer. Vi mener det bør beholdes. Når det gjelder Trøavegen, Fjordgata, Sagavegen og Liavegen er dette forholdsvis nye gatenavn som vi ikke har spesielle kommentarer til. Vennlig hilsen for Foreningen Gamle Steinkjer Erling Koldaas Formann 56

57 57

58 58

59 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64