Kåring av værlam 2012

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kåring av værlam 2012"

Transkript

1 Kåring av værlam 2012 Versjon av 15. september 2012 Informasjon til dommerne og dataoperatørene Innhold 1. Oversikt over hvilke raser som skal kåres etter de ulike kåringstypene De generelle kåringsreglene 2012 (O-kåring) Noen endringer fra Dommerinstruksen 2012 Må leses 4. Kjøttkåring Noen endringer fra Pelssau 2012 Ingen endringer fra Farga spæl - Ingen endringer fra Gammalnorsk spæl - Ingen endringer fra Suffolk - Ingen endringer fra Fuglestadbrokete - Ingen endringer fra Blæset - Ingen endringer fra Grå trønder Første gang Rygja Første gang Svartfjes Første gang Gammelnorsk sau (villsau) foreløpig regelverk kun for bruk i 2012 Ås, 15. september 2012 Thor Blichfeldt Avlssjef

2 O-kåring Kjøtt-kåring Pels-kåring Farga spæl Gmlnorsk spæl Suffolk Fuglestadbr. Blæset Grå trønder Rygja Svartfjes Villsau Kåringstype avhengig av lammets rase 2012 Kåringstype Rasekode Rase 1 Dala X 2 Rygja X 3 Sjeviot X 4 Spæl (kvit) X 5 Steigar X 6 Oxforddown X 7 Suffolk X 8 Merino X 9 Svartfjes X 10 NKS X 11 Texel X 12 Pelssau X 13 Finsk landrase X 14 Berrichon X 15 Gmlnorsk sau (villsau) X 16 Gmlnorsk spælsau X 17 Grå trønder X 18 Fuglestadbroket X 19 Blæset X 20 Nor-X X 21 Farga spæl X 22 Dorset X 23 Charollais X 24 Romney X 25 Shropshire X Side 2 av 35

3 Reglar for kåring av vêrlam (Vedteke i Avlsrådet for sau med avlssjefens justeringar ) 1 Avlstiltaket kåring av vêrlam Kåring av vêrlam har som formål å kvalitetssikre vêrlam for bruk i saueavlen. Norsk Sau og Geit (NSG) er ansvarleg for avlstiltaket. Reglar for kåring vert fastsett av Avlsrådet for sau i NSG. Reglane gjeld for alle utstillarar og for alle dyr som skal til kåring. Det skal vera tilbod for kåring av vêrlam i kvart fylke. Kåringssjå vert halde etter avgjerd i avlsutvalet i fylket 2. Avlsutvalet i fylket nemner opp dommarar og styrar for kåringsjået. Avlsutvalet i fylket kan gjere vedtak om kåringspengar. 2 Hindre spreiing av smittsam sjukdom Offentlege krav Kåringssjå for vêrlam er berre tillate etter skriftleg løyve frå Mattilsynet. Avlsutvalet i fylket skal senda Mattilsynet melding om stad og tid for sjået så snart dette er fastsett. Lokal arrangør (lokallag/vêrering) skal i god tid leggje fram plan for praktisk gjennomføring av sjået for Mattilsynet i det distriktet sjået skal haldast. Styrar, dommarar og utstillarar må retta seg etter føresegner og påbod som er gjevne av Mattilsynet. Dyr frå buskapar som er bandlagte for smittsam sjukdom får ikkje møta på sjået. Småfenæringa sine eigne krav Kåringssjået må verte gjennomført på ein slik måte at det blir minst mogleg risiko for spreiing av sjukdom som smittar ved direkte kontakt mellom dyr, eller indirekte gjennom overføring med luft, avføring, jord/strø, innreiing, felles drivgang/binge, dommarar osb. Sjuke eller skadde dyr får ikkje møta på sjået. Sau frå buskapar med geit som ikkje er dokumentert fri frå CAE, paratuberkulose og byllesjuke, og sau frå flokkar der det blir nytta geitemjølk frå slike buskapar, får ikkje møta på sjået. Buskapane får tilbod om kåring utanom sjået. Vêrlamma kan berre kårast for eige bruk, ikkje for sal, og dette skal førast på kåringsbeviset. Buskapar som har importert levande småfe eller andre drøvtyggjarar kan møta på kåringssjå tidlegast 18 månadar etter at importen fann stad. Dette gjeld og buskapar som har importert sæd eller embryo frå 1 Kåringreglane gjeld kåringstypen O-kåring. Andre kåringstypar som pelskåring, kjøtkåring osb har eigne tilleggsreglar. 2 I fylker utan avlsutval overtek regionutvalet ansvaret for kåring og oppgåvene som er lagt til avlsutvalet. Side 3 av 35

4 drøvtyggjarar i strid med KOORIMP sine krav. Buskapar som har dyr som stammar frå flokkar som nemnt ovanfor, får heller ikkje delta på kåringssjå før 18 månader etter at importen fann stad. 3 Innmelding av vêrlam til kåring Berre dyr som er med i Sauekontrollen kan stillast ut. Alle dyr skal ha individnummer i samsvar med merkeforskrift. Dyr som ein vil stilla, må meldast inn med naudsynt informasjon innan fastsett tidsfrist. Innmelding skjer til styrar av sjået eller andre som er sett til å ta imot innmeldingane. Same dyret kan ikkje stillast ut meir enn ein gong. 4 Gjennomføring av kåringssjået Dei innmelde dyra skal vera på utstillingsplassen til fastsett tid, og ingen må føra bort dyr før styraren av sjået gjev løyve til det. Utstillar må sjølv syta for stell og fôr til eigne dyr. Arrangøren tek ikkje noko ansvar for utstilte dyr, utstillar eller andre som møter på sjået. Utstillar garanterer at han ikkje kjenner til at dyret har arvelege defektar eller andre lyter som gjer at dyret ikkje bør nyttast i avl. Han må finne seg i at dyra vert synte og granska slik styrar og dommar krev det. Styrar kan visa bort alle som gjev urette oppgåver eller på anna vis freistar å villeia dommarane, eller som ikkje følgjer styraren sine påbod. 5 til vêrlam som skal kårast Generelle krav ved O-kåring Vêrlammet skal vera etter ein kåra far som er O-kåra. Kåra far etter andre kåringstypar ikkje tillate. Mora til vêrlammet skal ha godt eksteriør (kropp, jur og spenar), gode brukseigenskapar og gode morseigenskapar. Er ho nokon gong hormonbehandla for å koma i brunst, kan lammet ikkje kårast. Vêrlammet skal vera fødd normalt lett og ikkje ha trong til mykje hjelp rett etter fødsel og i tida mot utslepp. Berre vêrar med to normalt utvikla testiklar, med normalt bitt og som på andre måtar er funksjonelle dyr, kan kårast. Kopplam skal i regelen ikkje kårast. Vêrlammet skal ikkje vera etter samanparing av nære slektningar. Om morfar til lammet også er far eller farfar til lammet, eller om farmor til lammet også er mor eller mormor, skal lammet vrakast. Side 4 av 35

5 Myostatinmutasjonar Myostainmutasjonen i NKS og myostatinmutasjonen i spæl skal fjernast frå den norske populasjonen. Eit vêrlam som ut frå slekta kan vera under mistanke for å vera berar av mutasjonen, kårast på ordinært vis men får ein merknad på kåringsskjemaet. Døming av vêrlam Grunnlaget for dømming av vêrlam er den utrekna O-indeksen for dyret sjølv (lammeindeksen 3 ), poeng for kropp, bein, ullkvalitet og ullmengd. Poenga skal summerast til eit sum kåringspoeng. a til dei einskilde eigenskapane og sum kåringspoeng går fram av tabellen nedanfor. Eigenskap Poengskala Minstekrav (berre heile poeng) for å verte kåra O-indeks (Lamindeks) 110 Kropp Beinstilling Ullkvalitet Ullmengd Sum kåringspoeng 140 Vektavvik vert rekna som avviket mellom ukorrigert buskapsmiddel og korrigert haustvekt til vêrlammet. Vêrlammet skal vektkorrigerast for alder (mor og lam), burd og fostringstilhøve etter korrigeringsfaktorar utarbeida av Avlsrådet for sau. Vektavviket skal førast på kåringsskjemaet, men det er ikkje lenger noko minstekrav til vêrlammet sitt eigevektavvik. Ved fastsetjing av poeng for kropp, skal det leggjast størst vekt på kjøtsetnad i rygg og lår og på bygnadsdrag som har å gjere med brukseigenskapane (lengde, høgde og ein bygnad som gjev lite lammingsvanskar). Beina skal vere turre og velstilte, med gode leddvinklar. Det er naudsynt å ta spesielt omsyn til lengde og vinkel på kodane. Klauver skal og verte vurderte her. til ull hjå Norsk kvit sau, kvit spælsau og sjeviot Ved fastsetjing av poeng for ullmengd og ullkvalitet må dommaren sjå på heile fellen. Ullkvaliteten skal dømmast som ved klassesetjing av ull etter «Norsk ullstandard». Dyr med ein fell som ikkje held kravet til klasse ein (C1 eller F1), skal ikkje kårast. Norsk kvit sau, kvit spælsau (rasekode 4 i Sauekontrollen) og sjeviot skal ha kvit ullfell. Dyr med farga hår i ein kvit ullfell skal ikkje kårast etter dette regelverket. For crossbred ull må ein ta omsyn til fiberfinleik og jamn fibertjukkleik, jamn og god lengde på fibrane i stapelen, ein tett fell med god spenst og ei ull med minst mogleg marghår (maks 3 %). Dyr med meir enn 0,3 % daudhår (dyrehår) skal ikkje kårast. Lengda på ulla på krysset skal vere minst 7 cm. Ved dømming av lengde og ullmengd må det takast omsyn til alder på lammet, alder på mor og burd. Ull av spælsau skal ha god glans, dekkulla skal vera mjuk og ikkje for grov og den må ha ei viss lengd for å halda ved lag den særeigne spælulltypen. Det skal vere tydeleg forskjell på tòg (dekkull) og tel (botnull), og lengda på botnulla skal ikkje vera meir enn halvparten av lengda på dekkulla. Lengda på ulla på krysset skal vere minst 15 cm. Ulla skal vere mest mogleg fri for marghår og daudhår (dyrehår). 3 Om O-indeksen på lammet manglar, kan den reknast ut som midlet av O-indeksen til mor og far. Side 5 av 35

