Detaljreguleringsplan for sjøområder i Vatsfjorden og Yrkefjorden

Transkript

1 side 1 av 66 Forslagsstillers planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for sjøområder i Vatsfjorden og Yrkefjorden Reguleringsplan med konsekvensutredning Forslagsstiller: AF Decom Offshore AS

2 Forslagsstillers planbeskrivelse side 2 av 66 INNHOLD 1. ILLUSTRASJON SKISSE - EKSISTERENDE SITUASJON SKISSE - FREMTIDIG SITUASJON INNLEDNING OG BAKGRUNN BESKRIVELSE AV PLANLAGT VIRKSOMHET EKSISTERENDE FORHOLD PLANAVGRENSNING EKSISTERENDE SITUASJON DAGENS VIRKSOMHET PLANSTATUS OVERORDNEDE FØRINGER OG GJELDENDE PLANSTATUS GJELDENDE REGULERING MEDVIRKNING VARSEL OM IGANGSATT ARBEID MED REGULERINGSPLAN HØRING AV PLANPROGRAM FASTSATT PLANPROGRAM FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE STORT BEHOV FOR AVVIKLING AV UTRANGERTE OFFSHOREINSTALLASJONER VURDERING AV ALTERNATIVER BEHOVET FOR TILGANG TIL SJØOMRÅDER REGULERINGSPLANEN PLANAVGRENSNING REGULERINGSFORMÅL KONSEKVENSER AV FORSLAGET FORHOLDET TIL OVERORDNEDE PLANER MILJØ OG FORURENSING KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ OG BIOLOGISK MANGFOLD BOMILJØ OG EIENDOMMER MARINE KULTURMINNER FRILUFTSLIV/REKREASJON VISUELLE KONSEKVENSER TRAFIKK (SJØ OG LAND) NÆRINGSLIV OG SAMFUNN TEKNISK INFRASTRUKTUR RISIKO OG SÅRBARHET...66

3 Forslagsstillers planbeskrivelse side 3 av ILLUSTRASJON 1.1. Skisse - eksisterende situasjon Utsyn over Raunes og Vatsfjorden med Yrkefjorden på tvers i sør 1.2. Skisse - fremtidig situasjon Seksjonering av lastebøye i Vatsfjorden (bilde fra seksjonering av Kittiwake)

4 Forslagsstillers planbeskrivelse side 4 av INNLEDNING OG BAKGRUNN I kommuneplanen til Vindafjord er sjøområdene vist i figur 5.1 avsatt til riggområde. For eventuell industriell aktivitet i riggområdet er det krav om reguleringsplan med planprogram og konsekvensutredning. AF Decom Offshore har i samsvar med dette utarbeidet forslag til planprogram som ble sendt ut på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden til Planprogrammet ble fastsatt den av Vindafjord kommune som er ansvarlig planmyndighet. Det fastsatte planprogrammet ligger til grunn for denne planbeskrivelsen. Tiltaket faller inn under krav om konsekvensutredning, jfr. plan- og bygningsloven (PBL) 4-2. Formålet med høringen var at man skulle få et planprogram som sikret at alle viktige hensyn og virkninger blir ivaretatt, og kommer tidlig med i planprosessen. Det kom inn 16 merknader. Sammendrag av høringsuttalelsene og vurderingen av disse er referert i kapittel 6. Planarbeidet skal ende opp i en detaljregulering for sjøarealer i Vatsfjorden og Yrkefjorden, som gir hjemmel for miljøriktige operasjoner i sjø der dette er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjekter ved AF Miljøbase Vats. Planområdet foreslås regulert til havneområde i sjø / industri og ferdsel (riggområde). I plan- og utredningsarbeidet skal de vesentlige konsekvensene av foreslått arealbruk utredes. Dette dokumentet er forslagsstiller AF Decom Offshore sin beskrivelse av forslaget til reguleringsplan for sjøområder i Vats- og Yrkefjorden. Planbeskrivelsen, forslag til reguleringskart og -bestemmelser samt konsekvensutredning med delutredninger for marint miljø, støy ved aktiviteter i sjø, risiko- og sårbarhet og miljøaspekter utgjør plandokumentene. Yrkefjorden og ytre del av Vatsfjorden har stor sjødybde, i hele seilingsleden fra Nordsjøen og inn til Vats, samt en lokalisering som gir meget god beskyttelse mot vind, tidevann og bølger/dønninger fra Nordsjøen. Riggområdene i Vats- og Yrkefjorden er viktige for petroleumsindustrien og det maritime næringslivet generelt, og anses å ha nasjonal betydning som område for oppankring, bygging og industriell aktivitet for offshoreinstallasjoner. Dagens drift ved AF Miljøbase Vats karakteriseres ved at store kranfartøyer og lektere med slepebåter frakter utrangerte offshorekonstruksjoner, hovedsakelig offshoreinstallasjoner med understell (jacket) og overbygning (topside) til anlegget. Deretter løftes disse modulvis av kranskip eller lektere og lagres på kaiområdene for senere miljøriktig riving og gjenvinning. Store understell og flytende installasjoner må vanligvis deles i to eller flere deler før de settes på land. Dette arbeidet må gjøres i egnet sjøområde innaskjærs for å redusere risikofylt arbeid offshore. Høsten 2008 ble lastebøyen Kittiwake seksjonert i fire deler i Vatsfjorden og deretter heist på land for riving og gjenvinning ved AF Miljøbase Vats. AF Decom Offshore AS (AFDO) ønsker at flere slike operasjoner skal kunne utføres i Vatsfjorden og Yrkefjorden i tilknytning til miljøbasen. I gjeldende reguleringsplan er det fastlagt at håndtering og gjenvinning av konstruksjonene ikke skal skje før skip / lekter er ved kai. Sjøarealene utenfor kaien til AF Miljøbase Vats er regulert til trafikkområde i sjø. Dette reguleringsformålet åpner ikke for deling av plattformunderstell og andre installasjoner i sjø. Planen åpner heller ikke for bygging, vedlikehold og testing av andre marine konstruksjoner i sjøarealene.

