Kåring av værlam 2019

Transkript

1 Kåring av værlam 2019 Informasjon til dommere, dataoperatører og arrangører Innhold 1. Oversikt over noen av hovedkravene ved kåring, per rase 2. NSGs regler for kåring av værlam 3. Dommerinstruksen 4. Regelverk for enkeltrasene 1 Dalasau 2 Rygja 3 Sjeviot 5 Steigar 4 Spælsau - kvit 7 Suffolk 9 Svartfjes 10 NKS 11 Texel 12 Pelssau 15 Gammalnorsk sau (villsau) 16 Gammalnorsk spælsau 17 Grå trøndersau 18 Fuglestadbrogete 19 Blæset 20 Nor-X 21 Farga spælsau 22 Dorset 23 Charollais 25 Shropshire Thor Blichfeldt Avlssjef Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

2 Kåringsregler avhengig av lammets rase generelle krav 2019 Rasekode / rase Kan kåres? Rase far og mor 1) Rasegodkj.? Raserenhet Kåret far? 4) Indekskrav? 1 Dala Ja 1 Krav Minst 7/8 Disp 2 Rygja Ja 2 Krav Minst 3/4 Disp 3 Sjeviot Ja 3 Minst 7/8 Krav 110/105 4 Spælsau (kvit) Ja 4/21 Minst 7/8 Krav 110/105 5 Steigar Ja 5 Krav Minst 3/4 Disp 6 Oxforddown Nei 7 Suffolk Ja 7 Minst 7/8 Disp 8 Merino Nei 9 Svartfjes Ja 9 Minst 7/8 Disp 10 NKS Ja 10 Krav 115/ Texel Ja 11 Minst 3/4 Disp 12 Pelssau Ja 12 Minst 7/8 Krav 110/ Finsk landrase Nei 14 Berrichon Nei 15 Gmlnorsk sau (villsau) Ja 15 Minst 7/8 Disp 16 Gmlnorsk spælsau Ja 16 Krav Minst 7/8 Disp 17 Grå trøndersau Ja 17 Krav Minst 7/8 Disp 18 Fuglestadbrogete Ja 18 Krav Minst 7/8 Disp 19 Blæset Ja 19 Krav Minst 7/8 Disp 20 Nor-X Ja 20/10/11/23 Disp Nei 21 Farga spælsau Ja 21/4 Minst 7/8 Disp 95/85 22 Dorset Ja 22 Minst 3/4 Disp 23 Charollais Ja 23 Minst 3/4 Disp 24 Romney Nei 25 Shropshire Ja 25 Minst 3/4 Disp 26 Dorper Nei 27 Bluefaced Leicester Nei 28 Øst-frisisk melkesau Nei 1) Det er et ufravikelig krav at et lam som stilles til kåring skal ha kjent far og mor registrert i Sauekontrollen. Det er også innført krav om hvilken rase som far og mor skal ha for at lammet skal kunne kåres. Det er ikke anledning til å dispensere fra dette kravet. 2) Rasegodkjenning er innført i de bevaringsverdige rasene for å sikre at individet har et godt rasepreg, uten vesentlig innkrysning av andre raser. Rasegodkjenningen foretas av en representant for raselaget. Når et dyr er rasegodkjent er det ikke lenger mulig for eieren selv å endre rasekoden i Sauekontrollen. Hvis far og mor til et lam er rasegodkjent, blir lammet automatisk rasegodkjent når lammingen registreres. 3) Avlsrådet har satt minstekrav til raserenhet for å anse individet som raserent. Det beregnes ikke raseandeler i forbindelse med kåring, slik at dette er kun retningsgivende for kåringsdommeren. 4) Regelverkene har i utgangspunktet krav om at far til værlammet som stilles til kåring skal være kåra. I mange av rasene vil dette hindre oss i å komme i gang med kåring. Det er derfor åpnet for å kåre værlammet på dispensasjon hvis far ikke er kåret. 5) Lammet kan ikke være resultat av paring av nære slektninger. Hvis morfar er lik far eller farfar, eller hvis farmor er lik mor eller mormor, kan lammet ikke kåres, heller ikke på dispensasjon. Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert: Thor Blichfeldt Avlssjef

3 Regler for kåring av værlam Avlstiltaket «kåring av værlam» Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen. Norsk Sau og Geit (NSG) er ansvarlig for avlstiltaket. Regler for kåring utarbeides av Avlsrådet for sau i NSG og fastsettes av styret i NSG. NSGs fylkeslag er ansvarlig for at det gis et tilbud om kåring av værlam i fylket. Fylkeslaget skal oppnevne én kåringsansvarlig og informerer NSG om hvem som er oppnevnt. Kåringsansvarlig bestemmer hvor det skal holdes kåringssjå, hvem som skal være lokalt ansvarlig for gjennomføring av kåringssjået (et lokallag av NSG og/eller en værering), og oppnevner styrer og dommer(e) for kåringssjået. Kåringsansvarlig kan, i samråd med avlsutvalget/styret i fylkeslaget, bestemme at det skal avholdes gårdskåring i stedet for kåringssjå der dette er ønskelig ut fra smittehensyn og/eller økonomiske hensyn. Kåringsansvarlig kan også i spesielle tilfeller gi tilbud om gårdskåring til enkeltmedlemmer. Fylkeslaget er ansvarlig for økonomien i avlstiltaket kåring. Som hovedregel skal innkrevd kåringsavgift dekke kostnadene med kåring og opplæring av dommerne, men fylkeslaget kan velge å støtte tiltaket. Fylkeslaget fastsetter kåringsavgifta for å kåre på kåringssjå og ved gårdskåring. Kåringsavgifta skal være per kåra værlam (ikke per stilte lam). Fylkeslaget fastsetter også godtgjøringen som gis til kåringsdommerne og andre tillitsvalgte. 2 Kåringssjå Offentlige krav Kåringssjå for værlam krever melding til Mattilsynet 1. Kåringsansvarlig i fylket eller lokal arrangør må seinest 7 dager før sjået sende melding til Mattilsynet lokalt med informasjon som beskrevet i Dyrehelseforskriften 10. Styrer, dommere og utstillere må rette seg etter retningslinjer og påbud som Mattilsynet gir. 1 Dyrehelseforskriften gjeldende fra , 10 Om dyreansamlinger Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 1 av 9

4 Buskaper der Mattilsynet har båndlagt sauen på grunn av smittsom sjukdom, kan ikke møte på kåringssjå. Slike buskaper tilbys gårdskåring, men lammene som kåres skal kun brukes i egen besetning. Dette anmerkes på kåringsbeviset. Småfenæringa sine egne krav Kåringssjået må gjennomføres på en slik måte at det blir minst mulig risiko for spredning av sjukdom som smitter ved direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte gjennom overføring med luft, avføring, jord/strø, innredning, felles drivgang/binge, dommere osv. Sjuke eller skadde dyr får ikke møte på kåringssjå. Enkelte gårder får ikke møte på kåringssjå grunnet forhold som ikke er knyttet til saueholdet på gården. Slike gårder tilbys gårdskåring. Lammene som kåres skal kun brukes i egen besetning. Dette anmerkes på kåringsbeviset. Dette gjelder gårder som har: Geit som ikke er dokumentert fri fra CAE, paratuberkulose og byllesjuke Kameldyr (lama, alpakka osv.) Restriksjoner for ringorm på storfe Gårder som har importert levende småfe eller andre drøvtyggere etter tillatelse fra Mattilsynet og i samsvar med KOORIMP sine krav, kan ikke kåre værlam før tidligst 18 måneder etter at importen fant sted. Har importen ikke vært i henhold til Mattilsynet og/eller KOORIMP sine krav, utestenges gården fra kåring i 5 år. Buskaper som har dyr som stammer fra gårder som nevnt over, får heller ikke kåre værlam før karantenetida for importbesetningen er over. Gårder som har importert sæd eller embryo fra drøvtyggere i strid med Mattilsynet og/eller KOORIMP sine krav, utestenges fra kåring i 5 år. Buskaper som bruker sæd eller embryo som nevnt over, eller får dyr fra gården som importerte, får heller ikke kåre værlam før karantenetida for importbesetningen er over. Gjennomføring av kåringssjået Dyra skal være på utstillingsplassen til fastsatt tid. Utstiller må selv sørge for stell og fôr til egne dyr. Arrangøren tar ikke noe ansvar for utstilte dyr, utstillere eller andre som møter på sjået. Arrangør og styrer for sjået må sikre at kåringsdommeren har gode arbeidsforhold, slik at dommeren kan foreta en grundig vurdering værlammene som stilles. 3 Kåringsdommer Godkjente kåringsdommere og aspiranter skal føres inn i NSG sitt register over kåringsdommere. Det er fylkeslaget av NSG som har ansvaret for å holde et korps av kvalifiserte dommere for kåring i eget fylke. En dommer faller for aldersgrensen ved fylte 67 år. Fylkeslaget kan dispensere fra denne regelen. Dommeren godtgjøres for jobben av fylkeslaget etter fylkets satser. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 2 av 9

5 Kåringsdommeren skal dømme i samsvar med NSGs kåringsregler og instrukser gitt av Avlsrådet for sau, avlssjefen i NSG og kåringsansvarlig i fylket. Kåringsdommeren har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert på gjeldende regelverk. Det skal gå fram av kåringsbeviset hvilken kåringsdommer som har dømt dyret. Hvis to kåringsdommere går sammen om å dømme et dyr, skal en av dem være «hoveddommer» og stå ansvarlig for dømmingen. 4 Krav til utstiller av værlam til kåring Det er fødebesetningen som stiller værlam til kåring. Fødebesetningen må være medlem av Sauekontrollen, og alle dyr av den aktuelle rasen må være registrert i Sauekontrollen. Eier av værlammet må være hovedmedlem i Norsk Sau og Geit (NSG). Institusjoner/organisasjoner som stiller værlam til kåring (eks. NMBU, landbruksskoler) skal være hovedmedlem i NSG. Når samdrifter og aksjeselskap stiller værlam til kåring skal minst en av eierne i selskapet være hovedmedlem, eller så må selskapet være hovedmedlem. Dyr som dyreeier vil stille til kåring, må meldes inn med nødvendig informasjon innen fastsatt tidsfrist. Innmelding skjer til styrer av sjået eller andre som er satt til å ta imot innmeldingene. Det er utstillers ansvar å opplyse dommeren om forhold ved kåringskandidaten, og ved mora og faren til kandidaten, som kan ha betydning for om lammet skal kåres eller ikke. Når dyret stilles til kåring er det samtidig en garanti fra utstilleren om at han ikke kjenner til at dyret har arvelige defekter eller andre lyter som gjør at dyret ikke bør brukes i avl. Utstiller må finne seg i at dyret blir undersøkt slik styrer og dommer krever det. Styrer kan vise bort alle som gir uriktige opplysninger eller på annet vis forsøker å villede dommeren, eller som ikke følger styreren sine pålegg. Samme dyret kan ikke stilles til kåring mer enn én gang. 5 Generelle krav til værlam som skal kåres Øremerker Værlam til kåring skal ha øremerker i samsvar med Merkeforskriften. Informasjon fra Sauekontrollen Værlammet må være registrert i Sauekontrollen med rett individnummer, kjønn, rase, rasegodkjenning, fødselsdato, far, mor, høstveiedato og høstvekt seinest dagen før lammet skal kåres. Høstvekt skal også være registrert på resten av flokken. Er opplysningene i Sauekontrollen feil eller mangelfulle kan styrer av sjået nekte utstiller å stille dyret til kåring. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 3 av 9

6 Har dyret manglende eller feil opplysninger på kåringstidspunktet, skal det ikke tildeles kåringsnummer i NSGs kåringsdatabase og få kåringsmerke i øret før opplysningene er på plass og dokumenterer at dyret holder kravene til kåring. Dette gjelder også O-indekskravet der lammet må få beregnet ny indeks med grunnlag i korrekte opplysninger (kjønn, rase, alder, far, mor osv). Innavl Værlammet skal ikke være etter sammenparing av nære slektninger. Lammet skal vrakes hvis morfar til lammet også er far eller farfar til lammet, eller farmor til lammet også er mor eller mormor Korrekt slektskap Hovedregelen er at et lam som stilles til kåring, skal ha registrert mor og far i Sauekontrollen, og at far er kåra. Unntak fra denne regelen vil være angitt i rasens eget regelverk. Hvis en gentest viser at oppgitt mor/far i Sauekontrollen ikke kan være biologisk mor/far, kan værlammet ofte bli tildelt en ny mor/far. Hvis ny mor/far kommer på plass etter at værlammet er kåret, skal lammet som forbli kåret. Unntaket fra denne regelen er hvis innavlsgraden blir for høy eller lammet er resultat av rasekryssing. Hvis mor og/eller far forblir ukjent skal lammet avkåres. Mora Mora til værlammet skal ha godt eksteriør (kropp, jur og spener), gode bruksegenskaper og gode morsegenskaper. Har mora noen gang hatt skjedeframfall, børframfall eller bukbrokk, eller har blitt hormonbehandlet for å komme i brunst, kan lammet ikke kåres. Lammets fødsel og oppvekst Værlammet skal være født normalt lett og ikke ha hatt behov for mye hjelp rett etter fødsel og i tida mot utslipp. Kopplam skal som regel ikke kåres. Unntak kan gjøres for et værlam som selv har vært livskraftig og ikke trengt hjelp, men som har blitt tatt til kopplam som et ledd i driftsopplegget. Lam som vennes fra ved beiteslipp som et ledd i driftsopplegget, kan kåres. Testikler, bitt og andre funksjonelle egenskaper Værlam som skal kåres må ha to normalt utvikla testikler, normalt bitt og på andre måter være funksjonelle dyr. Kollet/hornet De fleste norske sauerasene skal være kollet, og værlam med faste horn skal da ikke kåres. Unntaket fra denne regelen gjelder for raser der horn er innenfor rasestandarden. Dette er i så fall angitt i kåringsreglementet for rasen. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 4 av 9

