World Wide Views on Global Warming

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "World Wide Views on Global Warming"

Transkript

1 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultatene fra Norge Rapport

2

3 World Wide Views on Global Warming Sammendrag av resultater fra Norge ISBN Utgitt: Oslo, september 2009 Omslag: Teknologirådet Trykk: Teknologirådet Copyright Teknologirådet Elektronisk publisert på:

4

5 Innhold Folket har talt! 7 En historisk begivenhet 9 Hva er World Wide Views on Global Warming? 9 Folketoppmøtet i Norge 9 Hvem deltok? 9 Hvilken betydning har World Wide Views? 10 Hvem står bak World Wide Views? 10 Resultater fra World Wide Views i Norge 11 Tema 1: Klimaendringer og mulige konsekvenser 11 Tema 2: Langsiktige mål og akutt behov for handling 12 Tema 3: Håndtering av klimagassutslipp 14 Tema 4: Teknologioverføring og tilpasning 16 Deltakernes egne anbefalinger 18

6

7 Folket har talt! 26. september 2009 ble det for første gang gjennomført en global folkehøring, med 4500 deltakere i 38 land over hele verden. Temaet var vår tids største utfordring klimaendringene. Folketoppmøtene ga vanlige mennesker en stemme i klimadebatten, og representerte demokratisk tilskudd til FNs Klimatoppmøte i København i desember. Teknologirådet arrangerte det norske folketoppmøtet på Folkets Hus i Oslo. Møtet samlet nesten 100 deltakere i alderen 18 til 81 år fra hele landet. Rundt runde bord fikk deltakerne anledning til å diskutere og stemme over de samme spørsmålene som verdens politikere skal ta stilling til i København. Resultatene vil bli overlevert direkte til Norges miljøvernminister og presentert under FNs klimatoppmøte. Teknologirådet vil takke Klimaløftet for støtte til arrangementet og, ikke minst, alle deltakerne som viet en fridag for å gi klimaråd. 7

8

9 En historisk begivenhet 26 september 2009 ga 100 nordmenn sine råd til norske myndigheter om vår tids viktigste spørsmål, klimautfordringene. Hva er World Wide Views on Global Warming? I desember i år møtes verdens statsleder i København til det som er blitt kalt tidenes viktigste møte: FNs klimatoppmøte. Dette skjer 12 år etter at Kyotoprotokollen ble fremforhandlet, som et første forsøk på å få til omfattende, globale utslippsreduksjoner. I dag er klimatrusselen langt sterkere enn den var i Beslutningene som skal fattes i København vil få stor betydning for livene til mennesker over hele verden i mange år fremover. World Wide Views on Global Warming (WWViews) er verdens første globale borgerhøring. WWViews har hatt som mål å gi vanlige mennesker en stemme i klimadebatten. Det har man klart. I 38 land verden over ble det 26. september i år arrangert i alt 44 folketoppmøter som samlet 4500 deltakere. Deltakerne drøftet problemstillinger som vil stå sentralt under FN toppmøtet i København. Anbefalingene fra folketoppmøtene vil bli overrakt verdens statsleder når de møtes i desember. Da skal alle verdens land forsøke å enes om en fremtidig klimaavtale. Den danske Klimaministeren Connie Hedegaard er vertinne for FN toppmøtet og ambassadør for WWViews. Det sikrer prosjektet en direkte kobling til klimaforhandlingene. Folketoppmøtet i Norge Det norske folketoppmøtet fant sted på Folkets Hus i Oslo, og samlet deltakere fra alle landets fylker, og fra Svalbard. Deltakerne var gjennom en lang dag med intense diskusjoner om problemstillinger som står sentralt i de internasjonale klimaforhandlingene. I grupper på syv til åtte personer diskuterte de mål for utslippsreduksjoner, behovet for en ny klimaavtale, samt tiltak for å finansiere utvikling av grønn teknologi og overføring av denne utvikingsland. Ved slutten av hvert tema stemte hver enkelt deltaker på forhåndsdefinerte spørsmål. Møtet ga også deltakerne en mulighet til å utforme sine egne anbefalinger til Norges delegasjon til FNs klimatoppmøte. De 14 anbefalingene spenner fra behovet for et uavhengig globalt klima fond til en anmodning til norske myndigheter om å gi nordmenn et tydelig klimaoppdrag. Metoden som ble benyttet er basert på mange års erfaring med borgermedvirkning. Den har sitt utspring i USA og Danmark. Metoden gir vanlige mennesker anledning til å diskutere viktige spørsmål ansikt til ansikt med andre, før de stemmer over de samme problemstillingene. Metoden gir derfor deltakerne et bedre grunnlag for å svare på spørsmål enn det en vanlig spørreundersøkelse gjør. De norske deltakerne svarte på de samme spørsmålene som deltakerne i de 37 andre deltakerlandene. Det gjør det mulig å sammenlikne resultater på tvers av land og regioner. Hvem deltok? Den eldste deltakeren på det norske folketoppmøtet var 81 år gammel, den yngste 18. Blant deltakerne var det studenter, pensjonister, offentlig ansatte og selvstendig næringsdrivende. Blant de yrkesaktive var en anleggsgartner, en husmor, en lafter, en førskolelærer, en lege, en psykolog, ingeniører og bønder. 9