5 Forslagsstillers planbeskrivelse side 5 av BESKRIVELSE AV PLANLAGT VIRKSOMHET I tillegg til dagens mottak og behandling av offshoreinstallasjoner ønsker AFDO å kunne ta i mot flytende installasjoner for seksjonering i sjø for deretter å foreta miljøriktig riving og gjenvinning på land. Flere av disse konstruksjonene er på grunn av størrelse og andre forhold uegnet til å heises direkte opp på kaiarealene ved miljøbasen. For at miljøbasen skal ha tilstrekkelig arbeid og jevn sysselsetting er det også ønskelig å kunne ta oppdrag knyttet til riggmarkedet. Videre ønskes sjøbunnen ved anlegget tilpasset for benyttelse av kranplattformer og rigger som står på oppjekkbare bein ved kai og jacketer for midlertidig nedsetting på sjøbunnen. I det følgende gis en beskrivelse av eksempler på ulike installasjoner som ønskes behandlet ved AF Miljøbase Vats og tilliggende sjøarealer i Vats- og Yrkefjorden. Avsnittet inneholder også en beskrivelse av arealbehov for tiltak og de arbeidsoperasjonene det vil innebære. De fleste operasjonene som må foregå i sjø er avhengige av støtte fra kranfartøy og lektere. Løfteoperasjoner gjennomføres med store kranfartøy som fortøyes, oppankres eller går på DP (dynamisk posisjoneringssystem) i fjorden (se fig. 3.2 for fortøyningspunkter). Det er få slike kranfartøy på markedet og etterspørselen etter dem er stor. Av den grunn er det ikke mulig å få garantier for at kranfartøyene ankommer Vats og starter demontering og løfting umiddelbart etter at klargjøring er gjennomført. Selv om AF Decom Offshore bestiller fartøyene i god tid før løftet skal gjennomføres, kan kapasitetssituasjonen gjøre at de først kommer en tid etter klargjøring. Dette var bl.a. tilfellet ved seksjoneringen av Kittiwake. Det er erfaringsmessig ikke noe som tilsier at fjorden vil bli stengt under de marine operasjonene. AFDO ønsker å kunne utføre flere ulike aktiviteter i sjø: a) Seksjonering av flytende installasjoner for videre gjenvinning på land b) Seksjonering av større stålunderstell plassert på sjøbunnen for videre gjenvinning på land c) Tilpasningsarbeider på sjøbunnen for plassering av plattformunderstell og kranplattform d) Oppgradering/komplettering av rigger og andre flytende konstruksjoner Definisjoner Installasjoner - Er brukt til produksjon og transport av olje og gass og brukes som samlebetegnelse for hovedsakelig følgende konstruksjoner: - Plattform - Stålunderstell til plattform - Lastebøye - Rigg - Riggskip - Kranplattform (løfteskip)

6 Forslagsstillers planbeskrivelse side 6 av 66 Seksjonering - Oppdeling av installasjoner før ilandsetting på grunn av høyde, vekt eller størrelse - Oppdelingen skal utføres over sjøoverflaten - Farlig avfall skal være sikret eller fjernet før installasjonen kommer inn i fjorden - Fysiske barrierer eller organisatoriske sikkerhetssystemer skal være etablert for å forebygge og hindre utslipp. Minst to uavhengige barrierer skal være på plass før oppstart. a) Seksjonering av flytende installasjoner for videre gjenvinning på land Lastebøyer Lastebøyer er installasjoner som har fungert som lasteenhet for olje fra rørledninger på havbunnen og direkte over til tankskip. De fleste lastebøyer er i prinsippet svært like lastebøyen Kittiwake, som ble seksjonert i Vatsfjorden høsten Kittiwake var ca. 90 m høy, hvorav 40 meter var over havoverflaten, og totalvekt var 4220 tonn. Tilsvarende dimensjoner eller større, for eksempel 182 m høy, hvorav 40 m over havflaten og totalvekt 8000 tonn, kan anses som retningsgivende også for øvrige lastebøyer som finnes i Nordsjøen. De aller fleste lastebøyer har ikke lagringstanker for råolje. Figur 3.1: Foto av lastebøyen Kittiwake i Vatsfjorden Av sikkerhetsmessige årsaker er det uaktuelt å seksjonere lastebøyene så lenge de står plassert i Nordsjøen og er utsatt for værforholdene der. Det må derfor antas at alle lastebøyer etter hvert vil bli slept innaskjærs som de er for å gjennomgå delvis seksjonering i sjø. Det er ikke mulig å ta disse opp på kai eller inn i en tørrdokk før de er delvis seksjonerte. Innsleping og oppankring av lastebøyene foregår normalt i sommerhalvåret, fordi det da er de gunstigste værforholdene med lite vind og bølger. Løse gjenstander og farlig avfall fjernes eller sikres før installasjonen kommer inn i fjorden for seksjonering og løfting til land med kranskip. Etter å ha blitt slept inn fra Nordsjøen vil lastebøyen gjennomgå en klargjøringsprosess før den kan seksjoneres og løftes på land. Klargjøringsprosessen vil normalt ha en varighet på 1-3 mnd. Etter at klargjøringen er ferdig er neste fase seksjonering, løfting og frakting av delene fra fjorden til miljøbasen på land. Perioden fra lastebøyene fraktes inn i fjorden til de heises på land vil normalt være innenfor et tidsrom på 3-9 måneder.

7 Forslagsstillers planbeskrivelse side 7 av 66 Det er lite trolig at AF Decom Offshore får kontrakt på sanering og gjenvinning av lastebøyer hvert år, men det kan heller ikke utelukkes at det kan komme flere lastebøyer samme år. Markedet for sanering og gjenvinning av lastebøyer er trolig begrenset til 5-6 installasjoner de nærmeste 10 år, og det er høyst usikkert hvor mange av disse AF Decom Offshore får kontrakt på. Figur 3.2: Kart over ankringspunkter Rigger og andre flytende installasjoner/plattformer Det finnes ca flytende plattformer i Nordsjøen, inkludert såkalte strekkstagplattformer. Dette er ordinære produksjonsplattformer som er festet til havbunnen med enten anker eller strekkstag. Av sikkerhetsmessige grunner må trolig disse seksjoneres i roligere farvann før de kan tas på land for videre sanering og gjenvinning. Slike plattformer kan som eksempel ha en størrelse på 120*150 m og være bygget av stål og/eller betong. Det er ønskelig å kunne fortøye/ankre slike installasjoner i fjorden for seksjonering. Løse gjenstander og farlig avfall fjernes/sikres før installasjonen kommer inn i fjorden for seksjonering og løfting på land med kranskip. I prinsippet vil dette altså være samme metode som ved seksjonering av lastebøyer. Det antas at seksjonering av slike installasjoner ikke er aktuelt før tidligst om 5-10 år. På samme måte som for lastebøyer er det usikker hvor mange av disse AF Decom Offshore AS får kontrakt på. Tid for gjennomføring av arbeidsoperasjonen er vurdert til det samme som for lastebøyer. Også her er tilgangen til kranfartøy usikkerhetsfaktoren ifht. tidsbruk.