7 Uønskede mutasjoner Myostatinmutasjonen hos NKS, myostatinmutasjonen hos spæl og genvarianten som gir gult fett, skal fjernes fra det norske saueholdet. Dette gjelder alle raser. Finnevarianten som gir økt lammetall, skal fjernes fra alle raser bortsett fra NKS, der det er tillatt at avlsværer har varianten i enkel dose. Værlam som får påvist en mutasjon som er uønsket, skal ikke kåres og skal ikke brukes i paring. Kommer resultatet av gentesten etter kåring og den påviser en uønsket mutasjon, skal dyret ikke brukes i paring. Et værlam som ut fra slekta mistenkes for å være bærer av en uønsket mutasjon, kåres på ordinært vis, men gis en merknad på kåringsskjemaet. Dette gjelder ikke for finnevarianten hos NKS. Minimumskrav for å bli kåra Stilles det værlam til kåring som ikke holder kravene nevnt i denne paragrafen, skal det vrakes. 6 Kåring av de ulike rasene Avlsrådet for sau fastsetter, etter å ha konsultert raselaget, et eget kåringsreglement for den enkelte rasen. Værlammets rase i Sauekontrollen avgjør hvilket kåringsreglement som lammet skal kåres etter. Er det motstrid mellom det generelle kåringsregelverket (Regler for kåring av værlam) og rasen sitt eget regelverk, skal rasen sitt eget regelverk ha fortrinn. Rasens kåringsreglement angir hvilke elementer som kåringsdommeren skal bedømme. Hovedregelen er at rasen vurderes etter 3, 4 eller 5 av elementene blant de 6 som er listet nedenfor. Bruksegenskaper Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg Ingen rase skal bedømme både bruksegenskaper og kropp. Unntaksvis kan det også nyttes andre vurderingskriterier. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 5 av 9

8 Generelle krav Følgende krav er generelle ved dømming, uavhengig av rase. 1. Bruksegenskaper Bruksegenskaper faller i 2 grupper: Egenskaper ved værlammet som har betydning for væren sin egnethet i paring Egenskaper ved værlammet som nedarves og som har betydning for døtrenes egnethet som søyer/mødre og sønnenes egnethet som avlsværer. Værlammets størrelse skal vurderes for å sikre at væren er stor nok til å pare voksne søyer ved starten av paringssesongen. Vurderes værlammet til å være stort nok, skal størrelsen ikke ha betydning for fastsettelsen av dommerpoenget for bruksegenskaper. Ved fastsettingen av dommerpoenget for bruksegenskaper skal dommeren legge størst vekt på eksteriøre trekk som har betydning for søye og lam i forbindelse med lamming. Et dyr med gode bruksegenskaper har/er: - Grann (ikke grov) beinbygning (vurder hode, skuldre, bein) - Langt, bredt og hellende kryss - Ikke lause bøger - Ikke slakk rygg - Høgstilt - Godt lynne Værlammets kjøttfylde skal ikke ha betydning for dommerpoenget for bruksegenskaper. 2. Kropp Ved fastsetting av dommerpoenget for kropp skal dommeren ta utgangspunkt i rasebeskrivelsen for den aktuelle rasen. Rasebeskrivelsen og tilhørende dommerveiledning angir hvilke elementer som skal bedømmes under kropp, og hvilke som skal bedømmes under rasepreg. Elementene som er listet under «Bruksegenskaper», skal bedømmes under «Kropp» for rasene som ikke dømmer «Bruksegenskaper». Kjøttfylden kan vurderes under «Kropp». Dette går i så fall fram av rasens eget regelverk. 3. Beinstilling Beina skal være tørre og velstilte, med gode leddvinkler, spesielt i kodeleddet. Klauvene skal være jevnstore, med jevn slitasje og med rette klauvvegger. Bygningstrekk som beinlengde, høgstilt/lågstilt og grove/granne bein vurderes under bruksegenskaper eller kropp. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 6 av 9

9 4. Ullkvalitet Lammet skal vises med sin naturlige ullfell 2. Ullkvaliteten vurderes etter kriteriene om er angitt i «Norsk ullstandard» 3. Kåringsreglementet for den enkelte rasen gir nærmere krav til ullkvaliteten, og kravet kan være strengere eller mildere enn kravene til klasse 1 (beste klasse) i «Norsk ullstandard». Dommeren må vurdere hele fellen for å se om preget og kvaliteten er i samsvar med rasestandarden. Hvis dommeren gir 5, 6 eller 7 i dommerpoeng skal det skrives en merknad som begrunner ullkvalitetspoenget. 5. Ullmengde Dommeren skal sette poeng ut fra antatt vekt på ullfellen. 6. Rasepreg Rasens kåringsreglement gir retningslinjer for hvordan dommerpoenget for rasepreg skal settes. Dommerpoeng Skalaen for dommerpoengene går fra 5 til 10 (beste poeng), der 6 er minimum for å bli kåret ordinært. Settes poenget til 6 eller 5, så skal det skrives en merknad om hvorfor. Sum kåringspoeng Værlammet får beregnet «Sum kåringspoeng». Rasens kåringsreglement angir om O-indeksen skal være med i sumpoenget eller ikke, og angir minstekrav til sumpoenget for at værlammet skal kunne kåres. Full bedømming av alle stilte lam Alle værlam som stilles til kåring, skal få en fullstendig bedømming i samsvar med rasens kåringsreglement. Dette gjelder også lam som opplagt ikke vil bli godkjent. 4 7 Kåring på dispensasjon I noen tilfeller kan det være nødvendig å kåre værlam som ikke holder ordinære krav til kåring. Dette kan være aktuelt hvis: 1. Etterspørselen etter kårede værlam innen rasen er stort i forhold til tilbudet, eller 2. En for stor andel av lammene innen en rase vrakes for en enkeltegenskap, eller 3. Værlammet etter en totalvurdering har så mange positive egenskaper at det bør kåres 2 Lammet må ikke klippes fra fødsel til kåring, verken helt eller delvis, og ullfellen må ikke farges. 3 Animalia, Fagtjenesten for ull, Norsk ullstandard. Se: 4 Når utstilleren får en vurdering og en god begrunnelse for vrakede lam, øker dette troverdigheten og bygger kunnskap. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 7 av 9

10 Det er dommeren som avgjør om et lam skal kunne kåres på dispensasjon eller ikke, men dommeren må rette seg etter: 1. Kravene som er angitt i dette regelverket, og 2. Rasens kåringsreglement som gir minimumskrav til kåring på dispensasjon, og 3. Kåringsansvarlig i fylket sine retningslinjer for kåring på dispensasjon for rasen det aktuelle året. Fylkets krav til kåring på dispensasjon kan være strengere, men ikke mildere, enn dispensasjonsmuligheten som er fastsatt i rasens egne kåringsregler. Hvis et lam kåres på dispensasjon skal det skrives en klar begrunnelse for dette under merknader på kåringsbeviset. I spesielle tilfeller kan dispensasjonen begrenses til at «Lammet skal kun brukes i oppdretters egen besetning». Et lam kan ikke kåres på dispensasjon hvis det må gis dispensasjon for mer enn én egenskap / ett krav. 5 8 Kåringsmerke, kåringsbevis og stambokføring Ved kåring får værlammet et unikt kåringsnummer som er offisielt identitets- og stamboknummer for dyret. Dommeren merker værlammet som er kåra, med NSGs lilla kåringsmerke. Et kåra værlam skal få utstedt et kåringsbevis der lammets kåringsnummer framgår, sammen med dommerpoeng og annen viktig informasjon om værlammet som avlsdyr. Et kåra værlam skal føres inn i NSGs database over kårede værer. Styreren på sjået har ansvar for å se til at alle dømte lam blir registrert i databasen. Ved gardskåring er det dommeren sitt ansvar at væren blir registrert i databasen. Hvert fylke har fått en 9-sifret nummerserie (tall uten mellomrom) for kåringsmerkene som vist i tabellen nedenfor. De 4 første sifrene i kåringsnummeret er fødselsåret (her merket xxxx), og de neste 2 sifrene forteller hvilket fylke værlammet er kåret i. Fylke Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag - Sør Trøndelag - Nord Nordland Troms Finnmark Kåringsnummerserie xxxx10501 xxxx11500 xxxx xxxx13000 xxxx xxxx20000 xxxx xxxx25000 xxxx xxxx30000 xxxx xxxx32500 xxxx xxxx35000 xxxx xxxx37500 xxxx xxxx40000 xxxx xxxx50000 xxxx xxxx55000 xxxx xxxx60000 xxxx xxxx65000 xxxx xxxx70000 xxxx xxxx75000 xxxx xxxx80000 xxxx xxxx85000 xxxx xxxx Eksempel: Er far ikke kåra (krav hvor det kan gis dispensasjon hos noen raser) og sum kåringspoeng er for lav til å kåre lammet ordinært, kan lammet ikke kåres på dispensasjon. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 8 av 9

11 NSG disponerer serien xxxx00001-xxxx09999 (tallet 0 i 5 siffer) til værer som trenger et offisielt stamboknummer, men som ikke er kåra etter vanlige kåringsregler. 9 Kvalitetsmønstring og gavepremier Kvalitetsmønstring og gavepremier er et frivillig tiltak. Styreren skal informeres om dette før kåringssjået starter. Skal det gjennomføres mønstring som innebærer samtidig vurdering av dyr fra forskjellige flokker, må smittevernreglene beskrevet i 2, 4. avsnitt om gjennomføring av kåringssjået, ivaretas. 10 Utfyllende regler Avlsrådet for sau kan i helt spesielle tilfeller gi dispensasjon fra disse reglene. Dispensasjonen skal da gå foran det som står i dette regelverket. Avlsrådet for sau kan utarbeide dommerinstruks. 11 Klage Kåringsdommerens avgjørelse er endelig, og det finnes ingen ankeinstans hvor utstiller kan be å få vurdert værlammet på nytt. I tilfeller hvor en kåringsdommer innser at han ikke har dømt etter gjeldende regelverk eller har gjort en klar feil, kan kåringsdommeren korrigere sin egen bedømmelse. Regler for kåring av værlam. Sist oppdatert Side 9 av 9

12 Dommerinstruks ved kåring av værlam 2019 Formålet med kåring av værlam Kåring av værlam har som formål å kvalitetssikre værlammene som skal brukes i saueavlen. Dommerens oppgave er å vurdere værlammet som avlsdyr ut fra de egenskapene vi legger vekt på i saueavlen, og som 1. nedarves til neste generasjon, og/eller 2. har betydning for værens funksjon i paringa Kåringsreglene NSGs «Regler for kåring av værlam» danner, sammen med rasens egne kåringsreglement, grunnlaget for kåringsdommerens arbeid. Alle dommere må sette seg grundig inn i regelverket. Dommerinstruksen er en utdyping av regelverkene av generell natur, felles for flere raser. Oppdaterte opplysninger i Sauekontrollen Et dyr som stilles til kåring skal være registrert i Sauekontrollen. Dette er et absolutt krav. Vi får hver natt overført oppdaterte opplysninger fra Sauekontrollen om alle værlam. Disse opplysningene blir brukt på kåringsdagen. Lam som stilles til kåring må ha korrekte opplysninger i Sauekontrollen seinest dagen før. Det gjelder blant annet: - Lammets rase, kjønn og fødselsdato - Far og mor, begge med korrekt rase - Høstvekt og høstveiedato, for lammet og for resten av flokken Vi baserer oss fullt og helt på opplysningene som ligger i Sauekontrollen. Det er ikke mulig å endre disse opplysningene på kåringssjået. Krav til O-indeks Noen raser har krav til O-indeks for å bli kåra, deriblant NKS, kvit spælsau, farga spælsau, sjeviot og pelssau. I kåringssesongen beregner vi nye indekser hver uke. Data hentes fra Sauekontrollen natt til tirsdag, og så publiseres indeksen på onsdag/torsdag. Denne er da gjeldende til neste uke der indeksen blir oppdatert med nye beregninger. Indekser beregnes bare for merkede lam som er registrert i Sauekontrollen. Årets lammingsopplysninger må derfor være registrert seinest 2 uker før kåring for å være sikker på at lammet blir med i indeksberegningene. Vær klar over at lam som er en krysning mellom 2 rasegrupper, for eksempel krysning av NKS og spæl eller krysning av NKS og sjeviot, ikke får beregnet noen indeks. Hva gjør vi hvis kåringskandidaten mangler eller har feil opplysninger? Vi må prøve å få til en mest mulig smidig håndtering av slike situasjoner. Vår anbefaling er: 1. Vis ikke bort lammet, og lag ingen stor diskusjon rundt saken. Gi beskjed om at det er siste gang vi gjør som beskrevet nedenfor. 2. Bruk regelverket som passer til den rasen lammet har, ikke nødvendigvis den rasen som er oppgitt i Sauekontrollen hvis eier har tenkt å skifte rase på lammet. Døm lammet og noter ned dommerpoengene. 3. Be utstilleren sørge for at Sauekontrollen blir oppdatert med korrekte opplysninger, og sett en kort frist for at dette blir gjort (maks 3 dager). 4. Har dyret skiftet kjønn eller rase i Sauekontrollen, må registrering i kåringsdatabasen utsettes til værlammet har fått beregnet ny indeks. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 1 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