6 Dispensasjon Dommaren kan i særskilde høve gje dispensasjon frå krava i denne paragrafen, men då skal dette verte skrive klårt under merknader på kåringssetelen. Grunnar til å gje dispensasjon kan vere at etterspurnaden etter kåringslam er stor i høve til tilbodet, at ein for stor del av dyra innan rasen vert vraka på ein enkelt eigenskap, eller at lammet etter ein totalvurdering har så mange positive eigenskapar at det bør kårast. 6 Kåringsnummer Ved kåring får vêrlamma eit spesielt nummer som skal vere både offisielt identitets- og ættboknummer for dyret. Dommaren merker vêrlamma som er kåra med lilla kåringsmerke. Kvart fylke har fått ein nummerserie med årstal som vist i tabellen nedanfor. Dei 4 første sifra i kåringsnummeret er kåringsåret, og dei er her merka med xxxx. Østfold xxxx10501 xxxx11500 Akershus xxxx xxxx13000 Hedmark xxxx xxxx20000 Oppland xxxx xxxx25000 Buskerud xxxx xxxx30000 Vestfold xxxx xxxx32500 Telemark xxxx xxxx35000 Aust-Agder xxxx xxxx37500 Vest-Agder xxxx xxxx40000 Rogaland xxxx xxxx50000 Hordaland xxxx xxxx55000 Sogn og Fjordane xxxx xxxx60000 Møre og Romsdal xxxx xxxx65000 Sør-Trøndelag xxxx xxxx70000 Nord-Trøndelag xxxx xxxx75000 Nordland xxxx xxxx80000 Troms xxxx xxxx85000 Finnmark xxxx xxxx86000 NSG disponerar serien xxxx00001-xxxx09999 til dyr som treng eit offisielt avlsnummer, men som ikkje er kåra etter vanlege kåringsreglar. 7 Kvalitetsmønstring og gåvepremiar Kvalitetsmønstring og gåvepremiar er eit frivillig tiltak. Styraren skal informerast om dette før sjået tek til. Side 6 av 35

7 8 Utfyllande reglar Den enkelte rasen kan ha eigne reglar som då skal gjelda framfor det som står i dette regelverket. Slike reglar skal fyrst vere godkjent av Avlsrådet for sau. Avlsrådet har godkjent kåringsreglar for: Kjøtsau (rasekode 11 Texel, 20 Nor-X og 23 Charollais) Pelssau (rasekode 12) Farga spælsau (rasekode 21) Gammalnorsk spælsau (rasekode 16) Grå trøndersau (rasekode 17) Fuglestadbrokete sau (rasekode 18) Blæset sau (rasekode 19) Rygja (rasekode 2) Suffolk (rasekode 7) Svartfjes (rasekode 9) Villsau (rasekode 15) Avlsrådet for sau kan i særlege høve gje dispensasjon frå desse reglane. Dispensasjonen skal då gå føre det som står i dette regelverket. Avlsrådet for sau kan utarbeida dommarinstruks. 9 Klage Det er ikkje mogleg å klage på ei avgjerd teke av kåringsdommaren. Side 7 av 35

8 Instruks for dommerne ved kåring av værlam 2012 Fastsatt 15. september 2012 Tekst merket med gult er viktig nytt for 2012 Dommerinstruksen er en utdyping av gjeldende kåringsregler Formålet med kåring av værlam Kåring av værlam har som formål å kvalitetssikre værlammene som skal brukes i saueavlen. Dommerens oppgave er å vurdere værlammet som avlsdyr ut fra de egenskapene vi legger vekt på i saueavlen, og som enten 1. nedarves til neste generasjon, eller 2. har betydning for værens funksjon i paringa Arv, ikke miljø I avlsarbeidet må egenskaper som nedarves alltid korrigeres for miljøfaktorer. Det beste eksemplet på slike miljøfaktorer er lammets egen alder ved kåring, burd og moras alder. Lammets høstvekt korrigeres for disse faktorene gjennom en ferdig utregnet korrigeringsfaktor fra Sauekontrollen. Vi har også laget korrigeringsfaktorer for ull-lengde som du finner nedenfor. Når det gjelder de andre egenskapene hvor det er relevant å korrigere for lammets alder, burd og mors alder, må korrigeringsfaktorene være innebygget hos dommeren. Dermed blir det dommeren som får utfordringen å sørge for at et lite og ikke så frodig seint født trilling lamlam får samme mulighet til å få 10 i kropp som en tidlig født enkling etter ei voksen søye! Bruk av poengskalaen I 2006 innførte vi en ny karakter på skalaen, 5, som skal brukes for dyr som skal vrakes for kropp, bein, ullkvalitet eller ullmengde. Karakteren 6 gis til dyr som så vidt holder mål. Karakteren 6 blir bare i liten grad brukt. Det kan se ut som om en del dommere foretrekker å bruke karakteren 5 framfor 6 for å være sikker på at væren ikke går videre i avl. Tanken med 6-eren er at dommeren markerer at denne væren ligger i nedre ende av det akseptable for den aktuelle egenskapen. Det skal være opp til væreringen og andre kjøpere å vurdere om de ønsker å bruke væren i avl. Vrakingsprosenten Vraker du mindre enn 10 % eller mer enn 25 % bør du sjekke om du er samstemt med resten av dommerne i landet. Poengsetting og vrakingsårsak for dyr som skal vrakes Når et dyr vrakes skal det oppgis en vrakingsårsak. I kåringsprogrammet er det bare mulig å oppgi én årsak. Er det flere årsaker til lammet vrakes, så velg den viktigste. Unngå å bruke vrakingsårsaken Helhetsinntrykk, og velg noe mer spesifikt. Vi oppfordrer til å bedømme værlammet og sette poeng på alle egenskaper selv om det er opplagt at dyret vil bli vraket. Vi har forståelse for at dette virker som lite meningsfylt arbeid, men vi lærer mer om sammenhengene mellom egenskapene hvis vi får bedømt også de som vrakes. Side 8 av 35

9 Horn Lam med tydelig faste horn skal vrakes. I 2010 ble 1,9 % av bedømte dyr vraka pga horn. Hvis du som dommer vraker en betydelig større andel enn dette, må du være helt sikker på at din bedømmelse av hva som er faste horn er i samsvar med hva som er en korrekt bedømmelse. Bittet Bittet må sjekkes. Overbitt eller underbitt er vrakingsårsak. Svampkne Svampkne i all hovedsak er bestemt av miljø, og den arvelige komponenten er liten eller fraværende. Vi mangler også et solid videnskapelig fundament.for at svampkne er en indikator for at mora har sidt jur. Svampkne skal derfor ikke være en vrakingsårsak dersom det ikke er så alvorlig at det plager dyret. Har værlammet tydelig svampkne kan det trekkes 1 poeng på bein for dette, og det må gjerne gis en merknad om svampkne på kåringsskjemaet. Dermed blir det opp til ringen og andre kjøpere om de vil bruke væren. Spener Vi ønsker at dommeren som en informasjon til kjøperne teller antall spener og noterer det på kåringsskjemaet. Har væren mer enn 2 spener skal det ikke trekkes poeng for dette, og det er ingen vrakingsårsak. Myostatinmutasjoner Avlsrådet har vedtatt at myostatinmutasjon i NKS skal fjernes fra den norske populasjonen, og det samme med myostatinmutasjonen i spæl. I 2012 intensiverer vi innsatsen og vil sikre at færrest mulig av de kårede lammene har mutasjonen. I Avlsrådets møte i juni 2012 vedtok vi at et værlam som ut fra slekta kan mistenkes å være bærer, skal gentestes og kan ikke kåres før det er funnet fri for mutasjonen. Dette har vi nå gått tilbake på av praktiske årsaker. Nytt av året er at Slektsblokka nederst på kåringsbeviset inneholder informasjon om slektas myostatintestresultater. Hvis far, farfar eller morfar har fått påvist mutasjonen, få lammet en anmerking om at det er under mistanke. Væreringene er forpliktet til å teste et slikt lam og det må være bekreftet fri for mutasjonen før det settes inn som prøvevær. Værens størrelse og vektavvik Sauekontrollen beregner korrigeringsfaktor for alder på lammet, alder mor og burd. Lammet egen høstvekt blir først korrigert med den aktuelle korrigeringsfaktoren, og så blir den sammenlignet med besetningsmiddelet. Tidligere var det krav om værens korrigerte høstvekt måtte være minst på besetningsmiddelet. Fra og med 2012 er det ikke noe krav til værens vektavvik. Liten egentilvekst er altså ikke lenger vrakingsårsak. Dommeren bør vurdere den faktiske størrelsen på lammet. Hvis det er tvilsomt om værlammet vil bli stort nok til å kunne brukes i førstkommende paringssesong, anmerkes dette på kåringsskjemaet. Beinlengde / høyde på dyret De fleste dommere vil la beinlengden / høyden på dyret være en del av bedømming av kroppen og påvirket kroppspoenget, mens noen få lar det påvirke beinpoenget. For å standardisere dømmingen skal beinlengden / høyden på dyret presiserer vi at den kun skal påvirke kroppspoenget. Side 9 av 35

