Sameiet Lyhmanns Vei 5. Håndbok for helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Transkript

1 Sameiet Lyhmanns Vei 5 Håndbok for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Versjon 1.0 Side 1 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

2 Innholdsfortegnelse 1. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET BAKGRUNN FOR ARBEIDET SAMEIETS MÅL FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEIDET 4 2. HMS I HVERDAGEN LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SAMEIETS HMS-ARBEID HVEM GJENNOMFØRER INTERNKONTROLLER ARBEID UTFØRT AV EKSTERNE FORSIKRING OM ARBEIDSDOKUMENTET 5 3. ORGANISASJONSSTRUKTUR FOR SAMEIET FAKTA OM SAMEIET STYRETS SAMMENSETNING INFORMASJON TIL SEKSJONSEIERE 6 4. HMS PROSEDYRER RISIKOKARTLEGGING HANDLINGSPLAN HÅNDTERING AV FEIL OG MANGLER 7 5 VEDLIKEHOLD 7 6 OVERSIKT OVER DE SENTRALE HMS-HANDLINGENE BRANNSIKKERHET ELEKTRISK ANLEGG OG UTSTYR VARME, VENTILASJONS- OG SANITÆRTEKNIKK (VVS) AVFALLSHÅNDTERING SKADEDYR DUGNAD LEKEPLASS BODER PARKERING/TRAFIKK/GANGVEI 11 Versjon 1.0 Side 2 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

3 6.10 TERRASSER TAK 11 VEDLEGG A - BRANNINSTRUKS 12 VEDLEGG B - EGENERKLÆRINGSSKJEMA FOR BRANNSIKKERHET 13 VEDLEGG C - EGENERKLÆRINGSSKJEMA FOR ELEKTRISKE ANLEGG 14 VEDLEGG D - EGENERKLÆRINGSSKJEMA FOR VÅTROM 15 Versjon 1.0 Side 3 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

4 1. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 1.1 BAKGRUNN FOR ARBEIDET Alle boligsameier er pliktige til å ha en plan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og gjennomføre internkontroll på lik linje med arbeidsplasser. Hensikten er å verne om liv, helse og materielle verdier, samt å skape et godt og trygt miljø for beboere. Internkontroll er definert som systematiske tiltak som skal sikre at sameiet organiserer og vedlikeholder virksomheten i samsvar med helse, miljø og sikkerhetslovgivningen. Det er styret som er ansvarlige for at det innføres og utøves internkontroll, i samarbeid med seksjonseierne. HMS-handlingsplanen skal inneholde skriftlige beskrivelser av de farer og problemer styret har kartlagt, samt hvilke tiltak som skal gjennomføres for å hindre at ulykker oppstår. Hensikten med HMS-handlingsplanen er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. 1.2 SAMEIETS MÅL FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSARBEIDET Målet for arbeidet er at sameiet ikke skal oppleve skader på personer, eiendom eller natur som følge av sin aktivitet. 2. HMS I HVERDAGEN 2.1 LOVER OG FORSKRIFTER SOM REGULERER SAMEIETS HMS-ARBEID Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. (Internkontrollforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. (Brann- og eksplosjonsvernloven) Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. (El-tilsynsloven) Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester. (Produktkontrolloven) Lov om vern mot forurensninger og om avfall. (Forurensningsloven) Lov om eierseksjoner. (Eierseksjonsloven) Det kan dukke opp saker som berører lover og forskrifter som ikke er nevnt her. Alle lover og forskrifter som gjelder for vårt sameie er tilgjengelige i sin helhet på Versjon 1.0 Side 4 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

5 2.2 HVEM GJENNOMFØRER INTERNKONTROLLER Styret er ansvarlig for gjennomføring av internkontroll, samt å delegere kontrollarbeid til seksjonseiere og eventuelt innleide kontrollører. Seksjonseiere/beboere har et ansvar for å melde fra til styret om saker vedrørende helse, miljø og sikkerhet. Seksjonseiere/beboere kan også komme med forslag til forbedringer slik at vi får et trivelig og trygt bomiljø. Styret har ansvar for å prioritere innkomne saker og forbedringsforslag. Som et ledd i internkontrollen gjennomfører hver seksjonseier egenkontroll ved hjelp av enkle skjemaer en gang i året på risikoområdene brann, elektrisitet og vann. Styret har ansvar for å sende ut og samle inn skjemaene til faste tider. Alle skjemaene er vedlagt dette dokumentet. Det er seksjonseier som er ansvarlig for dette. Dersom leiligheten er utleid er det fortsatt seksjonseiers ansvar å sørge for at dette blir gjennomført. 2.3 ARBEID UTFØRT AV EKSTERNE Eksterne oppdrag innebærer ikke et direkte HMS-ansvar for sameiet da det er oppdragstakers internkontroll som skal legges til grunn for arbeidet, men styret har et indirekte ansvar for å sørge for at oppdragstakers internkontroll er tilfredsstillende og tar høyde for arbeidet som skal utføres. Ved større vedlikeholdsarbeider på boligmassen vil byggherreforskriften gjelde som blant annet krever at byggherre er mer involvert i HMS-konsekvensutredningen. 2.4 FORSIKRING Sameiets bygningsmasse er forsikret i If Skadeforsikring. Ved skadesaker skal henvendelse gjøres til styret. Den enkelte seksjonseier/beboer må ha egen innboforsikring som dekker innbo og løsøre. 2.5 OM ARBEIDSDOKUMENTET Siste oppdaterte versjon av dette dokumentet er tilgjengelig på sameiets nettsider. HMS-arbeidet og dokumenter tilknyttet arbeidet vurderes og revideres årlig for å sikre at HMS-rutinene fungerer etter hensikten og at man lettere skal fange opp svakheter og mangler. Versjon 1.0 Side 5 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

6 3. ORGANISASJONSSTRUKTUR FOR SAMEIET 3.1 FAKTA OM SAMEIET Fullt navn: Sameiet Lyhmanns Vei 5 Organisasjonsnummer: Byggeår: 1913 Seksjoneringsår: 1990 Sameiet består av 7 seksjonsenheter i samme bygg. Besøksadresse: Lyhmanns Vei 5, 3222 Sandefjord Antall ansatte: 0 Forretningsfører: Harald Skogen Regnskapsbyrå, org Hjemmeside: E-post: lyhmannsvei5@gmail.com Postadresse: Merengata 1B, 3405 Lier 3.2 STYRETS SAMMENSETNING Styret består av en leder, to styremedlemmer og ett varamedlem. 3.3 INFORMASJON TIL SEKSJONSEIERE Styret informerer seksjonseierne gjennom bruk av mail og nettside. 4. HMS PROSEDYRER 4.1 RISIKOKARTLEGGING Styret har utført risikovurderinger av de farene styret ser for seg er de viktigste for beboerne i sameiet vårt. Med risiko menes menes sannsynligheten for at noe uønsket skjer med mennesker, miljø og materielle verdier og konsekvensene dersom dette skjer. Kartlegging av risiko har blitt gjennomført på følgende måte: 1. Kartlegging av lokaler, utstyr og arbeidsoperasjoner som innebærer fare. 2. Kartlegging av hvilke farer og uønskede hendelser som kan oppstå og hvor stor sannsynlighet det er for at disse kan inntre. Kartlegging av konsekvensene dersom noe galt skjer og hvor alvorlige disse er. Versjon 1.0 Side 6 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

7 3. Kartlegging av hva man kan gjøre for å forhindre at det uønskede skjer og hva vi kan gjøre for å begrense skadene dersom det likevel skulle skje. 4. Risikoreduserende tiltak og videre arbeid samles i handlingsplanen. Det som har størst risiko prioriteres. 4.2 HANDLINGSPLAN Handlingsplanen som utarbeides fra risikovurderingene inneholder hva som skal gjøres, når det skal være gjort og hvem som har ansvaret for at det blir gjennomført. Handlingsplanen er skriftlig og er et arbeidsdokument som styret jobber kontinuerlig med. Det er styret som følger opp handlingsplanen og som har ansvaret for at satte tidsfrister overholdes. 4.3 HÅNDTERING AV FEIL OG MANGLER Feil og mangler eller avvik er forhold som har betydning for helse, miljø og sikkerhet. Det forventes at beboere melder fra om avvik hvis de oppdager noe uønsket, og gjerne kommer med forslag til forbedringer. Det er viktig å melde avvik for å redusere risikoen for uønskede hendelser senere. Avvik som har med HMS-forhold å gjøre skal meldes inn skriftlig til styret per e-post. Avviksmeldingen skal inneholde følgende: Navnet på innmelder Dato for observasjonen Hva som er feil, hvor feilen oppstod og hvorfor feilen oppsto. Forslag til tiltak Det ligger et ferdig utarbeidet avviksskjema tilgjengelig på sameiets nettsted. Avviksmeldinger behandles av styret, som vurderer viktighetsgrad og legger det til i HMS-handlingsplanen. Beboere som melder inn avvik skal få tilbakemelding om tiltak. 5 VEDLIKEHOLD Hver enkelt seksjonseier er selv ansvarlig for og betaler alt vedlikehold av sin seksjon. Alle seksjonseiere bør jevnlig se over egen leilighet. Sameiet skal vedlikeholde alle fellesarealer. Alle seksjonseiere har et ansvar for å medvirke til at fellesarealer blir holdt ryddige og i god stand. Styret har etablert vedlikeholdsplan. Versjon 1.0 Side 7 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

8 6 OVERSIKT OVER DE SENTRALE HMS-HANDLINGENE 6.1 BRANNSIKKERHET Beboere plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Ved brann, eksplosjon eller annen ulykke skal de som er utsatt for fare straks underrettes. Ved behov skal nødsentral varsles og man skal gjøre det som er mulig for å begrense skadevirkningene så lenge dette ikke utsetter en selv for fare. Se branninstruks i Vedlegg A. Seksjonseier/beboer skal sørge for å holde nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon og annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt. Beboer må påse at rømningsveiene opprettholder sin funksjon og at fremkommeligheten i disse ikke reduseres. Endringer, forfall og skader på sikkerhetsinnretninger som kan påvirke sikkerhet mot brann skal meldes styret umiddelbart. Det anbefales at alle beboere har tilgang på enkelt førstehjelpsutstyr i sin boenhet. Brannvarsling Alle boligseksjoner skal ha montert minst en røykvarsler i hver etasje som skal høres tydelig på soverom når døren er lukket. Det er seksjonseier som har ansvaret for at det finnes røykvarslere i leiligheten og som har ansvar for vedlikehold av røykvarslerne. Som vedlikehold anses blant annet bytte av batteri og testing av at varsleren virker tilfredsstillende. Styret anbefaler at det benyttes seriekoblede røykvarslere som virker slik at dersom en varsler gir alarm, så gir alle varslerne alarm. Brannslokkingsutstyr Alle leiligheter skal ha et manuelt brannslokkingsapparat lett tilgjengelig i hver etasje. Beboer må være kjent med bruken av dette. Seksjonseier/beboer må også ha jevnlig tilsyn med brannslukningsapparat og annet slokkeutstyr for å sikre at det fungerer. Rømningsveier Rømningsveiene skal til enhver tid være ryddige og fri for hindringer. Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier. Rømning ut av vinduet ved hjelp av brannvesenets stigebiler eller skyvestiger gjelder som rømningsvei. Beboerne har ansvar for å holde rømningsveiene ryddige og ikke hindre fremkommelighet for brannvesen. Det er viktig at fellesarealene er ryddige og vel vedlikeholdt. Blokkerte rømningsveier utgjør en risiko ved brann og derfor er det viktig at rømningsveier til enhver tid har fri passasje. Det er av disse hensyn ikke tillatt å lagre private gjenstander i fellesarealer. Dette er beskrevet i husordensreglene.(har(ansvar(for(å(holde(rømningsveiene(ryddige,(og(ikke(hindre( framkommelighet(for(brannvesen. Styrets arbeid etter brann og større ulykker Styreleder melder fra om brann og ulykker til forsikringsselskapet første virkedag etter ulykken inntraff. Styret avtaler med eksternt firma i samråd med forsikringsselskapet om snarlig opprydning på/rundt området. Versjon 1.0 Side 8 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

9 6.2 ELEKTRISK ANLEGG OG UTSTYR Den enkelte seksjonseier har ansvar for kontroll og vedlikehold av det elektriske anlegget i egen boenhet. Det elektriske anlegget i leiligheten skal til enhver tid tilfredsstille gjeldene sikkerhetskrav. Feil og mangler må rettes snarest og det er seksjonseier som må dekke kostnadene ved reparasjon og vedlikehold. Som hovedregel vil det være krav om at autorisert elektroinstallatør utbedrer feilen. Alle installatører plikter å skrive en samsvarserklæring etter utført arbeid, der de bevitner at arbeidet er utført i samsvar med gjeldende regler og forskrifter. Samsvarserklæringen er viktig dokumentasjon ved senere forsikringsoppgjør, ved salg og i andre tilfeller. For egenerklæringsskjema for elektriske anlegg, se Vedlegg C. 6.3 VARME, VENTILASJONS- OG SANITÆRTEKNIKK (VVS) Den enkelte seksjonseier har ansvaret for rengjøring og kontroll av vann avløp og ventilasjon i egen boenhet. Feil og mangler som den enkelte seksjonseier har ansvar for må rettes opp snarest på seksjonseiers regning. Feil og mangler som kan få betydning for øvrige beboere må snarest meldes styret, For egenerklæringsskjema for våtrom, se Vedlegg D. 6.4 AVFALLSHÅNDTERING Rutiner for avfallshåndtering skal bidra til å redusere avfallsmengden, forurensning, brannfare, forekomst av skadedyr og skader på personer og utstyr. Alt avfall i sameiet skal sorteres. For god veiledning til hvordan sortere avfall se kommunens hjemmesider her. I sameiet har vi egne avfallsbeholdere for matavfall, plastemballasje, papp/papir og restavfall. Er beholderne fulle, ta med deg avfallet hjem igjen og legg det ut når beholderen er tømt. Det er ikke lov å henstille avfall utenfor avfallsbeholderne, da dette kan tiltrekke seg skadedyr. Annet avfall som glass og metall, elektrisk avfall, farlig avfall osv. skal ikke kastes i avfallsbeholderne til sameiet, men tas med til egnet gjenvinningsstasjon. Den nærmeste er Kastet. For mer informasjon om åpningstider, retningsbeskrivelser og hva som kan kastes der finner du på kommunens hjemmesider her. Alle beboere henstilles til å ta hensyn i perioder der det produseres mye søppel, f. eks ved juletider, ut- og innflytting osv. og transportere avfallet sitt til gjenvinningsstasjonen istedenfor å fylle opp avfallsbeholderne uforholdsmessig fort. Det forventes at leverandører som benyttes av sameiet tar med seg emballasje og kildesorterer dette. Versjon 1.0 Side 9 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

10 6.5 SKADEDYR Seksjonseiere er ansvarlig for å overvåke egen boenhet med hensyn til skadedyr. Ved forekomst av skadedyr, skal seksjonseier iverksette nødvendige tiltak for å utrydde dette. Styret skal informeres om skadedyr som kan forårsake skade i egen og nærliggende boenheter, samt aksjonering mot skadedyr. Den som skal foreta skadedyrbekjempelse plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. Kun autoriserte skadedyrbekjempere har lov til å benytte skadedyrbekjempende midler av meget giftig art. Den som skal foreta skadedyrbekjempelse skal varsle naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen. Disse skal bli orientert om når tiltaket skal gjennomføres, hvilket bekjempelsesmiddel som skal brukes og om faresignaler og forholdsregler som må tas. Før tiltaket iverksettes skal den som skal foreta skadedyrbekjempelsen forvisse seg om at naboer og berørte er klar over gjennomføringstidspunktet. 6.6 DUGNAD Dugnad avholdes vår og høst,eller ved behov. Tidspunkt for dugnad og gjøremål fastsettes av styret. Typisk arbeid på en dugnad er rydding av uteområder, fjerning av ugress og planting av nye blomster og planter, enkle reparasjoner, små malerarbeider o.l. Det oppfordres til at deltakere på dugnad benytter seg av nødvendig verneutstyr der dette er fornuftig. Det skal tilstrebes i så stor grad det er mulig å unngå bruk av farlige stoffer på dugnad. Der det ikke er mulig, f. eks ved maling, skal det benyttes verneutstyr og arbeidet skal legges til rette for å unngå unødvendig eksponering mot ubeskyttet personell og natur. Ved bruk av motorisert utstyr skal brukeren gjøre seg kjent med utstyret før bruk. Det finnes brukerveiledning til snøfresen i boden. Brukeren må bruke relevant verneutstyr. 6.7 LEKEPLASS Sameiet har ingen lekeplass på fellesområdene. De lekeapparater som ønskes oppstilt på fellesarealer må søkes om til styret. Ved en eventuell godkjennelse av oppstilling av lekeapparat følger det med ansvar for vedlikehold av utstyret det søkes om. Alt personlig utstyr som henstilles på fellesareal gjøres for eiers regning og risiko. Versjon 1.0 Side 10 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

11 6.8 BODER Hver boenhet disponerer en bod. Boden er en tilleggsdel til boenheten. En boenhet eier ikke en bod, men er garantert å disponere en. Styret kan omdisponere boder mellom enhetene dersom det skulle være nødvendig. Bodene er følgelig fellesareal og vedlikeholdes over fellesutgiftene. Sameiet har også en fellesbod med diverse utstyr som alle boenheter kan få benytte. 6.9 PARKERING/TRAFIKK/GANGVEI For et tryggest mulig bomiljø skal det som hovedregel ikke kjøres bil innenfor porten. Dersom dette ikke kan unngås skal dette utføres på en slik måte at ingen kan risikere å ble påkjørt, f. eks ved at man benytter seg av en person som står vakt. Parkering gjøres på anviste plasser. Leilighet G og H parkerer på den siden av huset de har inngangsparti. Leilighet A, B, C, D og E parkerer på grusplassen mot Framnessenteret. Det oppfordres til å rygge inn på parkeringsplassene for å ha god oversikt når en skal avgårde neste gang. På vinterstid må man være obs på risikoen for snøras fra tak og parkere deretter. Ved fare for ras skal avvisere henges opp for å gjøre folk oppmerksomme på faren. Istapper fjernes ettersom de oppdages. Dersom det ikke er mulig kontakt styret for fjerning av istappene. For å redusere glatte veier vil det bli gjort tilgjengelig snøskuffer og sandkasse for bruk av den enkelte TERRASSER Løse gjenstander på terrassen skal sikres. Verandakasser skal henge på innsiden av rekkverk for å hindre at det faller i hodet på personer som oppholder seg under terrassene. Terrassene er også rømningsveier. Derfor skal det ikke lagres eller henstilles andre gjenstander som normalt ikke hører til på en terrasse slik som f. eks terrassemøbler gjør 6.11 TAK Beboere skal ikke oppholde seg på noen del av takene på bygget. Styret gjennomfører rutinemessig inspeksjon av tak. Versjon 1.0 Side 11 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

12 VEDLEGG A - BRANNINSTRUKS BRANNINSTRUKS Sameiet Lyhmanns Vei 5 VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle de andre beboerne. REDDE SLUKKE BISTÅ Evakuer bygningen. Barn og andre trengende hjelpes ut. Redningsaksjoner skal kun utføres i den utstrekning det ikke medfører fare for eget eller andres liv og helse. Forsøk å slukke brannen med tilgjengelig slokkeutstyr. Lykkes det ikke å slukke brannen så lukk alle vinduer og dører for å begrense spredning. Bistå redningsarbeidet ved å advare øvrige beboere i bygget og nabobygg. Samle dere på trygg avstand og bistå brannvesenet med informasjon når de kommer på stedet. Versjon 1.0 Side 12 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

13 VEDLEGG B - EGENERKLÆRINGSSKJEMA FOR BRANNSIKKERHET Skjema utfylt av: Dato: Adresse: Kontrollpunkter JA Nei Har leiligheten minst en røykvarsler i hver etasje? Er røykvarslerne er plassert i taket og minst en halv meter fra vegg? Er røykvarslerne mindre enn 10 år gamle? Røykvarslere Brannslokknings apparater Rømmningsveier Branninstruks Komfyrvakt Brannfarlig gass og væske Er batteriet i røykvarslerne er byttet ut? Er røykvarslerene er testet og funnet i orden? Kan alarmen høres i alle oppholdsrom, inkl soverom når døren er lukket? Vet alle beboere, inkludert barn, hva de skal gjøre ved brannalarm? Har leiligheten minst et brannslukningsapparat i hver etasje? Er brannslukningsapparatene på minst 6 kg med ABC-pulver? Er brannslukningsapparatet plombert og ubrukt? Er indikator på trykkmåleren i grønt område? Pulverapparater kan klumpe seg. Er apparatet snudd opp-ned noen ganger? Vet alle beboere, inkludert barn, hvordan apparatet skal brukes? Er rømningsveiene ut av leiligheten fri for hindringer? Vet alle beboere, inkludert barn, hvilke rømningsalternativer de har? Kan alle rømningsveier åpnes innenfra uten bruk av nøkkel? Er branninstruksen lest og forstått? Vet alle beboere, inkludert barn, hva de skal gjøre ved en brann? Har leiligheten din komfyrvakt? Dette er ikke et krav, men det anbefales. Komfyrvakt er enkel å ettermontere i eksisterende anlegg. Oppbevarer du brannfarlig vare som f. eks gassbeholder eller drivstoffkanner i leiligheten? Det anbefales på det sterkeste at dette lagres ute i boden. Dersom du har krysset av i ett eller flere røde felt fyller du ut kommentarfeltet under med utfyllende informasjon om bakgrunn og plan for eventuelle tiltak. Dersom du har krysset av for at du oppbevarer brannfarlig væske eller gass i leiligheten skal det oppgis type og mengde. Kommentarer: Versjon 1.0 Side 13 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

14 VEDLEGG C - EGENERKLÆRINGSSKJEMA FOR ELEKTRISKE ANLEGG Skjema utfylt av: Dato: Adresse: Kontrollpunkter JA Nei Er låsen i sikringsskapet i orden og nøkkel på plass? Er sikringsskapet ryddet for unødvendige gjenstander? Er det installert automatsikringer? Sikringsskapet Elektrisk utstyr Er kursene merket og kurslisten oppdatert? Test jordfeilbryterne hvis det er installert. Løste sikringene ut? Er det installert skrusikringer? Hvis ja må disse gås over og strammes. Er det sikringer som løser ut/går ofte? Kjenn på sikringene. Er det noen som er unormalt varme? Er det synlige skader eller svimerker på stikkontakter? Brukes skjøteledninger til utstyr pga for få stikkontakter? Benyttes alle skjøteledninger i samme rom som de er tilkoblet? Er alle varmeovner fri for tildekking? Er deksler på stikkontakter, brytere, koblingsbokser etc. hele og i orden? Er lyspærene brukt i lampene av rett wattstyrke? Trekker du ut støpselet når det elektriske apparatet ikke er i bruk? Fungerer alt elektrisk utstyr som det skal? Brukes komfyr, vaskemaskin, vaffeljern, strykejern, brødrister, kaffetrakter, oppvaskmaskin, tørketrommel, varmevifter o.l kun under oppsyn? Brukes det løse varmeovner som permanent varmekilde? Hender det at du får elektrisk støt på badet, vaskerommet eller kjøkkenet? Dersom du har krysset av i ett eller flere røde felt fyller du ut kommentarfeltet under med utfyllende informasjon om bakgrunn og plan for eventuelle tiltak. Det er viktig at arbeid på elektriske anlegg blir utført av autoriserte fagfolk. Kommentarer: Versjon 1.0 Side 14 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018

15 VEDLEGG D - EGENERKLÆRINGSSKJEMA FOR VÅTROM Skjema utfylt av: Dato: Adresse: Kontrollpunkter JA Nei Holder alle kraner i huset tett når de er stengt, dvs ingen drypplekkasjer? Renses alle sluk jevnlig? Våtrom Er slanger og avløpsledninger til vaske- og oppvaskmaskiner nyere enn 10 år? Er det tørt under alle vannførende maskiner? Vet alle i husstanden hvor hovedvannkranen er? Er avløpsslangen fra vaske- og oppvaskmaskinen forsvarlig festet? Er varmtvannsberederen tett og uten skader? Mange forsikringsselskaper krever at det er installert automatiske lekkasjestoppere på vannførende utstyr plassert i rom uten sluk. Det anbefales i tillegg på det sterkeste at alt slik utstyr står på et brett med oppkant bak og på sidene slik at en eventuell vannlekkasje blir fort oppdaget. Styret vil med dette oppfordre alle eiere til å installere automatiske lekkasjestoppere og sette inn vannbrett under vannførende utstyr. Dersom du har krysset av i ett eller flere røde felt fyller du ut kommentarfeltet under med utfyllende informasjon om bakgrunn og plan for eventuelle tiltak. Det er viktig at arbeid på røranlegg blir utført av autoriserte fagfolk. Kommentarer: Versjon 1.0 Side 15 av 15 Sist oppdatert: 3. april 2018