Rapport fra Produktregisteret. Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 2010

Transkript

1 Rapport fra Produktregisteret Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 21 TA

2 1. Innhold 2. Innledning Generelt om tallene i Produktregisteret Kjemikalier med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper (CMR) Rengjøringsmidler Miljøfaremerkede kjemikalier Biocider Stoffer brukt i bygg- og anleggsbransjen Kandidatlistestoffer Datakvalitet Manglende innmelding Feil innmelding Begrensninger i registeret Vedlegg Side 1 av 29

3 2. Innledning Vi omgir oss daglig med kjemikalier som kan påvirke helse og miljø. Det er derfor viktig at industri, forbrukere og myndigheter har kunnskap om kjemikalienes bruk og egenskaper slik at skader kan unngås og forebygges. Myndighetene arbeider for å redusere bruk, eksponering og utslipp av helse-, brann- og miljøfarlige kjemikalier. Risikoen for helse-, brann- eller miljøskader reduseres ved at det produseres/brukes kjemiske produkter med mindre farlige egenskaper. Produktregisteret har siden opprettelsen i 1981 vært et viktig redskap for myndighetene i dette arbeidet. Dataene i registeret gir nyttig informasjon for myndighetene både i forbindelse med akutte hendelser, som et verktøy ved kontrollplanlegging, i arbeidet med regelverksendringer, og ikke minst ved at vi kan se om utviklingen går i riktig retning. Dataene vil også gi nyttig informasjon til bransjer om hva det kan være viktig å ta tak i når det gjelder bruk av farlige stoffer. Rapport om kjemikalier som er registreringspliktige til Produktregisteret utgis hvert år. I tillegg til å vise generell utvikling i antall kjemikalier som er deklarert og omsatte mengde av disse, trekker rapporten frem aktuelle produktgrupper og faregrupper. Side 2 av 29

4 3. Generelt om tallene i Produktregisteret Det registreres fortsatt et økende antall kjemikalier til Produktregisteret. Samtidig reduseres mengden, og dette kan tyde på at innkjøpere og forbrukere velger mer bevisst. Det har også de siste årene vært en dreining fra bruk av de farligste kjemikaliene til de mindre farlige kjemikaliene. Tallene viser at myndighetenes og industriens arbeid med å fase ut kjemikalier med de farligste stoffene har gitt resultater. Det er viktig å være oppmerksom på at denne utviklingen gjelder for stoffer der egenskapene er kjent. Virksomheter og myndigheter må ha fokus på egenskaper ved mer ukjente stoffer slik at vi ikke erstatter kjente farer med ukjente farer. Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og stoffblandinger som importeres til eller produseres i Norge. Produktregisteret ble opprettet i 1981 og har siden 28 vært en del av Klima- og forurensningsdirektoratet. Alle farlige kjemikalier som det omsettes 1 kg eller mer av per år, skal deklareres til Produktregisteret. Produktregisteret har som oppgave å formidle kunnskap om kjemikaliers innhold, bruk og utbredelse. Produktregisteret samler opplysningene om farlige kjemikalier på ett sted. Dataene brukes til: Myndighetenes kontroll av merking og kjemikaliedokumentasjon Risikoanalyser knyttet til bruksområder for kjemiske stoff og stoffblandinger Statistikk for myndighetene, samt kontroll av omsetningen av kjemiske stoffer Ett av grunnlagene for Giftinformasjonens råd og veiledning i forbindelse med akutte forgiftninger Produktregisteret er i første rekke et serviceorgan for følgende statlige etater: Direktoratet for arbeidstilsynet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Giftinformasjonen Nasjonalt Folkehelseinstitutt Petroleumstilsynet Statens Arbeidsmiljøinstitutt Klima- og forurensningsdirektoratet Fakta om deklareringsplikt Deklareringsplikten gjelder for faremerkede produkter. Plikten er hjemlet i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merkeforskriften) og forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter. 21 i merkeforskriften gir hvilke produkter som skal deklareres når de produseres/importeres i mengde på 1 kg eller mer pr. år. Forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter har ingen nedre mengdegrense. Det er i tillegg innmeldingsplikt til Produktregisteret for produkter som omfattes av biocidforskriften. Deklarering til Produktregisteret er basert på selvangivelsesprinsippet. Den som produserer, importerer eller omsetter kjemikalier som omfattes av plikten skal sende informasjon til Produktregisteret og er ansvarlig for at opplysningene er riktige. For at Produktregisteret skal være en pålitelig kilde til informasjon, er det avgjørende at registeret blir oppdatert. De som sender informasjon til registeret er pliktige til å oppdatere dataene fortløpende ved endringer i kjemikaliene. I tillegg oppdateres opplysningene i registeret årlig. Den årlige oppdateringen omfatter både deklareringspliktige og frivillig registrerte kjemikalier, samt biocider. Hva viser tallene - utviklingen i Produktregisteret Det er per i dag ca. 1 firma som har aktive, deklareringspliktige kjemikalier i Produktregisteret. Fra 1998 frem til 28 har det vært en jevn økning i antall firma som deklarerer til Produktregisteret. Denne økningen har flatet ut de siste par årene. Tjuefem Side 3 av 29