13 5. Kåringsmerket og kåringsbeviset Når opplysningene er på plass i Sauekontrollen, registreres kåringsopplysningene. Lammet tildeles kåringsnummer. Kåringsbeviset skrives ut. Kåringsmerket og kåringsbeviset sendes til saueholderen i posten. Egne kåringsregler per rase Hver enkelt rase har sitt eget kåringsregelverk med bestemmelser som er spesifikke for rasen. Det er lammets rase i Sauekontrollen som bestemmer hvilket kåringsregelverk som lammet skal dømmes etter. Lam med en rase som ikke har et eget kåringsregelverk, kan ikke stilles på kåring. Egenskaper som har betydning for dyrevelferden, for bruken av dyret under norske forhold med drift i utmark og for bruken som paringsvær, bedømmes som regel etter kriterier felles for alle rasene. Ullkvaliteten bedømmes i noen raser opp mot en felles bedømmelsesmal for crossbred ull, for andre raser opp mot en felles bedømmelsesmal for spælull, og noen raser har sin egen bedømmelsesmal. Egenskaper som kjøttfylde og ullmengde skal bedømmes i forhold til gjennomsnittet i rasen. Eksempel: Kjøttfylden hos rygja eller grå trønder skal ikke bedømmes i forhold til et NKS-lam, men om den er bra eller dårlig i forhold til rasen. Reinrasa dyr Kåring er et avlstiltak i reinavlsarbeidet. Synet på hva som skal kreves for å kunne kalle et lam for reinrasa, vil variere litt fra raselag til raselag. De fleste raselag vil akseptere et lam som har minst 7/8 raseandeler fra den aktuelle rasen som reinrasa. Kåringsreglene for den enkelte rasen viser hva som regnes som rasereint. Det er oppdretter sitt ansvar på passe på at lammet som stilles er rasereint. Kåringsdommeren eller dataoperatøren bør se over stamtavla som står på innmeldingsskjemaet (noteringsskjemaet). Hovedregelen for å kunne bli kåra er at fars og mors rase skal være lik lammets rase. Hvis dette ikke er tilfellet, kan lammet ikke kåres, heller ikke på dispensasjon. Unntak fra hovedregelen går fram av de rasespesifikke kåringsreglene. Rasekode 1 dalasau, rasekode 2 rygjasau og rasekode 5 steigarsau er forbeholdt de som driver bevaringsarbeid på disse rasene. Dyr med en av disse rasekodene kan ikke være far eller mor til et NKS-lam som skal kåres. Vi har ikke lagt inn noen test på raseandeler i datasystemet vi bruker for registering av kårede dyr. Det skyldes at dyr kan være reinrasa selv om besteforeldre og oldeforeldre ikke er registrert i stamtreet (Eksempel: Et værlam med importert sæd som far). De bevaringsverdige rasene Dala, Rygja, Steigar, Grå trønder, Fuglestadbroget, Blæset og Gammalnorsk spæl, har en kode i Sauekontrollen som viser om dyret er rasegodkjent. Raserein og rasetypisk er kriterier for å tildele koden. Hvis både mor og far er rasegodkjent blir lammet automatisk rasegodkjent. Kun rasegodkjente lam kan stilles til kåring. Dommeren, eller den som er sekretær på sjået, må sjekke at kravet til rase på lam, far og mor er oppfylt, slik at lammet ikke blir avvist ved registrering i datasystemet for kåring. Gjøres ikke dette før lammet får satt i kåringsmerket, kan det bli nødvendig å klippe det ut i ettertid. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 2 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

14 Endring av rasekode i Sauekontrollen Saueholderen kan selv endre rase på et lam og på mora etter eget ønske. Hvis far er ukåra, kan saueholderen endre rase også på far. Er far kåra er det kun NSGs avlsavdeling som kan endre rasen hvis denne ikke er korrekt. Send i så fall e-post til saueavl@nsg.no med fullstendig opplysninger om saken. Arv, ikke miljø I avlsarbeidet må egenskaper som nedarves alltid korrigeres for miljøfaktorer. Det beste eksemplet på slike miljøfaktorer er lammets egen alder ved kåring, burd (antall søken i kullet) og moras alder. Vi har laget korrigeringsfaktorer for ull-lengde som er lagt inn i kåringsprogrammet. Dommerne skal registrere målt ull-lengde på sjået. Når det gjelder de andre egenskapene hvor det er relevant å korrigere for lammets alder, burd og mors alder, må korrigeringsfaktorene være «innebygget» hos dommeren. Dermed blir det dommeren sin oppgave å sørge for at et lite og ikke så frodig seint født trilling lammelam får samme mulighet til å få 10 i rasepreg eller i andre dommerpoeng som en tidlig født enkling etter ei voksen søye! Bruk av poengskalaen Poengskalaen går fra 5 til 10, med 10 som beste poeng. Karakteren 6 gis til dyr som så vidt holder mål til å bli kåret på ordinært vis. Tanken med 6-eren er at dommeren markerer at denne væren ligger i nedre ende av det akseptable for den aktuelle egenskapen. Gir du 6 for en egenskap, så skriv samtidig en merknad på kåringsskjemaet om hvorfor. Dette er en nyttig opplysning til dem som vurderer å bruke lammet. Det vil så være opp til væreringene og andre kjøpere å vurdere om de ønsker å bruke væren i avl. Dyr som får 5 i dommerpoeng skal vrakes. Unntaket fra regelen er 5 poeng i ullkvalitet, der noen raser kårer slike dyr på dispensasjon. Vrakingsprosenten Vraker du mindre enn 10 % eller mer enn 25 % innen en rase bør du sjekke om du er samstemt med resten av dommerne i landet. Poengsetting og vrakingsårsak for dyr som skal vrakes Når et dyr vrakes skal det oppgis en vrakingsårsak. I kåringsprogrammet er det bare mulig å oppgi én årsak. Er det flere årsaker til lammet vrakes, så velg den viktigste. Unngå å bruke vrakingsårsaken «Helhetsinntrykk, og velg noe mer spesifikt. Alle stilte lam skal bedømmes og få satt poeng på alle egenskaper, selv om det er opplagt at dyret vil bli vraket. Vi har forståelse for at dette virker som lite meningsfylt arbeid, men vi i avlsavdelingen lærer mer om sammenhengene mellom egenskapene hvis vi får bedømt også de som vrakes. De som stiller dyr til kåring lærer også mer om dyret de har stilt. Testikler Testiklene skal sjekkes. Lammet må settes på baken for å få god oversikt og god tilgang til å kjenne på testiklene. Lammet skal ha 2 testikler av omtrent like stor fasthet og størrelse. Fasthet og størrelse må vurderes ut fra lammets alder. Lammet må være kjønnsmodent når paringssesongen starter. Er du som dommer i tvil om væren vil ha normal reproduksjonsevne, for eksempel små/myke testikler, så vrak dyret. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 3 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

15 Speneanlegg Dommeren skal som en informasjon til kjøperne telle antall speneanlegg og noterer det på kåringsskjemaet. Har væren mer enn 2 spener skal det ikke trekkes poeng for dette, og det er vanligvis ingen vrakingsårsak. Enkelte raser, for eksempel svartfjes, har krav om at værlammet har bare 2 speneanlegg for å bli kåret. Horn For raser der horn ikke er tillatt, skal lam med faste horn/hornanlegg vrakes. Bittet Bittet må sjekkes. Lam med tydelig overbitt eller underbitt skal vrakes. Litt overbitt eller underbitt anmerkes på kåringsskjemaet, og dyret trekkes 1-2 poeng i bruksegenskapspoenget, eventuelt rasepregspoenget hos raser som ikke dømmer bruksegenskaper. Svampkne Svampkne er i all hovedsak bestemt av miljøet, og den arvelige komponenten er liten. Svampkne skal derfor ikke være en vrakingsårsak dersom det ikke er så alvorlig at det plager dyret. Har værlammet tydelig svampkne kan det trekkes 1 poeng på bein for dette, og det må gjerne gis en merknad om svampkne på kåringsskjemaet. Dermed blir det opp til ringen og andre kjøpere om de vil bruke væren. Myostatinmutasjonene Avlsrådet har vedtatt at myostatinmutasjonen i NKS skal fjernes fra den norske populasjonen, og det samme med myostatinmutasjonen i spæl. Hvis far, farfar eller morfar har fått påvist mutasjonen, får lammet en anmerking om at det er «under mistanke». Unntaket fra denne regelen er hvis farfar har fått påvist mutasjonen og far er testet og funnet fri. Da er lammet ikke under mistanke. Et lam «under mistanke» kan kåres uten at det testes. Væreringene er forpliktet til å teste et slikt lam og det må være bekreftet fri for mutasjonen før det settes inn som prøvevær. Værens størrelse ved kåring Kåringsdommeren må ta stilling til om lammet vil bli stort nok til bruk i årets paringssesong. Er lammet for lite, er dette vrakingsårsak. Er dommeren i tvil, kåres lammet, men det skrives en merknad om at det må fôres godt fram til paring. Beinlengde / høyde på dyret Beinlengden / høyden («bakkeklaringen») på dyret inngår i poenget for bruksegenskaper eller poenget for kropp, og ikke i poenget for beinstilling. Bein og klauver Beina skal være tørre og velstilte, med gode leddvinkler, spesielt i kodeleddet. Klauvene skal være jevnstore, med jevn slitasje og med rette klauvvegger. Vær spesielt oppmerksomme klauvene. Hvis slitasjen er ujevn eller ytterklauven krøller seg slik at lammet trår på klauvveggen, er dette en feil som må tillegges vekt. Trekk ett eller flere poeng i poenget for «Bein». Skriv gjerne en merknad om hvorfor poenget for bein er satt ned. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 4 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

16 Dommerpoeng for bruksegenskaper Lammet starter med utgangspunkt i 8 poeng, og gis tillegg eller trekk for disse bruksegenskapene. Egenskap Pluss 1 poeng 0 poeng Minus 1 poeng Minus 2 poeng Beinbygning/hode Fin Middels Grov Svært grov Høyde (bakkeklaring) Høg Middels Låg Svært låg Kryss Langt/hellende Middels Smalt/kort/flatt Svært smalt/kort/flatt Lengde på dyret vurderes i forhold til rasestandard/avlsmål. Det kan gis 1 poeng i tillegg eller trekk. Lynne kan være vanskelig å avdekke i et ukjent miljø og stresset situasjon for lammet. Lam som er «svært sky» kan trekkes 1 poeng for lynne. Har lammet en vesentlig feil eller lyte (for eksempel pukkelrygg eller svært slakk rygg), skal det vrakes. Ullkvalitet Norsk Ullstandard ligger i bunnen for dømming av ullkvaliteten. Det er her vi finner hvilke kvalitetsparametere vi skal vurdere. For noen raser er kåringsreglene strengere enn ullstandardens krav for å komme i beste klasse, for andre kan den være mildere. Dette gjelder for eksempel kriteriene marg og dødhår, der vi er strengere enn ullstandarden for NKS, og mildere enn ullstandarden for spæl. I raser som skal ha en kvit ullfell, aksepterer vi ikke svarte hår i ullfellen. Med ullfellen mener vi da all ull som blir klipt, inkludert ull fra buk og lår. Ved dømming av ull på kåring skal dommere konsentrere seg om delegenskapene lengde, finhet, filting, dødhår, marginnhold og pigment i fellen. I tillegg skal en på crossbred vurdere spenst/krusning. På spæl er spælpreget, glansen i ulla, forholdet mellom bunnull og dekkull, marg, dødhår og grove hår i bunnulla viktig. Bedømmelsen sammenfattes til et samlepoeng for ullkvalitet. Marghår er et ullhår som har en luftstreng inne i håret. Hvis luftstrengen finnes bare i deler av hårets lengde, kaller vi det flekkmarg. Dødhår er et marghår der luftstrengen er tykk og fyller mer enn halvparten av hårets tykkelse. Hos spæl har vi en type uønsket ullhår i bunnulla som vi kaller «Grovt hår i bunnulla». Det er vesentlig tykkere enn bunnulla (mer enn dobbelt så tykt), og det er ikke så langt som dekkulla. Ved skilling av spælulla følger de grove hårene med bunnulla, ikke dekkulla. Et grovt hår kan være uten marg, men er likevel en vesentlig kvalitetsfeil. Som dommer er du forpliktet til år vurdere ullkvaliteten med NSG sin lupe. Lupa skal brukes og er eneste godkjente metode for å bedømme marg/dødhår ved kåring. Det er ikke godt nok å basere seg på bare synet og/eller følelsen i fingrene. Lupe skal være tilgjengelig for alle dommere, og opplæring skal være gitt av NSGs avlsrådgiver eller andre som NSG bruker til opplæring av kåringsdommerne. Dommeren skal ta en ullprøve fra krysset: - Mål lengden på ulla - Legge prøven på et kvitt papir eller annen kvit bakgrunn. Se etter fargede hår (gjelder kvit fell) - Undersøk prøven i lupa for å se etter marg (gjelder kvit fell og lyse hår i farga fell) - Se etter dødhår (i lupa og direkte på svart papir for kvit ull, på kvitt papir for farga ull) Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 5 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

