MOTTAK OG GJENVINNING AV LASTEBØYA STATFJORD C VED AF MILJØBASE VATS

Transkript

1 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 1 MOTTAK OG GJENVINNING AV LASTEBØYA STATFJORD C VED AF MILJØBASE VATS SØKNAD OM DISPENSASJON FRA GJELDENDE KOMMUNEPLAN FOR FORBEREDENDE ARBEIDER I YRKESFJORDEN

2 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 2 INNHOLD 1 BAKGRUNN PLASSERING AV VIRKSOMHETEN BESKRIVELSE AV METODEN SLUTTDISPONERING VED AF MILJØBASE VATS BESKRIVELSE AV INSTALLASJONEN GJELDENDE PLANER OG TILLATELSER KOMMUNEPLAN FOR VINDAFJORD FORSLAG OM NY REGULERINGSPLAN FOR SJØOMRÅDET VATS-/YRKESFJORDEN KONSEKVENSVURDERING FOR FORBEREDENDE ARBEIDER MILJØ OG FORURENSNING - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ/-MANGFOLD Dagens situasjon PLANLAGT AKTIVITET OG RISIKO FOR MILJØPÅVIRKNING Hendelser med utslippspotensiale Vurdering av miljøpåvirkning Oppsummering av miljøpåvirkning Erfaringer fra tilsvarende aktiviteter BOMILJØ OG EIENDOMMER Støy Lukt Lys FRILUFTSLIV/REKREASJON TRAFIKK (SJØ OG LAND) NÆRINGSLIV OG SAMFUNN RISIKO OG SÅRBARHET BESKRIVELSE AV FOREBYGGENDE TILTAK MOT FORURENSNING MILJØOVERVÅKNINGSPROGRAM PLAN FOR HÅNDTERING AV AVFALLET AVFALLSPLAN Kartlegging og oversikt Metaller Ballastmateriale Ballastvann... 25

3 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side Oppsop Marin begroing Elektriske og elektroniske produkter Farlig avfall Radioaktive kilder Øvrig avfall Avfallsregnskap VURDERING AV ALTERNATIVER MEDVIRKNING HØRING VARSEL FORHOLDET TIL ANDRE OFFENTLIGE ORGANER KLIF KYSTVERKET FISKERIDIREKTORATET VEDLEGG 1. Søknad til Klif om tillatelse etter forurensningsloven 2. Søknad til Kystverket om tillatelse etter havne- og farvannsloven 3. Miljørisikovurdering (norsk versjon) 4. Beredskapsplan for Statfjord C lastebøye 5. Aktivitetsoversikt støy (forberedende arbeider i fjorden) 6. Støysonekart (forberedende arbeider i fjorden) 7. Oppankringsplan (forberedende arbeider i fjorden) 8. Kystverkets kart over Vats- og Yrkesfjorden 9. Brev fra Fiskeridirektoratet til Vindafjord kommune av Årsrapport fra miljøovervåkning rundt AF Miljøbase Vats Sluttrapport for demontering av lastebøya Kittiwake

4 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 4 1 BAKGRUNN AF Miljøbase Vats er etablert for å ta i mot utrangerte marine konstruksjoner fra Nordsjøen og gjenvinne disse på en miljømessig forsvarlig måte. Anlegget er Europas mest moderne mottaksanlegg for håndtering og gjenvinning av utrangerte petroleumsinstallasjoner. Dagens drift av miljøbasen karakteriseres ved at store kranfartøyer og lektere med slepebåter frakter utrangerte marine konstruksjoner, hovedsakelig bunnfaste oljeplattformer med understell (jackets) og overbygning (topside) bygd i stål, til anlegget i moduler. Deretter losses disse av kranskip eller lektere og lagres på kaiområdene for senere miljøriktig sanering og gjenvinning. Store understell, lastebøyer o.l. må vanligvis deles i to eller flere deler før de settes på land. Slike operasjoner utføres best inne i en fjord, for å redusere risikofylt undervannsarbeid offshore. Høsten 2008 ble lastebøya Kittiwake seksjonert i fire deler i Vatsfjorden og deretter heist på land og miljøsanert på miljøbasen i Vats. AF Decom Offshore inngått avtale med Deep Ocean om fjerning og gjenvinning av lastebøyen SFC SPM på Statfjord C for Statoil. AF Decom Offshore skal utføre planlegging, prosjektering, klargjøring offshore, forberedelse for ilandsetting, ilandsetting og gjenvinning på land. Lastebøyen på Statfjord C ble installert i 1984, er 181 m høy og veier 8005 tonn inkludert ballast. Lastebøya har ikke vært brukt til lagring av olje, kun til overføring av olje fra rørledning på sjøbunn til tankbåt. Den har derfor ikke lagertanker eller prosessutstyr for råolje om bord. Lastebøyen ble tatt ut av drift i 2005 og har siden blitt årlig vedlikeholdt. Fjerningen av lastebøya er starten på en lang avviklingsperiode for installasjonene på Statfjord. 2 PLASSERING AV VIRKSOMHETEN Yrkesfjorden anses å være særlig egnet til den planlagte virksomheten på grunn av sin umiddelbare nærhet til AF Miljøbase Vats og stor dybde i hele seilingsleden fra Nordsjøen og inn til Vats, samt en lokalisering som gir meget god beskyttelse mot vind, tidevann og bølger/dønninger fra Nordsjøen. Statfjord C lastebøye er 181 meter høy, 140 meter av disse er under vannflaten. Metoden som skal brukes krever 150 meter dybde i farvann skjermet for vind og strøm, samt nærhet til anlegg for mottak og gjenvinning. Metoden er lignende den som ble brukt ved bygging, og derfor kjent og utprøvd. Dette reduserer risikoen for uhell og skade på miljøet. Nødvendige forberedende arbeider for ilandføring av lastebøya vil bli utført i Yrkesfjorden, sør for Mula, som vist i figur 1. Nedlegging og ilandføring vil bli gjort i ytre del av Vatsfjorden.