5 Antall deklarerte kjemikalier prosent (25 %) av de deklareringspliktige firmaene deklarerer fra et annet land enn Norge (men innenfor EØS-området). Antall kjemikalier som registreres i Produktregisteret har hatt en jevn økning siden I 29 var det ca aktive, deklareringspliktige kjemikalier og 12 5 som er deklarert frivillig. Det er positivt at virksomheter registrerer kjemikalier som de ikke har plikt til å registrere. Det gjør registeret til et enda bedre verktøy for myndighetene. Se Figur 1 for utvikling i antall deklarasjoner Deklarasjonspliktige og frivillig deklarerte kjemikalier. Deklarasjonspliktige kjemikalier. 1 5 Figur 1: Utvikling i antall deklarasjoner registrert i Produktregisteret. Det er ca 71 ulike stoffer som inngår i stoffblandingene (kjemikaliene). I perioden ble det registrert ca 5 nye stoffer hvert år. Fra 27 har dette tallet vært ca 25 per år. De stoffene det brukes mest av er ulike hydrokarboner, sand og sement. Det stoffet som brukes i flest stoffblandinger er xylen. Titandioksid og ulike petroleumsbaserte stoffer brukes også i mange stoffblandinger. Faremerking Kjemikalienes farlighet uttrykkes blant annet med farekoder og risikosetninger. Rangert etter helsefareklasse ser vi i Figur 2 at økningene fra 2 til 29 skjer for kjemikalier med lavest helsefareklasse. Det er reduksjon i antall kjemikalier merket giftig. De siste årene har det også vært reduksjon i kjemikalier som er merket helseskadelige mens de som er merket irriterende har økt. Deklareringsplikt for miljøfarlige kjemikalier ble innført i 22, og antall registrerte kjemikalier med miljøfaremerking hadde en jevn økning frem til 26. Les mer om de miljøfaremerkede kjemikaliene i kapittel. Fakta om farekoder, faresymbol og farebetegnelser Faremerkingen er definert både med symbol og R- setninger. Følgende farekoder og farebetegnelser gjelder ved merking av kjemikalier. Kjemikalier merket mht allergifare vil ha faresymbol Xn eller Xi. Meget giftig T+ Giftig T Etsende C Helseskadelig Xn Irriterende Xi Miljøskadelig N og/eller R52/53 Eksplosiv E Oksiderende O Ekstremt brannfarlig F+ Meget brannfarlig F Brannfarlig R1 Allergifremkallende R42 og/eller R43 Side 4 av 29

6 Antall T+ T C Xn Xi Figur 2: Antall deklareringspliktige kjemikalier fordelt på helsefaremerking 1. Antall meget giftige kjemikalier er 28 stykker i 29. Mengde Mengde opplysningen for kjemikalie skal oppdateres årlig av virksomhetene. Det rapporteres da på produsert, importert og eksportert mengde på det enkelte kjemikalium som er deklarert. Nettomengde av helse-, brann- og miljøfaremerkede kjemikalier for 29 er ca. 51 millioner tonn og brutto mengden for 29 er 122 millioner tonn. Fakta om mengdeberegning Mengde beregnes ved brutto- eller nettomengde. Dersom annet ikke er presisert er det nettomengde som gis. Bruttomengde = produksjon + import Nettomengde = produksjon + import eksport Mengdene som rapporteres fordeles på kjemikalienes ulike bruksområder. En endring i ett kjemikalie med stor mengde kan gi store utslag i de ulike statistikkene. Det samme vil også være tilfeller når rapportering av bruksområdene er feil. Produktgrupper Mengdene som rapporteres til Produktregisteret varierer mye fra år til år. Dette skyldes store variasjoner i produksjon av råolje og gass på norsk sokkel, se Figur 3. Figuren gir en fordeling av mengdene mellom de største produktgruppene. Brensel og drivstoff har ligget rundt 1 millioner tonn per år. Kjemikalier som kun brukes industrielt (råvarer/ mellomprodukter) i produksjon av andre kjemikalier, er mer enn halvert fra 23. For konstruksjonsmaterialer, hovedsaklig sement, har det vært en jevn økning frem til 28, men for 29 ser vi en reduksjon. Fakta om brukerbransje og produkttype Firmaene skal oppgi hvilke bransjer som bruker deres kjemikalie. Den europeiske bransjeinndelingen (SIC) benyttes som standard. Produkttype angis i henhold til koder som brukes av de nordiske produktregistrene. Kodene finnes i veiledning for deklarering til Produktregisteret på Mengden av øvrige produktgrupper har vært stabil på 2,5-3 millioner tonn, men i 29 er mengden halvert til ca 1,6 millioner tonn. 1 Oversikten er gitt i hierarkisk rekkefølge, dvs. det er kjemikaliets strengeste faremerking som gjelder. Deklarasjonene er kun telt en gang etter den strengeste faremerkingen. Det store spranget for Xn fra 24 til 25 tilsvarer antall nye deklarasjoner i den perioden. Side 5 av 29

7 Netto mengde (mill. tonn) øvrige kjemikalier konstruksjonsma teriale råvare/mellompr odukter brensel/drivstoff råolje/gass 5 Netto mengde (mill. tonn) øvrige kjemikalier konstruksjonsm ateriale råvare/mellomp rodukter brensel/drivstoff Figur 3: Produktgrupper, netto mengde fordelt på de store produktgruppene. Kurven til høyre er gitt uten råolje/gass. Fordeling yrkesmessig bruk og privat bruk I produktgruppene råolje/gass og råvare/mellomprodukter går alt til industrielt bruk. Brensel/drivstoff brukes både til yrkesmessig bruk og av forbruker. Fordeling blir noe usikker, men for 29 ble det rapportert 6/4 fordeling. Når det gjelder konstruksjonsmaterialer (sement) går en liten andel på 5 1 % til privat bruk. Det er i gruppen øvrige kjemikalier vi finner et stort antall kjemikalier som maling, lim, rengjøringsmidler, sparkel, biocider osv. Det vil si kjemikalier som forbrukerne ofte også bruker. Det ser vi tydelig i Figur 4 der vi har fordelt antall kjemikalier på privat og industriell bruk. råolje/gass brensel/drivstoff råvare/mellomprodukter Antall industri Antall privatbruk konstruksjonsmateriale øvrige kjemikalier Figur 4: Antall deklarasjoner fordelt mellom privat og industriell bruk i de ulike gruppene i 29. Les mer Mer informasjon om deklareringsplikten finne du på: Mer informasjon om bruk og utslipp av stoffer og deres egenskaper finnes bl.a. på: Side 6 av 29