17 - Se etter grove hår (med og uten marg) i bunnulla hos spæl (bruk lupa) For sau med crossbred ull skal dommeren også sjekke dyret for dødhår langs ryggen etter midtlinja, for å se om det kan være dødhår her hvis kryssprøven er fri. Men målet må ikke være å lete etter dødhår inntil du finner ett, for så å vrake dyret. Ullprøven fra krysset på spælsau skal skilles i bunnull og dekkull, og undersøkes i lupe hver for seg. En omhyggelig skilling er viktig, slik at det ikke blir igjen dekkhår i bunnulla. Funn av marghår og grove hår (med eller uten marg) i bunnulla er en alvorlig kvalitetsfeil. Funn av marg i dekkhåra er også alvorlig, men mer vanlig enn i bunnulla. Det er tilstrekkelig å lete etter dødhår og grove hår i bunnulla i kryss-prøven hos spæl. Legger du ulla fra krysset på et papir (hvit ull på sort papir, farga ull på hvitt papir), kan du se de grove hårene i bunnulla og du får sjekket en større prøve enn du får sett på i lupa. Dommeren skal altså ikke lete etter dødhår eller grove hår langs ryggen hos spæl. Vi leter etter grove hår i bunnulla, og det krever skilling av ulla i bunnull og dekkull. Lengden på ulla skal måles og oppgis på skjemaet (den målte lengden og ikke den korrigerte lengden). Kruset ull skal strekkes helt ut ved måling. Mål gjennomsnittslengden i ullprøven, ikke det lengste håret. Den målte lengden på ulla må korrigeres for lammets alder, burd og alder mor før det vurderes om ulla er lang nok. Korrigeringsfaktoren framgår av innmeldingsskjemaet til det enkelte lammet, og er lagt inn i kåringsprogrammet. Filting er en egenskap som påvirkes mye av miljøet dyret gått i (skog, bregner osv). Dommeren skal trekke for filting i ullfellen på ryggen og litt nedover på sida av dyret, men skal ikke legge vekt på filting langt nede på sida og under buken. Kåringsdommeren må bruke skjønn når filting bedømmes. Tabellen under brukes hvis miljøet har vært godt. Ved fastsetting av poeng for ullkvalitet må dommeren vurdere hele fellen. Crossbred ull Delpoeng ullkvalitet Egenskap Korrigert lengde, cm Minst 8 1) 9 Finhet, µ Mindre enn Filting Noe Ubetydelig Ingen Spenst/krusning Dødhår Marghår Pigment Svak Funnet Funnet Mindre god Middels Ingen (strengere enn ullstandarden) Ingen (strengere enn ullstandarden) Ikke farga hår i fellen for kvite raser Svært god Merknad Jevnhet er viktig Jevnhet er viktig. Fin ull skal premieres. Bedøm fellen, ikke buk og lår Bruk lupa på kryssprøven. Sjekk ryggen langs midtlinja. Bruk lupa på kryssprøven. Farga hår gir C1S eller C2S Klassifisering C2 C1 eller C1S 1) Ved kåring korrigeres ulla til 150 dagers alder. Ullstandarden har krav om minst 7 cm lengde for å gå i klasse 1. Mange lam slaktes lenge før de er 150 dager gamle. Kravet om minst 8 cm ved 150 dager er satt for at yngre lam skal holde kravet til klasse 1 ved slakting. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 6 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

18 Spælull Delpoeng ullkvalitet Egenskap Korrigert lengde, cm - Bunnull, minst - Dekkull, minst Finhet dekkull, µ Mindre enn ) 15 2) Filting Noe Ubetydelig Ingen Dødhår, i dekkull og bunnull Marghår, i dekkull og bunnull Grove hår i bunnulla Pigment Mer enn 1 % Mer enn 5 % Mer enn 5 % Maks 1 % Maks 5 % Maks 5 % Maks 0,3 % Maks 1 % Maks 1 % Ingen Ingen Ingen Ikke farga hår i fellen for kvit spælsau Merknad Jevnhet er viktig. Bunnulla helst 1/3, maks 1/2 lengde av dekkulla Er bunnulla lengre enn dette, settes deltpoenget til 5. Jevnhet er viktig. Bunnull maks 25 µ Bedøm fellen, ikke buk og lår Kryssprøven. Se på prøven mot et papir og bruk så lupa. Bruk lupa på kryssprøven. Bruk lupa på kryssprøven. Farga hår gir F1S eller C2S Mindre God Klassifisering F1 eller F1S god F2 F2 2) Ved kåring korrigeres ulla til 150 dagers alder. Ullstandarden har krav om minst 4 cm lengde på bunnulla og minst 12 cm for å gå i klasse 1. Mange lam slaktes lenge før de er 150 dager gamle. Kravet om minst 5/15 cm ved 150 dager er satt for at yngre lam skal holde kravet til klasse 1. 3) Kriteriene for dømming av spælull er felles for Kvit spæl (rasekode 4), Farga spæl (rasekode 21) og Gammelnorsk spæl (rasekode 16) Kvit spæl kan ikke kåre lam om får 5 i ullkvalitet, heller ikke på disp. Farga spæl og Gammelnorsk spæl kan kåre på disp med 5 i ullkvalitet. Rasens eget regelverk fastsetter øvre grense for marg, dødhår og grove hår i bunnulla ved kåring på disp. Samlepoenget for ullkvalitet settes skjønnsmessig, og skal ikke automatisk settes lik laveste poeng for en delegenskap. Den generelle regelen er at samlepoenget ikke kan settes til mer enn 2 poeng høyere enn laveste delpoeng. Hvis ulla er så kort at den etter korrigering får 5 poeng, skal dette ikke automatisk føre til vraking, men telle negativt i den samlede vurderingen. Gis det delpoeng 5 på marg, dødhår, grove hår (i bunnull hos spæl), eller farga hår i en kvit fell (se tabellene over), skal poenget for ullkvalitet settes til 5. Gis det 5, 6 eller 7 i poeng for ullkvalitet, skal det skrives en merknad som forklarer hvorfor. Dette er viktig informasjon til den som skal bruke det kåra lammet, og ved vurdering om lammet kan være en seminkandidat. Gjelder både crossbred ull og spælull. Vrakes en spælvær på grunn av grove hår i bunnulla (med eller uten marg), så bruk vrakingsårsaken «Dødhår». Rasens eget regelverk kan spesifisere avvik fra skjemaene over for vurdering av crossbred ull og spælull. Opplæring i dømming av ull Se materiell lagt ut på NSGs web: Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 7 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

19 Dommerpoeng for rasepreg Mange av rasene har et eget dommerpoeng for rasepreg. Dette er et selvstendig poeng som settes ut fra rasestandarden, og ikke et samlepoeng for de andre poengene (kropp, bein, ullkvalitet og ullmengde). Ved fastsetting av poenget for rasepreg går vi ut fra at lammet har 10 poeng, og så trekker vi for feil og mangler i samsvar med den enkelte rasen spesifikasjoner som du finner i rasens kåringsreglement. Dommeren bør opplyse utstilleren om hvorfor væren blir trukket i poeng. Det bygger kunnskap og skaper tillit. Kåring på dispensasjon Kåring på dispensasjon er ikke en rettighet som alltid skal brukes, men brukes i spesielle tilfeller. Les kåringsreglenes paragraf 7 som omtaler i detalj når det er aktuelt å kåre på dispensasjon. Et lam kan ikke kåres på dispensasjon hvis det må gis dispensasjon for mer enn én egenskap / ett krav. Eksempel: Er far ikke kåra (krav hvor det kan gis dispensasjon hos noen raser) og sum kåringspoeng er for lav til å kåre lammet ordinært, kan lammet ikke kåres på dispensasjon. Merking med kåringsmerke Kårede lam merkes med det lilla kåringsmerket i tillegg til de 2 individmerkene som dyret har fra opprinnelsesbesetningen. Merkene fra opprinnelsesbesetningen må ikke klippes ut. Hvitt merke skal ikke settes i før dyret skal slaktes. Se Merkeforskriftens paragraf 4 og 5. Instruks for NSG sine dommere ved kåring av værlam 2019 Side 8 Fastsatt av avlssjefen i samarbeid med Avlsrådet for sau i NSG Tekst merket med gult er nytt i 2019 Sist oppdatert:

20 Rasekode 1 Regelverk for kåring av dalasau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for dalasau skal Ha rasekode 1 dalasau i Sauekontrollen Være rasegodkjent (egen kode i Sauekontrollen) 1 Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 1 dalasau Kåring av dalasau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet Det settes ingen krav til O-indeksen Dommerpoeng ved kåring av dalasau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullmengde 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 40 Minst 35 Dommerveiledning Kropp Se rasestandarden. Beinstilling Se rasestandarden. Ullkvalitet Ullfellen skal dømmes som ved klassifisering av crossbred ull etter «Norsk ullstandard». Se den generelle dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og for fastsetting av ullkvalitetspoenget. Dyr som ikke holder kravet til beste klasse (C1 eller C1S) skal gis 5 i dommerpoeng for ullkvalitet og vrakes. Marg er en vesentlig kvalitetsfeil. Funn av marghår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 2. Dødhår er en alvorlig kvalitetsfeil. Funn av dødhår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 3. 1 Det er Landslaget for reinrasa sau, i samarbeid med Norsk genressurssenter, som avgjør om dyret kan rasegodkjennes som dalasau. 2 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 3 prosent marg. 3 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 0,3 prosent dødhår Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

21 Rasekode 1 Ullmengde Se rasestandarden. Rasepreg Se rasestandarden nedenfor. For å kunne få 10 poeng i rasepreg må værlammet oppfylle følgende: Heilt hvit, svart, grå eller brun ullfell, uten marg og dødhår (et absolutt krav) Rette føtter Store runde lår Svarte klauver og nesebor/mule Bredt hode og mule. Lave ører Lang og kraftig hale Ved avvik i kravene over trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Rasestandard Opprinnelse I 1923 ble navnet "Dalasau" brukt for første gang på sauen som før det ble kalt "Vossasauen. Vossestranda ble regnet for opphavsstedet for dalasauen. Dalasauen er en krysning mellom sjeviot og leicester. Rasebeskrivelse Generelt Dala sauen skal være stor og rolig (spak). Skal ha mye og god ull. Tegninger Farger Ull Hale Hode Bryst Føtter Rygg Vekt Svarte klauver og svarte nesebor/mule. Ullfargen er vanligvis helt hvitt på ullfell og dekkhår. Ullfargen kan også være helt svart ullfell og dekkhår, helt grå eller helt brun. Lang, myk, sterk og med god glans. Ulla skal gå godt framover til hodet. Helt hvit eller helt svart ull med lengde på ca. 8 cm. Ullfellen skal være fri for dødhår og marghår. Lang og kraftig hale. Lav skalle. Brei flat panne. Store øyne. Strak nese. Bred mule. Store slake øre. Stort, dypt og bredt bryst Rette føtter. Korte rette haser. Store runde lår. Strak og bred rygg. Langt flatt kryss. Værer: kg. Søyer: kg. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

22 Rasekode 1 Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

23 Rasekode 2 Regelverk for kåring av rygjasau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for rygjasau skal Ha rasekode 2 rygjasau i Sauekontrollen Være rasegodkjent (egen kode i Sauekontrollen) 1 Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 2 rygjasau Kåring av rygjasau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Det settes ingen krav til O-indeksen. Dommerpoeng ved kåring av rygjasau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullmengde 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 40 Minst 35 Dommerveiledning Kropp Se rasestandarden. Beinstilling Se rasestandarden. Ullkvalitet Ullfellen på rygjasau skal være kvit. Unntak for «gromet sau» (svartfarget hode) som kan ha noe svart på hals, bryst, bein og buk Dyr som ikke holder kravet til beste klasse (C1, eventuelt C1S for «gromete sau») skal gis 5 i dommerpoeng for ullkvalitet og vrakes. Marg er en vesentlig kvalitetsfeil. Funn av marghår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 2. Dødhår er en alvorlig kvalitetsfeil. Funn av dødhår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 3. Se den generelle dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og for fastsetting av ullkvalitetspoenget. Ullmengde Se rasestandarden. 1 Det er Raselaget for rygjasau,, i samarbeid med Norsk genressurssenter, som avgjør om dyret kan rasegodkjennes som rygjasau. 2 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 3 prosent marg. 3 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 0,3 prosent dødhår. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