8 Forslagsstillers planbeskrivelse side 8 av 66 b) Seksjonering av større plattformunderstell plassert på sjøbunnen for videre gjenvinning på land Understell til plattformer (jacket) er normalt stålkonstruksjoner som har vært plassert på havbunnen og fungert som bærende konstruksjoner for plattformer. Understellene kan variere i størrelse helt fra ca. 200 tonn og opptil ca tonn (jf. fig. 3.3). Stålunderstell behandles også ved anlegget i dag ved at deler av understellene heises på land fra store kranskip/lektere. Utforming, vekt og høyde på understellet er avgjørende for om den må deles før innheising til miljøbasen. For mer effektive og mindre risikofylte operasjoner vil AFDO ha muligheten til å plassere plattformunderstell på sjøbunnen utenfor kaianlegget (sjødybde ca 36 m). Herfra kan understellet kuttes i to eller flere deler som løftes på land med kranfartøy. c) Tilpasningsarbeider på sjøbunnen for plassering av plattformunderstell og kranplattform Plattformunderstell For at plattformunderstell skal kunne plasseres på sjøbunnen er det nødvendig å lage en utjevning like utenfor kaianlegget, i området mellom kaien og undervannsskjæret (jf. figur 3.3 og 3.4). Arealet som er avmerket i figur 3.3 har en utstrekning på 140 x 140 meter som antas å være i størrelsesorden for det nødvendige operasjonsarealet. 80 m Grus/pukk utfylling 65 m 50 m Figur 3.3: Illustrasjon av jacket og utjevning av fjordbunn

9 Forslagsstillers planbeskrivelse side 9 av 66 Utjevningssonen er foreslått innenfor det allerede regulerte området, mellom eksisterende kaianlegg og undervannsskjær, der reguleringsplan gir anledning til utfylling/kai (rosa stor firkant i figur 3.4). Figur 3.4: Areal for utfylling av fjordbunn/oppstilling av plattformunderstell og rigger (stor firkant) og kranplattformer /løfteskip (avlang firkant) Kranplattform Nyutviklede såkalte kranplattformer vil bli aktuelle å bruke for ilandløfting av deler fra offshoreinstallasjoner. Fartøyene er primært utviklet for montering av vindturbiner og kan stå på oppjekkbare bein under løfteoperasjonene. AF Decom Offshore ønsker å tilpasse miljøbasen for mottak fra kranplattformer. Dette vil kreve tilpasningsarbeider på sjøbunnen utenfor kaien, ved at det etableres støtteputer av sprengstein/pukk eller det undervannsprenges mindre hyller som støttepunkt (lignende som ved pelefundamentering for kai i skrått fjell) (jfr. Figur 3.4) Tilpasningsarbeider på sjøbunnen vil kreve tillatelser fra Vindafjord kommune, Fylkesmannen i Rogaland og Kystverket. Miljøundersøkelser skal utføres før slike arbeider igangsettes. Figur 3.5: Kranplattform (løfteskip)

10 Forslagsstillers planbeskrivelse side 10 av 66 d) Oppgradering/komplettering av rigger og andre flytende konstruksjoner AFDO ønsker alene eller i samarbeid med andre lokale aktører å utnytte opparbeidet kompetanse, infrastruktur, arealer, kaier og utenforliggende sjøarealer rundt AF Miljøbase Vats til vedlikehold, modifikasjon og komplettering av rigger og andre flytende konstruksjoner. Det kan både være aktuelt å ta i mot rigger som skal settes sammen og ferdigstilles/testes, samt rigger som trenger oppgradering, klassing og sertifisering. Ikke alt slikt arbeid kan utføres ved kai. Noe må gjøres i sjø. Det mest aktuelle vil være testing av diverse utstyr som livbåter, øvelser og mindre arbeider. Men det kan også tenkes andre operasjoner som ikke kan utføres ved kai. Størrelsen på de aktuelle riggene er varierende, men typisk fra 40*40 m for de minste til 150*150 m for de største. Andre flytende konstruksjoner kan f.eks. være riggskip. Aktuelle arbeidsoperasjoner kan være; testing og montering av kraner og testløfting med nymonterte kraner testing og montering av nye pumper og ballastsystemer testing og montering av oppjekkbare bein testing og montering av trustere, motorer og andre komponenter som er montert om bord på riggene modifisering av prosessanlegg sammensetting og ferdigstillelse. Rigger/flytende konstruksjoner kan være selvgående, bli slept av taubåter eller bli transportert på tungløftskip/lektere. Riggene/konstruksjonene vil bli fortøyd ved kai eller midlertidig ute i fjorden ved hjelp av eksisterende fortøyningsfester i fjorden og på kai. I noen tilfeller kan det være aktuelt å etablere midlertidige ankerfester i sjø. Normalt vil store deler av arbeidet foregå ved kai. Vedlikehold av eksisterende plattformmoduler/deler på rigger/flytende konstruksjoner kan bl.a. innebære overflatebehandling (sandblåsing, rengjøring, maling, coating), modifisering av prosessutstyr, utbytting av komponenter. Modifikasjon av rigger eller moduler skjer ved at enkeltkomponenter/moduler (for eksempel plattformkraner, boretårn, containere, etc.) rives/fjernes ved hjelp av kraner og andre maskiner, før nye komponenter/moduler heises inn igjen for montering. Krankapasitet vil hovedsakelig hentes fra kaiområdet eller fra tungløftskip, og andre støtteskip/taubåter/lektere kan være nødvendig. Landarbeider i forbindelse med slikt arbeid vil kunne innebære bruk av løfteinnretninger, transport av materialer og utstyr, samt mekanisk ferdigstilling av komponenter til installasjon på riggen. Arbeidene vil også kunne medføre oppgradering av ilandførte komponenter, herunder overflatebehandling og mekanisk tilpasning, samt kutte- og sveisearbeider.

11 Forslagsstillers planbeskrivelse side 11 av EKSISTERENDE FORHOLD 4.1. Planavgrensning AF Miljøbase Vats ligger på Raunes i Nedre Vats i Vindafjord kommune i Rogaland fylke. Raunes ligger på vestsiden av Vatsfjorden, i sørenden av fylkesveg 738. Planområdets fysiske avgrensning er vist på kart i figur 4.1. Planområdet består utelukkende av sjøarealer i Vats- og Yrkefjorden. Figur 4.1. Oversikt over foreslått planområde 4.2. Eksisterende situasjon Vatsfjorden er en 5 kilometer lang fjord som møter Yrkefjorden i sør. Vats- og Yrkefjorden er dype og ligger godt skjermet for vær og vind. Vatsfjordens bassenger skilles av moreneterskler. Det sørlige bassenget, sør for den 30 meter dype terskelen ved Steinneset nord for Raunes tiltar i dybden mot sør, til 160 meter hvor Vatsfjorden møter Yrkefjorden. I 2008 og 2009 utvidet AF Miljøbase Vats kaianlegget til dypere vann i fjorden. Miljøbasens kaiområde ligger fra Raunesvika i nord til Grønavika. i sør Bak anlegget går terrenget bratt opp mot Stauråsen og Raunesvarden som ligger på henholdsvis 238 moh og 325 moh. Ved miljøbasen er fjorden ca 1 km bred og på den andre siden av fjorden går terrenget bratt opp mot Gaupefjellet (415 moh). Fra Raunesvatnet renner Rauneselva gjennom miljøbasen ut i Raunesvika.

12 Forslagsstillers planbeskrivelse side 12 av 66 Det er småbåttrafikk i planområdet og en småbåthavn innerst i Vatsfjorden. Det foregår fritids- og yrkesfiske i Vatsfjorden. I Yrkefjorden er det notfiske etter i hovedsak etter sild og makrell. Hele året fiskes det med garn etter torsk, sei, lyr mm i området. Garnfisket finner bl.a. sted ved Kattrauv. Det foregår også krabbe- og hummerfiske i Vatsfjorden. Mer utfyllende om fiske i pkt Det er flere konsesjoner for oppdrett av fisk i nærheten av området: Raunes Fiskefarm har konsesjon for yngeloppdrett av torsk på land i Raunesvika i Vatsfjorden og fire konsesjoner for oppdrett av torsk; Raunesvika og Gåsavika i Vatsfjorden samt Djupevik og Smørdalsvik i Yrkefjorden. Bedriften driver ikke med oppdrett av torsk pr i dag. I august 2011 ble det også gitt ny konsesjon for kommersiell produksjon av settefisk av kveite. Bedriften startet med slik virksomhet på land høsten Marine Harvest har en lokalitet i drift for oppdrett av laks øst for Hettanes som ligger ytterst i Yrkefjorden på nordsiden. Alsaker Fjordbruk har et anlegg for oppdrett av laks vest i Yrkefjorden på sørsiden i Stølsvik, Tysvær kommune. Stig Bredal Eriksen har en lokalitet for oppdrett av blåskjell i Torskavika sørvest i Yrkefjorden i Tysvær kommune. Her er det ikke drift. Fig viser kart over akvakulturlokalitetene. Hatteland Bygg AS eier eiendom gnr. 102 bnr. 24 og 25 nord for planområdet. På denne eiendommen lagres det display-fyrverkeri. Innenfor området ble det nylig bygget en monteringshall for fyrverkeri. Hatteland-gruppen har en omfattende virksomhet lenger inne i Vatsfjorden, med tilknytning til kaianlegg. Kaianlegget brukes av Hatteland-gruppen og leies ut til andre virksomheter i området. Det fraktes bl.a. tømmer, gjødsel, sand og pukk over kaien. Kaianlegget har en dybde på 7 meter. Denne dybden blir dermed dimensjonerende for trafikk som skal passere Raunes i Vatsfjorden. I kapittel 8 er det gitt en oversikt over fiskeri- og akvakulturvirksomheten i det aktuelle fjordområdet, og vurderinger av mulige konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold Dagens virksomhet AF Miljøbase Vats i Vindafjord er spesialbygd for håndtering av offshoreinstallasjoner og andre marine konstruksjoner. Med en unik beliggenhet som medfører dypt vann, rolige værforhold og svært små tidevannsforskjeller kan de mest avanserte marine operasjoner utføres her. Figur 4.2. Kart som viser anleggets plassering i terrenget

13 Forslagsstillers planbeskrivelse side 13 av 66 Miljøbasen ligger i et landskap som kan beskrives som grønt og kupert. Det er mange fjell og små daler. De fleste fjelltoppene er på moh. De høyeste fjellene som sees fra Vatsfjorden er på rundt moh. Siden området ligger under tregrensen er hele landskapet dekket av vegetasjon. Raunesvarden og de bratte fjellsidene rundt og ned mot miljøbasen er skogkledde. Vegetasjonen består av gran og lav bjørkeskog. Det er også en del fjell i dagen med mose og lyngvegetasjon. Rundt anlegget strekker skogsvegetasjonen seg helt ned til vannkanten. Figur 4.3. Dagens anlegg sett mot nord Figur 4.4. Tungløft av moduler med kranfartøy inn til anlegget

14 Forslagsstillers planbeskrivelse side 14 av PLANSTATUS 5.1. Overordnede føringer og gjeldende planstatus Gjeldende overordnede planer Fylkesplan for Rogaland Fylkestinget vedtok 1. november 2005 Fylkesplan for Rogaland. Planen ble godkjent ved kongelig resolusjon den I fylkesplanen er det presentert fire prioriterte satsningsområder, hvor konkurranseevne er et av områdene. Styrkenæringslivets og regionens evne til å konkurrere i internasjonale markeder gjennom satsing på nyskapning og videreutvikling av Rogalands sterke sider. I sin behandling av Fylkesplanen skriver regjeringen følgende: Både gass og fornybare energikilder vil ha svært stor betydning som energibærere i årene framover. En fortsatt satsing på teknologiutvikling for å redusere klimautslipp og for å utvikle miljøvennlige og effektive energiformer er etter regjeringens syn svært viktig med tanke på framtidas energiforsyning. Fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland Følgende er satt som overordnede målsettinger for den fremtidige forvaltningen og utviklingen i kystsonen i Rogaland: Fremme en utvikling basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser, forsvarlig og landskapsmessig god bruk av ikke-fornybare ressurser og vern av natur- og kulturverdier Planlegge og utnytte kystsonen på en måte som sikrer fremtidig bosetting, stabil sysselsetting og utvikling, rekreasjonsmuligheter, regionale helhetsløsninger og gode levekår Gjennomføre nødvendige utbyggingstiltak på en effektiv måte Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern Formålet med fylkesplanen er å: Presentere områder og objekter med verneverdi for naturvern og kulturvern basert på oppdatert kunnskap. Formidle kunnskap om verneområder og verneverdier knyttet til områder og objekter for: planlegging og arealforvaltning, undervisning, media og befolkningens allmenne kunnskaper og verdier. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet Fylkesdelplanen ble godkjent i Miljøverndepartementet den Fylkesplanens formål er å: Integrere hensynet til bærekraftig utvikling på Haugalandet gjennom en planprosess der utbyggingsbehov, transportbehov, energi-, verne- og miljøhensyn ses i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Fremme samarbeid i hele regionen, på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Nasjonale føringer Vanndirektivet (vannforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), trådte i kraft , og gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) i norsk rett. Forskriften legger til grunn en økosystembasert forvaltning av alt vann i Norge og resten av Europa. Vannet skal forvaltes som en helhet fra fjell til fjord, dvs. at det er de naturgitte grensene for nedbørfeltene og tilhørende

15 Forslagsstillers planbeskrivelse side 15 av 66 kystområder som skal danne forvaltningsgrensene. Tilstanden i en vannforekomst skal ikke reduseres i fht dagens tilstand. Gjeldende kommunale planer Kommuneplanens arealdel , Vindafjord kommune I kommuneplanen er sjøområdene, vist med blå og mørkeblå farge, avsatt til nåværende og framtidig riggområde, som ferdselsområde under arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag (figur 5.1). I planen er bl.a. også lagt inn fiskeområde passive redskaper (blålilla område) og omsynssone gyting (skravur). Følgende bestemmelse gjelder for riggområdene: Figur 5.1 Utsnitt fra kommuneplan for Vindafjord kommune I riggområda kan fartøy, riggar eller andre installasjonar ankra opp i samband med inn- og uttransport til / frå dei tilliggjande næringsområda. For eventuell industriell aktivitet i ankringsområda er det krav om reguleringsplan (med planprogram og KU). Planen skal beskriva kva type installasjon det gjeld og kva aktivitet som skal utførast. Det må gå fram av plandokumenta korleis all forureining kan bli kontrollert og utsleppa regulert. Grunnet innsigelse fra Fiskeridirektoratet ble det senere inngått en avtale mellom direktoratet og kommunen om begrensninger knyttet til oppankring i riggområdet, for å ivareta fiskeriinteressene. Denne ble fulgt opp fra kommunens side gjennom vedtak om at følgende tilleggsbestemmelser angående riggområdet i Yrke- og Vatsfjorden tas inn i kommuneplanen (kommunestyret, ):

16 Forslagsstillers planbeskrivelse side 16 av 66 Det skal maksimalt vere oppankra 2 installasjonar (fartøy, riggar, eller andre installasjonar) samstundes. Lokalisering skal i minst mogleg grad vere i konflikt med fiskeriinteresse i området. Når det er to installasjonar inne på ein gong, bør den eine om mogleg ligge inne i riggområdet i Vatsfjorden. Maksimal liggjetid skal vere 6 månader. I nærare angitt område aust for Kattrau (mørkeblått område A på vedlagte kart) skal det ikkje ligge installasjonar i februar og mars. Kommunen skal varslast tidlegast mogleg når det er aktuelt at nye installasjonar skal kome inn. Fiskeridirektoratet skal deretter varslast umiddelbart. Lokalisering innafor riggområdet skal skje i dialog med fiskeridirektoratet. Grunna lysfiske skal installasjonane ikkje ha meir belysning enn naudsynt Gjeldende regulering Deler av planområdet inngår i reguleringsplan fra 2007 for Vats mottaksanlegg på Raunes. I reguleringsplanen, stadfestet i , er området regulert med formål: Trafikkområde i sjø (TSV1 og TSV2). Figur 5.2 Reguleringsplan for Vats mottaksanlegg på Raunes (2007). I reguleringsbestemmelsene er følgende fastlagt for trafikkområdene i sjø: Skip / lektere på vei til og fra mottaksanlegget skal ikke ugrunnet oppholde seg i trafikk-området dersom dette kan medføre støy i strid med grenser satt i kap. 3.1 med tabell 2 i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442). Ved evt. lengre opphold må nødvendig tillatelse innhentes fra ansvarlige myndigheter.

17 Forslagsstillers planbeskrivelse side 17 av 66 Håndtering og bearbeiding av avfallet skal ikke skje før skip / lekter er ved kai. I forbindelse med lossing av marine konstruksjoner ved mottaksanlegget på Raunes, er det erfaringsmessig ikke behov for å stenge fjorden selv i korte perioder. Dersom det i fremtiden skulle bli påkrevd å stenge fjorden i korte perioder for trafikk av større fartøyer skal dette varsles i god tid og koordineres med øvrig drift / næringsvirksomhet / trafikk lengre inne i Vatsfjorden. Det skal innhentes tillatelse fra Kystverket før det kan legges restriksjoner på fremkommeligheten i farvannet. Dersom Kystverket finner det nødvendig skal slike restriksjoner i farvannet kunngjøres. Pågående planarbeid Det er ingen andre pågående reguleringsplaner i nærområdet.

18 Forslagsstillers planbeskrivelse side 18 av MEDVIRKNING 6.1. Varsel om igangsatt arbeid med reguleringsplan Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid var ute til høring sammen med, og i samme periode som høring av, planprogram, se pkt Innkomne merknader til planoppstart er referert sammen med merknader til planprogram. Liste over høringsuttalelser 1. Kystverket 2. Fiskeridirektoratet 3. Fylkesmannen i Rogaland 4. Statens vegvesen 5. Mattilsynet 6. Vindafjord kommune 7. Vats grendautval 8. Tysvær kommune 9. Fiskarlaget Vest 10. Hatteland Bygg 11. Raunes Fiskefarm 12. Axel Ørke 13. Alsaker Fjordbruk AS 14. Grunneiere langs Yrkefjorden 15. Vats båtforening 16. Norges Miljøvernforbund, avd. Vats/Yrke Sammendrag av høringsuttalelser med forslagsstillers kommentarer 1. Kystverket, datert Kystverket har registrert et større område som riggområde i Vatsfjorden og Yrkefjorden. Varslet planområde samsvarer med den delen av dette området som ligger i Vindafjord kommune. Gjennom planområdet går en biled som må tas hensyn til i planarbeidet. Planlagte aktiviteter i sjø må komme i minst mulig konflikt med fremkommeligheten i leden. Ved eventuelle restriksjoner på ferdselen i leden må det innhentes aksept fra Kystverket i god tid. Behov for restriksjoner skal også varsles og koordineres med øvrige virksomheter, og dette må fremkomme av reguleringsplanens bestemmelser. Tiltak i medhold av havne- og farvannslovens bestemmelser skal godkjennes av havnemyndighet; og dette skal også tas inn i reguleringsbestemmelsene til planen. Kystverket ønsker at det i størst mulig grad blir redegjort for forventet aktivitet i området og hvilken konsekvens den vil få for sjøvertsferdsel, som antall anløp samtidig, plassering innenfor området, samt eventuelle endringer i behovet for lostjenester mv.

19 Forslagsstillers planbeskrivelse side 19 av 66 Tiltakshavers kommentarer: Varsling og koordinering av en eventuell nødvendig stenging av leden skal fremkomme av reguleringsbestemmelsene. Tiltak i medhold av havne- og farvannsloven skal godkjennes av havnemyndighet, dette skal også fremkomme av reguleringsbestemmelsene. Den planlagte virksomhetens aktiviteter, konsekvenser for sjøverts ferdsel samt eventuelle endringer i behovet for lostjenester skal utredes. 2. Fiskeridirektoratet, datert Innledningsvis vil Fiskeridirektoratet klargjøre at de er sterkt imot industriell aktivitet i sjø som beskrevet i forslag til planprogram, med bakgrunn i følgende forhold: kan bli til hinder for utøvelse av fiske i området kan potensielt påføre annen (eksisterende) næringsvirksomhet negative effekter og kostnader vil åpenbart medføre fare for utslipp av stoffer/forbindelser med negative effekter på livet i havet demontering av utrangerte petroleumsinstallasjoner bør prinsipielt utføres på land, i tørrdokk. Fiskeridirektoratet gjør oppmerksom på at dersom deres innspill til programmet ikke blir tilfredsstillende utredet, vil direktoratet gi innsigelse til program og konsekvensutredning. Direktoratet krever at en tar inn hvordan eventuell industriell aktivitet i området vil påvirke fiskeriaktiviteten hva gjelder tilkomst og ferdsel, også i hht. havne- og farvannsloven. Kystnære fiskeridata er registrert og er tilgjengelig på Turist- og fritidsfiske må tas inn som tema i planprogrammet/konsekvensutredningen. Det er gitt tillatelse til oppdrett på en lokalitet innenfor området som planprogrammet viser til. Forholdet til denne lokaliteten må utredes. Planlagt aktivitet vil ha et omfang og en belastning på det marine økosystemet i fjorden som etter direktoratets vurdering vil ha konsekvenser for gyte- og oppvekstområder for fisk og skalldyr. Norsk vårgytende sild har innsig i Vats- og Yrkefjorden som del av sin gytevandring i november-mars. Det er også innsig av sild i perioden mai-juni/juli, sannsynligvis stammer av Nordsjøsild. Det er iverksatt en gjenoppbyggingsplan for forvaltning av hummer. Spesielle hensyn må tas i forhold til hummers gyteperiode august-september, og i forbindelse med fiske etter hummer i oktober-november. Hestmakrell har Vats- og Yrkefjorden som oppvekstområde i vinterhalvåret. Vanlig makrell har overvintringsområde i Vats- og Yrkefjorden. Makrellfiske foregår på sommeren og ut over høsten. Det er registrert gytefelt for torsk, hyse, sei i begge fjordene, gyting foregår januar-april. Fiskeridirektoratet har spesielt ansvar for å beskytte gyteområder for torsk. Konsekvensene for det marine økosystemet må vurderes grundig. Direktoratet krever at det utarbeides en realistisk vurdering av hvor omfattende industriell aktivitet som faktisk kan forventes i området. Alle aktiviteter må sees i sammenheng med hverandre. Rogaland er et fylke med en stor og lønnsom oppdrettsnæring. I nærhet til gjeldende sjøområde som planprogrammet omhandler, ligger det flere oppdrettsanlegg. Det kreves at det tas inn hvordan en eventuell industriell aktivitet vil kunne innvirke på interaksjonen mellom markedene for oppdrettsog fiskerinæringen i området. Det er ikke akseptabelt at næringene påføres tap som følge av ny næringsaktivitet. De samfunnsøkonomiske forhold ved planlagt aktivitet kreves satt i sammenheng med fiskeri- og havbruksnæringen sitt bidrag til regionens økonomi.

20 Forslagsstillers planbeskrivelse side 20 av 66 Direktoratet krever at det gis en grundig redegjørelse for hvilke stoffer med (mulig) negativ effekt på fisk og andre organismer i sjøområdet som potensielt kan slippes ut i sjø. Direktoratet krever at det gis en vurdering av mulige effekter av spredning med havstrømmene for nærliggende sjøområder. Ryfylke er viktig habitat for flere arter av internasjonal betydning, spesielt sei, makrell og sild. Fiskeridirektoratet mener konsekvensutredningen må redegjøre for kjent kunnskap om hvordan industriell aktivitet i sjø i Vats- og Yrkefjorden vil kunne påvirke både biologiske forhold og forhold rundt sesongfiskerier. Utslipp av forbindelser/stoffer som akkumuleres oppover i næringskjeden, og som kan føre til kostholdsråd må i følge direktoratet behandles i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen må utredes med tanke på de verst tenkelige scenarioer. Tiltakshavers kommentarer: Vi har ikke vurdert varslet innsigelse til program og KU, da det i denne fasen kun er innholdet i planprogrammet som skal fastsettes. Temaet turist- og fritidsfiske ivaretas under pkt De samfunnsøkonomiske forhold ved den planlagte aktiviteten og eventuelle påvirkninger på andre næringer, herunder fiskeri og oppdrettsanlegg, ivaretas under pkt I forbindelse med seksjoneringen av lastebøyen Kittiwake i ble det ikke registrert økonomiske ulemper hverken for fiskeriinteresser eller andre. Tiltakshaver vil for fremtiden likevel vurdere eventuell kompensasjon, avhengig av type aktivitet og omfanget av eventuelle dokumenterte ulemper denne aktiviteten vil kunne medføre for fiskeriinteresser. Normalt gjennomføres en opprydding/rengjøring i forbindelse med nedstengning av installasjonen og forberedelse for transport til land, og innholdet av miljøfarlige stoffer i utrangerte petroleumsinstallasjoner vil derfor som oftest være lavt. Dette skal det redegjøres for i konsekvensutredningen. I forbindelse med konsekvensutredningen vil det bli gjennomført en miljørisikovurdering (ROS-analyse) for fremtidig virksomhet i det aktuelle fjordområdet. Redegjørelse for mulige konsekvenser og påvirkninger på biologiske forhold og fiskerifaglige forhold ivaretas under pkt Akkumulering av forbindelser oppover i næringskjeden ivaretas under pkt Alternative muligheter for aktiviteten ivaretas under planprogrammets kapittel 5. For øvrig henvises det til innledningskommentaren om NIVAs miljøovervåkingsprogram. De aller fleste utrangerte offshoreinstallasjonene som vil bli mottatt ved AF Miljøbase Vats, vil bli tatt direkte til land. Det er bare i få tilfeller det er høyst nødvendig pga av installasjonenes konstruksjon vil være behov for å gjennomføre nødvendig seksjonering som beskrevet i planprogrammet. Det er kun et fåtall av offshoreinstallasjonene i Nordsjøen (ca. 15) som stikker så dypt at de av tekniske årsaker må seksjoneres før de kan tas på land. 3. Fylkesmannen i Rogaland, datert Disse fjordene, særlig Yrkefjorden, har i århundrer vært en svært viktig fiskeplass for flere matfiskarter. Det er derfor helt avgjørende at fjordsystemet ikke blir forurenset av tungmetaller og andre miljøgifter. På grunn av strømmer og vannsjiktning har det vist seg at lokal forurensning av fjorder sprer seg til hele fjordsystemet. Fylkesmannen viser her til forurensningssituasjonen i forbindelse med industrivirksomhet i Sauda.

21 Forslagsstillers planbeskrivelse side 21 av 66 Det vises til Planprogrammets pkt. 4.2, siste kulepunkt Det må gå fram av plandokumentene hvordan all forurensning kan bli kontrollert og regulert. Fylkesmannen mener det er umulig å få full oversikt over hvilke forurensninger som brukte oljeinstallasjoner inneholder. Når disse skal industribehandles flytende på dypt vann har man hittil ikke kunnet vise at man har kontroll på alle utslipp. Fylkesmannen er derfor svært skeptisk til om det er mulig å få til en forsvarlig virksomhet med demontering i planområdet. Det varsles at reguleringsplanen vil bli møtt med innsigelse dersom ikke ovenstående sitat fullt ut er dokumentert innfridd. Dette er også et sentralt punkt for temaet risikoog sårbarhet. Fylkesmannens anbefaling er at AFDO heller arbeider videre med alternative løsninger, inkluderer samarbeid om demontering av store installasjoner med virksomhet på kysten som disponerer tørrdokk. Tiltakshavers kommentarer: Tiltak for å redusere mulige uønskede hendelser og konsekvenser av disse skal redegjøres for i konsekvensutredningen, inkludert i ROS-analysen. Det vises også til NIVAs miljøovervåkingsprogram. Tiltakshaver mener det blir feil å trekke en parallell fra industrivirksomhet i Saudafjorden til virksomhet i Vats-/Yrkefjorden. Det første dreier seg om tung industrivirksomhet siden industrialiseringen i AFDOs virksomhet er underlagt strenge krav fra forurensningsmyndighetene. Den planlagte virksomheten i Vats-/Yrkefjorden representerer langt fra samme potensial for utslipp av miljøfarlige stoffer som eldre tungindustri i Sauda. Ved den planlagte virksomheten i Vatsfjorden er de miljøfarlige stoffene kartlagt på forhånd og skal håndteres slik at utslipp i fjorden unngås. Tiltakshaver stiller seg undrende til Fylkesmannens påstand om at det er umulig å få oversikt over hvilke forurensninger brukte oljeinstallasjoner inneholder. Oljeselskapene sitter selv med omfattende dokumentasjon på innhold, og tiltakshaver selv sitter med spisskompetanse og betydelig erfaring når det gjelder kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i utrangerte offshoreinstallasjoner. Erfaring tilsier at god planlegging vil gi en tilfredsstillende oversikt over innhold i installasjonene. Tiltakshaver stiller seg også undrende til påstanden om at en hittil ikke har kunnet vise at en har kontroll på alle utslipp ved industribehandling av flytende installasjoner på dypt vann. Tiltakshaver er ukjent med hvilke tilfeller Fylkesmannen her sikter til. Seksjonering av lastebøyen Kittiwake i Vatsfjorden i , som for øvrig forløp uten noen som helst uønskede hendelser mht ytre miljø, viste at det er fullt mulig å gjennomføre slik seksjonering i fjorden uten skade på miljø eller vesentlig ulempe for tredjepart. Statens forurensningstilsyn gjennomførte tilsyn/inspeksjon av gjennomføringen og ga ingen avvik eller anmerkninger vedrørende utslipp. Ref. tilsynsrapport nr SFT. SFT aksepterte også prosjektets sluttrapport som dekkende for de krav som ble stilt i tillatelsen for gjennomføring av prosjektet. Når det gjelder Fylkesmannens kommentar om at AF Decom Offshore heller bør arbeide med alternative løsninger, er tiltakshaver av den oppfatning at dette bærer preg av manglede kjennskap til de tekniske løsninger som kreves for å kunne demontere installasjoner som stikker dypt under havoverflaten. I dag eksisterer det ingen tørrdokker i Norge der det er teknisk mulig å ta inn og seksjonere dyptgående flytende installasjoner som det her er snakk om. Tørrdokk ville uansett ikke vært en miljømessig bedre løsning.

22 Forslagsstillers planbeskrivelse side 22 av Statens vegvesen, datert Vil generelt påpeke at planen må ivareta trafikksikkerhet og universell utforming for alle trafikantgrupper. Transport av installasjoner til og fra næringsområdet vil medføre noe økt transport på fv Statens vegvesen har ellers ingen merknader til oppstart av planarbeid. Tiltakshavers kommentarer: Merknaden ivaretas i planen. 5. Mattilsynet, datert Forhold knyttet til oppdrettsvirksomhet: I området Nedstrandfjorden/Krossfjorden/Vindafjorden /Sandeidfjorden/Yrkefjorden er det følgende godkjente lokaliteter: Radius 7-12 km: Bjelkavik, Finnvik, Herøy, Lindvik, Imslandsjøen, Helland, Borgaliflota, Ringja, Halsavik, Skigelstrand, Torsnes, Ilsvåg; i tillegg to skjellanlegg: Tømmarvik og Sandhamar. Radius 4 km: Hettaneset, Stølsvik, Jupevik, Smørdalsvika, Gåsevika, Raunes II; i tillegg skjellanlegg: Toskavika. Oppdrettsanlegg har stor betydning for området og bør derfor vies stor oppmerksomhet. Det forutsettes at konsekvenser for fisk i oppdrett samt villfisk i steng utredes i forhold til utslipp av olje og miljøgifter. Oppdrett av skjell må vurderes spesielt der en tar hensyn til artenes særegenhet. Det må også fremkomme hvilke miljøgifter en vurderer som aktuelle og konsekvensen av introduksjon av den enkelte miljøgift i området. Risiko og konsekvens for støvforurensning i en etableringsperiode må også utredes, samt konsekvenser av eventuell sprengning. Oppdrettsnæringen er avhengig av at større og mindre båter kan komme fram til anlegget, og det er viktig å ta høyde for at også større brønnbåter kan ta seg uhindret frem til anleggene. Økt aktivitet i fjorden medfører økt risiko for introduksjon av andre arter, som virus, bakterier eller parasitter, samt høyerestående arter. Dette mener Mattilsynet må belyses. Mattilsynet kan ikke se at høringslisten er komplett og ber om at flere virksomheter blir hørt. Tiltakshavers kommentarer: Forholdet til og konsekvenser for oppdrettsnæring, samt andre marine arter i fjordsystemet, ivaretas under pkt. 9.2 og 9.8. Risiko for og konsekvens av støvforurensning ivaretas under pkt Fremkommelighet på fjorden ivaretas under pkt Angående introduksjon av fremmede arter til fjordsystemet, så er det i hovedsak skip og fartøy fra Nordsjøen og uten ballastvann som kommer til å brukes i virksomheten. I den grad det benyttes fartøyer som har vært i andre havområder, behandles eventuelt ballastvann iht. gjeldende nasjonalt/internasjonalt regelverk. Risiko for introduksjon av fremmede arter vurderes derfor ikke å være å være stor, men temaet skal belyses likevel for å vurdere sannsynlighet for fremmede organismer som følge av nye aktiviteter i fjorden. Høringsinstanser for planprogrammet er statlige og regionale myndigheter, grunneiere, naboer og virksomheter innenfor området og/eller som kan bli direkte berørt av tiltaket. Planprogrammet er lagt ut på høring i henhold til Plan- og bygningslovens Det henvises også til innledningskommentaren.

23 Forslagsstillers planbeskrivelse side 23 av Vindafjord kommune, datert Kommunen gir sin tilslutning til planprogrammet, med tilføyning om å utrede: - Eventuelle konsekvenser for kommunal infrastruktur (VA) - Trafikkøkning på eksisterende vegnett. Tiltakshavers kommentarer: Merknadene ivaretas under pkt Vats grendautval, datert o o o o o o o o Det bør opprettes et samarbeid med Tysvær kommune for å bli enige om hvordan en kan løse saker som angår aktiviteter på Raunes. Opphogging bør skje på land på Raunes eller offshore. Opphogging på sjøen har økt risiko for forurensning. NIVA bør fortsette sitt arbeid ut over 2014 og gi ut årlige rapporter. Det må tas hensyn til fiskerne i fjorden. Aktiviteter må ikke legges til tid for fiske. Økt transport på veger. Ved støping av bunnseksjoner til vindmøller eller annen aktivitet må en vurdere hvordan man skal transportere betong og annet utstyr til denne prosessen. FV 46 fra Knapphus til Raunes må få sykkel- og gangsti. Veg som går inn til Knapphusfeltet fra FV 46 må utbedres. Knapphuskrysset, fra FV 46 til E134, bør utbedres og få rundkjøring. Tiltakshavers kommentarer: Punkt 1 vurderes å være en politisk beslutning og kommenteres ikke her. Merknadene for øvrig ivaretas i planprogrammets pkt. 9.2, 9.7 og Tysvær kommune, datert Det bør i enda større grad fokuseres på de samfunnsmessige verdiene av fjordfiske og akvakultur og turisme. Industri av denne art er ikke forenlig med og i strid med Tysvær kommunes planer, intensjoner og mål for fjorden. I ROS-analysen må det klart komme fram hvordan man vurderer risiko for tap av verdier knyttet til liv og helse, ytre miljø (forurensning) og samfunn (økonomiske konsekvenser som følge av materielle tap, tap av omdømme, rekreasjon mm). Tiltakshavers kommentarer: Merknadene vil ivaretas i konsekvensutredningen, i hht. forslaget til planprogram. 9. Fiskarlaget Vest, uttalelse sendt til Fiskeridirektoratet, datert Fiskarlaget Vest viser til at hele Yrkefjorden er registrert som område for fiske med aktiv redskap, samt at store deler av fjorden er registrert som gyteområde. I Vatsfjorden er det registrert et fiskefelt for passiv redskap. Det er kaste- og låssettingsplasser i Vats- og Yrkefjorden. Yrkefjorden er svært spesiell siden det er den eneste fjorden i Sør-Norge der fjordbunnen går mot vest. Makrell og silda blir lurt i fht sine naturlige navigasjonshjelpemidler, og er dermed tilgjengelige for fiske lengre. Fiskarlaget Vest skriver at det stort sett ikke medførte konflikter med fiskeriene i den tiden det ble støpt oljeinstallasjoner i Yrkefjorden, da fisket etter norsk vårgytende sild ikke foregikk i særlig grad her.

24 Forslagsstillers planbeskrivelse side 24 av 66 Hele Yrkefjorden ble brukt under det gode fisket etter norsk vårgytende sild i 2009 og Deler av Vatsfjorden ble også brukt. Fiskerne og oppdretterne er avhengige av å ha rein sjø, slik at det ikke blir stilt spørsmål med matsikkerhet og omdømmet til fisk og skalldyr fra området. Fiskarlaget er sterkt bekymret over at Vindafjord har tatt inn det omsøkte området, og ikke fiskeriinteressene, i kommuneplanen. Dersom AF får tillatelse til å drive virksomhet i omsøkte sjøområder blir det arealkonflikt med allerede etablerte fiskeriinteresser, både lokale, regionale og nasjonale. Fiskarlaget er også svært bekymret for forurensning til sjøs. Tiltakshavers kommentarer: Det vises til kommentarene til merknader fra Fiskeridirektoratet og Fylkesmannen. 10. Hatteland Bygg, datert Eier av gnr. 102 bnr. 24 og 25 på Raunes i Nedre Vats samt gnr. 108 bnr. 98 og 108 i Åmsosen. På eiendommene lagres display-fyrverkeri, samt har fabrikk for produksjon og montering av displayfyrverkeri. I tillegg en sikkerhetssone i fjorden, som fungerer bl.a. som sikkerhetssone ved prøveoppskytinger og for lager og fabrikk. Hatteland ber om at det tas hensyn til sikkerhetssonen og bruk av sikkerhetssonen, og sonen bør tegnes inn på plankartet. Videre ber Hatteland om at kaiene i Nedre Vats og Åmsosen må være tilgjengelige for lossing/lasting til alle døgnets tider for båter med dybde inntil 11 m. Det må tas hensyn til utslipp av støv/røyk til luft og vann. Tiltakshavers kommentarer: Sikkerhetssonen er på utsiden av planområdet, og virksomhetens planlagte aktiviteter vil derfor ikke påvirke forhold innenfor sikkerhetssonen. Tiltak og aktiviteter i fjorden vil ikke være til hinder for ferdsel i fjorden; det henvises også til innledningskommentaren. 11. Raunes Fiskefarm ved Steenstrup Stordrange, datert Drift av fiskefarm-anlegget er iflg Steenstrup Stordrange uforenlig med AF Gruppens virksomhet både før og etter eventuell gjennomføring av de planene som fremmes. AF Gruppen må respektere de rettighetene som foreligger for oppdrett på land og i sjø, og arbeidet med konsekvensutredningen må beskrive konflikten og peke på eventuelle løsninger. I følge fiskefarmens advokat medførte både planlagt ny virksomhet og utbygging samt forrige utbygging på Raunes i 2008 store skader på Raunes Fiskefarm. Steenstrup Stordrange ber om at fagkompetanse på oppdrett av marine arter benyttes for å belyse konsekvenser ordentlig. Tiltakshavers kommentarer: NIVA som gjennomfører deler av konsekvensutredningen vil ha den rette fagkompetansen som etterspørres. Ellers henvises til øvrige kommentarer.

25 Forslagsstillers planbeskrivelse side 25 av Axel Ørke ved Advokatfirma Øverland Ans, datert Eier av gnr. 129 bnr 1 i Tysvær Yrkjesvågen fiskeri, en særskilt matrikulert fiskerett som omfatter innerste del av Yrkefjorden. På eiendommen blir det drevet et betydelig fiske som må tas hensyn til ved konsekvensutredning og planprosess. Ørkes advokat forutsetter at det legges til grunn nulltoleranse for utslipp av miljøgifter eller andre utslipp/påvirkning av omgivelser/miljø som kan forringe verdien av fiskeretten. Det bes om at grunneier holdes løpende orientert om konsekvensutredning og planprosess. Tiltakshavers kommentarer: Merknaden ivaretas gjennom forslag til planprogram, samt gjeldende retningslinjer og spesielle krav som stilles til virksomheten. Grunneier står på høringslista og vil bli holdt orientert om den videre planprosessen. 13. Alsaker Fjordbruk AS Programmet skisserer ulike utfordringer, men det må klargjøres i større grad hvordan dette skal utredes (metode mm) der det kan være mulig belastning for områder utenfor det skisserte området i planprogrammet. Det må også lages og utføres et program/undersøkelse for hele Nedtrandsfjorden og Vindafjorden, i tillegg til Vats- og Yrkefjorden, der mulige scenarioer og konsekvenser for havbruksnæringa vurderes. For at Norge fremdeles skal være i første klasse for levering av bl.a. lakseprodukter til det internasjonale markedet er vi helt avhengig av et godt omdømme. De ulike offentlige myndighetene har gjennom håndtering av denne saken et stort ansvar for å være en garantist for at omdømmet Matfylket Rogaland kan videreføres. Det er derfor svært viktig at det utredes mulige konsekvenser for annen næringsvirksomhet i hele det aktuelle fjordsystemet. Tiltakshavers kommentarer: I forhold til utredning av fjordsystemet utenfor Vats- og Yrkefjorden og mulige konsekvenser for dette, så påpekes det at gjennom spredningsvurderinger av mulige utslipp fra tiltaket vil effekter utenfor planområdet belyses. Det vil i fht forurensning og spredning vurderes hva som er relevant som influensområde for tiltaket. Merknaden ivaretas for øvrig gjennom planprogrammets pkt. 9.2 og Grunneiere langs Yrkefjorden ved Wenche Jakobsen og Leif Lindtner, datert Gir følgende merknader: - Visuell forurensning i hele fjorden - Miljøforurensning i sjø og luft - Støy for beboere også på Tysværsiden - Begrensning av friluftsliv/rekreasjonsområde - Begrensning for turistnæringen - Bomiljø, redusert kvalitet for beboere i området - Verdiforringelse på eiendommer langs fjorden - Yrkefjorden er en svært fiskerik fjord med sin særegenhet (bunn i vest) Det vises til fylkesdelplan for kystsonen i Rogaland, overordnet målsetting. Tiltakshavers kommentarer: Merknadene ivaretas gjennom forslag til planprogram. Det vises også til øvrige kommentarer.