10 Obligatorisk margprøve Som dommer er du forpliktet til å påse at det tas en margprøve av ulla for alle dyr med hvit ull. Lupa skal brukes og er eneste godkjente metode for å bedømme marg ved kåring. Det er ikke godt nok å basere seg på bare synet og/eller følelsen i fingrene. Lupe skal være tilgjengelig for alle dommere, og opplæring skal være gitt av NSGs regionkonsulent eller andre som NSG bruker til opplæring av kåringsdommerne. Ullkvalitet Norsk Ullstandard ligger i bunnen for dømming av ullkvaliteten. Dyr som ikke holder kravet til C1/F1 gis 5 poeng på ullkvalitet og skal ikke kåres. Poenget 6 for ullkvalitet skal brukes på dyr som har dårlig C1-/F1-ull. Gis det 6 i poeng for ullkvalitet, bør det skrives en merknad om hvorfor det gis en sekser. Ved dømming av ull på kåring skal dommere konsentrere seg om delegenskapene lengde, finhet, filting, dødhår, marginnhold og pigment i fellen. I tillegg skal en på crossbred vurdere spenst/krusning. Bedømmelsen sammenfattes til et samlepoeng for ullkvalitet. Vi legger størst vekt på marg, dødhår og lengde, alvorlige kvalitetsfeil ved omsetting av ulla. Crossbred Lengden på ulla skal måles og oppgis på skjemaet (den målte lengden og ikke den korrigerte lengden). Kruset ull skal strekkes helt ut ved måling. Den målte lengden på ulla må korrigeres for lammets alder og burd før det vurderes om ulla er lang nok. Korriger med 0,5 cm per uke til 145 dager (legg til for yngre dyr, trekk fra for eldre). Det skal også korrigeres for burd om høsten. Trekk fra 1 cm på enstaka lam og legg til 1 cm på trillinger. Kjøttsau (Texel, Charollais og Nor-X) har kortere ull enn NKS; og da vil korrigeringsfaktoren 0,5 cm per uke være for mye. Crossbred Delpoeng ullkvalitet Egenskap Merknad Korrigert lengde, cm Over 10 Jevnhet er viktig Finhet, µ Jevnhet er viktig Bedøm fellen, ikke Filting Ubetydelig Ingen filting buk og lår Spenst/krusning Svak Middels Svært god Dødhår, % 0,3 ( spor ) Ingen dødhår Faste hår i fellen Marginnhold, % 1-3 Ingen marg Pigment Ikke farga hår i fellen for kvite raser Nytt 2012 er at vi ved O-kåring av crossbred bedømmer dødhår i samsvar med Norsk Ullstandard. Dermed tillater vi inntil 0.3 % dødhår. Har du bedømt 1000 hår skal du altså akseptere 3 dødhår. Samlepoenget for ullkvalitet settes skjønnsmessig. Samlepoenget skal ikke automatisk settes lik laveste poeng for en delegenskap. Generelt gjelder regelen om at en sekser i et delpoeng kan gi maks 8 i samlepoeng for ullkvalitet. En sjuer i et delpoeng kan gi maks 9 i samlepoenget. Men vi er strengere når det gjelder marg og dødhår. Gis det 6 på marg og/eller dødhår (se tabellene over), skal poenget for ullkvalitet settes til 6. Side 10 av 35

11 Spælsau Spælsau Delpoeng ullkvalitet Egenskap Merknad Korrigert lengde, cm - Botnull, minst - Dekkull, minst , , Over 21 av dekkull Jevnhet er viktig Botnull maks 50 % Finhet, µ Dekkull Jevnhet er viktig Botnull 25 Filting Ubetydelig Ingen filting Bedøm fellen, ikke buk og lår Dødhår, % 0,3 ( spor ) Ingen dødhår Faste hår i fellen Marginnhold, % 1-3 Ingen marg Pigment Ikke farga hår i fellen for kvit spælsau Må av og til kåre på disp for å få nok avlsdyr Farga spæl skal kodes om til rasekode 21 Samlepoenget for ullkvalitet settes skjønnsmessig. Samlepoenget skal ikke automatisk settes lik laveste poeng for en delegenskap. Generelt gjelder regelen om at en sekser i et delpoeng kan gi maks 8 i samlepoeng for ullkvalitet. En sjuer i et delpoeng kan gi maks 9 i samlepoenget. Det er mer marg og dødhår hos spæl enn hos crossbred, Vi benytter derfor ikke samme regel som på crossbred, der en 6-er for en av disse to egenskapene automatisk gir en 6 i samlekarakter. Her må dommeren foreta en helhetvurdering i samsvar med de generelle reglene angitt i avsnittet over. Kåring av småraser Raser som har fått egne kåringsregler skal kåres etter disse. Som kåringsdommer må du vite hvilke raser som har egne kåringsregler. I 2012 er det: Kjøtsau (rasekode 11 Texel, 20 Nor-X og 23 Charollais) Pelssau (rasekode 12) Farga spælsau (rasekode 21) Gammalnorsk spælsau (rasekode 16) Grå trøndersau (rasekode 17) Fuglestadbrokete sau (rasekode 18) Blæset sau (rasekode 19) Rygja (rasekode 2) Suffolk (rasekode 7) Svartfjes (rasekode 9) Villsau (rasekode 15) Hvis en rase ikke har fastsatt egne kåringsregler må kåringsreglene for vanlig O-kåring brukes. Se bort fra krav i kåringsreglene som står i motstrid til rasens standard, for eksempel horn eller farge. til lammets egen O-indeks vil også ofte ikke kunne oppfylles. Da må dyret kåres på dispensasjon for kåringsprogrammet krever at kravet til O-indeks oppfylles for å kåre det på ordinært vis. Side 11 av 35

12 Merking Kårede lam merkes med det lilla kåringsmerket i tillegg til de 2 individmerkene som dyret har fra opprinnelsesbesetningen. Merkene fra opprinnelsesbesetningen må ikke klippes ut. Hvitt merke skal ikke settes i før dyret skal slaktes. Se Merkeforskriftens paragraf 4 og 5. Bjørn Høyland (s) Leder i avlsrådet for sau Thor Blichfeldt (s) Avlssjef Side 12 av 35

13 Regelverk for kjøttkåring 2012 Kjøttkåring skal brukes for lam av rasene 11 Texel 20 Nor-X (Kjøttsau -krysningslam) 23 Charollais Reglene for kjøttkåring følger NSG sine generelle kåringsregler så langt det lar seg gjøre. Unntak fra og presiseringer til reglene i 5 er vist nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon hvis det ellers holder krava som er spesifisert. Far og mor til væren skal ha rasekode 1 Dala, 2 Rygja, 5 Steigar, 7 Suffolk, 10 NKS, 11 Texel, 20 Nor-X eller 23 Charollais Ullfellen skal være kvit. Lammet skal være klipt 7 til 20 dager før kåring, men det skal stå igjen en ulldott på ca 10x10 cm på krysset for kontroll av ullkvaliteten. Ultralydmåling av kjøtt og fett er ikke obligatorisk ved kjøttkåring. Hvis væren ultralydmåles, skal både målte og korrigerte verdier for kjøtt og fett oppgis på kåringsbeviset. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. EGENSKAPER SOM SKAL VURDERES VED KÅRING Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala Høstvekt - korrigert avvik Kg Minst 2 kg Minst 0 kg Sum kåringsp. K-indeks Minst 100 Minst 85 X Dommerpoeng Rygg 1 15 poeng (EUROPslakteklasse) Minst 10 Minst 9 X Lår 1 15 poeng (EUROP-fettgr.) Minst 10 Minst 9 X Beinstilling 5 10 poeng Minst 7 Minst 6 X Bruksegenskaper 5 10 poeng Minst 7 Minst 6 X Ullkvalitet 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Sum kåringspoeng Minst 145 Minst 135 Dommerveiledning: Se neste side Side 13 av 35

14 Dommerveiledning Rase Værlam som kjøttkåres skal ha en av rasekodene 11 Texel, 20 Nor-X eller 23 Charollais. Rasekode 11 brukes for reinrasa Texel, og rasekode 23 for reinrasa Charollais. Værlam er som er krysning mellom de 3 rasekodene som kan kjøttkåres skal kodes om til rasekode 20 Nor- X. Dette er en rasekode hvor vi samler krysningene. Har lammet en annen rasekode enn de tre rasekodene som kan kjøttkåres, for eksempel 10 NKS, skal det kodes om til rasekode 20 Nor-X før det kåres. til K-indeks et til ordinær kåring er 100 i K-indeks. Fenotypisk gode reinrasa Texel og reinrasa Charollias har ofte en lavere K-indeks enn 100, og kan derfor kåres på disp ned til 85. Krysninger mellom NKS eller Nor-X og importert Texel og Charollais (sæd), vil også ofte komme lavt i indeks og må kåres på disp. Egenskaper som bedømmes ved kåring Egenskap Rygg Lår Beinstilling Bruksegenskaper Ullkvalitet Kommentar Bedøm kjøttfylde og lengde på ryggen Bedøm kjøttfylde (dype og brede lår) Væren skal ha fra middels gode til gode bein Væren skal ha en kropsbygning som gir lite fødselsvansker unngå dyr med grov kropp og/eller bein unngå dyr med kort og/eller rett kryss Ullfellen skal dømmes etter Norsk ullstandard klasse C1 Dyr med farga hår i en kvit ullfell skal vrakes Dyr med meir enn 0,3 % dauhår (dyrehår) skal vrakes Ved vurdering av ullkvaliteten må dommeren ta hensyn til o fiberfinheten o jevn fibertykkelse o jevn lengde på fibrene i stapelen o tett fell med god spenst o minst mulig marghår (maks 3 %) Ull-lengde ned til 6 cm målt på krysset akspeteres Lengden skal korrigeres for: o Alder på lammet: Korriger til 145 dagers alder med 0,5 cm per uke (legg til for yngre dyr og trekk fra for eldre). Raser som har kort ull, Texel og spesielt Charollais, må korrigeres med mindre enn 0,5 cm i uka. o Burd Korrigeres til burd tvillinglam. Trekk frå 1 cm for et enstaka lam og legg til 1 cm for et trillinglam Filting av ubetydelig grad aksepteres Ullkvaliteten må ellers tilfredsstille kravene til klasse C1 Side 14 av 35

