Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november Miljøverndepartementet

Transkript

1 Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november

2 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene Krangel om penger Krangel om agendapunkter Komplisert og uoversiktlig møtestruktur Stadig kritikk Senest dansk klimaminister: Men det skjer mye: Foto: Jens Dresling, Politiken -FN har spilt fallitt i klimakamp Kina, USA, EU, PMR, LEDS 2

3 Hvorfor så vanskelig? Langt mer enn et miljøproblem: stort, komplekst og globalt Utslippskontroll håndteres best av nasjonale myndigheter: 192 land må forhandle Klimakonvensjonens fastlåste skille mellom i-land og u-land reflekterer ikke dagens virkelighet Verden i endring: Raskt voksende utslipp i framvoksende økonomier, stabiliseres i OECD-land Strategi fra for mange: gjøre ingenting og vente på penger Veiskille i klimaforhandlingene: overgangsfase mot avtale med forpliktelser for alle land 3

4 Nytt regime: København/Cancun/Durban Togradersmålet U-landene tar på seg utslippsforpliktelser Klimafinansiering en viktig del av pakken Krav til måling og rapportering Større åpenhet og innsyn Forholdet Kina-USA avgjørende: Begge sett seg tjent med å hale ut prosessen (og skylde på motparten) Mange ønsker ikke nytt regime: Agendafighter, omkamper, likeminded group 4

5 Fra Durban til Doha Balansert oppfølging av helhetlig Durban-pakke: 1. Ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen 2. Durbanplattformen: Ny avtale og økte ambisjoner før Avslutte Bali-mandatet U-landene ønsker forsikring om klimafinansiering Norsk posisjon: Balansert oppfølging av Durbanavtalen som inkluderer alle elementene 5

6 Kyotoprotokollens nye forpliktelsesperiode Mulig løsning i sikte, trenger tekniske justeringer og politiske avklaringer. Flere konstruktive forslag på bordet Motstand fra u-land til dels taktisk spill På tide å bli løsningsorientert Australias signal om å bli med positivt Norske posisjoner: KP2 på plass, realistiske løsninger, 8 år med mulig oppjustering, bredest mulig deltakelse, unngå gap, løse overskuddsproblemet og tilgang til mekanismer 6

7 Durbanplattformen To pillarer 1. Ny avtale. Framforhandles innen 2015, gjelder fra Økt ambisjonsnivå. Nødvendig innen 2020 for å nå togradersmålet Dynamisk tilnærming til differensiering mellom land skaper usikkerhet og motstand blant u-land Fra nytenkning og diskusjon mot tekst og fporhandlinger Norske posisjoner: Framdrift i forhandlingene, ministerdiskusjoner, plan for 2013, økte ambisjoner så konkret som mulig 7

8 Avslutte Bali-mandatet Besluttet i Durban Må få mer rasjonell forhandlingsprosess og energien over til ADP Temaene i Bali-mandatet forsvinner ikke fra klimaforhandlingene: Alt kan diskuteres under ADP Gå fra forhandling til implementering, inkludert for institusjonene opprettet under Bali-mandatet: Det grønne fondet, teknologikomiteen, tilpasningskomiteen, finansieringskomiteen etc må få lov til å fungere Vanskelig, siden innebærer brudd med todelingen Norske posisjoner: Levere på Durban-beslutningen, ryddig avslutning med nødvendige forsikringer 8

9 Klimafinansiering Alltid viktig del av forhandlingene. Vesentlig for å gi forsikring om bistand til teknololgiutvikling og utslippsreduksjoner i u-land Konkrete beløp på bordet har vært nødvendig (30 mrd og 100 mrd US dollar) Norge har en god historie Bistand godt over målet på 0,7 prosent av brutto nasjonalinntekt (ca. 1%) Samlet bistand har økt betydelig etter Bali Skogbistand har kommet raskt og øker mot 3 milliarder kroner årlig Norsk klimabistand de siste årene: i størrelsesorden millioner dollar. Tatt fra økningen i ODAmidlene Norske posisjoner: Bekrefte løfter, presisere hvordan finansiering tas videre, felles intensjonserklæring om minst opprettholdelse av nivå 9

10 Hvorfor fortsette klimaforhandlingene under FN? Klimakonvensjonen og IPCC har satt problemet på dagsorden, og gitt verden overordnet mål, faglig basis og et rammeverk Har lagt grunnlaget for all klimapolitikk, også i u-land Kvotehandelssystemer og grønn skattlegging får stadig større gjennomslag, barn av klimakonvensjonen Kyotoregelverket setter standarden for måling, regulering og kvotehandel Å skape ny verdensorden er en lang og trøblete oppgave fordi det er vanskelig og viktig! 10

11 Dynamisk samspill mellom det globale og nasjonale UNFCCC -Global legitim/nøytral prosess -Rammeverk -Kontinuerlige forhandlinger -Oppdatert kunnskap -Felles regler Nasjonale tiltak -Lovgivning og regulering -Kvotesystem -Støtte til teknologiutvikling -Standarder -Rapportering og åpenhet Ikke enten eller, men helt nødvendig både og! 11

12 Tusen takk!