NOTAT SAMMENDRAG. Samferdsel og infra

Transkript

1 NOTAT OPPDRAG Lager Gjellebekk DOKUMENTKODE RIG-NOT-001 EMNE, grunnforhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Borgard AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Vik KONTAKTPERSON Bjørn Garder SAKSBEH Gunnar Vik KOPI ANSVARLIG ENHET 2013 Sør Drammen/Tbg Samferdsel og infra SAMMENDRAG Det er planlagt en ny utbygging av næringsarealer SØ for Tranbykrysset ved E 18 i Lier kommune. Det er fjell i dagen på største del av tomten. Det skal sprenges ned fjell i området nærmest påkjøringsrampen til E18, og fylles opp i dalen mot Drammensveien i sør. Det skal sprenges ut stein i ca 10 m dybde og etableres en steinfylling på ca m tykkelse. Tiltak for å hindre steinsprang og steinsprut på E-18, må utføres. E-18 må trolig stenges ved noen av de mest kritiske salvene. Salvene planlegges med sikte på å oppnå best mulig fragmentering av salven slik at man produserer velgraderte steinmasser som er egnet for utlegging i fylling. Dimensjonering av rør for bekkelukking må utføres av VA-rådgiver. Rørdimensjoner og materialer må velges slik at de tåler opp til 12 m overdekning og er tilpasset forventet økning i ekstremnedbør. Granitt inneholder normalt noe uran som kan spaltes til radon. Bruk av radonduk i bygninger med heldagsarbeidsplasser anbefales. Setningsfrie steinfyllinger til m dybde kan ikke garanteres, selv med god komprimering. Hvis fyllingen komprimeres godt, får ligge over en vinter, helst med tilleggsbelastning, kan man unngå peling av bygget. Det anbefales å etablere et system for kontroll med setninger av ferdig fylling straks den er kommet opp i riktig nivå Lager Gjellebekk Lier. RIG 1. Prosjekteringsforutsetninger GV KnE GV REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Strømsø Torg Drammen Tlf NO MVA

2 Innhold 1 Innledning Regelverk og referanser Geoteknisk kategori Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/CR)...4 Kvalitetssystem Prosjekterings- og utførelseskontroll Tiltaksklasse Topografi og grunnforhold Grunnforhold Planlagte inngrep Bekkelukking, og sikkerhet mot flomskader Sprengningsarbeider Skjæringer Fyllingsarbeider Overskuddsmasser. Kvalitet Radon Fundamentering av nybygg Lagerbygg på sprengsteinsfylling RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 2 av 11

3 1 Innledning Multiconsult er engasjert av tiltakshaver Borgard AS til å gjøre en geoteknisk og ingeniørgeologisk vurdering av tomtene med gnr/bnr 120/25 og 120/29 i Lier kommune. Vår kontaktperson ved utføring av arbeidet har vært Bjørn Garder i firmaet Bjørgulfs. Det er planlagt utsprengning av berg på nordre del av tomten og bruk av stedlig sprengstein til oppfyllingsarbeider på søndre del av tomten. Figur 1. Flyfoto av tomt mot øst, med Tranbykrysset i forgrunnen og Bauhausbygget i bakgrunnen. 2 Regelverk og referanser For ingeniørgeologi i dette prosjektet vurderes hovedsakelig følgende dokumenter å påvirke valg av løsninger: 1. NS-EN 1990:2002+NA:2008. Eurokode 0: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner 2. NS-EN :2004+NA:2008. Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering - Del 1: Allmenne regler 3. NS-EN :2007+NA:2008. Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering - Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver. 4. Norsk bergmekanikkgruppe: Veileder for bruk av Eurocode 7 til bergteknisk prosjektering. 5. NS :2012+A1:2013: Vibrasjoner og støt. Veiledende grenseverdier for bygge-oog anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk. Del Lier kommune webkart. Besøkt februar Norges Geologiske Undersøkelse, Berggrunnsgeologiske og kvartærgeologiske kart på papir kartblad 1814 IV Lier, og web, samt radonkart. 8. Norwegian Group for Rock Mechanics (NBG) Handbook no. 2, Engineering geology and rock engineering RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 3 av 11

4 9. Lovdata. FOR Forskrift om eksplosjonsfarlig stoff Geoteknisk kategori NS-EN :2004+NA:2008 stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori gjøres ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering». Dette prosjektet innebærer utsprengning av byggegroper med krav til konturspregning i ca 6 m høyde. Kartskissen i figur 1, og annen informasjon om grunnforhold tilsier at vi kan benytte kjente prinsipper for arbeidene. Overordnet klassifiseres dermed dette prosjektet som en konvensjonell bergteknisk jobb uten unormal risiko, og det velges krav til prosjektering i henhold til geoteknisk kategori 2. Konsekvensklasse/pålitelighetsklasse (CC/CR) NS-EN 1990:2002+NA:2008 definerer byggverkets plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/CR). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (Informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA(informativt), tabell NA.A1 (901). I henhold til SVV HB016 tolkes konsekvensklasse i lys av geoteknisk kategori. For geoteknisk prosjektering av prosjektet er det valgt pålitelighetsklasse 2, her; «Grunn- og fundamenteringsarbeider og undergrunnsanlegg ved enkle og oversiktlige grunnforhold». Pålitelighetsklasse 2 innebærer kontrollklasse N med krav til normal kontroll. Kvalitetssystem NS-EN 1990:2002+NA:2008 krever at ved prosjektering av konstruksjoner i klasse 2, 3 og 4 skal et kvalitetssystem være tilgjengelig, og at dette systemet skal tilfredsstille NS-EN ISO 9000-serien for konstruksjoner i pålitelighetsklasse 3. Vårt system tilfredsstiller sistnevnte, og kravet er ivaretatt også for pålitelighetsklasse Prosjekterings- og utførelseskontroll NS-EN 1990:2002+NA:2008 gir videre føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll og utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. Dette innebærer i henhold til tabell NA.A1 (02) og NA.A1 (903) at det for prosjekteringskontroll og utførelseskontroll av geotekniske arbeider kan forutsettes kontrollklasse N (normal). For prosjekteringen gjelder dermed at det utføres grunnleggende kontroll («egenkontroll») og i tillegg kollegakontroll. For utførelse gjelder at det skal utføres basis kontroll og i tillegg intern systematisk kontroll. Tiltaksklasse Geoteknisk kategori og konsekvensklasse 2 er satt på grunn av sprengningsarbeider på topp av bratt skrånende terreng med offentlig vei nedenfor. Vi anbefaler derfor at tiltaket settes i tiltaksklasse 2 i hht. Plan- og bygningsloven RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 4 av 11

5 3 Topografi og grunnforhold 3.1 Grunnforhold Figur 2. Topografisk kart. Tomten ligger like sør for E18 ved Tranbykrysset i Lier kommune. Det går en mindre bekk diagonalt over tomten fra nordøst til sørvest. Bekken fører overvann fra E18 og asfalterte arealer og takflater på naboeiendommen i øst (Bauhaus). Bekken fører normalt lite vann, men kan svulme raskt opp ved kraftig nedbør. Høyeste punkt ligger på kote 225, dvs over øvre marin grense i Lier. Bunn av bekken nede ved rundkjøringen nær Damtjern ligger på kote 195, dvs like under marin grense. Det er mye bart fjell og stedvis tynt dekke av skogsjord og forvitringsjord på tomten RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 5 av 11

6 Figur 3. Løsmassekart fra Blå farge indikerer tynt lag med leire langs bekkedalen, fiolett farge indikerer noe forvitringsjord i fjellskråningen på nordsiden av bekkedraget. Etter befaring på stedet, mener Multiconsult at det er lite leire i dalbunnen. Mot øst er det kartfestet tynt morenedekke over fjell, med grønn farge. Brattkanen lengt øst er steinfylling opp til Bauhausforetningen ved Liertoppen kjøpesenter. Legg merke til at grønnfargen ikke er endret der steinfyllingen ligger. Kollen i nordvest mot Tranbykrysset består av bart fjell RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 6 av 11