5 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 5 Figur1. Oppankring av lastebøya fra Statfjord C i Yrkesfjorden. Figur

6 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 6 2 ankerkjettinger vil bli festet på fjordbunnen mens 2 kjettinger vil bli festet til fortøyningsfester på land i henhold til oppankringsplanen i vedlegg 7. Plassering og fortøyning/oppankring skal godkjennes av Kystverket Vest. 3 BESKRIVELSE AV METODEN Materialer og innhold i lastebøya er kartlagt på forhånd og eventuelle ekstra prøver vil bli analysert dersom dette anses som nødvendig. Installasjonen inneholder ikke helse- og miljøfarlige stoffer av en slik type eller mengde at eventuelle utslipp kan forårsake nevneverdig skade på miljøet. AF Decom Offshore jobber hele tiden ut fra prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknologi (BAT), og metodevalget gjenspeiler dette. Metoden som skal benyttes består vesentlig av fire faser: 1. Klargjøring og sikring Før frigjøring offshore er alle løse gjenstander blitt sikret, eventuelle beholdere med kjemikalier og olje blir plassert i lukkete rom og sikret. Bøya blir påmontert markeringslys og AIS (automatiske identifiseringssystem) sender i henhold til regelverk. Rørene som har ført oljen fra sjøbunn og opp gjennom lastebøya vil bli plugget ved frigjøring offshore. En lekter fortøyes inntil lastebøya og personell vil gjennomgå lastebøya for å sikre den med tanke på videre arbeid. Lekteren vil ha barriere på dekk og oppsamlingssystem for overflatevann. Vannet vil bli renset ved AF Miljøbase Vats. Under denne fasen vil løse deler sikres og potensielt farlig avfall vil tas i land. Det blir også gjort vurderinger av strukturell styrke for å klargjøre hvilke deler som må tas i land før demontering og hvilke deler som kan forbli inntil fase Demontering av toppseksjon En mobilkran vil bli plassert på lekteren inntil lastebøya. Toppseksjon, dvs. lastebom og helikopterdekk med underliggende utstyrsmodul, kuttes i passende størrelser og legges på lekteren. Ved behov vil det bli brukt duker for oppsamling av slagg og maling i forbindelse med kuttingen. Transport inn til land vil foregå på lekteren. Totalt vil ca. 550 tonn demonteres under denne fasen, og illustrasjon nedenfor viser hva som vil bli demontert. Demontering av toppseksjonen er vist på figur 2.

7 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 7 Figur 2. Lastebøya før og etter demontering av toppseksjon

8 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 8 3. Deballastering Pumper vil bli montert inne i skaftet på bøya og ballastvann vil bli pumpet over på lekter. Ballastvannets tilstand vil avgjøre videre behandling, jf kapittel Ballastvannet er i utgangspunktet rent sjøvann fra Nordsjøen. Dersom vannet er forurenset vil det bli sendt til eksternt renseanlegg. 4. Nedsenking og transport av skaftet til land Resterende del av bøya (skaftet) vil bli gradvis senket ned mot vannet inntil den ligger i tilnærmet horisontal stilling. Dette gjøres ved at toppen styres, samtidig som bunnen løftes. Etter nedsenking vil skaftet bli plassert på en halvt nedsenkbar lekter med tilstrekkelig kapasitet til å løfte den opp og transportere den til land. Før nedsenking vil nødvendig forsegling av åpne rom bli utført. Metoden er skissert i illustrasjoner (figur 3) nedenfor. Fig3. Prinsippskisser for nedsenking av skaftet

9 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 9 4 SLUTTDISPONERING VED AF MILJØBASE VATS Ved ilandføring vil lastebøya bli videre kuttet og materialene vil bli sortert og behandlet i henhold til vår tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven av Ved arbeid med lastebøyas skaft på lekteren ved kai ved AF Miljøbase Vats, vil lekteren være påmontert barriere. Overflatevann vil bli samlet opp og pumpet i land for rensing ved AF Miljøbase Vats. Marin begroing vil også bli fjernet iht eksisterende tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, enten ved mekanisk fjerning eller ved bruk av høytrykksspyling. 5 BESKRIVELSE AV INSTALLASJONEN Statfjord C lastebøye har stått på blokk 33/9 i Nordsjøen, på et vanndyp på 146 m. Lastebøya ble installert i mai 1984, og har fungert som en transportstasjon for råolje fra undervannsrørledninger og over til oljetankere som har vært oppankret ved siden av. Lastebøya har aldri vært bemannet, eventuelt personell om bord har kun vært der i forbindelse med inspeksjon, vedlikehold og reparasjon. Drift av lastebøya opphørte i Lasteslangen som ble benyttet ved pumping av olje til tankskip har blitt fjernet mens gjenværende stigerørledninger langs bøyas skaft har blitt tømt, og dieseltanker og sloppolje om bord er tømt. AFDO vil som et risikoreduserende tiltak likevel kontrollere at det ikke er mer gjenværende olje eller diesel om bord, og eventuelt håndtere dette på en sikker måte. Toppseksjonen inneholder elektriske og elektroniske installasjoner, generatorer, hjelpesystemer og sikkerhetssystemer. Lastebøya har ikke lagertanker for råolje om bord. Totalvekt inkludert ballastmaterialer er 8005 tonn. Ballastmaterialene som er benyttet er sjøvann og jernmalm. En oversikt over kjente avfallsfraksjoner finnes i kapittel 10.

10 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 10 Fig 4. Statfjord C lastebøye 6 GJELDENDE PLANER OG TILLATELSER 6.1 Kommuneplan for Vindafjord Området i Yrkesfjorden der de forberedende arbeidene skal foregå, er avsatt som riggområde i kommuneplanen til Vindafjord kommune (arealdelen ). Alle ankrings- og fortøyningspunkter ligger innenfor det definerte riggområdet i hht kommuneplanen. Nedlegging og ilandføring vil skje i ytre del av Vatsfjorden. 6.2 Forslag om ny reguleringsplan for sjøområdet Vats-/Yrkesfjorden AF Decom Offshore har fremmet et forslag til planprogram som var ute på høring i perioden februar-mars Kommentarer fra berørte parter ble mottatt og er i ferd med å bli innarbeidet i det endelig planforslaget, samt at konsekvensutredning for det aktuelle området er under gjennomføring. Det forventes at Vindafjord kommune vil behandle planforslaget i løpet av høsten 2011, men tidspunkt for endelig vedtak er usikkert. Planarbeidet skal ende opp i en detaljregulering av sjøarealer i Vatsfjorden og Yrkesfjorden, som gir hjemmel for miljøriktig seksjonering av offshore/marine konstruksjoner. Dette inkluderer også enkle konstruksjoner, slik som lastebøya fra

11 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 11 Statfjord C. Reguleringsplanen skal også åpne for at det kan bygges, vedlikeholdes og testes offshore vindturbiner og andre offshore/marine konstruksjoner i områdene. Planområdet foreslås regulert til havneområde i sjø. I konsekvensutredningen for ny reguleringsplan blir konsekvensene av foreslått arealbruk utredet. Relevante deler av denne konsekvensutredningen (utarbeidet av Norconsult, Brekke & Strand og NIVA) er også lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsekvensvurderingen for forberedende arbeider på Statfjord C lastebøya før ilandføring.

12 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 12 7 KONSEKVENSVURDERING FOR FORBEREDENDE ARBEIDER 7.1 Miljø og forurensning - Konsekvenser for naturmiljø/-mangfold Dagens situasjon Det marine økosystemet Det marine økosystemet er i god til moderat tilstand i fjordområdet. Vannkvalitet I 2009 og 2010 ble det målt saltholdighet og temperatur på forskjellige dybder (CTD), sammen med oksygen og turbiditet. Det kan konkluderes med at sjøvannskonsentrasjonen i det ytre området av Vatsfjorden generelt er god til meget god. Dagens forurensningssituasjon Vatsfjorden med utløpet til Yrkesfjorden er påvirket av menneskelig aktivitet, men er ikke alvorlig forurenset. Kun i få punkter er det funnet dårligere tilstander og disse er ikke bare nært miljøbasen i Vatsfjorden. Sedimentundersøkelser Konsentrasjonen av PAH 16 har tilstandsklasse II i Krossfjorden, i indre Vatsfjorden og i området der Vatsfjorden og Yrkesfjorden møtes. En dypvannsprøve utenfor Raunes, på 100 meters dyp, viser ikke forhøyete konsentrasjoner, noe som indikerer at AF Miljøbase Vats ikke er kilden til forurensningen av TBT og PAH på referansestasjonene. Fremmede arter Lastebøya, som har stått ute i Nordsjøen over lang tid, ligger oppstrøms fjordområdet der den skal ankres opp. Det er derfor usannsynlig at nye fremmede arter som ikke allerede er introdusert for våre kystområder, vil bli introdusert via denne installasjonen. Beskyttede, spesielle eller sårbare marine biotoper Det er ikke registrert noen områder som er klassifisert som beskyttede, spesielle eller sårbare marine biotoper i Vats- eller Yrkesfjorden.

13 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side Planlagt aktivitet og risiko for miljøpåvirkning Den planlagte oppankringen og de forberedende arbeidene med lastebøya i Yrkesfjorden kan forårsake uhellsutslipp av hydraulikkolje, dieselolje og råolje. Utover dette vil utskiftning av ballastvann i lektere og andre fartøyer, nedfall av maling/belegg og marin begroing være forhold som må vurderes nærmere med hensyn til miljøpåvirkning Hendelser med utslippspotensiale Alle systemer i lastebøyas overbygning har blitt drenert før tauing til land. Dette gjelder hydraulikksystemer, så vel som diesel, smøreolje og andre systemer om bord på bøya. Systemene blir plugget ved frigjøring offshore. Siden systemene ikke har blitt rengjort, kan der likevel finnes rester av stoff/væsker som kan medføre forurensning i oppankringsområdet. Generatorer og motorer inneholder fremdeles olje. Slik mottak og ilandføring av lastebøya er planlagt utført i Yrkesfjorden/Vatsfjorden, vil det ikke forekomme regulære utslipp. Det er avvikshendelser og uhell som eventuelt kan føre til utslipp. En risiko- og sårbarhetsvurdering identifiserer følgende hendelser som viktigst med hensyn til utslippspotensial: Utslipp olje fra maskiner/kran som benyttes på lekter i forbindelse med forberedende arbeider Utslipp av drivstoff fra fartøy som er involvert i arbeidsoperasjonene i sjø Utslipp av drivstoff fra fartøy som kolliderer med lastebøya eller involverte fartøy Utlekking av olje fra stigerør ved nedsenkning av skaftet Fallende last Uhellssituasjoner kan ofte henge sammen med dårlig vær og mye vind. Slike tilfelle representerer også situasjoner med sterk strøm. Vi har ikke gjort noen særskilt risikoanalyse av dette og sannsynlighet for positiv korrelasjon. Det er imidlertid ikke urealistisk å regne med sterkt strøm som et scenario. Utslipp kan enten spres videre i overflata (olje) med bølger og strøm (I), eller stoffet kan synke ned et stykke og bli spredd under sjøoverflaten (II). Det er også mulig at stoff kan bli sluppet ut eller synke dypere ned i sjøen, eller evt. helt nede ved bunnen. Eksisterende sediment kan bli spredd som følge av oppankring, med oppvirvling av sediment (III). Disse scenarier er illustrert i figur 5.

14 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 14 Figur 5. Demontering av installasjon i fjorden (illustrasjon). Forurensning kan teoretisk spre seg i overflata (I), nede i sjøen (II) eller langs bunnen (III), (kilde NIVA). Tabell 1 gir en oversikt over de utslippstypene som virksomhetene kan medføre, samt forventede mengder pr utslippshendelse og varighetene av hendelsene. I en normal driftssituasjon vil det ikke forekomme utslipp. Alt arbeid som utføres vil være planlagt, og det vil bli gjennomført risikoanalyser på forhånd. Alle utslipp som er beskrevet i tabellen vil skje i forbindelse med eventuelle uhell under virksomheten. Lastebøya inneholder ca 580 liter olje fordelt på flere ulike enheter, derav er utslippspotensialet vesentlig mindre en dette. Tabell 1 angir maksimal mengde som i praksis kan slippes ut ved en enkelthendelse og varighet av dette uhellsutslippet. Aktivitet Utslippsstoff Mengde pr. hendelse Varighet Demontering av dekksutstyr Motorolje 10 liter 15 min, lenser brukes Hydraulikkolje 5 liter 15 min, lenser brukes Diesel 10 liter 15 min, lenser brukes Fjerning av utstyr med kranlekter Hydraulikkolje 50 liter 15 min, lenser brukes Diesel 5 liter 15 min, lenser brukes Nedsenkning av skaftet (stigerør) Råolje 10 liter 15 min, lenser brukes Tabell 1. Oversikt over sannsynlige utslippsstoffer, mengder og varighet av hendelser som kan medføre utslipp. Hydraulikkolje Hydraulikkolje består normalt av høyraffinert mineralolje (> 80 - > 99 %) og har tetthet på rundt kg/m3. Oljene brytes langsomt ned og kan bioakkumuleres. Siden

15 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 15 de har høy viskositet ved de sjøtemperaturer som er aktuelle i Yrkesfjorden, og har ubetydelig løselighet i vann og en tetthet lavere enn sjøvannets, vil et utslipp danne flak på overflaten. Akuttgiftigheten av de små mengder det her er snakk om anses som ubetydelig i konsekvenssammenheng. Den eneste miljøeffekten av et uhellsutslipp vil være tilgrising i fjæresonen og eventuell akkumulering i strandsoneorganismer ved direkte kontakt. Diesel Et større eksponeringseksperiment ble utført av NIVA på 1980-tallet der strandsonesamfunn ble eksponert for dieselolje blandet inn i sjøvann (0,03 og 0,13 mg/liter). Vedvarende eksponering over flere måneder slo ut blåskjell, men hadde mindre effekt på øvrige organismer. Effektene viste seg etter mer enn 1 måned. Gjenvekst startet umiddelbart etter avsluttet tilførsel av diesel. Vi snakker heller ikke her om akuttgiftighet av betydning. Den eneste miljøeffekten av et uhellsutslipp vil være tilgrising i fjæresonen og eventuell akkumulering i strandsoneorganismer ved direkte kontakt. Miljøbelastningen av et eventuelt uhellsutslipp av diesel vil være kortvarig. Råolje Det er gjennomført svært mange undersøkelser av oppførsel og giftvirkning av råolje på marine organismer. Effektbildet er komplekst og avhenger både av oljens egenskaper, miljøforhold under utslipp, sesong, type økosystem osv. De små mengdene tatt i betraktning, vil også her akuttgiftigheten ved et eventuelt uhellsutslipp være uten betydning. Miljøeffekten av et uhellsutslipp vil være tilgrising i fjæresonen og eventuell akkumulering i strandsoneorganismer ved direkte kontakt. Spredning og fortynning av utslippsstoffer Yrkesfjorden er det ned til ca 400 m dypt i de delene som er omfattet av planområdet. Lenger øst i Yrkesfjorden, i munningen mot Krossfjorden er det ca 450 m dypt. Værmessig er området dominert av sør-vestlig vind. Nordavind er sjelden, eller svak. Strømforholdene i fjorden vil variere sterkt i tid, og vil avhenge av dyp og posisjon. Hovedstrømretning er normalt langs fjorden, inn/ut. Sterkest strøm opptrer oftest i overflaten, men også nær bunnen og langs land kan strømmen bli sterk. Forholdene nær bunnen er imidlertid oftest karakterisert ved svak strøm, evt. stagnasjon i perioder. Dette gjelder spesielt for terskelbasseng. Yrkesfjorden er imidlertid ikke typisk terskelbasseng så det er rimelig å anta at der er en viss strøm/utskifting hele tiden, også nær bunnen. Yrkesfjorden er moderat sjiktet. Utslipp av tungt vann/partikler i overflaten vil i noen grad kunne bremses av sprangsjiktet noen meter nede, slik at den horisontale spredningen vil øke noe i forhold til situasjon med svak lagdeling. De fleste av de skisserte hendelsene innebærer kortvarige utslipp. I slike tilfelle vil forurensningen først danne flak som henger sammen med installasjonen. Etter at utslippet har stanset vil flaket rive seg løs og drive med strømmen mens fortynning og eventuelt fordampning/nedbrytning trer inn.

16 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 16 I de aller fleste hendelsene vil grenseverdi for toksiske effekter nås innen en avstand av 100 m. Dersom all oljen blandes ned i sjøvannet vil influensområdet kunne strekke seg ut til mellom 200 og 250 m. Sannsynlig nedblanding første døgnet er ca 10 %, og ut fra dette vil ønsket fortynning i vannmassene oppnås innen 100 m avstand. Et konservativt anslag er at effekter av uhellsutslippene vil begrense seg til kortere avstand enn ca 200 m nedstrøms utslippspunktet og m til siden for dette. Ved utslipp av olje er det risiko for at et oljeflak driver i land. Det er lite sannsynlig at oljen vil være synlig mer enn noen km unna utslippspunktet. Det er anslått at en strandstrekning med synlig olje neppe vil være lenger enn m. Varigheten av et synlig påslag vil de fleste steder være i størrelsesorden dager, i mer beskyttede områder uker Vurdering av miljøpåvirkning Metaller For metallene, herunder tungmetaller, omfatter de aktuelle hendelsene kutting av stålkonstruksjoner og eventuelt nedfall (malingsflak og metallfragmenter). Med unntak av jern regner vi med at metallene forekommer på elementform som er bare langsomt løser seg i sjøvannet. I giftighetssammenheng er det de oppløste metallene som har betydning. Jern og mangan omfattes er ikke forbundet med miljømessig bekymring. Begge metallene inngår i ulik grad i viktige biokjemiske prosesser og er derfor naturlig forekommende i akvatiske organismer. Marin begroing Lastebøya er i plaskesonen og under vannoverflaten dekket av fastsittende alger og dyr, som vil kunne løsne ved håndtering av installasjonen før den landsettes. Det aller meste av begroingen vil imidlertid bli fjernet etter att seksjonene er tatt på land. En mindre del av begroingen må antas å falle av i sjø under operasjonene. Den marine begroingen kommer fra Nordsjøbassenget, som har tilsvarende marin fauna som vestlandsfjordene. Gytefelt, oppvekst og beiteområder Eventuelle uhellsutslipp vil geografisk kunne overlappe gyte-, oppvekst- og beiteområder for fisk. Det begrensede potensialet for utslipp tatt i betraktning, vil et eventuelt uhellsutslipp bare komme i konflikt med en liten andel av de gyteområdene som er registrert. Det er ingen informasjon som indikerer at gyteområdene nær posisjonene for plassering av installasjoner i sjø er viktigere enn resten av gyteområdene, og siden eksponeringen fra et utslipp også vil være kortvarig anser vi det som lite sannsynlig at et utslipp vil ha påvisbar innvirkning på gyting og oppvekst av lokal fisk. Konsekvensene av overlapping med beiteområder for sei som omfatter hele fjordområdet anses som ubetydelige. Det kan ikke utelukkes at konstruksjoner i sjøen vil tiltrekke seg fisk som derved kan bli mer eksponert til stoffer fra et uhellsutslipp enn lokal fisk i sin alminnelighet. Det er lite trolig at den kortvarige eksponeringen vil gi skader av betydning på slik fisk, men i

17 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 17 så tilfelle vil dette ramme en så liten del av en bestand at den vil være ubetydelig for ressursen. Fiskeaktivitet Sett i sammenheng med hele fjordområdet, er det arealet som beslaglegges for oppankring og forberedende arbeider svært lite, og bør i seg selv ikke hindre fiske mer enn den fysiske tilstedeværelsen av lastebøya, anker/fortøyning og lekterarrangement. Man kan likevel ikke se bort fra at fiskeaktiviteten, spesielt fritidsfiske, vil være større nært installasjonen dersom denne tiltrekker seg fisk og at man derfor kan risikere å fange fisk som har blitt eksponert for et uhellsutslipp. Sannsynligheten er imidlertid svært liten for at fisken skal akkumulere fremmedstoffer fra et uhellsutslipp og at dette skal ha helsemessig betydning ved konsum av lokal fisk. Fiske med passivt redskap foregår blant annet i Vatsfjorden og langs land i store deler av fjordsystemet. Fisk og skalldyr (hummer, krabbe) stående i garn, ruser eller teiner kan bli kortvarig eksponert for stoffer fra et uhellsutslipp, men en eventuell akkumulering under slike korte episoder vil være for lav til å ha helsemessig betydning ved konsum. Hvorvidt plassering av installasjonen i fjorden og bevisstheten om at uhellsutslipp kan forekomme vil ha innvirkning på opplevelsen av fritidsfiske og derved redusere aktiviteten, er ikke tatt med i vurderingen. Lys på installasjonene kan også påvirke fisket. Særlig kan bruk av store lyskastere føre til at fisken samler seg rundt installasjonen, og dermed ikke blir tilgjengelig for fiske. Kunnskapen om dette bør føre til at bruk av store lyskastere minimeres. Vannkvalitet Influensområdet for en enkelt av de oppgitte uhellshendelsene er lite, i forhold til fjordområdet som helhet. Ved hendelser som omfatter utslipp av olje er det risiko for at et oljeflak driver i land. Sted for stranding vil være avhengig av strøm og vindretning, og kan ikke fastslås på forhånd. Kraftig vind og strøm kan føre et flak langt avgårde, men vil samtidig stykke opp flaket og gjøre at mer olje blandes ned i sjøen. Det er derfor lite sannsynlig at oljen vil være synlig mer enn noen km unna utslippspunktet. Med den utstrekningen av oljeflak som er forventet, bør man kunne anslå at en strandstrekning der synlig olje driver i land neppe vil være lenger enn m. Der strandsonen er svaberg, som dominerer i området, kan man forvente at varigheten av et slikt påslag vil være kort, i størrelsesorden dager. I mer beskyttede områder må man regne med at det kan være synlig olje i noen uker, først og fremst som skimmer på vannoverflaten nær land. Biodiversitet, oksygenopptak og økosystemfunksjon i sjøbunnsslam Utstrekning og varighet av en enkelt uhellshendelse tilsier at det er meget liten risiko for at den vil kunne påvirke den nåværende økologiske status i Yrkesfjorden (og Vatsfjorden). Det er liten grunn til å anta at uhellsutslipp vil gjentas flere ganger. Omfanget av et uhellsutslipp vil være svært begrenset og det er derfor liten grunn til å

18 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 18 forvente at selv meget hyppige uhell vil gi akkumulerende virkning på økologisk status. Badevannskvalitet Opplevelse av badevannskvaliteten vil kunne påvirkes av løsrevet begroing og olje som driver i land fra et uhellsutslipp fra installasjonen. Hvordan negativ virkning på områder som benyttes til bading og annen sjønær rekreasjon oppfattes, er helt avhengig av viktigheten/bruken av strendene der den driver i land. Fremmede arter Store installasjoner som har stått ute i sjøen over lang tid, kan i utgangspunktet ansees som potensielle kilder for spredning av fremmede arter. Lastebøya som skal fraktes inn til Vats, har stått på Statfjordfeltet, som ligger oppstrøms fjordområdet i Vats. Det er derfor usannsynlig at nye fremmede arter som ikke allerede er introdusert for våre kystområder, vil bli introdusert via denne installasjonen. Fugl Toksisk virkning på fugl, av stoffer som blandes ned i sjøvannet, er lite sannsynlig. Største bekymring knytter seg til tilgrising av fjærdrakt ved uhellsutslipp av olje. Risikoen for dette er størst dersom olje driver i land på holmene ytterst i Vatsfjorden der viktige arter som gråhegre og fiskemåke (rødliste) hekker. Erfaring viser at det er liten sammenheng mellom et oljespills størrelse og fugledød, så man kan ikke utelukke at en hendelse med utslipp av 50 l olje under ugunstige forhold vil ha betydelig negativ virkning på fugl på disse holmene. Oljeflak på sjøen eller som driver i land andre steder i fjordsystemet forventes å ha liten/ingen bestandsmessig betydning. Registrerte naturtyper Alger og dyr i fjæresonen og på grunt vann kan i prinsippet bli påvirket av olje som treffer land. Omfanget av effekter vil være lite, siden mengde olje og forventet utstrekning av påvirket område er liten, og gjenvekstpotensialet for viktige arter er stor. Erfaring fra andre oljesøl tilsier at full restitusjon vil skje innen en vekstsesong. Utstrekning og varighet av en eksponering over grense for toksiske effekter er så små at det ikke er grunn til å forvente påvisbare negative effekter på algeproduksjon eller på dyrepopulasjoner i vannsøylen og på dypere sjøbunn Oppsummering av miljøpåvirkning Influensområdet av et eventuelt uhellsutslipp vil bare komme i konflikt med en svært liten del av gyteområdene i Vatsfjorden og Yrkesfjorden. Det er ingen informasjon som indikerer at disse gyteområdene er viktigere enn resten av gyteområdene, og

19 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 19 siden eksponeringen fra et utslipp også vil være kortvarig anser vi det som lite sannsynlig at et utslipp vil ha påvisbar innvirkning på gyting og oppvekst av lokal fisk. Effekter på beiteområder for sei ansees som ubetydelige. Lastebøya kan tiltrekke seg fisk, som derved kan få økt eksponering til stoffer fra et eventuelt uhellsutslipp. Fisk og skalldyr (hummer, krabbe) stående i garn, ruser eller teiner kan bli kortvarig eksponert for stoffer fra et uhellsutslipp, men en eventuell akkumulering under slike korte episoder vil være for lav til å ha helsemessig betydning ved konsum. Samtlige akvakulturanlegg i Vatsfjorden og Yrkesfjorden vil ligge utenfor influensområdet ved et eventuelt uhellsutslipp. Risikoen for effekter på akvakulturvirksomheten er primært knyttet til transport av levende fisk i brønnbåt. Det er størst risiko for effekter på sjøfugl dersom olje fra uhellsutslipp driver i land på holmene ytterst i Vatsfjorden, der viktige arter som gråhegre og fiskemåke (rødliste) hekker. Oljeflak på sjøen eller som driver i land andre steder i fjordsystemet forventes å ha liten/ingen bestandsmessig betydning. Risiko for skadevirkninger på marine og sjøtilknyttede pattedyr er svært liten. Alger og dyr i fjæresonen og på grunt vann kan bli påvirket av olje som treffer land, men effektene vil være små siden forventet utstrekning og grad av påvirkning er liten og gjenvekstpotensialet for viktige arter er stor. Erfaring tilsier at full restitusjon vil skje innen en vekstsesong. Det er ikke er grunn til å forvente påvisbare negative effekter på algeproduksjon eller på dyrepopulasjoner i vannsøylen og på dypere sjøbunn. Det er heller ikke sannsynlig at selv meget hyppige uhell vil gi akkumulerende virkning på økologisk status i fjordområdene. Opplevelse av badevannskvaliteten vil kunne påvirkes av olje og løsrevet begroing fra installasjonene som driver i land. Hovedkonklusjonen er at det ikke foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. De vurderinger som her er gjort bygger på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger, sammenholdt med det svært begrensede potensialet for forurensning som Statfjord C lastebøya representerer. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet er det valgt lokalisering, metoder og tekniske løsninger som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater Erfaringer fra tilsvarende aktiviteter Seksjonering av lastebøya Kittiwake i Vatsfjorden i perioden 2008 til 2009, som for øvrig forløp uten noen som helst uønskede hendelser mht ytre miljø, viste at det er fullt mulig å gjennomføre slik seksjonering i fjorden uten skade på miljø eller vesentlig ulempe for tredjepart. Statens forurensningstilsyn (nå Klif) gjennomførte tilsyn/inspeksjon av gjennomføringen og ga ingen avvik eller anmerkninger vedrørende utslipp (ref. tilsynsrapport nr SFT). SFT aksepterte også prosjektets sluttrapport som dekkende for de krav som ble stilt i tillatelsen for gjennomføring av prosjektet. Sluttrapport fra AF Decom Offshore finnes i vedlegg 11.

20 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 20 NIVA har på vegne av AF Decom Offshore foretatt omfattende årlig overvåking av Vats- og Yrkesfjorden siden Resultatene herfra tilsier at livet i fjorden ikke har blitt påvirket av AF Decom Offshore sin virksomhet ved AF Miljøbase Vats. Miljørapporten for 2010 er vedlagt, se vedlegg Bomiljø og eiendommer Støy Brekke & Strand Akustikk AS har gjort en vurdering av hvilke støymessige konsekvenser de forberedende arbeidene med lastebøya ute i sjøen vil utgjøre for nærliggende bebyggelse omkring miljøbasen og de aktuelle fjordområdene (jf, vedlegg 5 og 6). Støykotekartet viser at nærmeste nabo (på Elfarvik) ikke ligger innenfor støyinfluensområdet. Nedlegging og ilandføring av Statfjord C lastebøya i ytre del av Vatsfjorden er planlagt å vare døgnkontinuerlig i 4 dager, dvs kort varighet. For ilandføringsoperasjonen kan støydata fra seksjonering av lastebøya Kittiwake høsten 2008 legges til grunn. Det ble da gjennomført støymålinger i Stokkafeltet, ca 2,5 km unna fortøyningspunktet for Kittiwake, i forbindelse med løfting av de første tre seksjonene med løftefartøyet Uglen. Disse målingene viste ingen overskridelser av grenseverdiene, ref. rapport fra Kittiwake-prosjektet i vedlegg Lukt Lys Under de forberedende arbeidene i Yrkesfjorden vil deler av skaftet komme over vann etter hvert som lastebøya hever seg. Nedbrytning av marin begroing vil da kunne skape lukt. For arbeidene i Yrkesfjorden er det liten sannsynlighet at lukt vil være til sjenanse for beboere rundt fjorden. Det vil være behov for lyssetting av de planlagte aktivitetene. Lysbruk forventes å ha minimale konsekvenser, utover at det for noen vil kunne oppfattes som sjenerende med kunstig lys i fjorden. 7.4 Friluftsliv/rekreasjon Badevannskvalitet Temaet er omtalt i kapittel om miljø og forurensning. Ferdsel for fritidsbåter Fjordområdene brukes til ferdsel og rekreasjon, spesielt i sommerhalvåret. Begrensningen for fritidsbåter vil være knyttet til den fysiske tilstedeværelsen av lastebøya i Yrkesfjorden, lekterarrangement, samt oljelenser rundt installasjonen, i en tidsperiode på inntil 3 måneder. Mulighetene for å gå i land i området vil ikke bli begrenset av dette.

21 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 21 Nedlegging og ilandføring av skaftet i ytre del av Vatsfjorden skal i utgangspunktet ikke medføre ulemper for ferdsel for fritidsbåter. Fritidsfiske Hele Yrkesfjorden er et område hvor det drives aktivt yrkes-, fritids- og/eller turistfiske, og fiskeplassene her må betegnes som ressursområder. Spesielt fiskes mye brosme og lange her, men også makrell og ikke minst hestemakrell som finnes hele året i fjorden er viktige arter. Sild har enkelte år gitt betydelige fangster. Det henvises til kapittel for vurdering av konsekvenser for livet i sjøen, og påvirkning eventuelle uønskede hendelser vil kunne ha på fisk og skalldyr. Sannsynligheten er svært liten for at fisken skal akkumulere fremmedstoffer fra et uhellsutslipp og at dette skal ha helsemessig betydning ved konsum av lokal fisk. 7.5 Trafikk (sjø og land) Omfanget av trafikk i sjø blir ikke nevneverdig endret som følge av mottak og ilandføring av lastebøya. I forbindelse med ilandføring vil det foregå marine operasjoner i Vatsfjorden. Ved hjelp av taubåt og løftelekter vil lastebøya bli lagt ned og landet på en nedsenkbar lekter i Vatsfjorden. Den nedsenkbare lekteren vil være oppankret i fjorden utenfor AF Miljøbase Vats i inntil 2 døgn i forbindelse med denne operasjonen. Etter at lastebøya er tatt om bord på den nedsenkbare lekteren vil denne løfte lastebøya ut av vannet og legge til kai ved AF Miljøbase Vats. De marine operasjonene har en varighet på ca 4 dager. Det er ikke planlagt stenging av fjorden i det aktuelle tidsrom. Aktivitetene har ingen konsekvens for trafikk på land utover det som er normal trafikk til/fra AF Miljøbase Vats. 7.6 Næringsliv og samfunn Fiskeri Det henvises også til kapittel for beskrivelse av konsekvenser for fisk og vannkvalitet. Variasjonene i sildefisket fra år til år er meget store, men de årene det slår til er dette sildefisket en meget viktig del av det næringsgrunnlaget for de som deltar. Dette er mest små båter, og som før nevnt fra en større region. Vær- og vindforholdene i Yrkesfjorden tillater de mindre båtene å delta, båter som har liten sjanse til å være med i fjorder hvor værforholdene er tøffere. For notfisket etter sild kreves et stort areal, da de driver med strømmen. Oppankring av lastebøya nær land ved Mula i Yrkesfjorden, vil ikke sette vesentlige begrensninger for utøvelsen av dette notfisket.