8 netto mengde (tonn) antall kjemikalier 4. Kjemikalier med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper (CMR) Myndighetene har i mange år hatt fokus på å redusere bruken av stoffer med kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper, de såkalte CMR-stoffene. Reguleringer i form av forbud, merking og en substitusjonsplikt har vært viktige virkemidler som er tatt i bruk for å oppnå dette. Statistikken viser at den positive trenden vi så i fjor med nedgang i bruken av kjemikalier med CMR-stoffer fortsetter. Bruk av kjemikalier som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige er ikke ønskelig. Kjemikalier med CMR-egenskaper skal i liten grad være tilgjengelige for forbrukere. Det er ikke lov å selge kjemikalier som har faresymbol T+ (meget giftig) eller T (giftig) til forbrukere. Vær oppmerksom på kjemikalier med merkingen vist i faktaboksen. Fakta om risikosetninger som uttrykker Kreftfare (C): R4 Mulig fare for kreft R45 Kan forårsake kreft R49 Kan forårsake kreft ved innånding Mulighet for arvestoffskade (M): R46 Kan forårsake arvelige skader R68 Mulig fare for varig helseskade Reproduksjonsskade (R): R6 Kan skade forplantningsevnen R61 Kan gi fosterskader R62 Mulig fare for skade på forplantningsevnen R63 Mulig fare for fosterskader Hva viser tallene? I 29 er det registrert 115 kjemikalier som er merket med hensyn til kreftfare, arvestoffskadelig og/eller reproduksjonsskadelig virkning. Disse utgjør en mengde på 34 millioner tonn. Mengden er redusert de siste årene, se Figur 5. Noe av reduksjonen skyldes lavere nettomengde av råolje/gass, men det kan se ut som om det også er en reell nedgang for andre kjemikalier Figur 5: Netto mengde og antall kjemikalier i Norge merket mht. kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/eller reproduksjonsskadelige egenskaper. Side 7 av 29

9 antall antall Den norske produksjonen av kjemikalier merket med CMR-egenskaper domineres av produksjon på norsk sokkel og videreforedling av petroleumsproduktene. I Figur 6 er det skilt på kjemikalier med CMR-merking som går til henholdsvis forbrukere og industri. forbuker industri tonn tonn Antall produkter Tonnasje (tonn) Antall produkter Tonnasje Figur 6: Kjemikalier med CMR-merking til forbruker og industri (råolje/gass og brensel/drivstoff inkl tilsetningsstoffer er ikke med). CMR-kjemikaliene til privat bruk er blant annet malingsfjerner inkludert lynol (3 %), frostvæske (25 %), maling (1 %), rengjøring/polermidler (1 %) og biocider (5 %). Yrkesmessige brukere kommer også i kontakt med disse og flere andre kjemikalier med CMR-stoffer. CMR-stoffer Kjemikalier kan inneholde ett eller flere stoffer som er klassifisert med hensyn til CMRvirkning uten at selve kjemikaliet merkes med tilsvarende virkning. I henhold til listen over farlige stoffer 2 er det ca 11 stoffer som er klassifisert med hensyn til CMR. Av disse brukes 255 stoffer i de deklareringspliktige kjemikaliene. Netto mengde CMR-stoffer i alle kjemikaliene vises i Figur 7. Mengden på det norske markedet domineres av petroleumsprodukter. 2 Side 8 av 29

10 Netto mengde (tonn) Nettomengde (maks) tonn Figur 7: Netto mengde CMR-stoffer på det norske markedet. CMR-stoffer i kjemikalier til privat bruk. Det brukes stadig mindre mengde CMR-stoffer i kjemikalier til privat bruk. Dersom vi tar ut drivstoff, fyringsolje og noen komplekse petroleumsbaserte stoffer 3 ser vi at det har vært en reduksjon i mengde på 4 % fra 25 for slike stoffer til privat bruk. Det er den samme utviklingen som vi ser for kjemikalier som er merket med risikosetningene som viser fare for CMR, Figur Figur 8: CMR-stoffer til privat bruk. Drivstoff, fyringsolje med tilsetningsstoffer og note-stoffer 3 er tatt ut. Løsemidler er den største stoffgruppen, den utgjør ca 1/3 av mengden. Fire av CMR-stoffene i kjemikalier til privat bruk vises i Figur 9. Egenskapene til disse: 3 Mange komplekse petroleumsbaserte stoffer er blandinger som i utgangspunktet er klassifisert med hensyn til kreftfare, arvestoffskadelig virkning og/eller reproduksjonsskadelig virkning (CMR). Disse stoffblandingene vil variere i innhold og kan dermed være uten disse virkningene. Dersom den enkelte produsent/fremstiller kan dokumentere dette, har de mulighet for å klassifisere blandingen uten CMR-merking. De petroleumsbaserte stoffene dette er aktuelt for er utstyrt med note 4 eller P i stofflisten. Side 9 av 29

11 Toluen kan bl.a. gi mulig fare for fosterskader og alvorlig helsefare ved lengre tids påvirkning ved innånding. I forhold til de bruksområdene som er rapportert er det lim og polermiddel som gir størst eksponering. Toluen er forbudt brukt i lim som selges til privat bruk dersom limet inneholder,1 % eller mer toulen. 4 Klif vil følge opp virksomhetene som har registrert ulovlig innhold av toluen, se også kapittel. Diklormetan gir fare for kreft. Det som er rapportert inn brukes i all hovedsak i maling-, lakk- og fargefjerner. Naftalen kan bl.a. gi fare for kreft og er skadelig for miljøet. Det som er rapportert er som en del av bensin/drivsoff. 2-butanonoksim kan bl.a. gi fare for kreft og allergi. Nesten alt som er rapportert brukes i maling. Netto mengde (tonn) Antall kjemikalier der stoffene inngår toluen diklormetan toluen diklormetan naftalen 2-butanonoksim naftalen 2-butanonoksim Figur 9: De mest brukte CMR-stoffene i kjemikalier til privat bruk. Petroleumsprodukter og stoffer med note er tatt ut. Les mer Mer informasjon finner du blant annet på: Produktforskriften 2-24: Side 1 av 29

12 Netto mengde (tonn) 5. Rengjøringsmidler Mengden av rengjøringsmidler som er registrert varierer lite, men mengden tøyvaskemidler som er registrert øker. Dette skyldes hovedsakelig endring fra 28 i faremerkingen og nok også at det vaskes mer klær nå enn tidligere. Det finnes mange typer miljømerkede rengjøringsmidler på markedet. Dette gjør det enklere både for yrkesmessige brukere og private brukere å ta miljøvennlige valg. Det finnes mange type kjemikalier som er beregnet til vask og rengjøring i hus og hjem for eksempel generelle rengjøringsmidler, oppvaskmidler for maskin og håndvask, tøyvaskemidler og ulike spesialvaskemidler. Spesialvaskemidler inneholder ofte flere helseog miljøskadelige stoffer enn generelle, tradisjonelle vaskemidler. Alle rengjøringsmidler, inklusive vaskemidler til tekstiler, skal meldes til Produktregisteret dersom de er merket med helse-, brann- eller miljøfaremerking. For yrkesmessig bruk skal substitusjon vurderes for alle kjemikalier som kan gi helse- eller miljøfare. Rengjøringsmidler er altså en sammensatt produktgruppe, med ulike bruksområder. I Figur 1 vises mengden deklareringspliktige rengjøringsmidler for noen av bruksområdene. Økningen i mengden for vaskemidler til tekstiler fra 28 til 29 skyldes at mange tøyvaskemidler nå skal merkes irriterende, mer om dette under. Rengjøringsmidler kan også være en kilde til allergi, men det finnes alternativer som ikke inneholder allergener. Dersom vi ser på rengjøringsmidlene til privat bruk, har forbruket ligger rundt 25 tonn siden Tekstil vaskemidler Spesialmidler (bl.a avløpsrensemidler, avfetting og kalkfjerner) Rengjøringsmidler generelt Oppvask Hånd- desinfeksjonsmidler Bil inkl. vindusspylevæske Figur 1: Deklareringspliktige rengjøringsmidler. Endringen i gruppene hygiene fra og i rengjøring generelt fra er tekniske endringer ved registreringen for noen kjemikalier. Vaskemidler til tekstiler - hva viser tallene? Det har vært diskutert i mange år hvorvidt vaskemidler skal merkes mht irriterende egenskaper eller ikke. Bransjeorganisasjonene mente at deres tester viste at kjemikaliene ikke skulle merkes. Myndighetene godtok ikke testene som var utført og mente at de ikke var i samsvar med regelverket og at kjemikaliene ifølge regelverket skulle merkes. Dette fikk sin Side 11 av 29

13 Netto mengde (tonn) endelige avgjørelse i dansk høyesterett i april Tøyvaskemidler skal merkes irriterende dersom innholdsstoffene tilsier det. Denne avgjørelsen medførte at vaskemiddelindustrien endret merking for en del vaskemidler. Dette vises tydelig i mengden for 29 (se Figur 1). Dersom bruken av vaskemidler til tekstiler splittes på yrkesmessig bruk og privat bruk ser vi av figuren nedenfor at mengden som rapporteres til private husholdninger har økt betydelig siden Figur 11: Tekstilvaskemidler til privat bruk. Les mer Mer informasjon om finner du blant annet på: Miljøriktig valg enklere enn du tror htm Side 12 av 29

14 6. Miljøfaremerkede kjemikalier Antall kjemikalier med miljøfaremerking øker fortsatt, men vi ser ikke en tilsvarende økning i forbruket. Dette kan skyldes mer miljøbevisste valg av brukerne. Kjemikalier med miljøfaremerking inneholder ett eller flere stoffer som kan skade miljøet rundt oss. Disse kjemikaliene er merket med en eller flere av de ti risikosetningene som er gitt i faktaboksen til høyre. Mange av disse kjemikaliene er også merket med symbolet Miljøskadelig. Bruken av miljøfaremerkede kjemikalier fører ofte til en eksponering gjennom direkte bruk utendørs, som avfall og via avløpsnettet. Myndighetene er opptatt av å redusere bruken av denne typen kjemikalier. Ny kunnskap om stoffene kan medføre en strengere regulering. Virksomhetenes kontinuerlige substitusjonsarbeid må også fange opp de miljøfaremerkede kjemikaliene og endringene i kunnskap om stoffer. Risikosetninger som gjelder miljø: R5 Meget giftig for vannlevende organismer. R51 Giftig for vannlevende organismer. R52 Skadelig for vannlevende organismer. R53 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. R54 Giftig for planter. R55 Giftig for dyr. R56 Giftig for jordlevende organismer (jordbunnsorganismer). R57 Giftig for bier. R58 Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet. R59 Farlig for ozonlaget. Hva viser tallene? Miljøfaremerkede kjemikalier er kjemikalier som har en eller flere risikosetninger i serien R5 til R59. Det er få kjemikalier som er merket med risikosetninger mellom R54 og R59, og disse er derfor utelatt fra de grafiske fremstillingene. R53 er også utelatt fordi denne risikosetningen i de aller fleste tilfeller skal kombineres med R5, R51 eller R52, som R5/53 etc. For å unngå dobbelttelling har vi derfor antatt at kjemikaliene som har enkeltstående R53 dekkes av de tre øvrige risikosetningene. Råolje, drivstoff/brensel og brenseltilsetninger 6 er i stor grad miljøfaremerket og utgjør som kapittel 2 viste størsteparten av mengdene som rapporteres til Produktregisteret. Disse kjemikaliene er derfor utelatt i dette kapittelet siden de vil overskygge tallene fra andre produktgrupper. Figur 12 viser at antallet miljøfaremerkede kjemikalier har gått jevnt opp siden 22. Den største økningen er tidlig i perioden og dette skyldes blant annet at flere stoffer fikk strengere miljøklassifisering i 25. Når man ser på mengdene av de samme kjemikaliene ser bildet noe annerledes ut. Dette er vist i Figur 13. Variasjonen er for stor til at man kan si at det er en klar nedgang i forbruket av miljøfarlige kjemikalier, men økningen i antallet kjemikalier ser ikke ut til å gi en tilsvarende økning i forbruk. Det er ingen kjemikalier som utpeker seg spesielt i mengde eller antall blant de miljøfaremerkede kjemikaliene. Andelen miljøfaremerkede kjemikalier som går til private er ca 2 % når man ser på antallet, mens mengden utgjør omtrent 1 %. 6 Produkttypekodene O51, B55* og B6*, jf aspx Side 13 av 29

15 Netto mengde (tonn) Antall R52+R52/53 R51+R51/53 R5+R5/ Figur 12: Antall miljøfaremerkede kjemikalier registrert i Produktregisteret R52+R52/53 R51+R51/53 R5+R5/ Figur 13: Netto mengde miljøfaremerkede kjemikalier. Det er også gjort søk på stoffene på prioritetslisten 7 med sammenfallende resultater som ovenfor. Les mer Mer informasjon om miljøfarlige kjemikalier finner du på: Side 14 av 29

