Kva kan TTIP bety for norske forbrukarar. Av Gunstein Instefjord Fagdirektør

Transkript

1 Kva kan TTIP bety for norske forbrukarar Av Gunstein Instefjord Fagdirektør

2 Retten til trygghet - og til beskyttelse mot produkter og varer som kan være skadelige Retten til informasjon Retten til å velge Retten til å bli hørt

3 TTIP angår oss Til sammen utgjør EU og USA rundt 35 prosent av verdensøkonomien. 70 prosent av norsk vareimport kommer fra EU og USA. USA og EU mottar hele 86 prosent av vår eksport.

4 Steile fronter Skeptikere frykter en rasering av arbeidstakernes rettigheter, og lavere standarder for miljø og helse. Tilhengerne håper på nye arbeidsplasser og økonomisk vekst. Forbrukerorganisasjoner har historisk sett vært pådrivere for økt handel over landegrensene og felles standarder, nettopp fordi det bidrar til konkurranse og flere valgmuligheter for forbrukere. Samtidig er forbrukerorganisasjonene pådrivere for reguleringer som skal ivareta helse, miljø, sikkerhet og personvern.

5 Hva er bekymringen Samarbeidet om regler skal ikke gå utover miljø- og forbrukerbeskyttelse. Begge parter har forsikret om at de ikke har planer om å svekke krav knyttet til helse-, miljø og sikkerhet. Men - de store handelsmessige gevinstmulighetene for EU og USA ligger i nedbygging av tekniske handelshindre.

6 Status på matområdet EU posisjon på 'veterinære og plantesanitære tiltak (SPS)' (som dekker mattrygghet, dyre- og plante helseproblemer) ble offentliggjort 7. januar Den amerikanske SPS posisjon ble delt med EUkommisjonen i februar 2015, men har ikke blitt gjort offentlig..

7 Mat - hva kan TTIP bety for forbruker? Med bare halve bildet tilgjengelig er det vanskelig å vurdere hva det forhandles om. Offentlige krav som stilles av amerikansk industri og jordbruk gir likevel en pekepinn på noen av de viktigste spørsmålene på bordet: Amerikanske bønder har klaget over at EU forbyr hormoner og andre vekstfremmende veterinære legemidler og ser det som en uberettiget handelsbarriere. EUs fra jord til bord tilnærming med forebyggende tiltak og kontroller for mattrygghet versus fokus på sluttproduktet (kjemisk vasking). EUs krav om obligatorisk merking av mat som inneholder mer enn 0,9% GMO (USA presser på for strekkode skanning). I USA og enkelte andre land har man nå begynt å bruke kloning for å lage kopier av de beste avlsdyrene. Debatt om merking av mat fra avkom av kloner.

8 Verdens strengeste regelverk må bli bedre Et viktig poeng er at det er industrien selv som har ansvaret for å dokumentere egenskapene til stoffene og vise hvordan disse kan håndteres på en trygg måte for helse og miljø. REACH banebrytende fordi det er basert på prinsippet om "no data - noe marked". Dagens regelverk er for svakt, det er for inkonsistent og for mangelfullt. «No data no market» gjelder bare kjemikalier som omsettes i mengder på over ett tonn Stoffer med særlig stor grunn til bekymring, dvs de mest skadelige stoffene som er tillatt bruk i produkter, blir ført opp på en kandidatliste (SVHC). Videre behandling tar for lang tid.

9 Kjemikalier hva kan TTIP bety for forbruker EU-kommisjonen har sagt at det ikke er mulig å justere eksisterende rammeverk fordi de er for forskjellige, men det søker å oppnå større konvergens på fire områder: Samarbeid om prioritering av kjemikalier for vurdering og vurderingsmetoder. Samkjøre klassifisering og merking. Samarbeid om nye og kommende områder som nanomaterialer og hormonforstyrrende stoffer. Forbedret informasjonsdeling

10 Personvern stadig viktigere Det blir stadig vanskeligere å få kontroll over hvilke data vi deler og hvordan de eventuelt brukes. Stadig flere gjenstander kobles på nett. Den digitale markedsføringsbransjen samler inn store mengder data og bruker disse til å lage profiler og målrette reklame, produkter og tjenester. I 2014 omsatte bransjen for mer enn 30 milliarder euro bare i Europa. Det er regnet ut at det vil ta minst 25 dager i året hvis en vanlig internettbruker skal lese alle erklæringene vi samtykker til. Når mer data samles inn om oss, blir fristelsen veldig stor til å bruke dataene til stadig nye formål.

11 Data på avveie Lovgivningen er på etterskudd. EU er nå i ferd med å oppdatere personvernregelverket fra 1995, en tid da internett knapt fantes. Europaparlamentets forslag innebærer at alle avtaler om lagring av data i EU og EØS-området må reguleres av EUs lovgivning. Det gjelder hva slags informasjon som skal tas vare på, hva den kan brukes til, at du som bruker kan kreve ting slettet. Man skal heller ikke samle mer personlig informasjon enn det som er nødvendig for å drive tjenesten. For eksempel kan det nå bli ulovlig for Amazon å kreve at du oppgir hvilket kjønn du har når du kjøper bøker, eller at lommelykt-appen samler inn GPS-data om hvor du befinner deg.

12 TTIP og personvern Samtidig som EU legger siste hånd på nye personvernlover, settes personvernlovgivningen under press av TTIP forhandlingene. Avtalene inneholder klausuler som berører flyten av data («the free flow of data») mellom blokkene i tilknytning til e-handel. Dette er problematisk så lenge det ikke er tilstrekkelige forsikringer om at europeiske regler skal gjelde for europeiske borgeres persondata. Safe Harbour-avtalen, som gjør at amerikanske selskaper kan overføre personinformasjon fra EU til USA, er blitt erklært ugyldig av EUdomstolen. Våre persondata skal ikke overføres til USA eller andre land uten at vi vet at våre rettigheter er ivaretatt. Dette må også bety at selskaper ikke kan hevde at lagringen av informasjon skal reguleres av amerikansk lov, siden de har hovedkvarter i USA.

13 Dispute settlement - from ISDS to ICS Following a heated debate, the European Commission has finally recognised the risks inherent in the proposed Investor-to-State Dispute Settlement (ISDS) mechanism in the Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP): namely that it lacks transparency and that its arbitrators are prone to conflicts of interests. This realisation has led to a Commission proposal to step away from private arbitration. We welcome this decision. Furthermore, the recently published proposal for an Investment Court System (ICS) is an interesting attempt to respond to many of the criticisms of the ISDS. In the new proposal, judges would no longer be appointed by the parties; the proceedings would be (more) transparent; and there would be an appellate body and explicit ethical rules for judges. In short, the new provisions amount to an acknowledgement by the Commission that the previous system was significantly flawed. This is a major victory for all of those who have been calling for the reform of investment dispute settlement, and not the least for the European Parliament. From the consumer perspective, there is only one way forward: claims against measures designed to meet public policy objectives must not be allowed, and there can therefore be no question of compensation. by Monique Goyens BEUC

14 Berlin oktober protesterer