Internasjonal klimapolitikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonal klimapolitikk"

Transkript

1 Internasjonal klimapolitikk Innholdsfortegnelse 1) Togradersmålet 2) Kyotoprotokollen Side 1 / 10

2 Internasjonal klimapolitikk Publisert av Miljødirektoratet Menneskeskapte klimaendringer er et felles problem som rammer globalt. Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, hvor 195 land er med. Se filmen om internasjonale klimaavtaler fra klimafilm.no Rapportene fra FNs klimapanel utgjør det faglige grunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene. Klimapanelet vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp. Klimapanelet viser til fire utviklingsbaner, som viser fire svært forskjellige framtider for verden fram til år Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utvikling hvor togradersmålet overholdes. Hvis vi fortsetter som i dag, og utslippene fortsetter å øke, kan vi få en utviklingsbane med svært dramtiske konsekvenser. Les mer om klimakonvensjonen hos UNFCCC (engelsk) Partskonferanser under Klimakonvensjonen Partene til FNs Klimakonvensjon møtes hvert år for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. På disse partskonferansene kalt Conference of the Parties, COP deltar statsledere, ministre og embedsverk fra de forskjellige landene. Konvensjonen har ikke tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte landene. Den slår likevel fast at de industrialiserte landene må «gå foran» ved å gjennomføre nasjonale virkemidler og tiltak. Etter at klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992, er det avholdt 19 partskonferanser. Noen av de viktige er: Kyoto i 1997: Kyotoavtalen forhandlet fram. Avtalen gjelder for perioden og gir utslippsforpliktelser for mange industrialiserte land. Bali i 2007: Klimaforhandlingene ble delt i to hovedspor. Et spor omfatter forhandlinger om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen, og det andre er rettet mot å etablere forpliktelser om utslippsreduksjoner for alle land, inkludert USA og utviklingslandene. København i 2009: Partene lyktes ikke i å konkludere i spørsmålet om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen. Møtet resulterte imidlertid i København avtalen, en politisk beslutning som ikke ble formelt vedtatt under Klimakonvensjonen. Denne avtalen etablerte for første gang at tiltak for utslippsreduksjoner skulle konkretiseres også for utviklingslandene. Tiltakene skulle forankres og følges opp under Klimakonvensjonen. Cancún i 2010: Partene framforhandlet et sett av beslutninger som ga sterkere forankring av København avtalen med utfyllende elementer og regler på flere områder. Durban i 2011: Enighet om å forhandle fram en juridisk bindende avtale som skal omfatte alle et såkalt veikart. Forhandlingene skal avsluttes i 2015 og avtalen skal gjelde fra Doha i 2012: Enighet om detaljene for en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen for Denne omfatter færre land enn i perioden COP17 DURBAN Partskonferanse i 2011 i Durban i Sør Afrika Resultatet fra Durban hadde fire hovedelementer: en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen. Det ble lagt opp til at den formelle tallfestingen av forpliktelsene skulle skje på partskonferansen i et historisk vedtak om å forhandle fram en juridisk bindende avtale som skal omfatte alle et såkalt veikart. Forhandlingene skal avsluttes i 2015 og avtalen skal gjelde fra etablering av det grønne klimafondet, som har potensial til å bli et meget stort fond og en hovedkanal for klimafinansiering til utviklingsland. oppfølging av Cancúnavtalen, med blant annet etablering av rammeverk for tilpasning, nytt regelverk for rapportering og kontroll av alle land, samt konkret oppfølging av utslippskutt fram mot Les mer: Om COP17 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat Om COP17 gjennom Earth Negotiations Bulletin (utgitt av IISD med daglige referater) COP18 DOHA Partskonferansen i 2012 i Doha i Qatar De viktigste resultatene fra Doha var: endelig vedtak om Kyotoavtalens andre forpliktelsesperiode avslutning av forhandlingene under Baliplanen oppstart av forhandlingene om ny global avtale i 2015 og tiltaksplan for økte utslippskutt bekreftelse av i landenes løfte om å mobilisere 100 mrd USD fram til 2020 vedtak om å utvikle institusjonelle strukturer under Klimakonvensjonen for å håndtere tap og skade som følge av klimaendringer Les mer: Om COP 18 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat Videoblogg fra klimaforhandlingene på nettsiden til Miljødepartementet COP19 WARSAWA Partskonferansen i 2013 i Warszawa i Polen Denne konferansen i november 2013 ble avsluttet over ett døgn etter planen. De viktigste resultatene fra Warzawa var: Side 2 / 10