24 Rasekode 2 Rasepreg Se rasebeskrivelsen nedenfor. Rygjasau av svært god type med godt preg 1. Hode: Lav skalle, brei flat panne, strak nase, store ører og brei, svart mule. Håve og øyrer skal vara glansfylt, og kan ha disse godlkjente fargene: Hvitblank, blå, rød og gul farge, svarte prikker 2. Rygg: Strak og brei 3. Bryst: Stort, dypt og bredt. 4. Kryss: Langt, noe lett hellende. 5. Lår: Fyldig og runde. 6. Hale: Halen skal nå ned til hasene og være ullen. 7. Bein: Middels grove med god aksjon i kodeledda. 8. Vekt: Værer kg. Sauer kg. 9. Ull: Lang tett og myk, sterk og med god glans. 10. Farge: Rein kvit ullfell. Unntak for gromete som kan ha noe svart i fellen (hals, bryst, bein og buk.). Skal da kunne klasses i C1S Hode og bein: i. Blankt og glansfullt hårlag som kan være gult. ii. Kan ha svarte flekker på bein, øyrer og hode. Dei vil særlig komme fram på øyrer. 11. Horn: Både søyer og værer skal være kollete. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

25 Rasekode 2 Historikk Dei fyrste sauesjåa for Rygjasauen ble haldne i 1908 på Sand og Helleland i Rogaland. I tida mellom 1908 og 1924 blei rasen kalla for stedegen sau eller lønnsomme blandingstypar. I 1924 ble navnet Rygjasau brukt for fyrste gang. Fyrste stambok for Rygjasau, utgjeve av Rogalands Landbruksselskap, er frå 1926, og der er det 329 stambokførde rygjaverer og 548 rygjasauer. Rygjasauen har sannsynligvis innslag av både merino, leichester, sutherland, dala og sjeviot. Rygjasauen er noe mindre enn dalasauen og ikkje så grovbygd. Den har svart nase og klauver, blankt og glansfullt hårlag i hodet og på beina. Den kan ha svarte flekker i hårlaget i fjeset og på beina. Den har god kjøttfylde, ulla er kjent for å være myk og margfri. Dessutan er rasen sers fruktbar, med mykje tvillingar og trillingar, og har særs god mjølkeevne. Rygjasauen er nøysam og er god på fjellbeite. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

26 Rasekode 3 Regelverk for kåring av sjeviotsau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for sjeviot skal Ha rasekode 3 sjeviot i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 3 sjeviot Være rasereint (minst 7/8) Kåring av sjeviotsau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra Lammet skal ha beregnet O-indeks på kåringstidspunktet Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av sjeviotsau Egenskap Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Med i sum kåringspoeng O-indeks a) Ja Bruksegenskaper 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 b) Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 140 Minst 135 a) a) Første generasjon der far er importert sæd kan kåres på dispensasjon ned til 100 i O-indeks / 130 i sumpoeng. Andre generasjon der farfar og/eller morfar er importert sæd, kan kåres på dispensasjon ned til 105 i O-indeks / 135 i sumpoeng. Dette gjelder selv om fylket har vedtatt at det ikke skal kåres lam på disp. b) Første generasjon der far er importert sæd kan kåres på dispensasjon med 5 i ullkvalitetspoeng hvis bakgrunnen for poenget er funn av noe marg og/eller dødhår. Skriv merknad på kåringsbeviset. Dommerveiledning Bruksegenskaper Se de generelle kåringsreglene og dommerinstruksen. Beinstilling Se de generelle kåringsreglene. Ullkvalitet Ullfellen skal dømmes som ved klassifisering av crossbred ull etter «Norsk ullstandard». Se dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og for fastsetting av ullkvalitetspoenget. Spesielle krav for sjeviot: Sjeviot skal ha kvit ullfell. Dyr med svart eller brun fell, og dyr med farga hår i en kvit fell skal vrakes. Fellen skal være tett, med god spenst. En åpen fell er ikke ønskelig. Dyr som ikke holder kravet til beste klasse (C1) skal gis 5 i dommerpoeng for ullkvalitet og vrakes. Marg er en vesentlig kvalitetsfeil. Funn av marghår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 1. Dødhår er en alvorlig kvalitetsfeil. Funn av dødhår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 2. 1 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 3 prosent marg. 2 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 0,3 prosent dødhår Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

27 Rasekode 3 Rasepreg Ta utgangspunkt i rasestandarden som følger kåringsregelverket. Vektlegg spesielt det som er mest iøynefallende ved sjeviot. Godt reiste og avrundede ører Buet neserygg Svart mule Kvitt hode Ull godt fram til hodet Svarte klauver Rasestandard for sjeviotsau Sjeviot skal vere ein kombisau som ved hald i næring skal gje god produksjonsøkonomi for eigaren. Rasen skal spesielt hevde seg i områder med dårlegare beitekvalitet. Eksteriør Hovud: Høveleg stort med brei mule og litt bøygd naserygg, store livlege auge, godt reiste og fint avrunda øyrer, ikkje horn og nygler (horntappar), svart nase. Hals: Ikkje lang, men kraftig og med god reisning. Bryst: Djupt og breidt, og det skal gå godt fram. Rygg: Rak og brei, og sidebeina skal vere godt runda, og dei skal gå langt attover slik at kroppen blir godt slutta. Kryss: Breidt og fyldig. Lår: Djupe, runde og kjøtfulle. Bein: Berre medels grove, men rake og sterke Stewart Foto: Edvin Vågstøl Ull: Småkrusa, mjuk og fin med god glans. Jamn og fint stapla. Ullfellen skal gå godt framover til hovudet og ned mot kne og hasar med full lengde. Det skal vere skarpt skilje mellom ull og dekkhårlag. Bryst og buk skal vere godt ullkledd. Ullfellen skal vere fri for daudhår og marghår. Farge: Rein kvit farge på ullfell og dekkhår. Små svarte prikkar på øyre og bein kan tolast, men dei skal vere skarpt avgrensa. Hale: Lang hale. Levandevekt: Verar i bra hausthald; kg. Vaksne søyer; kg. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

28 Rasekode 3 BREITT OG FYLDIG KRYSS RETT OG BREI RYGG BUA NASERYGG STORE KJØTFULLE LÅR BREI OG SVART MULE KORT OG KRAFTIG HALS DJUPT OG BREITT BRYST RETTE FØTTER. IKKJE GROVE SVARTE KLAUVER Foto: Ola Kvaal GODT REISTE ØYRE FINT AVRUNDA ØYRER ULL GODT FRAM TIL HOVUDET BREI OG SVART MULE Foto: Ola Kvaal Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

29 Rasekode 4 Regelverk for kåring av kvit spælsau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for kvit spælsau skal Ha rasekode 4 kvit spælsau i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, med rasekode 4 kvit spælsau eller rasekode 21 farga spælsau Være rasereint (minst 7/8 spælsau) Kåring av kvit spælsau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra Lammet skal ha beregnet O-indeks på kåringstidspunktet Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av kvit spælsau Egenskap Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Med i sum kåringspoeng O-indeks Ja Bruksegenskaper 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 130 Minst 125 Dommerveiledning Bruksegenskaper Se de generelle kåringsreglene og dommerinstruksen. Beinstilling Se de generelle kåringsreglene. Ullkvalitet Kvit spælsau skal ha helt kvit ullfell. Dyr med farga hår i fellen skal vrakes. Kvit spælull skal ha rasetypisk ull med to typer hår, dekkull og bunnull. Det skal være tydelig forskjell mellom dekkull og bunnull, der bunnulla er finfibret og mjuk, og dekkulla mer grovfibret. Bunnulla skal helst være omkring 1/3 av lengden på dekkulla, og skal ikke være mer enn halvparten. Lengden av dekkulla skal være minst 15 cm på krysset etter at lammet er korrigert til å være en tvilling som er 5 måneder gammel. Hele fellen bør ha et godt spælpreg. Dyr med utypisk spælull i mindre partier (for eksempel i bringa), trekkes for dette, men kan kåres. Grove hår i bunnulla, enten de er med eller uten marg, er en alvorlig kvalitetsfeil. Dyr som holder kravet til beste klasse (F1) skal gis fra 7 til 10 i poeng for ullkvalitet. Dyr som ikke holder kravet til beste klasse, men som har en fell som er av god andreklasse (F2), gis 6 i poeng for ullkvalitet. Se dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og for fastsetting av ullkvalitetspoenget. Fastsatt av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

30 Rasekode 4 Målsetting for spælullkvaliteten og avlstiltaket kåring Avlsrådet har vedtatt følgende målsetting for utviklingen i ullkvalitet hos spælsau (sak 2016/5.4): «Avlsrådet legger opp til en forsiktig og langsiktig forbedring av spælullkvaliteten». Kvalitetsbedømming av ullfellen på kåring er et viktig avlstiltak for å forbedre spælulla. Bedre dommeropplæring og fokus på å oppdage marg og dødhår kan gi en høy andel lam som ikke holder F1-kvalitet ved kåring. Det er derfor, som et midlertidig tiltak, åpnet for kåring av værer med ull av god F2-kvalitet slik at vrakingsprosenten ikke blir urimelig høy. En vrakingsprosent på omkring 20 % på grunn av ullkvalitet (dødhår, marg, grove hår osv.) antar vi gir den ønskede langsiktige forbedringen av kvaliteten på spælulla. Vrakes det en vesentlig større andel (over 30 %), vil det gå for mye ut over framgangen for alle de andre egenskapene i avlsmålet. Fastsatt av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

31 Rasekode 5 Regelverk for kåring av steigarsau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for steigarsau skal Ha rasekode 5 steigarsau i Sauekontrollen Være rasegodkjent (egen kode i Sauekontrollen) 1 Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 5 steigarsau Kåring av steigarsau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Det settes ingen krav til O-indeksen. Dommerpoeng ved kåring av steigarsau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullmengde 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 40 Minst 35 Dommerveiledning Opprinnelse Steigarsauen er en stabilisert krysningsrase basert på gammelnorsk spælsau og flere britiske raser, der sutherland (nordskotsk sjeviot) er den viktigste. Steigarrasen ble offisielt godkjent og stambokført i Den har vært mest utbredt fra Steigen i Salten og nordover. Ullkvalitet Ullfellen skal være kvit og dømmes som ved klassifisering av crossbred ull etter «Norsk ullstandard». Se den generelle dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og om fastsetting av ullkvalitetspoenget. Dyr som ikke holder kravet til beste klasse (C1) skal gis 5 i dommerpoeng for ullkvalitet og vrakes. Marg er en vesentlig kvalitetsfeil. Funn av marghår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 2. Dødhår er en alvorlig kvalitetsfeil. Funn av dødhår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 3. 1 Det er Raselaget for steigarsau, i samarbeid med Norsk genressurssenter, som avgjør om dyret kan rasegodkjennes som steigarsau. 2 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 3 prosent marg. 3 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 0,3 prosent dødhår Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

32 Rasekode 5 Rasebeskrivelse Steigarsauen er en middels stor sau, høgstilt med granne bein, produktiv og kjent for sin gode ullkvalitet. Kvit ullfell og ingen tegninger. Den er en funksjonell sau, med lette lamminger, godt jur og passe store spener. Rasen er svært rolig, og ved riktig behandling utvikler den en tillitsfull adferd. Steigar har et svakt flokkinstinkt. Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengde Rasepreg God muskelfylde i rygg, lend og lår. Flatt skulderparti. God ribbeinskrumming og stram underlinje. Svakt hellende kryss. Høgstilt og granne bein. Gode leddvinkler i kode, hase og frambein, Jevnstore klauver med jevn slitasje og rette klauvvegger. Hårlaget er kvitt eller glinsende. Finfibra ullfell av crossbreedtype. Ulla kjennetegnes ved at den er myk, finkruset med god glans og god spenst. Ullfellen skal være tilnærmet fri for svarte hår, dyrehår og marghår. Ullfell skal være passe tett og hårene ha god lengde. Hårlaget i hodet er kvitt eller glinsende med svart nese. Livlige ører. Relativt lite finskåret hode med lett buet neserygg. Mørke flekker på hode, ører og bein forekommer. Middels lang ullkledd hale. Både søyer og værer skal være kollet. For å kunne få 10 poeng i rasepreg, må væren oppfylle følgende 5 krav: Velstilte bein med symmetriske klauver Høgstilt Kvit ullfell uten uønskede hår Svart nese og klauver Buet neserygg. Ved avvik i kravene, trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

33 Rasekode 5 Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

34 Rasekode 7 Regelverk for kåring av suffolk 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for suffolk skal Ha rasekode 7 suffolk i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 7 suffolk Være rasereint (minst 7/8) Kåring av suffolk følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Det settes ingen krav til O-indeksen. Dommerpoeng ved kåring av suffolk Egenskap Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Med i sum kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 32 Minst 26 Dommerveiledning Kropp Se rasebeskrivelsen. Legg mest vekt på det som står om «Frampart og rygg», og «Kryss og bakpart». Beinstilling Se rasebeskrivelsen. Ullkvalitet Ull av crossbred type. Hvit og finfibret ull uten mørke eller svarte flekker. Ikke krav om at ullfellen holder C1-kvalitet for å kunne kåres. Svarte fiber i ulla eller marghår er uønsket, men ingen vrakingsårsak. Ull-lengden må være minst 4 cm for å kunne kåres (ikke krav om 7 cm). Rasepreg Se rasebeskrivelsen. Legg mest vekt på det som står under «Generelt» og «Hode». Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

35 Rasekode 7 Rasebeskrivelse Generelt Hode Frampart og rygg Kryss og bakpart Bein og klauver Ull og hud Suffolk er en middels stor til stor hvit sau med svart hode og svarte ben. Både søyer og værer skal være harmoniske, rektangulære og kraftige bygget. Hos både værer og søyer skal kroppens dybde være halvparten av kroppshøyden. Kollet og ikke for stort. Det skal være edelt med god reisning og et våkent blikk. Det skal være blanksvart og fritt for ull. Hos værer kan det forekomme rynker på neseryggen. Lepper og mule skal være svarte. Ørene skal være store, hengende og ha en lett bøy i spissen. Bredt, dypt og framskutt brystparti med brede og faste albuer. Lang, bred og muskuløs rygg med jevn bredde fra fram- til bakparti. Parallell over- og underlinje med godt buede, kjøttfylte brystben. Krysset skal være bredt, avrundet (U-formet), langt og svakt hellende. Bakbena skal være kraftige, velvinklede med svært god muskelmasse på innog utsiden, og svært brede og dype lår. Rette, svarte med sterke koder og klauver, ull til knær og haser. God bredde mellom frambeina. Crossbred med hvit og finfibret ull uten mørke eller svarte flekker. Svarte fiber i ulla eller marghår er uønsket, men ingen vrakingsårsak. Ullfrie deler skal være blanksvarte. Huden skal være lyserød uten svarte flekker. Svarte innslag på huden aksepteres på lårenes og albuenes innsider. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

36 Rasekode 9 Regelverk for kåring av svartfjes 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for svartfjes skal Ha rasekode 9 svartfjes i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 9 svartfjes Være raserent (minst 7/8) Kåring av svartfjes følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det er raserent og rasepreget er godt. Rasen skal ha horn. Antall speneanlegg telles og noteres på kåringsskjemaet. Har væren mer enn 2 speneanlegg skal den vrakes. Lammet skal ha registrert høstvekt i Sauekontrollen. o Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Rasen får ikke beregnet O-indeks Dommerpoeng ved kåring av svartfjes Egenskap Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Med i sum kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 32 Minst 28 Dommerveiledning Kropp Se rasebeskrivelsen Beinstilling Se rasebeskrivelsen. Ullkvalitet Det forventes ikke at svartfjes har en ullfell som går i beste ullklasse (C1). For å oppnå 10 poeng i ullfell må fellen være kvit og jamn. Det trekkes ikke for marghår og dødhår. Rasepreg For å oppnå 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: God bredde over ryggen, kjøttfulle lår og gode bein. God avstand mellom horn og kinnbein. Konveks neserygg. Helt kvit fell. Minst 50 % av hodet er svart. Markert skille mellom svart farge i hodet og ullfell. Det skal ikke være svarte hår innover i fellen. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

37 Rasekode 9 Rasebeskrivelse Navn Rasens norske navn er svartfjes. Den er også kjent som lyngfår. Formål Formålet med rasen svartfjes er å avle på en hardfør sau som egner seg godt til utegange, samtidig som den skal produsere lam med middels slaktevekt og god kjøttfylde. Om rasebeskrivelse Rasebeskrivelsen er et idealmål for de beste dyrene, men Raselaget for svartfjes aksepterer noe avvik og variasjon i populasjonen. Ved vurderingen av enkeltindivider er det helhetsinntrykket som er avgjørende. 1. Generelt Svartfjes er en lettbygd og lågstilt sau. Den er svært hardfør og livskraftig og har lette lamminger. Noe lågt lammetall. Søyene har fine jur (marispener forekommer sjelden) og gode morsegenskaper. Voksne værer kan nå opp til kg levendevekt. Søyenes levendevekt er kg. 2. Horn Begge kjønn skal ha horn. Det skal være god avstand mellom kjeve og hornas innside. 3. Ulltype Ullfellen skal være jamn og kvit. Den har marghår. 4. Farge Ullfellen er kvit. Svarte eller mørke hår og flekker kan forekomme, særlig i nakke og på hale. 5. Hale Halen skal halvlang og ulldekt. 6. Hode Hodet skal være svart eller svart med kvite avtegn, med markert overgang mellom det svarte hodet og den kvite fellen. Hodet skal framstå som kraftig og robust med svakt konveks neserygg 7. Rygg Ryggen skal være rett og bred, med jevn overgang fra manken. 8. Bryst Brystet bør være bredt med bogene godt sluttet til kroppen. Det skal ikke være noe knip bak bogene ved overgangen til brystet. Det skal være god bredde mellom frambeina. 9. Kryss Krysset skal være hellende. 10. Bein Rasen har forholdsvis kraftige, relativt korte bein med gode kodeledd og haser. Ganglaget skal være kraftfullt og spenstig med god beinføring. Klauvene skal være kraftige og jevne. Beina skal være svarte og kvite. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

38 Rasekode 10 Regelverk for kåring av norsk kvit sau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for norsk kvit sau (NKS) skal Ha rasekode 10 NKS i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 10 NKS Kåring av NKS følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra Lammet skal ha beregnet O-indeks på kåringstidspunktet Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av NKS Egenskap Skala Ordinær kåring Krav Dispensasjon Krav Med i sum kåringspoeng O-indeks Ja Bruksegenskaper 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 135 Minst 132 Dommerveiledning Bruksegenskaper Se de generelle kåringsreglene og dommerinstruksen. Beinstilling Se de generelle kåringsreglene. Ullkvalitet Se den generelle dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og for fastsetting av ullkvalitetspoenget. Spesielle krav for NKS: NKS skal ha kvit ullfell. Dyr med farga hår i fellen skal vrakes. Far og mor skal ha kvit ullfell. Dyr som ikke holder kravet til beste klasse (C1) skal gis 5 i dommerpoeng for ullkvalitet og vrakes. Fellen skal være tett, med god spenst. En åpen fell er ikke ønskelig. En finfibret fell med god spenst er ønskelig. Marg er en vesentlig kvalitetsfeil. Funn av marghår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 1. Dødhår er en alvorlig kvalitetsfeil. Funn av dødhår gir 5 i ullkvalitet, og væren skal vrakes 2. 1 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 3 prosent marg. 2 Dette er strengere enn Norsk ullstandard som tillater inntil 0,3 prosent dødhår Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

39 Rasekode 11 Regelverk for kåring av texel 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for texel skal Ha rasekode 11 texel i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 11 texel Være rasereint (minst ¾ Texel) 1 Kåring av texel følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal være klipt 7 til 20 dager før kåring, men det skal stå igjen en ulldott på ca 10x10 cm på krysset for kontroll av ullkvaliteten. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Det settes ikke noe krav til lammets beregnede O-indeks eller delindekser. Rasepreg dømmes ikke Ultralydmåling av kjøtt og fett er obligatorisk o o Både målte og korrigerte verdier for kjøtt og fett oppgis på kåringsbeviset. Hvis det ikke finnes et tilbud om ultralydmåling i området, kan væren kåres på dispensasjon. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av texel Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Rygg 1 15 poeng (EUROP slaktekl.) Minst 12 Minst 11 Ja Lår 1 15 poeng (EUROP slaktekl.) Minst 12 Minst 11 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Bruksegenskaper 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 5 Ja Sum kåringspoeng Minst 48 Minst 42 Kjøttmål korrigert millimeter Minst 32 mm Minst 32 mm Fettmål korrigert millimeter Maks 4,0 mm Maks 4,0 mm 1 Værlam som ikke er reinrasa texel (minst ¾) skal kodes om til rasekode 20 Nor-X. Nor-X er en rase hvor vi samler krysningene av «kjøttsau». Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

40 Rasekode 11 Dommerveiledning Rygg og lår Poeng for «Rygg» og poeng for «Lår» skal bedømmes på samme måte som ved klassifisering av slakt. Her er noen oversettelser av slakteklasse til poeng ved kjøttkåring. Slakteklasse E = 14 poeng Slakteklasse U = 11 poeng Slakteklasse R = 8 poeng Dommeren skal dømme dyret slik det framstår på kåringsdagen, og deretter korrigere for alder og vekt på lammet, alder på mor og burd. Utgangspunkt for korrigeringene er et lam på 20 kg slaktevekt, mor 2 år og burd høst 2. Det er ikke beregnet korrigeringsfaktorer, så dommeren må bruke sitt beste skjønn. Beinstilling Se de generelle kåringsreglene. Bruksegenskaper Se de generelle kåringsreglene. Ullkvalitet Ullfellen skal dømmes som ved klassifisering av crossbred ull etter «Norsk ullstandard». Se den generelle dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og for fastsetting av ullkvalitetspoenget. Ullfellen skal være kvit. Fellen skal være tett, med god spenst. Dyr som ikke holder kravet til beste klasse (C1) skal gis 5 i dommerpoeng for ullkvalitet, og kan kåres på dispensasjon. Ultralydmåling Ultralydmåling av kjøtt og fett gir ekstra informasjon om slaktekvalitetsegenskapene til væren. De målte verdiene for kjøtt og fett må korrigeres for alder på lammet, alder på mor og burd. Korrigerte ultralydmål blir automatisk beregnet ved registering av lammet i NSG sin kåringsdatabase. Korrigering for mm kjøtt etter alder på mor og burd om høsten Alder mor Einstaka Tvilling Trilling 1 år år og eldre Korrigering for mm fett etter alder på lammet (dager) < >180 0,9 0,7 0,5 0,3 0-0,3-0,5-0,7-0,9 Korrigering for mm fett etter burd Burd født / høst Alder mor 1 / 1 1 / 2 2 / 1 2 / 2 3 / 1 3 / 2 3 / 3 4 / 2 1 år 0,0 0,2 0,1 0,5 0,5 0,7 1,0 1,2 2 år og eldre -0,5 0,0-0,5 0,0 0,2 0,3 0,5 0,5 Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

41 Rasekode 12 Regelverk for kåring av pelssau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for pelssau skal Ha rasekode 12 pelssau i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 12 pelssau Være rasereint (minst 7/8 pelssau) Kåring av pelssau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra Lammet skal ha beregnet O-indeks på kåringstidspunktet For å få beregnet pelsindekser og O-indeks for flokken, må den o Gjennomføre pelsdømming av alle lam (såkalt flokkdømming), basert på NSGs regelverk og etter opplæring i pelsdømming i regi av Norsk Pelssaulag. o Være registrert i NSGs register over besetninger som gjennomfører flokkdømming. Ullkvalitet bedømmes ikke, men erstattes av dømming av pelsegenskapene Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av pelssau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng O-indeks Ja Beinstilling 5-10 Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 Minst 6 Minst 6 Ja Pelsegenskaper - Fargenyanse (1=kvit; 8=svart) Fargepoeng 1-6 Minst 4 Minst 4 Ja - Lokkstørrelse (1=liten; 6=uten) Lokkpoeng 1-6 Minst 4 Minst 4 Ja - Glanspoeng (nytt) 1-6 Minst 4 Minst 3 Ja - Pelsavvikspoeng (nytt) 1-6 Minst 4 Minst 3 Ja - Tetthet (1=for åpen; 5=for tett) Sum kåringspoeng Minst 140 Minst 135 Dommerveiledning BRUKSEGENSKAPER Dette poenget er tatt ut av regelverket. BEINSTILLING Se de generelle kåringsreglene. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

42 Rasekode 12 RASEPREG Pelsegenskapene Dette kapittelet har store endringer fra 2018 Generelt Når en mønstrer lammet, må en ha fokus på hvorledes det ferdig beredde skinnet blir seende ut. Feil i ytterkantene av det beredde skinnet gir mindre trekk enn feil sentralt i skinnet. Avvik langs etter ryggen, mørkere farge eller mindre lokk gir en mørk strek/ en stripe med mindre lokk, som deler skinnet i to. Dette reduserer verdien av skinnet mye. Feil/ avvik langt bak i låret og opp i nakken blir i ytterkantene av skinnet, og kan klippes bort ved bruk til skinnfellsøm. Avvik og feil i ytterkantene gir dermed mindre poengtrekk enn feil i de store flatene. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

43 Rasekode 12 FARGENYANSE Kode Nyanse Merknad 1 Hvit Skal vrakes 2 Hvitgrå 3 Ekstra lysgrå 4 Lysgrå 5 Grå 6 Mørkgrå 7 Svartgrå Skal vrakes 8 Svart Skal vrakes FARGEPOENG I fargepoenget vurderer vi 1- Jevnhet: Hvor jevn fargen er 2- Klarhet: Hvor ren og klar fargen er. Skala fra 1 til 6, med 6 som beste poeng. Jevnhet: Lam med helt jevn fargeutbredelse, ingen trekk. Lam med svake mørkere og/eller lysere avvik, 1 poeng trekk. Lam med større avvik, både i nyanse og flater, men der skinnet likevel framstår som jevnt, 2 poeng trekk. Lam med tydelig ujevn farge, 3 poeng trekk. Lam med store tydelige avvik i farge, og/eller skarpt avgrensede flekker, 4 poeng trekk. Klarhet: Lam med blanding av mørke og lyse hår, 1 til 3 poeng trekk. Lam med innslag av viltfarga hår, gulbrune og røde, 1 til 3 poeng trekk. Fargeavvik (Beskriv hvilken type avvik en har i fargen) Mørke avvik Lyse avvik Uønskede avvik Ål ål Lys bak bogen lbb Lyse flekker lfl Mørk manke mm Lyse sider ls Mørke flekker mfl Mørk rygg mr Lys buk lbuk Skjoldet skj Mørke bøger mbg Lys bak lb Urein farge ur Mørke lår ml Ujevn uj Mørk bak mb Pepper og salt ps Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