10 Deltakerne ble rekruttert ved at det ble sendt ut brev til 3000 tilfeldig utvalgte nordmenn, trukket fra folkeregisteret. De 3000 ble trukket ut for å representere et bredt utvalg av folket i forhold til kjønn, alder og bosted. Alle de 3000 ble invitert til å sende en kort søknad om å få delta på folketoppmøtet. De 100 deltakerne ble trukket ut blant søknadene som kom inn. Deltakerne representerte kun seg selv, ingen organiserte interesser. Deltakerne trengte ingen forhåndskunnskap om temaet. Noen uker før møtet fikk de tilsendt et informasjonshefte om klimautfordringene. Heftet var utarbeidet av WWViews stiftelsen, og baserte seg på arbeidet til FNs klimapanel. Det ble sendt til alle deltakerne i alle de 38 deltakerlandene. Hvilken betydning har World Wide Views? WWViews er et nyskapende arrangement. Aldri tidligere har det blitt arrangert en global borgerhøring. Klimaendringer og klimapolitikk er et svært velegnet tema. Det berører hele kloden og krever at hele verdenssamfunnet samarbeider om å finne løsninger. Internasjonal klimapolitikk er imidlertid ofte forbeholdt politikere og eksperter. Men vanlige mennesker skal leve med klimaendringene og med de klimatiltak politikerne vedtar. Ved å gi vanlige mennesker en stemme i klimadebatten representerer WWViewes et demokratitilskudd. Resultatene fra det norske folketoppmøtet er samlet i denne rapporten. Den overrekkes onsdag 30. september til den norske regjeringen ved Miljøvernminister Erik Solheim. Solheim vil lede den norske delegasjonen til FNs klimatoppmøte. Under FN toppmøtet København i desember vil det bli lagt frem en rapport som sammenfatter resultatene fra folketoppmøtene i alle 38 deltakerlandene. Hvem står bak World Wide Views? WWViews ble initiert av det danske Teknologirådet og Det Danske Kulturinstitutt. I hvert av deltakerlandene er det rekruttert en organisasjon med kompetanse om borgermedvirkning. Teknologirådet har vært norsk partner i prosjektet, og hatt ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av det norske folketoppmøtet. Prosjektet er samfinansiert av Teknologirådet og Miljøverndepartementet. Det norske utenriksdepartementet har gitt vesentlige bidrag til finansiering av folketoppmøtene i Indonesia, Brasil og Mosambik. Hvilke land deltok? Følgende land deltok i World Wide Views on Global Warming: Australia, Austria, Bangladesh, Belgia, Bolivia, Brasil, Kamerun, Kanada, Chile, Kina, Danmark, Egypt, Etiopia, Finland, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Italia, Japan, Malawi, Maldivene, Mali, Mosambik, Nederland, Norge, Russland, Saint Lucia, Sør Afrika, Spania, Sverige, Sveits, Kinesisk Taipei, Uganda, England, USA, Uruguay og Vietnam. Resultatene fra det norske folketoppmøtet På de neste sidene følger resultatene fra det norske folketoppmøtet. Først følger fordelingen av deltakernes svar på de fire temabolkene med forhåndsdefinerte spørsmål: Klimaendringer og mulige konsekvenser Langsiktige mål og akutt behov for handling (om behovet for en ny klima avtale). Håndtering av klimagassutslipp (om mål for utslippsreduksjoner) Teknologioverføring og tilpassing (om tiltak for å finansiere utvikling av grønn teknologi og overføring av slik teknologi til utviklingsland). Til sist følger anbefalingene deltakerne selv utformet til den norske forhandlingsdelegasjonen til COP15. 10

