Rapport fra Produktregisteret. Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 2011

Transkript

1 Rapport fra Produktregisteret Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 211 TA

2 Innhold 1. Innledning Generelt om tallene i produktregisteret Kjemikalier med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper (CMR) Kandidatlistestoffer Stoffer på prioritetslista Biocider Rottemidler... 2 Fareklassifisering for biocidprodukter Kjemikalier merket med allergi Kjemikalier i bilbransjen Kjemikalier i verftsindustri og båtbygging Datakvalitet Manglende innmelding Feil i innmeldingen Begrensninger i registeret Side 1 av 33

3 1. Innledning Vi omgir oss daglig med kjemikalier som kan påvirke helse og miljø. Det er derfor viktig at næringsliv, forbrukere og myndigheter har kunnskap om kjemikalienes bruk og egenskaper slik at skader kan unngås og forebygges. Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over farlige kjemikalier i Norge og har siden opprettelsen i 1981 vært et viktig redskap for myndighetene i arbeidet med å redusere skader på helse og miljø. Dataene i registeret gir nyttig informasjon for myndighetene både i forbindelse med akutte hendelser, som et verktøy ved kontrollplanlegging, i arbeidet med regelverksendringer, og ikke minst ved at vi kan se om utviklingen går i riktig retning ved at det brukes mindre farlige kjemikalier. Dataene vil også kunne gi nyttig informasjon til bransjer om hva det kan være viktig å ta tak i når det gjelder bruk av farlige stoffer. Denne rapporten er en faktarapport, som ved eksempler viser noe av det tallmaterialet som finnes i produktregisteret. 2. Generelt om tallene i produktregisteret Økningen i antall kjemikalier registrert i produktregisteret de siste årene flater ut 1. Samtidig reduseres mengden, og dette kan tyde på at brukerne av kjemikalier velger mer bevisst enn før. Det har også de siste årene vært en dreining fra bruk av de farligste kjemikaliene til mindre farlige kjemikalier. Dette skyldes først og fremst at myndighetene har skjerpet regelverket, men også at myndighetenes og industriens arbeid med å erstatte kjemikalier som inneholder de farligste stoffene har gitt resultater. Det er viktig å være oppmerksom på at denne utviklingen gjelder for stoffer der egenskapene er kjent. Virksomheter og myndigheter må ha fokus på egenskaper ved mer ukjente stoffer slik at vi ikke erstatter kjente farer med ukjente farer. Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og stoffblandinger som importeres til eller produseres i Norge. Alle farlige kjemikalier der import/produksjon er på 1 kg eller mer per år, skal deklareres til produktregisteret. I tillegg er det mange virksomheter som frivillig deklarerer kjemikalier som ikke omfattes av plikten. Dataene i produktregisteret brukes til: myndighetenes kontroll av merking og kjemikaliedokumentasjon risikoanalyser knyttet til bruksområder for kjemiske stoffer og stoffblandinger statistikk for myndighetene som viser utviklingen for bruk av kjemikalier kontroll av omsetningen av stoffer og stoffblandinger ett av grunnlagene for Giftinformasjonens råd og Fakta om deklareringsplikt Deklareringsplikten gjelder for faremerkede kjemikalier. Plikten er hjemlet i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften) og forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter. 21 i merkeforskriften angir hvilke kjemikalier som skal deklareres når de produseres/importeres i mengde på 1 1 Figurene kan avvike noe fra tidligere, dette skyldes en teknisk endring som vi har gjennomfør for at statistikken skal bli mer korrekt Side 2 av 33

4 Antall deklarasjoner veiledning i forbindelse med akutte forgiftninger kg eller mer pr. år. Informasjonen i registeret brukes blant annet av: Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Giftinformasjonen Statens Arbeidsmiljøinstitutt Klima- og forurensningsdirektoratet Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA For at informasjon i registeret skal være pålitelig, er det avgjørende at opplysningene blir oppdatert. De som sender informasjon til registeret er pliktige til å oppdatere dataene fortløpende ved endringer i Forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter har ingen nedre mengdegrense. Det er i tillegg innmeldingsplikt til produktregisteret for produkter som omfattes av biocidforskriften. Deklarering til produktregisteret er basert på selvangivelsesprinsippet. Den som produserer, importerer eller omsetter kjemikalier som omfattes av plikten skal sende informasjon til produktregisteret og er ansvarlig for at opplysningene er riktige. kjemikaliene. I tillegg oppdateres opplysningene i registeret ved et årlig pålegg til virksomhetene. Den årlige oppdateringen omfatter både deklareringspliktige og frivillig registrerte kjemikalier, samt biocider. Hva viser tallene - utviklingen i produktregisteret Det er per i dag ca. 1 firma som har deklareringspliktige kjemikalier i produktregisteret. Fra 1998 frem til 28 var det en jevn økning i antall firma som deklarerte til produktregisteret. Denne økningen i antall firma har flatet ut de siste par årene. Antall kjemikalier som registreres i produktregisteret har hatt en jevn økning siden I 21 var det i overkant av 16 deklareringspliktige kjemikalier, og i tillegg var det ca frivillig deklarerte. At mange også deklarerer kjemikalier de ikke har plikt til å melde inn gjør registeret til et enda bedre verktøy for myndighetene. Se Figur 2-1 for utvikling i antall deklarasjoner Deklareringspliktige + frivillig deklarerte kjemikalier Deklareringspliktige kjemikalier 5 Figur 2-1: Utvikling i antall deklarasjoner registrert i produktregisteret. Det er omtrent 71 ulike stoffer som inngår i stoffblandingene (kjemikaliene). I perioden ble det registrert 5 nye stoffer hvert år. Fra 27 har dette tallet vært ca. 25 per Side 3 av 33