15 Poeng for rygg og lår Poeng for rygg og poeng for lår skal bedømmes på samme måte som ved klassifisering av slakt. Her er noen oversettelser av slakteklasse til poeng ved kjøttkåring. Slakteklasse E = 14 poeng Slakteklasse U = 11 poeng Slakteklasse R = 8 poeng Det har vært gitt forholdsvis høye poeng for de beste dyra, der 13 og 14 er vanlig brukt. Det er sjelden at slaktedyr får fra E minus og oppover, slik at det ser ut å ha skjedd en viss glidning på skalaen. Vi regner med en viss innstramming i bruken av skalaen i et til ordinær kåring er senket fra 11 til 10 poeng (klasse U minus) for rygg og for lår. et til kåring på dispensasjon er senket fra 10 til 9 (R pluss). Poeng for rygg og lår må korrigeres for vekta på lammet, burd og alder mor. Vi har dessverre ikke beregnet korrigeringsfaktorer enda, og dermed må kåringsdommeren bruke sitt skjønn. Utgangspunktet er et lam som er 20 kg slakta (40-45 kg levendevekt), tvilling og ei mor som er to år gammel. Et slikt lam korrigeres ikke. Sum kåringspoeng et til sum kåringspoeng ved ordinær kåring er fortsatt minst 145. Dette er 5 poeng over minstekravet til hver av de 5 elementene som inngår i sumpoenget. et til sum kåringspoeng ved kåring på dispensasjon er fortsatt minst 135. Dette er 9 poeng over minstekravet til hver av de 5 elementene som inngår i sumpoenget. Frivillig ultralydmåling Ultralydmåling av kjøtt og fett gir ekstra informasjon om slaktekvalitetsegenskapene til væren. De målte verdiene for kjøtt og fett må korrigeres for alder på lammet, alder på mor og burd. Korrigering for mm kjøtt etter alder på mor og burd om høsten Alder mor Einstaka Tvilling Trilling 1 år år og eldre Korrigering for mm fett etter alder på lammet (dager) < >180 0,9 0,7 0,5 0,3 0-0,3-0,5-0,7-0,9 Korrigering for mm fett etter burd Burd født / høst Alder mor 1 / 1 1 / 2 2 / 1 2 / 2 3 / 1 3 / 2 3 / 3 4 / 2 1 år 0,0 0,2 0,1 0,5 0,5 0,7 1,0 1,2 2 år og eldre -0,5 0,0-0,5 0,0 0,2 0,3 0,5 0,5 Side 15 av 35

16 Regelverk for kåring av pelsverlam 2012 Kåring av verlam av rasen Norsk pelssau (rasekode 12 i Sauekontrollen) følgjer NSG sine generelle kåringsreglar så langt dei høver. Unnatak frå dei generelle reglane er vist nedanfor. EIGENSKAPAR SOM SKAL VURDERAST VED KÅRING Eigenskap Skala Ordinær kåring Dispensasjon Sum kåringsp. Haustvekt - korrigert avvik Kg Minst 0 kg Minst -4 kg O-indeks Minst 110 Minst 90 X Kropp 5-10 Minst 6 Minst 6 X Beinstilling 5-10 Minst 6 Minst 6 X Pelseigenskapar Fargenyanse (1=kvit; 8=svart) Fargepoeng 1-6 Minst 4 Minst 4 X Lokkform (1=liten; 5=utan) Lokkpoeng 1-6 Minst 4 Minst 3 X Pelshårpoeng 1-6 Minst 4 Minst 3 X Tettleik (1=glissen; 5=svært tett) Heilheit pels 1-6 Minst 4 Minst 3 X Sum kåringspoeng Minst 140 Minst 120 FARGE Fargenyanse Kode Nyanse Forkorting Maks fargepoeng Merknad 1 Kvit kv 6 Skal vrakast 2 Kvitgrå kvg 6 3 Ekstra lysgrå xlg 6 4 Lysgrå lg 6 5 Grå g 6 6 Mørkgrå mg 6 7 Svartgrå sg 6 Skal vrakast 8 Svart s 6 Skal vrakast Fargepoeng Beskriv kor jamn fargeutbreiinga er, og om fargen er klår og rein. Skala frå 1 til 6, med 6 som beste poeng. Fargeavvik Beskriv kva type avvik ein har i fargen. Mørke avvik Lyse avvik Uynskte avvik Ål ål Lys bak bogen lbb Lyse flekker lfl Mørk manke mm Lyse sider ls Mørke flekker mfl Mørk rygg mr Lys buk lbuk Skjoldet skj Mørke bøger mbg Lys bak lb Urein farge ur Mørke lår ml Ujamn uj Mørk bak mb Pepar og salt ps Side 16 av 35

17 LOKK Lokktype Kode Lokktype Forkorting Maks Merknad lokkpoeng 1 Liten lokk ll 3 Skal vrakast 2 Middels lokk ml 6 3 Stor lokk sl 6 4 Bølga lokk bl 3 Skal vrakast 5 Utan lokk ul 3 Skal vrakast Lokkpoeng Det er kvaliteten og kor jamn lokktypen er i utbreiing som avgjer lokkpoenget. Skala frå 1 til 6, med 6 som beste poeng. PELSHÅR Pelshårpoeng I omgrepet pelshårkvalitet skal vi vurdere 3 faktorar som kvar for seg er avgjerande for verdien av skinnet som pelsverk; diameteren på pelshåra, glansen (korleis pelsmassen reflekterar lyset) og det ein føler når ein tek grep i hårfestet. Skala fra 1 til 6, med 6 som beste poeng. Pelshåravvik Kode Omtale Forkorting 1 Daudhår Dh 2 Manhår Mh 3 Grov lårull Grl TETTLEIK Tettleik beskriv tal hår pr flateeining (dekning av huda) Kode Omtale Forkorting Merknad 1 Altfor glissen pels Ag Skal vrakast 2 Noko glissen Ng 3 Brukande dekning Bd 4 God dekning Gd 5 Svært tett pels St Skal vrakast HEILHEIT PELS Heilheitspoenget er ei samanveging av samtlege tidlegare poengsette pelseigenskapar. Det er ikkje ei matematisk utrekning, men ei avveging med tanke på om dyret kan eigne seg til påsett. Dei viktigaste delpoenga, lokk og pelshårskvalitet, virkar sterkare inn enn til dømes dekning. Om såleis pelshårskvaliteten er utilfredsstillande kan ikkje eit godt fargepoeng eller god dekning høga heilheitspoenget. Heilheitspoenget har ein skala frå 1 til 6, med 6 som beste poeng. Poeng Omtale Merknad 6 Topp pelskvalitet Minst 11 i sum lokkpoeng og pelshårpoeng. Minst 4 i fargepoeng. 5 Svært god pels Minst 5 i pelshårpoeng. Minst 4 i lokkpoeng og fargepoeng. 4 Bra pels Minst 4 i alle poeng 3 Svakare pels Kan kårast på dispensajon (3 poeng i enten pelshår eller lokk) 2 Dårleg pels Skal vrakast (svake 3 poeng eller 2 poeng i pelshår og lokk) 1 Svært dårleg pels Skal vrakast (høgst 2 poeng i pelshår og lokk eller ein 1-ar) OM REGLANE Reglane for døming av pelslam er nærare kommenterte i notatet Dømming av pelseigenskapane hos norsk pelssau, utarbeid av Atle Arnesen og datert Side 17 av 35

18 Regelverk for kåring av Farga spæl 2012 Værlam som kåres etter reglene for Farga spæl skal være innført i Sauekontrollen skal ha rasekode 21 Farga spæl Kåring av Farga spæl følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring 5 er angitt nedenfor. Far og mor til værlammet skal ha rasekode 21 Farga spæl eller rasekode 4 Kvit spæl. Far til værlammet skal være kåra. Er far ukåra kan værlammet kåres på dispensasjon. Farga spæl skal være kollet. Værlam med tydelige faste horn skal vrakes. Ullfellen o Fargen på fellen skal ha nyanser innenfor blått, brunt, svart, og kan ha tegninger inn i fellen. Fargen skal noteres på kåringsskjemaet. o Værer med helt kvit fell kan ikke kåres etter regelverket for farga spæl. o Ulla skal være mest mulig fri for dauhår (dyrehår). o Ved fastsetting av poeng for dekkull og botnull må dommeren se på hele fellen og vurdere den i forhold til alder på lammet, alder på mor og burd. Antall spener telles og noteres på kåringsskjemaet. Flere enn 2 spener er ikke vrakingsårsak. Det settes ikke noe minstekrav til lammets egen O-indeks. O-indeks inngår ikke i sum kåringspoeng. O- indeks på lammet og foreldre oppgis på kåringsbeviset. Dommeren setter poeng for de 7 egenskaper som er spesifisert nedenfor. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Farga spæl Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala O-indeks Ingen krav Ingen krav Sum kåringsp. Høstvekt, korrigert avvik Kg Minst 0 kg Minst 2 kg Vektavvik (1 kg = 0,5 poeng) Poeng Minst 0 Minst 1 X Dommerpoeng: Framkropp 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Rygg 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Bakpart 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Beinstilling 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Dekkull 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Bunnull 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Helhetsinntrykk 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Sum dommerpoeng Minst 49 Minst 42 Sum kåringspoeng Minst 49 Minst 41 Dommerveiledning: Se neste side. Side 18 av 35