11 Resultater fra World Wide Views i Norge Tema 1: Klimaendringer og mulige konsekvenser 1.1 I hvilken grad kjente du til klimaendringer og mulige konsekvenser før du ble med på WWViews? 1.2 Etter å ha lest informasjonsheftet om klimaendring og mulige konsekvenser i hvilken grad er du bekymret for klimaendring? 11

12 Tema 2: Langsiktige mål og akutt behov for handling 2.1 Det er uvisst om klimatoppmøtet i København i desember 2009 (COP15) vil resultere i en ny klimaavtale. I hvilken grad mener du at det haster med å vedta en ny global klimaavtale? 2.2 Dersom en ny klimaavtale blir vedtatt på COP15, bør norske myndigheter forplikte seg til avtalen? 12

13 2.3 I gjennomsnitt er det 0,8 grader varmere på jorda nå enn før den industrielle revolusjon. Et langsiktig mål som ofte nevnes, er å begrense den globale temperaturøkningen til 2 ºC i forhold til førindustrielt nivå. Hva bør det langsiktige målet for å begrense global oppvarming være? 2.4 Det pågår en diskusjon om hvorvidt land som ikke oppfyller sine forpliktelser i en eventuell ny klimaavtale bør straffes økonomisk, og hvor streng en slik straff i så fall bør være. Bør land som ikke lever opp til sine forpliktelser i en ny klimaavtale straffes? 13

14 Tema 3: Håndtering av klimagassutslipp 3.1 Basert på IPPCs beregninger for hvordan global oppvarming kan begrenses til 2 ºC, er det foreslått at Annex 1-land skal ha som mål å redusere sine utslipp med 25-40% innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. Hva synes du at Annex I-landenes mål for utslippskutt bør være? 3.2 Enkelte av landene som ikke omfattes av Annex I er land med raskt voksende økonomier og/eller store utslipp. I Klimakonvensjonen er disse landene kategorisert som utviklingsland. Det diskuteres hvorvidt disse landene burde påta seg strengere utslippsforpliktelser enn de fattigste utviklingslandene. Utslippskravene kan bestemmes i forhold til landenes økonomiske utvikling og utslippsnivå. Hva synes du at utslippsmålene for disse landene bør være? 14

15 3.3 Mange fattige utviklingsland har et kritisk behov for økonomisk vekst og utvikling, noe som vil medføre en kraftig vekst i de globale klimautslippene dersom veksten baseres på bruk av fossil energi. Hva synes du at utslippsmålene for de fattigste utviklingslandene bør være? 15

16 Tema 4: Teknologioverføring og tilpasning 4.1 Priskutt på fossilt brensel gir for eksempel billigere transport og produksjon av forbruksvarer. I tillegg gjør lav pris på fossilt brensel det vanskelig å introdusere ny energiteknologi med lavere utslipp av klimagasser. Dersom det er politisk ønskelig, kan prisen på fossil energi økes på flere måter for eksempel ved avgifter og kvotehandel. Bør prisen på fossilt brensel settes opp? 4.2 En mulighet som diskuteres er å etablere et globalt finansieringssystem i form av et klimafond, for å hjelpe utviklingsland å tilpasse seg klimaendringer og omstille energiforsyningen sin. Et klimafond kan for eksempel finansieres ved en global CO2-avgift. Alternativt kan enkeltland betale inn en viss andel av sitt brutto nasjonalprodukt. Det er også foreslått å avgiftsbelegge internasjonale pengetransaksjoner. Bør det etableres et globalt finansieringssystem for å støtte utslippskutt og tilpasningstiltak i utviklingsland? 16