5 Antall år. Det stoffet som brukes i flest stoffblandinger er løsemiddelet xylen. Titandioksid og ulike petroleumsbaserte stoffer brukes også i mange stoffblandinger. Utvikling i produksjon og import av kjemikalier med utgangspunkt i faremerking Kjemikalienes farlighet uttrykkes blant annet med faremerking. Rangert etter helsefareklasse ser vi at økningene fra 2 til 29 skjer for kjemikalier som er merket irriterende (Xi), se Figur 2-2. I 21 er det en svak økning i kjemikalier merket giftig (T) og helseskadelig (Xn). Dette skyldes endring/oppdatering i klassifisering av farlige kjemikalier som trådde i kraft i EU 1. desember 21. EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) er ikke implementert i Norge enda, men mange kjemikalie produsenter/importører merker allerede iht. CLP. Deklareringsplikt for miljøfarlige kjemikalier ble innført i 22, og antall registrerte kjemikalier med miljøfaremerking hadde etter dette hatt en forholdsvis jevn økning Figur 2-2: Antall deklareringspliktige kjemikalier fordelt på helsefaremerking 2. De største produktgruppene og fordeling på yrkesmessig og privat bruk Opplysninger om produserte/importerte mengder for kjemikaliene skal oppdateres årlig av virksomhetene. Mengdene som rapporteres fordeles på kjemikalienes ulike bruksområder. En endring i et kjemikalie med stor mengde kan gi store utslag i de ulike statistikkene. Det samme vil også være tilfelle dersom rapportering av bruksområdene er feil. Fakta om mengdeberegning Mengde beregnes ved brutto- eller nettomengde. Dersom annet ikke er presisert er det nettomengde som gis. Bruttomengde = produksjon + import Nettomengde = produksjon + import eksport 2 Oversikten er gitt i hierarkisk rekkefølge, dvs. det er kjemikaliets strengeste faremerking som gjelder. Deklarasjonene er kun telt en gang etter den strengeste faremerkingen. Side 4 av 33

6 Netto mengde (mill tonn) Nettomengde helse-, brann- og miljøfaremerkede kjemikalier deklarert til produktregisteret var i 21 ca. 48 millioner tonn og bruttomengden for 21 var på 15 millioner tonn. Den totale mengden av kjemikalier som rapporteres til produktregisteret varierer mye fra år til år. Dette skyldes primært store variasjoner i produksjon av råolje og gass på norsk sokkel. Denne mengden er så høy at vil den dominere statistikken og dermed skjule annen informasjon. Mengden for produktgruppen råolje/gass er derfor tatt ut i figurene som følger. I 21 var netto mengde produsert råolje/gass på 27,6 mill. tonn. Fakta om brukerbransje og produkttype Firmaene skal oppgi hvilke bransjer som bruker deres kjemikalie. Den europeiske bransjeinndelingen (SIC) benyttes som standard. Produkttype angis i henhold til koder som brukes av de nordiske produktregistrene. Kodene finnes i veiledning for deklarering til produktregisteret på Figur 2-3 viser mengdene rapportert til produktregisteret fordelt på de største produktgruppene. Brensel og drivstoff har de siste årene ligget på rundt 1 millioner tonn per år. Kjemikalier som kun brukes industrielt (råvarer/ mellomprodukter) til produksjon av andre kjemikalier, er mer enn halvert siden 23. For konstruksjonsmaterialer, hovedsakelig sement, har det vært en jevn økning frem til 28, men for 29 og 21 ser vi en reduksjon. Mengden av øvrige produktgrupper har variert mellom 1,5-3 millioner tonn i samme periode øvrige kjemikalier konstruksjons- materiale råvare/ mellomprodukter brensel/drivstoff Figur 2-3: Produktgrupper, netto mengde fordelt på de store produktgruppene. Kurven er vist uten råolje/gass. Figur 2-3 viser at de største mengdene brukes som brensel/drivstoff og konstruksjonsmaterialer. Dersom vi tar utgangspunkt i antall kjemikalier og ser på hvilke produktgruppe som har flest produkter blir bildet annerledes som vist i Figur 2-4. Side 5 av 33

7 brensel/drivstoff råvare/ mellomprodukter industri privatbruk konstruksjons- materiale øvrige kjemikalier Antall kjemikalier Figur 2-4: Antall deklarasjoner fordelt mellom privat og industriell bruk i de ulike produktgruppene i 21. Det er i gruppen øvrige kjemikalier vi finner et stort antall av "vanlige" kjemikalier som maling, lim, rengjøringsmidler, sparkel, biocider m.fl.. Det vil si kjemikalier som brukes av både yrkesmessige brukere og av forbrukere. Det er noe usikkerhet i fordelingen av brensel, men for 21 ble det rapportert 5/5 fordeling til yrkesmessig bruk og privat bruk. Når det gjelder konstruksjonsmaterialer (sement) går en liten andel på ca. 1 % til privat bruk. Les mer Mer informasjon om deklareringsplikten finner du på: Mer informasjon om bruk og utslipp av stoffer og deres egenskaper finnes bl.a. på: Kjemikalier med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper (CMR) Myndighetene har i mange år hatt fokus på å redusere bruken av stoffer med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper (CMR-stoffer). Reguleringer i form av forbud, klassifisering, merkeplikt og substitusjonsplikt har vært viktige virkemidler for å oppnå dette. Kurvene kan tilsynelatende tyde på at den positive trenden vi så i fjor med nedgang i bruken av kjemikalier med CMR-stoffer har snudd. Økningen er likevel ikke en reell økning i bruken av kjemikalier med CMR-egenskaper, men hovedsakelig et resultat av at vi har fått bedre kunnskap og dermed endret klassifisering av noen kjente kjemikalier. Kontinuerlig fokus på reguleringer og substitusjon er en forutsetning for å fortsette den positive utviklingen vi så frem til 29. Side 6 av 33