16 Antall produkter 7. Biocider Det har vært en økning i antall registrerte biocidprodukter de siste årene. Det er mange biocidprodukter som har betenkelige egenskaper i forhold til helse og miljø. Det er derfor viktig at virksomheter og private brukere velger de minst skadelige biocidene og har et bevisst forhold til hvor mye og hvordan man bruker slike kjemikalier. Biocider er et tema som nå og fremover vil være høyt prioritert i Klifs tilsyn. Vi forventer at dette vil føre til enda flere registrerte biocider. Biocider er utviklet for å bekjempe uønskede organismer. For virksomheter er det viktig å sikre seg at biocidene som produseres, importeres eller omsettes ikke inneholder biocidstoffer som ikke er tillatt. Alle biocidprodukter skal meldes til Produktregisteret uavhengig av mengden de omsettes i. Biocidproduktene er fordelt i 23 produkttyper 8 under fire hovedgrupper: Desinfeksjonsmidler og alminnelige biocidprodukter Konserveringsmidler Skadedyrbekjempningsmidler Andre biocidprodukter Hva er et biocidprodukt? Et biocidprodukt inneholder ett eller flere aktive stoffer som gjør at produktet kan brukes til å forstyrre, uskadeliggjøre eller på noen annen måte forhindre virkninger av skadelige organismer. Biocidstoffer og -produkter skal godkjennes etter harmoniserte EU-regler. Hva viser tallene? Riktig registrering av biocidprodukter er noe Produktregisteret har fulgt opp ekstra tett de siste årene. Vi ser blant annet derfor en tydelig økning i antall registrerte biocidprodukter de siste årene, noe vi finner igjen i figuren nedenfor Figur 14: Antall registrerte biocidprodukter Dersom man ser på mengden biocidprodukter som blir brukt i Norge ser vi at bildet i stor grad gjenspeiler det vi ser for antall registrerte biocidprodukter (se Figur 15). 8 Side 15 av 29

17 Netto mengde (tonn) Av de 23 typene biocidproduktene er fordelt på er det syv som utgjør de største mengdene: Begroingshindrende midler ( bunnstoff ) Konserveringsmidler til næringsmidler eller fôr Konserveringsmidler for væsker i kjøle- og prosessystemer Treimpregneringsmidler Konserveringsmidler til bruk i beholdere (konservering av industriprodukter unntatt næringsmidler og fôr) Desinfeksjonsmidler til områder som kommer i kontakt med næringsmidler og fôr Desinfeksjonsmidler til privat bruk og bruk i det offentlige helsevesen og andre biocidprodukter Fordelingen mellom disse produkttypene har holdt seg relativt stabil selv om den totale mengden biocidprodukter har økt. Dette er i stor grad et resultat av at flere biocidprodukter har blitt riktig registrert, fremfor at det har kommet nye biocidprodukter på markedet Bunnstoff Kons. mat/dyrefôr Prosess/kjølevann Trebeskyttelse Kons. ind.prod. Desinf. mat Desinf. priv. og helse Figur 15: Netto mengder biocidprodukter med de dominerende produkttypene. På figuren ovenfor legger man merke til at det har kommet en liten blå del nederst på søylen for 29. Dette er biocidprodukter til hygiene for mennesker. Økningen er et resultat av økt bruk av desinfeksjonsmidler i forbindelse med pandemien i 29. Side 16 av 29

18 Netto mengde (tonn) Desinfeksjonsmidler til privat bruk og bruk i det offentlige helsevesen og andre biocidprodukter Biocidprodukter til hygiene for mennesker Figur 16: Biocidprodukter brukt til desinfeksjon innen privat bruk og det offentlige helsevesen. Mengdene som er angitt i Figur 15 og Figur 16 gjengir mengden av biocidprodukter, men det er bare en del av dette som er aktivt stoff. Tabellen nedenfor viser mengdene av de ti mest brukte aktive stoffene i 29 og hvilke bruksområder disse stoffene hadde. Tabell 1: Mengde aktive stoffer i 29 og deres største bruksområder. Netto mengde (tonn) Aktivt biocidstoff Bruksområde 3195 Kreosot Treimpregnering 146 Glutaraldehyd Konservering 991 Kopperoksid Begroingshindring 698 Natriumhypokloritt Desinfeksjon 656 Etanol Desinfeksjon 529 Formaldehyd Konservering og desinfeksjon propanol Desinfeksjon 12 (etylendioksy)dimetanol Konservering 15 Diklofluanid Treimpregnering og konservering 13 3,3'-metylenbis[5- metyloksazolidin] Konservering Side 17 av 29

19 Netto mengde (tonn) Kreosot Figur 17: Kreosotmengder Kreosot og kreosotbehandlet trevirke er regulert i produktforskriftens 2-14 og 3-7. Kreosotimpregnert materiale skal bare brukes til næringsvirksomhet som jernbane, telekommunikasjon, til inngjerding og i havner og vannveier. Kreosot registrert i Produktregisteret brukes i hovedsak til impregnerting av trevirke. Les mer Mer informasjon om biocider finner du blant annet på: Side 18 av 29