17 4.3 Det er forslått at industrilandene bør finansiere nødvendige tiltak i utviklingslandene slik at de kan tilpasse seg klimaendringer og omstille energiforsyningen sin. Et annet forslag er at alle land (unntatt de fattigste utviklingslandene) bør bidra i finansieringen, basert på forhold som utslipp, økonomisk vekst og befolkningsstørrelse. Finansiering av et klimafond for utviklingslandene kan også være frivillig. Hvilke land bør bidra til å finansiere tiltakene i en ny klimaavtale? 17

18 Deltakernes egne anbefalinger Deltakerne på det norske folketoppmøtet ble bedt om å utforme egne anbefalinger til den norske forhandlingsdelegasjonen. Forslagene ble diskutert ved bordene, og hvert bord samlet seg om ett forslag som ble presentert for de andre. Deretter fikk deltakerne stemme over de 14 forslagene som var lagt fram. Følgende forslag fikk flest stemmer: De øvrige anbefalingene presenteres her i prioritert rekkefølge: Felles ansvar for felles framtid. Norge må gå foran! Norge bør redusere sine utslipp med 40% innen Samtidig bør samfunnsutviklingen baseres på fornybar energi med mer energieffektiv infrastruktur og industri. "Ny grønn" teknologi må overføres til ikke-annex-i land. Kunnskapsspredning om klima. Vi må og kan stoppe klimaendringene. Alle nasjoner må med i en ny avtale. Skole, vitenskap og religiøse samfunn må i mye større grad bidra til kunnskapsspredning om årsakene til og konsekvensen av klimaendringene. Familieplanlegging. Styrke familieplanlegging som ledd i å redusere befolkningsveksten og således den totale klimabelastningen på jorden. Føre-var-prinsippet fordrer innsats nå. Verden må løfte sammen til felles innsats. På grunnlag av kunnskap, teknologi og fellesskap må innsatsen brukes der klimagevinsten er størst. Samtidig må årsaksforholdene avklares bedre. Norge har både midler og ansvar til å fremme fremtidsrettet teknologi. Gi meg et klimaoppdrag! Politikerne må ta hovedansvaret for en helhetlig og troverdig fattigdomsbekjempelse og miljøpolitikk. Annex-I landene må betale for utvikling av fornybare energikilder. Jeg utfordrer mine folkevalgte til å gi meg konkrete muligheter til å bidra til reduksjon av klimautslippene. 18

19 Norge i front! Vi er et rikt land. Vår rikdom er skapt av olje. Gjennom oljefondet bør Norge støtte og sette i gang nye teknologiprosjekter innen: -fornybar energi -matproduksjon i en ny klimavirkelighet. Vi bør også sette av store midler til klimaforskning. Kloden trenger ren energi! Den norske delegasjonen må arbeide for at man kommer fram til bindende avtaler om: -utvikling om finansiering av vedvarende og utslippsfri energiproduksjon, som det er mulig å ta i bruk over hele kloden, uavhengig av politiske og økonomiske systemer. Dette HASTER! Alle nasjonale politikere må føre en enhetlig klimapolitikk! Transport for klima - nå og for fremtiden. Vi ønsker skattlegging av all internasjonal transport (skip og fly). Inntektene skal gå til et internasjonalt klimafond som skal deles ut etter felles bestemte kriterier. Fondet kan gå til: -kunnskapsutvikling og holdningsskaping om klima, f.eks. i skolen for å nå nye generasjoner. -teknologiutvikling av f.eks. lavutslipps-/nullutslipps transport Det bør opprettes et klimafond, finansiert av Annex-I land, som skal: -finansiere forskning og investering på fornybar energi og energisparing -finansiere nødvendige tiltak i U-land slik at de kan tilpasse seg klimaendringene og omstille energiforsyningen sin. Norge - verdens "grønneste" land. Vi gir Norges delegasjon følgende oppdrag: Å forplikte seg til å være ledende i kutt av egne utslipp av klimagasser; å bidra til utvikling av en CO2-fri teknologi i hele verden. Grønt partnerskap! Grønt partnerskap er et forpliktende samarbeid mellom ett lavutslippsland og ett høyutslippsland for grønn teknologiutvikling. Partnerskapet finansieres via et FN-fond basert på karbonskatter. Være modige - vi er klare! Vi ønsker en offensiv og bindende avtale. Resultatene kan oppnås gjennom press globalt og oppmuntring lokalt: Land som ikke overholder avtalens betingelser kan ilegges en miljøtoll. På individnivå kan dette ivaretas gjennom miljømerking av forbruksvarer. Akselererende bruk av klimavennlig teknologi. Avgiftsbelegge bruk av fossilt brennstoff i alle land unntatt de fattigste. Midlene brukes på varige utslippskutt - basert på eksisterende teknologi. Noe går til eget land, resten går til stimulering av klimatiltak i fattige land gjennom klimafond. 19

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Grønn IT 28.1.2010. Trillemarka. Foto: Øystein Engen Grønn IT 28.1.2010 Trillemarka. Foto: Øystein Engen Norges Naturvernforbund Grunnlagt i 1914 og er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon Landsdekkende organisasjon, med ca. 100 lokal- og fylkeslag

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Regnestykket som ikke går opp

Regnestykket som ikke går opp Regnestykket som ikke går opp Modellen «Grønn utviklingsrett» viser at Norge må ta 0,4 prosent av den globale klimaregningen, tilsvarende kutt på 180 prosent fra 1990-nivå. Det finnes ikke nok klimakvoter

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter

Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time. Journalistene møtes på Norsk grupperom som omgjøres til pressesenter Mandag 18. november Klasse Rom 5. time 1215 Ansvar 6. time 7. time A Kina 12 Foredrag i møtesalen B Eu 13 Foredrag i møtesalen C USA 23 Foredrag i møtesalen D Filippinene 24 Foredrag i møtesalen E Brasil/R

Detaljer

Øystein Sørborg Drivhuseffekten RSS Tema: Global oppvarming Oppdrag: Elevrepresentanter til FNs klimakonferanse Hva: Rollespill om klima Fag: Natur- og/eller samfunnsfag Trinn: Ungdomstrinn

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en

Detaljer

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10. oktober 2008 EUs miljøpolitikk Utvidet kompetanse på miljø, blir styrket

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016

Politisk plattform for Framtiden i våre hender 2012-2016 Politisk plattform for Framtiden i våre hender - Visjon "Det overordnede målet for Framtiden i våre hender er global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer, slik

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008. God morgen! Takk for at dere har kommet hit i dag. Jeg er glad vi er så mange. Det må bety at Verdiskaping

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene? Videopresentasjon (fra Oslo) på seminaret «KLIMASCENARIO 2100 BLIR VI BERØRT AV KLIMAENDRINGER I NORD? HVA

Detaljer

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart

Detaljer

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006 Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 5. oktober Knut Thonstad, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal strategi

Detaljer

Økte utslipp betyr selvsagt enda mer CO2 i atmosfæren. De fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover.

Økte utslipp betyr selvsagt enda mer CO2 i atmosfæren. De fleste som ser denne figuren skjønner hva det vil bety for temperaturen framover. 1 Figuren viser sammenhengen mellom temperaturen og klimagassinnholdet i lufta, basert på analyser av iskjerner fra Antarktis. Det blå beltet viser temperatur, det røde beltet viser konsentrasjonen av

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.

Detaljer

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene

Detaljer

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a?

Aksjon valg 2011: Klima - hva skjer a? Fedre for klimakutt kjørte et stunt i forbindelse med valgkampen 2011 for å få klima inn i valgkampen. Thomas sykla rundt og møtte ordførere, varaordføreree og rådmenn. Vi fikk vite hva 10 kommuner rundt

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe

TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe TNS Gallups Klimabarometer 2/09 Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og

Detaljer

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013

Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk september 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september 2017. Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk august 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august 2017. Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken? Anne Therese Gullberg Stipendiat, CICERO Senter for klimaforskning www.cicero.uio.no a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Klimapolitiske virkemidler Gjennomføring

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer