DIS-Østfold. Digitalt medlemsblad, nr. 1 - juni 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIS-Østfold. Digitalt medlemsblad, nr. 1 - juni 2015"

Transkript

1 Østfolddis DIS-Østfold Digitalt medlemsblad, nr. 1 - juni 2015 Av innholdet: Ærespris Hva jeg skulle ønske jeg visste Bilder og negativer Gedcom (Illustrasjonsfoto: Odd Marthinsen)

2 Leder Sesongens siste møter er forlengst over og sommeren er godt igang. Det har vært en begivenhetsrik sesong, aldri har DIS- Østfold arrangert så mange møter og kurs. Vi prøvde oss fram med brukergrupper i MyHeritage og i Legacy. Legacy-gruppe ble startet i Mysen, i Moss og på RAM. Behovet viser seg å være til stede - komme sammen på en uformell måte uten foredragsholder, bare diskutere og lære av hverandre. Gledelig at DIS-Mysen har opprettet samarbeid med Askim Historielag. De skal arrangere slektskurs sammen og vi får tilgang til kilder for digitalisering og offentliggjøring på våre hjemmesider. Vi må også nevne vårt kurs på RAM i høst hvor grunnleggende opplæring i gotisk håndskrift står på programmet. Vi har store forventninger til dette kurset. På årsmøte i år fikk vi et nytt Odd Marthinsen, leder av DIS-Østfold og redaktør av ØstfoldDIS varamedlem, Randi Skjeltorp Andresen kom inn, Liv Berger rykket opp og overtok som kasserer etter Jan Moen som ønsket å gå ut av styret. Nå er det seks kvinner og to menn i styret, det er trivelig. DIS-Norge har ansatt ny generalsekretær ved kontoret i Oslo. Det var Anne Schiøtz som fikk denne viktige jobben. Alt tyder på at hun er rette person. Hun presenterte seg på vårens tillitsmannskonferanse og tillitsmenn fra land og strand fikk hilst på henne. Hun gjorde et ubetinget godt inntrykk. Veien videre for DIS-Norge blir spennende. - Velkommen skal du være, Anne! På høsten i fjor utlyste vi en liten gotisk håndskrift test her i Østfolddis, som ble sendt ut til over 600 medlemmer. Vi ble veldig skuffet når bare to svar innkom - Inger Jorunn Andreassen og Ellen Nordgård-Hansen, begge riktig besvart. Ved trekning vant Ellen som får en bokpremie tilsendt. Her er riktig løsning: aarvaagen blank central doven erfaren falsk grøn haard ivrig jordisk kostbar lastet morsom nidkjær oplagt pløiet quindelig rund stump tapper ussel vakker yndig zittrende ærværdig ødsel. God sommer alle sammen! DIS-Norges nye generalsekretær Anne Schiøtz, her sammen med Odd Marthinsen, leder i DIS-Østfold. 2 Nyvalgt styre i DIS-Østfold: F.v. Henning Pytterud, Odd Marthinsen, Jorunn Thoresen, Cathrine Apelseth-Aanensen, Laila Synnøve Storli, Liv Berger, Randi Skjeltorp Andresen og Kari Markrud Schiøtz ØstfoldDIS - 1 / 2015

3 Fulltegnede kurs Sesongens kurs gikk på RAM og i Mysen DIS-Østfold inviterte til Nybegynnerkurs i Mysen og Slektsforskerkurs trinn 2 på RAM. Påmeldingene har strømmet inn. Mysen-kurset var fulltegnet med 19 deltagere og RAM-kurset har hele 40 påmeldinger med plass til 25. Derfor vil vi kjøre samme kurs i januar/februar. Det er hyggelig med god respons! Vil du ha grunnleggende opplæring i gotisk håndskrift? Se kursinnbydelse side 15. DIS-Mysen samarbeider med Askim Historielag om grunnkurs Samarbeid med historielagene er et vedtatt mål for DIS-Østfold. Derfor var styret fornøyd da Henning Pytterud, som leder lokallaget DIS-Mysen, etablerte kontakt med Askim Historielag. Blant annet ble resultatet et samarbeid om å arrangere et grunnkurs i slektsgransking i Askim. Det vil gå over tre kvelder og starter 24. september. Det vil bli sendt ut innbydelse til medlemmer av Askim Historielag og DIS-Mysen. Selvfølgelig kan også ikkemedlemmer delta. Så følg med på hjemmesida til DIS- Østfold. ØstfoldDIS - 1 /

4 - Hva jeg skulle ønske jeg visste før jeg begynte med slektsforskning Da jeg begynte å føre slekten min inn på PC, var det visse praktiske og metodiske ting jeg skulle ønske jeg visste eller hadde bestemt meg for på forhånd. Derfor er det blitt litt av hvert når det gjaldt skrivemåter, kilder, stedsnavn osv. i min slektsdatabase. Heldigvis var det visse ting jeg hadde bestemt meg for på forhånd, men ellers så prøver jeg å rydde og strømlinjeforme min slektsforskning til det jeg nå har bestemt meg for. Dette tar veldig lang tid og det er ikke sikkert jeg kommer i mål heller. Derfor råder jeg alle som skal begynne med slektsforskning eller som nettopp har begynt, til å bestemme seg for en del ting på forhånd. Uansett om du har holdt på en stund også (slik som jeg hadde gjort), kan du fremdeles gjøre en del bestemmelser og endringer. Nedenfor har jeg satt opp en del punkter som bør tenkes gjennom på forhånd før du starter på slektsforskningen din eller før du begynner å føre inn slektsforskningen din i et slektsprogram. Disse bestemmelsene er også veldig viktige hvis du f.eks. skal skrive en slektsbok en gang. Disse rådene er bare føringer i tråd med god slektsforskerskikk, da det til slutt er du selv som bestemmer. Hva skal jeg forske på? Ved at du velger hva du skal forske på før du begynner, gjør at forskningen din kan være mer organisert og mer oversiktlig i fra begynnelsen av. Mitt hovedvalg har vært å forske på direkte aner, med barn og flesteparten av ektefellene, fordi jeg synes det er mer enn nok. Jeg er ikke helt konsekvent her, fordi jeg 4 Foto: Odd Marthinsen Av Cathrine Apelseth- Aanensen, nestleder i DIS-Østfold bl.a ønsker å skrive en slektsbok og må da ta med flere etterkommere av mine forfedre. Dette er mitt valg. Andre velger å ta med barn av søsken også, eller de velger å ta med så mye som mulig de finner av slekten. Alle sidegrener, barn og deres etterkommere også. (Jeg tar av meg hatten for disse menneskene, fordi jeg hadde blitt litt «smårar» tror jeg, av og ikke avgrense min slektsforskning.) - Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen din. Hva velger du å forske på? Direkte aner med barn. Direkte aner med barn og deres ektefeller. Direkte aner med barn, deres ektefeller og barn. Overnevnte med visse utvalgte sidegrener. Alt jeg kan finne om slekten. Sidegrener, andre som kommer inn på sidegrenene mine alt skal med. Hvilket slektsprogram skal jeg bruke? En god oversikt med omtale av slektsprogrammer finner du på denne linken: dataprogram/index/c5 (www.slekt.no) Innføring av navn Damer registreres med pikenavn. I slektsforskning så registreres damer kun med pikenavn dvs. det navnet hun brukte før hun giftet seg. Så jeg som heter Cathrine Apelseth-Aanensen, er registrert med det navnet jeg er født med dvs Jonsen. Jeg har vært gift en gang før og da het jeg Wold. Så alle andre navn jeg har hatt etter jeg ble gift er registrert i mitt slektsprogram under alternative navn. Patronymikon - Knutsen, Johnsen, Johnsdatter osv. og gårdsnavn. I eldre tider så hadde både menn og kvinner patronymikon (frem til det århundret og noen steder til helt til den nye navnlovgivningen kom i 1923), det består av fars navn etterfulgt av -sen eller - datter. Dette er svært heldig her i Norge fordi da vet vi hva far het. Så det vil vi ha med. Gårdsnavnet var også gjerne med i navnet. John Knutsen Rotøy - er et eksempel. ØstfoldDIS - 1 / 2015

5 John skal stå under fornavn. Men hvor skal Knutsen stå. Her er det forskjellige meninger og noen har det etter fornavnet, mens andre har det foran gårdsnavnet. Jeg har valgt det siste. Alternativ 1.: Fornavn: John Etternavn: Knutsen Rotøy. Denne John Knutsen Rotøy bodde senere på flere gårder og da het han han John Knutsen Mæle, og John Knutsen Aure. Jeg velger konsekvent den gården han ble født på som en del av etternavnet. Men fyller inn gårdene- Mæle og gården -Aure, under - bopel (Legacy) i notater, eller som alternative navn. Alternativ 2.: Fornavn: John Etternavn: Knutsen Og fyller deretter ut Rotøy, Aure, Møre og Romsdal etter dato født. Dvs. gårdsnavn som stedsnavn. Hadde jeg vært helt konsekvent så hadde jeg kanskje også kun satt gård som etternavn for å lette søket på gården en person var født: Alternativ 3: Fornavn: John Knutsen Etternavn: Rotøy?? Noen valg bør du ta når du starter din slektsforskning, - da blir registreringen enklere og mer strukturert. - Og du slipper mange endringer senere. Familienavn Hvis jeg har slekt med familienavn som -Munch, - Falch etc. så beholder jeg selvsagt dette etternavnet gjennom generasjonene. F.eks. John (sønn av Knut) Falch. Jeg har da valgt å sette det slik for å kunne lette søkingen: Fornavn: John Knutsen (kjekt å ha med selv om de har et fint etternavn, for å vite hvem far er.) Etternavn: Falch Her har jeg ikke med gårdsnavnet, Det har jeg kun i stedsangivelsen etter fødselsdato. Jeg har t.o.m en «fin» slekt som het Ellingsen i flere generasjoner selv om de var sønn av en Abel. Da følger jeg det som er overfor. Igjen og dette kan jeg ikke presisere nok. Du må selv velge hvilke av disse alternativene du kan tenke deg å bruke (eller om du har et eget alternativ). Men når du har valgt så vær konsekvent og følg det. Knut eller Knud, Carl eller Karl. Det kan hende etternavnet til John ble skrevet -Knudsen eller - Knutsen. Her velger jeg igjen å bruke det som står under dåpen (kirkebøker =primærkilder) til far - hvordan fars fornavn ble skrevet. Har jeg ikke funnet fars dåp ennå, skriver jeg det jeg vet og forandrer det senere hvis jeg må, når jeg finners fars dåp i kirkeboken. Et annet alternativ er og konsekvent bruke -Knutsen på alle forfedre med dette navnet, uansett om det ble skrevet med d eller t. Samme med Carl, -Karl. Konsekvent velg en skrivemåte f.eks. -Karl. Jeg ser at mange bygdebøker velger å være konsekvent med skrivemåte av navn på denne måten. Jeg velger å ha forskjellige skrivemåter på likelydende navn ut i fra primærkilden. Hva velger du? -son eller -sen Smart å bestemme seg for om du skal ha son, sønn, eller -sen og -dotter eller - datter (Johnsdatter, Johnsdotter, Johnson Johnsen, Johnsønn) Jeg skulle ønske at noen fortalte dette til meg da jeg begynte fordi jeg har litt for mye blandet både av -sen og -son (noen bygdebøker bruker konsekvent -son, og dotter, eller sen og -datter) I navneloven av 1923 ble det påbudt med slektsnavn i Norge. Mange beholdt et etternavn ØstfoldDIS - 1 /

6 basert på et patronymikon, mens andre tok et gårdsnavn eller navn fra annen geografisk tilhørighet som slektsnavn. Da ble -Knutsen, -Ellingen osv. et eget etternavn eller gårdsnavnet ble etternavnet. F.eks. -John Rotøy. Da ble ikke Patronymikon (Knutsen) med. Min mor f.eks. ble født Anny Karin Rødsand. Ingen patronymikon og gården Rødsand var der min oldefar ble født. Også bestefar (f. 1905) heter kun Rødsand uten patronymikon. Som det vises over, er det under innføring av navn flere ting som det er nyttig å bestemme seg for på forhånd. Stedsnavn: Navn på gårder Jeg har valgt å skrive gårdsnavnet slik de er skrevet i dag. Andre velger å skrive gårdsnavnet slik det står i kirkeboken eller slik det står i folketellingene. Mange bruker gårdsnavnet som står i gårdsmatrikkelen 1886 I mitt etternavn har jeg navnet Apelseth som kommer fra en gård i Vevring, Naustdal i Sogn og Fjordane. Nedenfor er de forskjellige skrivemåtene av den samme gården gjennom tidene. 1801: Apildsetter 1865: Apelsæt 1875: Apildsæter Gårdsmatrikkel 1886: Apaldsæter 1900: Apaldsæter 1910: Apaldsæter Gårdsnavn i dag: Apalseth Igjen velg hvilken måte du vil gjøre det på og hold deg til den. Uansett så er det mest lettvint og kun ha en skrivemåte for hver 6 gård selv om det er forskjellige skrivemåter i de forskjellige folketellingene. Navn på steder og byer Oslo er et bra eksempel på en by som har forandret navn gjennom tidene. Christiania ( ) Kristiania ( ) Oslo (1924-) Jeg har valgt å skrive steder (- fødselsted, -dødssted), slik det er skrevet nå til dags. Dvs. at jeg bruker Oslo selv om en person er født i Ulempen med denne måten å skrive stedsnavn på, er at det forekommer at et sted som tilhørte en kommune på 1800-tallet tilhører en annen kommune i dag. Her er DIS-Norge, Slekt og Data sin side Slektshistoriske kilder (under Genealogiske ressurser), god å bruke. Andre har derfor valgt å skrive stedsnavn slik de var når f.eks. en person ble født. Dvs. at en person kan være født i Christiania, giftet seg i -Kristiania og død i -Oslo. Hvordan velger du å skrive stedsnavn? Stedsnavn slik de er skrevet i dag. Stedsnavn slik de ble skrevet i det aktuelle tidsrom. For å finne tilbake til hvor en person f.eks. er født er det viktig å ha med et fullstendig stedsnavn. Eks: Brennemoen Øvre, Moene, Eidsberg, Østfold Spesifisering av hvilken gård: Øvre Brennemoen Gårdsnavn: Moene Komune: Eidsberg Fylke: Østfold Kilder Legg inn kilder på all informasjon du finner eller får. Ikke bare er det til stor hjelp i din egen slektsforskning, men også andre kan ha nytte av kildehenvisningen, enten ved at du hjelper dem eller at du deler din slektsforskning. Ikke minst er det viktig i forhold til at du anerkjenner opphavet til kildene. Når jeg skriver -alt, så mener jeg absolutt alt. Kirkebøker, bygdebøker og andre bøker, folketellinger, skifter, personlige brev, dokumenter, muntlig overlevering (samtaler, historier, informasjon), notater osv. Kilder og kildehenvisninger. Ikke bare kirkebøker skal føres som kilde. Virker det komplisert å skrive kilder? Da er det bedre at du skriver noe/litt enn ingen ting. Gjør det så enkelt som mulig. Skriv f.eks navn på bok, forfatter og sidetall. Er det muntlig informasjon eller brev/ så skriv fra hvem og dato når du fikk denne informasjonen. Lykke til Ved at du bestemmer deg på forhånd slipper du mye unødvendig rot, oppdateringer, leting og rydding i slektstreet ditt og i slektsforskningen din. Det er heller aldri for sent å begynne (slik jeg gjorde). ØstfoldDIS - 1 / 2015

7 DIS-Østfolds Ærespris kan tildeles medlemmer Vedtatt på styremøte 8. april ) Statuttene gjelder for DIS- Østfolds Ærespris. 2) Æresprisen tildeles medlem av DIS-Østfold som over lengre tid og uten egen fortjeneste har gjort en spesielt stor innsats til fordel for DIS-Østfold. 3) Ved valg av kandidat skal det legges vekt på ett eller flere av følgende punkter: DIS-Østfolds Ærespris Lille Bjørn a) At kandidaten har utøvd et arbeid som inspirerer andre til å arbeide med slektsforskning. b) Hjulpet andre slektsforskere. c) Opplæring av slektsforskere. d) Arbeidet med tilgjengliggjøring av slektsforskermateriale. e) Deltatt i viktig organisatorisk arbeid. 4) Ærespris kan deles ut til en kandidat pr. år. 5) Kandidaten til DIS-Østfolds Ærespris kan foreslås skriftlig til styret av alle medlemmer av DIS- Østfold som har vært medlem i minst ett år. 6) Med basis i innkomne forslag er det styret i DIS-Østfold som velger ut mottager av æresprisen. 7) Forslag til kandidat skal sendes til DIS-Østfolds styre innen 4 uker før årsmøtet som holdes i mars hvert år. Forslaget må inneholde opplysninger om kandidaten og en begrunnelse for at vedkommende foreslås. Styret vil vurdere begrunnelsen og om nødvendig innhente flere opplysninger om kandidaten. Forslagene skal Bilde av Isbjørn liten, laget av Magnor Glassverk. vurderes enkeltvis uten hensyn til antall innkomne forslag. Styrets vedtak om tildeling er endelig. 8) DIS-Østfolds Ærespris deles fortrinnsvis ut på foreningens årsmøte i mars og overrekkes av styrets leder. 9) Dersom styret i DIS-Østfold ikke finner at noen av kandidatene tilfredsstiller kravene til Æresprisen kan man velge og ikke dele ut noen pris. 10) Med mindre det foreligger svært spesielle omstendigheter, skal DIS-Østfolds Ærespris utdeles til samme person bare en gang. Styret i DIS-Østfold står fritt til å gjøre unntak i de tilfeller de finner det naturlig eller nødvendig. 11) Styret skal føre en Ærespris protokoll over alle tildelinger, slik at man til enhver tid har oversikt over hvem som har mottatt pris og når dette har funnet sted. Foreslåtte medlemmer som ikke blir tildelt Ærespris skal også føres i protokollen. 12) DIS-Østfolds Ærespris består av en gravert figur som heter Lille Bjørn og diplom. 13) Endringer i disse statuttene skal godkjennes av DIS-Østfolds styre og skal merkes med endringsdato. ØstfoldDIS - 1 /

8 Cathrine holdt hovedtalen på jubileumsfesten Det var ikke nei i hennes munn når Cathrine Apelseth-Aanensen ble spurt om hun ville holde hovedtalen under DIS-Norges festmiddag. Tillitsmannsmøte i april ble samtidig en markering av DIS-Norges 25-års jubileum. Vi i DIS-Østfold kan være stolte av henne, for talen var riktig bra - med mange skåler - men for hennes del gikk det i alkoholfritt. Uansett, et artig innslag, Cathrine. Foto: Sigbjørn Elvebakken. Arne Kjenne har to spørsmål - hvem kan hjelpe ham? Jeg har et par navn som jeg gjerne vil vite mer om den videre slekta til, Hvordan komme videre? For mange år siden brukte jeg med godt hell noe som het DIStreff, men så ble det et avbrudd. Er det fortsatt i drift? Det første navnet er Rasmus Andersen Holbek, født 1711 i Danmark. Han gikk på seminar, ble kirkelig ansatt i Holum i Vest- Agder, Han ble degn der, var kirkesanger og lærer. Han bosatte seg i Holum og giftet seg der og 8 levde til 1770 i Holum. Jeg ønsker opplysninger om han og hans slekt i Danmark. Den andre er Charlotta Paulina Larsdtr, fodt 23. jun 1857 i Økhagene, Tossene Sokn, Bohuslen. Hun giftet seg i Grønland kirke i 1881 i Oslo og døde i På forhånd takk, hilsen Arne Kjenne Epost: Arne Kjenne. ØSTFOLDDIS - 1 / 2015

9 DIGITALISERING DEL 2: Bilder og negativer Bilder i album med beskrivelse er fint, men hva med alle de bildene som ligger i skuffen. Digitalisert materiale har flere fordeler. Det er lettere å kopiere og det er ikke noe kvalitetstap. Kanskje det er lurt å gå gjennom hyllene og se om noe fortjener bedre utnyttelse. Min bestefar og broren hans var ivrige fotografer. De fremkalte og kopierte mye selv. Den gangen var det kontaktkopiering. Det betyr at kopien ble like stor som filmen. Fotoapparatet må være kjøpt rundt 1905 etter de eldste bildene å dømme. Filmen var 9 cm bred og bildeformatet 9 x 11 cm. Filmen var i salg etter krigen, men utpå 60-tallet var det slutt. Bildene finnes som film av forskjellig type og som kopier på papir av forskjellig kvalitet. Det er flere i «bestefar-generasjonen» som bedrev utstrakt fotovirksomhet ved siden av min egen fotovirksomhet fra skolealder og oppover. Resultatet er noen tusen bilder. Dessverre er det for sent å få satt navn på mange av personene, men noen kan fortsatt reddes. Digitale formater Digitale bildeformater har utviklet seg mye. Det har også digitale kameraer. Selv om formatene også har utviklet seg, er det begrensinger som gjør at nye formater tas i bruk. Nå er det en stund siden de profesjonelle også gikk over til digital teknikk. Proffene har større krav til bildene og dette blir etter hvert også tilgjengelig for amatørene. En liten repetisjon fra første del: Det finnes forskjellige måter å komprimere informasjonen på. Her er det to kategorier som er greit å holde fra hverandre. Komprimering uten tap brukes mest i dataverdenen og på tekstinformasjon eller lister. Dette er en reversibel prosess som gjenskaper en nøyaktig kopi av utgangspunktet når man «pakker ut» innholdet. Komprimering med tap er avansert behandling av lyd, bilde eller video. Hensikten er å spare plass uten at øynene eller ørene oppfatter at noe er borte. Denne prosessen kan ikke reverseres, men man kan vanligvis velge hvor hard komprimeringen skal være. De mest brukte formatene for digitale bilder er: Jpg (jpeg) Dette er det mest brukte formatet for bilder. De fleste kameraer lagrer bildene i jpg. Bildeinformasjonen i jpg er komprimert med tap og i noen sammenheng kan man selv angi hvor sterkt bildene skal komprimeres. Formatet har sine svakheter og det gjør at seriøse fotografer ikke bruker det. Svakhetene kan sees i tynne streker som hår og greiner. Hvis det forstørres opp, vil det dukke opp kvadrater i motivet. RAW Dette er ikke ett enkelt format, men en fellesbetegnelse på formatene som de mest avanserte digitale kameraene kan bruke. Med dette formatet får man lagret ØSTFOLDDIS - 1 /

10 Av Henning Pytterud, DIS-Østfold all informasjonen som kameraet har og det kan derfor i ettertid justeres slik man vil. Man trenger et program som kjenner raw-formatet til det aktuelle kameraet. Vanligvis følger det med når man kjøper kamera. Jeg kjenner ikke til noen skannere som bruker rawformat. Det nærmeste du kommer er TIFF. Png Det desidert mest vanlige programmet for å redigere bilder på PC er Adobe Photoshop CC eller Elements. Png er formatet som dette programmet bruker og det tillater lagring av et bilde som man senere kan fortsette å redigere i. Tiff Dette er et ukomprimert bildeformat som bevarer alle detaljer. Filene blir ganske store i tiff. Et mindre aktuelt format med omtrent samme egenskaper er bmp. Oppløsning. For et bilde i størrelse A4 er oppløsning på 300 dpi en tommelfingerregel. Siden arket er ca 8 x 11 tommer blir det ca 8 Megabit. Hvis vi skal ha samme mengde informasjon i et 36 bilders format som er langt mindre, tilsvarer det rundt 2300 dpi. Dette er litt vrien logikk, men sentralt i bildebehandling. Papirbilder Uansett om det er fargebilder eller svart/hvitt, er dette en skanneropppgave. Fargebilder fra 70-tallet har problemer med at de blir bleke og det bør rettes opp. 10 Overraskende nok klarer skanneren å lage en meget bra digitalt bilde selv om orginalen kan være meget blek. Er originalen for mørk, er det ikke like lett. Hvor mye justering og andre valg man har, avhenger av skannertype. Hastigheten varierer naturlig nok også noe. Hvilken oppløsning man skal velge, avhenger av hva man skal bruke resultatet til. Hvis man beholder originalen og bare trenger resultatet i mindre format kan man kanskje klare seg med 300 dpi. Er originalen liten, kan det lønne seg å gå opp til 600 dpi eller mer. Hvis originalen er stor (postkortstørrelse, 12x20 eller A5) er 600 til 1200 dpi rikelig. Se også tips under avsnittet om film og eksperimentering må til. Hvis du har flere bilder limt inn i albumsider, har du valget om du vil skanne hele siden under ett. Hvis du har en skanner som analyserer bildet og justerer farge, kontrast og lys i henhold til det, vil det gi langt bedre resultat å skanne hvert bilde for seg. Hvis du tar hele albumsiden i ett, tar skanneren med papiret mellom bildene i analysen. Siden albumarket er hvitt eller svart, vil «eksponeringen» bli feil. En eventuell forskjell mellom bildene kan heller ikke skanneren ta hensyn til hvis hele siden tas som et bilde. Avfotografering av bilder med vanlig kamera kan selvfølgelig også funke, men det blir stor forskjell på kvaliteten. Noe av årsaken er at skanneren er flinkere til å reparere feil i bildene enn det kameraet er. Lysbilder (Dias) Lysbilder finnes montert i ramme eller umonterte som filmstriper. For å få dias vist i en fremviser (lysbildeapparat), må de være montert i en eller annen ramme. De enkleste rammene er av papp uten noe glass på bildet. Mer solide rammer har glass, noen har ganske tykke glass. Felles for alle ØSTFOLDDIS - 1 / 2015

11 er at de er 5 ganger 5 cm. Den vanlige dokumentskanneren har en glassplate som originalen legges på. Noen slike skannere har lys i lokket som er dekket av et deksel når man skanner dokumenter. Ved å ta vekk dette dekselet kan man skanne dias og film. Kvaliteten med en slik løsning anses akseptabel i mange sammenhenger, men er ikke på høyden med skannere beregnet på å skanne gjennomsiktig materiale som film og dias er. Spesielle skannere for dias og film er gjerne dyre og utvalget er lite. Produsentene ser at markedet svinner. Ingen bruker film lenger og da er det ikke etterspørsel etter utstyr som behandler den. Hvis man først skal skanne dias i den hensikt å kaste dem etterpå, bør man etterstrebe best mulig kvalitet. Man kan beregne at det er ca 2300 dpi med informasjon i en god dias eller negativ 36 bilders film. Det stemmer med at man kan forstørre bildet til nesten A4 før det blir synlig tap av kvalitet. Skanning med så høy oppløsning vil ta lang tid, men vanlige dokumentskannere vil klare jobben. Negativ film Skannere som tar dias, tar også filmstriper. Man kan vanligvis legge på to eller flere striper av vanlig 36 bilders film og på den måten skanne 6, 12 eller flere bilder i slengen. På samme måten som for dias, er det ca 2300 dpi med informasjon i et bilde og det vil ta en stund å skanne dem. Med den oppløsningen kan det ta en halv time eller mer. Hvis du bare skal ha en rask digital kopi, er 1200 dpi et kompromiss. En dokumentskanner med mulighet for dias og film kan også brukes for andre filmformater enn 36-bilders film. Rammer for dette følger gjerne med og de største kan ta hva som helst av størrelse. Riktig gamle bilder ble eksponert på glassplate og skanning av dette blir imponerende bra. Hvis du har mange negativer og ønsker å skanne til topp kvalitet, vil en filmskanner utpeke seg som beste løsning. Slike er som nevnt ikke store og det er ikke noe Elkjøp sitter med på lager. Skal du ha en som takler 120-film, må du kanskje ut med i underkant av 20 tusen. En negativskanner som tar bare 36-bilders film koster fra et par tusen og oppover. Den ledende programvaren for skannere er et program som heter «vuescan». Det er kjent for å støtte hundrevis av skannermodeller, men det betyr ikke at det støtter alle. Det er dessverre også slik at noen skannere leveres med forskjellig programvare og ikke alle er like enkle å ha med å gjøre. Det gjelder blant annet negativskannerne fra PlusTek. Det finnes også rimeligere alternativ både for tilkobling til PC og frittstående som skanner direkte til minnebrikke. Disse kjennetegnes først og fremst med at det ikke er noe større justering å gjøre i skannerprosessen. Hvis utgangspunktet er godt, kan det bli brukbart. Uten at jeg har gjort grundig analyse av disse, vil jeg gjette på at en dokumentskanner med film-mulighet gir minst like bra resultat. Som konklusjon er det bedre å legge noen kroner i en bedre dokumentskanner enn å anskaffe kostbare filmskannere. Tilbakemeldinger og kommentarer rettes til: ØSTFOLDDIS - 1 /

12 Gedcom - en programuavhengig slektsfil Et format som alle slektsprogram støtter, høres forlokkende ut. Mormonerne definerte Gedcomformatet for dette formålet. Vi ser litt på hvordan det er bygd opp. Alle seriøse slektsprogram støtter Gedcom. Det er imidlertid ingen som bruker Gedcom som internt format til å lagre hele databasen. Gedcom støttes som eksport eller import. Det betyr at man kan skrive ut (eksportere) hele eller deler av alt som ligger lagret i slektsprogrammet til en egen Gedcom-fil. Om man ønsker, kan denne hentes inn (importeres) i et annet sleksprogram. Det kan være et annet program hos samme bruker eller hos en annen slektsgransker. Det gir ingen mening å importere en Gedcom-fil i samme program som har eksportert den. Man må være forsiktig med å importere ukjente Gedcom-filer. Hvis det er personer i den som du allerede har, vil det bli duplikater. Skulle du forsøke å lese inn samme Gedcom-fil to ganger, vil du få alle personene der som duplikater. Filformatet er bygd opp på «flate tekstfiler». Alle linjer starter med koder og typer som sier hva resten av informasjonen på linja er. At det er tekst, antyder at gjengivelse av bilder vil være vanskelig. Begrepet tegnsett er noe av det mest vriene å se rekkevidden av når man bruker en datamaskin. Det er bare et fåtall tegnsett som støttes i Gedcom. Alternativene er ANSEL, UNICODE, ASCII og i senere versjoner UTF-8. Tegnsett beskrives som Character Encoding i standarden. Allerede her dukker det opp et spørsmål. ASCII eller ANSI er et gode gamle begrep, men siden vi er i Norge, har 12 vi bruk for de norske tegnene som ikke finnes i ASCII. Våre 6 norske spesialbokstaver og andre lands spesialbokstaver har gjort at det finnes utallige tegnsett. Det kan godt hende at vi kan bruke norske bokstaver i Gedcom selv om tegnsett angis til ASCII, men det vil være flaks. De forskjellige datasystemer bruker gjerne sine varianter. Vi kan ikke komme til bunns i alt her, men bare understreke at tegnsettene bestemmer hvilket tall som skal bety hvilken bokstav eller tegn. Datamaskinen ser bare en haug med tall og må vite hvor det skal være tekst og hvilket tegnsett som brukt. Vi finner det samme i htmlsider på nettet der det vanligvis er UTF-8, men dette ser vi vanligvis ikke. Isolert sett vil det ikke være så viktig hva vi bruker i Norge. Hvis vi derimot skal registrere navn med spesialbokstaver fra samisk, polsk eller tysk, bare for å nevne noen, kan det være at vi må velge riktig tegnsett. Skal vi favne gresk eller russisk, sprenger vi den gamle rammen på 256 tegn. Da er det bare Unicode som kan løse det. Det er selvfølgelig en forutsetning at slektsprogrammet støtter det tegnsettet som er i Gedcom-filen, dette er spesielt kritisk for Unicode. Av Henning Pytterud, DIS-Østfold I Gedcom-filen ligger det først noen linjer som sier hvor og når filen er laget og hvilken versjon av Gedcom-standarden den følger. De siste linjene angir slutten av filen. Alle linjene i mellom beskriver de personene og familiene vi har i slektsdatabasen det hele er eksportert ut fra. Hver person og familie beskrives av et antall linjer. Først på linja er et tall som er null for hovedinformasjon og en kode på fire bokstaver utledet fra engelsk som angir hva som videre følger. Det vil føre for langt å beskrive hele formatet, men mye av det er selvforklarende med litt fantasi og kjennskap til hva det heter på engelsk. Jeg registrerte litt av kongefamilien i Legacy og eksporterte dette til Gedcom. Resultatet viser at det er ikke vanskelig å se hva som står, men det er upraktisk å skrive en slik tekst manuelt. Det er heller ikke hensikten. En del av den informasjonen vi finner først i filen kan vi skrive inn når vi eksporterer. Det er ment som avsender og for å si hvilke valg som er tatt når eksporten gjøres. Gedcom versjon ble utgitt i 1999, men er aldri formelt vedtatt som en standard. Den er likevel implementert av de fleste slektsprogram. Noen program har også laget sine egne utvidelser. Når du kjører eksporten kan du velge om slike utvidelser skal brukes eller ikke. Hvis du skal sende filen til noen som du vet har samme program, kan du få med mer informasjon ved å bruke utvidelsene. Det finnes en skisse til Gedcom versjon 6, men denne er ufullstendig og det er frarådet å lage program basert på den. I denne ØSTFOLDDIS - 1 / 2015

13 versjonen vil formatet være basert på XML. Det er også et prosjekt som bare er et par år gammelt som arbeider med Gedcom X. Noe resultat som vi kan bruke foreligger ikke ennå. Som nevnt vil tekstbasert informasjon som Gedcom ikke egne seg for bilder, lyd og video. Det finnes to muligheter for dette i standarden. Man KAN legge bilder i selve Gedcom-filen, men hvis det er mange er det bedre å linke dem til filen. I det siste tilfelle inneholder Gedcom-filen bare en peker (link) til bildefilen utenfor. En Gedcom-fil med bilder inni kan bli så stor at den blir vanskelig å behandle. Filer større enn 2 GB støttes ikke overalt, dog vil du normalt ikke få noe advarsel med å skrive dem på Windows disk. Til minnepinner, CD, DVD og selvfølgelig overføring på nettet må du regne med protester. I likhet med en del slektsprogram har Gedcom vansker med å lagre litt spesielle ting. Eksteskap mellom personer av samme kjønn, enslig forelder, samboere etc er eksempler. Det samme er hendelser som berører flere personer eller noen typer kildeangivelser. Gedcom er laget for å utveksle slektsinformasjon, men det finnes også dusinvis av program som behandler Gedcom-filer på forskjellige måter. Du finner mer info på Wikipedia: COM eller m/gedcom-software/ Kommentarer og tilbakemeldinger til dødsannonser fra Sarpsborg-avisene Skjeberg Historielag har gitt DIS- Østfold tilgang til sin samling på over dødsannonser. For å søke bruker du Java programmet DISann tilgjengelig på DIS-Norge under Kilder/Dødsannonser. I programmet kan du søke både i dødsannonsene fra Sarpsborg-avisene og dødsannonsene fra avisen Glåmdalen hver for seg eller samlet. Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag er fra flere aviser og fordeler seg slik: Sarpsborg Arbeiderblad (1929 til 2014) 10 Sarpsborgpressen (1945) 1314 Sarpsborg Dagblad (1943 til 1945) Her fant jeg dødsannonsen til min kjære farfar. (Odd Marthinsen) 901 Den Nye Tid (1940 til 1943) 285 Glommen (1933) 218 Sarpen (1933) Skjeberg Historielag sier at de vil fortsette registreringen. Henning Pytterud i DIS-Østfold har formidlet kontakten med Skjeberg Historielag og gjort en stor innsats for å bearbeide annonse data materialet for publisering. Vi har fått tillatelse til publisering fra Sarpsborg Arbeiderblad som er den eneste av avisene som eksisterer. Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag er også tilgjengelig for ikke medlemmer av DIS-Norge i en egen versjon av Java programmet DISann. Benytt GRASROTANDELEN i Norsk Tipping 5 prosent av tippeinnsatsen din går da til DIS-Østfold - DIS-Østfold er registrert i Brønnøysundregisteret og i Frivillighetsregisteret for organisasjoner og er derfor med i ordning med Grasrotmidler fra Norsk Tipping. Nå kan alle være med på å støtte vårt arbeid ved å registrere sitt spillekort på DIS-Østfold. Det er viktig at vi som forening benytter denne muligheten. Neste gang du spiller er det bare å koble kortet ditt til DIS-Østfold eller til organisasjonsnummer Dette ordner kommisjonærene raskt for deg. ØSTFOLDDIS - 1 /

14 Bilder fra våre mange aktiviteter Hermod Ludvigsen og Iselin Norsted. Tone Moseid, styreleder i DIS-Norge og Inga Bolstad, ny riksarkivar i Norge. Jan Moen. Carl Birger van der Hagen, snakker om DNAtesting til nytte for slektsgranskere. 14 Møte i brukergruppe MyHeritage. F.v. Helga S. Kasene, Vigdis Giltun, Hermod Ludvigsen, Sverre Iversen, Roy Heitmann, Per Engebretsen og Helge Solie. ØSTFOLDDIS - 1 / 2015

15 DIS-Østfold holder kurs i Kursholder er Christiane Hunsbedt Kurset holdes på Roald Amundsens Minne (RAM), lørdagene 26. sept., 10. okt. og 17. okt. Kl med innlagte pauser. Kursavgift kr. 700 for medlemmer av DIS, kr for ikkemedlemmer. Påmelding til DIS-Østfold v/odd Marthinsen Sigbjørn Elvebakken, DIS- O/A, skriver på Facebook: - Dere er heldige med foreleseren, kunnskapsrik og flink formidler. Mange finner det vanskelig å tyde kilder skrevet med gotisk håndskrift. Slik skrift dominerte i Norge fra 1600-tallet til siste del av 1800-tallet. Dette medfører en utfordring for slektsgranskere, både nybegynnere og de mer rutinerte. Dermed kan interessante opplysninger som finnes i alt fra kirkebøker til private brev, bli nesten utilgjengelige. Vi inviterer til kurs i lesing av gotisk håndskrift, hvor det vil gis en grunnleggende innføring i denne skrifttypen. Kursholder leder gotiskkursene som arrangeres i Oslo av Dis-Oslo/Akershus. Hun har tidligere selv deltatt på flere gotiskkurs og bruker kunnskapen mye i sin egen slektsgransking. VELKOMMEN TIL KURS! ØSTFOLDDIS - 1 /

16 Møtekalender STYRET Leder Odd Marthinsen, Skonnertveien 4, 1659 Torp Tlf E-post: Nestleder Cathrine Apelseth-Aanensen, Marcus Thranes vei 6, 1523 Moss Tlf E-post: Sekretær Kari Markrud Schiøtz, Lindesnes gate 28 C, 1707 Sarpsborg Tlf E-post: Kasserer Liv Berger, Svinndalveien 27, 1593 Svinndal Tlf E-post: Styremedlem Henning Pytterud, Kalfaret 10, 1832 Askim Tlf Epost: Styremedlem Laila Synnøve Storli, Trollvegen 27 d, 1535 Moss Tlf Epost: Varamedlem Jorunn Thoresen, Næridsrødv. 2, 1785 Halden Tlf E-post: Varamedlem Randi Skjeltorp Andresen Sletteveien 3, 1617 Fredrikstad Tlf Epost: DIS-Østfold, Roald Amundsens Minne: Mandag 7. september kl : Legacy brukergruppe. Onsdag 9. september kl : Medlemsmøte: Mette Gunnari presenterer det nye slektsprogrammet SmartSlekt. Onsdag 16. september kl : MyHeritage brukergruppe. Lørdag 26. september kl : Grunnkurs i gotisk håndskrift ved Christiane Hunsbedt kursdag. Lørdag 3. oktober kl : Medlemsmøte: Mandag 5. oktober kl : Legacy brukergruppe. DIS-Mysen, Kulturtorget, 1. etg. møterom 1: Onsdag 2. september kl : Medlemsmøte: Mandag 14. september kl : Legacy brukergruppe. Nybegynnerkurs i slektsforskning over tre kvelder, starter torsdag 24. september kl i Askim. Arrangeres sammen med Askim Historielag. DIS-Østfold, Justushuset, Moss: Onsdag 16. september kl : Legacy brukergruppe. Onsdag 14. oktober kl : Legacy brukergruppe. Onsdag 11. november kl : Legacy brukergruppe. 16 ØSTFOLDDIS - 1 / 2015

Årsmøtet Årsberetning for DIS-Østfold

Årsmøtet Årsberetning for DIS-Østfold Årsmøtet 2015 Årsberetning for 2014 DIS-Østfold DIS-Østfold 11. februar 2015 Årsberetning for 2014 DIS- Østfold er et distriktslag av DIS-Norge, Slekt og Data. Laget ble stiftet 21.11.1998. Distriktslagets

Detaljer

Årsmøtet Årsberetning for DIS-Østfold

Årsmøtet Årsberetning for DIS-Østfold Årsmøtet 2014 Årsberetning for 2013 DIS-Østfold DIS-Østfold 20. januar 2014 Årsberetning for 2013 DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21.11.1998. Foreningens formål er: Å skape et

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Landåstorget Seniornett klubb

Landåstorget Seniornett klubb Landåstorget Seniornett klubb Dokumentasjon for klubbens "sommermøte" onsdag 12 juni. Tema: Foto- / billedbehandling Når man i dag kjøper et fotoapparat får man som regel også med: - minst en CD/DVD plate

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Årsberetning. DIS Hedmark

Årsberetning. DIS Hedmark Årsberetning DIS Hedmark 2013 Styrets sammensetning Leder: Johny Ferbu Nestleder: Styremedlemmer og varamedlemmer: Kari Bruvold, Jon Anders Strand, Ann Kristin Elvsveen, Bendicthe Oladotter Nysveen, Randi

Detaljer

Årsmøtet 2013. Årsberetning for 2012. DIS-Østfold

Årsmøtet 2013. Årsberetning for 2012. DIS-Østfold Årsmøtet 2013 Årsberetning for 2012 DIS-Østfold DIS-Østfold 31. januar 2013 Årsberetning for 2012 DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21.11.1998. Foreningens formål er: Å skape et

Detaljer

Årsmøtet 2010. Årsberetning for 2009. DIS-Østfold

Årsmøtet 2010. Årsberetning for 2009. DIS-Østfold Årsmøtet 2010 Årsberetning for 2009 DIS-Østfold DIS-Østfold 10. februar 2010 Årsberetning for 2009 DIS- Østfold er et regionslag av DIS-Norge, og ble stiftet 21.11.1998. Foreningens formål er: Å skape

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

Oppgave T4 Digitale Bilder

Oppgave T4 Digitale Bilder Oppgave T4 Digitale Bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler og ulemper. Rastergrafikk:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as SkanRead hjelp SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as SkanRead hjelp: SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as Ophavsret 2011 MikroVerkstedet as Indholdsfortegnelse Forord... v 1. Slik gjør du!... 1 2. SkanRead i CD-ORD

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Digitale verktøy Mina Gulla 28/09/10. Grafikk og bilder. Oppgave T4: Digitale bilder

Digitale verktøy Mina Gulla 28/09/10. Grafikk og bilder. Oppgave T4: Digitale bilder Digitale verktøy Mina Gulla 28/09/10 Grafikk og bilder. Oppgave T4: Digitale bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør

Detaljer

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014.

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. STYRET. Styret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

ÅRSBERETNING. for Ivar Næss, Levanger

ÅRSBERETNING. for Ivar Næss, Levanger ÅRSBERETNING for 2016. STYRET. Styret har i 2016 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Olav Karlsen, Snåsa Sekretær: Rolf-Einar Pedersen, Stjørdal

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009

DIS- OSLO/ AKERSHUS ANTALL MEDLEMMER STYREMØTER MEDLEMSMØTER. Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 DIS- OSLO/ AKERSHUS Styrets beretning for perioden 1.1 2009-31.12.2009 Styrets sammensetning har etter årsmøte 04.03.2009 vært: Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Redaktør DISputten: Revisor: Valgkomité:

Detaljer

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner.

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. De siste ukene på skolen har vi lært om Flash. I denne oppgaven skulle jeg bl.a lære grunnleggende scripting og koding for webbaserte medier, lære om interaktivitet

Detaljer

T4: Digitale bilder. I denne oppgaven skal du jobbe med ulike aspekter av digitale bilder. Bruk rikelig med eksempler og illustrasjoner!

T4: Digitale bilder. I denne oppgaven skal du jobbe med ulike aspekter av digitale bilder. Bruk rikelig med eksempler og illustrasjoner! T4: Digitale bilder I denne oppgaven skal du jobbe med ulike aspekter av digitale bilder. Bruk rikelig med eksempler og illustrasjoner! 1. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster

Detaljer

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004 2 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2004 REPRESENTANTER I STYRET OG UTVALG Styret har bestått av: Formann Nestformann Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem Varamedlem Jarle Hannisdal

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: 1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et

Detaljer

Modul 11- Illustrator

Modul 11- Illustrator Modul 11- Illustrator I modul 11 skal foreleser holde et foredrag som viser hva som skal læres om Illustrator. På det kvarteret som er satt av beregnes det at man rekker kun en gjennomgang av programmet,

Detaljer

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder

Olaf Christensen 27.09.2010. Digitale Bilder Olaf Christensen Digitale Bilder 27.09.2010 1) Vi har to måter å fremstille grafikk på. Den ene er ved hjelp av rastergrafikk (bildepunkter). Den andre er ved hjelp av vektorgrafikk (koordinater). Disse

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater).

Digitale bilder. Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter) og vektorgrafkk (linjer og fater). Høgskolen i Østfold Digital Medieproduksjon Oppgave T4/Digitale bilder Uke 38/23.09.10 Jahnne Feldt Hansen Digitale bilder Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder på: rastergrafkk (punkter)

Detaljer

King Kong Erfaren Scratch PDF

King Kong Erfaren Scratch PDF King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer

Detaljer

Frikart til Garmin. Manual for Frikart til Garmin GPS

Frikart til Garmin. Manual for Frikart til Garmin GPS Frikart til Garmin En liten manual som kan hjelpe. Garmin GPS har samme struktur så derfor er det mulig å benytte denne uansett modell. Dog med unntak av Monterra. Denne er spesiell og vil ikke bli tatt

Detaljer

Bilder og bildebruk. for nettsider og nettbutikker! Uni Micro Web - 6. mai 2014 BILDER OG BILDEBRUK - UNI MICRO WEB

Bilder og bildebruk. for nettsider og nettbutikker! Uni Micro Web - 6. mai 2014 BILDER OG BILDEBRUK - UNI MICRO WEB Bilder og bildebruk for nettsider og nettbutikker Uni Micro Web - 6. mai 2014 1 Innledning En nettside blir aldri bedre enn bildematerialet som fremvises En nettside består av mange bilder. Både reklamebannere,

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5

Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder. Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder Primus 5.6.5 Primus Brukerveiledning for masseimport av bilder 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Brukerveiledning for masseimport av bilder

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING DIS-Buskerud LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle

Detaljer

Data i slektsforskning. Buskerud Slektshistorielag 14.9.2004 Ole Bjørn Darrud DIS-Norge

Data i slektsforskning. Buskerud Slektshistorielag 14.9.2004 Ole Bjørn Darrud DIS-Norge Data i slektsforskning Buskerud Slektshistorielag 14.9.2004 Ole Bjørn Darrud DIS-Norge Agenda Eget slektsarbeide Testens formål Programversjoner Grunnleggende funksjoner i slektsprogram Grunndata Støtte

Detaljer

Bytte til OneNote 2010

Bytte til OneNote 2010 I denne veiledningen Microsoft OneNote 2010 ser helt annerledes ut enn OneNote 2007, så vi har laget denne veiledningen for å gjøre det så enkelt som mulig for deg å lære forskjellene. Les videre for å

Detaljer

Ulike bildeformater og komprimering. Ferdighet 7. trinn Produsere og bearbeide

Ulike bildeformater og komprimering. Ferdighet 7. trinn Produsere og bearbeide Ulike bildeformater og komprimering Ferdighet 7. trinn Produsere og bearbeide I korte trekk Det finnes mange ulike typer bildeformater, og man må kjenne til noen av dem for å gjøre gode valg når man skal

Detaljer

Bruk av Eventor ved arrangering av NTG-cup

Bruk av Eventor ved arrangering av NTG-cup Bruk av Eventor ved arrangering av NTG-cup Denne veiledningen er en steg-for-steg beskrivelse av hvordan man legger inn og setter opp et NTG-cup-løp i Eventor. Den er ment som en hjelp for arrangører og

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 2015 Oktober 2015 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av

Detaljer

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame

SCANNING OG REPARASJON AV GAMLE BILDER Jessheim bibliotek 21. august 2007. Minikurs. Adobe Photoshop Elements. v/ Randi Lersveen - Krem reklame 1 Minikurs v/ Randi Lersveen - Krem reklame Adobe Photoshop Elements Viktige begrep for digitale bilder 2 FARGER (mode) Bitmap: Grayscale: RGB-color: CMYK: Bildet inneholder kun sorte og hvite punkter

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Bytt harddisk i pc-en. Ingenting varer evig og DET ER LETTERE ENN DU TROR

Bytt harddisk i pc-en. Ingenting varer evig og DET ER LETTERE ENN DU TROR DET ER LETTERE ENN DU TROR Med en USB-kabel kan du klone den eksisterende harddisken til en ny før du bytter ut disken. Hvis harddisken din har blitt for liten, lager illevarslende lyder eller går for

Detaljer

Pressemelding. Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle

Pressemelding. Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle Pressemelding Tre nye rimelige modeller i Canons PIXMAserie med multifunksjonsprodukter gjør smart utskrift og høy kvalitet tilgjengelig for alle PIXMA MP250 PIXMA MP490 Oslo, 19. august 2009: Canon lanserer

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

2) Redegjør for de mest brukte filformater for digitale fotografier. Diskuter fordeler, ulemper og bruksområder for de ulike formatene.

2) Redegjør for de mest brukte filformater for digitale fotografier. Diskuter fordeler, ulemper og bruksområder for de ulike formatene. Magnus Over-Rein / 28.09.2010 T4: Digitale bilder 1) Det er i hovedsak to måter å representere digitale bilder, raster (punkter) og vektorer (linjer og flater). Redegjør for disse to typene, diskuter fordeler

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

1.Raster(bitmap) versus vektorer

1.Raster(bitmap) versus vektorer 1.Raster(bitmap) versus vektorer Raster er oftest brukt ved fotografier. Det er et rutenett bestående av små ruter, pixler, hvor hver pixel består av en fargekode. Når man forstørrer et bitmap bilde vil

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012

DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 DIS-Hordaland ÅRSRAPPORT 2012 REPRESENTANTER I STYRET OG UTVALG Styret har bestått av: Leder Nestleder Kasserer Sekretær Styremedlem Varamedlem Varamedlem Tore J. Mehl Per

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO

PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO PUBLISERING AV INNHOLD TIL KVAMSSIDA.NO Innhold Kapitel 1 - Registrering og innlogging... 2 Kapitel 2 - Lage ny artikkel uten bruk av bilder eller annen grafikk... 3 Kapitel 2a - Ingress... 4 Kapitel 3

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket

Detaljer

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering av gravminner Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering I utgangspunktet kan dette fortone seg ganske lett. En stein står i ro og beveger seg

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

ONSCREENKEYS 5. Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8

ONSCREENKEYS 5. Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 ONSCREENKEYS 5 Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 [ PRODUKTBESKRIVELSE ] [ Dette smarte skjermtastaturet med virtuelle museklikkfunksjoner og maskinstemme tillater rask tasting og å jobbe

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no

Brukermanual. www.bygdekvinnelaget.no Brukermanual www.bygdekvinnelaget.no Viktige endringer Nye Bygdekvinnelaget.no er lagt opp på en måte der brukere og redaktører står for innhold, mens systemet i enda større grad en tidligere står for

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Forberedelse til ditt unike onlinekurs

Forberedelse til ditt unike onlinekurs Forberedelse til ditt unike onlinekurs Et onlinekurs er tidsstyrt. Mailer og moduler skal sendes og være tilgjengelig til konkrete tider. Og salgsperioden bør være planlagt i detalj. Det krever! Her følger

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no

Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Publiseringsveiledning for www.tromsfylke.no Sist oppdatert 09.07.2013 av Khalil Dahbi Innholdsliste 1. Side:... 3 a. Lage en ny side:... 3 b. Endre innstilling til en side:... 3 c. Slette en side:...

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Slektsforsking. Bjørkelangen 5. oktober 2011 Torill Johnsen Kari Talsnes

Slektsforsking. Bjørkelangen 5. oktober 2011 Torill Johnsen Kari Talsnes Slektsforsking Bjørkelangen 5. oktober 2011 Torill Johnsen Kari Talsnes Men. Hvem er dere? Drevet med slektsforsking Har slektsprogram Medlem i DIS Brukt kirkebøker/folketellinger på nettet Hvor kommer

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Hvem tror du at du er? Drammen 11. januar 2012

Hvem tror du at du er? Drammen 11. januar 2012 Hvem tror du at du er? Drammen 11. januar 2012 Torill Johnsen Men. Hvem er dere? Drevet med slektsforsking Har slektsprogram Medlem i DIS Brukt kirkebøker/folketellinger på nettet DIS-Norge Stiftet 1990

Detaljer

Presentasjon. En introduksjon. Alvor Berg

Presentasjon. En introduksjon. Alvor Berg Alvor Berg 14.06.13 Presentasjon En introduksjon Alvor Berg Innhold Ny presentasjon... 3 Sett inn bilder... 3 Ekstra kommentarer... 4 Overganger... 4 Farge og layout... 4 Fremvisning... 5 Utskrift... 5

Detaljer

Retningslinjer for innlegging av foto i NTNU Vitenskapsmuseets fotobase (MusIt)

Retningslinjer for innlegging av foto i NTNU Vitenskapsmuseets fotobase (MusIt) Retningslinjer for innlegging av foto i NTNU Vitenskapsmuseets fotobase (MusIt) Foto: Per Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet 1. utgave 2010 Ellen Grav Ellingsen NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi

Detaljer

Modul 12 - Photoshop

Modul 12 - Photoshop Modul 12 - Photoshop Når man vil benytte Photoshop som verktøy i en arbeidsprosess som skal resultere i trykksaker eller nettsider må man ha kunnskap innen følgende temaer: farger/fargerom, størrelse/oppløsning,

Detaljer

Fotografering. Portretter. Bryllup

Fotografering. Portretter. Bryllup Fotografering Portretter Beskrivelse Antall personer Innhold Pris Baby 1 baby 0-1 år Studiofotografering m/ klesskift, etterarbeid & visningstime 290 kr Portrett barn 1 barn - opp til 15 år Studiofotografering

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland

Oblig 06. Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland Oblig 06 Person, Product and Natural Lighting Laila-Marie Rosland RESEARCH OG ARBEIDSPROSESS INNLEDNING I denne oppgaven skal jeg produsere to fotografier for en fiktiv reklamekampanje, der den skal fremme

Detaljer

DIS-Norge Databehandling i slektsforskning

DIS-Norge Databehandling i slektsforskning Versjon: 4-1 Dato: 05.11.2008 Innholdsfortegnelse Innledning Før man starter opp Registrering Private gravplasser Oppdatering av kirkegårder Minnesmerker Fotografering Innsending av materialet Rettigheter

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en

Det var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Sted: Kaffebaren, Høgskolen i Østfold, klokken 17.00 Tilstede: 23 medlemmer Foredragsholder: Embret T. Rognerød, prosjektmedarbeider

Detaljer

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan.

Dere klarer kanskje ikke å komme gjennom hele heftet, men gjør så godt dere kan. I denne timen skal dere få en innføring i skriveprogrammet vi har på skolen, Writer. De aller fleste av dere er vel mest vant til Word, og Writer ser litt annerledes ut, men har stort sett de samme funksjonene

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine?

Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Beskriv din digitale infrastruktur, med tilhørende arbeidsflyt. Hvor og hvordan lagrer du mediafilene dine? Hva gjør du med back-up? Hva slags online lagringsløsning har du valgt? Hvordan finner du fram

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Tasteveiledning for. MovieMaker. Et kompendium av Pål Kristian Moe, pkm@hiof.no, laget for studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold.

Tasteveiledning for. MovieMaker. Et kompendium av Pål Kristian Moe, pkm@hiof.no, laget for studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold. Tasteveiledning for MovieMaker Et kompendium av Pål Kristian Moe, pkm@hiof.no, laget for studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold. 2 Innføring i MovieMaker INNHOLD 1 Innledning... 3 2 Hvor finner jeg

Detaljer

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2007

Prosjektoppgave: Bildedatabase. TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer. Våren 2007 Prosjektoppgave: Bildedatabase TDT4145 Datamodellering og Databasesystemer Våren 2007 NB! Kun for de som ikke tar fellesprosjektet. Innledning I løpet av de siste årene har det blitt stadig mer vanlig

Detaljer