3 enighet om plan for videre prosess mot ny klimaavtale i 2015 etablering av ny mekanisme for tap og skade knyttet til konsekvenser av klimaendringer gjennombrudd i forhandlingene om utslipp fra skog i utviklingsland Det ble ingen nye planer for økte utslippskutt på kort sikt og heller ingen nye tallfestede løfter for langsiktig klimafinansiering. Les mer om COP19 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat Se videoblogg fra klimaforhandlingene på nettsiden til Miljødepartementet COP20 LIMA I 2014 Partskonferansen i 2014 i Lima i Peru Konferansen ble holdt i desember og ble avsluttet over ett døgn etter planen. De viktigste resultatene fra Lima er: skisse til klimaavtale som skal forhandles om i Paris i 2015 føringer for hvordan de nasjonale bidragene skal beregnes. Det skal være mulig å sammenligne de enkelte lands bidrag, slik at vi får et bedre grunnlag for å si noe om den samlede klimaeffekten. Landenes bidrag skal rapporteres til FN i løpet av første kvartal videreføring av arbeidet for raske utslippsreduksjoner før 2020 Les mer: Om COP20 på nettsiden til Klimakonvensjonens sekretariat Neste partskonferanse er i Paris fra 30. november til 11. desember Andre møter under Klimakonvensjonen I tillegg til partskonferansene holdes en rekke møter og konferanser under Klimakonvensjonen for å diskutere mer tekniske spørsmål og forberede saker til partskonferansene. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) > FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet blir konkretisert som togradersmålet Side 3 / 10

4 1. Togradersmålet Publisert av Miljødirektoratet Verdens ledere er enige om at den globale oppvarmingen må holdes under to grader for at vi skal unngå farlige klimaendringer. Da må klimagassutslippene våre reduseres med mellom prosent fra 2010 til 2050, ifølge FNs klimapanel. Utslippene må være nær null eller under null i FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet, men det krever at vi omstiller oss. Vi må gjøre store endringer i produksjons og forbruksmønsteret vårt. Foto: Simeon Lazarov, Environment & Me /EEA Det er komplisert å definere hva som er farlige forstyrrelser av klimasystemet, blant annet fordi mange kan ha forskjellige definisjoner hva som er farlig. Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. Konsekvensene av enkelte risikoer fra klimaendringer, som for eksempel at viktige økosystemer går tapt, vil være «vesentlige» allerede ved en global temperaturøkning på under to grader. Hvis temperaturen øker med mer enn fire grader, vil disse risikoene være «høy» eller «veldig høy». Stor og rask temperaturøkning på grunn av høye klimagassutslipp øker sannsynligheten for alvorlige, varige og såkalte irreversible klimaendringer. Dette er endringer som blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Verden på karbonbudsjett Side 4 / 10