19 Dommerveiledning Egenskap Framkropp Rygg Bakpart Beinstilling Dekkull Botnull Helhetsinntrykk Kommentar Framkroppen skal ha god kjøttfylde i bryst og bog, med kort hals og nett hode. Ryggen skal være jevn og kjøttfull fra manke til kryss. Bakparten skal være godt kjøttsatt med et kryss som er svakt hellende. Låra skal være store, runde og kjøttfulle. Beina skal være spenstige, ikke for grove og uten synlige mangler. Dekkulla skal være glansfull, spenstig og sterk med jevn ullfell. Lengden på dekkulla måles på sida av dyret og føres opp på kåringsskjemaet. På siden av dyret bør ulla være cirka 24 cm lang, 64 my tjukk og ikke for tynn. Dette er grunnlag for 10 poeng. Botnulla skal være glansfull, mest mulig finfibra og cirka 1/3 av lengda på dekkulla. Dette er grunnlag for 10 poeng. Hvor godt de enkelte delene av dyret harmonerer med hverandre. Side 19 av 35

20 Regelverk for kåring av Gammalnorsk spælsau 2012 Værlam som kåres etter reglene for Gammalnorsk spælsau skal være innført i Sauekontrollen skal ha rasekode 16 Gammalnorsk spælsau Kåring av Gammalnorsk spælsau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring 5 er angitt nedenfor. Far og mor til væren skal ha rasekode 16 Gammalnorsk spælsau. Far til lammet bør være kåra. Er far ukåra kan værlammet likevel kåres på ordinært vis. Det er ønskelig å bevare alle farger og tegninger som finnes i rasen. Lammets farge og tegninger skal oppgis på kåringsskjemaet. Rasen inkluderer både hornede og kollede dyr og begge kategoriene kan kåres. Hornet/kollet oppgis på kåringsskjemaet. Marispener er ikke ønskelig, men er ingen vrakingsårsak. Antall spener oppgis på kåringsskjemaet Dekkulla må måle minst 17 cm for å kunne kåres ordinært. Ull-lengen måles på krysset og oppgis på kåringsskjemaet. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Gammalnorsk spælsau Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala O-indeks Ingen krav Ingen krav Sum kåringsp. Høstvekt, korrigert avvik Kg Minst 0 kg Minst 3 kg Dommerpoeng: Kropp 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Beinstilling 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Dekkull 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Bunnull 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Helhet 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Sum kåringspoeng Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Side 20 av 35

21 Farger og tegninger Alle varianter i dyrenes grunnfarge, svart, grått, blått, brunt, lys brunt, hvitt, hvite avtegn i hode og på kroppen ønskes ivaretatt i populasjonen. Sjeldne, gamle fargemønster, som grelet (badgerface), muflonfarge (viltfarge), engelsk blå mv. bør bevares. Farger Hvit Lys blå Blå Lys brun Brun Svart Mangefarga Tegninger (mønster) Ensfarga Ensfarga kropp med hvite avtegn i hode og/eller på ben Grelet Viltfarget Flekkete / rosete Både farge og tegninger skal noteres på kåringsskjemaet. Dommerveiledning Kropp Kroppen skal være strak, med god overlinje. Høgfota og lågfota, korte, kompakte og lange, noe smalere individer godtas. Hodet skal ha kronelokk og små ører. Hornene skal ha en tydelig vinkelform på den øverste linjen (ikke runde), fint formet og det skal være god bredde mellom spissene. Spælen skal ikke være over 13 cm lang målt under eller fra sida. Det er ikke ønskelig med ullhår på spælen. Disse kriteriene skal samlet danne grunnlaget for poengsummen for kropp, men enkeltvis ikke være lavere enn 6. Bein Beina skal være gode og rette med korte, strake koder Ullkvalitet Helhet Ullkvaliteten bedømmes ut fra ull på sida ved bogen. Dekkulla skal være glansfull, spenstig og sterk og være lenger enn på krysset. Bunnulla skal være glansfull, myk og cirka 1/3 av lengda på dekkulla. Ulla skal ikke være filta. Noe dauhår kan godtas. Fellen som helhet skal god fylde og mengde. På krysset skal dekkulla være minst 17 cm lang for et lam som er 5 måneder gammelt. Hvor godt de enkelte delene av væren harmonerer med hverandre og hvor rasetypisk væren fremstår. Side 21 av 35

22 Regelverk for kåring av Suffolk 2012 Værlam som skal kåres etter reglene for Suffolk skal være innført i Sauekontrollen skal ha rasekode 7 Suffolk Kåring av suffolk følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring 5 er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon. Far og mor til væren skal ha rasekode 7 Suffolk. Har far og mor en annen rasekode enn 7 kan væren kåres på dispensasjon hvis rasepreget er typisk og det er en vesentlig andel Suffolk i slektstreet. Dommeren setter poeng for de 6 egenskapene som er spesifisert nedenfor. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Suffolk Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala Høstvekt, korrigert avvik Kg Minst 0 kg Minst - 2 kg Sum kåringsp. O-indeks Minst 80 Minst 75 X Dommerpoeng: Hode 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Frampart 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Rygg og kryss 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Bakpart 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Bein og klauer 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Ull og hud 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Sum kåringspoeng Minst 130 Minst 125 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Side 22 av 35

23 Rasestandard for Suffolk Generelt Hode Frampart Suffolk er en middels stor til stor hvit sau med svart hode og svarte ben. Både søyer og værer skal være harmoniske, rektangulære og kraftige bygget. Hos både værer og søyer skal kroppens dybde være halvparten av kroppshøyden. Kollet og ikke for stort. Det skal være edelt med god reisning og et våkent blikk. Det skal være blanksvart og fritt for ull. Hos værer kan det forekomme rynker på neseryggen. Lepper og mule skal være svarte. Ørene skal være store, hengende og ha en lett bøy i spissen. Bredt, dypt og framskutt brystparti med brede og faste albuer. Rygg og kryss Bakpart Bein og klauver Ull og hud Lang, bred og muskuløs rygg med jevn bredde fra fram- til bakparti. Parallell over- og underlinje med godt buede, kjøttfylte brystben. Krysset skal være bredt, avrundet (U-formet), langt og svakt hellende. Bakbena skal være kraftige, velvinklede med svært god muskelmasse på innog utsiden, og svært brede og dype lår. Rette, svarte med sterke koder og klauver, ull til knær og haser. God bredde mellom frambena. Crossbred med hvit og finfibret ull uten mørke eller svarte flekker. Svarte fiber i ulla eller marghår er uønsket, men ingen vrakingsårsak. Ullfrie deler skal være blanksvarte. Huden skal være lyserød uten svarte flekker. Svarte innslag på huden aksepteres på lårenes og albuenes innsider. Side 23 av 35

24 Regelverk for kåring av Fuglestadbrokete sau 2012 Værlam som skal kåres etter reglene for Fuglestadbrokete sau skal være innført i Sauekontrollen skal ha rasekode 18 Fuglestadbrokete sau Kåring av Fuglestadbrokete sau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring 5 er angitt nedenfor. Far og mor til væren skal ha rasekode 18 Fuglestadbrokete sau. Har far og mor en annen rasekode enn 18 kan væren kåres på dispensasjon hvis rasepreget er typisk og det er en vesentlig andel Fuglestadbrokete sau i slektstreet. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon. Lammet skal ha registrert høstvekt, men det settes ingen krav til lammets korrigerte avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Fuglestadbrokete sau Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala Høstvekt, korrigert avvik Kg Ingen krav Ingen krav Sum kåringsp. O-indeks Ingen krav Ingen krav Dommerpoeng: Kropp 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Beinstilling 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Ullkvalitet 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Ullmengde 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Rasepreg 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Sum kåringspoeng Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Side 24 av 35

25 Rasestandard Opprinnelse Fuglestadbrogete sau kan dokumenteres tilbake til en import fra England i De engelske sauene ble krysset inn på de lokalesauene som fantes i området før De stedegne sauene var mye oppblandet med Setesdalsspæl som fulgte sauen fra Rogaland fra beite i heia. Etter 1940 er rasen også påvirket av rygjasauen. Rasebeskrivelse Den fuglestadbrogete sauen er høgstilt, langstrakt og noe smalvokst sau av en lett type. Den er spedbeint, med god beinstilling. Den har crossbredull, som kan være noe grov på lårene. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en god melkesau med gode morsegenskaper, og er regnet som en god morrase i kryssing. Farger / tegninger Ull Hale Hode Rygg Føtter Horn Vekt Rasen har hvit underfarge, og hvit ullfarge. På hode og bein er de svartbrogete (flekkete). Utbredelsen av de svarte flekkene kan variere fra noen prikker til helt svart i hodet. Ull av crossbredtype. Hvit ull, kan inneholde noen svarte hår. Ull-lengde ca. 12 cm ull. Noe grov ull på lårene. Lang hale med hvit ull, kan ha svart innslag Hvit underfarge, og svart broging, fra noen flekker til nesten helt svart. I overgang fra hodet til nakke godkjennes en håndsbredd svart ull. Minimum 50 % av ørene skal være svarte. Fellen skal ha helt hvitt utseende men innslag av enkelte svarte hår godkjennes. Rosete lam godkjennes ikke. Har hvit underfarge på bein og svarte flekker, kan også være nesten helt svarte. Det må være innslag av svart på alle 4 føtter. Både værer og søyer skal være kollete Værer: kg. Søyer: kg. Dommerveiledning Rasepreg For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Fellen skal være hvit, men kan ha ha innslag av enkelte svarte hår Hodet skal ha hvit underfarge, og svart klar fin broging (flekker) Helt svarte ører Klar og fin broging eller svart på alle 4 føtter Ved avvik i kravene over trekkes det minimun 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Ullkvalitet Vi setter ikke samme strenge kravet til marg i ulla som for NKS, da dette vil gå hardt ut over rasetypiske dyr. For å få 9 poeng i ullkvalitet må ulla være margfri Ull med noe marg kan få maksimum 7 poeng i ullkvalitet Ull med mye marg skal gis 6 poeng i ullkvalitet. Væren kan kåres på dispensasjon Side 25 av 35