8 Kjemikalier med CMR-egenskaper skal i liten grad være tilgjengelige for forbrukere, da de ikke har så gode forutsetninger for å beskytte seg mot helseskade, som yrkesmessige brukere har. Det er blant annet ikke lov å selge kjemikalier som er meget giftige (faresymbol T+) eller giftige (faresymbol T) til private forbrukere. For forhandlere er det derfor viktig å være spesielt oppmerksom på de giftige kjemikaliene. Fakta om risikosetninger som uttrykker CMR-egenskaper Kreftfare (C): R4 Mulig fare for kreft R45 Kan forårsake kreft R49 Kan forårsake kreft ved innånding Mulighet for arvestoffskade (M): R46 Kan forårsake arvelige skader R68 Mulig fare for varig helseskade Reproduksjonsskade (R): R6 Kan skade forplantningsevnen R61 Kan gi fosterskader R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen R63 Mulig fare for fosterskader Hva viser tallene? Den norske produksjonen av kjemikalier merket med CMR-egenskaper domineres av produksjon av råolje/gass på norsk sokkel og videreforedling av petroleumsproduktene til brensel og drivstoff. Dette fordi mange petroleumsstoffer i seg selv har CMR-egenskaper. For at dette ikke skal skjule andre data er mengden og antall kjemikalier relatert til petroleumsvirksomhet og drivstoff derfor tatt ut fra den videre statistikken. Antall og mengde kjemikalier merket med CMR-egenskaper øker i 21. Økningen skyldes hovedsakelig at vi har fått mer kunnskap om stoffers egenskaper og på grunn av dette endret klassifiseringen for flere stoffer. Det er altså ikke flere kjemikalier med CMR-egenskaper eller større mengder av kjemikalier med slike egenskaper på markedet. Ny klassifisering er gjennomført t i EUs forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Denne forordningen er ikke implementert i Norge enda, men mange kjemikalie produsenter/importører merker allerede iht. CLP. Det var i 21 en stor økning i mengde kjemikalier med CMR-egenskaper både til privat og industriell bruk, se Figur 3-1 og Figur 2-1Figur 3-2. CMR-kjemikaliene til privat bruk er blant annet fugemidler, malingsfjerner inkludert lynol (3 %), frostvæske (25 %), maling (1 %), rengjøring/polermidler (1 %) og biocider (5 %). Yrkesmessige brukere kommer også i kontakt med disse og flere andre kjemikalier med CMR-stoffer. Når det gjelder økningen i kjemikalier med CMR-egenskaper til privat bruk skyldes dette at noen typer fugemidler har blitt merket med (mulig fare for kreft (R4) på grunn av innhold av isocyanater. Dette er et resultat av den endringen i CLP som var gjeldende i EU fra og med 1. desember 21. For kjemikalier til industriell bruk skyldes den store økningen primært økt bruk av råvare. Side 7 av 33

9 antall netto mengde (tonn) antall netto mengde (tonn) CMR kjemikalier, forbruker CMR kjemikalier, forbruker Figur 3-1: Kjemikalier med CMR merking til forbruker (råolje/gass og brensel/drivstoff er ikke med). CMR kjemikalier, yrkesmessig bruk CMR kjemikalier, yrkesmessig bruk Figur 3-2: Kjemikalier med CMR-merking til industri (råolje/gass og brensel/drivstoff inkl. tilsetningsstoffer er ikke med). Økningen for kjemikalier som er merket med CMR egenskaper i 21 er hovedsakelig en økning i kjemikalier merket med "Mulig fare for kreft" (R4) som vist i Figur 3-3., Side 8 av 33

10 antall risikosetninger Figur 3-3: Antall kjemikalier i Norge merket mht. kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper fordelt på risikosetningene. Les mer Mer informasjon finner du blant annet på: Kandidatlistestoffer Det brukes store mengder kjemikalier som står på kandidatlista i Norge, men den største bruken gjelder enkelte stoffer og få virksomheter. De fleste av stoffene på kandidatlista som brukes i Norge har reproduksjonsskadelige egenskaper. Det er viktig at alle virksomheter som bruker kjemikalier jobber aktivt med å vurdere substitusjon av stoffer på kandidatlista og at de gjennomfører aktuelle tiltak som sikrer at mennesker og miljø ikke eksponeres. Kandidatlista er den europeiske lista over stoffer med svært betenkelige egenskaper. Det vil si egenskaper som kan medføre alvorlige og irreversible effekter på helse eller miljø. Stoffene kan bli underlagt ordningen over stoffer som har krav til godkjenning i REACH, men det følger også direkte plikter knyttet til oppføring på kandidatlista. Pliktene som følger av kandidatlista kan leses på Nyhetsmelding REACH ( ). Side 9 av 33 REACH: Europeisk kjemikalieregelverk som innebærer felles registrering og regulering av stoffer. ECHA: Det europeiske kjemikaliebyrået. Kandidatlista: Liste over stoffer med svært betenkelige egenskaper (Substances of Very High Concern, SVHC). Stoffene på denne lista kan bli underlagt krav om godkjenning. Stoffer med krav om godkjenning Det må søkes om godkjenning for enhver bruk av et stoff som er oppført på REACH vedlegg XIV.

11 netto mengde (tonn) Kandidatlista oppdateres jevnlig, og denne rapporten er basert på stoffene som var ført opp til og med 19. desember 211, se kandidatlista Hva viser tallene? Dataene i produktregisteret gir en god oversikt over bruk og utvikling i bruk av kandidatlistestoffer i farlige kjemikalier i Norge og kan dermed gi nyttig informasjon for myndighetenes arbeid med REACH. Utvikling i bruk av stoffene på kandidatlista Figur 4-1 viser mengde i produktregisteret av stoffer på kandidatlista fra 2 til 21. I og med at kandidatlista stadig endrer seg fordi nye stoffer føres opp, er det en utfordring å forklare endringer i forhold til tidligere rapporter. Steinkulltjære (rød søyle) er fremdeles det dominerende stoffet og i tillegg er nå 1,2- dikloretan (EDC) ført opp på kandidatlista. Til sammen utgjør disse to stoffene ca. 98 % av mengden kandidatlistestoffer som brukes i Norge Øvrige stoffer Steinkulltjære ECD 1 Figur 4-1: Netto mengde kandidatlistestoffer i Bruksområdene Kandidatlistestoffene brukes i mange bransjer. Steinkulltjære er mest brukt i produksjon av aluminium og ikke-jernholdige metaller. Det finnes foreløpig ingen erstatning for bruk av steinkulltjære i disse bransjene. EDC brukes som råvare til fremstilling av plastikk. Bruksområder for de øvrige kandidatlistestoffene i 21 fordelt på bransjer er vist i Figur 4-2. Bransjer med mengde mindre enn 1 tonn er ikke vist i figuren. Side 1 av 33

12 PRODUKSJON AV METALLVARER, UNNTATT MASKINER OG UTSTYR PRODUKSJON AV GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV TRELAST OG VARER AV TRE, KORK, STRÅ OG REPARASJON OG INSTALLASJON AV MASKINER OG UTSTYR LANDTRANSPORT OG RØRTRANSPORT UTVINNING AV RÅOLJE OG NATURGASS PRODUKSJON AV TEKSTILER ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON SPESIALISERT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET DETAJHANDEL, UNNTATT MED MOTORVOGNER PRODUKSJON AV KULL- OG RAFFINERTE PETROLEUMSPRODUKTER HANDEL MED OG REPARASJON AV MOTORVOGNER SJØFART Privatbruk PRODUKSJON AV MASKINER OG UTSTYR TIL GENERELL BRUK, IKKE TJENESTER TILKNYTTET EIENDOMSDRIFT ANLEGGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV MOTORVOGNER OG TILHENGERE PRODUKSJON AV ANDRE TRANSPORTMIDLER AGENTUR- OG ENGROSHANDEL, UNNTATT MED MOTORVOGNER TJENESTER TILKNYTTET BERGVERKSDRIFT Netto mengde i 21 (tonn) Figur 4-2: Bruksområder for kandidatlistestoffer i 21, uten EDC og steinkulltjære. Bransjer med mengde mindre enn 1 tonn er ikke med. Side 11 av 33

13 Netto mengde (tonn) Fordeling i forhold til kandidatlistestoffenes farlige egenskaper Steinkulltjære er klassifisert som veldig persistent og veldig bioakkumulerende (vpvb) og i tillegg er den toksisk (T). EDC er klassifisert som kreftfremkallende. Dersom vi tar ut steinkulltjære og EDC utgjør de resterende kandidatlistestoffene ca. 2 % av mengden kandidatlistestoffer registrert i Blant disse er det stoffer med reproduksjonsskadelige egenskaper som dominerer. I Figur 4-3 er steinkulltjære og EDC tatt ut og egenskapene for de resterende kandidatlistestoffene er knyttet sammen med mengdene. Forkortelsene som er benyttet er forklart i Tabell 4-1. Tabell 4-1: Forkortelser for farlige egenskaper Forkortelse Forklaring C Kreftfremkallende (Carc. 1A og 1B) M Mutagen (Muta. 1A og 1B) R/Rep Reproduksjonsskadelig (Repr. 1A og 1B) PBT Persistent, Bioakkumulerende og Toksisk (giftig) vpvb svært Persistent og svært Bioakkumulerende vpvb PBT PBT+vPvB Rep C CR CM CM+PBT+vPvB CMR Figur 4-3: Fordeling av stoffegenskaper og mengder for kandidatlistestoffer uten steinkulltjære og 1,2- dikloretan, Vannfritt dinatriumtetraborat er klassifisert som reproduksjonsskadelig, og er det stoffet som utgjør den største mengden i Figur 4-3. Stoffet er mest brukt som råvare i produksjon av gjødsel, nitrogenforbindelser og vekstjord og som råvare i produksjon av glass og keramikk. Kandidatlistestoffer til forbrukere Det er i 21 registrert 2,9 tonn kandidatlistestoffer i kjemikalier som tilbys private forbrukere. Tabell 4-2 viser stoffene og produkttypene som er deklarert for omsetning til private forbrukere. De kandidatlistestoffene som totalt brukes i størst mengde har Side 12 av 33

14 reproduksjonsskadelige egenskaper, men disse brukes i så små mengder i hvert kjemikalie at kjemikalie i seg selv ikke vil være merket giftig. Tabell 4-2: Kandidatlistestoffer og produkttype for kjemikalier som går til private forbrukere i 21. Stoffnavn (egenskaper) Produkttype (produkttypekode) Stoffmengde i tonn Borsyre (reproduksjonsskadelig) Desinfeksjonsmiddel og øvrige biocidprodukter for privat anvending og for anvending innen den offentlige helse og,38 Borsyre (reproduksjonsskadelig) sykepleie (B1512) Vaskemidler til tekstil (R197),16 Dinatriumtetraborat, vannfri (reproduksjonsskadelig) Frostvæsker - Stoffer og stoffblandinger som ved tilsetning til en væske forhindrer denne i å fryse/krystallisere (A42),57 Dinatriumtetraborat, vannfri (reproduksjonsskadelig) 1- Metyl-2-pyrrolidon (reproduksjonsskadelig) 1- Metyl-2-pyrrolidon (reproduksjonsskadelig) 1- Metyl-2-pyrrolidon (reproduksjonsskadelig) Andre duftmidler (D23),16 Maling og lakk som er vannfortynnbar,25 dekorativ/beskyttelse bunnfarge for båter/skip (M5144) Maling og lakk basert på flyktige organisk,17 løsemiddel dekorativ/beskyttelse eksteriør (M5242) Maling- og lakkfjernere (M13),78 Les mer Mer informasjon om kandidatlistestoffene inkludert virksomhetenes plikter finner du blant annet på: Stoffer på prioritetslista Prioritetslista er miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig innen 22. Tallene viser en reduksjon av bruken av de aller fleste stoffene på prioritetslista for de kjemikaliene som skal deklareres til produktregisteret. Spesielt gjelder dette for Side 13 av 33

15 Netto mengde (tonn) arsenforbindelser, kromforbindelser og DEHP. Regulering er det viktigste virkemiddelet for å få ned bruk og utslipp av de prioriterte stoffene, men det er også viktig at virksomhetene som bruker kjemikalier jobber aktivt med å vurdere substitusjon. Det er nå ca. 3 stoffer eller stoffgrupper på prioritetslista. De fleste av disse er regulert i EØSregelverk. Klima- og forurensningsdirektoratet har utarbeidet et kriteriesett som definerer hvilke stoffer som miljømyndighetene anser vil utgjør størst risiko for miljøet og derfor skal prioriteres. Nye stoffer som oppfyller kriteriene vil kunne komme inn på lista fortløpende. Prioritetslista: Miljømyndighetenes liste over prioriterte miljøgifter. Prioritetslista Nasjonal målsetting: Utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig innen 22. Kriteriesett: Klima- og forurensningsdirektoratet har utarbeidet et kriteriesett. Kriteriesett for prioriterte stoffer. Hva viser tallene? I kjemikalier som er deklareringspliktige til produktregisteret finner vi drøyt 5 tonn prioriterte stoffer i 21. Registrert mengde varierer litt i perioden (Figur 5-1), og variasjonen skyldes bruk i det vi kaller råvare/mellomprodukt til industriell bruk Figur 5-1: Mengde av prioriterte stoffer i De mest dominerende stoffene er 1,2-dikloretan (EDC) og Steinkulltjære. EDC utgjør i 21 litt over 75 % av den rapporterte mengden. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) utgjør 21 % av registrert mengde i 21. Dette er i all hovedsak steinkulltjære. Bly og blyforbindelser utgjør 3 % av registrert mengde av prioriterte stoffer i 21. Figur 5-1: Mengde av prioriterte stoffer i viser hovedsakelig trenden for de tre prioritets stoffene/stoffgruppene som dominerer i 25-21, og Figur 5-2 viser mengde for de andre prioritetslistestoffene i samme periode. Side 14 av 33

16 Tetrakloreten (PER) Kromforbindelser Klorerte alkylbenzener KAD Arsenforbindelser Nonyl/oktyl- Trikloreten (TRI) Dietylheksylftalat (DEHP) Bisfenol Kvikksølvforbindelser Kadmiumforbindelser Mellomkjedet klorparafin (MCCP) Siloksan D5 Bromerte flammehemmere forbindelser Tensider Figur 5-2: Mengde stoffgrupper iht. prioritetslista i i tonn. EDC, PAH, og bly/blyforbindelser er tatt ut. For flere av stoffene ser vi en klar nedgang i bruken de siste årene, for eksempel for tetrakloreten (PER), kromforbindelser og arsenforbindelser. Det er også stoffer på prioritetslista som allerede var ute av bruk i de deklareringspliktige kjemikaliene før 25. Dette gjelder blant annet tributyltinnforbindelser (TBT) som tidligere ble brukt i bunnstoff. Utvikling i bruk av stoffene på prioritetslista Prioritetslistestoffene brukes i mange bransjer. 1.2-dikloretan (EDC) er mest brukt som råvare til fremstilling av plastikk, og steinkulltjære er mest brukt i produksjon av aluminium og ikkejernholdige metaller. Bly og blyforbindelser er mest brukt som råvarer til fremstilling av metall. Figur 5-3 viser bruk av de øvrige prioriterte stoffenefordelt på bransjer i 21. Bransjer med registrert mengde på mindre enn 11 tonn er ikke vist i figuren. Side 15 av 33

17 SJØFART PRODUKSJON AV ELEKTRISK UTSTYR SPESIALISERT BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV METALLVARER, UNNTATT MASKINER OG UTSTYR PRODUKSJON AV TEKSTILER ANNEN INDUSTRIPRODUKSJON DETAJHANDEL, UNNTATT MED MOTORVOGNER ANNEN PERSONLIG TJENESTEYTING REPARASJON OG INSTALLASJON AV MASKINER OG UTSTYR netto mengde i 21, tonn Figur 5-3: Mengder prioriterte stoffer, fordelt på bransjer i 21. Bransjer med registrert mengde mindre enn 11 tonn er ikke med. EDC, PAH-forbindelser og bly og blyforbindelser er tatt ut. Bruk av prioritetslistestoffer i kjemikalier til forbrukere Prioriterte stoffer i kjemikalier til private forbrukere utgjorde 1,4 tonn i 21. Aktuelle stoffer og produkttyper er listet i Tabell 5-1. Det er spesielt stor bruk av mellomkjedede klorparafiner (MCCP) i forbrukerprodukter og det er derfor foreslått å regulere denne bruken. Side 16 av 33

18 Tabell 5-1: Prioriterte stoffer i forbrukerprodukter i 21. Stoffnavn Produkttype Stoffmengde i tonn Mellomkjedet klorparafin (MCCP) Fyllingsmidler (U54) og fugemidler (U51) 4,49 Mellomkjedet klorparafin (MCCP) Mellomkjedet klorparafin (MCCP) Mellomkjedet klorparafin (MCCP) Mellomkjedet klorparafin (MCCP) Termiske isolasjonsmaterialer (I152) 2,54 Grohemmende midler (PT21, B1572),48 Maling og lakk med flyktige organisk,37 løsemiddel for dekorativ/beskyttelse (M5249) Smøremidler (S453),33 Kromforbindelser (dikromtrioksid) Nonyl-/oktylfenol og deres etoksilater Maling og lakk med flyktige organisk løsemiddel for dekorativ/beskyttelse for eksteriør (M5242) Maling og lakk med flyktige organisk løsemiddel for dekorativ/beskyttelse for andre (M5249) og insekticider, akaricider og bekjempningsmiddel mot andre leddyr (PT18, B1555),98,43 DD-fenol Motorolje (S4518),1 Les mer Mer informasjon om prioriterte stoffer finner du blant annet på: Nasjonale-utslipp--status-29/ Side 17 av 33

19 6. Biocider Det har vært en økning i antall registrerte biocidprodukter de siste årene. Hensikten med biocidprodukter er at de skal drepe skadelige organismer og de har derfor helse- og miljøfarlige egenskaper. Myndighetene har derfor vedtatt en godkjenningsordning for biocider for å sikre god kontroll med biocidstoffer og kjemikaliene de brukes i. Det er også viktig at både virksomheter og private forbrukere velger de minst skadelige biocidene og har et bevisst forhold til hvor mye og hvordan man bruker slike produkter. Biocider er utviklet for å bekjempe uønskede organismer. For virksomheter er det viktig å sikre seg at biocidene som produseres, importeres eller omsettes ikke inneholder biocidstoffer som ikke er tillatt. Alle biocidprodukter skal meldes til produktregisteret uavhengig av mengde. Godkjenningen foregår over flere år og i overgangsperioden er det tillatt å omsette biocidproduktene forutsatt at virkestoffene er tillatt brukt i de aktuelle produktene. Hva er et biocidprodukt? Et biocidprodukt inneholder ett eller flere virkestoffer som gjør at produktet kan brukes til å forstyrre, uskadeliggjøre eller på noen annen måte forhindre virkninger av skadelige organismer. Plantevernmidler er omfattet av eget regelverk og omtales derfor ikke her. Godkjenningsordning Biocidstoffer og -produkter skal godkjennes etter harmoniserte EU-regler. Hva viser tallene? Tallene gitt i Figur 6-1 viser en klar økning i antall biocidprodukter som er meldt til produktregisteret. Meldeplikten for alle biocider til produktregisteret kom i 24. Økningen skyldes derfor sannsynligvis flere og mer korrekte registreringer fremfor en stor reell økning i antall produkter på markedet. For å ha produkter på markedet under behandlingen av godkjenningssøknader, må ansvarlig firma registrere biocidproduktene i produktregisteret før søknadsfristen. Dette medfører at det i produktregisteret vil kunne finnes registrerte biocider som ikke nødvendigvis er eller vil komme på markedet i Norge Figur 6-1: Antall registrerte biocidprodukter i Biocidproduktene er fordelt på 23 produkttyper under fire hovedgrupper: Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter Konserveringsmidler Skadedyrbekjempningsmidler Side 18 av 33

20 Andre biocidprodukter Figur 6-2 viser fordelingen av antall produkter på de 23 produkttypene. Bekjempelse av andre virveldyr Balsamerings- og prepareringsvæsker 1 4 Begroingshindrende midler 21 Konserveringsmidler til næringsmidler eller fôr 2 Repellenter og lokkestoffer 69 Insektmidler, acaricider og produkter til bekjempelse av andre leddyr Piscicider Molluscicider Avicider Rottegift 93 Konserveringsmidler til væsker til metallbearbeiding Slimbekjempningsmidler Konserveringsmidler for væsker i kjøle- og prosessystemer Konserveringsmidler for murverk Konserveringsmidler for fibrer, lær, gummi og polymeriserte materialer 3 Treimpregneringsmidler 81 Konserveringsmidler for film 24 Konserveringsmidler til bruk i beholdere 75 Desinfeksjonsmidler til drikkevann 1 Desinfeksjonsmidler til områder i kontakt med næringsmidler og fôr 157 Biocidprodukter til veterinærhygiene 48 Desinfeksjonsmidler til privat bruk og i off helsevesen og andre biocidprod 353 Biocidprodukter til hygiene for mennesker Figur 6-2: Fordelingen av antall produkter på de 23 produkttypene. Side 19 av 33

21 Rottemidler De fleste muse- og rottegifter inneholder antikoagulanter, det vil si blodfortynnende stoffer som dreper musene/rottene. Stoffene kan også føre til indre blødninger og skader på indre organer for andre dyr og mennesker. Tallene viser at antall og utvalg av rottemidler øker i Norge (Figur 6-3) noe som sannsynligvis skyldes mer korrekt innmelding til produktregisteret. De nyeste muse- og rottegiftene har PBT-egenskaper (persistente, bioakkumulerende og toksiske). Det er derfor besluttet i EU at bruken skal revurderes etter 5 år mot normalt 1 år for andre biocider og at myndighetene skal være restriktive ved produktgodkjenning. Norge følger opp dette under godkjenningsordningen Figur 6-3: Antall deklarerte rottemidler Fareklassifisering for Biocidprodukter Figur 6-4 viser fareklassifisering for biocidproduktene som er registrert i produktregisteret. Halvparten er miljøklassifisert og mange produkter har flere fareklasser. Side 2 av 33

22 Biocidprodukter til hygiene for mennesker Desinfeksjonsmidler til privat bruk og bruk i det offentlige helsevesen og andre biocidprodukter Biocidprodukter til veterinærhygiene Desinfeksjonsmidler til områder som kommer i kontakt med næringsmidler og fôr Desinfeksjonsmidler til drikkevann Antall Biocidprodukter Årsdata 21 Konserveringsmidler til bruk i beholdere Konserveringsmidler for film Treimpregneringsmidler Konserveringsmidler for fibrer, lær, gummi og polymeriserte materialer Konserveringsmidler for murverk Konserveringsmidler for væsker i kjøle- og prosessystemer Slimbekjempningsmidler Konserveringsmidler til væsker til metallbearbeiding Rottegift Avicider Total antall CMR Allergi Miljøskadelig Molluscicider Piscicider Insektmidler, acaricider og produkter til bekjempelse av andre leddyr Repellenter og lokkestoffer Konserveringsmidler til næringsmidler eller fôr Begroingshindrende midler Balsamerings- og prepareringsvæsker Bekjempelse av andre virveldyr Figur 6-4: Fordeling av fareklasser for biocidprodukter Les mer Mer informasjon om biocider finner du blant annet på: Side 21 av 33

23 antall 7. Kjemikalier merket med allergi Mange kjemikalier inneholder stoffer som kan utløse allergiske reaksjoner, og man utsettes for dem både på arbeidsplassen og hjemme. Antall deklareringspliktige kjemikalier med allergimerking ser ut til å ha stabilisert seg, men nettomengden viser en klar nedgang. Hva sier tallene? Figur 7-1 viser antall allergimerkede kjemikalier registrert i produktregisteret i perioden Figuren indikerer at det var en jevn økning i antall kjemikalier fram til 26 men at antallet deretter stabiliserte seg på rundt 35. Allergi Kjemikalier og stoffer som kan medføre allergi skal være merket med en av risikosetningene Kan gi allergi ved innånding (R42) eller Kan gi allergi ved hudkontakt (R43), alternativt i kombinasjon Figur 7-1: Antall allergimerkede kjemikalier registrert i produktregisteret Mengden av allergimerkede kjemikalier i samme periode er vist i Figur 7-2. Diagrammet viser en tydelig topp i 27 for så å synke med mellom 5-1 tonn per år fram til 21. Hoveddelen av nettovolumet utgjøres av sement og mesteparten av nedgangen kan antagelig tilskrives at en del betongprodusenter har begynt å benytte kromreduserte råvarer, noe som medfører at allergimerkingen bortfaller for kjemikaliene. Side 22 av 33

24 Produktkategori Nettovolum i tonn Figur 7-2: Nettomengde allergimerkede kjemikalier Fordeling av antall allergimerkede kjemikalier innenfor noen utvalgte produkttyper er vist i Figur 7-3. Mellomprodukter og råvarer er gruppen med klart flest kjemikalier, og den er over dobbelt så stor som den nest største gruppen som er herdere. Det mest positive er at malingsprodukter som jo også tilbys private forbrukere, utgjør en relativt liten andel av antallet allergimerkede kjemikalier. Mellomprodukter/råvarer Herdere Fyllingsmidler Sement Gulvbeleggingsmaterialer Lim Bindemidler Biocider Maling Antall produkter Figur 7-3: Antall allergimerkede kjemikalier i 21 i ulike produkttyper Side 23 av 33

25 Netto mengde i tonn Les mer Mer informasjon om kjemikalier finner du blant annet på Kjemikalier i bilbransjen Bruken av merkepliktige kjemikalier i bilbransjen er redusert de siste årene, selv om bruken av bilpleiemidler som brukes av både private forbrukere og yrkesmessige brukere har økt. Det er en klar nedgang i innhold av de prioriterte stoffene i slike kjemikalier, noe som fører til redusert utslipp av miljøgifter fra bilpleieprodukter. Bilpleieprodukter benyttes både av profesjonelle i yrkesmessig sammenheng og av privatpersoner. Mange av kjemikaliene inneholder stoffer som kan medføre skade på helse og miljø ved eksponering, utslipp og som avfall. Det finnes en rekke forskjellige typer bilpleieprodukter på markedet. En del kjemikalier selges kun til profesjonelle aktører som vaskehaller og verksteder mens andre også selges til privatpersoner. Hva sier tallene? Feil! Fant ikke referansekilden. viser nettomengde av de forskjellige deklareringspliktige bilpleieproduktene som er registrert i produktregisteret bilsjampo lakkpleiemidler øvrige bilpleiemidler Figur 8-1: Netto mengde av bilsjampoer, lakkpleiemidler og øvrige bilpleiemidler Figuren viser en jevn økning i volum de siste årene for bilpleiemidler generelt. Forbruket av bilsjampo og lakkpleiemidler ser ut til å være ganske konstant over hele perioden. En del av de deklarerte bilpleieprodukter inneholder stoffer som er oppført på den europeiske kandidatlista og den norske prioritetslista, altså stoffer som myndighetene jobber aktivt med å Side 24 av 33

26 Netto mengde kandidatlistestoff i tonn tonn redusere bruken av. Feil! Fant ikke referansekilden. viser nettomengde kandidatlistestoffer i deklareringspliktige bilpleieprodukter.,4,35,3,25,2,15 bilsjampo lakkpleiemidler øvrige bilpleiemidler,1, Figur 8-2: Netto mengde av kandidatlistestoffer i bilsjampoer, lakkpleiemidler og øvrige bilpleiemidler For lakkpleiemidler har mengden kandidatlistestoffer vært tilnærmet null, og det har heller ikke vært noen større endringer for de to andre produkttypene siden 24. Den totale mengde kandidatlistestoffer i disse produktkategoriene har de siste årene vært godt under ett tonn. Tilsvarende tall for prioritetslistestoffer er vist i Figur 8.3. Fra figuren ser vi at mengden prioritetslistestoffer i bilsjampo er tilnærmet halvert gjennom perioden, bortsett fra toppen i 28 som skyldes stor import av ett kjemikalie akkurat dette året. Av den totale mengden bilpleiemidler som omsettes er innholdet av både kandidatlistestoffer og prioritetslistestoffer relativt beskjedent. 2,5 Nettomengde prioritetslistestoff i 2 1,5 1,5 bilsjampo lakkpleiemidler øvrige bilpleiemidler Figur 8-3: Netto mengde av prioritetslistestoffer i bilsjampoer, lakkpleiemidler og øvrige bilpleiemidler Side 25 av 33

27 Nettomengde i tonn Nettomengde i tonn Bilbransjen Med bilbransjen menes virksomheter som relateres til vedlikehold, reparasjon og handel med motorkjøretøyer og motorsykler. Ser vi på de samme trendene for kjemikalier benyttet i bilbransjen viser Figur 8-4 en kraftig oppgang i 25 etterfulgt av en jevn nedgang frem til Figur 8-4: Nettomengde av kjemikalier i bilbransjen der drivstoff er tatt ut For bruk av prioritetslistestoffer og kandidatlistestoffer i bilbransjen i kan vi ikke se den samme nedgangen. Som vist i Figur 8-5 og Figur 8-6 er det er stor variasjon i mengdene Figur 8-5: Nettomengde av prioritetslistestoffer i bilbransjen Side 26 av 33

28 Nettomengde i tonn Figur 8-6: Nettomengde av kandidatlistestoffer i bilbransjen Les mer Mer informasjon om bilpleiemidler finner du blant annet på Kjemikalier i verftsindustri og båtbygging Både verftsindustrien og båtbransjen er konjekturavhengige, noe som også gjenspeiles i tallene for kjemikaliebruken deres. Tallene viser en klar nedgang i bruken av farlige kjemikalier i perioden Nedgangen skyldes sannsynligvis både konjunkturendring, reguleringer og økt fokus på arbeidsmiljø og utslipp til omgivelsene. Kjemikaliene omtalt i dette kapittelet benyttes hovedsakelig til yrkesmessig bruk med unntak av bunnstoff som også brukes av privatpersoner. Hva sier tallene? Tall for nettomengde av deklareringspliktige kjemikalier benyttet i verftsindustrien er gitt i Figur 9-1. Figuren viser en tydelig reduksjon fra 22 til 21 som sannsynligvis skyldes redusert aktivitet, reguleringer og substitusjon av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Den samme trenden ser vi for prioritetslistestoffer og kandidatlistestoffer som inngår i kjemikalier benyttet i verftsindustrien (Figur 9-2 og Figur 9-3 ). Side 27 av 33

29 Nettomengde i tonn Nettomengde i tonn Figur 9-1: Nettomengde kjemikalier i verftsindustrien Figur 9-2: Nettomengde av prioritetslistestoffer i verftsindustrien Side 28 av 33

30 Nettomengde i tonn Nettomengde i tonn Figur 9-3: Netto mengde av kandidatlistestoffer i verftsindustrien Tallene for kjemikalier som benyttes til bygging av fritidsbåter (Figur 9-4) viser ikke noen klar tendens før i 28/29. Da ser vi en kraftig nedgang som antakelig skyldes redusert aktivitet for denne bransjen. Også innen denne næringen ser vi at mengden prioritetslistestoffer og kandidatlistestoffer reduseres kraftig i samme periode (Figur 9-5 og Figur 9-6 ) Figur 9-4: Nettomengde kjemikalier til bygging av fritidsbåter Side 29 av 33

31 Nettomengde i tonn Nettomengde i tonn Figur 9-5: Nettomengde av prioritetslistestoffer i kjemikalier til bygging av fritidsbåter 2,5 2 1,5 1, Figur 9-6: Nettomengde av kandidatlistestoffer i kjemikalier til bygging av fritidsbåter Bunnstoff Bunnstoff eller grohemmende midler som det også kalles, hører innunder produktgruppen biocider og benyttes både av privatpersoner til vedlikehold av fritidsbåter og av verftsindustrien. Nedenfor ser vi utviklingen av totalt forbruk av deklareringspliktige bunnstoff de siste årene (Figur 9-7). Side 3 av 33

32 Nettomengde i tonn Figur 9-7: Nettomengde bunnstoff Bruken av bunnstoff har vært ganske stabil de siste årene med kun mindre variasjoner i den totale mengden. Dette i motsetning til tallene for kjemikaliebruk generelt for verftsindustrien og for bygging av fritidsbåter. Dette kan komme av stort salg til private forbrukere, noe som er sannsynlig da vi vet at det er svært mange fritidsbåter i Norge. Ser vi på mengden av kandidatlistestoffer som benyttes i bunnstoff gjenkjenner vi den samme positive trenden som innen andre relaterte bransjer. For prioritetslistestoffene hvor verdiene er svært varierende er det derimot vanskelig å trekke noen eksakt konklusjon. Les mer Mer informasjon finner du blant annet på: Båtliv en ren glede: Miljømerking Side 31 av 33

33 Antall deklarasjoner 1. Datakvalitet Manglende innmelding Dataene i produktregisteret er basert på deklarering etter selvangivelsesprinsippet fra det firma som importerer, produserer eller omsetter kjemikalie. Erfaring fra kontrollarbeidet som utføres av Klif og Arbeidstilsynet og samarbeid med Toll- og avgiftsdirektoratet er at en del virksomheter ikke deklarerer kjemikaliene sine. Det ble i 29 gjort en analyse 3 av manglende deklarering til produktregisteret. Analysen indikerte en gjennomsnittlig dekningsgrad på 75 % for antall kjemikalier. Klifs erfaring er at dekningsgraden for volum er mye høyere og at de kjemikaliene som betyr mest for helse og miljø dermed er godt dekket. En deklarasjon til produktregisteret er tilfredsstillende når alle den pliktige informasjonen er innsendt inkludert 1 % sammensetning. I desember 211 var det i underkant av 4 kjemikalier som ikke var tilfredsstillende deklarert, noe som utgjør ca 25 % av det totale antallet deklareringspliktige kjemikalier i produktregisteret. Det er virksomhetene selv som har plikt til å følge opp at kjemikaliene til enhver tid er korrekt deklarert. Klif følger opp mangelfullt deklarerte kjemikalier, men dette fritar ikke virksomhetene fra det ansvaret de selv har for å sørge for fortløpende oppdatering av sine kjemikalier. Virksomheter som ikke deklarerer sine kjemikalier kan risikere politianmeldelse. Feil i innmeldingen Det er virksomheten som må sørge for at dataene som meldes inn er korrekte. For å hjelpe virksomhetene med dette er det lagt ut informasjon om deklarering på Klifs hjemmesider. Dataene sjekkes i Klif både ved automatkontroller og manuelle kontroller, og feil som oppdages meldes tilbake til virksomheten for korrigering. Dataene sjekkes også i forbindelse med kontroll av tilsynsmyndighetene. Erfaring fra tilsyn viser at det ofte er mangler ved virksomhetens oppdatering av sammensetning. I Figur 1-1er årstallet for siste oppdatering av sammensetning vist Figur 1-1: Antall deklarasjoner fordelt på år for sist oppdaterte sammensetning. 3 Side 32 av 33

34 Kjemikaliets merking registreres slik den oppgis fra firmaet. Erfaring har vist at det forekommer feilmerking. Feil og mangler som oppdages rapporteres tilbake til firma og eventuelt til aktuell tilsynsmyndighet. Erfaring har også vist at noen firma angir feil omsetningstall. Det mest hyppige er at omsetningstall oppgis i kg selv om benevningen er tonn. Slike misforståelser kan være vanskelige å oppdage. Store avvik i forhold til tidligere rapporterte tall vil som regel bli oppdaget, blant annet ved automatiske kontroller. Firmaet oppgir selv kode for bransje som benytter kjemikalie og kode som angir kjemikaliets funksjon. Det har bl.a. vist seg at enkelte firmaer kan misforstå dette slik at de oppgir sin egen bransje og ikke bransjen som bruker kjemikalie. Feil bruk av koder kan gi et misvisende bilde av hvor det er grunn til bekymring for kjemikaliebruken. Det er derfor svært viktig at rapporteringen gjøres så korrekt som mulig. Fordeling mellom privat bruk og yrkesmessig bruk skal gis av deklaranten. Fordi fordelingen i mange tilfeller ikke er kjent eller usikker, er det knyttet usikkerhet til disse opplysningene. Begrensninger i registeret Farlige kjemikalier som omsettes i en årlig mengde på mindre enn 1 kg er ikke deklareringspliktige. Noen virksomheter velger også å deklarere disse kjemikaliene, men generelt er det lite informasjon i produktregisteret om ikke-deklareringspliktige kjemikalier på det norske markedet. Deklareringsplikten gjelder for øvrig kun for kjemikalier. Registeret inneholder dermed ingen opplysninger om farlige stoffer i faste produkter. Fremtiden Klif er i gang med å utvikle en ny løsning for elektronisk innmelding til produktregisteret. Ett av målene med løsningen er å sikre bedre datakvalitet ved at automatsjekker og hjelpefunksjoner vil sørge for at dataene er fullstendige og korrekte ved innsendelse. Side 33 av 33

35 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 81 Dep, 32 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@klif.no Internett: Utførende institusjon Klima og forurensningsdirektoratet, produktseksjonen ISBN-nummer (Frivillig å bruke Oppdragstakers prosjektansvarlig MPS Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Mette Follestad TA-nummer 291/212 SPFO-nummer År 212 Sidetall 33 Klima- og forurensningsdirektorat ets kontraktnummer Utgiver Klif Prosjektet er finansiert av Klif Forfatter(e) Mette Follestad, Christian Iversen, Giang Kieu Diep og Espen Wigaard Tittel - norsk Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 211 Sammendrag summary. 4 emneord Biocider, verftsindustri, bilbransjen, kandidatlista, prioritetslista 4 subject words Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 81 Dep, 32 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@klif.no

36 Om Klima- og forurensningsdirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 21 det nye navnet på Statens forurensningstilsyn. Vi er et direktorat under Miljøverndepartementet med 325 ansatte på Helsfyr i Oslo. Direktoratet arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. Våre hovedoppgaver er å: redusere klimagassutslippene redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy TA-291/212