NORDEN I RYGGE MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORDEN I RYGGE. NR ÅRGANG DESEMBER 2010

Transkript

1 NORDEN I RYGGE MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN NORDEN I RYGGE. NR ÅRGANG DESEMBER 2010 Sven G. Eliassen kåserte i Skumringstimen. Se omtale siste side. Vetter er overnaturlige vesener som holder til i naturen omkring oss i berg og skog, luft og vann. Mest kjent er nok nissen, også under navnet tomtegubbe eller tuftekall. Det er han som først ryddet gården og som nå må holde seg på stalltrevet. Innendørs er slike vesener uønsket. Han steller pent med dyra, som vi vet, men kan også kreve sitt, så han må også stelles pent med. En helt annen nisse er julenissen, som har sitt opphav fra Lilleasias biskop Nicolaus. Myter, Makt og Magi i Østfold De underjordiske, huldrefolket, hadde der nede lignende liv som bøndene. De ville ofte blande seg med menneskene og byttet i ubevoktede øyeblikk til seg deres barn. Slik fikk man byttinger, som gjerne var vanskapte eller uvettuge. Unge jenter ble bergtatt, - eller var det røvere og sjømenn som forgrep seg på fristende fangst? Huldra lokket skogsarbeideren, som ikke hadde vært hjemme på måneder, men fikk han se henne bakfra så fikk han se at hun var innhul bak og hadde stygg kurompe. Likeledes ble sjømenn fristet av havfruer, men akk, nederdelen var lite attraktiv. Slik var disse fenomener pedagogiske for å lære å styre seg. Nøkken holdt til i tjern og fikk skylden for mange barns drukning, så der hadde mødrene et middel til å holde ungene unna vannet. Pass deg så ikke nøkken tar deg. Vannvettene var musikalske og særlig fra fossegrimen kunne man lære å spille fele. Kvernkallen eller kvernknurren måtte av og til få sin tobakk, som nissen fikk grøt. Lyktemenn og alver kunne man se sveve over kirkegårder eller over jordene. Man kunne beskytte seg mot disse vettene med stål og sølv, kristne elementer og Jesu navn og særlig med ild. Vettene kunne være både snille og godlynte og arge og skadelige. Marer og varulver er ikke vetter, men omskapte mennesker, som kanskje ikke selv visste om sitt alter ego. Mara, den omskapte kvinne, krøp inn gjennom nøkkelhull til folk som sov og ødela nattesøvnen (mareritt), eller de plaget og red på krøttera så de var drivende våte om morgenen. Varulven var en mann som ble omskapt, særlig ved fullmåne. Han var farlig for gravide og kunne også plage andre kvinner. Magi kan man kanskje kalle det som kloke kvinner og menn kan utrette. Disse var mye brukt tidligere, og de er aktive også i dag (Snåsamannen). Eliassen hadde mange historier om trolige og utrolige hendelser, som han refererte. Medisinsk magi synes å ha en glidende overgang til vitenskapen fra kloke koner - soneterapi homeopati kiropraktor lege. Vi ønsker våre lesere en riktig God Jul Julemøte torsdag 9. desember kl 1900 i Rådhusets kantine Eigil Tangen forteller om juleskikker i gamle Råde Mange myter og skikker er knyttet til julen vår. Tradisjonene holdes i hevd med gaver, julemat, også til nissen, sang og kirkegang. Noen skikker er nok fra hedensk tid og tilpasset den kristne høytid. Dette er vår gamle kultur. Noe blir glemt, noe kan vi huske fra vår barndom og noe praktiserer vi ennå sammen med våre barn. Eigil Tangen vil minne oss om alt dette. Han er en av bærebjelkene og pådriverne i Råde Historielag. Han er en folkekjær og viden kjent Råding som engasjerer seg i alt som har med kommunens historie og tradisjoner å gjøre - et "oppkomme" av lokalkunnskap med talent for foredrag og kåseri. Vår tradisjon med gløgg og grøt viderefører vi. Vi minner spesielt om å være oppmerksom på mandelen i grøten. Ved forrrige julegrøt hadde finneren bare svelget sitt funn og syntes det var for flaut å gjøre krav på marsipangrisen på det grunnlag. En liten julefortelling av Tarjei Vesaas vil redaktøren selv lese, og så får vi litt sang og utlodning og gevinster. Denne avis finner du på

