Plunder og heft som grunnlag for særskilt vederlagsjustering

Transkript

1 Plunder og heft som grunnlag for særskilt vederlagsjustering - en analyse av forutsetningene og beregningen av et slikt krav Kandidatnummer: 538 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Tema og bakgrunn De ulike aktørene Rettskildebildet Den videre fremstillingen 5 2 RISIKO Innledning Risikobegreper i entrepriseretten Risikofordeling Innledning Fordeling av risiko ved ulike entrepriseformer Fordeling av risiko ved ulik organisering av entreprenørene i prosjektet Fordeling av risiko ved spesielle forhold innenfor entrepriseretten Fordeling av risiko ved de forskjellige prisformatene Hva innebærer det at det oppstår forhold innenfor byggherrens risikosfære? REGULERING AV PLUNDER OG HEFT I NS 8405 PKT Innledning Rettslig grunnlag "Nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid" Kravet til "økte utgifter" Nærmere analyse av forhold som kan gi grunnlag for plunder og heft-krav Innledning Endringer Manglende byggherremedvirkning Opplysningssvikt Forsering Kravet til årsakssammenheng Bevisbyrde Er det et krav om at de forholdene som oppstår ikke må være påregnelige etter kontrakten? Kan force majeure-forhold være grunnlag for et krav om plunder og heft? 33 4 BEREGNING AV VEDERLAGSJUSTERINGEN 36 i

3 4.1 Innledning Kontraktens beregningsregler Beregning der kontraktens beregningsregler ikke er anvendelige "Ovenfra-og-ned-metode" "Nedenfra-og-ned-metode" Teigar-metoden Hvordan er det rettspraksis løser spørsmålet om beregningsmetode? KRAVET TIL VARSLING Innledning Det ordinære varslingssystemet Den særskilte varslingsbestemmelsen ved plunder og heft Forholdet mellom varsling og foreldelse AVSLUTTENDE BEMERKNINGER LITTERATURLISTE 55 ii

4 1. Innledning 1.1 Tema og bakgrunn Tema for oppgaven er plunder og heft. Gjennomføring av store bygge- og anleggsprosjekter fører svært ofte til at det oppstår byggherreforhold som forstyrrer effektiviteten til entreprenøren. Konsekvensene av slike forstyrrelser medfører økte kostnader ved effektivitetstap, som igjen danner grunnlag for krav om tilleggsvederlag for såkalt plunder og heft. Jeg skal i denne oppgaven foreta en analyse av forutsetningene og beregningen av et slikt krav. Bakgrunnen for valget av dette temaet er fordi det er et meget relevant tema innenfor entrepriseretten. Entrepriserett er en form for omfattende spesiell kontraktsrett som ofte kan strekke seg over lengre perioder. Prosjektene omfatter vanligvis betydelige økonomiske verdier, spesielt i større bygge- og anleggsprosjekter. Slike forstyrrelser i effektiviteten til entreprenøren fører som regel til tvist mellom byggherren og entreprenøren. Uenighetene knytter seg ofte til hvem som bærer risikoen for forholdene som oppstår, beregningen av kravet og om kravet er tilstrekkelig varslet. Derfor har jeg valgt å fokusere oppgaven på akkurat disse punktene. For at entreprenøren skal ha krav på plunder og heft er han nødt til å ha produktivitetsrisikoen. Han er i tillegg nødt til å påvise årsakssammenheng mellom de forstyrrelsene som skyldes byggherren og det påståtte effektivitetstapet han har hatt som følge av forstyrrelsene. Videre må entreprenøren bevise at dette har medført økte utgifter. Det er viktig å skille dette kravet mot tilleggsvederlag som entreprenøren får dekket gjennom endringsordre. Hovedhensynet bak entreprenørens krav på plunder og heft er for å gjenopprette den økonomiske balansen mellom avtalepartene, slik at entreprenøren får dekket sine uforutsette utgifter for forhold byggherren bærer risikoen for. Oppgaven er avgrenset til å omhandle utførelsesentreprise etter NS Bakgrunnen for dette valget er at det er flere årsaksforhold som kan gi grunnlag for et plunder og heft-krav ved NS 8405 enn ved NS 8407 (totalentreprise). Dette har sin forklaring i at byggherrens risi- 1

5 kosfære er større ved NS 8405 enn etter NS 8407 hvor entreprenøren påtar seg flere av funksjonene i byggeprosessen, og dermed større risiko De ulike aktørene Det er flere ulike aktører i et entrepriseprosjekt. En av de er byggherren, som er oppdragsgiveren i et bygge- og anleggsprosjekt, dvs. vedkommende som bestiller prosjektet. En entreprenør er vedkommende som skal utføre arbeid for byggherren. Sideordnende entreprenør er «entreprenører som i samme prosjekt har selvstendige kontrakter med byggherren om utførelse av bygg og anleggsarbeider» (egen understrekelse). 2 Det innebærer at to eller flere entreprenører er sidestilt og ikke har noe kontraktsforhold seg imellom. Underentreprenør er «entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av entreprenørens kontrakt med byggherren». 3 Det innebærer at underentreprenør står i et kontraktsforhold med entreprenøren, men det foreligger ikke noe kontraktsforhold mellom underentreprenør og byggherren. De må nødvendigvis ikke ha stor kjennskap til hverandre. 4 Det kan for eksempel være leverandør av byggematerialer, maskiner og utstyr som er nødvendig for at entreprenøren skal få gjennomført arbeidene. 5 Entreprenøren har en slik rett til å la enkelte av sine forpliktelser bli gjort av underentreprenør etter NS 8405 punkt En slik rett har også forankring i rettspraksis Rettskildebildet Entrepriseretten er som tidligere nevnt spesiell kontraktsrett, som bygger for det meste på ulovfestet rett. Unntak finnes ved forbrukerforhold ved oppføring av bolig eller håndverker- 1 Pettersson (2010) s Jf. NS 8405 punkt Jf. NS 8405 punkt Selv om entreprenøren har en plikt til å underrette byggherren om hvilke deler av arbeidet underentreprenør skal bistå og hvem underentreprenør er, jf. NS 8405 pkt (2). 5 Hagstrøm/Bruserud (2014) s Rt s

6 tjenester. 7 Denne mangel på lovgivning utenfor forbrukerforhold gjør at det også foreligger mangel på forarbeider. Mangel på lovgivning har ført til at en rekke aktører - fra både byggherre- og entreprenørsiden, og ulike foreninger innenfor bransjen - har gått sammen til en komité, og utarbeidet standardkontrakter som benyttes i kontraktsforhold som faller utenfor det lovregulerte området. Hensikten med slike standardkontrakter er for det første at det skal være tidsbesparende for partene. Videre er det et sentralt hensyn med standardene at de skal bidra til å skape forutsigbarhet for partene omkring sin rettsstilling når det kommer til rettigheter og plikter i avtaleforholdet, ved at de har en form for regelverk som de kan forholde seg til. De to standardkontraktene som blir benyttet mest er NS 8405 og NS NS 8405 benyttes på utførelsesentreprise, hvor byggherren stiller med det vesentlige av prosjektering, tegninger, beskrivelser og beregninger, mens entreprenøren står for utførelsen av arbeidet. NS 8407 er totalentreprise, hvor entreprenøren står for det vesentlige av prosjekteringen og utførelsen. For at standardkontrakten skal være gjeldende for kontraktspartene må den inkorporeres i partenes avtale, hvor det er tilstrekkelig med en ren henvisning. 8 Ved tolkning av kontrakter innenfor entrepriseretten er det i utgangspunktet alminnelige avtalerettslige regler og en objektiv forståelse basert på ordlyden i kontrakten mellom profesjonelle parter. 9 Andre momenter av betydning ved tolkning av kontrakter er formålsbetraktninger, reelle hensyn og systembetraktninger. 10 Hagstrøm/Bruserud skriver at etterfølgende opptreden «neppe kan tillegges vekt ved tolkning av kontrakten», basert på at det gjenspeiler den subjektive forståelsen den ene parten hadde. 11 Dette skille seg fra «alminnelig» kontraktsrett, hvor man ser slike momenter blir benyttet i rettspraksis Se håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova begges 1. 8 Hagstrøm/Bruserud (2014) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Rt s. 581, Rt s.1155 og Rt s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Se blant annet Rt s på s

7 Et spesielt aspekt ved entreprisekontrakter er at prosjekter ofte blir lagt ut på anbud, spesielt i regi av det offentlige hvor man må overholde anskaffelsesregelverket. Dette medfører at entreprenører må akseptere de rammene byggherren setter, med unntak av prisen entreprenøren selv velger å prise postene i anbudet. Det er begrenset med rettsavgjørelser ved plunder og heft, spesielt fra Høyesterett. Det er som regel svært omfattende og til dels komplisert faktum i entreprisesaker, noe som medfører at slike tvister sjeldent slipper inn for Høyesterett. I tillegg er det sjeldent partene tvistes om prinsipielt viktige juridiske spørsmål. Dette gjør at avgjørelser fra lagmannsrettene og tingrettene har større vekt 13 enn hva det kan ha på andre rettsområder. I skrivende stund er det 71 avgjørelser på Lovdata som inneholder søkeordene Plunder og heft 14, men alle knytter seg ikke direkte til plunder og heft innenfor entrepriseretten. En forklaring på det generelt lave antallet avgjørelser ligger i at NS 3430 (forgjengeren til NS 8405) hadde en standardklausul i kontrakten om at saken skulle løses ved voldgift. NS 3430 ble erstattet av NS 8405 i 2004, og en senere revidering av nåværende NS 8405 i Etter dagens standard er utgangspunktet at saken bør søkes løst i minnelighet, jf. NS 8405 punkt Det trekkes et skille på 100 G 15 ( kr i 2018) hvor tvistesum under 100 G skal avgjøres ved ordinær rettergang om ikke annet avtales 16, mens tvistesum over 100 G skal endelig avgjøres ved voldgift dersom ikke annet avtales. 17 Innenfor bransjen er det delte meninger om voldgiftens rolle. En innvending mot voldgiftspraksis som rettskilde er at det sjeldent blir offentligjort. Hagstrøm/Bruserud skriver at det er av temmelig blandet kvalitet. 18 På en annen side er voldgiftsretten som oftest satt av personer med ekspertkunnskap om entrepriserett. Det er i dag mange saker innenfor entrepriseretten som løses ved voldgift, og det vil derfor være en viktig og relevant rettskilde. Dessverre er det begrenset tilgang til voldgiftsavgjørelser, noe som medfører at de ikke gir et fullt bilde. 13 Vekt: den rettskildemessige betydningen av uttalelsen i rettskilden. 14 Flere av avgjørelsene bare nevner plunder og heft, selv om saken ikke omhandler temaet. Noe som innebærer at i realiteten er tallet lavere. 15 G = ganger grunnbeløpet. 1 G tilsvarer kr som er en sats som settes av staten hvert år. 16 NS 8405 pkt. 43.3(1). 17 NS 8405 pkit. 43.4(1). 18 Hagstrøm/Bruserud (2014) s.28. 4

8 Mangel på tungtveiende rettskilder har ført til at juridisk litteratur har fått en viktigere betydning ved entrepriseretten enn ellers på kontraktsrettens område. Det startet med doktoravhandlingen Entreprenørrisikoen til Tore Sandvik fra 1966 som la grunnlaget for rettsfeltet. Etter dette har det kommet flere kommentarutgaver til de forskjellige standardene. Per dags dato er Hagstrøm/Bruseruds Entrepriserett av 2014 pensum for faget ved det juridiske fakultet i Oslo. 1.4 Den videre fremstillingen At byggherren har risikoen for det oppståtte forhold er en avgjørende forutsetning for at entreprenøren kan kreve ekstra kompensasjon etter kontrakten. Derfor skal jeg i kapittel 2 redegjøre for risiko og risikofordeling i entrepriseretten. I kapittel 3 vil jeg ta for meg reguleringen av plunder og heft etter standarden. Her vil jeg ta for meg de materielle kravene etter standardkontrakten og peke på forhold som blant annet kan utgjøre et plunder og heftkrav. Den store usikkerheten i praksis knytter seg til beregningen av kravet. Jeg skal i kapittel 4 ta for meg de forskjellige metodene som er utviklet gjennom rettspraksis, og foreta en analyse om enkelte metoder passer bedre på konkrete forhold. Hjemmelen for plunder og heft er som vi skal se en varslingsregel med materielle innhold. Denne oppgaven skal fokusere på det materielle. Men de prosessuelle varslingsreglene er et viktig aspekt ved regelen. Om ikke varslingsreglene overholdes kan kravet prekluderes. Dette vil bli gjennomgått til slutt i kapittel Risiko 2.1 Innledning I dette kapittelet skal jeg redegjøre for risikobegrepet i entrepriseretten, og hva det innebærer å ha risikoen for et forhold i en entreprisekontrakt. At det oppstår forhold som byggherren bærer risikoen for er en avgjørende forutsetning for at entreprenøren skal ha krav på plunder og heft. 5

9 Før jeg tar for meg risikobegrepet, skal jeg først ta for meg de forskjellige formene for forpliktelser som entreprenøren kan pådra seg i kontraktsforholdet. Kontraktsretten skiller mellom resultatforpliktelser og omsorgsforpliktelser/innsatsforpliktelser. Pettersson beskriver en resultatforpliktelse som en plikt til å levere en bestemt ytelse. 19 Dersom entreprenøren ikke leverer resultatet etter kontraktsmessig stand, vil det utløse visse misligholdskrav for byggherren. Pettersson beskriver en omsorgsforpliktelse som at det har karakter av at man skal gjøre hva man kan for å oppnå noe, men uten ansvar for om resultatet faktisk oppnås. 20 I entrepriseretten er alle kontrakter (med et forbehold) resultatforpliktelser. Innholdet av entreprenørens resultatforpliktelse innebærer at han skal gjøre den jobben som trengs for at han kan levere prosjektet til avtalt tid og stand. Oppstår det forhold som truer resultatet, vil han ha en plikt til å sette inn tiltak for at han kan levere som avtalt, f.eks forsere 21 dersom han ser at de er på etterskudd tidsmessig. Entreprenørens forpliktelse til å levere et kontraktsmessig resultat leder over til temaet risiko, som regulerer rettigheter og plikter i kontraktsforholdet dersom det oppstår uforutsette forhold. Utgangspunktet i entrepriseretten er at risikoen følger funksjonsfordelingen. 22 Funksjonsfordelingsprinsippet innebærer at hver av partene har risikoen for svikt på eget funksjonsområde. Juridisk teori forankrer prinsippet tilbake til Rt s Prinsippet fremkommer i senere praksis, se blant annet Rt s. 962 ved prosjektering, Rt s. 922 ved valg av sveisemetode og Rt s ved prisformat. Hagstrøm/Bruserud opererer med tre overordnede risikoområder. Dette er entreprenørrisiko, byggherrerisiko og utenfrakommende forhold. 24 Risikomaterialisering innenfor byggherrens risikosfære er en forutsetning som må ligge til grunn for at entreprenøren skal ha et berettiget krav på vederlagsjustering og/eller fristforlengelse. Ved vurdering av hvem sin risikosfære forholdet tilhører, er utgangspunktet hva som er avtalt mellom partene. Men det er sjeldent at alle typer scenario blir regulert i avtaleforholdet. Systematikken med en tredeling av kategorien som Hagstrøm/Bruserud opererer med gir ikke svar på hvilke forhold som faller inn under hvilken kategori, men ved anvendelse av standardens regler og allmenne prinsipper som 19 Pettersson (2010) s Pettersson (2010) s Se kap Pettersson (2010) s Blant annet Hagstrøm (2011) s.334 og Hagstrøm/Bruserud (2014) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s

10 er utviklet i rettspraksis kan det gi svar på hvilke forhold som faller inn under hvilken kategori. 25 Videre i dette kapittelet skal jeg kort redegjøre for noen av de forskjellige risikobegrepene som man støter på i entrepriseretten. Deretter skal jeg i kapittel 2.3 gå inn på fordeling av risiko, som er et verktøy for å vurdere hvem som bærer risikoen for det oppståtte forhold. I kapittel 2.4 skal jeg peke på rettsvirkningen av at det oppstår forhold innenfor byggherrens risikosfære. 2.2 Risikobegreper i entrepriseretten Ved entrepriserettens område må begrepet risiko nyanseres. I kontraktsretten kommer man borti begreper som oppfyllelsesrisiko og vederlagsrisiko, mens i entrepriseretten må man utvide horisonten til blant annet entreprenørrisiko, byggherrerisiko, prosjekteringsrisiko og risiko for force majeure og mer. 26 Begrepene kan komme i vid forstand som f.eks. byggherrerisiko, eller det kan komme i snever og spesifikk forstand som f.eks. prosjekteringsrisiko eller risiko for grunnforholdene. Vederlagsrisikoen er kanskje det risikobegrepet som er mest brukt i juridisk teori. 27 Vederlagsrisiko brukes til «å angi om en oppfyllingssvikt fra den ene parts side skal influere på den annen parts plikt til å prestere sin motytelse». 28 For å vurdere det er man nødt til å se hvem som bærer vederlagsrisikoen, altså risikoen for at det forhold/oppfyllelseshindringen oppstår. Ettersom entreprisekontrakter er nokså komplekse, plasseres vederlagsrisikoen etter funksjonsfordelingen. 29 I tilknytning til vederlagsrisikoen har det blitt utviklet en teori om oppfyllelsesrisiko, som har et videre virkeområde enn teorien om vederlagsrisiko. 30 Vurderingen her er i hvilken grad skyldneren må prestere på nytt eller noe mer, enten i form av naturaloppfyllelse eller erstatning Hagstrøm/Bruserud (2014) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Sandvik (1966) s Hagstrøm (2011) s Mestad (1991) s Mestad (1991) s.8. 7

11 Ved ytelsesrisikoen er spørsmålet om debitor er nødt til å prestere ytelsen etter den kontraktsrettslige forpliktelsen, når det oppstår tilfeller som gjøre det umulig eller usedvanlig byrdefylt å prestere. En annen formulering er om forpliktelsen til å prestere ytelsen faller bort på bakgrunn av bristende forutsetninger. 32 Det vil et stykke på vei tilsvare oppfyllelsesrisikobegrepet. 33 Hagstrøm/Bruserud sin tredje kategori om utenfrakommende forhold, som også blir betegnet som force majeure-forhold, innebærer at man som regel sier at risikoen er delt mellom partene. Dette blir gjennomgått i kapittel Risikofordeling Innledning For at entreprenøren skal ha et berettiget krav om plunder og heft, er det en grunnleggende forutsetning at entreprenørens effektivitetstap skyldes forhold innenfor byggherrens risikosfære. Utgangspunktet ved risikofordeling, er hva som er avtalt mellom partene. Dersom det oppståtte forhold ikke er regulert direkte- eller ved tolkning av kontrakten, benyttes de alminnelige kontraktsrettslige prinsippene om risikofordeling. Dette skal gjennomgås videre i dette underkapittelet. Det er i tillegg subjektive forhold hos partene som kan endre risikofordelingen. Slike subjektive forhold hos partene kan f.eks. være byggherrens undersøkelsesplikt eller opplysningsskilt, eller entreprenørens varslingsplikt eller frarådingsplikt. Noen av disse forhold vil bli gjennomgått senere i oppgaven Fordeling av risiko i ulike entrepriseformer Risikofordelingen er avhengig av hvilken entrepriseform partene velger. Ved totalentreprise påtar entreprenøren seg flere av funksjonene i kontrakten, og utvider samtidig sin egen risikosfære. Prosjektering er et sentralt punkt som skiller totalentreprise og utførelsesentreprise, hvor utgangspunktet er at byggherren bærer risikoen for feil eller mangelfull prosjektering 32 Hagstrøm (2011) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Blant annet varsling i kapittel 5 og opplysningsplikt i kapittel

12 etter utførelsesentreprise, mens dette er noe entreprenøren bærer risikoen for ved totalentreprise. 35 Dette utgangspunktet må nyanseres med funksjonsfordelingsprinsippet og forholdet mellom valgfrihet og sikkerhet/ansvar. Jo mer åpen funksjonsbeskrivelsen fra byggherren er, desto mer valgfrihet har entreprenøren. Det innebærer at entreprenøren må prosjektere de nærmere detaljene selv. Hvis det f.eks. ikke er spesifisert hvordan type vinduer byggherren ønsker eller at det ikke skal passe en bestemt funksjonsbeskrivelse, står entreprenøren fritt til å velge leverandør og type vindu. Har entreprenøren en slik stor valgfrihet, vil han følgelig få en større risikosfære. Dersom byggherren gir helt spesifikke funksjonskrav til entreprenøren, f.eks. det må være store vinduer av et bestemt merke, er dette risiko som byggherren må stå for Fordeling av risiko ved ulik organisering av entreprenørene i prosjektet Hvordan byggherren velger å organisere de forskjellige entreprenørene i byggeprosjektet har også betydning ved fordeling av risiko. Utgangspunktet at byggherren bærer risikoen for feil som oppstår hos en annen sideordnende entreprenør. Dette er fordi det er byggherren som har kontrahert med denne aktøren, og derfor må bære risikoen for hans handlinger. En problemstilling er når en sideentreprenør blir tiltransportert under en annen entreprenør etter punkt 16.1, eller dersom en entreprenør ikke overholder sin samordningsplikt til andre sideentreprenører etter punkt Her kan det tenkes at risikosfæren endres, men på bakgrunn av oppgavens begrensede ramme skal jeg ikke gå inn på det. Dersom entreprenør har kontrahert med underentreprenør, bærer entreprenøren risikoen for forhold som skyldes underentreprenøren, f.eks hvor underentreprenør blir forsinket med å legge betongen slik at entreprenøren ikke får lagt skiferen til rett tid. Dette kan enkelt forklares med at entreprenøren er den som står i et kontraktsforhold med underentreprenøren, og ikke byggherren. Dette følger også av NS 8405 pkt første ledd hvor entreprenørens kontraktsansvar overfor byggherren ikke endres ved bruk av underentreprenør. 35 Det foreligger bestemmelser etter standarden som gjør at risikoen likevel kan endre seg dersom den andre part har blandet seg inn i prosjekteringen på enkelte deler eller har pålagt at prosjektering skal være på bestemte måter, jf. NS 8407 pkt

13 2.3.4 Fordeling av risiko ved spesielle forhold innenfor entrepriseretten Som tidligere nevnt er det spesielle forhold som dukker opp innenfor entrepriseretten, i motsetning til alminnelig kontraktsrett. Prosjekteringsrisiko er et forhold som jeg allerede har vært inne på. Byggherren bærer i utgangspunktet risikoen for feil, overensstemmelser m.m ved prosjekteringen etter NS 8405 punkt Dette kan for eksempel være at byggherren kommer for sent med tegninger, som gjør at arbeidet til entreprenøren stopper opp eller ikke får startet opp til planlagt tid, eller feil ved tegninger som gjør at arbeid må gjøres på nytt. Levering av prosjektering skal skje til avtalt tid etter punkt Dette med hensyn at entreprenøren kan planlegge arbeidet, materialinnkjøp, disponering av folk og utstyr, leie av utstyr og rigg. I tilfelle der hvor en prosjekteringsplan er åpenbart mangelfull, kan det tenkes at entreprenørens varslings- og frarådingsplikt vil spille inn og kan endre risikofordelingen, eller at entreprenøren må bære risikoen som følge av unnlatt varsling etter punkt Et eksempel kan være der hvor entreprenøren ser at det ikke er nok stendere til å holde etasjen oppe, og det dermed oppstår en frarådningsplikt ovenfor byggherren. Hvis entreprenøren likevel velger å bygge iht. tegningene, og dermed bryter sin frarådningsplikt, kan han bli ansvarlig for eventuelle kostnader som oppstår. Dette kan også forankres i partenes lojalitetsplikt i et kontraktsforhold som følger av NS 8405 punkt 5. Et annet forhold som gjør seg spesielt gjeldende innenfor entrepriseretten, er arbeidsunderlaget/grunnforholdene. Det kan være at man møter på fjell under bakken som ikke er tatt høyde for, som gjør at det må sprenges istedenfor kun graving. Eller f.eks. spesiell type jordmasse som gjør at prosjekteringen må endres. Andre arbeidsunderlag-forhold kan være at grunnen er forurenset, kommunale rør og ledninger. 36 Utgangspunktet er at grunnforholdene er byggherrens risiko 37, ettersom det er han som stiller med tomten som en innsatsfaktor fra hans side. Et annet utgangspunkt ville vært urimelig ettersom det er byggherren som er nærmest til å «kjenne» tomten og grunnforholdene, og det er heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt at alle tilbydere skal foreta (grundige) undersøkelser av grunnforholdene før de inngir tilbud. 36 Hagstrøm/Bruserud (2014) s NS 8405 punkt 19.3(2). 10

14 Det foreligger en terskel for hva byggherren bærer av risiko ved grunnforholdene. Dette fremkommer av punkt 19.3(2) hvor byggherren bærer risikoen for det «entreprenøren hadde grunn til å regne med ut fra kontrakten, oppdragets art og omstendighetene for øvrig». Formuleringen tilsier en skjønnsmessig vurdering. Hagstrøm/Bruserud skriver at «utgangspunktet for denne vurderingen må tas i de opplysningene som er gitt om grunnforholdene, typisk i konkurransegrunnlaget». 38 Det må kreves at entreprenøren foretar et forsvarlig skjønn, men det kan ikke stilles for høye krav til entreprenøren. Stilles det for høyt krav vil entreprenøren legge på et risikopåslag i kontrakten, som automatisk vil føre til at prisene blir høyere. 39 Et annet aspekt ved ikke å sette for høy terskel er det samfunnsøkonomiske aspektet. Dersom det oppstår problemer knyttet til utførelsen av byggeprosjektet, er dette i utgangspunktet entreprenøren sitt problem. Det er blant annet fastslått i Rt.1999 s.922, hvor Høyesterett konkluderte med at valg av sveisemetode var noe entreprenøren var nærmest til å bære risikoen for. Dette ligger i kjernen av entreprenørens funksjonsområde og hans resultatforpliktelse. Det følger også av NS 8405 punkt 17 om hovedregelen ved beskadigelsesrisikoen. Om tilfellet er slik at byggherren gir instrukser utover det som er sedvanlig og forventet, begynner byggherren å bevege seg inn på områder som ligger under utførelsen. 40 Byggherren vil da få risikoen over disse instruksene han gir, noe som henger sammen med funksjonsfordelingen og forholdet mellom åpne og spesifikke funksjonskrav som er redegjort for tidligere i oppgaven. Andre særforhold innen entrepriseretten er materialer. Om det gjelder materialer som entreprenøren har hånd om fra byggherren, bærer entreprenøren risikoen for dette om det blir skadet, jf. pkt. 17. Det foreligger en begrensning der hvor skade er forårsaket av byggherren eller hans medkontrahenter. Tilsvarende regulering har vi i dansk rett 41, svensk rett 42, men annerledes regulert ved FIDIC art (g) (Féderation Internationale Des Ingénieurs-Conseils) 43 og 38 Hagstrøm/Bruserud (2014) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s Hagstrøm/Bruserud (2014) s AB 92 12(1). 42 AB 04 kap. 5 1(2). 43 Internasjonal standardkontrakt utarbeidet for å regulere forholdet mellom byggherrer, entreprenører og rådgivere. 11

15 tyske standardkontrakter. 44 Etter tysk rett bærer byggherren eierrisikoen for materialet som han overlater til entreprenøren. 45 Byggherren bærer risikoen for kvalitet og anvendelighet av materialer og produkter han har levert, og i tillegg risikoen for materialer og navngitte produkter som har krever brukt, jf. NS 8405 punkt 19.5(2). Dette henger sammen med funksjonsfordelingsprinsippet og forholdet mellom spesifikke og åpne funksjonskrav. Offentlige tillatelser er et annet særpreg ved entrepriseretten. Det er f.eks. nødvendig med tillatelse fra kommunen for å føre opp bygning 46 på sin tomt, eller det trengs særskilt tillatelse for å gjøre unntak fra byggeforbudet innenfor 100-metersbeltet fra strandsonen. Dette er risiko som byggherren i utgangspunktet står for, så fremt ikke annet er avtalt Fordeling av risiko ved de forskjellige prisformatene I entrepriseretten er det i hovedsak tre type prisformater som benyttes. Som jeg skal påpeke under, har valget av prisformatet betydning for fordeling av risiko mellom partene. Regningsarbeid innebærer at entreprenøren får dekket sine nødvendige kostnader, med påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste, jf. NS 8405 pkt Mao. han får betalt for den tiden han bruker. Her har byggherren risikoen for hvor store ressurser som blir benyttet for å nå det avtalte resultatet, både i form av materialer og arbeidstimer, i tillegg til prisstigningen på innsatsfaktorene som typisk materialer. 47 Regningsarbeider blir holdt utenfor plunder og heft-krav ettersom byggherren har produktivtetsrisikoen og derfor må bære alle konsekvensene for eventuelle produktivitetsforstyrrelser som ikke skyldes entreprenøren. 48 Grunnen til at man ikke finner rene regningsarbeidskontrakter, er fordi byggherren sitter med all produktivitetsrisikoen. Enhetspris-format er kort forklart at entreprenøren får betalt en fast pris per enhet brukt til et type arbeid. Kontrakten deler arbeidet opp i såkalte poster, f.eks. en ferdiginstallert dør. Dette er svært utbredt innenfor utførelsesentreprise. 49 Risikoen blir delt, hvor byggherren har risikoen for hvor mange enheter han skal ha for å oppnå riktig resultat. Mens entreprenøren bærer 44 BGB 645 har tilsvarende regulering som FIDIC, mens reguleringen i VOB/B 7 er omstridt. 45 BGB 644 (1) tredje punktum. 46 Med noen unntak, f.eks. garasje under 50 kvm. 47 Hagstrøm/Bruserud (2014) s LA Hagstrøm/Bruserud (2014) s

16 risikoen for hvor stor arbeidsinnsats han trenger og hvor mye materialer som går med på å produsere hver enkelt angitt enhet. 50 Rundsum, såkalt fastpris-format innebærer at byggherren betaler en fast avtalt pris, som gjør at entreprenøren sitter med produktivitetsrisikoen. Det innebærer at han sitter med risikoen for økte kostnader utover det som er avtalt av pris. Oppsummert gir regningsarbeid størst risiko før byggherren, mens rundsum legger størst risiko på entreprenøren. Enhetsprisformat fordeler risikoen mellom byggherren og entreprenøren. Med tanke på den store risikoen byggherren har ved regningsarbeider, er det sjeldent at man bare ser dette vederlagsformatet i en entreprisekontrakt. Det som er normalt, er å benytte forskjellige vederlagsformater på forskjellige deler av kontrakten. 2.4 Hva innebærer det at det oppstår forhold innenfor byggherrens risikosfære? Dersom det oppstår forhold som ligger innenfor byggherren sin risikosfære, kan det gi grunnlag for fristforlengelse for entreprenøren etter NS 8405 pkt. 24.1, forutsatt at varslingsreglene etter pkt er overholdt. Videre kan entreprenøren kreve vederlagsjustering for forhold som faller innenfor byggherrens risikosfære etter pkt Forhold som oppstår innenfor byggherrens risikosfære vil ofte medføre at entreprenøren får en varslingsplikt. Varslingsreglene er et viktig aspekt, både ved krav om tilleggsvederlag på generelt grunnlag og ved et plunder og heft-krav. Dersom det oppstår forhold som gjør at byggearbeidene strekker ut i tid og kommer tidsmessig bak fremdriftsplanen, kan forsering være et mulig hjelpemiddel for å begrense forsinkelsene i forhold til den opprinnelige tidsplanen. Forsering kan henge tett sammen med et plunder og heft-krav, og vil følgende bli gjennomgått i kapittel At det oppstår et forhold innenfor byggherrens risikosfære er en forutsetning for et krav om plunder og heft. Entreprenøren må ha risikoen for produktiviteten. Dersom det er avtalt regningsarbeid på hele prosjektet vil entreprenøren få betalt gjennom prisformatet for den ekstra tiden han bruker som følge av nedsatt produktivitet. 50 Harris (2010) s

17 Den videre vurderingen blir dermed å knytte dette opp mot effektivitetstapet og de økte utgiftene. Dette skal vi se videre på i oppgaven. 3 Reguleringen av plunder og heft i NS 8405 pkt Innledning I dette kapittelet skal jeg foreta en analyse av det rettslige grunnlaget til plunder og heft, samt redegjøre for vilkårene som må foreligge etter NS 8405 pkt. 25.3(2) b). Den allmenne forståelsen av «plunder» knytter seg til at noe er kronglete, fiklete eller strevsomt. Mens «heft» knytter seg mer til det tidsmessige aspektet. Man blir bortheftet med ting som gjør at ting tar tid; 51 effektiviteten synker. Pettersson betegner «plunder og heft» som en konsekvens, hvor mange forskjellige årsaksfaktorer kan være med å danne et krav på plunder og heft. 52 Det er de «samlede ringvirkningene» av alle forhold som byggherren bærer risikoen for, som gir grunnlaget for kravet. 53 Man kan se på det som en sekkepost. Den juridiske betydningen av plunder og heft knytter seg til konsekvensene av effektivitetstapet ved forhold som byggherren er ansvarlig for. 54 Hovedvilkårene for at bestemmelsen skal få anvendelse er todelt. For det første må det foreligge et byggherreforhold som har medført nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid. Dernest må dette ha resultert i kostander som ikke blir kompensert gjennom kontraktens varslingssystem for kontrakts- og endringsarbeider. 55 I tillegg skal kostandene ikke bli fanget opp gjennom prisingen i kontrakten, f.eks. ved regningsarbeider. For at entreprenøren skal ha et krav på et plunder og heft-krav, må han dokumentere forhold som byggherren har ansvaret for. Det må foreligge årsakssammenheng mellom de økte utgif- 51 Pettersson (2010) s Pettersson (2010) s LB (Drammen stasjon) s LB (Lysaker-dommen). 55 LB (Lysaker-dommen) s

18 tene og den nedsatte produktiviteten og/eller forstyrrelsene på det andre arbeidet. Til slutt må det varsles i henhold til regelverket - ellers mister entreprenøren sitt krav. 56 Videre i dette kapittelet skal jeg foreta en analyse av vilkårene som må foreligge for å ha krav på plunder og heft. Jeg skal i tillegg drøfte om det foreligger en terskel for hva entreprenøren må tåle av produktivitetsforstyrrelser uten at han nødvendigvis kan gjøre krav på plunder og heft. Til slutt i kapittelet skal jeg diskutere om dagens løsning hvor force majeure ikke kan gi krav på tilleggsvederlag, er en riktig regel. 3.2 Rettslig grunnlag Det rettslige grunnlaget for å kreve tilleggsvederlag på grunnlag av plunder og heft følger implisitt av NS 8405 pkt. 25.3(2) b). Bestemmelsen er i utgangspunktet formulert som en varslingsregel, hvor det kreves et særskilt varsel ved krav om plunder og heft. Men som vi skal se, oppstiller den også materielle krav. Bestemmelsen lyder slik (egen understreking): «Når entreprenøren har krav på vederlagsjustering etter 25.2 a), b) eller c), skal han varsle byggherren særskilt dersom kravet på vederlagsjustering omfatter: b) økte utgifter pga nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid som følge av forhold angitt i Dette gjelder bare i den utstrekning utgiftene ikke kan avhjelpes ved andre tiltak, eller forholdene ikke er påregnelige etter kontrakten, jf første ledd. Bestemmelsene i 25.7, 25.8 og 31.4 får anvendelse så langt de passer.» Det rettslige grunnlaget for plunder og heft har ikke alltid kommet like tydelig frem av entreprisestandardene. De tidligere standardene som NS 3430, NS 3431 og NS 3433 regulerte ikke tilfellet, men det var anerkjent at slike krav likevel kunne fremmes. 57 I tillegg anses entreprenørens rett på kompensasjon for plunder og heft som et alminnelige entrepriserettslige prinsipp Såkalt varslingsregler med preklusiv virkning. Det blir gjennomgått i kapittel Nordtvedt mfl. (2013) s.513. I tillegg ser man det gjennom i rettspraksis, f.eks. Rt s.788 og LE hvor kontraktene hadde grunnlag i NS 3430 som gjaldt utførelsesentreprise, og LG Pettersson (2010) s.350 og blant annet LG

19 Første utgave av standarden 59 hadde en særbestemmelse om plunder og heft, som var pedagogisk enklere å forholde seg til. Dagens bestemmelse har blitt sterkt modifisert 60, hvor det har blitt en varslingsregel som blant annet krever en særskilt varsling og som forutsetter at entreprenøren kan ha et plunder og heft-krav. 61 Nordtvedt mfl. skriver at bestemmelsen er bygget opp som en forutsetningshjemmel. 62 Pettersson skriver at selv om første og andre utgaven av NS 8405 er forskjellig formulert, ble rettstilstanden verken endret ved innføring av første-utgaven eller med andre-utgaven. 63 Etter hans mening innebærer det at rettsavgjørelser fra tidligere standarder vil være av betydning, noe jeg er enig i. Av rettspraksis ser man også at plunder og heft-bestemmelsen i NS 8405 er en kodifisering av ellers gjeldende praksis. 64 NS har en annerledes oppbygd enn NS 8405 med en annen type formulering, som kan minne litt om første-utgaven til NS Nordtvedt mfl. skriver at selv om NS 8405 og 8407 er formulert forskjellig, er det grunn til å tro at grensen for hvilke krav som kan føre frem i realiteten er lik. 66 Rettsavgjørelser og teori om 8407 har derfor overføringsverdi til Videre i kapittel 3 skal jeg gå mer i dybden på disse vilkårene som må foreligge for å kreve plunder og heft. I tillegg skal jeg peke på forhold som kan gi grunnlag for kravet. 3.3 Nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid For at entreprenøren skal kunne kreve tilleggsvederlag, er en av forutsetningene at de økte utgiftene skyldes «nedsatt produktivitet eller forstyrrelser på annet arbeid» av byggherreforhold angitt i pkt Hva som ligger i «nedsatt produktivitet» følger ikke av standarden. Etter rettspraksis er det avgjørende om driften på grunn av byggherrens forhold forsinkes i forhold til den drift som ellers hadde funnet sted. 67 Tilsvarende skriver Nordtvedt mfl. at: 59 NS 8405 fra Pettersson (2010) s Pettersson (2010) s Nordtvedt mfl. (2013) s og Marthinussen mfl. (2010) s Pettersson (2010) s Blant annet LE s Standardens punkt (2). 66 Nordtvedt mfl. (2013) s Rt s.788 (premiss 51). 16

20 [H]vorvidt det foreligger «nedsatt produktivitet» beror på en sammenligning av det faktisk oppnådd produktivitet med forventet produktivitet dersom byggherreforholdene (endringene og/eller byggherresvikten) tenkes borte. 68 Den samme differansemetoden mener Nordtvedt mfl. også gjelder på forstyrrelser på annet arbeid. Denne differansemåten har sine utfordringer, hvor konsekvensene ikke alltid er like heldig. I praksis tar man utgangspunktet i entreprenøren sin kalkulerte produktivitet før byggestart. Et aspekt ved denne måten å vurdere differansen på, er at jo mer optimistisk entreprenøren har vært i sin planlagte effektivitet, desto større differanse vil det bli mellom planlagt effektivitet og faktisk oppnådd effektivitet. En slik differansemetode medfører at kalkulasjonsrisikoen blir flyttet over på byggherren, noe som jeg mener ikke er heldig. Ved forstyrrelser på annet arbeid, skriver Marthinussen mfl. at det ikke bare innebærer at det er en «direkte konsekvens av endringen som er av betydning, men også den virkning den har på utførelsen av andre arbeidsoperasjoner». 69 F.eks. er store entreprenørselskaper ofte inne i flere forskjellige prosjekter. Arbeidsstokken blir kontinuerlig flyttet på rundt i prosjektene der hvor deres spisskompetanse trengs. Dette kan føre til at endringen eller byggherreforholdet som oppstår får innvirkning på andre arbeider entreprenøren har. Et utbredt forhold er at entreprenøren må flytte en del av arbeidstokken fra et prosjekt til et annet prosjekt fordi det må forseres det ene stedet. Et eksempel på hva som kan føre til nedsatt produktivitet er forsering. Dersom entreprenøren skal forsere arbeidet, kan tilfellet være at entreprenøren må gå over til skiftordning. Marthinussen mfl. skriver at undersøkelser viser at overgangen til toskiftordning medfører redusert effektivitet med 10%, mens treskiftordning til 20%. 70 Jeg mener man ikke kan legge en slik undersøkelse automatisk til grunn ved noe beregning av krav, men at det viser at det er svært aktuelt at entreprenøren blir påført effektivitetstap ved forsering. 3.4 Kravet til økte utgifter En av forutsetningene for at entreprenøren skal kunne ha krav på plunder og heft er at byggherreforholdet medfører økte utgifter, noe som er selvsagt og rimelig. Spørsmålet er hva som ligger i kravet til «økte utgifter». 68 Nordtvedt mfl. (2013) s Marthinussen mfl. (2010) s Marthinussen mfl. (2010) s

21 Det er klart at utgifter som ikke står i sammenheng til effektivitetstapet og byggherreforholdet ikke kan kreves dekket. Hva som ligger i uttrykket «økte utgifter» følger ikke direkte av standarden. I førsteutgaven til standarden hadde entreprenøren rett til «dekning av de utgifter og kostnader som derved forårsakes». 71 I praksis var det tilstrekkelig for entreprenøren å påvise til at han hadde fått økte kostnader. Kostnad er et videre begrep, som også omfatter «utgifter». 72 En økt kostnad kan for eksempel være administrasjonskostnader, noe som ikke en utgift vil være. En alternativ forståelse av «utgifter» er direkte utlegg for entreprenøren, f.eks. i form av innkjøp av materialer eller innleid ekstern arbeidskraft. Dette innebærer at administrasjonskostnader ikke kan kreves dekket. En slik forståelse vil ha negative virkninger for entreprenøren, hvor en rekke kostnader dermed ikke kan bli dekket. Ta f.eks. at byggherren pålegger forsering på et arbeid, slik at entreprenøren må flytte en del mann fra et stort prosjekt på Vestlandet over til Østlandet. Utgiftene ved flybillettene vil sånn sett bli dekket, men kostnadene ved at de bruker en halv arbeidsdag på reisevei vil ikke være direkte utlegg for entreprenøren. En slik løsning vil være uheldig for entreprenøren og lite rimelig. En mulig løsning med hensyn til hva som ligger i økte utgifter, kan løses med bakgrunn i en relativt fersk avgjørelse fra Eidsivating lagmannsrett. Der uttalte førstvoterende på generelt grunnlag at «[D]e krav HAB 73 kan kreve dekket gjelder et vidt spekter av økte kostnader/tap, og etter omstendighetene også tapt fortjeneste». 74 Om førstvoterende har vært bevist på bruken av ordet «kostnader» istedenfor ordet «utgifter» fremkommer ikke. Hensyn til at entreprenøren skal få dekket sine kostnader som følge av forhold på byggherresiden tilsier at det også skal tolkes som indirekte kostnader. Det er av rettspraksis de senere årene gjennomgående benyttet begrepene «kostnad», «økte kostnader» eller «merkostnad om hverandre. 75 I tillegg skriver Pettersson at økt administrasjon på bakgrunn av mange endringer skal kompenseres, også for administrativt merarbeid. 76 Rettspraksis, teori og hensynene som gjør seg gjeldende taler for at «økte utgifter» også inkluderer økte kostnader og økte administrasjonskostnader. 71 Jf. NS 8405 (2004) pkt Marthinussen mfl. (2010) s HAB Construction, entreprenøren. 74 LE s Se blant annet LA , LB , LE , LB og dom avsagt i Larvik tingrett Pettersson (2010) s

22 Et spørsmål som oppstår er hvorvidt entreprenøren kan ta et påslag for disse utgiftene. Marthinussen mfl. mener at påslag skal kunne kreves, og tar standpunkt på bakgrunn av at det skal gjøres påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste etter pkt om regningsarbeider. Han ser ikke noen grunn til at det skal være annerledes for plunder og heft, 77 noe jeg mener er en fornuftig løsning. Det må foreligge årsakssammenheng mellom de økte utgiftene og det aktuelle forholdet som gir grunnlag for et plunder og heft-krav. Dette blir gjennomgått i kapittel 3.6. Tidspunktet for når entreprenøren blir klar over disse økte utgiftene har betydning for når varslet skal gis. Dette blir gjennomgått i kapittel Nærmere analyse av forhold som kan gi grunnlag for plunder og heft-krav Innledning For å ha et berettiget krav om plunder og heft er det som tidligere nevnt - et vilkår at det oppstår forhold innenfor byggherrens risikosære. Forhold som oppstår innenfor entreprenøren sin risikosfære eller utenfrakommende-forhold vil ikke kunne danne grunnlag for et plunder og heft-krav. I dette kapittelet skal jeg se nærmere på typiske forhold som danner grunnlag for et krav om plunder og heft. Etter hjemmelsbestemmelsen er det forhold som «følge av forhold angitt i 25.2» som kan gi grunnlag for et krav. I NS blir de ulike forholdene kategorisert i tre forskjellige grupper, hvor endringer fra byggherren følger av bokstav A. Bokstav B retter seg mot forskjellige former for medvirkning som byggherren skal yte eller svikt ved hans medvirkning som gjør at prosjektet f.eks. kan bli forsinket. Bokstav C blir en form for sekkebestemmelse hvor andre type forhold som faller innenfor byggherrens risikosfære dekkes. Av rettspraksis er det sjeldent at det kun er ett forhold som blir påberopt i et plunder og heftkrav. Det er gjennomgående flere forhold, og ofte sammensatte årsaker hvor både byggherren og entreprenøren er ansvarlige. 78 Jeg skal her gå inn på typiske forhold som dukker opp i et plunder og heft-krav. 77 Marthinussen mfl. (2010) s Nordtvedt ml. (2013) s

23 3.5.2 Endringer Av punkt 25.2 bokstav A er endringer et forhold som kan være en årsaksfaktor for et plunder og heft-krav. En endring er en rett byggherren har til å pålegge entreprenøren om behovet for resultatet endrer seg underveis. Endringskompetansen er et alminnelig entrepriserettslig prinsipp. 79 Man skiller mellom endringer og tillegg (at man skal yte noe i tillegg til det som i utgangspunktet er avtalt). Endring kan være av karakter, kvalitet, art, utførelse og noe skal utgå (f.eks. fjerne et par vinduer). Det som gjør entrepriseretten spesiell, er det lange tidsperspektivet mellom avtaleinngåelsen og overlevering. Det lange tidsperspektivet har ført til at byggherren har en endringsadgang i kontrakten, noe som skiller seg fra annen type kontraktsrett hvor kontrakten skal oppfylles i henhold til det som er avtalt på avtaleinngåelsestidspunktet. 80 Hensyn som begrunner endringskompetansen er samfunnsøkonomiske, miljømessige og det praktiske behov. En enkelt endring utgjør sjeldent det store utslaget ved nedsatt produktivitet. Det er konsekvensene av mange endringer, og spesielt sene endringer mot slutten av prosjektet, som reduserer produktiviteten til entreprenøren. Krav på plunder og heft pga. (omfattende) endringsarbeider er en gjenganger i rettspraksis, hvor store antall- og sene endringsordre har en kumulativ effekt som påvirker effektiviteten. Byggherrens endringskompetanse er begrenset ved at det ikke kan endres mer enn 15 % netto, dersom ikke annet er avtalt. 81 Det er en tendens til at offentlige byggherrer, spesielt innenfor jernbane, inkluderer i sine kontrakter at entreprenøren må forvente og ha tilstrekkelig ressurs til f.eks. 15% endringsarbeider (eller lignende) uten forlengelse av byggetiden. Spørsmålet er om det innebærer at entreprenøren til enhver tid må ha en overkapasitet til å håndtere 15% endringsarbeider, uten å kunne kreve plunder og heft for disse endringsarbeidene? Problemstillingen var oppe i Lysaker stasjon-dommen 82 hvor det var tatt inn en slik klausul i kontrakten. Lagmannsretten mente det vanskelig kunne tolkes slik at entreprenøren til enhver tid skulle ha en overkapasitet på 15%. Under ankeforhandlingene til lagmannsretten bekreftet 79 Hagstrøm/Bruserud (2014) s.281, Barbo (1997) s.32, Simonsen (1997) s En tilsvarende endringskompetanse følger av kontraktstandardene for bygging av plattformer og andre offshoreinstallasjoner, NTK 15 art.13.2 pkt.d)(4) og (5). 81 Jf. NS 8405 pkt tredje ledd. I sak LB s.13 (Drammen stasjon) var det avtalt at det kunne gjøres endringer opp til 25% netto. 82 LB

24 byggherren at endringer som får betydning for fremdriften skal gis fristforlengelse, så fremt det ikke er av bagatellmessig karakter eller at entreprenøren vil enkelt kunne overvinne de tidsmessige konsekvensene. 83 Men retten presiserer videre at bestemmelsen ikke er uten betydning for saken, hvor de peker på tre ting av betydning. Den første er at entreprenøren må være fleksibel i forhold til at det skal kunne gå på bekostning av «slakken» som han har lagt inn i sine planer. Den andre er at entreprenøren er forpliktet til å ha ressurser i reserve i tilfelle uforutsette byggherreforhold oppstår og det kan la seg forhindre. Mens den tredje betydningen er at mindre tilleggsarbeider og uforutsette forhold må entreprenøren normalt kunne forvente, ikke skal gi grunnlag på krav for fristutsettelse. Dette siste punktet kan ligne på påregnelighetskravet som jeg skal gå igjennom i kapittel 3.8. Det er viktig å presisere at de tre elementene som retten oppstiller ikke gjelder generelt, men kun dersom det er inntatt en særskilt bestemmelse som nevnt i dommen. Samtidig mener jeg det må oppstilles en øvre grense for hva byggherren kan pålegge av endringer. En kontrakt på 100 mill. kan ikke endres til å omfatte en kontrakt på 150 mill (50% endring). Jeg mener den aktuelle kontrakten følgende har endret hele sin karakter, og de forutsetningene som entreprenøren gikk inn med foreligger ikke lengre. Slik jeg ser det bør en øvre grense overstige 30%. Endringer henger tett sammen med forsering, hvor forsering kan være en form for endring etter pkt Dette blir gjennomgått i kapittel Manglende byggherremedvirkning Byggherren har en medvirkningsplikt som kan påvirke produktiviteten, dersom det foreligger forhold hvor «forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranse eller annen medvirkning» påvirker entreprenøren, jf. pkt. 25.3(2), jf B), Med «annen medvirkning» sikter standarden til punktene 19 om innholdet av medvirkningsplikten og punkt 20 om tidspunktet når byggherren skal medvirke. Det er klart at all medvirkning fra byggherren skal skje til avtalt tid. Byggherrens plikt til å medvirke følger ikke bare av standarden, men er også et utslag av den generelle lojalitetsplikten i kontraktsforholdet, som blant annet følge av NS 8405 pkt.5. Det som typisk skjer er at byggherren er for sen med levering av tegninger eller å ta beslutninger, levering av mangelfulle tegninger eller forsinket leveranse av materialer. Ved levering av tegninger, beskrivelser og beregninger er leveringen begrenset til at det må være «nødven- 83 Dommens s.39 21

25 dig og egnet som grunnlag for utførelsen av kontraktarbeidet». 84 Marthinussen mfl. skriver at det beror på en konkret vurdering, hvor man må se på hva slags arbeid som skal gjøres og hvor kompleks det er. 85 Annen type medvirkning som byggherren skal stille med er det fysiske underlaget til rådighet, samt andre entreprenørers arbeid, sørge for at offentlige tillatelser er i orden, levere materialer og produkter, og lage en fremdriftsplan slik at han kan koordinere de forskjellige aktørene. Manglende byggherremedvirkning vil ofte påvirke entreprenørens produktivitet negativt. Det kan f.eks. føre til at arbeidet stopper opp. Entreprenøren har kommet til et punkt hvor det ikke er hensiktsmessig å gjøre mer arbeid før tegningene har blitt oversendt, eller entreprenøren må bruke mye tid på å purre opp tegninger. Den manglende byggherremedvirkning vil ikke nødvendigvis ha noe utslag på produktiviteten dersom entreprenøren kan omlegge arbeidet til å gjøre andre type arbeider i prosjektet. F.eks. om det var planlagt fra entreprenørens side at alle vinduer skulle vært satt inn før alle dører. Om byggherren varsler i god tid om at det er forsinkelse på levering av vinduene, kan entreprenøren enkelt gjøre om arbeidet til å sette inn dørene først dersom forholdene ligger til rette for det. En slik forståelse mener jeg kan leses ut av plunder og-heft-bestemmelsen 86 hvor entreprenøren kan kreve tilleggsvederlag bare i den utstrekning utgiftene ikke kan avhjelpes ved andre tiltak (egen understrekelse). I tillegg til de ordinære varslingsreglene 87 (som jeg skal gjennomgå i kapittel 5), har entreprenøren en særskilt varslingsplikt ved svikt over byggherrens medvirkning etter punkt Her skiller NS 8405 seg fra NS 8407, hvor varslingsplikten ved svikt over byggherrens medvirkning oppstår når entreprenøren «blir» oppmerksom etter NS Mens ved NS 8407 oppstår varslingsplikten når han «blir eller burde ha blitt» oppmerksom. 88 Forklaringen ligger nok i at totalentreprenør har en undersøkelsesplikt ved byggherrens medvirkninger 89 og at det derfor kreves mer av ham, enn ved utførelsesentreprise hvor det ikke foreligger en slik uttrykkelig plikt. 84 NS pkt Marthinussen mfl. (2010) s NS 8405 pkt (2) B). 87 NS 8405 pkt og NS 8405 pkt (3) og NS 8407 pkt (1). 89 NS 8407 pkt