26 Regelverk for kåring av Blæset sau 2012 Værlam som skal kåres etter reglene for Blæset sau skal være innført i Sauekontrollen skal ha rasekode 19 Blæset sau Kåring av Blæset sau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring 5 er angitt nedenfor. Far og mor til væren skal ha rasekode 19 Blæset sau. Har far og mor en annen rasekode enn 19 kan væren kåres på dispensasjon hvis rasepreget er typisk og det er en vesentlig andel Blæset sau i slektstreet. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon. Lammet skal ha registrert høstvekt, men det settes ingen krav til lammets korrigerte avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Blæset sau Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala Høstvekt, korrigert avvik Kg Ingen krav Ingen krav Sum kåringsp. O-indeks Ingen krav Ingen krav Dommerpoeng: Kropp 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Beinstilling 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Ullkvalitet 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Ullmengde 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Rasepreg 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Sum kåringspoeng Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Side 26 av 35

27 Rasestandard Opprinnelse Blæset sau er kjent i Rogaland siden 1920-tallet. Rasen tilhører gruppen av crossbredsauer. Det antas at opprinnelsen helt eller delvis er en krysning av svart rygjasau og spælsau. Noen hevder at den er oppstått etter kryssing av svart og hvit rygjasau på før 1920-tallet. Rasebeskrivelse Farger / tegninger Ull Hale Hode Bryst Føtter Horn Vekt Rasen er lett gjenkjennelig med det hvite bleset som har gitt rasen navn. Ullfargen er hos lam og ungsau svart eller brunlig, og kan bli gråere med årene. Hele fellen skal være svart/brunlig. Det er tillat med noe hvitt i brystet og opptil 25 % hvitt på buken. Fellen kan ikke være rosete. Ull av crossbredtype. Svart eller brunlig ull med lengde på ca. 10 cm. Svart eller brun med hvit haletipp. Svart med hvitt bles. Bleset kan være delt, det kan også gå helt under nesen. Stjerne eller så mye hvitt at det ser ut som dyret har briller, godkjennes ikke. Tillat med noe hvitt i brystet. Skal ha hvite sokker på minimum 2 bein Både værer og søyer skal være kollete Værer: kg. Søyer: kg. Dommerveiledning Rasepreg For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Helt svart/brunlig fell (et absolutt krav) Hel blæs Svarte ører Svart bryst Svart buk 4 hvite sokker Hvit haletipp Ved avvik i kravene over trekkes det minimun 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Ullkvalitet Vi setter ikke samme strenge kravet til marg i ulla som for NKS. For å få 9 poeng i ullkvalitet må ulla være margfri Ull med litt marg kan få maksimum 6 poeng i ullkvalitet Ull med mye marg skal gis 5 poeng i ullkvalitet. Væren skal vrakes Side 27 av 35

28 Regelverk for kåring av Grå Trøndersau 2012 Værlam som skal kåres etter reglene for Grå Trøndersau skal være innført i Sauekontrollen skal ha rasekode 17 Grå Trøndersau Skal være mer enn ¾ reinraset Grå Trøndersau Kåring av Grå Trøndersau følger NSGs generelle kåringsregler så langt de lar seg anvende. Unntak fra og spesifisering i forhold til de generelle reglene for O-kåring 5 er angitt nedenfor. Far, mor og alle 4 besteforeldre til væren skal ha rasekode 19 Grå Trøndersau. Har en av besteforeldrene annen rasekode enn 17 eller mangler det informasjon om en av besteforeldrene, kan væren kåres på dispensasjon hvis rasepreget er typisk. Far til lammet skal være kåra. Er far ukåra kan lammet kåres på dispensasjon. Lammet skal ha registrert høstvekt, men det settes ingen krav til lammets korrigerte avvik fra buskapsmiddelet. Lammet skal ha beregnet O-indeks, men det settes ingen krav til O-indeksen. Dommeren setter poeng for de 5 egenskapene som er spesifisert nedenfor. De 4 første er de samme egenskapene som bedømmes ved O-kåring. Rasepreg kommer i tillegg. Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av Grå Trøndersau Ordinær kåring Dispensasjon Egenskap Skala Høstvekt, korrigert avvik Kg Ingen krav Ingen krav Sum kåringsp. O-indeks Ingen krav Ingen krav Dommerpoeng: Kropp 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Beinstilling 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Ullkvalitet 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Ullmengde 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Rasepreg 5 10 poeng Minst 6 Minst 6 X Sum kåringspoeng Minst 35 Minst 30 Rasestandard og dommerveiledning: Se neste side. Side 28 av 35

29 Rasebeskrivelse Grå trøndersau er en lettbygd og noe høgstilt sau. Den er spedbeint, med god beinstilling. Den har crossbred ull. Søya har velforma jur, med små spener. Det er en sau med gode morsegenskaper, og rasen har et utpreget flokkinstinkt. Farger/ tegninger Ull Hale Hode Føtter/Buk Horn Vekt Fargen er stålgrå på sidene og over ryggen, men med individuelle variasjoner. Ulike grånyanser, fra lysegrå til svart, er vanlig. Brune ullspisser finnes også. Finfibret pigmentert fellull av crossbredtype. Ulla kjennetegnes ved at den er myk og har god spenst. Det godtas bare ubetydelig marginnhold og ikke dødhår som vokser i fellen. Fellen bør ha jevn fiberfinhet og lengde. Ullfellen skal tilfredsstille kravene som kreves for klassen C1S i Norsk ullstandard, i tillegg kreves det en minimumslengde på 70 mm for lammeulla. Grå eller svart hale. Tradisjonelt er sauen omtalt med halvlang hale. Denne egenskapen har en liten produksjonsmessig betydning. Ved bedømming ellers like dyr skal likevel de med halvlang hale gå foran de med korte eller lange haler. Karakteristiske hvite flekker (dråper) under øynene. Hvite hår over neserygg forekommer. Resten av hode er svart. Ønskelig med minst mulig hvite hår utenom "dråpene". Ved valg av avlsværer bør dyr med de reneste dråpene og minst mulig hvite hår over neseryggen foretrekkes. Sorte og noe oppadstående ører. Føtter og buk er svarte Både værer og søyer skal være kollete Værer: kg. Søyer: kg. Dommerveiledning Ullkvalitet Ullfellen skal tilfredsstille kravene som kreves for klassen C1S i Norsk ullstandard for å få 6 poeng eller mer i ullkvalitet. Holder ikke fellen krav til C1S, skal væren vrakes. Rasepreg For å kunne få 10 poeng i rasepreg må væren oppfylle følgende krav: Lys grå til svart fell. Det godtas brune spisser i ulla. Feller med kvit eller brun underfarge i ulla godtas ikke. Hodet skal ha svart farge med kvite flekker (dråper) under øynene. Svarte ører Svart buk Svarte føtter Ved avvik i kravene over trekkes det minimun 0,5 poeng for hvert av dem. Eventuell avrunding opp eller ned til helt poeng avgjøres av dommeren ut fra en totalvurdering av rasepreget. Side 29 av 35

Reglar for kåring av vêrlam 2014 Vedteke i Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit juni

Reglar for kåring av vêrlam 2014 Vedteke i Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit juni Reglar for kåring av vêrlam 2014 Vedteke i Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit 17.-18. juni 2014 1 1 Avlstiltaket kåring av vêrlam Kåring av vêrlam har som formål å kvalitetssikre vêrlam for bruk i saueavlen.

Detaljer

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2016

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2016 Dommerinstruks ved kåring av værlam 2016 Kåringsreglene NSGs «Regler for kåring av værlam» danner, sammen med rasens egne kåringsreglement, grunnlaget for kåringsdommerens arbeid. Dommerinstruksen er en

Detaljer

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2017

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2017 Dommerinstruks ved kåring av værlam 2017 Kåringsreglene NSGs «Regler for kåring av værlam» danner, sammen med rasens egne kåringsreglement, grunnlaget for kåringsdommerens arbeid. Alle dommere må sette

Detaljer

Regler for kåring av værlam

Regler for kåring av værlam Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 27.09.2016. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.

Detaljer

Regler for kåring av værlam

Regler for kåring av værlam Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 24. august 2017. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.