2 Ungdommen Vi har i sin tid fødd opp ungdommen, som i tidens fylde må fø oss. Slik er livets gang. Vår framtid og landets framtid er avhengig av en dyktig og kompetent ungdom. Det ble understreket ved vårt besøk på Kirkeparken vgs. Det er viktig at vi alle fortsetter å påvirke samfunnet, og særlig de unge, for å bevare og utvikle de verdier vi mener er viktige. Det er nødvendig for bevaring og utvikling av en kultur som har modnet gjennom generasjoner. Jeg har levd omtrent halve mitt liv i Oslo, storbyen, og resten i småbyen Moss. Jeg har merket hvordan man etter hvert blir anonymisert i det store miljøet, mens småbyen har et mer inkluderende miljø. Vår horisont og medvirkning blir stadig mer global, og det er nødvendig. Men likevel er det viktig ikke å miste sitt ståsted, sin identitet, en identitet som også andre kan gjenkjenne og respektere. De nordiske folk og land er tett sammenved i kultur og historie og har mange felles målsettinger. Dette er grunnlag for vår felles identitet, og denne er det viktig å ta vare på. For ungdommen, som i dag mest influeres av det globale liv med katastrofer og rockestjerner, må holdningen til den nordiske identitet bevisstgjøres og styrkes. All erfaring viser at sammen står man sterkere. Nordiske verdier og interesser blir bedre ivaretatt i vår verden ved samarbeid. Forutsetning for samarbeid er tillit til hverandre, og det skapes gjennom kunnskap om og kontakt mellom partnere. Når vår forening søker å verve ungdommer er nok ønsket om å opprettholde liv i den gamle forening underordnet det ideelle ønske om å bevare vår identitet og styrke vår posisjon i verdenssamfunnet. Her kan vi også lokalt bidra! Red. Besøk i hovedbølet Generalsekretær Espen Stedje og foran en reproduksjon av Munchs Foreningen Norden ble stiftet i 1919 som en prestisjefylt organisasjon, fortalte generalsekretæren, Espen Stedje. Pådrivere var samfunnstopper som statsminister og Fridtjof Nansen. Foreningen hadde tilhold forskjellige steder i Oslo. I 1968 ble det startet en aksjon for et eget Nordens Hus. Andeler ble solgt og firmaer sponset, og sist på 70-tallet ble Abbediengen Hovedgård kjøpt for 1 mill.kr. Opprinnelig lå gården under klosteret på Hovedøya og kom under kongsgården på Bygdøy etter reformasjonen før den kom i privat eie på 1700-tallet.Omkring 1920 brant hovedbygningen helt ned, men ble bygd opp igjen slik den nå står. Edvard Munch deltok i slukningsarbeidet. Han hadde sitt atelier på Ekely, ikke langt unna. Senere malte han et bilde fra brannen, men med tittelen Hospitalet brenner. Nestleder i Landsstyret, Tove Hassel, orienterte om de viktigste sakene i foreningens strategi. Det er språk med innsats for å bruke skandinavisk og forstå hverandres språk, det er ungdom og etablering av aktive ungdomsgrupper leder i distrikt Østfold Johs Sjølie maleri Hospitalet brenner i Norden, og det er utvikling av egen organisasjon. De syv valgte medlemmene har tatt for seg hvert sitt område av innsatsen, omtrent som regjeringen deler seg i departementer. Moss 2014 ble kort presentert. Kanskje burde Østfold være arena for Landsmøtet i Da er det opp til lokallagene å komme med begrunnede forslag. Vår ungdommelige, entusiastiske Fredric Nygård var en sentral person i diskusjonen om ungdomsarbeidet. En mindre ungdomsgruppe deltok på landsmøtet i sommer, tre ungdommer var samlet under grensestevnet i Moss i september, og Fredric hadde samtaler med Espen dagen før. På en tillitsmannskonferanse på Voksenårsen i februar håper man på å få mobilisert noen flere ungdommer for å kunne danne en styringsgruppe. I planene ligger det så en samling av ungdommer i april. Nå er det lokallagenes oppgave å hjelpe til med innholdet i tilbudene til ungdommene og finansiering av arrangementene. Med vår erfaring i søkologi bør vi kunne klare det siste, det første må ungdommen selv foreslå.

3 Kirkeparken videregående skole 14. oktober 2010 Rektor Elisabeth Gjerstad tok i mot oss i Fugleberget, et inngangsparti med trappekonstruksjoner hvor det kunne benkes opp mennesker. De 20 frammøtte medlemmer satt som en liten lydhør klump på de første trinn og lyttet til rektoren. Det ble en rundtur i det flotte bygget, men først fikk vi en introduksjon til historien, miljøet og bygningen i auditorium David Vogt. Han hadde donert midler til opprettelsen. Senere fant vi også rommet Sophus Lie, som er landets største matematiker ved siden av Niels Henrik Abel. Han har vært elev ved skolen. Ny og gammel bygningsmasse var knyttet sammen til et lyst, trivelig og godt utsmykket område med mange kroker og smårom hvor elevene kan huke seg ned med sine PC er, diskutere sine prosjekter eller lese litt. Selvfølgelig er der trådløs nett-tilgang, og elevene får hver sin PC når de begynner. Musikklinja har flere små øvingsrom med klaver, og der er en konsertsal. Dans og drama har en Black Box, som viste seg å være en sal med sorte vegger og speil med skranker for danserne, og framtrekkbare stoler i amfi for oppførelser. Hvert år har dramaelevene småbarn på besøk og framfører egenproduserte forestillinger. Danserne har også en øvingssal i det gamle biblioteket. Hotell- og næringsmiddelfag har egen restaurant og et lite gourmetrom hvor de kan eksellere i eleganse. En stor ny gymsal kunne med en flyttbar vegg deles i to, så to klasser kjøres samtidig. De bruker også det nyopppussede Idrettens hus, eller Bygning C som det sto på kartet. Med den store valgfrihet man har i dag tilbringes bare halve tiden i egne klasserom. Vårt lokallag og lokallaget i Moss har tatt initiativ til å blåse mer liv i ungdomsaktiviteten i foreningen. Vår unge Fredric Nygård startet opp allerede på Per Raade på gamle tomter med Byggeprosjektet kostet vel 500 mill.kr, og gulvflaten var nesten doblet til m 2. Årlig driftsbudsjett er på 74 mill.kr. Bygget har de siste finesser i teknisk styring med regulering av luft, varme og vann. Det kreves kompetanse i datateknikk og automatisering for å styre og vedlikeholde dette systemet, så skolen har tre vaktmestere, eller driftsleder og to assistenter, som det nå heter. Skolen har 820 elever og 151 ansattte, hvorav 125 er lærere. I dag går 98% av ungdomskullene i videregående skole. Skolen har for alle et mer krevende teoretisk innhold. Det er derfor kanskje ikke så rart om frafallet er så stort som vi leser om i avisen. Men dette er en utfordring som skolesystemet tar alvorlig. Rektor kunne fastslå at basisgrunnlaget i lesning og regning er klart svakere enn tidligere, så en stor utfordring ligger også i grunnskolen. Hun var ellers fornøyd med elevene sine. De er interesserte og føler lojalitet med skolen. Det har på enkelte skoler Ungdom til Foreningen Norden Landsmøtet i sommer. I februar vil det bli dannet et interimsstyre for ungdomsorganisasjonen. Vi følger opp rekrutteringen lokalt med et vervemøte på en spurvehauk fra 1920-åra vært problem med brusdrikking (fete elever!). Hun kunne fortelle at de der ikke har brusautomat, og elevene går nå langt mindre utenfor skolen i friminutter og kjøper brus. Tvert imot drikker de mye vann fra skolens avkjølte vannposter. På spørsmål hvorfor finnene får bedre resultater i skolearbeidet pekte hun på finnenes situasjon uten olje, med oppbygging fra krigens ruiner og krafttak for å komme ut av krisen for et par tiår siden. Finnene er ikke bortskjemte, de vet at de må slite for å komme ovenpå og holde seg der. Den mentaliteten er kanskje overført på ungdommen. Svensk system ligner mye på det norske, og de har de samme problemer som oss, men de er kanskje litt før oss i løypa. Dansk skolesystem er noe annerledes enn både finsk og svensk/norsk. I Danmark er det mer innslag av private skoler og systemet har noe preg av folkehøyskoler, så sammenligningen er vanskelig. Allaktivitetshuset lørdag 5. mars. Der skal vi lage et godt program, men du må hjelpe til. Kan du få med barn, barnebarn, bekjente? Vi kommer tilbake med detaljer!

4 Skumringstimen Presis klokken 19, som i alle de nordiske land, ble levende lys tent, og de samme tekster lest. Bjørg Nordberg leste fra John A. Lindqvists bok La den rette komme inn. Modulert og levende fremførte hun noen situasjoner som var beskrevet, publikum ble fanget, og tiden løp. Utdraget var nok noe for langt for vår tilmålte tid, så etter 40 minutter slapp Sven G. Eliassen til. Historikeren og folkeminnegranskeren hadde førstehånds kjennskap, særlig fra Østfold, til magien som tidligere var en viktig faktor i vårt samfunnsliv. Han hadde også med seg sitt lille hefte om Myter, Makt og Magi, som flere etter foredraget ble fristet til å kjøpe. Heftet forteller både om alle de mystiske makter og refererer tallrike historier og sagn. Temaet Det magiske Norden hadde samlet et femtitalls publikum fra Bibliotekvenner, Historielag og Norden til et variert program. Før kaffe og kaker og utlodning fikk vi sang og trekkspill fra to sjarmerende, unge kulturskoleelever: Kine Marie Karlsen og Martine Bergerød.. Styret Leder Johs Sjølie Skoleveien 5b, 1580 Rygge jsjolie@online.no Nestleder May-Lis Skaug Rinnan p: , m: May-Lis.Skaug@Moss.kommune.no Sekretær og redaktør Kåre Sørby Baugsåsen 17, 1525 Moss kaasoerb@online.no Kasserer Kari Viken Solberg Nordskogveien 34 E, 1525 Moss kavi-sol@hotmail.com Kari Horntvedt r-horn@online.no Erling Charles Olsen ecol@frisurf.no Arild Nilsen a-nil@online.no Vara Reidun Bugge m: , j: reidun.bugge@rygge.kommune.no Vara Carl S. Solberg carl-sol@online.no Vår hjemmeside: Studiegruppe Finland Før turen til Island hadde vi en vellykket studiegruppe om landet, om historie, kultur, natur, folk og næringsliv. Denne bakgrunnen gjorde besøket på Island mer utbytterikt. Vi tilbyr på nyåret igjen en studiegruppe, denne gang om Finland, målet for neste sommers tur til vennskapsstevne. Påmelding eller spørsmål til Kåre Sørby Tenk det! Å være rik betyr ikke å eie mye, men å ha mye å gi bort. Johannes Chrysostomos (Johannes Gullmunn, Østromersk patriark 398)

5