Regelverk for kåring av gammalnorsk spælsau 2019

Transkript

1 Regelverk fr kåring av gammalnrsk spælsau 2019 Værlam sm skal kåres etter reglene fr gammalnrsk spælsau skal Ha rasekde 16 gammalnrsk spælsau i Sauekntrllen Være rasegdkjent (låst rasekde i Sauekntrllen) 1 Ha registrert far g mr i Sauekntrllen, begge med rasekde 16 Kåring av gammalnrsk spælsau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i frhld til de generelle reglene er angitt nedenfr. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan værlammet likevel kåres på rdinært vis. Rasen inkluderer både hrnede g kllede dyr, g begge kategriene kan kåres. Hrnet/kllet ppgis på kåringsskjemaet. Hvedfargen g tegninger/mønsteret skal nteres på kåringsskjemaet. Dekkulla må være minst 17 cm på krysset (krrigert lengde til 150 dagers alder) Spælen må ikke være lenger enn 14 cm. Lammet skal ha registrert høstvekt i Sauekntrllen. Det beregnes ikke krrigert høstvekt g avvik fra buskapsmiddelet. Rasen får ikke beregnet avlsverdier g O-indeks. Dmmerpeng ved kåring av gammalnrsk spælsau Ordinær kåring Dispensasjn Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspeng Krpp 5-10 peng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 peng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 peng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 peng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspeng Minst 30 Minst 26 Dmmerveiledning Krpp Se illustrasjnen fr dømming av gammelnrsk spælsau. Værlammet må være minst 35 kg ved høstveging (i starten av september). Beinstilling Se rasestandarden. 1 Landslaget fr Gammalnrsk spælsau, i samarbeid med Nrsk genressurssenter, avgjør m dyret kan rasegdkjennes sm gammalnrsk spælsau.

2 Ullkvalitet Ved fastsetting av peng fr ullkvalitet må dmmeren se på hele fellen. Se dmmerinstruksen fr detaljer m de enkelte ullegenskapene g fr fastsetting av ullkvalitetspenget. Hele fellen bør ha et gdt spælpreg. Dyr med utypisk spælull i mindre partier (fr eksempel i bringa), trekkes fr dette, men kan kåres. På krysset skal dekkulla være minst 17 cm lang etter at lammet er krrigert til å være en tvilling sm er 5 måneder gammelt (lengre enn kravet i Nrsk Ullstandard). Den målte lengden føres på kåringsskjemaet, ikke lengden krrigert til 5 måneders alder. Ullkvaliteten bedømmes ut fra ulla på sida ved bgen. Dekkulla skal være glansfull, spenstig g sterk, g skal være lengre enn på krysset. Bunnulla skal være glansfull, myk g cirka 1/3 av lengda på dekkulla. Den skal ikke være så finfibret at den kruser (har spenst). Marg, dødhår g grve hår i bunnulla bedømmes ut fra en prøve tatt på krysset. Bruk lupa. Ullfellen skal ikke være filta. Fellen sm helhet skal ha gd fylde g mengde. Peng fr ullkvalitet Dyr sm hlder kravet til beste klasse (F1 eller F1S) skal gis fra 7 til 10 i peng fr ullkvalitet. Dyr sm ikke hlder kravet til beste klasse på grunn av ne dødhår g/eller grve hår i bunnulla, men sm ellers har en gd fell (gd F2S), gis 6 i peng fr ullkvalitet. Rasepreg Gammalnrsk spælsau skal være en lett sauerase, mindre enn kvit spælsau g farga spælsau. Eksteriør Høgfta g lågfta, krte, kmpakte g lange individer gdtas. Krppen skal være strak, med gd verlinje. Værlammet skal være i gd vekst g utvikling. Det må vektlegges at værlammet er strt nk til å pare vksne søyer fra nvember, helst ikke under 36 kg ved høstveging (i starten av september). Hdet skal ha krnelkk g små ører. Hrnene skal ha tydelig vridning ved hrnfestet. Hrnspissene skal peke utver, med gd bredde mellm hrnspissene. Selve hrnet skal ha en tydelig trekantet frm. De skal ikke være defrmerte eller dårlige på annen måte (se tegning). Værlam med defrmerte hrn skal ikke kåres. Spælen skal ikke være ver 14 cm lang målt under eller fra sida (se tegning). Den målte lengden føres på kåringsskjemaet. Ingen krrigering fr lammets burd eller alder. Ingen dispensasjn fra dette kravet. Det er ikke ønskelig med ullhår på spælen. Marispener er ikke ønskelig. Værlammet kan likevel kåres på rdinært vis, men skal ikke ppnå 10 i rasepreg.

3 Farger g tegninger/mønster Alle varianter i dyrenes grunnfarge, svart, grått, blått, brunt, lys brunt, hvitt, hvite avtegn i hde g på krppen ønskes ivaretatt i ppulasjnen. Sjeldne, gamle fargemønster, sm grelet g viltfarget, bør bevares. Hvedfarger Kvit Lys blå Blå Mørk blå Tan Lys brun Brun Brunblå Svart Beskrivelse Ensfarga kvit Grå/kvit btn med grå tupper Grå btn med svarte tupper Mørke grå btn med svarte tupper Kvit fell med lys brun nakke g brune bein Ensfarget klar lys brun («gull») Ensfarget klar brun Grå btn med brune tuppar Ensfarget svart Tegninger/mønster Ensfarga Ensfarga krpp med kvite avtegn i hde g/eller på bein Grelet (badgerface - grevlingfjes) Engelsk blå Viltfarget (mufln) Flekkete/rsete

4

5 FARGER. Svart g brun er grunnfargene.

6 MØNSTER. Flere mønster kan kmbineres hs samme individ.