20 8. Stoffer brukt i bygg- og anleggsbransjen Det har vært en tydelig nedgang i bruken av de farligste stoffene i kjemikalier brukt av bygg- og anleggsbransjen de siste ti årene. Årsaken til nedgangen skyldes sannsynligvis endringer i regelverk og virksomhetenes substitusjonsarbeid inkludert tett oppfølging med tilsyn fra myndighetene. Det er viktig å være oppmerksom på at kurvene viser en reduksjon i bruk av kjente, farlige stoffer. I det fremtidige arbeidet må det være høyt fokus på egenskapene til nye stoffer og erstatningsstoffene så man ikke bytter ut gamle problemer med nye. Bygg- og anleggsbransjen er en betydelig bruker av kjemikalier og har også et variert forbruk. Myndighetene har i lang tid hatt fokus på denne kjemikaliebruken og bransje og myndigheter har jobbet for å få faset ut de farligste stoffene. Det har blant annet vært lagt stor vekt på substitusjonsarbeid og bruk av svanemerkede kjemikalier. Vi får stadig ny kunnskap om egenskapene til stoffer som brukes og gjennom REACH 9 blir det gjort et betydelig arbeid med dette. Med denne kunnskapen vil derfor de verste stoffene på sikt bli regulert og faset ut. Hva sier tallene? Produktregisteret laget på oppdrag av SFT tidlig på 2-tallet en oversikt over innholdet av stoffene som var ført opp på Obs-listen 1 og prioritetslisten 11. Resultatene fra dette søket ble blant annet brukt som grunnlag for arbeidet med substitusjon innenfor byggog anleggsbransjen 12. I år har vi sett på hvordan endringene har vært fra år 2 til 29. For å få sammenlignbare tall er søkene gjort med Obs- og prioritetslisten slik de ser ut i 21. Obs-listen er i liten grad endret, men det har skjedd noen endringer på prioritetslisten slik at det kan være små variasjoner mellom tallene som presenteres her og i tidligere rapporter 13. Selv om Obs-listen ikke har vært oppdatert siden 22, er den likevel hensiktsmessig å bruke for å se på utviklingen de siste årene. Det leveres naturlig nok mye betong til denne bransjen og utgjør ca 9 % av mengden. I søkene har vi derfor valgt å se bort i fra sand, sement og vann som er hovedbestanddelene. Venstre side av Figur 18 viser den totale mengden stoffer som leveres til byggog anleggsbransjen, med et tydelig toppår i 27, mens høyre side viser innholdet av stoffer oppført på Prioritetslisten: Det er en nasjonal målsetting at utslipp av prioriterte stoffer skal stanses eller reduseres vesentlig. Ca. 3 stoffer eller stoffgrupper er prioritert og ført opp på prioritetslisten. Denne listen ble første gang presentert i Stortingsmelding 58 ( ): Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I tillegg til de navngitte stoffene på prioritetslisten omfattes også andre stoffer som oppfyller visse kriterier. Obs-listen Obs-listen er norske miljøvernmyndigheters liste over spesielt helse- og miljøfarlige stoffer som benyttes i et slikt omfang at de kan representere særlige problemer på nasjonalt nivå. Obs-listen har ikke blitt gjennomgått og oppdatert med nye stoffer siden 22. Med EUs kjemikalieregelverk REACH har det kommet nye lister som er mer aktuelle for virksomhetene å bruke i substitusjonsarbeidet %2og%2milj%F8farlige%2stoffer%2p%E5%2byggeplasser%2jun9.pdf 13 For eksempel: Side 19 av 29

21 Mengde stoffer (1 tonn) Mengde stoffer (tonn) Obs- og prioritetslisten. Fra 24 er det en jevn reduksjon i mengden stoffer som er ønsket utfaset. For å gjøre dette bildet enda lettere å lese er andelen stoffer på Obs- og prioritetslisten vist i Figur Figur 18: Venstre: Total mengde av alle stoffer (tilsvarer mengde kjemikalier) til bygg- og anleggsbransjen utenom sand, sement og vann. Høyre: Mengde stoff på Obs- og prioritetslisten. 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % Figur 19: Andel Obs- og prioritetslistestoffer i kjemikalier til bygg- og anleggsbransjen. Figur 2 viser bruksområdene for stoffene på obs- og prioritetslista. Av figuren ser man klart at det er i maling og oppløsningsmidler at reduksjonen er størst. I tillegg til dette er det en tydelig reduksjon i Obs- og prioritetslistestoffer i isolasjonsmaterialer. For de øvrige produkttypene skjer det noen endringer, men mengdene er relativt sett små. Side 2 av 29

22 Netto tonn stoff på OBS- og prioritetslistene Fyllingsmidler Prosessreg. Oppløsningsmidler Maling Lim Konstruksjonsmatr. Isolasjonsmatr. Gulvbelegg Fargestoffer Brensel/drivstoff Bindemidler Biocider Figur 2: Utvikling i mengder stoff på Obs- og prioritetslista fordelt på ulike bruksområder. Kandidatlistestoffer i kjemikalier til bygg- og anleggsbransjen Med REACH har kandidatlisten 14 kommet som et nyttig verktøy for å vurdere substitusjon. Listen oppdateres jevnlig og søkene i Produktregisteret har blitt gjort med stoffer som var satt på listen til og med 18. juni 21. Figur 21 er tilsvarende Figur 19, men med kandidatlisten som datagrunnlag. Mengden stoff er betydelig mindre, men utviklingen er nokså lik den vi ser for obs- og prioritetslistestoffene.,2 %,15 %,1 %,5 %, % -,5 % Figur 21: Andel kandidatlistestoffer i kjemikalier til bygg- og anleggsbransjen. Les mer Mer informasjon finner du blant annet på: Side 21 av 29

23 9. Kandidatlistestoffer Det brukes fortsatt store mengder kjemikalier i Norge som er på kandidatlista fordi de er reproduksjonsskadelige. Det er viktig at alle virksomheter jobber aktivt med substitusjon av kandidatlistestoffene. Virksomhetene har for øvrig en plikt til å informere om innhold av slike stoffer i produkter de selger. Denne plikten omfatter også informasjon til private forbrukere. Kandidatlisten er den europeiske listen over stoffer som gir grunn til bekymring ( substances of very high concern (SVHC)). Stoffene kan være kandidater for å bli underlagt godkjenningsordningen i REACH, men det følger også direkte plikter knyttet til oppføring på kandidatlisten. Virksomheter som leverer kjemikalier som inneholder stoffer på kandidatlisten har fått flere nye plikter 15. Dette gjelder blant annet meldeplikt til ECHA. De har også en plikt til å til å informere kundene om hvordan kjemikaliene/produktene kan håndteres på en sikker måte dersom disse selges med mer enn,1 % av et kandidatlistestoff. Kandidatlisten oppdateres jevnlig, og søkene som er gjort i Produktregisteret er basert på stoffene som var ført opp til og med 18. juni 21. Listen over stoffer og CAS-nummer er gitt i vedlegget på side 28. REACH: Europeisk kjemikalieregelverk som innebærer felles registrering og regulering av nye og eksisterende stoffer. ECHA: Det europeiske kjemikaliebyrået. Kandidatlisten: Liste over stoffer med svært betenkelige egenskaper (Substances of Very High Concern, SVHC). Stoffene på denne listen kan bli underlagt krav om godkjenning. Godkjenningsordning: Det må søkes om godkjenning for enhver bruk av et stoff som er oppført på REACH vedlegg XIV. Hva viser tallene? Av kandidatlistestoffene er det ett stoff som utpeker seg i Produktregisteret og det er steinkulltjære (pitch, coal tar, high temp). Dette er et stoff som brukes mye i aluminiumsindustrien og som utgjør % av mengden registrerte kandidatlistestoffer, se Figur 22. Figur 23 viser mengdene for de øvrige kandidatlistestoffene. Det er en jevn nedgang i bruken av kjemikalier med kandidatlistestoffer frem til 28 og deretter øker forbruket igjen. Denne økningen skyldes kjemikalier til industriell bruk. Vi vil senere komme tilbake til kandidatlistestoffer i kjemikalier til privat bruk Side 22 av 29

24 Netto mengde (tonn) Netto mengde (tonn) Steinkulltjære Øvrige Figur 22: Mengde kandidatlistestoffer Figur 23: Mengde kandidatlistestoffer uten steinkulltjære Det er ulike kriterier for stoffene som føres opp på kandidatlisten og i figurene under er stoffegenskapene knyttet sammen med mengdene som er vist i Figur 23. Forkortelsene som er benyttet er forklart i Tabell 2. Tabell 2: Forkortelser for egenskaper til kandidatlistestoffer. Forkortelse Forklaring C Kreftfremkallende (Carc. 1A og 1B) M Mutagen (Muta. 1A og 1B) R/Rep Reproduksjonsskadelig (Repr. 1A og 1B) PBT Persistent, Bioakkumulerende og Toksisk (giftig) vpvb veldig Persistente og veldig Bioakkumulerende Side 23 av 29

25 Netto mengde (tonn) CMR CM+PBT+vPvB CM CR C Rep PBT+vPvB PBT vpvb Figur 24: Fordeling av stoffegenskaper og mengder for kandidatlistestoffer uten steinkulltjære, Som vi kan se av figuren ovenfor er det reproduksjonsskadelige stoffer som utgjør den helt klart største mengden av kandidatlistestoffer brukt i Norge. Kandidatlistestoffene blir i all hovedsak benyttet i et fåtall industrivirksomheter innenfor disse bransjene: Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler (bransjekode 16) Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter (bransjekode 2) Produksjon av gummi- og plastprodukter (bransjekode 22) Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter (bransjekode 23) Andelen kandidatlistestoffer som går til private forbrukere er forholdsvis lav. I tabellen nedenfor er stoffene og produkttypene som man kan forvente at private forbrukere skal kjøpe listet. Disse ti utgjør 99,6 % av mengden kandidatlistestoffer til private forbrukere. Tabell 3: Kandidatlistestoffer og produkttyper forventet tilgjengelige for private forbrukere (29). Stoffnavn Produkttype Tonn stoff dinatriumtetraborat, vannfritt Frostvæsker 7,64 borsyre Treimpregneringsmidler, trebeskyttelsesmidler 2,82 (jf. bekjempelsesmidler) borsyre Desinfeksjonsmiddel og øvrige biocidprodukter,89 for privat anvending og for anvending innen den offentlige helse og sykepleie (pt2) benzylbutylftalat (BBP) Fugemidler,77 Diisobutylftalat Andre herdere,2 benzylbutylftalat (BBP) Maling og lakk og flyktige organisk løsemiddel,9 dekorativ/beskyttelse interiør dinatriumtetraborat, vannfritt Insekticider, akaricider og bekjempningsmiddel,3 mot andre leddyr (pt18) benzylbutylftalat (BBP) Maling og lakk og flyktige organisk løsemiddel,2 Side 24 av 29

26 dekorativ/beskyttelse bunnfarge for båter/skip bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) Sparkelmasse,2 benzylbutylftalat (BBP) Sparkelmasse,1 Les mer Mer informasjon om kandidatlistestoffene inkludert virksomhetenes plikter finner du blant annet på: Side 25 av 29

27 1. Datakvalitet Manglende innmelding Dataene i Produktregisteret er basert på deklarering etter selvangivelsesprinsippet fra det firma som importerer, produserer eller omsetter produktet. Erfaring fra kontrollarbeidet som utføres av Klif og Arbeidstilsynet er at en del ikke deklarerer kjemikaliene sine. I stikkprøvekontroller er det eksempler på at 2 4 prosent av kjemikaliene ikke har vært deklarert. Det er også gjort en analyse 16 av mørketall i forhold til manglende deklarering til Produktregisteret. Analysen fra 29 indikerer en gjennomsnittlig dekningsgrad på 75 %. En deklarasjon til Produktregisteret er tilfredsstillende når den nødvendige informasjonen er innsendt. I desember 21 var det i underkant av 4 kjemikalier som ikke var tilfredsstillende deklarert, noe som utgjør ca 25 % av det totale antallet deklarasjonspliktige kjemikalier i Produktregisteret. Graden av mangler varierer mye, fra at hele sammensetningsopplysninger mangler til at firmaet ikke har angitt hvilke behov det er for å beskytte informasjonen. Det er firmaene som har plikt til å følge opp den registreringen de gjør til Produktregisteret slik at kjemikaliene blir tilfredsstillende deklarert. I forbindelse med den årlige oppdateringen av opplysningene i Produktregisteret får firmaene beskjed om de kjemikaliene som ikke er tilfredsstillende deklarert. I tillegg vil Produktregisteret følge opp eventuelle mangler i innsendt informasjon. Det at Produktregisteret følger opp mangelfullt deklarerte kjemikalier fritar ikke virksomhetene fra det ansvaret de har. Det kan være aktuelt å anmelde firma som forsømmer deklareringsplikten. En deklarasjon er ikke lenger tilfredsstillende hvis det meldes inn endringer som er ufullstendige eller mangelfulle. Dersom et eller flere kjemikalier som inngår i en deklarasjon meldes utgått, vil deklarasjonen heller ikke være tilfredsstillende. I siste tilfelle har det i de aller fleste tilfeller skjedd en endring i sammensetningen i deklarasjonen og ny sammensetning skulle vært meldt inn. I figuren nedenfor er årstallet for siste oppdatering av sammensetning vist. Erfaring fra tilsyn viser at det ofte er mangler ved virksomhetens oppdatering av sammensetning. Dette fører blant annet til at kjemikalier i registeret fremstår som ulovlige på grunn av at regulerte stoffer som har blitt fjernet fra kjemikaliene, ikke har blitt oppdatert i Produktregisteret Side 26 av 29

28 Antall deklarasjoner Figur 25: Antall deklarasjoner fordelt på år for sist oppdaterte sammensetning. Feil innmelding Kjemikaliets merking registreres slik den oppgis fra firmaet. Erfaring har vist at det forekommer feilmerking. Grove feil og mangler rapporteres tilbake til firma og til kontrollerende myndigheter. Erfaring har også vist at noen firma angir feil omsetningstall. Det mest hyppige er at omsetningstall oppgis i kg selv om benevningen er tonn. Slike misforståelser kan være vanskelige å oppdage. Store avvik i forhold til tidligere rapporterte tall vil som regel bli oppdaget blant annet ved automatiske kontroller. Firmaet oppgir selv kode for bransje som benytter kjemikaliet og kode som angir kjemikaliets funksjon. Det har bl.a. vist seg at enkelte firmaer kan misforstå dette slik at de oppgir sin egen bransje og ikke bransje som er bruker av kjemikaliet. Feil bruk av koder vil/kan gi et misvisende bilde av hvor det er grunn til bekymring for kjemikaliebruken. Det er derfor svært viktig at rapporteringen gjøres så korrekt som mulig. Fordeling mellom privat bruk og yrkesmessig bruk skal gis av deklaranten. Fordi fordelingen i mange tilfeller ikke er kjent eller usikker, er det knyttet noe usikkerhet til disse opplysningene. Begrensninger i registeret Farlige kjemikalier som omsettes i en årlig mengde på mindre enn 1 kg er ikke deklareringspliktige. Noen virksomheter velger også å deklarere disse kjemikaliene, men generelt er det lite informasjon i Produktregisteret om ikke-deklareringspliktige kjemikalier på det norske markedet. Deklareringsplikten gjelder for øvrig kun for kjemikalier. Registeret inneholder dermed ingen opplysninger om farlige stoffer i faste produkter. Side 27 av 29

29 11. Vedlegg 1 CAS-nummer og engelske stoffnavn på kandidatlistestoffene som ble søkt på i rapporten. Merk at noen av stoffene som er oppført på kandidatlisten ikke har CAS-nummer og i disse tilfellene er stoffet utelatt. Årsaken til dette er at alle stoffer som registreres i Produktregisteret må ha et CAS-nummer, og disse stoffene er derfor ikke i noen av kjemikaliene som er registrert. Det er også stoffer som har mer enn et CAS-nummer, i disse tilfellene er alle CASnummerne tatt med. CAS-nr Stoffnavn ,4-dinitrotoluen ,4'-diaminodifenylmetan akrylamid alfa-heksabromsyklododekan alkaner, C 1-13, klorerte (kortkjedede klorparafiner) ammoniumdikromat antracen antracenolje antracenolje, antracenpasta antracenolje, antracenpasta, antracenfraksjon antracenolje, antracenpasta, lette destillasjonsfraksjoner antracenolje, lavt antraceninnhold bek, stenkulltjære, høytemperatur benzylbutylftalat (BBP) beta-heksabromsyklododekan bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) blyhydrogenarsenat blykromat blykromatmolybdatsulfatrød (C.I. Pigment Red 14) blysulfokromatgul (C.I. Pigment Yellow 34) borsyre borsyre diarsenpentoksid diarsentrioksid dibutylftalat (DBP) diisobutylftalat dinatriumtetraborat, vannfritt dinatriumtetraborat, vannfritt dinatriumtetraborat, vannfritt gamma-heksabromsyklododekan heksabromsyklododekan (HBCDD) heksabromsyklododekan (HBCDD) kaliumdikromat kaliumkromat koboltdiklorid muskxylen natriumdikromat, dihydrat Side 28 av 29

30 natriumdikromat, vannfritt/anhydrat natriumkromat tetrabordinatriumheptaoksid, hydrat tributyltinnoksid (TBTO) trietylarsenat trikloreten tris(2-kloretyl)fosfat Side 29 av 29

31 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 81 Dep, 32 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@klif.no Internett: Utførende institusjon Klima og forurensningsdirektoratet, Produktregisteret ISBN-nummer (Frivillig å bruke Oppdragstakers prosjektansvarlig MPR Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Mette Follestad TA-nummer 2763/211 SPFO-nummer År 211 Sidetall Klima- og forurensningsdirektorat ets kontraktnummer Utgiver Klif Prosjektet er finansiert av Klif Forfatter(e) Håkon E. Larsen og Mette Follestad Tittel - norsk Farlige kjemikalier i Norge, fakta i tall og figurer 21. Sammendrag summary Det registreres fortsatt et økende antall kjemikalier til Produktregisteret men samtidig reduseres mengden. Det har de siste årene vært en dreining fra bruk av de farligste kjemikaliene til de mindre farlige kjemikaliene. Tallene viser at myndighetenes og industriens arbeid med å fase ut kjemikalier med de farligste stoffene har gitt resultater. 4 emneord Biocider, byggebransjen, CMR-stoffer, miljøfare 4 subject words Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 81 Dep, 32 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96

32 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@klif.no Om Klima- og forurensningsdirektoratet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er fra 21 det nye navnet på Statens forurensningstilsyn. Vi er et direktorat under Miljøverndepartementet med 325 ansatte på Helsfyr i Oslo. Direktoratet arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter og forvalter for et bedre miljø. Våre hovedoppgaver er å: redusere klimagassutslippene redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer oppnå en helhetlig og økosystembasert hav- og vannforvaltning øke gjenvinningen og redusere utslippene fra avfall redusere skadevirkningene av luftforurensning og støy TA-2763 /211