5 FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet. Men det vil kreve at vi omstiller oss på mange samfunnsområder, og vi må gjøre store endringer i produksjons og forbruksmønsteret vårt. Dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet, må vi begrense de totale utslippene våre til 2900 milliarder tonn CO2. Fra perioden fram til 2011 slapp verden ut rundt 1900 milliarder tonn CO2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nesten to tredjedeler av den totale mengden CO2 vi kan slippe ut og samtidig overholde togradersmålet. Hvis vi fortsetter med dagens utslippsnivå, vil karbonbudsjettet være oppbrukt allerede i løpet av de neste år (regnet fra 2011). Mindre enn 140 tonn CO2 per verdensborger Dersom vi fordeler det resterende karbonbudsjettet på alle menneskene på jorda, er det mindre enn 140 tonn CO2 per person. I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut ca. 10 tonn CO2 per år, mens gjennomsnittet for verden er ca. 7 tonn per år. 1 Dersom hele verdenssamfunnet skulle slippe ut like mye per innbygger som vi gjør i Norge i dag, ville karbonbudsjettet bli brukt opp før Dersom vi også skal ta hensyn til den forventede befolkningsveksten i verden, vil vi ha brukt opp budsjettet enda tidligere. Karbonbudsjettet er bare knyttet til klimagassen CO2. Utslipp av de andre klimagassene påvirker også oppvarmingen. Les mer om Norge som lavutslippssamfunn Trenger nye løsninger I dag er produksjon og bruk av energi den største kilden til klimagassutslipp i verden. Verdens energibehov øker i takt med befolkningsveksten spesielt i områder hvor levestandarden må forbedres. Energiproduksjon og bruk vil derfor fortsette å være den største kilden til klimagassutslipp, med mindre vi finner nye løsninger med lavere utslipp. FNs klimapanel viser at vi må bruke mye mer fornybar energi, kjernekraft og strømproduksjon med karbonfangst og lagring dersom vi skal nå togradersmålet. I dag er omtrent 30 prosent av energien vi bruker til å produsere strøm, fornybar eller har lave utslipp. Denne andelen må økes til over 80 prosent innen Strømproduksjon basert på fossile brensler uten karbonfangst og lagring må være nesten fullstendig faset ut innen slutten av århundret. I tillegg må vi bruke energien mer effektivt enn vi gjør i dag. Mindre investeringer i fossil energi og mer i fornybar For å nå togradersmålet sier klimapanelet at investeringer i teknologier som baserer seg på fossile energikilder som for eksempel kullkraftverk og bensinbiler må gå ned. De anslår at det er behov for å redusere disse investeringene med omlag 30 milliarder amerikanske dollar i året (185 milliarder norske kroner) fram til I samme periode må investeringene i lavutslippsteknologi for strømproduksjon økes med omtrent 147 milliarder amerikanske dollar i året (900 milliarder norske kroner). Til sammenlikning investeres det i dag omtrent 1200 milliarder amerikanske dollar (7400 milliarder norske kroner) i energi på verdensbasis hvert år. Må fjerne CO2 fra atmosfæren For å nå togradersmålet trenger vi også tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren for eksempel ved å plante skog, slik at naturen tar opp mer CO2. Et annet tiltak som kan fjerne CO2 fra atmosfæren er å produsere energi fra biomasse og samtidig fange og lagre CO2 gassen som oppstår i produksjonen. Jo mer vi klarer å redusere klimagassutslippene før 2050, jo mindre må vi kompensere med å fjerne CO2 fra atmosfæren mot slutten av århundret. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i århundret. Klimapanelet påpeker at det veldig risikabelt å gjøre seg for avhengig av å måtte fjerne CO2 fra atmosfæren. Fortsatt vekst i forbruk Dersom vi ikke gjør noen endringer, forventes den framtidige veksten i forbruket vårt å være 1,6 til 3 prosent i året. Dersom vi gjennomfører tiltak for å begrense temperaturøkningen i tråd med togradersmålet, vil veksten i forbruk bli redusert med 0,06 prosentpoeng i året. Da er ingen av de eventuelle fordelene ved å redusere klimagassutslipp som for eksempel mindre luftforurensning eller negative følger, tatt med. Forutsetningen for regnestykket er: At alle land setter i gang tiltak samtidig, at vi får en global pris på CO2 utslipp, og at alle de viktigste lavutslippsteknologiene er tilgjengelige. Dersom vi utsetter å gjennomføre tiltakene, vil kostandene bli større. Kan ha positive og negative tilleggseffekter Bruk av renere energikilder gir mindre klimagassutslipp, samtidig som luftkvaliteten forbedres. Utslippskutt kan også gi mer bærekraftig jordbruk og skogbruk og bedre beskyttelse av økosystemer. Samtidig kan klimatiltak også ha negative effekter, for eksempel kan omfattende planting av skog påvirke naturmangfold og matsikkerhet negativt. Hva kan du og jeg gjøre? Figuren under viser eksempler på utslippskutt som vi alle kan bidra til. Side 5 / 10

6 Togradersmålet ä Klimakonvensjonen, som er FNs rammekonvensjon om klimaendringer, ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet blir konkretisert som togradersmålet Side 6 / 10

7 2. Kyotoprotokollen Publisert av Miljødirektoratet Kyotoprotokollen, eller Kyotoavtalen, er en juridisk bindende avtale som setter tallfestede og tidsbestemte forpliktelser for hvor mye klimagassutslipp industrilandene må kutte. Avtalen ble vedtatt i 1997, og til sammen har 192 land og EU ratifisert avtalen. Kyotoprotokollen innebærer nye folkerettslige utslippsforpliktelser under et internasjonalt regelbasert system. Det har stor verdi i seg selv og for klimaforhandlingene generelt. Foto: UNClimate change, Flickr Partene til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC) møtes hvert år for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. Kyotoprotokollen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet i Kyoto i Japan i desember Avtalen innebar opprinnelig at 37 industriland skulle redusere utslippene av klimagasser med minst fem prosent i forhold til hva utslippene var i Dette skulle skje i perioden Utslippsforpliktelsene under Kyotoprotokollen gjelder bare industriland som er inkludert i Klimakonvensjonens Annex I. På partsmøtet i Doha i 2012 ble det enighet om å forlenge Kyotoprotokollen med en ny forpliktelsesperiode for Denne omfatter færre land enn den første perioden. Innholdet i Kyotoprotokollen Kyotoprotokollen setter tallfestede utslippsforpliktelser for industrilandene. Den første perioden fra omfattet de seks viktigste klimagassene: Karbondioksid (CO2) Metan (CH4) Lystgass (N2O) Hydrofluorkarboner (HFK) Perfluorkarboner (PFK) Svovelheksafluorid (SF6) Gassen trinitrogenfluorid (NF3) er inkludert i avtalens andre forpliktelsesperiode fra og med Gassene sees under ett og utslippene veies sammen ved å bruke verdier for globalt oppvarmingspotensiale (GWP) for en 100 års periode. Utslippsforpliktelsene under avtalen er forskjellige fra land til land. Forpliktelsene er et resultat av forhandlingsprosessen opp mot avtalen, som blant annet tar hensyn til hvor vanskelig det er for landene å oppnå forpliktelsene. Tabellen under viser noen lands forpliktelser i de to periodene. Side 7 / 10

8 Tre fleksible mekanismer Kyotoprotokollen åpner for at land kan innfri forpliktelsene sine ved bruk av tre fleksible mekanismer: 1. Felles gjennomføring Felles gjennomføring mekanismen (Joint implementation) åpner for at land kan godskrive utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser under Kyoto. Det kan foregå ved at myndighetene i to eller flere land samarbeider om finansiering av og støtte til investeringsprosjekter som kan redusere de totale utslippene. Enkeltbedrifter i landene kan også samarbeide og rapportere til myndighetene. Felles gjennomføring utnytter fordelen av at det i noen land er billigere å redusere utslipp enn i andre land. Investoren kan bli kreditert for hele eller deler av utslippsreduksjonen. Les mer om felles gjennomføring på nettsidene til FNs klimakonvensjon 2. Den grønne utviklingsmekanismen Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism) gjør det mulig å godskrive utslippsreduksjoner ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i utviklingsland som ikke har forpliktelser under Kyotoprotokollen. Prosjektene bidrar til bærekraftig utvikling i utviklingslandet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Ordningen bidrar til overføring av penger og teknologi fra industriland til utviklingsland. Private selskaper og organisasjoner kan også investere i og gjennomføre slike prosjekter. Salg av klimakvoter skal føre til at prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, blir realisert. Ett eksempel kan være at man bygger ut vind eller vannkraft, selv om det er dyrere enn kullkraft. FN har et omfattende system for å sikre at slike prosjekter faktisk begrenser utslippene av klimagasser. Blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten salg av klimakvoter. Klimakvotene blir først utstedt når prosjektet har gitt målbare, reelle utslippsreduksjoner. Noen prosjekter under den grønne utviklingsmekanismen har vært kritisert for at de ikke har bidratt til utslippsreduksjoner og bærekraftig utvikling. Det pågår et kontinuerlig arbeidet for å forbedre prosjektene og regelverket i den grønne utviklingsmekanismen. Les mer om den grønne utviklingsmekanismen på nettsidene til FNs klimakonvensjon 3. Internasjonal kvotehandel Mekanismen handler om internasjonal handel med utslippskvoter (Emissions trading). En slik kvotehandel innebærer at det settes et tak på utslipp, slik at land som slipper ut mindre kan selge overskuddet av kvoter til andre som ikke har klart å holde seg under utslippsgrensen. Bruken av disse såkalte kyotomekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak. Kyotoprotokollen åpner til en viss grad opp for at tiltak innen skogbruk og arealbruk kan brukes for å oppnå utslippsreduksjonene. Det er lagt begrensninger på overføring og bruk av kvoter som er til overs fra første forpliktelsesperiode, såkalt «hot air». De fleste land (inkludert Norge) har sagt at de ikke vil kjøpe kvoter som er overført. Skog med i avtalen Klimagassutslipp på grunn av avskoging og opptak av klimagasser fra planting av skog, kan regnes med i Kyotoprotokollen. Hvor stor CO2 binding som kan tas med, varierer fra land til land. De fleste land, inkludert Norge, kunne fra første forpliktelsesperiode maksimalt godskrive opptak tilsvarende tre prosent av det totale klimagassutslippet i De fleste industriland og mange utviklingsland var enige om at denne begrensningen ga lite motivasjon til å gjøre tiltak i skog. Forslag om å godskrive mer fra skog har blitt møtt med innvendinger om at utslipp fra andre sektorer ville bli oversett. Effektive skogtiltak gjør at Norge har bokført den maksimale summen for opptak i skog hvert år. Det har tilsvart rundt 1,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i året. I den andre forpliktelsesperioden er det gjort noen endringer i avskrivningen fra tiltak i skog: Taket for bokføring av skogtiltak er hevet til 3,5 prosent av de samlede utslippene fra andre sektorer i 1990, når også kreditter for eventuelle felles gjennomføringsprosjekter (joint implementation) innen skogforvaltning inkluderes. For Norges del vil det si ca. 1,75 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det åpnes for å inkludere aktiviteter innen forvaltning av våtmarker. Norge har foreløpig ikke besluttet om vi skal rapportere på dette. Side 8 / 10

9 Kyotoprotokollen viktig selv om utslippskuttene er begrenset Selv om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen bare vil omfatte rundt 15 prosent av de globale utslippene, innebærer avtalen nye folkerettslige utslippsforpliktelser for en gruppe med land. Forpliktelsene er tuftet på et internasjonalt regelbasert system. Dette har stor verdi i seg selv, og for klimaforhandlingene generelt. Norge og Kyotoprotokollen Siden år 2000 har Norge deltatt i et av Verdensbankens karbonfond (Prototype Carbon Fund) som omfatter pilotprosjekter for felles gjennomføring i Øst Europa og grønne utviklingsmekanismer i utviklingsland. I tillegg har Norge hatt bilaterale avtaler med land i Øst Europa. Gjennom arbeidet har Norge blitt involvert i prosjekter i blant annet Mexico, Polen, Costa Rica, Burkina Faso, Romania, Slovakia, Kina og India. Norge har også deltatt i kapasitetsbygging i en rekke utviklingsland, hovedsakelig gjennom multilaterale organisasjoner. Erfaringene er nyttige for å lage regler og retningslinjer for denne type samarbeid. Utslippene større enn kvotene De årlige utslippene i Norge er større enn den tildelte kvoten fra FN. Norge må derfor kjøpe flere klimakvoter. Det er flere måter å gjøre dette på: Deltakelse i EUs kvotesystem gjør at Norge gjennom bedriftenes kvotekjøp netto får tilført kvoter som kan brukes opp mot vår forpliktelse under Kyotoprotokollen Vi inngår også avtaler om kjøp av klimakvoter fra utlandet Alle transaksjoner av klimakvoter mellom land eller bedrifter blir kontrollert av den internasjonale transaksjonsloggen (ITL). De nasjonale kvotehandelsystemene er utformet for å kunne fungere sammen med det internasjonale kvotehandelsystemet under Kyotoprotokollen. Les mer om internasjonal kvotehandel på nettsidene til FNs klimakonvensjon Les mer om det norske kvotesystemet og se animasjon som viser hvordan kjøp og salg av klimakvoter fungerer FNs klimakonvensjon (UNFCCC) > FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet Dette målet blir konkretisert som togradersmålet Side 9 / 10

10 Side 10 / 10

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013

Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013 Norsk strategi for FNs klimakonferanse i Warszawa, november 2013 Den 19. klimakonferansen under FNs Klimakonvensjon finner sted i Warszawa, 11.-22. november 2013. Ministerdelen er de siste fire dagene,

Detaljer

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR

NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR NORGES POSISJONER COP 18 / CMP 8 KLIMAKONFERANSEN I DOHA, QATAR 26. november 7. desember 2012 1 Norges posisjoner til COP18 / CMP 8, Klimakonferansen i Doha, Qatar Forhandlingsmøtet i Doha vil starte mandag

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn

NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN Bård Lahn NOTAT INTERNASJONALE KLIMAREGLER FOR PERIODEN 2013-2020 Bård Lahn 25.06.2012 De siste årenes klimaforhandlinger i FN har vedtatt et relativt omfattende regelverk for det internasjonale klimaarbeidet i

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre

Detaljer

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden? Klimaseminaret 2014, Trondheim Solveig Aamodt CICERO Senter for klimaforskning Oversikt CICERO og CICEP Hvorfor er klima geopolitikk?

Detaljer

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet

Ny start i Doha? Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene. Zero-konferansen 20.november 2012. Miljøverndepartementet Henrik Harboe Forhandlingsleder klimaforhandlingene Zero-konferansen 20.november 2012 1 Liten framdrift: Krise eller stein på stein? Mange har gitt opp klimaforhandlingene Liten vilje til å løfte ambisjonene

Detaljer

Innst. S. nr. 185 (2001-2002)

Innst. S. nr. 185 (2001-2002) Innst. S. nr. 185 (2001-2002) Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 til FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992 St.prp. nr. 49

Detaljer

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015)

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015) Innst. 230 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:49 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus

Detaljer

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU

Meld. St. 13. (2014 2015) Melding til Stortinget. Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Meld. St. 13 (2014 2015) Melding til Stortinget Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Innhold 1 Norges bidrag til en ny internasjonal klimaavtale... 5 2 Mot en global klimaavtale i

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( )

Innst. 407 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 115 S ( ) Innst. 407 S (2015 2016) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 115 S (2015 2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Samtykke til ratifikasjon av Paris-avtalen av 12. desember

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet

Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet Hva nå for de internasjonale klimaforhandlingene? Hva kan oppnås i Cancun? Harald Dovland Miljøverndepartementet BALI ROAD MAP AWG-LCA AWG-KP COP 15 COPENHAGEN, December 2009 COP 16 Mexico City November

