Slakk i entrepriseforhold

Transkript

1 Slakk i entrepriseforhold Eierskap til slakken samt dens tidsmessige og økonomiske verdi Kandidatnummer: 538 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Presentasjon av tema og problemstillinger Avgrensninger og presiseringer Rettskildebildet og metode Begrepsavklaringer Videre fremstilling OVERORDNET OM SLAKK Innledning Nærmere om begrepet slakk Slakkens betydning for partene NOEN UTGANGSPUNKTER Innledning Lojalitetsplikt Funksjonsfordelingsprinsippet Skaperhensyn Oppsummering FRISTFORLENGELSE OG VEDERLAGSJUSTERING Innledning Krav på fristforlengelse Hindring av fremdriften Krav om årsakssammenheng Entreprenørens tålegrense Beger-regelen i NF Kontraktsfestede tålegrenser Byggherreskapt slakk som defensiv innsigelse? Krav på vederlagsjustering Oppsummering BYGGHERRENS INNGRIPEN I ENTREPRENØRENS FREMDRIFT Innledning Byggherrens endringskompetanse og adgang til å pålegge forsering Byggherrens koordineringsplikt Entreprenørens samordningsplikt i

3 6 AVSLUTNING KILDELISTE ii

4 1 Innledning 1.1 Presentasjon av tema og problemstillinger Temaet for oppgaven er slakk i entrepriseforhold. Slakk er overskytende tid i et entrepriseprosjekt. Et entrepriseprosjekt er et kontraktsforhold hvor tid og fremdrift står svært sentralt. Entrepriseprosjekter er ofte komplekse. Prosjektene krever langsiktig samarbeid og strekker seg gjerne over flere år. Det er vanligvis mange involverte aktører, og entreprenørens arbeid er ofte en omfattende og komplisert ytelse. På bakgrunn av dette oppstår det ofte begivenheter som forstyrrer, vanskeliggjør eller hindrer fremdriften i prosjektet, heretter kalt fremdriftshindringer. Dette kan medføre negative konsekvenser både i fremdriften og økonomien i prosjektet. Slakk kan avverge kostbare mottiltak og tidsmessige konsekvenser av fremdriftshindringer. Derfor kan slakk være av stor verdi for både entreprenør og byggherre. Slakk er ikke regulert i standardkontraktene og spørsmål om eierskap til slakk er heller ikke direkte behandlet eller avklart i domstolene. Det foreligger ingen helhetlig juridisk fremstilling av tematikken slakk i entrepriseforhold. Det er derfor interessant å belyse og undersøke problemstillinger knyttet til temaet slakk. En problemstilling som oppgaven tar sikte på å besvare er hvem som eier slakken. Med dette menes hvem av partene som kan disponere slakken til egen bruk uten å yte den andre parten en motytelse. Oppgaven søker å svare på problemstillingen ved å se nærmere på reguleringene i to standardkontrakter. Spørsmål om eierskap til slakken kommer på spissen når det oppstår fremdriftshindringer. Derfor er reguleringer om hvordan disse skal håndteres sentralt for fremstillingen. Oppgaven vil konsentrere seg rundt vilkårene for, og problemstillinger knyttet til når entreprenøren skal kompenseres tidsmessig eller kostnadsmessig for en fremdriftshindring fristforlengelse og vederlagsjustering. Videre kan hvem som bærer risikoen for fremdriftshindringen være av betydning for hvem som eier slakken. Dette følger av funksjonsfordelingen, som også skal behandles. Gjennom drøftelsen av disse temaene og problemstillinger knyttet til dem, ønskes det å belyse hvordan slakken har en tidsmessig og økonomisk verdi for byggherre og entreprenør. 1

5 1.2 Avgrensninger og presiseringer Det avgrenses mot Norsk Standard 8406 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt som regulerer enkle utførelsesentrepriser. Denne standarden har for det vesentlige like reguleringer som NS 8405 og anses derfor ikke å kunne tilføre vesentlig til fremstillingen. Det avgrenses mot øvrige offshorekontrakter enn NF Problemstillingen eierskap til slakken kan reise spørsmål også innenfor offshoreentreprise, noe som ikke behandles for å unngå at oppgaven blir generell og overfladisk. Det avgrenses videre mot forbrukerentreprise. Dette fordi tidsaspektet ved forbrukerentrepriser ofte er betydelig kortere enn ved næringsentreprise og problemstillingen er derfor ikke like relevant. Planleggingsteori og tilhørende metoder benyttes av entreprenører og ingeniører i byggeprosesser. I dette faget er det vanlig å gjøre ulike inndelinger av slakken. Dette vil ikke bli behandlet da slik teori ofte har en mer praktisk vinkling enn hva som er interessant i en juridisk avhandling. 1 Den engelske protokollen The Society of Construction Law Delay and Disruption Protocol er ikke ment å være et kontraktsdokument, men å tjene som en veiledning for de vanligste konfliktene som oppstår i byggeforhold når en part ønsker fristforlengelse eller vederlagsjustering. 2 I protokollen drøftes og rådgis hvordan problemer knyttet til slakk bør løses i avtalen mellom partene. Utover protokollens definisjon av slakk behandles den ikke i oppgaven. Bakgrunnen for dette er at oppgaven søker å belyse hvordan problemstillingen kan løses etter norsk entrepriserett, herunder NS 8405 og NS Innenfor standardene avgrenses det mot beregning av fristforlengelse og vederlagsjustering. For løsning av problemstillingen er det mer interessant om vilkårene er oppfylt enn hvordan situasjonen løses nærmere dersom de er oppfylt. Det avgrenses videre mot prosessuelle vilkår for fristforlengelse og vederlagsjustering. Da dette ikke knyttes direkte opp mot fremdriften faller det på siden av oppgavens tema. Det avgrenses videre mot forhold hvor ingen av partene bærer risikoen (force majeure). Dette fordi oppgavens problemstilling er tilknyttet forhold hvor byggherren bærer risikoen for en fremdriftshindring. Hvordan risikobildet kan endres ved valg av forskjellige vederlagsformater avgrenses det også mot. Dette er interessant for sluttoppgjøret, oppgaven behandler byggeperioden. 1 2 Om dette vises det til Helland (2010) s ), Pickavance (2005) s. 10 og Kaasen (2010) s. 11. Protokollens innledning pkt. A og B. 2

6 Den konkrete avtalen mellom partene er utgangspunktet for vurderingen av problemstillingen. For det videre legges det til grunn at det ikke foreligger noen særskilte avtalereguleringer om disponering av slakk mellom partene med mindre noe annet fremkommer. 1.3 Rettskildebildet og metode Oppgaven omhandler næringsentreprise på land. Denne formen for entrepriserett er ikke regulert i lov. 3 Dette har medført en lang tradisjon for selvregulering i form av standardkontrakter. 4 De aktuelle standardene gjelder tilvirkning av bygning eller anlegg og er en del av den dynamiske kontraktsretten. 5 Standardene kommer kun til anvendelsene dersom de er vedtatt som en del av kontrakten mellom partene. De mest benyttede standardkontraktene er utviklet av Standard Norge. Disse er såkalte agreed documents, det vil si at de er kommet til etter forhandlinger mellom aktører fra både byggherre- og entreprenørsiden. 6 Dette skal sikre en rimelig avveining av motstridende interesser i standarden. 7 Oppgaven vil ta utgangspunkt i å undersøke problemstillingen slik den kan løses etter Norsk Standard 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt. 8 Standarden ble utviklet i 2004 og revidert i Det er den reviderte versjonen som behandles. Standarden er ment å regulere utførelsesentrepriser. Dette har vært den tradisjonelle entrepriseformen, 9 noe som er grunnen til at standarden vektlegges i størst grad i denne oppgaven. I utførelsesentrepriser står byggherren for det vesentlige av prosjekteringen, det vil si planlegging av det som skal utføres. 10 Entreprenøren står for den fysiske utførelsen. 11 Norsk Standard 8407 Alminnelige kontraktsvilkår for totalentrepriser (NS 8407) er ment å regulere totalentrepriser, hvor entreprenøren også står for prosjektering. 12 Denne standarden vil behandles sekundært og henvises til i fotnoter der reguleringene i det vesentlige er I motsetning til forbrukerentreprise som reguleres av Lov 13. juni nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m (bustadoppføringslova) og Lov 16. juni nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere [håndverkertjenesteloven] Sandvik (1966) s. 59 flg. NS 8405 pkt. 1 og NS 8407, innledende om standarden i protokollen. Barbo (1997) s. 14. Hagstrøm (2014) s. 25. For medvirkende aktører i forhandlingene vises det til forordene i NS 8405 og NS Heretter omtalt som NS I det videre vil angivelse av punkter, eller der det refereres til standarden være en henvisning til NS 8405 med mindre annet påpekes. Brukes standardene menes NS 8405 og NS Ot.prp. nr. 21 ( ) s. 16. Hagstrøm (2014) s. 20. NS 8405 pkt. 1 NS 8407, innledende om standarden i protokollen. 3

7 tilsvarende som i NS Dette for å unngå dobbeltbehandling. Formålet med å vise til begge standarder er å belyse likheter i standardene og kontinuitet i tolkningen av dem. Standardene mangler offisielle forarbeider. 13 Der det anses relevant for fremstillingen vil det henvises til NS 3430 og 3431 og tilhørende teori og rettspraksis. Disse standardene er tidligere versjoner av NS 8405 og NS En del reguleringer i entreprisekontraktene er tydelig inspirert av standardkontraktene for petroleumsvirksomhetene på norsk kontinentalsokkel. 14 Norsk Fabrikasjonskontrakt 2015 (NF 2015) er den siste reviderte versjonen av den norske standard fabrikasjonskontrakten for offshorearbeider hvor selskapet er ansvarlig for prosjektering, og den viktigste av disse kontraktene. 15 Kontrakten regulerer i utgangspunktet samme forhold som NS 8405 og NS 8407 tilvirkning av bygg og/eller anlegg. Denne kontrakten samt tidligere versjoner av denne og juridisk litteratur tilknyttet dem kan bidra i tolkningen av NS 8405 og NS Engelske og amerikanske kontrakter og litteratur behandler slakk i større grad enn i Norge. 17 For å belyse forståelsen av begrepet slakk vil det vises til enkelte sentrale kilder, men nærmere reguleringer vil ikke redegjøres for. Entrepriserettslige problemstillinger har tradisjonelt vært mindre behandlet i domstolene sammenlignet med andre ikke lovregulerte rettsområder, 18 som eksempelvis erstatningsretten. Bakgrunnen for dette er at standardkontraktene tradisjonelt har hatt klausuler om at tvisteløsning hovedsakelig skal skje i voldgiftsdomstolene. 19 Både kvaliteten på, 20 og rettskildeverdien av, voldgiftsdommer er varierende. 21 I dag er standardenes hovedregel at tvister skal avgjøres i de alminnelige domstolene, med mindre tvistesummen overstiger 100 G. 22 Dette har ført til en økning av avgjørelser siden NS 8405 ble vedtatt i 2004 (og revidert i 2008). 23 Avgjørelsene som per dags dato foreligger, er Hagstrøm (2016) s. 28. Hagstrøm (2014) s. 28. Hagstrøm (2014) s. 28. Det vises spesielt til Kaasen, Petroleumskontrakter (2006) Eksempelvis The Society of Construction Law Delay and Disruption Protocol, Pickavance (2005) og Sweet (2013) Hagstrøm (2014) s. 28 og Giverholt (2012) s. 58. Hagstrøm (2014) s. 28. Hagstrøm (2014) s. 28. Brækhus (1990) s NS 8405 pkt jf og NS 8407 pkt Hagstrøm (2014) s. 28 og Giverholt (2012) s

8 imidlertid ofte svært konkrete. Det finnes med andre ord få prinsipielle, rettsavklarende dommer på entrepriserettens område. Det skaper noen metodiske problemer at oppgavens tema er lite behandlet i rettspraksis. Likevel anses de dommene som behandles representative for rettstilstanden og derfor relevante for fremstillingen. Byggebransjens Faglig Juridiske Råd (BJFR) gir rådgivende uttalelser i byggesaker, og det er grunn til å tillegge dem noe vekt. 24 Undersøkelsene i forbindelse med denne oppgaven har ikke funnet relevante uttalelser fra BJFR. Denne kilden unntas derfor fra fremstillingen. Rettskildevekten av juridisk litteratur vil som regel variere med det øvrige rettskildebildet. 25 Utover den rettspraksis som foreligger, finnes det som vist få tungtveiende rettskilder i entrepriseretten til å belyse forståelsen av standardene. Juridisk litteratur vil derfor spille en større rolle i entrepriseretten enn på andre rettsområder hvor eksempelvis lovtekst og rettspraksis er mer fremtredende. 26 Derfor vil juridisk litteratur ha stor betydning i denne fremstillingen. Entrepriseretten er en del av den alminnelige obligasjonsretten. 27 Hvor kontrakten er taus eller uklar, men bakgrunnsretten regulerer spørsmålet, kan rettsvirkningene bestemmes på grunnlag av den. 28 Angående problemstillingen i denne oppgaven, er heller ikke bakgrunnsretten klar. Den vil derfor bare spille en rolle for tolkningen der den kan belyse alminnelige utgangspunkter. Slakk er ikke regulert i de aktuelle standardkontraktene. Dette medfører at vurderingene fra tid til annen vil baseres på rimelighet reelle hensyn Begrepsavklaringer Aktør eller aktører brukes som et samlebegrep om de som opptrer eller er involvert i et entrepriseprosjekt. Fremdriftshindringer betegner en begivenhet som forstyrrer, vanskeliggjør eller hindrer fremdriften i prosjektet. Av hensyn til språklig variasjon brukes tidvis forstyrrelser om samme meningsinnhold. Byggherreforhold betegner en slik begivenhet som er byggherrens risiko. Produksjonsopplegg betegner det opplegg entreprenøren, ut fra byggherrens prosjektering og den konkrete avtalen, har planlagt for sin Hagstrøm (2014) s. 29. Andenæs (1997) s Hagstrøm (2014) s. 29. Giverholt (2012) s. 52. Andenæs (1997) s Eckhoff (2001) s. 378 flg. 5

9 fremdrift. Aktiviteter betegner et bestemt type arbeid i entrepriseprosjektet som er tidsmessig avgrenset. Kontrakt refererer til den konkrete avtalen mellom partene. I offshoreentreprise (for eksempel NF 2015), er begrepene flyt og fleksibilitet ofte anvendt. På engelsk: float. Disse begrepene har samme meningsinnhold som slakk. 1.5 Videre fremstilling Først vil begrepet slakk og hvordan dette anvendes i oppgaven, samt hvorfor slakken har betydning for partene redegjøres for i kapittel 2. Deretter vil noen utgangspunkter som har betydning for den videre fremstillingen behandles i kapittel 3. I kapittel 4 vil standardens regulering av krav på fristforlengelse og vederlagsjustering behandles. Herunder behandles i hvilken grad entreprenøren må tåle fremdriftshindringer uten krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering. I kapittel 5 drøftes reguleringer som tillater byggherren å gripe inn i entreprenørens produksjonsopplegg. Herunder behandles byggherrens kompetanse til å pålegge entreprenøren endringer, forsering og byggherrens koordineringsplikt. I tilknytning til dette behandles også entreprenørens samordningsplikt. Til sist vil noen avsluttende bemerkninger legges frem i siste kapittel. 6

10 2 Overordnet om slakk 2.1 Innledning Det finnes ingen offisiell definisjon eller avklaring av meningsinnholdet av slakk i NS 8405 eller NS Det fremgår heller ingen av rettspraksis. I dette kapittelet skal begrepet slakk slik det anvendes i oppgaven gjøres rede for, samt dens betydning for byggherren og entreprenøren. 2.2 Nærmere om begrepet slakk Begrepet slakk diskuteres ofte i forbindelse med kritisk linje. Det er derfor nødvendig å gjøre rede for hva som menes med kritisk linje før meningsinnholdet av slakk presenteres. Uttrykket kritisk linje fremkommer ikke av standardkontraktene. Det finnes eksempler på dommer som opererer med uttrykket uten at meningsinnholdet er nærmere forklart. 31 Kritisk linje knytter seg til vilkår om årsakssammenheng når det skal avgjøres om entreprenøren har krav på fristforlengelse. Dette behandles nærmere i kapittel Knut Kaasen beskriver kritisk linje som aktiviteter som er bestemmende for om milepæler i fremdriftsplanen nås. 32 Trekker de aktuelle aktivitetene utover sine milepæler, kan de forsinke prosjektet i sin helhet. 33 Spillerommet frem til aktivitetene til slutt havner på kritisk linje er slakk. 34 Kritisk linje kan også forklares som en rekke av aktiviteter som er innbyrdes avhengig av hverandre, slik at rekkefølgen ikke kan omlegges uten at det får betydning for fremdriften. 35 Eksempelvis må grunnmuren naturligvis være støpt før parketten legges. Kort oppsummert tilsier kritisk linje en situasjon hvor aktivitetene er avhengig av å utføres med optimal fremdrift i deres forhåndsbestemte rekkefølge for å unngå forsinkelse. 36 En etter min mening treffende definisjon av slakk er Knut Kaasens: Begrepet flyt ( slakk, float ) henger sammen med kritisk linje, som betegner de aktiviteter hvis fremdrift har umiddelbar betydning for om fastsatte milepæler eller leveringsdatoen nås [ ] Spillerommet frem til dette skjer, altså den fleksibilitet som ligger i fremdriftsplanen, kalles flyt Norwegian Subsea Contract 05 nevner float i art bokstav a. Dette er derimot ikke til særlig veiledning, da kontrakten ikke tilsier noe om begrepets betydning. For eksempel LH , LG , LG , LF Kaasen (2006) s Sweet (2013) s Kaasen (2006) s Giverholt (2012) s. 506 og Marthinussen (2016) s Kritisk linje behandles også i kapittel Kaasen (2006) s

11 Sweet og Schneier definerer slakk som det antall dager en aktivitet på ikke-kritisk linje kan forsinkes før prosjektet i sin helhet blir påvirket (havner på kritisk linje). 38 Barbo støtter seg til dette synspunktet og tilfører at [d]et er med andre ord tale om den tidsmessige fleksibilitet som ligger i fremdriftsplanen. 39 Pickavance beskriver slakk som tid som ikke er allokert, eller disponert til, en konkret aktivitet. 40 I den engelske protokollen The Society of Construction Law Delay and Disruption Protocol, er slakk definert som [t]he time available for an activity in addition to its planned duration. 41 Etter dette kan det sies at slakk betyr tilgjengelig, overskytende tid eller fleksibilitet i prosjektet før aktiviteten havner på kritisk linje. Det er dette meningsinnholdet det siktes til når begrepet slakk anvendes videre i fremstillingen. Negativ slakk betyr manglende slakk. 42 Det er da for lite tid til å kunne gjennomføre aktiviteten til den planlagte tiden, og mottiltak må iverksettes for å unngå forsinkelse. 43 Når det i det videre tales om å eie slakken menes å ha rett til å disponere slakken til egen bruk uten å måtte yte noen motytelse til den andre parten. Eierskap til slakken kan være av stor økonomisk og tidsmessig betydning for begge parter, noe som skal behandles nærmere under kapittel 2.3. I innledningen ble det nevnt at det ofte oppstår utfordringer relatert til tid i løpet av et entrepriseprosjekt. Dette er noe av bakgrunnen for hvorfor samordning, koordinering og styring av fremdriften er svært viktig i gjennomføringen av ethvert prosjekt. Entreprenøren råder over egen fremdrift og produksjonsopplegg, 44 og planlegger dette i fremdriftsplanen. Denne er et viktig styringsverktøy i entreprenørens håndtering av egen fremdrift. 45 Etter NS 8405 pkt har entreprenøren plikt til å utarbeide og fremlegge fremdriftsplanen for byggherren innen seks uker etter kontraktsinngåelse. 46 Av punktet fremgår det at fremdriftsplanen skal baseres på kontrakten og en oversikt over entrepriser og leveranser, samt den innbyrdes avhengigheten mellom disse. Denne oversikten skal byggherren fremlegge for entreprenøren senest fire uker etter kontraktsinngåelse, jf. NS 8405 pkt Etter NS 8407 skal entreprenøren selv utarbeide den totale oversikten, jf. pkt Fremdriftsplanen kan endres underveis i prosjektet innenfor de avtale frister Sweet (2013) s, 577. Barbo (1997) i fotnote 15 på s Pickavance (2005) s. 10. The Society of Construction Law Delay and Disruption Protocol, Appendix A. Kaasen (2010) s. 3. Kaasen (2010) s. 3. Marthinussen (2016) s. 249, 259 og 340. Marthinussen (2016) s. 251 og 253. Etter NS 8407 er den tilsvarende fristen fire uker, jf. pkt Rt s. 788, behandles nedenfor i kapittel

12 I fremdriftsplanen deles som regel arbeidsoperasjonene i prosjektet inn i aktiviteter, 48 og entreprenøren beregner hvor lang tid en gitt aktivitet tar. Fremdriftsplanen er i utgangspunktet ikke en del av kontraktsdokumentene, jf. NS 8405 pkt , men den skal holde seg innenfor de rammer som er angitt i kontrakten, jf. NS 8405 pkt Det vil si at frister som skal gjøres bindende eller dagmulktbelagte i fremdriftsplanen må fremgå av kontrakten mellom partene, jf. NS 8405 pkt annet ledd. 51 Fremgår fristene bare av fremdriftsplanen, er de dermed ikke bindende. Dagmulkt er en forhåndsavtalt erstatning for entreprenørens forsinkelse 52 hvor normeringen av størrelsen fremgår av NS 8405 pkt Dagmulkt regnes etter antall hverdager fristen for ferdigstillelse av aktiviteten overskrides. Det er ofte sentrale delfrister hvor den rettidige ferdigstillelsen er relevant som blir belagt med dagmulkt. Sentrale frister kalles gjerne milepæler. Under planleggingen av sin fremdrift, kan entreprenøren legge inn slakk mellom aktivitetene. Dette gjøres gjerne for å kunne håndtere uforutsette fremdriftshindringer. Entreprenøren kan også legge inn slakk totalt i prosjektet uten at slakken er planlagt å skulle medgå til utførelse av en spesiell aktivitet. Dette kalles gjerne total slakk 54 eller åpen slakk 55 og tilsvarer den samlede tiden prosjektet kan trekke ut uten å forsinke sluttfristen. Denne slakken kan eventuelt fordeles på aktiviteter som står i fare for å havne på kritisk linje. Dersom slakken ikke brukes i løpet av prosjektet, vil det gjenstå tid når sluttfristen nærmer seg. Det kan også være betydelig slakk i et prosjekt uten at det fremgår direkte av fremdriftsplanen. Entreprenøren kan eksempelvis skape slakk gjennom mer effektiv drift og gjennomføring av kontraktsarbeidet. 56 Byggherren kan skape slakk ved negative endringer som reduserer arbeidsomfanget. Dette behandles nærmere i kapittel 3.4. Andre forhold byggherren har ansvar for, som for eksempel at grunn- og værforhold viser seg å være bedre enn først antatt, kan også generere slakk. Hvordan byggherren kan bruke denne slakken behandles i kapittel Kaasen (2010) s. 1. NS 8407 pkt NS 8407 pkt Og NS 8407 pkt annet ledd. Hagstrøm (2014) s Hagstrøm (2014) s NS 8407 pkt The Society of Construction Law Delay and Disruption Protocol, Appendix A. Entreprenørens anførsler, LA Nordtvedt (2013) s

13 2.3 Slakkens betydning for partene I rettspraksis kommer slakkens betydning ofte til syne i entreprenørens anførsler. 57 anføres gjerne at entreprenøren eier slakken. Det For entreprenøren vil eierskap til slakken ha mest verdi for å håndtere fremdriftshindrende forhold som han selv har risikoen for, eksempelvis feilberegninger i hvor lang tid en aktivitet vil ta, sykdom blant ansatte, mindre effektiv fremdrift enn antatt eller vanskeligheter med eventuelle underentreprenører. I slike situasjoner er forsering et tiltak entreprenøren ofte må gjennomføre. 58 Forsering kan kort sagt forklares med at entreprenøren utfører arbeidet raskere enn det ellers ville ha blitt utført, eksempelvis ved å øke arbeidskapasiteten ved å iverksette mer mannskap, jobbe parallelt med andre aktiviteter (øke parallelliteten) eller bruke overtids- eller skiftarbeid. 59 Forsering er kostbart og resurskrevende, og derfor lite ønskelig fra entreprenørens side. Ofte vil det være mer økonomisk hensiktsmessig å fordele kapasiteten jevnt utover aktivitetene fremfor å øke kapasiteten til det maksimale for å rekke tidsfrister. 60 Slakken kan fungere som et vern mot situasjoner som krever forsering, og som i verste fall kan føre til forsinkelse. Slik kan slakken også være et vern mot dagmulkt og eventuelle andre misligholdsanksjoner. Inntrer det forhold byggherren har risikoen for, skal entreprenøren i utgangspunktet kompenseres med fristforlengelse, og unngår slik forsinkelsesvirkninger. Entreprenøren kan også kompenseres økonomisk med vederlagsjustering, og unngår da økonomisk tap som følge av byggherrens forhold. For at disse virkningene skal inntre, må imidlertid visse vilkår være oppfylt. Blir de ikke det, kompenseres ikke entreprenøren for tapt tid. Da vil det være hensiktsmessig å ha slakk i prosjektet. Krav på fristforlengelse og vederlagsjustering behandles nærmere i kapittel 4. For entreprenøren kan eierskap til slakken med andre ord ha stor økonomisk og tidsmessig verdi. Den representerer et betydningsfullt sikkerhetsnett. Også når det ikke foreligger fremdriftshindringer kan slakk være nyttig. Slakken gir rom for å optimalisere arbeidet, eksempelvis ved at nærmere planlegging av konkrete aktiviteter muliggjøres. På den annen side kan for mye slakk slå negativt ut for entreprenøren. I anbudskonkurransen konkurrerer entreprenørene om oppdrag basert på deres tilbud til byggherren. Tid og pris er de viktigste Eksempelvis LA , LE og LB Retten tar ikke direkte stilling til anførselen i dommene. Byggherrens rett il å pålegge entreprenøren behandles nedenfor i kapittel 5.1. Petterson (2010) s Kaasen (2010) s

14 faktorene i byggherrens avgjørelsesgrunnlag. Har entreprenøren lagt inn for mye slakk i sitt tilbud, mister han sin konkurranseevne. Dette kan innebære tap av oppdrag. For byggherren vil slakken være hensiktsmessig fordi den kan øke mulighetene for rettidig levering slik at bygget eller anlegget kan tas i bruk som planlagt. En for sen levering kan føre til inntektstap på allerede inngåtte kontrakter for bruk av bygget eller anlegget. En kan eksempelvis tenke seg de store konsekvensene en byggherre vil måtte hefte for dersom leietaker står uten forretningslokaler grunnet forsinket ferdigstillelse av bygget. Videre kan slakken avverge stridigheter rundt fristforlengelse, vederlagsjustering og dagmulktsanksjon. På den annen side ønsker byggherren ofte en raskest mulig levering, og for mye slakk i prosjektet kan medføre at prosjektet tar unødvendig lang tid. Byggherren kan kanskje anføre slakk defensivt mot entreprenørens krav på fristforlengelse, noe som også vil være av verdi for ham. Dette drøftes nærmere i kapittel 4.4. Det ovennevnte belyser hvorfor slakken har en tidsmessig og økonomisk verdi for partene, og hvorfor begge parter vil være interessert i eierskap til den. 11

15 3 Noen utgangspunkter 3.1 Innledning I kapittel 2 kom det frem hvorfor slakken er av verdi for partene. I dette kapittelet skal det redegjøres for noen utgangspunkter som har betydning for drøftelsen av hvem som eier slakken. Utgangspunktene som skal behandles kan gi et bilde av hvordan slakken bør fordeles mellom partene. Lojalitetsplikten er viktig å løfte frem som en grunnsten for kontraktsforholdet mellom entreprenøren og byggherren. Funksjonsfordelingsprinsippet handler om hvordan risiko for begivenheter som kan oppstå, fordeles mellom partene. Dette er interessant for slakken fordi partene i utgangspunktet har ansvar for eget funksjonsområde. Dette kan tilsi at den som bærer risikoen for en forstyrrelse på fremdriften kan måtte bruke av slakken for å overvinne fremdriftshindringen. Tilsvarende bør vedkommende også nyte fordelen dersom slakken ikke brukes. Under skaperhensynet skal årsaken til at slakken har oppstått drøftes som moment i vurderingen av hvem som eier slakken. 3.2 Lojalitetsplikt Kravet til lojalitet er en del av den norske bakgrunnsretten. 61 Haaskjold beskriver innholdet av plikten etter bakgrunnsretten som [ ] en plikt for hver av partene til å ta rimelig hensyn til den annens interesser. 62 I NS 8405 fremgår lojalitetsplikten av pkt. 5, som tilsier at partene er forpliktet til å samarbeide og vise lojalitet under gjennomføringen av kontrakten. 63 Lojalitetsplikten tilsier at entreprenøren til en viss grad skal ivareta byggherrens interesser. 64 Dersom byggherren har ansvar for en forstyrrelse på entreprenørens fremdrift innebærer lojalitetsplikten at han må endre sitt produksjonsopplegg, herunder bruke av slakken for å ivareta byggherrens interesser? Ordlyden gir liten veiledning om pliktens rekkevidde. I rettspraksis er det sjeldent anførsler om brudd på plikten i sammenheng med fremdriftsproblematikk. Det finnes imidlertid eksempler hvor plikten har vært anført i forbindelse med unnlatt varsling, brudd på samordningsplikten og andre medvirkningsplikter som er nærmere regulert i NS 8405 og NS Entreprenørens samordningsplikt tilsier kort fortalt en plikt til å samordne sin fremdrift med øvrige aktører i prosjektet, og til å gjennomføre utførelsen i samråd med disse, Haaskjold (2013) s Haaskjold (2013) s. 78. NS 8407 pkt. 3. Nordtvedt (2013) s. 80. Eksempelvis LB som gjaldt NS 8406 hvor lojalitetsplikt var anført som grunnlag i forbindelse med manglende opplysninger og varsling. Lagmannsretten var fant ikke at plikten var brutt. 12

16 jf. NS 8405 pkt Samordningsplikten behandles nærmere i kapittel 5.4. Dette er entreprenøren forpliktet til å gjøre vederlagsfritt. I noe juridisk teori har det blitt antatt at lojalitetsplikten kan innebære at entreprenøren er nødt til å motvirke eller dempe forsinkende konsekvenser av byggherreforhold. 67 Dette innebærer en viss plikt til omlegging av produksjonen. 68 Entreprenøren kan bli nødt til å omrokere på sine arbeider, eksempelvis slik at en aktivitet som er avhengig av en ytelse fra byggherren må utsettes. 69 Dersom byggherren pålegger entreprenøren tiltak som ikke medfører noen forskyvning i fremdriftsplanen, kan det tenkes at entreprenøren kunne unnlatt å innrette seg bare fordi justeringen ikke ville medføre noen konsekvens for han. 70 Det ville fremstå illojalt og kan medføre brudd på lojalitets- eller samordningsplikten. 71 På den annen side har partene rett til først og fremst å ta hensyn til egne interesser. 72 Byggherren har også andre mer effektive virkemidler dersom det oppstår begivenheter på hans risikoområde som krever tiltak, eksempelvis forsering. En streng tolkning av lojalitetsplikten vil omfatte at entreprenøren må motvirke konsekvenser som i utgangspunktet er byggherrens risiko. Etter dette kan lojalitetsplikten tjene mer som et tolkningsmoment enn et selvstendig grunnlag, og reguleringen har nok størst betydning som en påminnelse om den alminnelige lojalitetsplikten som uansett fremgår av bakgrunnsretten. Lojalitetspliktens selvstendige betydning i entreprisekontrakter som er regulert av standardene må derfor kunne sies å være liten. På bakgrunn av dette antas det at lojalitetsplikten ikke kan strekkes så langt at ivaretakelse av byggherrens interesser medfører at entreprenøren må forrykke eget produksjonsopplegg i særlig grad, herunder bruke slakk. 3.3 Funksjonsfordelingsprinsippet Utgangspunktet for oppfyllelse etter alminnelig kontraktsrett er at kreditor har et ubetinget krav på naturaloppfyllelse. 73 For realytelser har kreditor gjerne rett til å fastholde kontrakten og kreve oppfyllelse dersom det inntrer mislighold. 74 Det samme gjelder i entrepriseretten. Det fremkommer blant annet av Rt s. 449, som gjaldt entreprenørens plikt til å utbedre NS 8407 pkt Tvedt (2010) s Tvedt (2010) s Nordtvedt (2013) s Marthinussen (2016) s. 79. Marthinussen (2016) s. 79 Marthinussen (2016) s. 79. Hagstrøm (2011) s Se blant annet lov om Lov 13. mai nr. 27 om kjøp 23 og håndverkertjenesteloven

17 omstridte mangler. Dommen kan imidlertid tillegges betydning også for spørsmål om krav på naturaloppfyllelse, da krav på retting må anses som en videreføring av krav om naturaloppfyllelse. 75 Høyesterett kom til at entreprenøren hadde plikt til å undersøke forholdet og utbedre manglene med mindre undersøkelsene klarla at årsaken til manglene var byggherrens feil. Dette ble begrunnet med entreprenørens særlige sakkyndighet og ansvar, samt rent praktiske hensyn. Entreprenørens forpliktelse er en resultatforpliktelse. Det fremkommer blant annet av Rt s. 922, som omhandlet krav om tilleggsvederlag for endret utførelse. Høyesterett kom til at entreprenøren ikke hadde slik krav. Det ble uttalt at: Utgangspunktet for den rettslige vurderingen av entreprenørens krav om tilleggsvederlag må være at entreprenøren ved entreprisekontrakten påtok seg en resultatforpliktelse, dvs. en forpliktelse til å levere stålkassen til brua slik den etter kontraktsendringene var prosjektert av byggherren. 76 At entreprenøren har en resultatforpliktelse, vil etter bakgrunnsretten tilsi at han har en plikt til å levere et bestemt, kontraktsmessig resultat. 77 Kontraktsarbeidet skal leveres innen en gitt frist, og byggherren skal betale for dette og intet annet. 78 Dette innebærer at entreprenøren er forpliktet til å foreta seg det som er nødvendig for å overkomme hindringer, vanskeligheter og motstand han møter underveis i prosjektet for å oppnå resultatet. 79 Dette utgangspunktet er imidlertid ikke uten begrensninger på entrepriserettens område. For det første kan man med rimelig grad av sikkerhet vite at det vil komme endringer og tillegg underveis i prosjektet som vil påvirke fremdriften. 80 Standardene regulerer langt på vei hvordan dette skal håndteres, noe som behandles nærmere i kapittel 4. Utgangspunktet modifiseres også av funksjonsfordelingsprisnippet. Prinsippet står sentralt når det skal avgjøres hvem av partene som bærer risikoen for et forhold i entrepriseretten. 81 Prinsippet tilsier at hver av partene bærer den fulle risikoen for svikt på eget Hagstrøm (2011) s Rt s. 922, dommens side 942. Hagstrøm (2011) s Unntak er hvor byggherrens mislighold er så vesentlig at entreprenøren kan heve kontrakten, jf. NS 8405 pkt og NS 8407 pkt. 46.1, eventuelt alminnelige prinsipper om kontraktsrevisjon, eksempelvis Lov 31. mai nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven] 33 og 36 og læren om bristende forutsetninger. Pettersson (2010) s Marthinussen (2016) s Hagstrøm (2014) s

18 funksjonsområde. 82 Det vil si at med funksjon følger risiko, og omvendt. Funksjonsfordelingsprinsippet er med andre ord også et uttrykk for risikofordelingen. Dette medfører at mange av de sviktene som kan oppstå, faller under byggherrens ansvarsområde. 83 Funksjonsfordelingen taler for at entreprenøren eier slakken: Hans risiko og ansvar for fremdriften, tilsier at slakken bør være hans gevinst på tilsvarende måte. Prinsippet ble fastlagt allerede i Rt s. 673 (Monierfabrikken). 84 I dommen ble det tatt stilling til et krav fra byggherren om erstatning fra den utførende fabrikken. Arbeidet som skulle utføres var fundamentering til et byggverk, som senere viste seg å være mangelfullt. Høyesterett kom til at fabrikken ikke var ansvarlig for manglene, da det var byggherrens engasjerte arkitekt som hadde levert piloteringsplanen. Høyesterett bemerket at [ ] der intet er at lægge fabrikken tillast, hvis den ikke kan antages at han ansvaret for piloteringsplanen. 85 Dette er et uttrykk for det vi i dag kjenner som funksjonsfordelingsprinsippet. For utførelsesentrepriser er entreprenørens funksjon under kontrakten hovedsakelig å utføre arbeidene kontraktsmessig innen sluttfristen. Funksjonsfordelingen er forutsatt i NS 8405 pkt første ledd. 86 Entreprenøren har med andre ord risikoen for feil i utførelsen. 87 Ved totalentrepriser gjelder totalentreprenørens hovedforpliktelse prosjektering av kontraktsarbeidene i tillegg til utførelsen. 88 Med prosjektering menes levering av nødvendige tegninger, beskrivelser og beregninger. 89 Byggherrens plikter fremkommer i NS 8405 kapittel III. 90 Etter NS 8405 pkt har byggherren ansvar for prosjektering. Byggherren har risikoen selv om han har hyret inn eksterne leverandører til å gjennomføre prosjekteringen. 91 Videre har byggherren ansvar for arbeidsunderlag og grunnforhold, jf. pkt Dette innebærer tilkomst til anleggsplassen. 92 Fastmerkinger, offentlige tillatelser og overholdelse av lover er også byggherrens ansvar. Det samme gjelder leveranser av, og kvalitet på, materialer som han har levert eller krever Hagstrøm (1997) s. 16. Se også Hagstrøm (2011) s. 333 og Pettersson (2010) s Hagstrøm (1997) s. 16. Hagstrøm (1997) s. 16. Rt s. 673, dommes side 674. Hagstrøm (2014) s. 65. I tillegg kan risikobildet ses i lys av vederlagsformatet. Det vises til avgrensningen i pkt NS 8407, innledende om standarden i protokollen. Hagstrøm (2014) s. 20. NS 8407 kapittel V. Marthinussen (2016) s Marthinussen (2016) s

19 benyttet, jf. pkt Etter NS 8405 pkt har byggherren også ansvar for koordinering mot sideordnede entreprenører. De største forskjellene til NS 8407 er at etter denne standarden ligger ansvaret for prosjekteringen og feil i denne, på totalentreprenøren, NS 8407 pkt. 14 jf. NS 8407 pkt. 16. Han har også en større risiko for grunnforholdene, idet han er pålagt en undersøkelsesplikt. Byggherrens ansvar gjelder kun i den utstrekning grunnforholdene avviker fra det totalentreprenøren kunne regne med, jf. NS 8407 pkt Med entreprenørens ansvar for utførelsen følger ansvar for å planlegge sitt arbeid innenfor kontraktens frister, jf. kapittel 2.2. I entreprenørens funksjon ligger det implisitt at entreprenøren råder over egen fremdrift, produksjonsopplegg 93 og således også slakk innenfor de frister som er avtalt i kontrakten. Byggherren har andre funksjonsområder, og skal i utgangspunktet ikke intervenere i entreprenørens funksjon. Byggherrens bruk av slakken vil dermed bryte med funksjonsfordelingen. Funksjonsfordelingsprinsippet tilsier at entreprenøren i utgangspunktet må overkomme fremdriftshindringer som skyldes han selv, uten krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering. Da slakken være verdifull. Derfor er det spesielt når byggherrens forhold skaper fremdriftshindringer, at konflikten om bruk av slakk kommer på spissen. 3.4 Skaperhensyn Det er en glidende overgang mellom funksjonsfordeling, risikofordeling og skaperhensynet. 94 I skaperhensynet ses det hen til årsaken til at slakken i prosjektet eksisterer. Det fremstår rimelig at fordelene av slakken bør tilfalle den som har skapt den. Også risikofordelingen taler for dette: Når entreprenøren bærer risikoen for tidsmangel på eget funksjonsområde, bør han nyte fordelen av å ha lagt inn slakk for å overvinne slike forhold. Det må innebære at entreprenøren eier den slakken han har lagt inn i fremdriftsplanen. Dette utgangspunktet kan derimot ikke være absolutt. Med rimelig grav av sikkerhet kan man vite at det vil komme endringer og tillegg som vil påvirke fremdriften. 95 Det kan fremstå som en rimelig forutsetning at entreprenøren må kan innpasse i hvert fall noen arbeider i sin fremdriftsplan uten krav på kompensasjon. 96 Det må altså antas at det i noen grad følger av entreprenørens opprinnelige plikter å overvinne fremdriftsmessige konsekvenser av et Marthinussen (2016) s. 249, 259 og 340. Begrepet skaperhensynet er inspirert av Johnny Johansen og Arve Martin Bjørnviks foredrag under Entrepriseforeningens årlige seminar 4. september Giverholt (2012) s. 507 og Marthinussen (2016) s Lignende uttalelser i Kaasen (2006) s Kaasen (2006) s

20 byggherreforhold. Inntas et slikt utgangspunkt, modereres det som følger av skaperhensynet: entreprenøren eier den slakken han selv har skapt, med unntak av den slakk som må brukes for å håndtere forstyrrelser inntil det punktet han har krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering. Dette leder til et spørsmål om i hvilken utstrekning entreprenøren må tåle forstyrrelser på sin fremdrift før han har krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering. Dette kalles entreprenørens tålegrense og behandles nærmere i kapittel 4.3. Dersom det oppstår slakk fordi entreprenøren har utført arbeider mer effektivt enn anslått, kan funksjonsfordelingsprinsippet på samme måte tale for at den opparbeidede slakken bør tilfalle ham. Entreprenøren har i så fall skapt den. Dette ble trukket frem i Rt s. 788 ( Oslofjorddommen ). 97 Saken gjaldt krav på vederlagsjustering for hindringer som krevde at entreprenøren arbeidet raskere enn forutsatt. Dette medførte at arbeidene ble ferdigstilt på et tidligere tidspunkt enn det som fremgikk av den opprinnelige fremdriftsplanen. Høyesterett uttalte at [e]n raskere fullføring enn opprinnelig forutsatt er en gevinst som entreprenøren avhengig av omstendighetene, kan forvente å oppnå. 98 Presiseringen avhengig av omstendighetene åpner for en situasjonsavhengig vurdering, men tolkes ikke som en modifikasjon av utgangspunktet. Høyesterett viste videre til en voldgiftsdom av 3. juni 1992, og sa seg i hovedsak enig i uttalelsene. Saksforholdet i voldgiftsdommen var lignende Oslofjorddommen, og voldgiftsretten tilkjente entreprenøren tilleggsvederlag for merkostnader entreprenøren hadde hatt. Byggherren anførte at det ikke forelå forsinkelse da de aktuelle arbeidene ble avsluttet tidligere enn fastsatt i fremdriftsplanen. Voldgiftsretten bemerket:... Valg av utstyr, opplegg m.v. var Es ansvar. Når selskapet da har valgt utstyr og opplegg som gav en bedre fremdrift enn fremdriftsplanen krevde, må det være selskapets gevinst på samme måten som at det omvendte resultatet hadde vært dets ansvar. Det avgjørende er om det foreligger en forsinkelse sammenliknet med hva som hadde blitt utfallet om det ikke hadde forekommet D-soner. Voldgiftsretten ga en klar henvisning til funksjonsfordelingsprinsippet ved å understreke at entreprenørens ansvar tilsier entreprenørens gevinst. Oslofjorddommen taler for at økt effektivitet skal anses som entreprenørens gevinst, i hvert fall når det er tale om vederlagsjustering. At effektiv fremdrift kan vektlegges, kommer også til syne i motsatt tilfelle. Nedsatt effektivitet grunnet forhold som kan tilskrives byggherren kan gi entreprenøren krav på Dommen behandles nærmere i kapittel 4.5 Rt s. 788 premiss

21 økonomisk kompensasjon. I slike situasjoner anføres ofte plunder og heft som grunnlag. Kort sagt er plunder og heft en betegnelse på en rekke samvirkende årsaksforhold som påvirker entreprenørens produksjonseffektivitet negativt, eksempelvis endringer, byggherrens manglende medvirkning eller feil i tegninger. 99 Et eksempel på dette er LG Saken gjaldt tilleggsbetaling for arbeid med kraftstasjon i et fjell. Oppdraget var en utførelsesentreprise hvor kontrakten var basert på NS Byggherre var Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap ( BKK ) og entreprenør var Mika AS ( Mika ). Lagmannsretten skulle blant annet ta stilling til et krav fra Mika om tilleggsvederlag for plunder og heft i forbindelse med betongarbeider i kraftstasjonsområdet. Lagmannsretten fant at det fra BKKs side hadde vært dårlig koordinering av sideentreprenører. Mika ble tilkjent tilleggsvederlag for nedsatt effektivitet grunnet BKK. Lagmannsretten uttalte: [ ] effektiviteten i fremdriften ble dårlig når så mye skulle gjøres på samme måte innenfor et begrenset område. Dette ga seg utslag i dårlig effektivitet for arbeidene i kraftstasjonsområdet som BKK må bære en del av risikoen for. Nedsatt effektivitet grunnet byggherren kan altså gi entreprenøren krav på kompensasjon. Det taler for at økt effektivitet som kan tilskrives entreprenøren, tilsvarende bør være hans fordel entreprenøren eier slakken som har oppstått grunnet effektiv drift. Dersom det legges til grunn at entreprenøren disponerer den slakken han selv har skapt, må det samme spørsmålet stilles for byggherrens vedkommende. Hvordan kan byggherren skape slakk, og eier han i så fall denne? Byggherrens endringskompetanse har en endringskompetanse som kort sagt tilsier at han kan pålegge entreprenøren om å foreta endringer i prosjektet mot å yte tilleggsvederlag eller fristforlengelse. Dette behandles nærmere i kapittel 5.2. Endringskompetansen innebærer at byggherren kan foreta reduksjoner i prosjektet, eksempelvis ved å fjerne et tilbygg som opprinnelig var avtalt. Dette følger av NS 8405 pkt annet ledd, som tilsier det at en endring kan være at avtalte ytelser skal utgå. 100 Foretar byggherren negative endringer vil Pettersson (2010) s NS 8407 pkt er innholdsmessig lik selv om det er språklige og strukturelle forskjeller til NS 8405 pkt

22 det medføre at det oppstår tid som ikke lenger skal brukes på aktiviteten. 101 skaper byggherren slakk. På denne måten Standarden gir ikke byggherren krav på fristforkortelse i slike situasjoner. Barbo går langt i å gi byggherren eierskap over slakken som oppstår ved endringsarbeider. Han fremholder at det etter hans skjønn ikke [kan] være tvil om at byggherren disponerer den slakk i fremdriftsplanen som dermed oppstår. 102 Funksjonsfordelingsprinsippet og skaperhensynet taler også for at denne slakken bør tilfalle byggherren: Det er han som bærer risikoen for at entreprenørens tidsbehov øker som konsekvens av at byggherren ber om endringer. Reduseres derimot tidsbehovet, bør byggherren kunne nyte denne fordelen han eier slakken. De samme hensynene er gjør seg gjeldende også om andre forhold enn negative endringer innenfor byggherrens risikosfære som genererer slakk. Det kan eksempelvis være mer gunstige fjell- og/ eller grunnforhold enn antatt. 103 Forutsetningen for at byggherren bør eie slakk som har oppstått på grunn av andre forhold enn negative endringer, er at den har oppstått innenfor hans risikosfære slik at entreprenøren i motsatt fall ville fått fristforlengelse Oppsummering De ovennevnte utgangspunktene taler samlet sett for at entreprenøren eier slakken. Lojalitetsplikten har liten selvstendig betydning i relasjon til fremdriftshindringer. Entreprenøren kan bli nødt til å gjøre små endringer av lojalitetshensyn. Men det innebærer at plikten entreprenøren må forrykke eget produksjonsopplegg, herunder bruke slakken. Funksjonsfordelingen taler også for at entreprenøren eier slakken: At han har risiko og ansvar for fremdriften, tilsier at slakken tilsvarende bør være hans gevinst. Skaperhensynet taler for det samme. Har entreprenøren lagt inn, eller opparbeidet seg slakk i løpet av prosjektet, bør denne tilfalle ham. Effektiv fremdrift som medfører at det skapes slakk, bør tilfalle entreprenøren. Dette fremgår av Oslofjorddommen. På den annen side ble det også vist at byggherren kan skape slakk ved negative endringer i prosjektet. Hvordan han kan bruke denne drøftes nærmere i kap Overstiger negative endringer mer enn 15 % av kontraktssummen, skal de behandles som en avbestilling, jf. NS 8405 pkt tredje ledd og NS 8407 pkt. 44 annet ledd. Barbo (1997) s. 397 Dette er byggherrens risiko ifølge NS 8407 pkt. 23.1, og samme løsning velges også ofte når NS 8405 anvendes. Barbo (1997) s

23 På bakgrunn av disse utgangspunktene kan det sies at det fremstår rimelig at entreprenøren eier slakken. I neste kapittel skal entreprenørens krav på fristforlengelse og vederlagsjustering drøftes, herunder i hvilken grad entreprenørens produksjonsopplegg og tid er vernet i disse reguleringene. 20

24 4 Fristforlengelse og vederlagsjustering 4.1 Innledning I kapittel 2 ble det vist hvordan slakken oppstår og hvorfor den har verdi for partene. Slakken kan nyttiggjøres for å redusere de negative konsekvensene av fremdriftshindringer som entreprenøren selv har ansvar for, fortrinnsvis forsering eller betaling av dagmulkt. I kapittel 3 ble det vist at mange hensyn taler for at entreprenøren i utgangspunktet burde eie slakken. Spørsmål om hvem som eier slakken kommer ofte opp i relasjon til entreprenørens krav på fristforlengelse. Forstyrrelser på entreprenørens fremdrift kan medføre at han må bruke slakken. Forekommer det flere forstyrrelser kan slakken brukes litt og litt, slik at den gradvis reduseres. Dersom vilkårene for fristforlengelse er oppfylt, vil entreprenøren derimot råde over den slakken som eksisterer i tillegg til fristforlengelsen. Entreprenørens krav på fristforlengelse kan derfor ses som et vern av entreprenørens planlagte produksjonsopplegg, inkludert slakken. I utgangspunktene ovenfor var det mye som talte for at entreprenøren eier slakken. En anvisning på at entreprenøren bør eie slakken gjenfinnes altså i reguleringene om entreprenørens krav på fristforlengelse da hans tid og slakk er vernet. Er vilkårene derimot ikke oppfylt, kan forsinkelse av milepæler være nærliggende. Strenge vilkår svekker utgangspunktet om entreprenørens angivelige eierskap til slakken: Han må da overvinne fremdriftshindringen uten fristforlengelse. En konsekvens av dette kan bli at entreprenøren blir nødt til å måtte bruke av slakken for å overvinne fremdriftshindringen. Lempeligere vilkår taler for et sterkere vern av entreprenørens tid, og således slakk. En grundig undersøkelse av vilkårene for fristforlengelse er derfor interessant for spørsmål om eierskap til slakken. Vederlagsjustering kan kreves av entreprenøren dersom et byggherreforhold har innvirket på hans kostnader. 105 Entreprenørens krav på vederlagsjustering er også et vern av hans produksjonsopplegg. Når det vurderes hvorvidt vilkårene er oppfylt, oppstår spørsmålet om hvor mange forstyrrelser på fremdriften entreprenøren må overvinne uten krav på fristforlengelse eller vederlagsjustering. Det belyser rekkevidden av det nevnte vernet av entreprenørens produksjonsopplegg. Omfanget av de justeringer på fremdriften entreprenøren må finne seg i, kalles entreprenørens tålegrense og behandles i kapittel Marthinussen (2016) s

25 4.2 Krav på fristforlengelse Fristforlengelse innebærer at avtalte frister for ferdigstillelse av en konkret aktivitet eller sluttfristen forskyves, enten de er dagmulktbelagte eller ikke. 106 Er fristen belagt med dagmulkt, kan byggherren ikke kreve denne før etter at den utsatte fristen er løpt ut. 107 Utgangspunktet er at entreprenøren har krav på fristforlengelse når fremdriftshindringen skyldes forhold som byggherren har risikoen for. 108 Dette reguleres i NS 8405 pkt. 24.1: 109 Entreprenøren har krav på fristforlengelse dersom fremdriften hindres som følge av a) endringer, jf. punktene 22 og 23, eller b) forsinkelse eller svikt ved byggherrens leveranser eller annen medvirkning etter bestemmelsene i punktene 19 og 20, eller c) andre hindringer for entreprenørens oppfyllelse som byggherren har risiko for Ordlyden fremstår nokså klar på at entreprenøren i de opplistede situasjonene har krav på fristforlengelse. Vil det medføre at enhver forstyrrelse eller fremdriftshindring på byggherrens risikoområde gir entreprenøren krav på fristforlengelse? 110 Hvilken av de opplistede alternativene en eventuell hindring faller under, er mindre relevant for denne oppgaven. Det sentrale vilkåret er om fremdriften hindres Hindring av fremdriften Ordlyden i vilkåret er at [ ] fremdriften hindres som følge av [ ]. Isolert tolket tilsier ordlyden fremdriften hindres en ulempe, at noe vanskeliggjøres, forstyrres, begrenses eller kommer i veien for entreprenørens drift. Vilkåret tilsier at forholdet er svært vanskelig å overkomme, og ordlyden gir anvisning på nokså strenge krav for fristforlengelse. I pkt om krav på fristforlengelse grunnet force majeure-situasjoner er også vilkåret om hindret fremdrift brukt. 111 Etter denne reguleringen har parten derimot ikke krav på fristforlengelse dersom han med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av hindringen. Hindringsvilkåret i pkt tilsier altså at forholdet må overstige en viss offergrense for at entreprenøren skal få fristforlengelse: Fremdriften trenger ikke å være umuliggjort, det er tilstrekkelig at den er vanskeliggjort. 112 Spørsmålet blir langt på vei hvor mye parten må ofre av ressurser og innsats for å overkomme hindringen. Det samme kan ikke legges til grunn for vilkåret i pkt. 24.1: Forholdene som hindrer fremdriften er byggherrens Marthinussen (2016) s. 339 Nordtvedt (2013) s Nordtvedt (2013) s Reguleringene i NS 8407 pkt er i det vesentlige innholdsmessig sammenfallende Giverholt (2012) s NS 8407 pkt Marthinussen (2016) s