44 Rasekode 12 LOKKSTØRRELSE Kode Lokkstørrelse Diameter Merknad 1 Liten lokk Mindre enn 7 mm Skal vrakes 2 Middels lokk 7 11 mm 3 Stor middels lokk mm 4 Stor lokk mm 5 Bølget lokk Større enn 21 mm Skal vrakes 6 Uten lokk Uten lokk Skal vrakes LOKKPOENG I lokkpoenget vurderer vi 1- Kvaliteten: Vi ønsker en lokk som er vel knyttet i skru, (spiralform/ tredimensjonal form). 2- Utbredelse: Vi ønsker at lokkstørrelsen er mest mulig den samme over hele skinnet. Skala fra 1 til 6, med 6 som beste poeng. Kvalitet: God tredimensjonal lokk i hele skinnet, ingen trekk. Tredimensjonal lokk, mindre stram eller med innslag av todimensjonal i kantene, 1 poeng trekk. Lam med todimensjonal lokk, 2 poeng trekk. Utbredelse: Lam med helt jevn lokk i hele skinnet, ingen trekk. Lam med avvik i lokkform mot ytterkantene av skinnet. (Avvik på små flater eller der avvika i lokkform ikke overstig en klasse), 1 poeng trekk. Lam med større avvik mot ytterkantene av skinnet (større flater og større avvik i lokkform), 2 poeng trekk. Lam med større avvik i lokkform også i de store flatene, 2 til 3 poeng trekk. Lam med ujevn lokkform over heile skinnet 4 til 5 poeng trekk. En bør være særlig oppmerksom på om lammet har mindre lokk over manken og etter ryggen. Avvik her gir større trekk enn bak i låret. Trekk for variasjon i lokkform er basert på den relative forskjellen mellom lokkstørrelsene. Derfor skal lam med liten lokk i hele skinnet også trekkes for variasjon i lokkform når denne varierer, for eksempel når deler av skinnet går mot «krus». GLANSPOENG Hvor glansfulle og silkeaktige pelshåra er. Skala fra 1 til 6, der 1 er dårligst (matt) og 6 er best (særlig glansfullt). Lam med særs god glans i hele skinnet, ingen trekk. Lam med god glans, 1 poeng trekk. Lam med god glans i de større flatene, men der glansen er dårligere i ytterkantene, 2 poeng trekk. Lam med dårlig glans, eller større felt der glansen er dårlig, 3 poeng trekk. Lam utan glans, 4 poeng trekk. Lam med helt matte skinn, 5 poeng trekk. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

45 Rasekode 12 PELSAVVIKSPOENG Innslag av uønskede hår i skinnet, som bunnull/spindel, dødhår, manhår og for fine pelshår. Skala fra 1 til 6, med 6 som beste poeng. Lam uten uønskede hår får 6 poeng. Ikke ønskede hår blir kodet slik og kan gi slike trekk i poeng: Pelshåravvik Kode Omtale Trekk 1 Dødhår 1-2 poeng 2 Manhår 1-2 poeng 3 Grov lårull 1-2 poeng 4 Bunnull 1-3 poeng 5 For fine pelshår 1-2 poeng Hvor mange poeng det skal trekkes avhenger av mengden uønskede hår. TETTHET Tetthet beskriver antall hår per flateenhet (dekning av huden) Kode Omtale Merknad 1 Altfor glissen pels Skal vrakes 2 Litt glissen 3 Brukbar dekning 4 God dekning 5 Svært tett pels Skal vrakes PELSHÅRSPOENG Dette poenget er tatt ut av regelverket, og er erstattet av glanspoenget og pelsavvikspoenget. HELHET PELS Dette poenget er tatt ut av regelverket. MER INFORMASJON Styret i Norsk Pelssaulag har laget en veileder: «DØMMING AV PELSEIGENSKAPANE HOS NORSK PELSSAU 2019» Denne kan lastes ned fra laget hjemmeside. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

46 Rasekode 15 Regelverk for kåring av gammalnorsk sau (villsau) 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for Gammalnorsk sau skal Ha rasekode 15 Gammalnorsk sau i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 15 Være rasereint (minst 7/8 Gammalnorsk sau). Kåring av gammalnorsk sau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan værlammet likevel kåres på ordinært vis. Rasetypiske værer har horn. Antall speneanlegg skal telles og føres på kåringsskjemaet. Værlam med mer enn 2 speneanlegg skal vrakes. Spælen måles og føres på kåringsskjemaet. Den må ikke være lenger enn 18 cm for å kåre ordinært, 20 cm for å kåre på dispensasjon. Ullfellen vurderes ikke ut fra klassifiseringen i Norsk ullstandard, men ut fra dyrevelferd for dyret (isolasjon mot vær og vind som uteganger) og som fell i skinnmarkedet. Lengden på dekkulla på krysset måles og føres på kåringsskjemaet. Det er ikke noe minimumskrav til ull-lengden. Lammet skal ha registrert høstvekt. Se rasebeskrivelsen om ønsket vekt (ikke for stor). Det beregnes ikke korrigert høstvekt og heller ikke avvik fra buskapsmiddelet. Rasen får ikke beregnet O-indeks. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Gammalnorsk sau Ordinær kåring Dispensasjon Sum Egenskap Skala Krav Krav kåringsp. Bruksegenskaper 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 32 Minst 28 Dommerveiledning Om rasen Rasen har unike eigenskapar i form av at sauene er tilpassa det landskapet dei historisk har levd i, og ei driftsform der dei i stor grad har greidd seg sjølve. Enkle lammingar, sterkt flokkinstinkt, motstandskraft mot sjukdom, evna til å byggje opp feittreservar, dobbel ullfell, at dei feller ulla, godt morsinstinkt og nøysemd er svært viktige trekk for rasen. Rasen gjev relativt små slakt samanlikna med mange nyare saueraser, men gjev kjøt av høg kvalitet og med ein unik smak. Det viktigaste for rasen er at dyra skal vere funksjonelle, det betyr at eigenskapane deira skal sikre god dyrevelferd under utedrift, i kystlynghei som dei historisk er knytte til. Gamalnorsk sau er ein rase med stort genetisk mangfald. Dette skal takast vare på. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

47 Rasekode 15 Bruksegenskaper Legg størst vekt på følgende punkter: Hellande og romsleg kryss med god kryssform God overlinje og underlinje Rund og godt kjøtsett kropp Beinstilling Legg størst vekt på følgende punkter: Smekre og spenstige bein Bein ullfrie med markert avgrensing mot ullfellen Rettstilte og sterke kodeledd Ullkvalitet Legg størst vekt på følgende punkter: Godt dekkande ullfell utan midtskill eller andre åpninger mot huda God spenst i botnulla, botnull dominerande i mengde Lett identifiserbare hårtyper botnull, dekkull, manke/ragg og «dyrehår» Rasepreg Legg størst vekt på følgende punkter: Vaken og høgreist framtoning Kort, glatthåra og tilspissa hale Kraftige, symmetriske horn med markert avtakande vekstsoner etter 2-3 år Raseskildring Eigenskap Skildring 1. Horn hanndyr Vêrar skal ha store, krølla horn. Desse må ha ei slik utforming at dei ikkje veks inn i nakke eller kjake. Mellom hornfesta i skallen skal det helst vere eit mellomrom i fingerbreidde. Vêrar utan horn er ikkje rasetypiske. 2. Horn hodyr Det er rasetypisk med både horna og kolla hodyr. For hodyr med horn, bør dei vere velforma, symmetriske og med solide feste, og utan fare for å vekse inn i skallen. 3. Ulltype Krav til lengde etc. Ullfellen skal vere tolags med fin botnull (tel) og grovare dekkull (tog) og innslag av grove hår, der dekkulla er regnfrakk, botnulla gjev isolasjon og grove hår gjev struktur. Det er vanlegvis mykje meir botnull enn dekkull. Innslag og lengde av dekkull og grove hår varierer mykje, både i fellen på einskilddyr og individuelt mellom dyra. Det betyr at det innan gamalnorsk sau kan vere både langhåra og korthåra variantar. Ullfellen er skarpt avgrensa utan småull nedover beina. Ullfellen må vere tett og god utan midtskill på ryggen. Vêrane skal ha fyldig manke og ragg med god avgrensing mot resten av fellen. Ein del hodyr har også tydeleg manke. Ull i panna er ikkje rekna som rasetypisk 4. Fargar Alle fargar og kombinasjonar av fargar er tillate. Det er ynskjeleg å ta vare på alle fargevariantane. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

48 Rasekode Vekt vaksne hanndyr kg (haustvekt) Vêrlam til kåring som er fødd til normal tid bør ikkje vere over 40 kilo levande kg (haustvekt) 6. Vekt vaksne hodyr 7. Hale Er kort, rett (13-17 cm), ikkje ulldekt, berre dekkhår (tørr). 8. Hovud Smekkert hovud med små, skrått oppståande øyrer. 9. Hals Forholdsvis opprett hals. 10. Kropp Rund og godt kjøtsett. 11. Kryss Krysset skal være hellande. 12. Føter Beina skal være lange, smekre, ullfrie og rettstilte utan svake kodeledd. Klauvene skal være faste og kan ha alle fargar. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

49 Rasekode 16 Regelverk for kåring av gammalnorsk spælsau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for gammalnorsk spælsau skal Ha rasekode 16 gammalnorsk spælsau i Sauekontrollen Være rasegodkjent (låst rasekode i Sauekontrollen) 1 Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 16 Kåring av gammalnorsk spælsau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan værlammet likevel kåres på ordinært vis. Rasen inkluderer både hornede og kollede dyr, og begge kategoriene kan kåres. Hornet/kollet oppgis på kåringsskjemaet. Hovedfargen og tegninger/mønsteret skal noteres på kåringsskjemaet. Dekkulla må være minst 17 cm på krysset (korrigert lengde til 150 dagers alder) Spælen må ikke være lenger enn 14 cm. Lammet skal ha registrert høstvekt i Sauekontrollen. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Rasen får ikke beregnet avlsverdier og O-indeks. Dommerpoeng ved kåring av gammalnorsk spælsau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 30 Minst 26 Dommerveiledning Kropp Se illustrasjonen for dømming av gammelnorsk spælsau. Værlammet må være minst 35 kg ved høstveging (i starten av september). Beinstilling Se rasestandarden. 1 Landslaget for Gammalnorsk spælsau, i samarbeid med Norsk genressurssenter, avgjør om dyret kan rasegodkjennes som gammalnorsk spælsau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

50 Rasekode 16 Ullkvalitet Ved fastsetting av poeng for ullkvalitet må dommeren se på hele fellen. Se dommerinstruksen for detaljer om de enkelte ullegenskapene og for fastsetting av ullkvalitetspoenget. Hele fellen bør ha et godt spælpreg. Dyr med utypisk spælull i mindre partier (for eksempel i bringa), trekkes for dette, men kan kåres. På krysset skal dekkulla være minst 17 cm lang etter at lammet er korrigert til å være en tvilling som er 5 måneder gammelt (lengre enn kravet i Norsk Ullstandard). Den målte lengden føres på kåringsskjemaet, ikke lengden korrigert til 5 måneders alder. Ullkvaliteten bedømmes ut fra ulla på sida ved bogen. o o Dekkulla skal være glansfull, spenstig og sterk, og skal være lengre enn på krysset. Bunnulla skal være glansfull, myk og cirka 1/3 av lengda på dekkulla. Den skal ikke være så finfibret at den kruser (har spenst). Marg, dødhår og grove hår i bunnulla bedømmes ut fra en prøve tatt på krysset. Bruk lupa. Ullfellen skal ikke være filta. Fellen som helhet skal ha god fylde og mengde. Poeng for ullkvalitet o o Dyr som holder kravet til beste klasse (F1 eller F1S) skal gis fra 7 til 10 i poeng for ullkvalitet. Dyr som ikke holder kravet til beste klasse på grunn av noe dødhår og/eller grove hår i bunnulla, men som ellers har en god fell (god F2S), gis 6 i poeng for ullkvalitet. Rasepreg Gammalnorsk spælsau skal være en lett sauerase, mindre enn kvit spælsau og farga spælsau. Eksteriør Høgfota og lågfota, korte, kompakte og lange individer godtas. Kroppen skal være strak, med god overlinje. Værlammet skal være i god vekst og utvikling. Det må vektlegges at værlammet er stort nok til å pare voksne søyer fra november, helst ikke under 36 kg ved høstveging (i starten av september). Hodet skal ha kronelokk og små ører. Hornene skal ha tydelig vridning ved hornfestet. Hornspissene skal peke utover, med god bredde mellom hornspissene. Selve hornet skal ha en tydelig trekantet form. De skal ikke være deformerte eller dårlige på annen måte (se tegning). Værlam med deformerte horn skal ikke kåres. Spælen skal ikke være over 14 cm lang målt under eller fra sida (se tegning). Den målte lengden føres på kåringsskjemaet. Ingen korrigering for lammets burd eller alder. Ingen dispensasjon fra dette kravet. Det er ikke ønskelig med ullhår på spælen. Marispener er ikke ønskelig. Værlammet kan likevel kåres på ordinært vis, men skal ikke oppnå 10 i rasepreg. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

51 Rasekode 16 Farger og tegninger/mønster Alle varianter i dyrenes grunnfarge, svart, grått, blått, brunt, lys brunt, hvitt, hvite avtegn i hode og på kroppen ønskes ivaretatt i populasjonen. Sjeldne, gamle fargemønster, som grelet og viltfarget, bør bevares. Hovedfarger Kvit Lys blå Blå Mørk blå Tan Lys brun Brun Brunblå Svart Beskrivelse Ensfarga kvit Grå/kvit botn med grå tupper Grå botn med svarte tupper Mørke grå botn med svarte tupper Kvit fell med lys brun nakke og brune bein Ensfarget klar lys brun («gull») Ensfarget klar brun Grå botn med brune tuppar Ensfarget svart Tegninger/mønster Ensfarga Ensfarga kropp med kvite avtegn i hode og/eller på bein Grelet (badgerface - grevlingfjes) Engelsk blå Viltfarget (muflon) Flekkete/rosete Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

52 Rasekode 16 Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

53 Rasekode 16 FARGER. Svart og brun er grunnfargene. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

54 Rasekode 16 MØNSTER. Flere mønster kan kombineres hos samme individ. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

55 Rasekode 17 Regelverk for kåring av grå trøndersau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for grå trøndersau skal Ha rasekode 17 grå trøndersau i Sauekontrollen Være rasegodkjent (egen kode i Sauekontrollen) 1 Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 17 grå trøndersau Kåring av grå trøndersau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Det settes ingen krav til O-indeksen. Dommerpoeng ved kåring av grå trøndersau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 5 Ja Ullmengde 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 40 Minst 35 Dommerveiledning Kropp Se rasebeskrivelsen. Beinstilling Se rasebeskrivelsen. Ullkvalitet Pigmentert ull av crossbredtype. Fargen er stålgrå på sidene og over ryggen, men med individuelle variasjoner. Ulike grånyanser, fra lysegrå til svart, er vanlig. Brune ullspisser finnes også. Feller med kvit eller brun underfarge i ulla godtas ikke. Ullfellen skal i tilfredsstille kravene som kreves for klassen C1S i Norsk ullstandard for å få 6 poeng eller mer i ullkvalitet. Lam som har tilfredsstillende ullkvalitet mht finhet og mengde, men med moderate mengder dødhår, gis 5 poeng for ullkvalitet og kan kåres på dispensasjon. Funn og mengde av dødhår skal noteres i kåringsskjemaet sitt merknadsfelt. 1 Det er Raselaget for grå trøndersau, i samarbeid med Norsk genressurssenter, som avgjør om dyret kan rasegodkjennes som grå trøndersau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

56 Rasekode 17 Ullmengde Se rasebeskrivelsen. Rasepreg Se rasebeskrivelsen nedenfor. For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Lys grå til svart fell. Det godtas brune spisser i ulla. Hodet skal ha svart farge med kvite flekker (dråper) under øynene. Svarte ører Svart buk Svarte føtter Ved avvik i kravene over trekkes det minimum 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Rasebeskrivelse Grå trøndersau er en lettbygd og noe høgstilt sau. Den er spedbeint, med god beinstilling. Den har crossbred ull. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en sau med gode morsegenskaper, og rasen har et utpreget flokkinstinkt. Farger/ tegninger Ull Hale Hode Føtter/Buk Horn Vekt Fargen er stålgrå på sidene og over ryggen, men med individuelle variasjoner. Ulike grånyanser, fra lysegrå til svart, er vanlig. Brune ullspisser finnes også. Finfibret pigmentert fellull av crossbredtype. Ulla kjennetegnes ved at den er myk og har god spenst. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Ullfellen skal tilfredsstille kravene som kreves for klassen C1S i Norsk ullstandard, i tillegg kreves det en minimumslengde på 7 cm for lammeulla. Grå eller svart hale. Tradisjonelt er sauen omtalt med halvlang hale. Denne egenskapen har en liten produksjonsmessig betydning. Ved bedømming ellers like dyr skal likevel de med halvlang hale gå foran de med korte eller lange haler. Karakteristiske hvite flekker (dråper) under øynene. Hvite hår over neserygg forekommer. Resten av hode er svart. Ønskelig med minst mulig hvite hår utenom "dråpene". Ved valg av avlsværer bør dyr med de reneste dråpene og minst mulig hvite hår over neseryggen foretrekkes. Sorte og noe oppadstående ører. Føtter og buk er svarte Både værer og søyer skal være kollete Værer: kg. Søyer: kg. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

57 Rasekode 18 Regelverk for kåring av fuglestadbrogete sau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for fuglestadbrogete sau skal Ha rasekode 18 fuglestadbrogete sau i Sauekontrollen Være rasegodkjent (egen kode i Sauekontrollen) 1 Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 18 fuglestadbrogete sau Kåring av fuglestadbrogete sau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Rasen får ikke beregnet avlsverdier og O-indeks. Dommerpoeng kåring av fuglestadbrogete sau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullmengde 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 40 Minst 35 Dommerveiledning Kropp Se rasestandarden. Beinstilling Se rasestandarden. Ullkvalitet Ull av crossbredtype. Hvit ull som kan inneholde noen svarte hår. Det er ikke krav om at ullfellen holder C1-kvalitet for å kunne kåres. Marg og dødhår For å få 9 eller 10 poeng i ullkvalitet må ulla være fri for marg og dødhår Ull med noe marg og/eller dødhår kan få maksimum 7 poeng i ullkvalitet, og noteres under merknad Lam med marg og/eller dødhår skal ikke vrakes, men dette skal noteres under merknad Ullmengde Se rasestandarden. 1 Det er Fuglestadbrogete og Blæselaget, i samarbeid med Norsk genressurssenter, som avgjør om dyret kan rasegodkjennes som fuglestadbrogete sau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

58 Rasekode 18 Rasepreg Se rasebeskrivelsen nedenfor. Rasestandard Opprinnelse Fuglestadbrogete sau kan dokumenteres tilbake til en import fra England i De engelske sauene ble krysset inn på de lokalesauene som fantes i området før De stedegne sauene var mye oppblandet med Setesdalsspæl som fulgte sauen fra Rogaland fra beite i heia. Etter 1940 er rasen også påvirket av rygjasauen. Kropp Den fuglestadbrogete sauen er høgstilt, langstrakt og noe smalvokst sau av en lett type. Den er spedbeint, med god beinstilling. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en god melkesau med gode morsegenskaper, og er regnet som en god morrase i kryssing. Rasepreg Horn Ull Farger / tegninger Vekt Hale Hode/ører Fell Føtter Både værer og søyer skal være kollete Ull av crossbredtype. Hvit ull, kan inneholde svarte hår. Ull-lengde ca 12cm, noe grov ull på lårene. Rasen har hvit underfarge, og hvit ullfarge. På hode og bein er de svartbrogete (flekkete). Utbredelsen av de svarte flekkene kan variere fra noen prikker til helt svart i hodet. Værer: kg. Søyer: kg. Lang hale med hvit ull, kan ha svart innslag. Strekker det svarte seg til at det blir med over i fellen skal det regnes som en del av fellen og trekkes 1 poeng. Hvit underfarge og svart broging/flekker. Brogningen/flekkene kan variere i størrelse. I overgang fra hodet til nakke godkjennes svarte hår. Strekker det svarte seg betydelig over i fellen skal det regnes som en del av fellen og trekkes 1 poeng. Det skal være minst 50% svart på hvert av ørene, er det ikke det skal det trekkes 1 poeng. Ørene skal være normale av størrelse, kuete (kort øret) lam skal vrakes. Fellen skal ha hvitt utseende men kan ha innslag av enkelte svarte hår. Er der tydelige svarte flekker/samling av svarte hår i fellen skal lammet trekkes 1 poeng. Har hvit underfarge på bein. Svart brogning/flekker som kan variere i størrelse. Det må være innslag av svart på alle 4 føtter, hvis ikke skal det trekkes 1 poeng. For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Fellen skal være hvit, men kan ha innslag av svarte enkelthår Hodet skal ha hvit underfarge, brogningen/flekkene kan variere i størrelse. Minst 50% svart på begge ørene Innslag av svart brogning/flekker på alle 4 føttene Ved avvik i kravene trekkes det etter beskrivelsen over 1 poeng for hvert av dem. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

59 Rasekode 19 Regelverk for kåring av blæset sau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for blæset sau skal: Ha rasekode 19 blæset sau i Sauekontrollen Være rasegodkjent (egen kode i Sauekontrollen) 1 Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 19 blæset sau Kåring av blæset sau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet bør være kåra av NSG. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis rasepreget er godt. Lammet skal ha registrert høstvekt. Det beregnes ikke korrigert høstvekt og avvik fra buskapsmiddelet. Rasen får ikke beregnet avlsverdier og O-indeks. Dommerpoeng ved kåring av blæset sau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng Kropp 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Beinstilling 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullkvalitet 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Ullmengde 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 poeng Minst 6 Minst 6 Ja Sum kåringspoeng Minst 40 Minst 35 Dommerveiledning Kropp Se rasestandarden. Beinstilling Se rasestandarden. Ullkvalitet Ull av crossbredtype. Fellen skal være svart eller brun. Det er ikke krav om at ullfellen holder C1S-kvalitet for å kunne kåres. Marg og dødhår: For å få 9 eller 10 poeng i ullkvalitet må ulla være fri for marg og dødhår Ull med litt marg og/eller dødhår kan få maksimum 6 poeng i ullkvalitet, noteres under merknad Ull med mye marg og/eller dødhår skal gis 5 poeng i ullkvalitet. Væren skal vrakes Ullmengde Se rasestandarden. 1 Det er Fuglestadbrogete og Blæselaget, i samarbeid med Norsk genressurssenter, som avgjør om dyret kan rasegodkjennes som blæset sau. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

60 Rasekode 19 Rasepreg Se rasebeskrivelsen nedenfor. Rasestandard Opprinnelse Blæset sau er kjent i Rogaland siden 1920-tallet. Rasen tilhører gruppen av crossbredsauer. Det antas at opprinnelsen helt eller delvis er en krysning av svart rygjasau og spælsau. Noen hevder at den er oppstått etter kryssing av svart og hvit rygjasau på før 1920-tallet. Kropp Den blæsete sauen er høgstilt, langstrakt og av en noe lettere type. Den er spedbeint med god beinstilling. Søya har velforma jur og små spener. Rasen er en god melkesau med gode morsegenskaper. Rasepreg Horn Ull Farger / tegninger Vekt Hale Hode Fell/bryst Buk Føtter Andre særtrekk Både værer og søyer skal være kollete Ull av crossbredtype. Svart eller brunlig ull med lengde på ca. 10 cm. Kan være grålig når de blir eldre. Rasen er lett gjenkjennelig med det hvite bleset som har gitt rasen navn. Ullfargen er hos lam og ungsau svart eller brunlig, og kan bli gråere med årene. Hele fellen skal være svart/brunlig. Det er tillat med hvitt i brystet og på buken. Fellen kan være rosete, ha innslag av hvite flekker/hvit flekk. Men det skal da trekkes 1 poeng Værer: kg. Søyer: kg. Hvit haletipp. Hvis hele halen er hvit eller svart skal det trekkes 1 poeng Svart med hvitt bles. Bleset kan være delt, det kan også gå helt under nesen. Bare stjerne eller så mye hvitt at det ser ut som dyret har briller skal det trekkes 1 poeng. Ørene skal være normale i størrelse, kuete (kort øret) lam skal vrakes. Vurderes sammen. Tillatt med hvitt i fellen/brystet, uansett hvor mye skal det trekkes 1 poeng Hvitt på buk, skal det trekkes 1 poeng Hvis der ikke er innslag av hvitt på 2 føtter, skal det trekkes 1 poeng. Hvitt på fot/føtter over hase og kneledd skal det trekkes 1 poeng. Maks trekk 1 poeng totalt. Blæset sau er kjent for sine gode morsegenskaper, godt lynne og god fruktbarhet. For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Helt svart/brunlig fell (et absolutt krav) Helt eller delt blæs Svarte ører Svart bryst Svart buk Innslag av hvitt minimum 2 føtter, ikke over has/kneledd Hvit haletipp (maks 33% av halen) Ved avvik i kravene over trekkes det etter beskrivelsen over 1 poeng for hvert av dem. Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert:

61 Rasekode 19 Eksempel på vær med 10 i rasepreg Godkjent av Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit Sist oppdatert: