Tøffe jenter. side 14. Dra til sjøs side 5 Tradisjonsrike fag side 16 De bruker fløte side 24 Glassfaget side 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tøffe jenter. side 14. Dra til sjøs side 5 Tradisjonsrike fag side 16 De bruker fløte side 24 Glassfaget side 28"

Transkript

1 Nr. 3 - september 2006 F a g b l a d o m y r k e s o p p l æ r i n g Tøffe jenter Dra til sjøs side 5 Tradisjonsrike fag side 16 De bruker fløte side 24 Glassfaget side 28 side 14

2 Innhold Redaktørens spalte 3 Forbundet mener... 4 Dra til sjøs 5 Opplæring i maritime yrkesfag 7 Ingen opplæring uten gjennom oss 9 Stigende elevtall 10 Lærlinger på Kattegat 12 KIM: Forkurs for tøffe jenter 15 Tradisjonsrike fag på Holtet 16 Grundig kompetanseløft i Buskerud 18 Lokal læreplan i design og håndverk 20 Mesterutdanning unde lupen 21 Om dannelse Her brukes det fløte 24 Rekordsalg av iskrem 26 Hvor mange barn i Afrika når videregående? 27 Glassfaget 28 Samarbeider om rekruttering 30 World Skills 32 Mat & Vinspalten 34 Forsiden: Kathrine Lunden

3 YRKE - september R e d a k t ø r e n s S p a l t e Yrkesfaglærerne og profesjonen E n lærer er først og fremst lærer. Lærer er et yrke og en yrkesutøver må alltid konsentrere seg om det yrket man har, altså ikke det man hadde eller kunne hatt. Dette høres ut som selvsagtheter, men det er det ikke. Mange lærere oppfatter seg nemlig først og fremst som fagmennesker. Lærere i grunnskolen er flinkest til å tenke på seg selv som lærere. Pedagogene i barnehagen har en tendens til å tenke på seg selv som førskolelærere, mens man på videregående nivå ofte tenker på seg selv som f eks historiker, matematiker, maler eller kokk. På universitetet er undervisningen ofte nærmest sett på som et nødvendig onde som hindrer utøveren fra å forske. I videregående skole har alle lærere faglig fordypning i ett eller flere fag. Innen allmennfagene er det vanlig med tre fag, mens yrkesfaglærerne oftest er spesialisert innen ett fag. Yrkesfaglærere har dessuten nesten alltid erfaring fra arbeidslivet innen dette faget. I svært mange fag er en lærlingperiode en obligatorisk del av opplæringen fram til fagbrev og for selv å bli lærer i faget stilles det krav til yrkespraksis etter avlagt fagprøve. Dette har en god side, det garanterer solide faglige kunnskaper. Dessuten kan man overbringe til elevene et rikholdig utvalg eksempler fra faget i bruk. Og i tillegg kan man kanskje krydre undervisningen med et godt utvalg mer eller mindre morsomme historier fra denne tida. Saken har imidlertid også en dårlig side. Det er nemlig mange yrkesfaglærere som har lett for å glemme at man faktisk har skifta jobb. Alle forstår at dersom man er tømrer på en byggplass, så kan du ikke oppføre deg som om du var lærer. Men det omvendte er ikke like selvsagt: Er du lærer på en skole, så er du ikke tømrer. Du er tømrerlærer. Du jobber ikke med å bygge hus, men med å lære elevene å bygge hus. Det som klarere enn noe annet skiller menneskene fra dyrene, er vår praksis med å overføre kunnskaper og ferdigheter fra generasjon til generasjon, slik at mengden kunnskaper og ferdigheter vokser og stadig forbedres. Det er det ingen dyr som gjør. I det moderne samfunn er oppgaven med å overføre kunnskaper og ferdigheter til neste generasjon overlatt til en egen profesjon: Lærerne, pedagogene. Pedagog er med andre ord det mest spesifikt menneskelige av alle yrker. Dette burde gi grunnlag for en solid porsjon yrkesstolthet. Det som gjør pedagogene til en profesjon er blant annet at yrkesgruppen har fått denne oppgaven på vegne av samfunnet. Pedagogene har et samfunnsansvar. Som tømrer er du medlem av en yrkesgruppe, som tømrerlærer er du medlem av en profesjon. Alle medlemmer av Utdanningsforbundet har en pedagogisk utdanning og en faglig spesialisering i ett eller flere fag eller fagområder. Dessuten jobber alle med utdanning. Det er dette som er felles. En profesjonsorganisasjon har tre bein: Lønnskamp, faglig-pedagogisk arbeid, samfunnsansvar. Pedagogene er i meget stor grad som profesjon overlatt et totalansvar for at opplæringen i samfunnet holder mål. Det er de valgte politikerne i Storting og Regjering som setter målene for opplæringen, men alltid etter råd fra profesjonen. Innen profesjonen er yrkesfaglærerne sannsynligvis den gruppa som har den sterkeste faglige spesialiseringen. I Norge er det Utdanningsforbundet som samler pedagogene som profesjon. Det er ca yrkesfaglærere med i Utdanningsforbundet. Skal Utdanningsforbundet bli en sterk profesjonsorganisasjon må disse ta ansvar. Er du yrkesfaglærer, så er du først og fremst lærer, du er pedagog. Du har et ansvar overfor elevene, overfor faget og overfor samfunnet. Du har også et ansvar overfor den organisasjonen som representerer profesjonen. Delta i Utdanningsforbundet, møt opp på møtene, ta ordet, gi sakene et yrkesfaglig perspektiv, still til valg. Ta ansvar! REDAKSJON Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: Abonnement: Aksel T. Mehlum Telefon: Telefax: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN

4 YRKE - september 2006 Forbundet mener... Regionalt samarbeid om fag- og yrkesopplæring? E i rekkje høyringsinstansar med interesser innanfor fag- og yrkesopplæringa har den siste tida vore oppteikne med å sei si meining om framlegg til endringar i opplæringslova som handlar spesielt om denne delen av opplæringa. Paragrafane har i hovudsak stått uendra frå den gongen dei regulerte fagopplæring i bedrift og ikkje fagopplæring i skule. Sjølv ikkje i samband med Reform 94 eller lovreguleringa i 1998, blei lova endra. Resultatet var at lova i stort omtalar fag- og yrkesopplæring som noko som skjer i bedrift. Det er derfor på høg tid at lova no blir endra, slik at ho speglar av det som er dei politiske realitetane: at fag- og yrkesopplæringa er ei integrert opplæring i både skule og lærebedrift, og at det er fylkeskommunen som har det overordna ansvaret for heile opplæringa. Sjølvsagt er det nødvendig at lova regulerer dei særskilde tilhøva som er knytt til at delar av opplæringa skjer i andre verksemder enn skule. Men det er skuffande at korkje mandatet til arbeidsgruppa som har laga utkast til lovendringar, eller gruppa sjølv, har lagt større vekt på å regulere kva mål som skal leggast til grunn for sjølve integreringa. Likevel er det positivt at lovforslaget peikar på ein del sentrale og strategiske saksområde som er avgjerande for om fagog yrkesopplæringa skal lukkast. Desse områda er kvalitet, rådgiving, dimensjonering og regional utvikling. Her legg arbeidsgruppa eit integrert perspektiv til grunn og strekar under at på desse områda må opplæringa i skule og bedrift sjåast i samanheng. Svakheita er likevel at når ein peikar på slike strategiske område som viktige for fag- og yrkesopplæringa, gløymer ein at heile vidaregåande opplæring er ei integrert utdanning. Det er umogeleg å drøfte og ta avgjerder på desse områda utan å vurdere behov og samanhengar i heile vidaregåande opplæring. Eller for å sei det på ein annan Å stenge lærarar ute frå yrkesopplæringsnemndene er ikkje berre uklokt, det er urimeleg. måte: Når det gjeld slike overordna og strategiske område, er det vanskeleg, og kan hende lite tenleg, å vurdere fag- og yrkesopplæringa isolert frå resten av vidaregåande opplæring. Det er positivt at lovforslaget stiller klårare kvalitetskrav til lærebedriftene og opplæringskontora. At alle bedrifter som fungerer som lærebedrifter under eit opplæringskontor skal gjennom ein godkjenningsprosess, burde vere sjølvsagt. No blir det eit krav. Dessutan blir instruktøren si viktige rolle i opplæringa i bedrift endeleg avspegla i lovteksten. Det står likevel att å sjå om dei gode intensjonane blir til røyndom når det framleis er stor mangel på læreplassar, og når fylkeskommunane ikkje utan vidare får betre kapasitet til å følgje opp kvalitetskrava. Lærlingar er både i opplæring og samstundes arbeidstakarar i ei verksemd. Det gjer at det kan oppstå konflikt som gjeld rettane og pliktene til lærlingen i høve til ulike regelverk. I lovframlegget har ein heldigvis prøvd å rydde opp i slike forhold. Trass i mange positive framlegg i lovarbeidet, er det illevarslande for samarbeidet mellom alle dei ansvarlege for fagog yrkesopplæringa, at fleirtalet ikkje ser ut til å godta representantar for lærarane som ein likeverdig samarbeidspart. Det er vanskeleg å tolke fleirtalet, representantane for styresmaktene og partane i bedriftsdelen av opplæringa, på ein annan måte når ikkje ein representant for lærarane skal sikrast plass i yrkesopplæringsnemndene. Mindretalet, representantane for Elevorganisasjonen og Unio, foreslår at lærarane skal sikrast ein representant i ei yrkesopplæringsnemnd der partane i arbeidslivet framleis skal behalde fleirtalet. Å gå mot eit slikt forslag, er ikkje berre uklokt, det er urimeleg. Eg gjer mindretalet sine ord til mine: Eit slikt standpunkt representerer ikkje det beste grunnlaget for eit breitt samarbeid for å sikre kvalitet og resultat i fag- og yrkesopplæringa.

5 YRKE - september TEMA: SJØFART - Innenriks sjøfart er et yrke med framtid. Det er norske tariffer og stort behov for norske sjøfolk. Mulighetene for jobb nær hjemsted og familie er stor. Båtene er moderne med godt arbeidsmiljø og siste nytt i teknisk utstyr. Men kravene til sjømannskap er store når hurtigbåtene skal manøvreres i trange farvann. Dra til sjøs! Tekst og foto Petter Opperud R ederirådgiver Arild Rød har selv sertifikat klasse 2 og kan være skipsfører på båter opp til 3000 tonn, styrmann på alle båter. Han har bakgrunn fra kystvakta og kystdirektorartet før han tok jobben i Rederienes Landsforening (RLF). RLF har ca 50 medlemsrederier og utelukkende norsk mannskap. Mannskapet kan selvsagt ha innvandrerbakgrunn, men siden alle båtene har norske tariffer er det ikke noe poeng å ansette utenlandsk arbeidskraft for å få lønnsutgiftene ned. Norsk tariff er en følge Arild Rød. av at alle båtene går i innenriksfart. Mellom 50 og 70 % av medlemsrederiene driver med fergetrafikk. Så er det en del kystfraktruter og offshorevirksomhet, samt hurtigrutene. - Alle våre yngre ansatte har fagbrev eller sertifikater som bygger på slik utdanning, forteller Rød. Blant de eldre arbeidstakerne kan det fortsatt være noen som har så lang fartstid at det kompenserer for formell utdanning. Yrkene som i dag kraver fagbrev er matros og motormann. Andre stillinger krever sertifikat i nautisk eller teknisk retning. De store fergene og hurtigrutene kan i tillegg ha f eks elektrikere, renholdere og kantine/- serveringspersonale. Disse har da gjerne fagbrev innen sine fag. Selv de minste fergene skal ha en sertifisert skipsfører og maskinsjef. Ansvaret for passasjerer og gods er det samme enten ruta er kort eller lang. Rød mener dessuten det ofte undervurderes hva det krever å føre en innenriksferge. - De vanskeligste operasjonene når du fører en båt er å legge til og kjøre fra kai. At farvannet er fullt av strøm, skjær, bøyer, passbåter og badegjester minsker ikke kravene til å vite hva du driver med. Bølgene er nok høyere ute på Atlanteren, men navigeringen er vesentlig enklere. Skoleskip og maritim utdanning - En av RLFs primæroppgaver er å sikre at den maritime utdanningen er tilpasset sjøfartens behov samt å sikre

6 6 YRKE - september 2006 TEMA: SJØFART tilgang på kvalifisert arbeidskraft, sier Rød. Tilgangen på unge varierer veldig. I dag er det voldsom vekst i bransjen og behovet for ny, kvalifisert arbeidskraft er svært stor, sier Rød. Han forteller også at arbeidet med rekruttering og opplæring drives i samarbeid med de fire opplæringskontorene, Norges Rederiforbund (utenriks sjøfart) og stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Den siste er opprettet for å samle inn og fordele den offentlige støtten til maritim opplæring, en nødvendig følge av nettolønnsordningen mange sjøfolk har. Skoleskipene spiller en helt sentral rolle i maritim opplæring innenriks, særlig den nautiske opplæringen. Men vi snakker da ikke om Christian Radich og Statsråd Lemkuhl. Det er hurtigrutene som er skoleskipene i dag. Bakgrunnen for ordningen er at de korte fergerutene ikke godkjennes som fullverdig fartstid for å få sertifikatene. Kadettene (folk som har den teoretiske utdanningen, men mangler fartstid) må derfor skaffes plass på båter med lengre ruter. Her har hurtigrutene tatt ansvar. I lavsesong, fra oktober til mai, tar hurtigrutene med dekkskadetter til opplæring. Offiserene som får opplæringsansvar får tilbud om assessorkurs. Turen fra Bergen til Kirkenes og tilbake tar 11 dager. Gjennomfører man 2 slike turer med innlagte arbeidsoppgaver og opplæring, får man deretter godkjent all fartstid, også fra mindre ferger. Kapasiteten på denne ordningen er 88 kadetter i året, noe som knapt er tilstrekkelig. Til sammen begynner ca 100 unge på maritim opplæring hvert år, mens behovet for kvalifisert arbeidskraft vil være på ca 150 pr år de neste 10 årene. - Tidligere rekrutterte vi en del fra utenriksfarten, men denne kilden er i ferd med å tørke inn, siden det etter hvert er svært få norske sjøfolk igjen der, forteller Rød. Arbeidet med å rekruttere ungdom har derfor høy prioritet og RLF bistår rederiene med skolebesøk og produksjon av materiale som f eks brosjyrer. Den maritime opplæringen kan gå via fagbrev, teknisk fagskole og fartstid, eller man kan få de samme sertifikatene med allmennfag og høyskole og fartstid, men da tar den teoretiske opplæringen ett år lengre. Nesoddbåtene A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap er et fergeselskap med hovedformål å drive fergetrafikk i indre Oslofjord. Hovedrutesambandet er mellom Nesoddtangen og Aker brygge. Her fraktes ca. 2,4 mill. passasjerer i året. I tillegg kjøres det en rushtidsrute morgen og ettermiddag mellom Nesoddtangen og Lysaker, med ca reisende, og en annen rushtidsrute mellom Slemmestad/Vollen og Aker brygge, med ca reisende. Endelig kjøres det om sommeren ruter til øyene langs Nesoddkysten og videre til Håøya og Drøbak, en gang pr. dag, et varierende antall ganger pr. uke. Fakta om Rederienes Landsforening (RLF) RLF er en kombinert arbeidsgiver- og bransjeforening. Foreningen ivaretar medlemsrederienes interesser overfor myndighetene og andre nasjonale og internasjonale organisasjoner. RLF ble etablert 1. juni 1990 som en videreføring av to tidligere foreninger, Redernes Arbeidsgiverforening og Ruteskipenes Rederiforening. RLF fører tarifforhandlinger med sjømannsorganisasjonene på vegne av medlemsrederiene. Virksomheten kan inndeles i fire hovedområder: Arbeidsgiverpoltikk: RLFs mål er å sikre at næringen til enhver tid har tilgang på kompetent arbeidskraft. Næringspolitikk: RLFs mål er rammebetingelser og utviklingsmuligheter for medlemsrederiene som styrker deres konkurranseevne og lønnsomhet. Helse - miljø - sikkerhet RLFs mål er at inneriks sjøfart skal fremstå som et trygt og miljøvennlig transportalternativ med et godt arbeidsmiljø for de ansatte i næringen. Forskning og utvikling RLFs mål er å bidra til utredning av teknologiske og organisasjonsmessige problemstillinger av interesse for næringen.

7 YRKE - september Opplæring i maritime yrkesfag Opplæring i maritime fag kan skje langs flere veier, men du ender opp med de samme fagbrevene eller sertifikatene. De rent maritime yrkene er delt i to: Nautiske og tekniske. De nautiske yrkene starter med matros og når toppen med kapteins rang. De tekniske starter med motormann og ender med maskinsjef eller chief. Kaptein er skipets øverstkommanderende, men både kaptein og chief har 4 striper på jakka. Tekst og foto Petter Opperud D u kan få fagbrev som matros eller motormann fra utdanningsprogrammene TIP eller Elektrofag. Du må så ta Vg2 Maritime fag som har felles opplæring første halvår mens matrosene og motormennene skiller lag fra jul. Etter Vg2 er det 2 år som lærling til sjøs før man kan ta fagbrevet. Matros Matrosen arbeider i skipets dekksavdeling, både i innenriks- og utenriksfart. Matrosfaget består for en stor del av vakt- og vedlikeholdsoppgaver i forbindelse med laste- og losseoperasjoner. Brovakthold sammen med styrmann er en viktig del av arbeidet. Matrosen må også kunne utføre beredskapsøvelser, og andre driftsoppgaver som hører til dekkstjenesten. Motormann Motormannen arbeider i skipets maskinavdeling. Motormannfaget omfatter i hovedsak vedlikehold og reparasjon av teknisk avansert fremdrifts- og hjelpemaskineri, samt løpende driftsoppgaver. Motormannen kan bli pålagt drifts- og vakttjeneste og må kunne utføre beredskapsøvelser. Videre opplæring Etter fagbrev kan man ta 2 år på Maritim fagskole for å komme høyere på rangstigene ved å ta sertifikat som

8 8 YRKE - september 2006 TEMA: SJØFART maskinist eller styrmann. Denne opplæringen inkluderer også en periode til sjøs som kadett. Tar du allmennfag (studiespesialisering) på videregående får du ikke fagbrev og kommer derfor ikke inn på fagskole. Men du kan komme til sjøs likevel. Da må du ta en 3-årig høyskoleutdanning med noe lengre kadettid enn de som tar fagskoleveien. Du ender da opp med de samme sertifikatene som etter fagskolen. Tar du høyskoleveien kan du imidlertid skjøte på med andre fag som kulturforståelse, ledelse og organisasjon, og evnt andre og ta en bachelor eller mastergrad. Dette kan kvalifisere deg for en rekke yrker til lands der man krever maritim utdanning, f eks skipsmegler eller yrker innen offentlig forvaltning, logistikk. Starter man med fagskole, kan man skjøte på med allmennfag og ta bachelor eller master ved høyskolen etterpå. Andre yrker til sjøs I tillegg til disse rent maritime yrkene, finnes det en lang rekke yrker som har spesialiseringer rettet mot jobb til sjøs, Her er en liste: Skipselektriker Kuldemontør Industrimekaniker Kokk Servitør Resepsjonist Renholdsoperatør Kontorfaglært Butikk Maskinistelever. Matroselever. OMF Opplæringskontoret for maritime fag Sør-Øst Norge (OMF), er opprettet for å betjene ungdommen i fylkene Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Opplæringskontoret er godkjent som opplæringsbedrift i følgende fag om bord: matros, motormann, servitør, kokk, butikk, resepsjon, reiseservice, renhold, kontor og skipselektriker. Bak opplæringskontoret står 54 rederier hovedsaklig beliggende i Sør-Øst Norge, og opplæringen skjer ombord på fraktefartøyer, taubåter, supplyskip, tankskip, bulkskip, passasjerferger og cruiseskip som går i fart over alt i verden. Opplæringskontoret har sitt kontor i Tønsberg. Et opplæringskontor eies av medlemsrederiene og hensikten med opprettelsen av kontorene er bl a å: sikre fremtidig rekruttering til næringen få kvalifisert opplæring av personell til næringen få samsvar mellom elevplasser og lærlingplasser markedsføre næringen overfor skole, ungdom og foreldre koordinere og iverksette etterutdanning av faglige ledere/instruktører tegne kontrakter med elevene på vegne av rederiene følge opp læreforholdene om bord og påse at lærlingene får riktig opplæring melde lærlingene opp til fagprøven 4 kontorer betjener hele landet: OMF Sør-Øst Norge - Tønsberg MO Sør-Vest Norge - Haugesund OMF Nord-Vest Norge - Ålesund OMF Nord Tromsø Terje Pettersen og Torill Remøy.

9 YRKE - september Ingen opplæring uten gjennom oss! - Det skjer ingen opplæring i maritime fag i Sørøst- Norge uten at vi er med, sier Terje Pettersen, leder for Opplæringskontoret for Maritime fag. Sammen med sine 3 medarbeidere residerer han over 9 fylker med til dels lange maritime tradisjoner. Men tradisjoner som i dag må slåss for å overleve. Tekst og foto Petter Opperud O pplæringskontoret har ca 50 medlemsbedrifter. Dette er stort sett bedrifter, men også noen bemanningsbedrifter og 3-4 skoler. I dag har kontoret ca 150 aktive lærekontrakter. Ca 1000 fagprøver har blitt avlagt siden oppstarten i Det er alt for få søkere til læreplassene, sier Pettersen. Vi kunne godt hatt 50 til. Og bare 20% av dagens lærlinger kommer fra opplæringskontorets egen region. Og i år er det for få søkere i alle regionene bortsett fra motormannfaget i den nordlige regionen. I vår egen region er det nå bare igjen 2 videregående skoler med maritime videregående kurs, nemlig Færder og Etterstad. - De siste 3 årene har vi besøkt alle de aktuelle grunnkursklassene i alle de 9 fylkene vi dekker. Vi har besøkt 40 skoler og snakket til over 3000 elever. Dessuten deltatt på en lang rekke messer. Nå må vi nok ut på de ca 300 ungdomsskolene, forteller seniorkonsulent Torill Remøy. Kineserne vil ha kinesere - Det er ikke det at norske sjøfolk er så spesielle. Det er mer slik at alle lands rederier liker at det er en viss prosent av sjøfolkene fra deres eget land. Kineserne vil ha kinesere, norske rederier vil ha en del nordmenn. - Vi kjører kurs for de ombord som har ansvaret for både lærlingene og kadettene, forteller Pettersen. Kursene for kadettopplærerne kalles assessorkurs. Den viktigste perioden er den første tida om bord. Alle blir sjøsjuke, får hjemlengsel og kjærlighetssorg. Dette jobber vi mye med også mens ungdommene går på skole. Men til tross for veldig godt samarbeid med alle de aktuelle skolene møter likevel svært mange livet om bord som en vegg. Da er det viktig at vi har lært opp de som tar seg av dem. Opplæringskontorets ansatte prioriterer besøk på skipene høyt. - Vi er om bord på hver båt to ganger i løpet av læreperioden, forteller Pettersen. I tillegg er det masse telefonkontakt. Vi møter lærlingen, instruktøren og faglig leder, samt chief, overstyrmann og kapteinen. - Vi har ennå til gode at en lærling hever kontrakten på grunn av dårlig oppfølging fra oss, sier Remøy og Pettersen svært samstemte. Men de må medgi at livet om bord er såpass tøft at 7-9 % gir opp. Dette er likevel en klar nedgang fra situasjonen for bare 5 år siden. Oppfølgingen er blitt så mye bedre. I tillegg til lærlinger og praksiskandidater har opplæringskontoret også ansvaret for en del praksiskandidater. NMA I Vestfold har man åpenbart kommet langt i å skape et helhetlig, integrert miljø innen opplæringen i maritime fag. Dette vil opplæringskontoret nå ta videre ved å lage en paraply over all denne undervisningen. Norwegian Maritime Academy skal bli navnet og Pettersen håper dette skal trekke til seg søkere også fra utlandet. Derfor må undervisningen foregå på engelsk. Så i Vestfold er både hverdagen og vyene på plass. Nå mangler bare flere elever, lærlinger og kadetter.

10 10 YRKE - september 2006 Stigende elevtall - men fortsatt for lavt Færder vgs i Tønsberg er en av to skoler i Sør- Øst-Norge med maritime fag på tilbudslista. Den andre er Etterstad i Oslo. På Færder er elevtallet i maritime fag nå stigende, men fortsatt alt for lavt, sier avdelingsleder Arne E. Sørensen. Tekst og foto Petter Opperud O pplæringen i de maritime fagene er på Færder lagt til en egen avdeling ved sjøkanten nord i Tønsberg. Her er skipsratt, kompasser og gamle maskindeler utstilt i inngangshallen og etablerer miljøet umiddelbart. - På VkI Sjøfartsfag går det i år 20 elever, mens det går 12 på VkI Skipsteknisk drift, forteller avdelingsleder Jan E Sørensen. - Det er en liten oppgang fra i fjor, men lang fra nok til å dekke behovet hos rederiene. Selv er Sørensen utdannet skipsfører og har mange år til sjøs hos rederiet Fearnley og Eger og Helge R. Myhre. Fra 1991 begynte han i skoleverket, og er nå utdannet lektor i praktisk pedagogikk. Har han vært lærer frem til i 1989 hvor han overtok stillingen som studierektor ved Tønsberg maritime v.g. skole, nå Færder v.g. skole. I 1998 startet daværende Tønsberg maritime v.g. skole opp maritime fagskole som følge av Reform 94, og skolen endret navn i 2003 til Færder v.g. skole/ Tønsberg maritime fagskole etter at tre videregående skoler i Tønsberg ble slått sammen. I fra i år er Tønsberg maritime fagskole samlokalisert med Foran: Andreas og Morten Voldengen. Bak: Jørn Otto Nilsen og Jan E. Sørensen. Høgskolen i Vestfold på Bakketeigene mellom Horten og Tønsberg. Undervisningen rettet mot de maritime sertifikatene drives i nærtsamarbeid. Fra i høst startet innfasingen med felles sertifikatfag, og fra 2008 skal all sertifikatutdanning i høgskolen/fagskolen være innfaset i et felles sertifikatløp. Det betyr at sertifikatutdanningen går i fagskolens regi mens undervisning rett mot bachelor- eller mastergrader skal gå i høyskolens regi. I dag tar høyskoleveien til sertifikatene 3 år mens fagskolen bruker 2, fordi studentene her har fagbrev og fartstid til sjøs fra før. Høgskolen tar inn maritime studenter på grunnlag av Artium, mens fagskolen tar inn på bakgrunn av fagbrev som motormann eller matros og realkompetanse. Det er utarbeidet overgangsordninger for studenter fra fagskolen som medfører en avkortning på en bachelor grad dersom de ønsker å studere videre. - Det er nok en tendens til at folk som tar en maritim høgskoleutdanning i større grad søker seg til yrker på land der det kreves maritim utdanning etter en kortere seilingsperiode, mens de som tar en fagskoleutdanning som oftest har staket ut en maritim karriere tidligere. I år har fagskolen 47 studenter fordelt på nautisk og skipsteknisk linje. Den maritime utdanningen følger internasjonale regelverk som er bestemt av International Maritime Organisation (IMO), og hvor International Convention on Standards of Training Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW-koden) nærmest er å betrakte som en årsplan for en to-årig fagskoleutdanningen, sier Sørensen videre. Når nå utdanningsprogrammet TIP blir den ene rekrutteringsveien til maritime yrker (motormann og matros), ser Sørensen en stor utfordring i å få ungdommen interessert i de maritime yrkene. Yrkesvalgmulighetene fra TIP er jo nærmest utallige. I det nye utdanningsløpet vil ungdommen som ønsker en maritim utdanning få en prøvesmak allerede i 9- og 10 klasse få informasjon om maritime yrker, og i Vg1 skal de kunne velge prosjekt til fordypning, for å stake ut en kurs når de starter opp på Vg2. Dette skjer gjennom såkalte prosjekt til fordypning. Dette håper vi kan bidra til økt rekrutteringen til maritime yrker. - De fleste vil jo bli matros og så gå gradene til skipper, men det er skrikende mangel på maskinister, forteller Sørensen. - Og det er helt klart at rekrutteringen i stor grad skjer fra familier som har tradisjoner i livet til sjøs, avslutter han, før vi tar en tur til korridoren der navigasjonssimulatorene står og matroselevene holder til.

11 YRKE - september TEMA: SJØFART et antall mennesker som tilsvarer en norsk småby. Motorgutta - Normalt store moderne skip har motorer på hestekrefter. Disse motorene kan være 15 meter høye og 25 meter lange. De går altså gjennom mange etasjer i båten. De bruker rundt en kilo diesel eller tungolje i sekundet. Dette er framdriftsmotoren. I tillegg har båtene hjelpemotorer som driver generatorene som produserer strøm for båten. Disse motorene har også oftest mange tusen hestekrefter. Som et eksempel kan det nevnes at Color Fantasy har hovedmotorer på hk. Det er en entusiastisk faglærer Jørn Otto Nilsen som tar imot YRKE i klasserommet til VkI Skipstekniske fag. Her er det ikke en jente å se og gutta er samstemte på fordelene med yrket: Man får sett verden og man tjener godt. Vi får med oss Andreas og Morten Voldengen til en nærmere prat. De er tilfeldigvis både fettere og tremenninger samtidig og går nå i samme klasse og vil ha samme yrke. Begge legger vekt på de momentene som klassen var enig om. Men begge mener også at det er viktig at denne utdanningen kvalifiserer deg til en mengde jobber på land. Valget om å bli motormann/maskinist har grodd fram gradvis og begge er sikre på at de vil prøve sjølivet en stund, så får de se hva erfaringene blir. Torbjørn, Preben og Benjamin ved simulatoren under ledelse av Jan E. Sørensen. Virtuell sjøgang Med Nesoddlandet til styrbord og Bygdøy til babord skal et stor containerskip manøvreres inn til containerhavna på Fillipstad i Oslo. Dyna fyr og Lille Herbern sklir forbi så nær at man nesten kunne bestille mat i forbifarten. Lysglimtene på radaren viser både småbåter og bøyer i området. Vinduene på brua dekker 180 graders vinkel og vi har full kontroll på både motoren og roret. Skipet har også thrustere forut, en propellanordning som gjør skipet svært mye enklere å manøvrere i trangt farvann. Torbjørn har allerede seilt til sjøs som dekksgutt i 1,5 mnd denne sommeren. Faren seilte hele livet og har gått gradene oppover og oldefar var hvalfanger, så det er ingen tvil om hvor genene kommer fra. - Vi får jo hele verden som arbeidsplass, vi får sett og opplevd masse, svarer en litt tilfeldig samling matroselever som vi treffer i midttimen. De tar mer enn gjerne en tur med simulatoren. Men det må innrømmes at skipet kom ikke helt inn til containerhavna. Vi ble liggende litt på tvers på kortsida av kaia. Men Sørensen er svært fornøyd etter en såpass uforberedt innseiling. Torbjørn, med assistanse fra Preben, Benjamin og Svein synes dette var helt topp og kikker interesserte rundt de andre lokalene der det finnes større eller mindre simulatorer. Her er blant annet en der vinduene er overmalt med storm og sjøsprøyt. Her må all navigering skje med instrumentene. - I simulatoren kan vi legge inn møtende båter, vind, is og mørke, forteller Sørensen. - Dessuten har vi lagt inn data fra svært mange havner og farvann verden over, så dette gir svært god og realistisk trening. Men han passer samtidig på å nevne at føreren av en stor passasjerbåt har ansvar for Høyskole/fagskolen 20 minutters kjøring fra Færder vgs ligger høyskolen i Vestfold samlokalisert med den maritime fagskolen. Her treffer vi Bent Kristiansen. Han er avdelingsleder her, men er på vei til stillingen som studierektor på Færder. Vi noterer oss at Jan Sørensen har kontor både på Færder og høyskolen, så i dette miljøet er båndene åpenbart tette skal ta maskinistsertifikat her i år, sier Kristiansen. - Det er alt for lite. Vi burde hatt minst 30 for å imøtekomme rederienes behov for norske offiserer. Så har vi 25 i nautisk utdanning, også det alt for lite. Så er det 50 under utdanning mot maritime yrker på land som meglerhus, skipskontroll, havnevesen osv. Høyskolen/fagskolen er totalt integrert rent fysisk og bruker de samme lokalene og det samme utstyret. Simulatoren er litt bedre her enn på Færder, og skipsmotoren litt større, men kjelen vesentlig mindre. På alle måter merker vi et sammenhengende maritimt opplæringsmiljø i Vestfold.

12 Lærlinger på Katteg 12 YRKE - september 2006 TEMA: SJØFART Tekst og foto Petter Opperud - Det er jo store krefter her da. Slik var hovedbegrunnelsen fra Håvard Vadvik for å være maskinistlærling på Color Viking. Og båten har størrelse og maskin som kan ta den langt utover den såkalte Harry-ruta mellom Sandefjord og Strømstad. C olor Viking har to framdriftsmotorer på til sammen hk. Så har den 4 hjelpemotorer som driver generatorene. Disse har også noen tusen hk. Båten er på nesten bruttotonn, 137 meter lang og 24 meter bred. Den har en minimumsbesetning på 53, men dette kan øke til 110 i turistsesongen da antall ansatte i kafeer og butikker mangedobles. I maskinen er det normalt ca 10 mann, på brua er det normalt ca 5 personer. Båten kan ta 1720 passasjerer og 370 biler om bord. Så om ruta ikke er verdens lengste i utenriksfart, er det et stort ansvar mannskapet har. Håvard Vadvik. Even Johannessen veileder Jan Fjeldstad. - Ingen dager er like, forteller 1. styrmann Even Johannessen. På en såpass stor båt, med tusenvis av mennesker på og av, skjer det alltid noe med passasjerene eller med båten som setter mannskapet på prøve. Selv har Johannessen i hovedsak ansvar for lasting, lossing, sikkerhet og opplæring i de nautiske fagene. Johannessen skal nå på 2 dagers assessorkurs i regi av OMF. Han har selv vært både lærling og kadett. Han har sjøfolk i hele slekta og yrkesveien var det aldri tvil om. Dette er hans 7. båt og her har han vært i 3 år. Når en ny lærling kommer ombord starter man alltid med en grundig omvisning. Man tar også en gjennomgang av alle sikkerhetsrutiner. Lærlingen får dessuten sin egen lugar og klesskap og blir vist ekstra grundig rundt i mannskapsavdelingen med trimrom, bysse og selvsagt brua. Jan Fjeldstad begynte som lærling for en uke siden og er til sjøs for første gang. Han stortrives foreløpig. Han har elektro grunnkurs og VkI Sjøfartsfag. Av de 8 elevene i klassen er nå 5 til sjøs. Matroslærlinger starter med 6 mnd på brua. Senere blir det dekstjeneste med bl a vedlikeholdsarbeid. Tjenesten går i 14-dagers turnus der arbeidsdagen er på 10 timer pluss en god del overtid. På fritida blir det lesing, TV og trimrommet, pluss kaffe og sosialt liv. I løpet av lærlingtida er det 4 oppgaver som skal gjøres som en kontroll på opplæringen. Disse teller med ved fagprøven. Det skal også sendes inn halvårsrapporter. Kontakten mellom styrmannen som instruktør og lærlingen er nærmest løpende. - Vi ser jo hverandre nesten hele tida, sier Johannessen. Maskinistlærling Håvard Vadvik er 26 år og 2. års lærling på Color Viking. Han har Gk mekaniske fag og VkI skipstekniske fag fra Croftholmen Vgs

13 YRKE - september Elevundersøkelsen våren 2006: God trivsel, men fortsatt utfordringer for motivasjon og elevmedvirkning Elevundersøkelsen (tidligere Elevinspektørene) er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever kan gi sin vurdering av skolen. Hensikten med Elevundersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke opplæringen på skolen og si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. Undersøkelsen er obligatorisk for elever på 7. og 10. trinn i grunnskolen og på grunnkurs i videregående skole. Resultatene fra den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen våren 2006 publiseres nå på Tallene ligger under fliken Læringsmiljø, som du finner ved å klikke på lenken Til datagrunnlaget og velge skoletype, eierform og eventuelt fylke/kommune/skole. Temaene som presenteres er trivsel, mobbing, elevenes motivasjon, motiverende lærere, arbeidsmiljø, elevråd, elevmedvirkning, arbeidsplaner og læreplanmål og fysisk læringsmiljø. En foreløpig vurdering av gjennomsnittstallene på nasjonalt nivå viser ingen tydelige forskjeller i resultatene sammenliknet med de to foregående årene. Hovedinntrykket er fortsatt at de fleste elevene trives godt i skolen, både med medelevene og i pausene. Ca. 4,5 prosent av elevene opplever at de blir mobbet en eller flere ganger i uka. Dette er på nivå med resultatene fra i fjor. Guttene opplever noe mer mobbing enn jentene, og det er noe mer mobbing på mellomtrinnet og ungdomstrinnet enn i videregående skole. at Skolene har fortsatt utfordringer når det gjelder elevmedvirkning i fagene og motivasjon for læringsarbeidet. Med elevmedvirkning menes for eksempel om elevene får være med på å lage arbeidsplaner og velge arbeidsmåter og oppgavetyper. Det er færre elever i år enn i fjor som svarer at de har fått opplæring i hvordan de kan medvirke i arbeidet med fagene. Elevene trives bra sammen med lærerne, men opplever ikke i like stor grad at lærerne er flinke til å gi dem utfordringer og å få elevene interessert i å lære. Elevenes egen motivasjon oppleves som noe høyere enn lærernes evne til å motivere elevene. Et flertall av elevene svarer at de behandler lærerne med høflighet og respekt, og at de hører etter når læreren snakker. Samtidig svarer mange at lærerne må bruke mye tid på å få ro i gruppen før undervisningen kan starte. bak seg. Han har bakgrunn fra marinen og har også vært på Nesoddferga. - Men dette er mer min båtstørrelse, sier han. Som lærling i maskinen har han 1. maskinist som daglig instruktør. Det formelle opplæringsansvaret for begge lærlingene ligger likevel til kapteinen. Mens vi har snakket med 1. styrmann og lærlingene har Color Viking beveget seg godt utover fra Sandefjord og Sverige er allerede blitt til en grå rand langt der framme. Vi får være med både opp på brua, der autopiloten er koblet på, og ned i maskinrommet, der støyen er hinsides alt vi tidligere har opplevd. Men godt verneutstyr er selvsagt på plass. På veien får vi også kikke innom en lærlinglugar. Der er det ikke mye danseplass, men man kan da lukke døra bak seg om man har behov for litt tid for seg selv. Selve kapteinens lugar får vi også se, om enn i en strippet utgave fordi sprinkleranlegget ved en feil var blitt utløst av en renholdarbeider dagen før. Så vet man da i alle fall at det virker Endelig får vi lære at det alltid er kapteinen selv som fører båten til og fra kai. Dette er den kritiske fasen og et enormt ansvar. Da er det greit at det er sjefen sjøl som står til rors. Prinsipper for opplæringen Læreplanverket for Kunnskapsløftet: Prinsipper for opplæringen er fastsatt Kunnskapsdepartementet har nå fastsatt Prinsipper for opplæringen. Disse prinsippene inkluderer den gjeldende Læringsplakaten, og vil gjelde for alle fag og på alle nivåer i grunnskolen og videregående opplæring. Læreplanverket for Kunnskapsløftet skal tas i bruk fra og med skolestart høsten Det nye læreplanverket består av generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordeling. Prinsipper for opplæringen tydeliggjør blant annet skolene og lærebedriftenes ansvar for at elever og lærlinger får en opplæring som fremmer utvikling av sosial kompetanse, læringsstrategier og motivasjon. Prinsipper for opplæringen og alle andre fastsatte deler av læreplanverket for Kunnskapsløftet er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettsider: Nytt rundskriv: Innføring av Kunnskapsløftet Nytt rundskriv, rundskriv F-12-06, om fag- og timefordeling i grunnopplæringen er nå publisert. Dette rundskrivet erstatter rundskriv F Rundskrivet erstatter også kapitlet om fag- og timefordeling innen grunnopplæringen i den midlertidige utgaven av Læreplaner for Kunnskapsløftet. Det er ikke foretatt store reelle endringer fra F I rundskrivet presiseres det at det for skoleårene og er adgang til å disponere timer avsatt til programfag til valg også til fag i videregående opplæring. Gjeldende læreplan i norsk som andrespråk og morsmål for språklige minoriteter skal også gjelde for skoleåret Nye læreplaner utarbeides for bruk fra og med skoleåret Fagoversiktene innen videregående opplæring er ajourført. Struktur for Vg3 og videre innen yrkesfaglige utdanningsprogram er foreløpige og vil bli fastsatt høsten 2006.

14 Verneutstyret er i orden. KIM Kathrine Lunden og elektrolærer Heidi Lindberg.

15 YRKE - september Kvinner i mannsyrker FORKURS for tøffe jenter Det var stor spredning i klesdrakten til de 7 jentene som møtte til forkurs på Etterstad vgs 17. august. Her var alt fra muslimsk sjal til nakne mager med naglebelter og tilhørende lenker. Men skinnet bedrar, de 7 hadde felles interesser, de skulle begynne på elektrofag og TIP denne høsten. Tekst og foto Petter Opperud Dette 2 dagers forkurset er ikke faglig begrunnet, sa Ellen Møller da hun åpnet kurset. Hun er selv buss- og bilmekaniker. - Begge kjønn lærer alle fag like lett. Men dere 7 vil bli en minoritet i klassene. Og gutta har ofte skrudd og mekka litt mer enn dere på forhånd. Derfor skal vi sørge for at dere nå får sveise og skru litt eller koble opp en strømkrets med lyspære. Dessuten skal vi bruke litt tid på at dere blir kjent med hverandre, slik at dere blir trygge på å kunne spørre hverandre og at dere blir litt kjent med oss lærere. Dermed håper vi at det forspranget gutter ofte har på disse fagene skal bli litt mindre. KIM Kvinner i mannsyrker (KIM) er en organisasjon som har eksistert siden 70-tallet og som det fortsatt finnes et nettverk igjen av. Og Forkurs for jenter i guttedominerte fag på Etterstad er et resultat av KIM. Forkurset har vært holdt i mange år, og oppmøtet varierer, men de som tar det er oftest positive i tilbakemeldingene. Det var nok de 5 jentene som ble med Øystein Wold til sveisehallen som fikk de tøffeste utfordringene. De fikk umiddelbart vite at her var tjukke vernesko og nesten like tjukke bomullskjeledresser påbudt. Nylon og nakne navler er lite gunstig når gnistregnet står fra skjærebrenneren. Men beskjeden ble uten innsigelser tatt ad notam og 5 minutter etterpå var i det minste moteriktige joggesko byttet ut med solide og godt brukte vernesko. YRKE forlot imidlertid hallen før skjærebrennerne Ellen Møller (nr. 2 fra venstre foran) med elever og lærere fra forkurset. ble tent, for ikke å ødelegge hele poenget med kurset. Neste dag skulle de få prøve seg sammen med Ellen Møller på bilverkstedet. Inspirert av fadder og bestefar Marianne Isaksen og Kathrine Lunden på elektrosalen trengte ikke kostymeskifte. Elektrolærer Heidi Lindberg med fagbrev og erfaring fra drift av eget installatørfirma fant fram to øvingsbrett og tok med jentene inn på lageret. Etter å ha funnet fram nødvendig materiell for å lage en helt ordentlig strømkrets med lampe og bryter, måtte de to først lære hvordan man bøyer og avisolerer en kabel/ledning. Å skjære akkurat så dypt at du kutter den hvite og grå plastikken, men ikke den brune og blå, var første utfordring. Og ledningen skal legges inn i hjørnene med flatsida ned, mot all natur Begge hadde blitt inspirert til elektrikerfaget av personer i nærmiljøet. Kathrines bestefar og Mariannes fadder var elektrikere. Ta ansvar for lærlingplasser Kunnskapsminister Øystein Djupedal er ikke fornøyd med utviklingen av antallet lærlingplasser. Han inviterer nå sentrale aktører i arbeidslivet, med LO og NHO i spissen, til dialog for at departementet og organisasjonene sammen skal fremme initiativ for å øke tilgangen på nye læreplasser. Kunnskapsministeren, som selv har vært lærling innenfor den grafiske bransjen, legger stor vekt på lærlingordningen og den betydning denne har for tilgangen på kvalifisert arbeidskraft til bedrifter i offentlig og privat sektor. Selv om det per 1. august var inngått 7918 kontrakter, som er vel 250 kontrakter mer enn på samme tid i fjor, er han ikke fornøyd med situasjonen: - Av de som søkte om læreplass som førsteønske via fylkeskommunene, har bare halvparten foreløpig fått lærekontrakt. Søkertallene viser at det er stor interesse for fagutdanning blant norsk ungdom, og da er det beklagelig at bare rundt halvparten har fått plass, sier Djupedal. Han viser til at arbeidslivet roper etter kvalifisert arbeidskraft, og mener myndigheter og bedrifter nå også selv må ta ansvar for å fremskaffe plasser. For en uke siden sendte Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet et felles brev til alle helseforetak og alle kommuner, med en sterk oppfordring om at offentlig sektor gjør sin del av jobben for å skaffe nok læreplasser. Nå skal innsatsen utvides ytterligere, og Kunnskapsdepartementet inviterer en rekke arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner til møte for å drøfte nye tiltak. - Lærlingordningen er en meget god ordning. Å satse på lærlinger er samtidig en investering for framtida. Her må alle parter i arbeidslivet vise ansvar og gjøre en jobb, sier Djupedal.

16 16 YRKE - september elever har blitt tatt opp på VgI Design og håndverk på Holtet Videregående skole i Oslo. De kan velge mellom 48 yrkesveier. Ca halvparten vil bli frisører. Men bare 12 har signalisert interesse for snekkerfaget og ingen vil bli møbeltapetserer. Dermed står det eneste skolebaserte utdanningstilbudet i Norge i dette yrket uten elever. Tradisjonsrike fag på Holtet Tekst og foto Petter Opperud Det er mye fagkunnskap samlet i kjellerlokalet på Holtet videregående skole i Oslo da nyansatt avdelingsleder Rosaline Schaug samler alle de 6 lærerne på Vg1 Design og håndverk i midttimen en tidlig septemberdag. Her er det fagbrev som møbelsnekker, maskinsnekker, møbeltapetserer, tømrer og dessuten kunstutdanning. Med fagkunnskap følger fagstolthet, men dessverre også bekymring for fagenes framtid. - Som fagmenneske må jeg si meg litt redd for at yrket mitt forsvinner i mylderet, sier møbelsnekker Pål Engedahl. - Faget har eksistert fra 30-tallet på Elvebakken skole i Oslo sentrum. En stund var det parallell drift der og her på Holtet, men fra midt på 90-tallet ble undervisningen flyttet hit. - Det er ikke så mange som har hørt om faget mitt blant elevene, forteller møbeltapetserermester Beth Døving. - Det er mulig at vi og lauget burde informere bedre blant ungdommen, for det er stort behov for faglærte møbeltapetserere og møbelsnekkere. Det er også mange voksne som gjerne vil bli møbeltapetserer, men da har de ikke rett til skoleplass. Blant 16-åringer er ikke disse gamle håndverksyrkene noe særlig populære. - Det er klart at når Utdanningsprogrammet Design og håndverk (D&H) leder fram mot hele 48 yrker, samtidig som trefagene er spredt over 3 programmer, nemlig Byggfag, TIP og altså D&H, så har vi både en problematisk bredde og en problematisk spredning, skyter Olav Langlien inn. Langlien har selv fagbrev både som snekker og tømrer og har nå ansvaret for Prosjekt til fordypning. På Holtet er dette organisert som 6 timer hver onsdag. - Det er her elevene får smake på de yrkene de tror de vil velge, sier han. - Og det er her vi kan legge inn smakebiter av våre fag. Prosjektet må ofte Lærere i tradisjonsrike fag på Holtet.

17 YRKE - september organiseres i samarbeid med andre skoler som har spesialisert seg i andre fordypninger. Før var elevene eldre Før Reform 94 var elevene i disse fagene oftest godt voksne mennesker med videregående eller annen utdanning fra før av. Nå er lærlingene 18 når de skal starte opp. Vi snakker her ofte om svært små firmaer, enkeltmannsforetak er kanskje det vanligste. Da er det krevende å sette av tid til en ung lærling. Samtidig understreker alle lærerne at vi her snakker om fag der det er lett å få jobb, fagarbeidere er ettertraktet og det er også enkelt å starte opp eget firma. - Men 16-åringer kan ikke tenke seg å bli møbeltapetserer eller møbelsnekker, den type interesser kommer når du blir voksen, sier På Engedahl. Han kan også fortelle at Holtet for et par år siden kjørte et forsøk på vegne av Oslo Voksenopplæring. En klasse ble fylt opp av elever fra 22 til 54 år. De tok grunnkurs og VkI på ett år og interessen og entusiasmen var enorm. Tilbudet fikk disse elevene etter å fått en realkompetansevurdering. Disse elevene fikk også lett læreplass. 12 lag skal det være i en skikkelig stol. Frisør eller snekker Inntrykkene fra samtalen med lærerne bekreftes på møbeltapetsersalen der vi treffer Valeria og Michelle som går på VgI Design og Håndverk. Denne uka har de et prosjekt der de blant annet skal lære noe om hvordan man lager møbler. Men selv vil de bli frisører. - Det er greit å få lære litt om alle de forskjellig fagene, men dette er ikke noe vi kan tenke oss som yrke, sier de to svært samstemt. Marius Bjørkmo har derimot valgt møbelsnekker som sin framtid og går på VkI møbelsnekker for andre året på rad. - Det er lettere å få læreplass når du har gått to år på VkI, forklarer han. Han trives godt med både faget og skolen. Faget hørte han om på ungdomsskolen og ble såpass interessert at han fikk en omvisning på Holtet. - Dette liker jeg, sier Marius, som blant annet peker på fordelene ved å kunne lage skikkelige møbler selv. Formål med felles programfag Formålet med felles programfag er å gi elevene praktisk erfaring med produksjon og grunnleggende arbeid innen norske design- og håndverksyrker. I tråd med samfunnsendringene generelt endres behovet for håndverksprodukter og tjenester raskt i yrkene innen design og håndverk. Disse yrkene har derfor behov for håndverkere som er endringsdyktige og bevisste på design og kvalitet i håndverksprodukter og tjenester. Som grunnlag for å sikre en bærekraftig fag- og samfunnsutvikling skal opplæringen i felles programfag bidra til forståelse for ressursforvaltning og helse, miljø og sikkerhet i yrker innen design og håndverk. Opplæringen skal bidra til videreføring av håndverkstradisjoner og forståelse for håndverkets betydning i samfunnet. Gjennom opplæringen i felles programfag skal elevene utvikle forståelse for estetiske problemstillinger knyttet til kulturer, urfolk, tradisjoner og trender i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det skal gi elevene erfaring med entreprenørskap, utvikling og produksjon av håndverksprodukter på grunnleggende nivå. Opplæringen skal bidra til utvikling av håndverksmessige ferdigheter og grunnleggende yrkeskompetanse. Opplæringa skal styrke evnen til kritisk refleksjon, respekt for eget og andres fagarbeid og forståelse for yrkesetiske problemstillinger. Gjennom opplæringen skal elevene utvikle forståelse for forholdet mellom produksjon, marked og økonomi. Opplæringen skal bidra til at den enkelte skal utvikle tro på egne skapende krefter og evne til å se og bruke lokale, nasjonale og internasjonale ressurser. Felles programfag skal fungere som en relevant første del av fagutdanningen. Opplæringen skal rettes mot aktuell og framtidig yrkesutøvelse og fokusere på det grunnleggende i yrkene, som spenner fra industri til kunsthåndverk og helse. Gjennom egne og medelevers ulike arbeider skal elevene utvikle forståelse for produksjonsprosesser i design- og håndverksyrker og videre utdanningsmuligheter. Opplæringen skal legge vekt på praktisk og skapende arbeid med relevante materialer, redskaper og teknikker. Det skal legges til rette for samarbeid med kunder, brukere og andre medarbeidere. Gjennom opplæringen skal det skapes kultur for innovasjon og nyskapning for å fremme entreprenørskap i yrkesfagene innen utdanningsprogrammet.

18 18 YRKE - september 2006 Grundig kompetanseløft i Buskerud Foran Kunnskapsløftet ble det satt av flere milliarder kroner til kompetanseheving av lærere, skoleledere og instruktører over en fire-års periode. Ansvaret for gjennomføringen ble desentralisert til kommuner og fylkeskommuner. Dette arbeidet drives svært forskjellig rundt i landet, men i Buskerud virker alle å være fornøyde. Tekst og foto Petter Opperud S eksjonsleder VGO i Buskerud, Henning Johansen, sier til YRKE at Utdanningsforbundet er veldig fornøyd med måten de har blitt trukket inn i denne saken helt fra starten av. Etter at de sentrale midlene var vedtatt og fylkeskommunene ble pålagt ansvaret, satt Henning Johansen i styringsgruppa og daværende HTV Kristine Novak i arbeidsgruppa for prosjektet. Det ble så vedtatt å tilsette en prosjektleder og Novak søkte jobben og fikk den. - Jeg føler at det nå er lagt en arbeidsform som legger et godt grunnlag for Henning Johansen. gjennomføringen av prosjektet, sier Johansen. - Vi blir informert om og invitert til deltakelse i fylkeskommunens aktiviteter. Prosjektet er også jevnlig oppe på medbestemmelsesmøter. Men vi er også svært fornøyde med måten prosjektet nå gjennomføres på i forhold til den enkelte skole og den enkelte lærer. Alle lærerne har vært inne på et heldagskurs og innen alle fagområder er det opprettet nettverk med deltakere fra alle skoler som tilbyr de relevante fagene. Fylkeskommunen har også satt av til prosjektet en sum tilsvarende den statlige bevilgningen, så foreløpig er det nok penger til de ønskede aktivitetene. I noen regioner i fylket er det også et godt samarbeid mellom grunnskolene og de videregående skolene, noe som viser god bevissthet om det 13-årige skoleløpet og som gir god helhetsplanlegging. God kontakt - Da jeg begynte i denne jobben, var det en stor fordel at jeg kjente både skolene og lærerne fra mange år som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet, sier Kristine Novak på sitt nye kontor i 6 etg i fylkeshuset i Drammen. - Likevel startet jeg opp med en besøksrunde til alle de 17 videregående skolene i Buskerud. Det var viktig for meg å skape et eierforhold til dette prosjektet hos lærerne, få det forankret på skolene. - Vi driver dette prosjektet som et matriseprosjekt, der vi involverer alle som skal og bør være berørt, i stedet for å velge ut representanter for berørte grupper. For eksempel ser jeg det som veldig viktig å involvere alle rektorene i viktige beslutninger, ikke bare en representant i et prosjektstyre. - På hver skole har jeg en eller to hovedkontakter i ledelsen som fungerer som prosjektkoordinatorer. Disse koordinatorene har jeg nesten daglig kontakt med i lange perioder. Heldigvis har budsjettet hittil vist seg å holde. Ofte er tiden den ressursen det skorter mest på i en hektisk skolehverdag. Strategi - Vi bygger mye av kompetansen gjennom en kombinasjon av hverdagslæring og erfaringslæring og satser mye på nettverksbygging. Vi har to sett nettverk, ett basert på læreplanarbeid/faglig påfyll og et annet sett basert på systematisk heving av lærernes kompetanse i tilpasset og differensiert opplæring. - Jeg tror at det er viktig å ha fellesarenaer for lærernes læring. Da er det avgjørende at alle deltar og at vi ikke bare sender noen få utvalgte på kurs. Vi har nok erfaring etter R-94 som viser oss at det ikke er noen god strategi. Det var derfor vi i løpet av en uke i vinter samlet alle lærerne og skolelederne til heldagskurs med Sigmund Lieberg. Det ga alle den samme referanserammen for bakgrunnen for Kunnskapsløftet. Involvering og refleksjon over praksis er viktige stikkord i strategien.

19 YRKE - september Novak legger vekt på at dette er et langvarig prosjekt som ikke er avsluttet før i Vi har tatt læreplanarbeidet/ analyse først, så kommer den faglige oppdateringen etter hvert dersom vi ser at det er store gap mellom eksisterende kompetanse og de nye læreplanene. Vi har for så vidt ikke oppdaget mange slike gap ennå. Mange lærere gir tilbakemelding på at de først kan si noe klart om behov for faglig oppdatering når de bli mer kjent med de nye læreplanene. Faglig kompetanseheving må derfor være en kontinuerlig prosess. Nettverk Det er opprettet 9 faglige nettverk innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Disse driver bl a med læreplananalyse og utvikling av lokale læreplaner. Det er et ønske om tolkingsfellesskap selv om skolene er forskjellige. Nettverkene har ett medlem fra mellomlederskiktet på hver skole som har utdanningsprogrammet. Rundt disse er det så en gruppe av faglærere på hver skole. Nettverkene har meget stor faglig autonomi. - Jeg er ikke faglig ekspert på alt, sier Kristine Novak. Det er de som sitter i nettverkene som er de faglige ekspertene, det er ingen på fylkesnivå som skal godkjenne eller overprøve det de kommer med. Vi har tillit til det profesjonelle fellesskapet. Vi har dessuten laget klare rammer for kvalitetssikring av lokalt læreplanarbeid på hver skole som rektor er ansvarlig for. Det finnes ikke noen sentral fasit for hva lokal læreplananalyse eller lokale læreplaner skal være. Det gjør arbeidet svært utfordrende for skolelederne og lærerne. Flere av fagmiljøene har lagt ned et imponerende arbeid her, og vi i prosjektledelsen må fortsette å holde trykket oppe for læreplananalyse har man ikke gjort en gang for alle. For å binde skole og lærebedrifter tettere sammen, har representanter for opplæringskontorene og fagkonsulentene i fagopplæringsseksjonen i utdanningsavdelingen deltatt på mange av nettverksmøtene. I tillegg til disse fagrelaterte nettverkene er det opprettet 15 fagdidaktiske nettverk som jobber med tilpassning og differensiering basert på Læringslabens arbeid. Alle lærere og ledere møter i nettverk 4 ganger pr år for å jobbe med de forskjellige differensieringskategoriene. Hvert av nettverkene har fått et budsjett på kr pr år og bruker dette blant annet til eksterne forelesere. Ellers er det mye gruppearbeid for å lære av hverandre og reflektere over egen praksis. Instruktørene Prosjektet har også ansvar for kompetanseheving av instruktørene i lærebedriftene. Dette er litt mer komplisert Kristine Novak. rent formelt fordi bedriftene jo ikke er underlagt fylkeskommunen på noen måte. Mye skjer derfor i samarbeid med opplæringskontorene. Dessuten har fagopplæringsseksjonen egne kurs for instruktørene. Som en del av satsingen i Kunnskapsløftet, skal det nå ansettes en egen medarbeider med særlig ansvar for denne delen av prosjektet. Stor fallhøyde - Målet mitt er at vi skal jobbe så bra i dette prosjektet at alle skjønner at tiltakene må fortsette etter prosjektperioden i 2008, sier Kristine Novak. Når man løfter så høyt, blir fallhøyden også stor, men ryktene så langt tilsier at Novak ligger an til å lykkes.

20 20 YRKE - september 2006 Gro Ebbestad - Lier vgs fikk i ansvar fra Buskerud fylke å sammenkalle de andre skolene i fylket med Design og Håndverk, for å lage den lokale læreplanen for fylket. Det fulgte ikke med noen mal, men vi ble enige om at en lokal læreplan var noe annet enn en analyse av den sentrale. Lokal læreplan i Design og Håndverk Tekst og foto Petter Opperud Gro Ebbestad hadde egenprodusert kunst på veggen. Det er en av de aller siste skoledagene i juni at vi besøker Lier Videregående Skole for å snakke med Gro Ebbestad om lokalt læreplanarbeid. Ebbestad er avdelingsleder for bl a formgivingsfagene. Dermed var det hun som fikk iverksette Liers oppgave med å sammenkalle 8 personer fra skolene Røyken, Lier, Åssiden, Eiker, Numedal, Hønefoss, Gol og Kongsberg. Gruppedeltakerne ble etter hvert enige om at en lokal læreplan måtte være en konkretisering av kompetansemålene i den sentrale læreplanen, men samtidig måtte en lokal læreplan ikke være en opplisting av undervisningsmetoder og teknikker. De måtte komme fram til en konkretisert læreplan som kunne fylles med innhold og teknikker lokalt. For innenfor en enhetlig plan for fylket skal det være rom for at lokale tradisjoner og særegenheter kan prege og styrke deler av undervisningen. Lier v.g.s. Jobbing på hver skole - Vi lagde en prosjektskisse og la inn flere samlinger, forteller Ebbestad. - Mellom hver samling skulle deltakerne innhente ideer og erfaringer fra sin egen skole, slik at flest mulig av våre kolleger ble deltakere i læreplanarbeidet. Vi ville finne felles basiskunnskaper for alle for å få eierforholdet ned på den enkelte skole. På det nivået må det også foretas en læreplananalyse, men det kan lærerne, de er vant til å jobbe slik. - Vi aner ikke om dette gjøres på samme måte i andre fylker, men vi vet at det gjøres litt annerledes innen en del andre yrkesfag, forteller Ebbestad. - Men det er jo også forskjell på fagene, fortsetter hun. - Vi har ikke krav til sertifisering innen Design og Håndverksfagene, slik man har det innenfor f eks elektrofag, byggfagene og mange mekaniske fag. Vi står friere. Likevel var det lett å komme til enighet om hva basisferdighetene eller basiskunnskapene skulle være. Skal godkjennes av rektor - Nå er planen ferdig, nå skal den godkjennes av den enkelte rektor, forteller Ebbestad videre. Hva som skjer hvis en rektor skulle finne på å ikke godkjenne planen, er litt uklart. Et hovedpoeng er jo å ha en felles plan for fylket innen hvert utdanningsprogram for å gjøre det mulig å f eks bytte skole ved flytting. - Alle kompetansemålene er dekket, noen er dekket innen flere områder. Planen skisserer ikke timetall pr modul, men den sentrale planen er delt i to, produksjon med 12 uketimer og kvalitet/dokumentasjon med 5 uketimer, så dette ligger i bunnen. Vi har definert, konkretisert og til en viss grad gitt innhold ut fra dette. Vi har også sagt noe om organisering, arbeidsmåter og vurdering. På det siste punktet anbefales mappevurdering. Ebbestad synes det er litt spesielt å overlate til lokale krefter å lage en lokal læreplan uten å gi noen form for mal eller noen skolering/veiledning. Læreplananalyse kan alle nå og undervisningsplan lager alle lærere, men det å lage en læreplan er jo hakket større. - Vi har lagt vekt på å produsere et dokument som både lærere, elever og foreldre kunne forstå og bruke. Vi har også lagt vekt på et enkelt språk, der det står greit forklart hva elevene skal gjennom i løpet av et skoleår. Så skal prosjektgruppa møtes om ett år for å evaluere erfaringene, avlutter Gro Ebbestad.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K.

Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer. Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S. Design/oppsett: K. Foredrag. Norsk Maritim Utdannelse Kompetanseheving/Utfordringer Av: John Ståle Egge Norwegian Maritime Services A/S Design/oppsett: K.Fagerland Hvordan rekruteres norsk ungdom i dag til Skipsfarten? Alternativ

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser

Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Spørreskjema til lærlingundersøkelsen, med hovedfrekvenser Tilknytning til maritim utdanning/maritime yrker 1. Kryss av ved det faget du har tatt utdanning i: 1. Matros 53% 2. Motormann 46% 3. Skipselektriker

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold

Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen. Innhold orm@dnmf.no Kilder: Sjøfartdirektoratet, STCW konvensjonen Innhold 1. Innledning Nasjonal kadettordning 2. Bakgrunn IMO STCW 95 3. Opptakskrav 4. Maritim Fagskole med motormann fagbrev, utdanningsstruktur

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012

Forside HAUGESUNDKONFERANSEN. Tor Egil Fjelde Maritimt Forum NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Forside HAUGESUNDKONFERANSEN NÆRINGEN FORVENTER OFFISERER - MEN STILLER ALLE OPP? 8. FEBRUAR 2012 Tor Egil Fjelde Maritimt Forum Kadettdatabasen gjør det enklere for studentene å finne seg kadettplass,

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag

Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag Lærling til sjøs! Torunn Lied Giske, opplæringskonsulent v/ Opplæringskontoret for Maritimefag Rådgiversamling i samarbeid med Maritimt- Forum 17.okt-11 1 Presentasjon Opplæringskontoret for Maritime Fag,

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk. Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS

Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk. Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS Fordelingstall lærlinger 2012 og litt historikk Ved Oddmund Nystad, Nestleder, MKS Inntak høsten 2011 Totalt 779 elever ble tatt inn og begynte sin maritime utdanning (matros-motormann) på de forskjellige

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND

MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND MARITIM KARRIERE 25.03.2011 TINE VIVEKA WESTERBERG NORGES REDERIFORBUND HVA SKAL JEG SNAKKE OM I DAG? Utdanning til yrker på havet videregående skole teknisk fagskole høgskoleutdanning etterutdanning og

Detaljer

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med

Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med Ikke for alle - En utdanning du kommer langt med MUF-konferansen 2007 Color Magic - 26. november Jørn Prangerød Daglig leder, Maritimt Forum Maritim Forum representerer hele klyngen Verft Fiskeri IKT Forskning

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Fullverdig fagutdanning på videregående skoles nivå STUDIETUR

Fullverdig fagutdanning på videregående skoles nivå STUDIETUR Et samarbeidsorgan for Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Loppa og Nordkapp kommuner Torget 1, 9690 Havøysund regionrad@masoy.kommune.no www.vf-regionrad.no Tlf. +47 78424792 Mobil +47 90523167 Faks +47 78424790

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014

RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 RÅDGIVERSAMLING LANGESUND 20.11.2014 INFORMASON FRA FAGOPPLÆRING: KOMPETANSESENTERET PTF AV RANVEIG HAGLUND VGO KVALITET OG UTVIKLING WWW.TELEMARK.NO/FAGOPPLARING Kompetansesenteret, målgruppe 1. Grunnkompetanseelever

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN...

Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... UTDANNINGSVEIER: Skipper/Styrmann Maskinist Teknisk fagskole 2 år Fartstid som kadett Bachelorgrad ved høgskole 3 år Havfiskeflåten: ACTION, HIGH-TECH, GOD LØNN... Allmennfaglig påbygging OG KARRIEREMULIGHETER

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Litt om BYGGOPP og vår jobb

Litt om BYGGOPP og vår jobb Litt om BYGGOPP og vår jobb Opplæringskontoret for fag innen bygg og anlegg Over 60 medlemsbedrifter (styres av medlemsbedriftene) Ca. 150 lærlinger Oppfølging og kvalitetssikring av lærlingers opplæring

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Design & Håndverk - et mangfold av muligheter..

Design & Håndverk - et mangfold av muligheter.. Design & Håndverk - et mangfold av muligheter.. v. Hege B. Gjerdevik Osebakken, Yrkesfaglærer i Design & Håndverksfag Frisørmester i Dame og Herre frisørfagene. Mulighetene er mange i Design & Håndverk..

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Vi satser på utdanning i fremtiden

Vi satser på utdanning i fremtiden Vi satser på utdanning i fremtiden www.ormnn.no Til topps med ORMNN Opplæringskontoret for Restaurant og Matfag i Nordre Nordland ble stiftet i 1988. Formålet er å kvalitetssikre læretiden for alle lærlinger,

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS

VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS VEDTEKTER FOR OPPLÆRINGSKONTORET FOR STATLIGE VIRKSOMHETER I OSLO OG AKERSHUS 1 Navn Kontorets navn: Opplæringskontoret for statlige virksomheter i Oslo og Akershus, forkortet til OK stat. 2 Formål OK

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Framtidas yrkesfag eller studiespesialisering light? Om Medier og kommunikasjons programmet i videregående opplæring Hvordan blir omlegging av MK fra yrkesfag til studiekompetanseprogram

Detaljer