Detaljer

Eksteriørbedømming av sau

Eksteriørbedømming av sau Tevlingsreglement Eksteriørbedømming av sau Oppdatert høsten 2015 Revidert av tevlingsnemda i NBU, våren 2014 Tevlingsreglement EKSTERIØRBEDMMING AV SAU Det viktigste produktet fra saueholdet er kjøttet,

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene Til væreringene v/kontaktperson Kopi: Regionutvalgene (alle medlemmene) Avlsrådet for sau NSG Sauekontrollen www.nsg.no Saksbehandler: Thor Blichfeldt Telefon: 901 99 560 E-post: tb@nsg.no Vår referanse:

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen Referat Møte i Avlsrådet for sau Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030 Sted: Quality hotell, Gardermoen Til stede: Bjørn Høyland, Øivind Gurandsrud, Sigurd Krekke, Gunnar Klemetsdal (vara), Per Liahagen,

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Kåring av værlam 2017

Kåring av værlam 2017 Kåring av værlam 2017 Informasjon til dommere, dataoperatører og arrangører Innhold 1. Oversikt over noen av hovedkravene ved kåring, per rase 2. NSGs regler for kåring av værlam 3. Dommerinstruksen 4.

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

DØMMING AV PELSEIGENSKAPANE HOS NORSK PELSSAU.

DØMMING AV PELSEIGENSKAPANE HOS NORSK PELSSAU. 1 DØMMING AV PELSEIGENSKAPANE HOS NORSK PELSSAU. All pelsdøming er knytt til dei inste 2-3 cm av pelshåra. Døminga bør skje når lammet er mellom 120 og 150 dagar gamalt. Helst bør det vere i dagslys utan

Detaljer

Referat. Møte i regionutvalget for saueavl Øst. Garder Kurs og konferansesenter. Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45

Referat. Møte i regionutvalget for saueavl Øst. Garder Kurs og konferansesenter. Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45 Referat Møte i regionutvalget for saueavl Øst Garder Kurs og konferansesenter Torsdag 14. juni kl 08:30-17:45 Tilstede: Stein Bentstuen, Akershus Sven Reiersen, Aust Agder Ivar Slettemoen, Buskerud Magne

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Referat. Møte nr 1/2007 i Avlsrådet for sau Tid: 18. juni 2007 kl 12:30 til 19. juni 2007 kl 15:00. Sakliste:

Referat. Møte nr 1/2007 i Avlsrådet for sau Tid: 18. juni 2007 kl 12:30 til 19. juni 2007 kl 15:00. Sakliste: Referat Møte nr 1/2007 i Avlsrådet for sau Tid: 18. juni 2007 kl 12:30 til 19. juni 2007 kl 15:00 Sted: Deltakere: Garder kurs- og konferansesenter Bjørn Høyland - leder Eirik Larsen, region Nord Kent

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

Ullkvalitet crossbred

Ullkvalitet crossbred Ullkvalitet crossbred Opplæring for produsenter Inger Anne Boman Avlsforsker, NSG Utarbeidet 14.09.2017 Innhold Plansje Tema 3 Ullklasse og pris 5 Ulldømmingssett og bruk av lupe 10 Ullkvalitet crossbred

Detaljer

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 FRAMTIDAS SAU 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 Med 4 % dyrka mark i Norge, må målet være maks produksjon fra utmark.(20kg- 120dg- R+-3% intramuk.feitt)?? 2 MOUFLON SAU Kroppslege trekk

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 153 FCI dato: 14.04.199 9 DALMATINER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

Thor Blichfeldt avlssjef i NSG Inger Anne Boman, avlsrådgiver NSG. Thor Blichfeldt 47/06 GODKJENNING AV REFERAT FRA AVLSRÅDSMØTET 25.

Thor Blichfeldt avlssjef i NSG Inger Anne Boman, avlsrådgiver NSG. Thor Blichfeldt 47/06 GODKJENNING AV REFERAT FRA AVLSRÅDSMØTET 25. Referat Møte nr 4/2006 i Avlsrådet for sau Tid: 18. september 2006 kl 10:30 17:00 Sted: Deltakere: Garder kurs- og konferansesenter Bjørn Høyland - leder Eirik Larsen, region Nord Jostein Hausberg, region

Detaljer

Regionutvalget gjekk gjennom svara frå høyringa frå veraringane. Svara frå kvart fylke kan bli samanfatta slik:

Regionutvalget gjekk gjennom svara frå høyringa frå veraringane. Svara frå kvart fylke kan bli samanfatta slik: Referat 16. januar 2013. REGIONUTVALG SAUEAVL VEST Referat frå møte i Regionutvalg Vest på Quality Airport Hotel Stavanger den 4. januar 2013. Desse møtte: Rolf Arne Torgersen, Per Johan Lyse, Tore Atle

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Ullkvalitet kvit og farga spælsau

Ullkvalitet kvit og farga spælsau Ullkvalitet kvit og farga spælsau Opplæring for produsenter Inger Anne Boman Avlsforsker, NSG Utarbeidet 14.09.2017 Innhold Plansje Tema 3 Ullklasse og pris 4 Ulldømmingssett og bruk av lupe 11 Ullkvalitet

Detaljer

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 29. januar 2003

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 29. januar 2003 Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 29. januar 2003 Møtested: Lagskontortet, Parkveien 71, Oslo Deltakere: Sigurd Krekke Kjell Horten Ken Lunn Tormod Ådnøy Per Liahagen Rolf Aass (Observatør) Tone

Detaljer

fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002

fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002 REFERAT fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002 Møtested: Deltakere: Lagskontoret, Parkveien 71, Oslo Sigurd Krekke Kjell Horten Tormod Ådnøy Ken Lunn Per Liahagen Lars Bryhni (observatør) Leiv

Detaljer

REGLER FOR KÅRING AV BUKKER OG DØMMING AV MELKEGEIT

REGLER FOR KÅRING AV BUKKER OG DØMMING AV MELKEGEIT REGLER FOR KÅRING AV BUKKER OG DØMMING AV MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 13.10.2014 Godkjent i styret i NSG 09. 02.2015 1. Innledning Det er et mål at vi i Norge skal ha en robust, høystilt melkegeit

Detaljer

Referat. Møte nr 3/2006 i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 25. august 2006 kl 09:00 11:50

Referat. Møte nr 3/2006 i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 25. august 2006 kl 09:00 11:50 Referat Møte nr 3/2006 i Avlsrådet for sau Tid: 25. august 2006 kl 09:00 11:50 Sted: Deltakere: Telefonmøte Bjørn Høyland - leder Eirik Larsen, region Nord (ikke sak 45) Jostein Hausberg, region Midt Kristen

Detaljer

SMÅLANDSSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 129 FCI dato: NKK dato:

SMÅLANDSSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 129 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 129 FCI dato: 21.11.1995 NKK dato: 26.05.1998 SMÅLANDSSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

PERUVIANSK NAKENHUND

PERUVIANSK NAKENHUND Gruppe: 5 FCI rasenr: 310 FCI dato: 13.03.2001 NKK dato: 25.04.2004 PERUVIANSK NAKENHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

BEAUCERON Nordisk Kennel Union

BEAUCERON Nordisk Kennel Union Gruppe: 1 FCI rasenr: 44 FCI dato: 29.11.200 1 BEAUCERON Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 09 november 2004 Referat

Detaljer

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2 Referat Møte nr 3/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 28. september kl 19:00 21:15 Sted: Deltakere: Telefonmøte Bjørn Høyland, leder Eirik Larsen, region Nord Kent Berg, region Midt Audun Nedrebø, region

Detaljer

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 Gruppe: 5 FCI rasenr: 89 FCI dato: 26.05.1982 NKK dato: 08.04.2003 PODENCO IBICENCO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Den rette hingsten for min hoppe

Den rette hingsten for min hoppe Den rette hingsten for min hoppe Da er snart avls sesongen over oss og for de som skal bedekke i år er det en spennende og viktig tid fremover. Hvordan skal jeg velge riktig hingst til min hoppe? Dette

Detaljer

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997

AUSTRALSK TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 8 FCI dato: 14.02.1995 NKK dato: 11.12.1997 AUSTRALSK TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

AZAWAKH. Gruppe: 10. FCI rasenr: 307 FCI dato: 22.08.199 4

AZAWAKH. Gruppe: 10. FCI rasenr: 307 FCI dato: 22.08.199 4 Gruppe: 10 FCI rasenr: 307 FCI dato: 22.08.199 4 AZAWAKH Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 10 FCIs RASENR.:

Detaljer

COTON DE TULEAR. Gruppe: 9. FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006

COTON DE TULEAR. Gruppe: 9. FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006 Gruppe: 9 FCI rasenr: 283 FCI dato: 25.11.1999 NKK dato: 27.09.2006 COTON DE TULEAR Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Referat. Møte nr 2/2011 i Avlsrådet for sau. Tid: Torsdag 20. oktober kl Quality Airport Hotel Gardermoen. Deltakere:

Referat. Møte nr 2/2011 i Avlsrådet for sau. Tid: Torsdag 20. oktober kl Quality Airport Hotel Gardermoen. Deltakere: Møte nr 2/2011 i Avlsrådet for sau Tid: Torsdag 20. oktober kl 08.30 15.30 Sted: Quality Airport Hotel Gardermoen Referat Deltakere: Bjørn Høyland, leder Roar Berglund, region Nord Kent Berg, region Midt

Detaljer

Seminværkatalog 2005

Seminværkatalog 2005 Seminværkatalog 2005 Seminsesongen 2005 I løpet av 2 travle høstmåneder legger saueholderne grunnlaget for neste års produksjon og inntekt. Samtidig tas det avgjørelser som har stor betydning for produksjonen

Detaljer

VORSTEHHUND LANGHÅRET

VORSTEHHUND LANGHÅRET Gruppe: 7 FCI rasenr: 117 FCI dato: 25.10.2000 NKK dato: 20.11.2001 VORSTEHHUND LANGHÅRET Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999

RHODESIAN RIDGEBACK. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 146 FCI dato: 10.12.1996 NKK dato: 19.04.1999 RHODESIAN RIDGEBACK Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke NSG - Norsk Sau og Geit Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke Forfatter Inger Anne Boman, NSG Sammendrag I dag kan vi genteste sau for noen egenskaper. Dermed får vi innsyn i arvelige

Detaljer

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

GROSSER MÜNSTERLÄNDER Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av 12.11.2012 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Høring om avlsarbeidet i NSG 1. Innledning, bakgrunn 2. Organisasjonsmessige problemstillinger

Detaljer

HAMILTONSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 132 FCI dato: NKK dato:

HAMILTONSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 132 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 132 FCI dato: 25.06.1997 NKK dato: 26.05.1998 HAMILTONSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 CESKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

KARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato:

KARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato: Gruppe: 5 FCI rasenr: 48 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 KARELSK BJØRNHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

fra møte i Landsrådet for saueavl juni 2002

fra møte i Landsrådet for saueavl juni 2002 REFERAT fra møte i Landsrådet for saueavl 12. 13. juni 2002 Møtested: Deltakere: Gudbrandsgard Hotel, Kvitfjell Sigurd Krekke Kjell Horten Ken Lunn Per Liahagen Rolf Aass (observatør) Inger-Johanne Holme

Detaljer

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997

CESKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 Gruppe: 3 FCI rasenr: 246 FCI dato: 19.02.1996 NKK dato: 11.12.1997 CESKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for IRISH GLEN OF IMAAL TERRIER Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet

Detaljer

WELSH CORGI CARDIGAN

WELSH CORGI CARDIGAN Gruppe: 1 FCI rasenr: 38 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 WELSH CORGI CARDIGAN Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute

Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute Rasestandar og historien Om Alaskan Malamute Rasestandar: Opprinnelsesland/ hjemland: Helhetsinntrykk: Viktige proporsjoner: USA En av de eldste arktiske trekkhunder. Kraftig og substansfull med dypt bryst

Detaljer

TSJEKKISK ROTTEHUND. Gruppe: 9. FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008

TSJEKKISK ROTTEHUND. Gruppe: 9. FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008 Gruppe: 9 FCI rasenr: 000 FCI dato: 12.10.1980 NKK dato: 20.10.2008 TSJEKKISK ROTTEHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Seminværkatalog 2008

Seminværkatalog 2008 Seminværkatalog 2008 NSG Semin AS ble stiftet 1. november 2000. Siden 2006 er selskapet eid av Norsk Sau og Geit. Hovedkontoret til NSG Semin AS holder til i NSG sine lokaler i Parkveien 71 i Oslo. Du

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

BROHOLMER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001

BROHOLMER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001 Gruppe: 2 FCI rasenr: 315 FCI dato: 26.06.2000 NKK dato: 24.01.2001 BROHOLMER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

MALTESER. Gruppe: 9. FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9

MALTESER. Gruppe: 9. FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9 Gruppe: 9 FCI rasenr: 065 FCI dato: 27.11.198 9 MALTESER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 9 FCIs RASENR.:

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 Gruppe: 6 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 11.10.2012 PLOTT Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska Kennelklubben

Detaljer

Referat fra møte i avlsrådet 14. juni 2004

Referat fra møte i avlsrådet 14. juni 2004 Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no 30. juli 2004 Referat fra møte i avlsrådet 14. juni 2004 Møtested: NSG i Parkveien 71,

Detaljer

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011

AIREDALE TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 Gruppe: 3 FCI rasenr: 7 FCI dato: 13.10.2010 NKK dato: 30.03.2011 AIREDALE TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004

GRIFFON BELGE. Gruppe: 9. FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 Gruppe: 9 FCI rasenr: 81 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 10.02.2004 GRIFFON BELGE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003

HVIT GJETERHUND. Gruppe: 1. FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 Gruppe: 1 FCI rasenr: 347 SKG dato: 26.11.2002 NKK dato: 06.05.2003 HVIT GJETERHUND Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 Gruppe: 5 FCI rasenr: 49 FCI dato: 12.03.1999 NKK dato: 10.05.2001 FINSK SPETS Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 Gruppe: 7 FCI rasenr: 6 FCI dato: 14.06.1987 NKK dato: 26.05.2010 GORDON SETTER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

RUSSKAYA TSVETNAYA BOLONKA

RUSSKAYA TSVETNAYA BOLONKA Gruppe: 9 FCI rasenr: FCI dato: NKK dato: 14.03.2013 RUSSKAYA TSVETNAYA BOLONKA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 Gruppe: 2 FCI rasenr: 190 FCI dato: 12.01.199 8 HOVAWART Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 2 FCIs RASENR.:

Detaljer

Rundskriv nr 1/2007 til væreringene

Rundskriv nr 1/2007 til væreringene Til væreringene Kopi: Regionutvalgene Avlsrådet for sau Saksbehandler: Thor Blichfeldt Telefon: 901 99 560 E-post: tb@nsg.no Oslo, 28.10.07 1 Innledning Gjennom ringanalysen ser vi hvilke ringer som lykkes

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Innhold Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Høringsnotatet er utarbeidet av avls- og seminsjef Thor Blichfeldt 12. november 2012 Svarfrist: 20. desember 2012 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn for høringen...

Detaljer

SAMOJED. Gruppe: 5. FCI rasenr: 212 FCI dato: 22.07.199 7

SAMOJED. Gruppe: 5. FCI rasenr: 212 FCI dato: 22.07.199 7 Gruppe: 5 FCI rasenr: 212 FCI dato: 22.07.199 7 SAMOJED Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 5 FCIs RASENR.:

Detaljer

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD

GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE. OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD GUNNKURS FOR GJETERHUNDFØRERE OSLO, AKERSHUS og ØSTFOLD FORMÅLET MED BRUK AV GJETERHUND Formålet med opptrening av gjeterhund er å kunne håndtere et mindre eller større antall fe på en effektiv og besparende

Detaljer

VOLPINO ITALIANO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005

VOLPINO ITALIANO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005 Gruppe: 5 FCI rasenr: 195 FCI dato: 27.11.1989 NKK dato: 07.02.2005 VOLPINO ITALIANO Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

ITALIENSK MYNDE. Gruppe: 10. FCI rasenr: 200 FCI dato: 05.01.2011 NKK dato: 05.04.2011

ITALIENSK MYNDE. Gruppe: 10. FCI rasenr: 200 FCI dato: 05.01.2011 NKK dato: 05.04.2011 Gruppe: 10 FCI rasenr: 200 FCI dato: 05.01.2011 NKK dato: 05.04.2011 ITALIENSK MYNDE Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

Rasekompendium. Haldenstøver. Utgitt februar 2008. Design: Elisabeth Steen

Rasekompendium. Haldenstøver. Utgitt februar 2008. Design: Elisabeth Steen Rasekompendium Design: Elisabeth Steen Haldenstøver Utgitt februar 2008 Godkjent av NKKs Standardkomite 2008 Haldenstøver Historikk Opprinnelse Rasen kan med sikkerhet spores tilbake til midten av 1800

Detaljer

AIDI. Gruppe: 2. FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012

AIDI. Gruppe: 2. FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012 Gruppe: 2 FCI rasenr: 247 FCI dato: 25.03.2003 NKK dato: 21.09.2012 AIDI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto Finska

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

AMERIKANSK VANNSPANIEL

AMERIKANSK VANNSPANIEL Gruppe: 8 FCI rasenr: 301 FCI dato: 01.05.199 0 AMERIKANSK VANNSPANIEL Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE:

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Felles høringssvar fra Ring 41 Oppland alle 11 avdelinger og fra Oppland Sau og Geit. Vi føler at det er noe uklart hva avlsrådetets oppgave og ansvar er. Særlig er

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

SILKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013

SILKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013 Gruppe: 3 FCI rasenr: 236 FCI dato: 19.04.2005 NKK dato: 14.03.2013 SILKY TERRIER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

POLSK OWCZAREK PODHALANSKI

POLSK OWCZAREK PODHALANSKI Gruppe: 1 FCI rasenr: 252 FCI dato: 08.06.198 8 POLSK OWCZAREK PODHALANSKI Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE:

Detaljer

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003

Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Referat fra møte i Landsrådet for saueavl 18. 19. juni 2003 Møtested: Lagskontoret i Parkveien 71, Oslo. Landsrådets faste medlemmer møtte på onsdag etter kl 16:00 i Parkveien 71 for diskusjoner. Deltakere:

Detaljer

Jurvurdering geit. Veileder og instruks

Jurvurdering geit. Veileder og instruks Jurvurdering geit Veileder og instruks Innhold 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitkontrollen...4

Detaljer

DVERGPINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007

DVERGPINSCHER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 Gruppe: 2 FCI rasenr: 185 FCI dato: 06.03.2007 NKK dato: 14.06.2007 DVERGPINSCHER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer

BALKANSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 150 FCI dato:

BALKANSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 150 FCI dato: Gruppe: 6/4 FCI rasenr: 150 FCI dato: 01.01.198 1 BALKANSTØVER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Norsk Kennel Klub 2 GRUPPE: 6/4 FCIs

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

KAUKASISK OVTCHARKA. Gruppe: 2. FCI rasenr: 328 FCI dato: 08.04.2011 NKK dato: 12.04.2011

KAUKASISK OVTCHARKA. Gruppe: 2. FCI rasenr: 328 FCI dato: 08.04.2011 NKK dato: 12.04.2011 Gruppe: 2 FCI rasenr: 328 FCI dato: 08.04.2011 NKK dato: 12.04.2011 KAUKASISK OVTCHARKA Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen Kennelliitto

Detaljer