7 Figur 4. Berggrunnsgeologisk kartutsnitt. Rosa farge viser at det er granitt (rød biotittgranitt) på stedet med enkelte ganger av mørk finkornet diabas med basaltisk sammensetning. Tall viser plassering av foto 5, og kryss viser dominerende retninger for de steile sprekkene i granitten. Figur 5. Foto mot nordøst fra Kirkelina i sør. Granitten har kubisk oppsprekkning, med et horisontalt sprekkesett og to steile sprekkesett RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 7 av 11

8 4 Planlagte inngrep Figur 6. Situasjonsplan med planlagte bygningskropper og snitt. Planlagte bygningskropper er vist i figur 6. Det skal sprenges ned til kote 217 mellom nordre bygg og påkjøringsrampe til E18 østgående. Nordre bygningskropp har planlagt kote gulv på 208.7, dvs at det blir en permanent skjæring på ca 8 m mellom disse nivåene. Sprengsteinen skal benyttes til gjenfylling langs bekkedalen i sør. Terrenget skal heves fra ca kote 195 til kote Bekkelukking, og sikkerhet mot flomskader. Før lukking av bekk, må det gjennomføres en vurdering av dimensjonerende vannmengde for valg av nødvendig hydraulisk tverrsnitt av rør eller kulvert. Tverrsnittet bør være vesentlig større enn dagens dimensjoneringsregler tilsier for å ta høyde for mer ekstrem vær i framtiden. Dersom løsmassekartet i figur 3 er riktig, skal det være noe leire langs bekken. Det må i så fall masseutskiftes med sprengstein på fjell under ledningstraséen, og legge røret oppå dette fundamentet. Dersom det er steile fjellflater langs traséen, må det vurderes om det er nødvendig å sprenge ned deler av oppstikkende berg. Det må velges rør som tåler vekten av fyllingen og ekstra belasting fra tungt vibrerende anleggsutstyr. Om nødvendig må det støpes en egen kulvert på strekningen. Kulverten må prosjekteres av RIB. Fundamentfyllingen komprimeres godt, og dekkes med fiberduk klasse 3 under røret. Deretter legges knust pukk i hht VA rådgivers anbefalinger, trolig minst 200 mm lag av pukk 8-16 mm. Det må etableres nødvendige tilkoblingspunkter for påslipp av vann fra parkeringsarealer og takflater på framtidige bygg RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 8 av 11

9 Fylling over røret utføres i hht VA rådgivers anbefalinger. Det må settes krav til minimum overdekning over rør, og til evt begrensninger for bruk av tungt komprimeringsutstyr i lagene nærmest rør eller kulvert. Det må også utføres bedre plastring og erosjonssikring ved utløpet av bekken i Damtjern, siden vannføringen og vannhastigheten i ekstremsituasjoner, vil bli større og raskere enn i dag. Spesielt viktig vil det være å etablere en sikker inntaksrist ved innløpet av røret eller kulverten i grøntarealet mot Bauhaus. Vedlikehold og rensk av inntaksrist er kritisk med hensyn til evt. flomskader nedstrøms inntaket dersom dette går tett. 4.2 Sprengningsarbeider Multiconsult anbefaler at det legges vekt på å planlegge sprengingen med sikte på å få best mulig fragmentering av steinen, slik at det vi får en velgradert sprengsteinsmasse. Mot nord og mot vest grenser området som skal sprenges ned til offentlige veier. Før sprengning ut mot disse veiene må følgende tiltak utføres: - Rensk av farlige blokker i skjæringer langs tilstøtende veier som kan falle ned på grunn av sprengingsarbeidene. - Om nødvendig må dette suppleres med boltesikring av enkeltbokker. - Sprengningsentreprenøren må lage en plan for sprengingsarbeidene som gjør at tilstøtende veier ikke må stenges oftere enn nødvendig. Stengning av E18 vil trolig være nødvendig for å få tillatelser fra Statens Vegvesen til å gjennomføre deler av tiltaket. Tillatelse til stengning av E-18 vil kun bli gitt i perioder med liten trafilkk. - Varslingsrutiner og posteringsplaner utarbeides som en del av salveplanleggingen. - Ekstra god dekning av alle salver må påregnes. - Bygningsbesiktigelse hos Bauhaus og montering av rystelsesmålere er nødvendig før oppstart av arbeidene. 4.3 Skjæringer På nordsiden av det nordre bygget vil det bli en fjellskjæring på 8-9 m høyde. Det anbefales å foreta slettsprenging langs konturlinjen, gjerne som en stross etter at hoveddelen av byggegropen for nybygget er tatt ut. Sprengningslinjen legges minst 1.2 m nord for prosjektert yttervegg. For å hindre mest mulig overfjell, kan det etableres en rast med innstøpte forbolter nord for sprengningslinjen. Det anbefales kontursprengning med c/c 0.5 m avstand. Evt tilbakefylling med pukk mot bygget i 8-9 m høyde, gir betydelig jordtrykk, og vil trolig kreve utførelse med plass-støpt betong. Tilbakefylling med løs leca gir mindre jordtrykk, og kan føre til linnsparinger ved bruk av lettere konstruksjoner RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 9 av 11

10 4.4 Fyllingsarbeider Velgradert sprengstein fylles opp lagvis i maksimalt 1 m tykke lag, og med 65 cm som største stein (2/3-deler av lagtykkelsen). Det må påsees at massene ikke separeres under utlegging. Hvert lag skal komprimeres tilsvarende Normal komprimering i hht NS Det skal benyttes valser med innebygget instrumentering for kontroll av komprimeringen. 4.5 Overskuddsmasser. Kvalitet. Sprengstein av granitt kan gi ganske sprø bergartskorn. Det er ikke gitt at knust fjell herfra tilfredsstiller kravene til bruk i forsterkningslag på vei. Hvis dette likevel kan dokumenteres, kan knust pukk fra stedet selges til vesentlig høyere pris (dersom det finnes et lokalt marked for denne steinen i rimelig nærhet). Statens vegvesen setter følgende krav til steinmaterialer i forsterkningslaget: Utdrag av tabell Håndbok 018. Multisonsult anbefaler at man foretar Los Angeles forsøk på stein fra enkelte salver for kontroll og dokumentasjon av steinkvaliteten. 4.6 Radon Granitten inneholder noe uran, som under spalting frigjør radon. Faren er størst på stedet, og det anbefales bruk av radonduk under alle deler av bygninger som huser heltidsarbeidsplasser. I tillegg er det dokumenterte tilfeller av at det kan gi radonproblemer ved bruk av granittholdige fyllmasser under boliger. Sprengsteinen fra stedet kan for eksempel sendes til Institutt for Energiteknikk, IFE, for kontroll av faren for å spre radonstråling med fyllmassene RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 10 av 11

11 5 Fundamentering av nybygg. 5.1 Lagerbygg på sprengsteinsfylling. Det går fram av topografisk kart at det skal fylles fra kote ca 195 i bunn av bekk og opp til kote 208.7, dvs en maksimal fyllingshøyde på 13.7 m for den sørligste tomten. Mot sør vil fyllingen kile ut mot veifyllingen, og mot fast fjell i nord. Selv med lagvis oppbygging og god komprimering er det ikke mulig å få fyllingen til bli garantert setningsfri. Totale setninger på ca 1-2 % av fyllingshøyden er normalt. Setningene vil starte mens fyllingen legges ut, men setningsforskjeller opp til 10 cm i nord-sør retningen kan i verste fall oppstå. Vanning med vannspreder under utlegging av fyllingen kan gi bedre komprimering. Dersom fyllingen kan ligge et år, eller at man får etablert fyllingen under fotavtrykket for nybygget så tidlig at det kan legges ut sprengstein med overhøyde som en forbelastning, kan dette hjelpe betydelig på forholdene. Det anbefales å etablere faste målestasjoner på topp fylling for å følge med på setningsutviklingen så snart fyllingen er kommet opp i riktig høyde. Dersom det er behov for å starte byggingen straks etter at fyllingen er ferdig bygget opp, kan fundamentering på borede stålrørspeler eller stålkjernepeler bli nødvendig. Pelene og bygget -må plasseres slik at det ikke oppstår konflikter mellom bekkekulvert og søylepunkt i nybygget RIG-NOT april 2014 / Revisjon XX Side 11 av 11