22 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 22 Makrellfiske er mer forutsigbart, og har vært godt i flere år. Makrell fiskes også med not, og de samme forholdene samt eventuelle konfliktpunkter gjelder derfor som for sildefiske. Det er i all hovedsak Yrkesfjorden som benyttes til både sild og makrellfiske, Vatsfjorden kun marginalt i forhold. Akvakultur For akvakulturvirksomheter i fjordområdet vil det være en risiko knyttet til direkte uhellsutslipp av partikler eller kjemikalier som er svært begrenset. Det vil likevel være en risiko for negativt omdømme i sammenheng med matvareproduksjon. Risikoen for omdømmeeffekter vil begrenses vesentlig ved fokus på at det tidligere har vært gjennomført tilsvarende mottak og gjenvinning av lastebøye i Vatsfjorden, som har vært vellykket med hensyn til miljø, ref. vedlegg 11. Ved et uhellsutslipp av olje, med de begrensede mengder som potensielt kan bli sluppet ut, vil samtlige akvakulturanlegg i fjordområdet, også de selve Vatsfjorden (Raunes I og II samt Gåsevika), ligge utenfor influensområdet. Av de øvrige anleggene er det de i Yrkesfjorden som ligger nærmest, men ettersom disse ligger mer enn 2 km fra lokaliseringen av lastebøya i Yrkesfjorden ansees den reelle risikoen for effekter på akvakulturvirksomheten som lav med unntak av konsekvenser for transport av levende fisk i brønnbåt (se kap ). Arbeidsplasser ved basen og andre næringer i området I forhold til dagens snitt på 65 ansatte ved miljøbasen vil ikke prosjektet innebære noen store endringer utover en midlertidig bemanningsøkning, men sett i et mer langvarig perspektiv er prosjektet viktig for å sikre jevn ordretilgang og dermed stabile arbeidsplasser i Vats. Jevn ordretilgang er også viktig for å sikre kompetansemiljø som er opparbeidet innen fagområdet riving og gjenvinning av utrangerte offshoreinstallasjoner. Det bør være av nasjonal interesse å sikre kompetansen innen et område som er i sterk vekst, og der spesialkompetanse innen ytre miljø er av særlig betydning. Sikrere arbeidsplasser vil på sikt kunne bidra til at det kan rekrutteres flere lokalt ansatte eller at flere velger å bosette seg nærmere basen. Virksomheten ved AF Miljøbase Vats har også positive ringvirkninger for det lokale næringslivet ellers. I 2010 gjorde AF Miljøbase Vats innkjøp for 9,5 mill kr i Vindafjord. I tillegg kommer skatteinntekter fra ansatte som bor i området. 7.7 Risiko og sårbarhet Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all planlegging jf I tråd denne paragrafen har AFDO gjennomført miljørisikovurdering (vedlegg 3) i tillegg til en risiko- og sårbarhetsvurdering i kapittel

23 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 23 Målet med vurderingene er å gi en overordnet og representativ fremstilling av risiko for skade på tredjepersons liv og helse, materielle verdier og ytre miljø i forbindelse med bruk av det aktuelle sjøområdet til mottak og ilandføring av Statfjord C lastebøya. Vurderingene inngår som en del av grunnlaget for å identifisere eventuelle behov for risikoreduserende tiltak. Det er lagt hovedvekt på sårbarhet i forhold til miljø og naturmangfold. 8 BESKRIVELSE AV FOREBYGGENDE TILTAK MOT FORURENSNING En rekke forebyggende tiltak er nevnt i miljørisikovurderingen, men generelt kan følgende nevnes: Eventuelt gjenværende helse- og miljøfarlige stoffer vil bli sikret og om nødvendig fjernet før jobben igangsettes. AFDO vil ta prøver for analyse av alle uidentifiserte stoffer og materialer, dersom det finnes slike. Jobben er planlagt i detalj med tanke på trygg gjennomføring. Alle kritiske operasjoner vil bli risikovurdert. Det er utarbeidet egen beredskapsplan i forbindelse med gjennomføringen. Plugging av rør som tidligere har vært oljeførende vil bli utført offshore. Avfall og løse objekter vil bli sikret offshore. Etablering av løsninger for oppsamling av nedfall ved kutteoperasjoner. Sikring av løse objekter ved løft. Oppsamling av overflate vann på lektere. Bruk av oljelenser rundt lastebøya. For å forebygge uhell og begrense følgene av dem benytter AFDO aktivt risikoanalyser som et verktøy i alle prosjekter. 9 MILJØOVERVÅKNINGSPROGRAM I følge naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. AFDO har dokumentert vitenskapelig kunnskap om dette gjennom miljøovervåkningsprogrammet som NIVA utfører for selskapet. Årlige rapporter fra NIVA sendes myndigheter og offentliggjøres på selskapets hjemmesider. Miljøovervåkningsprogrammet omfatter: Undersøkelser av avrenning fra vann til sjø Jordprøver på land

24 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 24 Prøver av etasjemose for overvåking av eventuell luftforurensning Overvåking av ferskvann og prosessvann Undersøkelser i sjø (bløtbunn, fisk og skalldyr) ROV-undersøkelse av miljøstatus i sjø Overvåking av radioaktivitet i utslippsvann og sedimenter Varighet Miljøundersøkelsene rundt AF Miljøbase Vats på Raunes i 2010 viste påvirkning på miljøforholdene, men ingen av de påviste effektene synes å representere alvorlige miljøproblem. Forurensningssituasjonen i fjorden er moderat til god for de aller fleste media (vann, sediment, fisk og skalldyr) og analyseparametere som er undersøkt. Det kan ikke påvises at påvirkningen på miljøforholdene i fjorden er mer relatert til AF Miljøbase Vats enn annen virksomhet i området. For prøver tatt i 2010 viser analyseresultatene en forbedring for de kjemiske tilstandsklassene for fisk og skalldyr i Vatsfjorden samt nærliggende områder. Dette er spesielt klart for organiske miljøgifter i blåskjell. Det er en del kvikksølv i brosme, men verdiene er litt lavere enn i Det har imidlertid vist seg at det er høye konsentrasjoner av kvikksølv i brosme langs Vestlandskysten. Konsentrasjonene av kvikksølv i brosme i Vatsfjorden er lavere enn brosme fra NIFES referansestasjon utenfor Stord. Det vises for øvrig til årsrapporten fra miljøovervåkning rundt AF Miljøbase Vats 2010 i vedlegg 10. Det vil bli utført inspeksjon av sjøbunnen med fjernstyrt miniubåt med videokamera rundt oppankringspunktet både før og etter at arbeidet blir gjennomført. 10 PLAN FOR HÅNDTERING AV AVFALLET 10.1 Avfallsplan Lastebøya fra Statfjord C består nesten utelukkende av gjenvinnbare materialer. Det forventes derfor minimalt med avfall som må deponeres som følge av prosjektet. Det har blitt utarbeidet en egen avfallsplan for prosjektet, se vedlegg 1. Alt avfall vil bli sortert og håndtert i henhold til denne planen. Avfallsplanen er i samsvar med norsk regelverk, som kort oppsummert er forurensningsloven med de tilhørende forskrifter om henholdsvis forurensning, og gjenvinning og behandling av avfall. Utgangspunktet for avfallsplanen er en grundig miljøkartlegging av lastebøya, utført i august Kartleggingen gir en fullstendig oversikt over hva lastebøya inneholder, noe som sikrer en trygg gjennomføring med hensyn til kontroll med utslipp.

25 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side Kartlegging og oversikt Utgangspunktet for avfallsplanen er en grundig miljøkartlegging av lastebøya, utført i august Lastebøya består materialfraksjoner som vist i tabell 2. Avfalls oversikt Statfjord C Lastebøye 1 Jernmalm 2150 tonn 2 Ballastvann 1000 tonn 3 Stål og metaller 4750 tonn 4 Hydraulikkolje, smørolje og diesel 0,5 tonn 5 Elektriske og elektroniske produkter 10 tonn 6 Farlig avfall 29,5 tonn 7 Øvrig avfall 15 tonn 8 Marin Begroing 50 tonn Totalvekt 8005 tonn Tabell 2. Avfallsoversikt, Statfjord C lastebøye. Under kartleggingen er det lagt vekt på å identifisere helse- og miljøfarlige stoffer. Lastebøyas byggetidspunkt tilsier at den hverken inneholder asbest eller PCB Metaller Mesteparten (ca 86 vektprosent) av lastebøyas vekt er metaller tonn er stål, hvorav en mindre andel er rustfritt. Aluminium finnes i flere deler av lastebøya, men hovedsakelig i helikopterdekket tonn er jernmalm (se kap ). Alle metaller vil bli sortert ut og solgt for materialgjenvinning Ballastmateriale I lastebøya er det benyttet jernmalm som balastmateriale. I følge opplysninger vi sitter inne med skal jernmalmen være i form av fine pellets og av høy kvalitet. Malmen skal således være godt egnet til fremstilling av jern, alternativt ombruk som ballastmateriale Ballastvann Ballastvannet er i utgangspunktet rent sjøvann fra Nordsjøen. Pumper vil bli montert inne i skaftet på bøya og ballastvann vil bli pumpet over på lekter. Ballastvannets

26 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 26 tilstand med hensyn til tungmetaller og olje vil avgjøre videre behandling. Dersom vannet er forurenset vil det bli sendt til eksternt renseanlegg Oppsop Erfaringsmessig oppstår en god del oppsop, nedfall under riving og bearbeiding av utrangerte marine konstruksjoner, opptil 5 vektprosent av totalvekten. Siden lastebøya er i god teknisk stand, med lite rust og fastsittende maling/overflatebelegg, og en stor andel av bøya er en undervannskonstruksjon, antas det kun å oppstå mindre mengder oppsop etter riving og bearbeiding av materialer på miljøbasen. Oppsop analyseres med hensyn til miljøfarlige stoffer og deponeres som ordinært eller farlig avfall avhengig av innholdet Marin begroing Marin begroing er en felles betegnelse på alger (planter) og dyr som vokser på kunstige underlag i sjøen, i dette tilfellet på den delen av lastebøyas skaft som er under vann. Mengden begroing er størst i de øverste meter og utgjør ca 50 tonn på Statfjord C lastebøya. Begroingen blir fjernet i forbindelse med ilandføringen og riving/bearbeiding på miljøbasen. Fjernet begroing samles opp og leveres fortløpende til komposteringsanlegg. Resultatene fra analyser av begroing fra understell på andre installasjoner i Nordsjøen, gir ikke grunnlag for å anta at begroingen inneholder miljøfarlige stoffer som setter begrensninger for bruken som jordforbedringsmiddel Elektriske og elektroniske produkter Lastebøya inneholder elektriske og elektroniske installasjoner som vil bli demontert og sortert ut for miljøsanering og gjenvinning. Installasjoner som vil bli demontert er blant annet følgende: Kabler og ledninger Lysstoffrør Andre lyskilder (lyspærer, halogenlamper m.m.) Kuldemøbler (kjøleskap) Små enheter (som håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykdetektorer, varslingsanlegg, termostater, brytere, kontrollpaneler m.m.) Store enheter (elektromotorer, pumper, kraner, vinsjer, transformatorer m.m.) Forbrukerelektro (komfyr, kaffetrakter m.m.) Utsorterte elektriske og elektroniske produkter kan gjenvinnes og blir levert til godkjente behandlingsanlegg for demontering og miljøsanering.

27 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 27 På behandlingsanlegget blir radioaktive kilder i røykdetektorer demontert og levert videre for sikker deponering hos Institutt for energiteknikk Farlig avfall Lastebøya inneholder farlig avfall, men i forholdsmessig lite tatt i betraktning den høye vekta på konstruksjonen. De viktigste farlig avfalls fraksjonene vil være følgende: Olje: Motorolje i el-motorer og generatorer Motorolje i generatorer Hydraulikkolje på fat (dreneres på ny emballasje offshore) Råolje (mulige små rester i stigerør) Grease i svingkransen Oljefilter Filler (samles opp offshore) Søl på gulv (samles opp med absorbent offshore) Avleiringer: Tungmetallholdige avleiringer (etter rengjøring/spyling av stigerørene på miljøbasen) Kjemikalier: Brannslukningsmiddel (i lukket system) Brannslukningsapparater (klasse ABC) Spraybokser, tuber, kanner med kjemikalier til ulike formål (begrenset omfang) Batterier: Blybatterier Ni Cd batterier Trykksatte beholdere: Inergen (normale atmosfæriske gasser)

28 Prosjektnavn Mottak og ilandføring av lastebøye Side 28 Farlig avfall blir deklarert iht avfallsforskriften og levert til mottak som har tillatelse til mottak og behandling av slikt avfall etter forurensningsloven Radioaktive kilder Lastebøya inneholder ikke radioaktive kilder utover de som finnes i røykdetektorer. Opplysninger fra Statoil sammenholdt med egne målinger tilsier at det ikke er oppkonsentrert naturlig forekommende radioaktivt materiale i prosessrør (stigerør) på lastebøya Øvrig avfall Øvrig avfall fra lastebøya er ordinært avfall som kommer fra: Innredninger (veggpaneler, gulvbelegg, hyller, dører etc.) Isolasjonsmaterialer (i hovedsak mineralull) Vindusglass (laminat) Sikkerhetsutstyr Møbler og annet løsøre Materialfraksjoner vil typisk være: Papir Plast Trevirke Gips Gummi Porselen Glassfiber Annet Avfallet vil bli sortert så langt det lar seg gjøre med tanke på materialgjenvinning, alternativt energigjenvinning. Avfall til deponi søkes minimert og en gjenvinningsgrad på minst 98 vektprosent anses som fullt mulig Avfallsregnskap Materialstrømmene for avfallet blir registrert i et elektronisk avfallsregnskap som til en hver tid gir oversikt over hvor avfallet befinner seg og dokumenterer