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34

En miniguide til. Kyoto-protokollen. kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 En miniguide til Kyoto-protokollen kyoto-skorstein.indd 1 02-05-07 05:36:34 Spørsmål og Svar: Navn: Helen Bjørnøy Miljøvernminister Norge ønsker en ny avtale etter Kyotoprotokollens utløp i 2012, og den

Detaljer

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale

Detaljer

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010

Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge. Bård Lahn <bard.lahn@naturvern.no> Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Klimaforhandlingene og utslippskutt i Norge Bård Lahn Venstres klimaseminar, 19.03.2010 Kilde: Meinshausen et al. (2009) Greenhouse Gas Emission Targets for Limiting Global Warming

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Forhandlinger i klimajungelen

Forhandlinger i klimajungelen Forhandlinger i klimajungelen Klimakrisa omtales gjerne som vår tids største utfordring. De internasjonale forhandlingene om et avtaleverk som kan takle denne krisa, har blitt ekstremt kompliserte. Her

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en

Detaljer

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Framtidige krav til klimagassutslipp

Framtidige krav til klimagassutslipp Policy Note 1998:1 Center for International Climate and Environmental Research - Oslo Framtidige krav til klimagassutslipp Mulige langsiktige utslippsforpliktelser for Norge Knut H. Alfsen University of

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

Klima og skog de store linjene

Klima og skog de store linjene Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser

Detaljer

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro. UTKAST Raske klimatiltak kan avverge store utgifter og ubotelig skade FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har hatt konsekvenser for natur og samfunn over hele verden de siste tiårene. Temperaturen

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet

Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Pilotfase «Planting for klima» Referansegruppemøte Nordland, 14. desember 2016 Hege Haugland, Miljødirektoratet Klimatoppmøtet i Paris: Historisk avtale! Foto: United Nation photo, Flickr Alle land med

Detaljer

Prop. 115 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 115 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 115 S (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til ratifikasjon av Parisavtalen av 12. desember 2015 under FNs rammekonvensjon om klimaendring av 9. mai 1992

Detaljer

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016 Landbruks- og matdepartementet EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ, Skogforum Honne, 2. november 2016 Torbjørn Tandberg

Detaljer

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet.

Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten stanse innen 2015, og utslippene må reduseres med 50-85% innen 2050 om vi skal oppfylle 2 gradersmålet. 1 Verdens ledere ble på Klimatoppmøtet i København i 2009 enige om et felles mål om at den globale oppvarming begrenses til 2 grader i forhold til førindustriell tid. Ifølge FNs klimapanel, må utslippsveksten

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Prop. 173 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 173 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 173 S (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Samtykke til godkjennelse av endringer av 8. desember 2012 i Kyotoprotokollen av 11. desember 1997 Tilråding fra Utenriksdepartementet

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Ocean/Corbis CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen

Detaljer

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Kvotesystemet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/tiltak-klimagassutslipp/klimakvoter/ Side 1 / 6 Kvotesystemet Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Å kjøpe en klimakvote innebærer

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme Endre Tvinnereim Uni Research Rokkansenteret Pedagogikk for berekraftig utvikling i barnehagen, Bergen, 9. mai 2014 Rokkansenteret - program for styring og

Detaljer

Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN. Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale 2008-2010

Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN. Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale 2008-2010 Rapport 1 Mars 2011 FRA BALI TIL CANCUN Oppdateringer fra forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale 2008-2010 Rapporten består av en serie bakgrunnsnotater om forhandlingsmøtene under FNs klimakonvensjon,

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Regjeringens strategi for de internasjonale klimaforhandlingene

Regjeringens strategi for de internasjonale klimaforhandlingene Strategi Regjeringens strategi for de internasjonale klimaforhandlingene Ny klimaavtale i 2015 og større utslippskutt før 2020 Forsidefoto: Jose Luis Pelaez Inc/ImageSource/NTB scanpix Strategi Regjeringens

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport. Klima i endring. Store utfordringer, et mangfold av løsninger

FNs klimapanels femte hovedrapport. Klima i endring. Store utfordringer, et mangfold av løsninger FNs klimapanels femte hovedrapport Klima i endring Store utfordringer, et mangfold av løsninger 1 Innhold Del 1: Klima i endring 3 Observerte klimaendringer fram til i dag Konsekvenser for hele verden

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000.

Klimaendringer. -utslippene på 1989-nivå, innen år 2000. Klimaendringer Drivhuseffekten har alltid eksistert og er avgjørende for alt liv. Menneskelige aktiviteter har imidlertid forsterket drivhuseffekten, og det vil kunne gi endringer i klimaet på jorda. Utslipp

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

FNs klimaforhandlinger

FNs klimaforhandlinger FNs klimaforhandlinger - Ny global klimaavtale - Arbeid for utslippskutt før 2020 Paris 2015 Gjennomgang av forhandlingstemaer, bakgrunn og status, samt norske posisjoner for ADP2-12 COP 21 ARBEIDET MED

Detaljer

Hva skjedde på COP 15 i København?

Hva skjedde på COP 15 i København? Hva skjedde på COP 15 i København? Oppsummering av København-toppmøtet og "Copenhagen Accord" Notat / Bård Lahn / 18.01.2010 To år med forhandlinger og deltakelse fra et stort antall statsledere til tross:

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig

FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Foto: istockphoto FNs klimapanels femte hovedrapport FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Synteserapporten ble lansert 2. november 2014, og med det er hele femte

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen

Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen Strategi for klimaforhandlingene på den 23. partskonferansen under Klimakonvensjonen Ett år før implementeringsrammeverket for Parisavtalen skal ferdigstilles er framdriften på sentrale områder utilstrekkelig.

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale

Klimaforhandlinger. En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale Klimaforhandlinger på 1 2 3 En kort guide til hva som skjer når verdens ledere samles for å bli enige om en ny global klimaavtale Forhandlingsgloser UNFCCC - United Nations Framework Convention on Climate

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21.

Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21. Sluttrapport fra tredje møte i FNs klimaforhandlinger på veien fra Bali til en ambisiøs klimaavtale i København 2009 i Accra, Ghana fra 21. august til 27. august 1 1. Kort oppsummering fra møtet Tredje

Detaljer

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18.

Fossil of the Day: Miljøorganisasjonenes «versting-pris» til landet som i størst grad hindrer framgang i forhandlingene. Deles ut hver kveld kl. 18. FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel gjemmer det seg en logikk bak uforståelige

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Variasjoner i CO 2 -konsentrasjon (venstre skala) og temperatur (høyre skala) på Sydpolen gjennom de fire siste istider. Dagens konsentrasjonsnivå: 380 ppmv

Detaljer

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Saknr. 16/1634-1 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014)

Innst. 44 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:64 S (2013 2014) Innst. 44 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:64 S (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus

Detaljer

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Hvorfor er Norge en klimasinke? Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.

Detaljer

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid?

Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Fra Bali til København Klimamålene drøm eller virkelighet i finanskrisens tid? Anne Therese Gullberg CICERO Senter for klimaforskning a.t.gullberg@cicero.uio.no Disposisjon Bakgrunn de internasjonale klimaforhandlingene

Detaljer

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER

GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER COP 15 GUIDE TIL FNs KLIMA- FORHANDLINGER FNs klimaforhandlinger er en kompleks prosess med en lang historie. Det første møtet med prosessen kan derfor være både forvirrende og frustrerende. Men som regel

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer

Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport

Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport Klima i endring store utfordringer krever mangfold av løsninger Presentasjon av FNs klimapanels femte hovedrapport Solrun Figenschau Skjellum, seksjonsleder seksjon for klimakunnskap og klimatilpasning

Detaljer