Birkenes kommune Finansiell risiko- og sårbarhetsanalyse Financial Advisory

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Birkenes kommune Finansiell risiko- og sårbarhetsanalyse. 18.09.2014 Financial Advisory"

Transkript

1 Birkenes kommune Finansiell risiko- og sårbarhetsanalyse Financial Advisory

2 Seksjon Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Ragnar Nesdal Partner Kontor: Mobil: Stig Henning Svensson Manager Kontor: Mobil: Magnus Hals Senior Consultant Kontor: Mobil: Live Wahl Knardahl Manager Kontor: Mobil: Bakgrunn og mandat 2

3 Bakgrunn og mandat Bakgrunn og mandat Birkenes kommune har opplevd store utfordringer rundt økonomien de siste årene. Utfordringene har vært drevet av høye driftskostnader og stor gjeldsbelastning. Det foreligger også et investeringsbehov i nær fremtid, blant annet som følge av økt befolkningsvekst i kommunen. Det er blant annet et behov for oppgradering/utbygging av både barnehage og skole. Denne utviklingen har skapt et økt behov for å forstå hvilke økonomisk handlingsrom kommunen står ovenfor de neste årene. Med bakgrunn i dette har det blitt vedtatt at det skal utarbeides en ny finansstrategi i kommunen. Det skal også gjennomføres en finansiell risiko- og sårbarhetsanalyse, (heretter kalt ROS-analyse) i denne forbindelse. Deloitte AS («Deloitte») er engasjert av Birkenes kommune for å bistå med utarbeidelsen av den finansielle ROSanalysen. Sentrale premisser for den finansielle ROS-analysen Prosjektet har blitt gjennomført i tett samarbeid med kommunen i perioden juni 2014 til september Våre analyser bygger på mottatt dokumentasjon fra kommunen, herunder spesielt kommunens økonomiplan. Ansvarsbegrensninger Våre vurderinger avgis etter beste skjønn og på grunnlag av den informasjon som gjøres tilgjengelig for oss. Deloitte tar intet ansvar for mulige feil eller mangler i grunnlagsmaterialet eller konklusjonene, eller for at senere brukere av informasjon som vår rapport bygger på eventuelt kommer til andre konklusjoner enn oss. Deloitte har ikke utført noen form for revisjon, avtalte kontrollhandlinger eller due diligence av kommunen. Rapporten med tilhørende analyser er gjennomført med utgangspunkt i informasjon fremlagt av Birkenes kommune og informasjon innhentet fra øvrige kilder. Vi har ikke verifisert informasjonen fremlagt for oss, men anser våre kilder og vårt informasjonsgrunnlag som pålitelig. Deloitte garanterer ikke for at mottatt informasjon er korrekt, presis eller fullstendig. Våre konklusjoner er etter beste evne, men må likevel betraktes som en subjektiv oppfatning fra Deloitte sin side og vil i noe utstrekning kunne være basert på skjønn. Andre som gjennomfører tilsvarende analyser av kommunen vil kunne komme frem til konklusjoner som avviker fra våre. Uttalelsene i denne rapporten reflekterer Deloitte sin oppfatning på det tidspunktet rapporten ble utarbeidet. Ingen representasjon eller garanti, uttrykt eller implisert, er gitt av Deloitte, oppdragsgiver, deres rådgivere, ansatte eller noen andre individer i forhold til nøyaktigheten eller fullstendigheten i analysene, herunder nøyaktigheten og fullstendigheten vedrørende prognoser inkludert i analysene. Deloitte påtar seg ikke ansvar for feil eller utelatelser i rapporten. Rapporten er utarbeidet kun for ovennevnte formål, og kan være irrelevant i andre sammenhenger. Enhver beslutning som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport gjøres på eget ansvar. Bakgrunn og mandat Bakgrunn og mandat 3

4 Seksjon Side Sammendrag Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Sammendrag resultater 5 Rapportens struktur og innhold 6 Forklaring til kommuneregnskapet 7 Sammendrag 4

5 2014-MNOK Sammendrag Utvikling i ubundne driftsfond ( ) 10 3,0 % 8 2,0 % 6 4,8 4,0 1,0 % 4,5 3,9 4,2 0,6 0,5 2,8 4 2,1 2,8 0,0 % 1,4 4,8 4,2 4,5 2 4,0 3,9 1,2 0,1 2,8 2,0 1,1 1,2 1,4-1,0 % 0-0,5-0,8-0,7-0,7-1,1-1,8-2,0 % -2-0,5-4 -3,0 % Årets avsetning/bruk Inngående balanse på ubundne driftsfond Avsetning i % av frie disponible inntekter Sammendrag Sammendrag resultater 5 Økonomisk handlingsrom Det økonomiske handlingsrommet er minimalt i tiden fremover, og spesielt på kort sikt. Ubundne driftsfond er estimert til å utgjøre kun 1,2 MNOK for For 2015 er det estimert at kommunen går med en underdekning i driftsfondet med 0,5 MNOK. Våre beregninger viser at det vil kunne være mulig å bygge opp driftsfondet marginalt på mellomlang sikt. Dette fordrer at alle forutsetninger som legges til grunn i våre analyser opprettholdes. Kommunen er således svært sårbar for endringer på inntekts- og kostnadssiden. Vi registrerer også at det er utfordrende å innløse gjeld utover normale avdrag uten å selge eiendeler. Den høye gjeldsbelastningen skaper også en ekstra stor usikkerhet da finanskostnadene ikke beveger seg i takt med inntektssiden. Vi har i våre analyser undersøkt kommunens sårbarhet i forhold til endringer i elementene oppsummert under. Kommunen er også sårbar for endringer i faktorer utover dette. Eiendomsskatt Vi har undersøkt effektene av ulike kombinasjoner av eiendomsskattesatser, i tillegg til ulike tidspunkt for eventuell endring. Våre beregninger viser at det ikke er økonomisk mulig med en reduksjon i eiendomsskatteinntektene uten at dette følges opp med vesentlige reduserte driftskostnader og/eller økte inntekter. Utvikling i renter Kommunen har sikret en del av sin finansiering gjennom fastrenteavtaler og rentebytteavtaler. Dette gir en viss grad av beskyttelse for eventuelle økninger i markedsrenten. Vi ser allikevel at kommunen vil ha store utfordringer med å håndtere en økning i rentene utover det som legges til grunn i våre forutsetninger. Avkastning på finansielle plasseringer Kommunen har i dag gode inntekter gjennom avkastning på finansielle plasseringer og utbytte fra Agder Energi AS. Våre beregninger viser at kommunen ikke er i stand til å håndtere en permanent reduksjon tilsvarende 10 % i forventet utbyttestørrelse fra Agder Energi (fra 8,30 MNOK til 7,47 MNOK). Salg av aksjer i Agder Energi AS Vi estimerer at et eventuelt salg av aksjeposten minimum må innbringe 150 MNOK for at den økonomiske nytteverdien skal være positiv på kort sikt (ca. 30 % over bokført verdi av aksjene).

6 Rapportens analyser er inndelt i kapitlene Nåsituasjonsanalyse og Finansiell ROS-analyse Kapittel: Nåsituasjonsanalyse Kapittel: Finansiell ROS-analyse, scenario og sensitivitetsanalyser Nåsituasjonsanalysen utgjør en fremskriving av kommunens økonomiske utsikter i perioden 2014 til 2023 (10 år), basert på økonomiplanens budsjetter. I dette kapittelet presenteres budsjettskjemaene 1a, 1b og 2a, i tillegg til den årlige endringen og balansen til ubundne drifts- og investeringsfond. Det er i prognosen ikke forutsatt noen økning i tjenestetilbudet utover dagens nivå. Det er heller ikke budsjettert med kostnader for å bedre kommunens vedlikeholdsetterslep. Det heftes derfor usikkerhet ved prognosene og de bør betraktes som et minimumsestimat i forhold til faktiske fremtidige investeringer og kostnader. Budsjettskjemaenes underliggende beregninger og tabeller er gjengitt i rapportens appendiks. Dette inkluderer følgende tabeller: Oversikt utestående gjeld og SWAP-avtaler Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag Eiendomsskatteberegninger Investeringsbudsjett Plasseringer Rammetilskudd Med utgangspunkt i nåsituasjonsanalysen utgjør den finansielle ROS-analysen (risiko og sårbarhetsanalyse) et sett med ulike sensitivitets og scenarioanalyser. Sensitivitetsanalysene og scenarioanalysene, som presenteres i separate seksjoner, har følgende definisjoner: Scenarioanalyse: analyse av effektene av variabler kommunen selv kan påvirke, herunder analyse av ulike kombinasjoner av eiendomsskatt, salg av aksjer i Agder Energi og salg/innfrielse av andre kapitalplasseringer. Sensitivitetsanalyser: analyse av effektene av variabler kommunen ikke kan påvirke, herunder effekter av endring i rentenivået, avkastning på finansielle plasseringer og tilvekst i innbyggertallet. Analysene nevnt over gir et bilde av kommunens økonomiske handlingsrom gitt endringer i viktige forutsetninger identifisert av Birkenes kommune og Deloitte. Vi viser til kapitlene «finansiell ROS-analyse» for ytterligere beskrivelse av scenarier og sensitiviteter. Analysens viktigste forutsetninger er gjengitt i kapittelet «forutsetninger». Da kommunen selv budsjetterer med reelle kroner i økonomiplanen er alle tall gjengitt i tabeller og grafer i denne rapporten også i reelle kroner. Det må skilles mellom reelle og nominelle beløp. Hvis to beløp som refererer seg til ulike tidspunkter skal sammenlignes, må det tas hensyn til endringer i pengeverdien. Forringelse av pengeverdien (inflasjon) innebærer at beløp fra et senere tidspunkt har mindre kjøpekraft. Beløpene er derfor ikke sammenlignbare før det korrigeres for inflasjonen. Når det er korrigert for inflasjon sier man at kronene er reelle. Når det ikke er korrigert for inflasjonen taler man om nominelle eller løpende kroner. Alle tall i grafer og tabeller er justert for inflasjon i denne rapporten og er således i reelle 2014-størrelser. Sammendrag Rapportens struktur og innhold 6

7 Kort innføring i kommuneregnskap Kommuneregnskapet Handlingsreglene slik de følger av økonomibestemmelsene i kommuneloven Et sentralt element i det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er kravet om balanse mellom inntekter og utgifter. Et slikt balansekrav innebærer at inntektene innenfor en avgrenset periode setter rettslige rammer for hvilke økonomiske forpliktelser kommunene kan pådra seg innenfor samme periode. Eksistensen av et balansekrav kan begrunnes med hensynet til en effektiv ressursutnyttelse mellom generasjoner og dessuten statens behov for styring av og kontroll med kommunesektoren. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er dette balansekravet operasjonalisert gjennom et sett av bestemmelser eller handlingsregler som setter rammer for kommunenes handlefrihet når det gjelder økonomiske disposisjoner. Kommunene skal budsjettere med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Begrensningene i økonomisk handlefrihet som følger av balansekravet (handlingsreglene) sikter mot at kommunene ikke skal kunne opprettholde eller øke sin løpende virksomhet gjennom å bygge ned sin formue og omtales sammen med det generelle forbudet mot å benytte såkalte investeringsinntekter til driftsformål i kommunal terminologi som formuesbevaringsprinsippet. For ytterligere og detaljert forklaring av kommuneregnskapets rammeverk og prinsipper henviser vi leseren til god kommunal regnskapsskikk (GKRS) sine hjemmesider: Sammendrag Forklaring til kommuneregnskapet 7 Balansekravet Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Krav til inndekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Skillet mellom drift og investering Ikke-løpende inntekter skal ikke brukes til dekning av driftsutgifter. Begrensningene i bruk av lånemidler og nedbetaling av lånegjeld Som hovedregel skal lånemidler bare brukes til å finansiere eiendeler av varig verdi. Kravet til årlige avdrag. Kommuneloven krever at følgende regnskaper skal inngå i årsbudsjettet Budsjettskjema 1A Driftsregnskapet Skjemaet beskriver frie disponible inntekter, netto finansinntekter/-utgifter, netto avsetninger, kommunens overføringer og kommunens fordelinger til drift. Budsjettskjema 1B Driftsregnskapet Skjemaet beskriver disponeringen av «til fordeling drift» for de ulike tjenesteområdene. Budsjettskjema 2A Investeringsregnskapet Skjemaet beskriver kommunens investeringer i anleggsmidler, utlån, avdrag og avsetninger og finansieringen av dette. Budsjettskjema 2B Investeringsregnskapet Skjemaet beskriver hvordan investeringer i anleggsmidler, slik beskrevet som det fremkommer av 2A, fordeles på de ulike investeringsrammene. Kilde: God kommunal regnskapsskikk (GKRS)

8 Seksjon Side Om Birkenes kommune Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Om Birkenes kommune 9 Om Birkenes kommune 8

9 Birkenes kommune Kort om Birkenes kommune Birkenes kommune har ca innbyggere og er 675 km2 i geografisk utstrekning. Kommunen er en innlandskommune i Aust-Agder fylke og er nabokommune til Kristiansand og Lillesand. Kommunens administrative organisering Rådmann Gro Anita Trøan Kommunens økonomiske situasjon Birkenes kommune har de siste tre år opplevd regnskapsmessige underskudd. Forholdet mellom kommunens inntekter og kostnader forverres fra år til år slik at underdekningen antas å øke dersom det ikke iverksettes tiltak. Servicesenter Tom Olstad Teknisk Halvor Nes Helse og velferd Anne Stapnes Skole og barnehage Geir Svenningsen Ressurssenter Tone Røinesdal Det er flere forhold som ligger bak dagens situasjon, herunder spesielt høy gjeldsbelastning, økende pensjonsforpliktelser, sterk vekst i tjenestebehov samt krevende rammebetingelser. Det foreligger et krav i kommuneloven om årlig balanse mellom inntekter og kostnader. Brudd på disse kravene kan medføre at kommunen pålegges betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Beredskap IT Servicetorv/arkiv Personal Økonomi Stab Avdeling veg, vann og avløp Avdeling plan, byggesak og oppmåling Avdeling bygg og eiendom Stab Sykehjem Åpen tjeneste NAV kommune Boveiledertjenesten Birkeland skole/sfo Engesland skole/sfo Herefs skole/sfo Valstrand skole/sfo Voksenopplæring og mottaksskole Birkeland barnehage Barnevern Helsestasjon SLT PPT Psykisk helse for voksne Flyktningstjenesten Fra økonomiplanen understrekkes den svake økonomiske situasjonen og det fremheves at det må gjennomføres en rekke initiativer for å bedre situasjonen. Engesland barnehage Natveitåsen barnehage Kulturskole Private barnehager Om Birkenes kommune Om Birkenes kommune 9

10 Seksjon Side Forutsetninger Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Forutsetninger 11 Forutsetninger 10

11 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (1/7) Kategori Graf Forutsetning Inflasjon 3,0 % Det er for perioden 2014 til 2017 lagt til grunn en prisstigning henhold til Statistisk Sentralbyrås KPI-prognose (per ). 2,0 % 1,0 % 0,0 % For perioden etter 2018 er årlig prisstigning i henhold til Norges Banks inflasjonsmål; 2,5 %. Prognosene for inflasjon benyttes til å beregne realvekst for ulike inntekts - og kostnadsstørrelser. Rentebaner 4,0 % Prognose på 3 mnd. NIBOR er i henhold til analyser fra DNB per ,0 % 2,0 % I henhold til mottatt informasjon fra kommunene er p.t.-renten estimert til å ligge på nivå med 3 måneders statskasseveksler. 1,0 % Per observerer vi at gjeldende rentedifferanse mellom p.t.- rente og 3 mnd. NIBOR utgjør 0,45 %-poeng. Dette er benyttet for hele analyseperioden. 0,0 % mnd NIBOR P.T.-rente Innbyggertall ,0 % 2,5 % Utvikling i antall innbyggere i kommunen er i henhold til estimat fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) ,0 % SSB opererer med tre ulike scenarioer for befolkningsutvikling i Birkenes kommune: høy, middels og lav. 1,5 % Det var registret innbyggere i Birkenes kommune ved inngangen til ,0 % SSB prognostiserer at antall innbyggere vil vokse til i år ,5 % (middels vekst). Dette tilsvarer en årlig netto tilvekst på 1,6 % i ,0 % gjennomsnitt i analyseperioden. Til sammenligning prognostiseres det en Ant. innbyggere i slutten av året Gj.sn. %-vis tilvekst netto tilvekst på 1,0 % for Norge som helhet. Forutsetninger Forutsetninger 11

12 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (2/7) Kategori Rammetilskudd og inntektsutjevning Forutsetning Satser for årlig rammetilskudd er beregnet basert på informasjon fra regjeringen.no, samt informasjon fra kommunen. Beregningene bygger på dagens regime. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning, som utgjør hoveddelen av rammetilskuddet, beregnes med utgangspunkt i en sats per innbygger multiplisert med SSB prognoser for antall innbyggere i kommunen. Disse satsene utgjør i 2014: Innbyggertilskudd: NOK per innbygger Utgiftsutjevning: NOK per innbygger Vi viser til vedlegg for prognoser for øvrige komponentene som inngår i rammetilskuddet. Inntektsutjevning Estimert landsgjennomsnittlig skatt per innbygger 2014: NOK. Tilsvarende gjennomsnitt for Birkenes kommune er estimert til NOK for Det forutsettes et konstant forhold mellom disse to størrelsene (70 %) for hele analyseperioden. Følgende satser inngår i inntektsutjevningsberegningene: Kompensasjonsgrad: 60 % Tilleggskompensasjon: 35 % Tilleggskompensasjonsgrense: 90 % Finansiering av inntektsutjevning per innbygger 2014: 335 NOK. Det forutsettes 1 % årlig realvekst i denne størrelsen. Skatt på inntekt og formue Skatteanslag 2014 per innbygger for Birkenes kommune er forutsatt å utgjøre: NOK. Dette i henhold til økonomiplan. Skatteanslaget holdes reelt uendret i perioden. Andre statlige overføringer Andre direkte og indirekte skatter I henhold til økonomiplan. Relaterer seg til inntekter fra konsesjonskraftfondet. Dette er forutsatt til å utgjøre 600 TNOK årlig for hele prognoseperioden (holdes reelt konstant). Forutsetninger Forutsetninger 12

13 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (3/7) Kategori Forutsetning Eiendomsskatt Eiendomsskattesatser Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Nåsitasjonsanalyse 0,4% hele analyseperioden 0,4% hele analyseperioden 0,7% hele analyseperioden 0,7% hele analyseperioden Eiendomsskattegrunnlag Bolig Fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag basert på ligningsverdier mottatt av kommunen. Obligatorisk reduksjonsfaktor er i 2014 forutsatt 0,67 av ligningsverdi. Fra og med 2015 utgjør dette 0,80. Årlig nominell vekst i ligningsverdi forutsettes 3 %. Dette tilsvarer en langsiktig vekst på om lag 0,5 % over den generelle prisstigningen (realvekst). Utvikling i antall nye boenheter forutsettes i takt med befolkningsutvikling i kommunen. Per inngang til 2014 er det estimert 3,1 personer per bolig i kommunen. Dette legges til grunn i analyseperioden. Dette vil med en middels innbyggertilvekst i kommunen tilsvare 28 nye boliger per år. Dette tilsvarer en årlig netto tilvekst på 1,6 % i gjennomsnitt i analyseperioden. Fritidsbolig, næring, verk og bruk Fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag basert på eiendomsskattetakst mottatt av kommunen. Skattetaksten justeres med et 10-års intervall. Forrige justering var i 2010 slik at det forekommer en ny justering i 2020 i prognosene. Årlig nominell vekst i ligningsverdi forutsettes 3 %. Dette tilsvarer en langsiktig vekst på om lag 0,5 % over den generelle prisstigningen (realvekst). Det er ikke budsjettert med økning i antall enheter for fritidsbolig og næring. For verk og bruk er det forutsatt noe økning i perioden. Denne økningen skyldes iverksettelse av to mindre kraftverk (2016 og 2018). Eiendomsskatt fra eventuelle fremtidige vindkraftverk er ikke hensyntatt i våre prognoser. Bunnfradrag For bolig og fritidsbolig er det forutsatt et bunnfradrag tilsvarende 50 TNOK per enhet. Forutsetninger Forutsetninger 13

14 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (4/7) Kategori Eksisterende lån og nye låneopptrekk Forutsetning Eksisterende lån Eksisterende lån er modellert i henhold til mottatte låneavtaler og dokumentasjon fra kommunen. Vi viser til vedleggene for detaljert beskrivelse av hvert lån. Ekstraordinære avdrag i analyseperioden er kun knyttet til avdrag for å møte krav til beregnede minimumsavdrag. Kommunen har per et obligasjonslån på 46 MNOK med forfall i Dette lånet er forutsatt løpende refinansiert med samme vilkår gjennom hele analyseperioden. Dette skyldes at kommunen ikke har midler til å betale forfallende hovedstol og således er nødt til å refinansiere tilsvarende beløp. Nye låneopptrekk Årlig låneopptrekk er estimert på bakgrunn av årlig underdekning i finansieringsbehovet gitt fra budsjettskjema 2A (investeringsbudsjettet). Vilkår nye lån i prognoseperioden: Type lån: serielån Andel flytende: 100 % (se forutsetninger swap-avtaler for fastrenteandel) Rente: 3 mnd. NIBOR + 1 % (påslag estimert basert på gjennomsnittlig margin på eksisterende låneportefølje) Nedbetalingstid: 30 år Ubrukte lånemidler Per inngangen til 2014 har Birkenes kommune ubrukte lånemidler tilsvarende 18 MNOK. Disse er forutsatt benyttet i løpet av 2014 og 2015 til dekning av investeringer. SWAP-avtaler (rentebytteavtaler) Eksisterende avtaler Eksisterende SWAP-avtaler er modellert i henhold til mottatte låneavtaler og dokumentasjon fra kommunen. Se vedlegg for ytterligere detaljer. Nye avtaler I henhold til Reglement for finansforvaltning Birkenes kommune skal kommunens samlede gjeldsportefølje til enhver tid ha en fastrenteandel på mellom 50 % og 75 %. Vi har lagt dette til grunn i våre beregninger. Nye SWAP-avtaler (fastrenteavtaler) inngås løpende i prognoseperioden for å sørge for at kommunen ikke bryter kravet vedrørende fastrenteandel. SWAP-rente avtalene har et påslag på 0,5 %-poeng i forhold til et 10 års gjennomsnitt av forventet 3 mnd NIBOR på det tidspunktet de inngås. Nye SWAP-rente avtaler er alle forutsatt med 10-års løpetid. Forutsetninger Forutsetninger 14

15 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (5/7) Kategori Forutsetning Startlån Inngående balanser benyttet i analysen er i henhold til kommunens balanse per (både gjeld og videre utlån). Årlig utlån i henhold til kommunens investeringsbudsjett. Årlig avdrag, innbetalinger fra gjeldstakere og opptrekk av ny gjeld er forutsatt tilsvarende årlig utlån. Kommunens rentekostnad tilknyttet startlån er forutsatt til 3 mnd. NIBOR + 0,25 %-poeng i henhold til anslag fra kommunen. Kommunens renteinntekter tilknyttet startlån er forutsatt til 3 mnd. NIBOR + 0,50 %-poeng i henhold til anslag fra kommunen (til dekning av adm. kostnader). Minimumsavdrag Minimumsavdrag er beregnet etter følgende formel: Minimumsavdrag = Årlige avskrivninger Inngående balanse på rentebærende gjeld Inngående balanse på driftsmidler Dersom estimerte avdrag, slik de fremgår av betalingsplanen, er lavere enn minimumsavdragene, er det forutsatt at lån med høyest rentekostnad betales først. Dette gjelder kun for lån med flytende rente. Finansielle langsiktige plasseringer Vekter i portefølje: Følgende vekter på kommunens plasseringer ligger til grunn i analysen (i henhold til inngående balanse): Pengemarked/bankinnskudd: 9,5 % Norske obligasjoner: 35,7 % Globale obligasjoner: 29,5 % Norske aksjer: 5,1 % Globale aksjer: 20,2 % Denne vektingen er forutsatt holdt konstant for hele analyseperioden. Avkastning på portefølje: Følgende nominelle avkastning er lagt til grunn i analyse: Pengemarked/bankinnskudd: 3 mnd. NIBOR + 0,25 %-poeng Norske obligasjoner: 4,0 % Globale obligasjoner: 4,0 % Norske aksjer: 8,0 % Globale aksjer: 8,0 % Dette tilsvarer en gjennomsnittlig realavkastning på ca. 2,7 % for porteføljen gjennom analyseperioden. Årlig realavkastning i fondet er forutsatt realisert hvert år. Dette innebærer at vektene innad i porteføljen holdes konstant sammen med den reelle beholdningsverdien for hele perioden. Forutsetninger Forutsetninger 15

16 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (6/7) Kategori Forutsetning Eierskap i Agder Energi Utbytte fra Agder Energi utbetalt i 2014 utgjør TNOK. For perioden 2015 til 2023 er det forutsatt et årlig utbetalt utbytte tilsvarende TNOK. Dette tilsvarer gjennomsnittet av siste tre år med utbytte. Kraftselskapenes utbyttekapasitet er generelt svekket som følge av lave kraftpriser og stort investeringsbehov. Det råder derfor usikkerhet mht. nivå og variabilitet i utbytte på kraftaksjer de neste årene. Renteinntekter kortsiktig likviditet Driftsmidler Investeringer i driftsmidler Rente: 3 mnd. NIBOR + 0,25 %-poeng. Kommunen trekker opp lån i starten av hvert år, mens investeringer skjer jevnt fordelt gjennom året. Vi forutsetter derfor renteinntekter på halvparten av årlig låneopptrekk. Inngående balanse og avskrivninger Inngående balanse 2014 i henhold til mottatt dokumentasjon fra kommunen inkludert avskrivningsgrunnlag per driftsmiddel. Salg av driftsmidler I henhold til kommunens investeringsbudsjett. Salg relaterer seg til tomter og boliger. Det er forutsatt at bokført verdi av solgte driftsmidler er 50 % av antatt salgsverdi (for å hensynta reduksjon av verdien av driftsmidlene som inngår i beregningen av minimumsavdrag). Det er forutsatt at avskrivningsgrunnlaget på driftsmidlene relatert til boliger er 75 % av salgsverdi (for å hensynta reduksjon av fremtidige avskrivninger ved salg av driftsmidlene). Investeringer Investeringer for perioden er i henhold til kommunens investeringsbudsjett. For perioden etter 2018 er det forutsatt årlige investeringer på 25 MNOK og 20 MNOK (2014-kroner), henholdsvis annethvert år, etter innspill fra kommunen. Investeringer etter 2018 er fordelt til avskrivningsgrupper basert på observert fordeling i investeringsbudsjettet for perioden Investeringsbudsjettet fremlagt av kommunen baserer seg på et årlig minimumsnivå. Det vil si at det ikke er budsjettert med de investeringer som kreves blant annet for å møte vedlikeholdsetterslepet. Investeringstilskudd I henhold til kommunens estimat i investeringsbudsjett. Forutsetninger Forutsetninger 16

17 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (7/7) Kategori Forutsetning Utlån og forskutteringer I henhold til investeringsbudsjett. Ubundne fond Investeringsfond Inngående balanse i henhold til mottatte regnskaper. Alt overskudd fra budsjettskjema 2A, investeringer, forutsettes allokert til ubundne investeringsfond. Driftsfond Inngående balanse i henhold til mottatte regnskaper. Alt overskudd fra budsjettskjema 1A, driftsregnskapet, forutsettes allokert til det ubundne driftsfondet. Det forutsettes med andre ord at det eksempelvis ikke gjennomføres ekstraordinære avdrag på utestående lån, med midler fra driftsfondet. Dette med den hensikt å belyse i hvilken grad driftsfondet utvikler seg over prognoseperioden og hvordan det økonomiske handlingsrommet utspiller seg. Driftskostnader fra tjenesteområder I perioden 2014 til 2017 i henhold til økonomiplan, men justert for differanse mellom SSB og kommunens prognoser for befolkningstilvekst. Fra og med 2018 er driftskostnadene fra tjenesteområdene forutsatt tilsvarende gjennomsnitt i perioden 2014 til 2017, per innbygger. Forutsetninger Forutsetninger 17

18 Seksjon Side Nåsituasjonsanalyse Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Prognose: Budsjettskjema 1a 19 Prognose: Budsjettskjema 1b 22 Prognose: Budsjettskjema 2a 25 Finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen 27 Nåsituasjonsanalyse 18

19 2014-MNOK Budsjettskjema 1a Driftsregnskapet (1/3) Frie disponible inntekter per år Kommentarer Budsjettskjema 1A Driftsregnskapet Skjemaet beskriver frie disponible inntekter, netto finansinntekter/-utgifter, netto avsetninger, kommunens overføringer og kommunens fordelinger til drift. Vi viser til side 21 for prognoser for budsjettskjema 1a Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre statlige overføringer Andre dir. og indir. skatter Grafen til venstre gjengir den årlige utviklingen i kommunens frie disponible inntekter. Frie disponible inntekter har en vekst utover normal prisstigning på ca. 1,7 % årlig i prognoseperioden. Dette forklares i hovedsak av økning i rammetilskudd, inntekter fra skatt på inntekt og formue og til dels av noe økning i eiendomsskatteinntekter. Spranget i eiendomsskatt som forekommer i år 2020 skyldes ny taksering av fritidsbolig, næring, verk og bruk. Gitt prognoser for rentekurven og nye låneopptrekk forventes det en negativ påvirkning i netto finansielle inntekter som følge av kommunens rentebytteavtaler. Rentebytteavtalene utgjør imidlertid en forsikring for kommunen dersom rentenivået skulle stige mer enn forventet. Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1a 19

20 2014-MNOK Budsjettskjema 1a Driftsregnskapet (2/3) Utvikling i ubundne driftsfond 6 3% 4,8 4,0 5 4,5 3,9 4,2 2,8 2% 4 2,1 3 1% 1,4 2 1,2 0% 1 0-1% -1-2% -2-0,5-3 -3% Årets avsetning/bruk Inngående balanse på ubundne driftsfond Avsetning i % av frie disponible inntekter Kommentarer Grafen til venstre viser årlig utvikling i ubundne driftsfond. Årets avsetning til ubundne driftsfond utgjør frie disponible inntekter fratrukket netto finansielle inntekter/-utgifter og driftskostnadene fra skjema 1B. Fondet gir et estimat på kommunens økonomiske handlingsrom i tiden fremover, da det er denne avsetningen som benyttes ved en eventuelt underdekning i driftsregnskapet. Avsetningene kan også benyttes til eventuell underdekning og/eller fri overføring til investeringsregnskapet. Våre estimater viser at kommunen har et meget begrenset økonomisk handlingsrom. I 2015 er det forventet at kommunen ikke har dekning for driften og går i minus med ca. 0,5 MNOK. Kommunen er således svært sårbar for endringer på inntekts og kostnadssiden de nærmeste årene da driftsfondet gir lite handlingsrom for dekning av negative resultater. Våre estimater viser at kommunen har et forhold mellom inntekter og kostnader rundt null per år. Små variasjoner rundt dette gjør at man i enkelte år er i stand til å bygge opp fondet i noen grad, mens det i andre år må tas av fondet. Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1a 20

21 Budsjettskjema 1a Driftsregnskapet (3/3) Budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Andre statlige overføringer Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekomp. skolebygg Rentekomp. kirkebygg Investeringskomp. Reform Integreringstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kortsikitg likviditet Renteinntekter fra startlån Renteinntekter fra ansvarlig lån Utbytte fra Agder Energi Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter og låneomkostninger Renteutgifter på eksisterende gjeld Renteutgifter på ny gjeld Renteutgifter på startlån Avdrag på lån Avdrag på eksisterende gjeld Avdrag på ny gjeld Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Bruk av ubudne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" Disponert i drift 1B Netto Inngående balanse på ubundne driftsfond Avsatt i året Benyttet i året Utgående balanse på ubundne driftsfond Årets avsetning i % av frie disponible inntekter 0,0% -0,6% 0,7% 0,9% 0,2% -0,3% 0,2% -0,2% -0,3% -0,2% Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1a 21

22 2014-MNOK Budsjettskjema 1b Driftsregnskapet (1/3) Utvikling i netto driftskostnader per tjenesteområde Skole og oppvekst Helse og velferd Teknisk Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn Kommentarer Budsjettskjema 1B Driftsregnskapet Skjemaet beskriver disponeringen av «til fordeling drift» (i skjema 1 A) for de ulike tjenesteområdene. Vi har i våre beregninger lagt til grunn kommunens detaljerte budsjett for For 2015 og fremover budsjetterer vi på «netto tjenestenivå». Den øverste grafen viser prognoser for denne fordelingen de neste 10 årene. Vi viser til side 24 for budsjettskjema 1b. I vår analyse har vi tatt utgangspunkt i driftskostnadene slik de fremkommer i økonomiplanen. Økonomiplanen forutsetter en årlig tilvekst på 1,2 %, mens vi i vår analyse operer med SSB sine prognoser for netto innbyggertilvekst for kommunen. Prognosene fra SSB forutsetter noe høyere tilvekst enn kommunens egne forutsetninger i økonomiplanen. Da dette blant annet påvirker inntektssiden gjennom høyere rammetilskudd og skatteinntekter har vi fra og med 2015 oppjustert netto driftskostnader for å kompensere for dette forholdet. Oppjusteringen er gjort med det samme relative forholdet mellom kommunens og SSB sine forutsetninger for tilvekst (fra og med 2015). Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1b 22

23 Budsjettskjema 1b Driftsregnskapet (2/3) Driftsbudsjett %-vis fordelt på tjenesteområdene ( ) Kommentarer 30,9% 9,9% 1,4% 45,4% Skole og oppvekst Teknisk Helse og velferd Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn Kostnader tilknyttet skole og oppvekst, samt helse og velferd, utgjør de største kostnadskategoriene i driftsbudsjettet. Totalt tilsvarer dette 76,3 % av totale kostnader fra tjenesteområdene. 12,5% Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1b 23

24 Budsjettskjema 1b Driftsregnskapet (3/3) Budsjettskjema 1B (2014-TNOK) Teknisk Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Teknisk Skole og oppvekst Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Skole og oppvekst Helse og velferd Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Helse og velferd Kommunale fellesområder Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Kirken inkl. andre trossamfunn Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto rammeområder Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1b 24

25 2014-MNOK Budsjettskjema 2a Investeringsregnskapet (1/2) Årlig finansiering Kommentarer Budsjettskjema 2A Investeringsregnskapet Skjemaet beskriver kommunens investeringer i anleggsmidler, utlån, avdrag og avsetninger og hvordan finansieringen av dette bygges opp. Vi viser til side 26 for prognoser for budsjettskjema 2a. Grafen viser prognosen for det årlige finansieringsbehovet, og hvordan det finansieres. I 2014 bruker kommunen 15,7 MNOK og i ,3 MNOK av ubenyttede lånemidler, trukket opp i Det trekkes derfor ikke opp nye lån i Nytt opptrekk av lån Bruk av tidligere ubrukte lånmidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Mva refusjon Tilskudd til investeringer Kommunen står ovenfor spesielt høye investeringer i 2015 grunnet blant annet oppgradering av Birkeland Barneskole og diverse vann- og avløpsanlegg. Årlig egenkapitalinnskudd i KLP er dekket av det ubundne investeringsfondet. Dette er årsaken til at det både avsettes og brukes av fondet årlig. Avdrag slik det fremgår av skjema 2A tilknyttes avdrag til startlån, mens mva.- refusjon er relatert til årlige investeringer (brutto budsjettert). Årsaken til utviklingen i de årlige avsetningene i perioden skyldes at det er forutsatt at kommunen trekker opp litt mer lån enn hva underdekningen fra investeringsbudsjettet tilsier. Dette er for å ta høyde for uforutsette hendelser. Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 2a 25

26 Budsjettskjema 2a Investeringsregnskapet (2/2) Budsjettskjema 2A (2014-TNOK) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Nytt opptrekk av lån Bruk av tidligere ubrukte lånmidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Mva refusjon Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av ubundne investeringsfond Egenkapitalinnskudd KLP Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Inngående balanse på ubundne investeringsfond Avsatt i året Benyttet i året Utgående balanse på ubundne investeringsfond Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 2a 26

27 2014-TNOK Finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen Utvikling i nøkkeltall Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger, snitt 2013 kostragruppe 2 Netto lånegjeld per innbygger, snitt 2013 kostragruppe 2 Utvikling i finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld per innbygger Årets avsetning i % av frie inntekter Budsjettskjema 1B i andel av frie inntekter 2014-TNOK ,2 54,2 55,6 55,9 56,1 56,0 56,0 56,0 56,2 56,2 56,1 56,0 75,7 74,8 71,6 75,2 76,8 76,2 75,1 76,0 75,6 76,4 76,1 71,2 n/a n/a 0,0% -0,6% 0,7% 0,9% 0,2% -0,3% 0,2% -0,2% -0,3% -0,2% n/a n/a 0,95 0,96 0,94 0,94 0,95 0,95 0,94 0,94 0,95 0,95 Kommentarer Vi har estimert fire finansielle nøkkeltall som kan benyttes til å sammenligne utviklingen til kommunen mot lignende kommuner. Birkenes kommune tilhører kostragruppe 2 som per 2014 utgjør 62 kommuner med lignende størrelse og økonomiske forutsetninger. Frie inntekter i kroner per innbygger Dette nøkkeltallet holder seg stabilt gjennom prognoseperioden. Vi registrerer også at kommunen ligger på samme nivå som kommunene i kostragruppe 2. Netto lånegjeld per innbygger Dette nøkkeltallet defineres som langsiktig gjeld (eksklusive pensjon) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Birkenes kommune er forventet å fortsatt ligge over gjennomsnittet for kostragruppe 2 i perioden fremover. Dette under forutsetning om at det ikke betales ned ekstraordinære avdrag. Årets avsetning i % av frie inntekter I økonomiplanen fremkommer det at kommunen har som målsetning å avsette 5 % årlig av sum driftsinntekter. Vi har beregnet denne størrelsen som andel av frie inntekter, som er noe lavere enn driftsinntektene. Vi ser likevel at kommunen fremover maksimalt klarer å avsette 0,9 % (2017). Kommunen avsetter i gjennomsnitt 0 % av frie inntekter i prognoseperioden. Tjenestekostnader (1b) som andel av frie inntekter Nøkkeltallet sier noe om hvor stor andel av frie inntekter som er igjen til å dekke finanskostnadene etter at tjenekostnadene er trukket fra. For hele analyseperioden observerer vi et nøkkeltall tett opp mot 1,0 som indikerer at kommunen har relativt lite frie inntekter til dekning av finanskostnader. Nåsituasjonsanalyse Finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen 27

28 Seksjon Side Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Rentenivå, beskrivelse av analyse 29 Rentenivå, sensitivitet 1: trinnvis økning i rentebanen 30 Finansielle plasseringer, beskrivelse av analyse 31 Finansielle plasseringer, sensitivitet 1: bedre avkastning 32 Finansielle plasseringer, sensitivitet 2: svakere avkastning 33 Finansielle plasseringer, sensitivitet 3: reduksjon i utbytte 34 Innbyggertall, beskrivelse av analyse 35 Innbyggertall, sensitivitet 1: lav tilvekst 36 Innbyggertall, sensitivitet 2: høy tilvekst 37 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28

29 Rentenivå, beskrivelse av sensitivitetsanalyse 3 M NIBOR 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Rentebaner Nåsituasjonsanalyse Sensitivitet Nåsituasjonsanalyse 3 mnd NIBOR 1,75 % 1,65 % 1,95 % 2,20 % 2,45 % 2,70 % 2,95 % 3,15 % 3,35 % 3,45 % P.T.-rente 1,30 % 1,20 % 1,50 % 1,75 % 2,00 % 2,25 % 2,50 % 2,70 % 2,90 % 3,00 % Sensitivitet 1 3 mnd NIBOR 1,75 % 1,90 % 2,45 % 2,95 % 3,45 % 3,70 % 3,95 % 4,15 % 4,35 % 4,45 % P.T.-rente 1,30 % 1,45 % 2,00 % 2,50 % 3,00 % 3,25 % 3,50 % 3,70 % 3,90 % 4,00 % Kommentarer Med utgangspunkt i nåsituasjonsanalysen estimerer denne sensitivitetsanalysen hvilke effekter en endring i forventet rentebane har på netto rentekostnader for kommunen. Dagens rentenivå er historisk lavt og det er derfor lagt opp til to sensitiviteter hvor rentebanen økes i ulik grad. Se graf og tabell for detaljer. Avkastning fra finansielle anleggsmidler og plasseringer, med unntak av pengemarked/bankinnskudd (som varier med 3 mnd.-nibor), er holdt konstant i simuleringen for å isolere effekten til finansiering og kontantbeholdningen. Kommunen har en stor andel av sine lån i fastrenteavtaler. I tillegg er det inngått to rentebytteavtaler hvor kommunen betaler fast rente (se appendiks for detaljer). Dette er tiltak som reduserer den finansielle risikoen ved eventuelle renteøkninger, men kan samtidig representere en nedside dersom renten skulle falle ytterligere. Dette er i midlertidig vurdert som lite sannsynlig da renten allerede er på et svært lavt nivå historisk sett. Sensitivitet 1: Trinnvis økning i rentebaner Med utgangspunkt i dagens rentenivå har vi lagt til grunn en trinnvis opptrapping av renten til en langsiktig rente tilsvarende 4,45 %. Dette er 1 %-poeng høyere enn det som legges til grunn i nåsituasjonsanalysen. Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Rentenivå, beskrivelse av analyse 29

30 2014-MNOK Rentenivå, sensitivitet 1: trinnvis økning i rentebaner Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Netto avsetninger Netto avsetninger sensitivitet Kommentarer Sensitivitet 1 innebærer en trinnvis økning til en langsiktig 3 mnd. NIBOR-rente på 4,45 % i Med forutsetning om en eventuell trinnvis opptrapping av rentene så registrerer vi at ubundne driftsfond utvikler seg negativt gjennom prognoseperioden, med unntak av Våre beregninger viser at kommunen ikke håndterer en 1-% endring utover rentebanen nåsituasjonsanalysen forutsetter. Kommunen er således svært sårbar for økning i renten. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Rentenivå, sensitivitet 1: trinnvis økning i rentebanen 30

31 Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, beskrivelse av sensitivitetsanalyse Vekting innad i portefølje 9,7 % 20,6 % Pengemarked/bankinnskudd Kommentarer Med utgangspunkt i nåsituasjonsanalysen estimerer denne sensitivitetsanalysen hvilke effekter en endring i forventet avkastning på finansielle plasseringer har på netto renteinntekter/-utgifter for kommunen. Vi har i dette kapittelet sett nærmere på tre sensitiviteter: 5,3 % 29,9 % 34,5 % Norske obligasjoner Globale obligasjoner Norske aksjer Globale aksjer Sensitivitet 1: Bedre avkastning I dette scenariet estimerer vi effektene av en noe høyere avkastning enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalyse-beregningene. For aktivaporteføljen utgjør dette 2,6 % høyere årlig avkastning og for Agder Energi utgjør dette en økning i utbyttet tilsvarende 10 %. Forutsatt nominell avkastning for ulike aktiva kategorier Forventet avkastning Nåsituasjon Sens 1 Sens 2 Sens 3 Norske obligasjoner 4,0% 6,0% 2,0% 4,0% Globale obligasjoner 4,0% 6,0% 2,0% 4,0% Norske aksjer 8,0% 12,0% 4,0% 8,0% Globale aksjer 8,0% 12,0% 4,0% 8,0% Vektet avkastning 5,1% 7,7% 2,6% 5,1% Økning/bortfall av utbytte fra Agder Energi 0,0% 10,0% -10,0% -10,0% Sensitivitet 2: Svakere avkastning I dette scenariet estimerer vi effektene av en noe lavere avkastning enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalysen-beregningene. For aktivaporteføljen utgjør dette 2,5 % lavere årlig avkastning og for Agder Energi en reduksjon i utbytte på 10 %. Sensitivitet 3: Reduksjon i utbytte fra Agder Energi I denne analysen ser vi på effektene av en reduksjon i utbytte fra Agder Energi tilsvarende 10 % fra nivået vi forutsetter i nåsituasjonsanalysen. Dette tilsvarer en årlig reduksjon på 0,83 MNOK. Bokført verdi av eierskapet i Agder Energi utgjorde per ,5 MNOK. Markedsverdi av selskapets plasseringer i inngangen av analyseperioden er 67,7 MNOK. Dette beløpet inkluderer justering for faktisk nedsalg så langt i Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, beskrivelse av analyse 31

32 2014-MNOK Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, sensitivitet 1: bedre avkastning Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Netto avsetninger Netto avsetninger sensitivitet 1 Kommentarer Sensitivitet 1 ser på effektene av bedre avkastning på finansielle plasseringer enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalysen. Vi ser at en økning i utbytte fra Agder Energi tilsvarende 10 % (+0,83 MNOK) gir, i tillegg til en noe høyere avkastning på plasseringer, kommunen økonomiske gevinster på lengre sikt, og noe bedre handlingsrom på kortere sikt. I sum vil en mindre endring i avkastningen gi kommunen noe bedre handlingsrom de nærmeste årene, men effektene er størst på lang sikt. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Utbytte fra Agder Energi Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, sensitivitet 1: bedre avkastning 32

33 2014-MNOK Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, sensitivitet 2: svakere avkastning Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Netto avsetninger -22 Netto avsetninger sensitivitet 2 Kommentarer Sensitivitet 2 ser på effektene av svakere avkastning på finansielle plasseringer enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalysen. En noe svakere avkastning fra finansielle plasseringer i kombinasjon med en reduksjon på 10 % i utbytte fra Agder Energi gir et svært lavt handlingsrom for kommunen. -15 Kommunen klarer ikke å bygge opp sitt ubundne driftsfond under disse forholdene Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Utbytte fra Agder Energi Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, sensitivitet 2: svakere avkastning 33

34 2014-MNOK Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, sensitivitet 3: Reduksjon i utbytte fra Agder Energi UB ubundne driftsfond - bortfall av 10% av utbytte ,7 1,2-0,2 0 1,5-0,1-0,4-1 -1,4-2, , , Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Kommentarer Vi har i denne analysen stresstestet utbyttestørrelsen fra Agder Energi. I analysen har vi kun sett på effektene av en reduksjon i utbytte fra Agder Energi tilsvarende 10 % fra nivået vi forutsetter i nåsituasjonsanalysen. Dette tilsvarer en årlig reduksjon på 0,83 MNOK. Våre beregninger viser at kommunen ikke er i stand til å håndtere et bortfall på 10 % i utbytte. Konsekvensen er at driftsfondet utvikler seg svært negativt på mellomlang sikt. Hensyntatt den usikkerhet som foreligger mht. kraftselskapenes utbyttekapasitet er dette et scenario som kan være sannsynlig. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Utbytte fra Agder Energi Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, sensitivitet 3: reduksjon i utbytte 34

35 Antall innbyggere Innbyggertall, beskrivelse av sensitivitetsanalyse Utvikling i innbyggertall Kommentarer Scenarioanalysen ser nærmere på effekten av ulike scenarioer for tilvekst i innbyggertallet til Birkenes kommune. Forutsetningene bygger på SSB sine prognoser for tilvekst i kommunen. SSB operer med tre ulike scenarier, lav, middels og høy. Middels benyttes i nåsituasjonsanalysen, mens vi i denne analysen simuler med lav og høy tilvekst Middels Lav Høy Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Innbyggertall, beskrivelse av analyse 35

36 2014-MNOK Innbyggertall, sensitivitet 1: lav tilvekst Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Frie disponible inntekter Netto kostander fra tjenesteområder Netto avsetninger sensitivitet 1 Kommentarer Dette scenarioet ser på en lavere tilvekst i innbyggertallet enn forventet. Dette tilsvarer at Birkenes kommune får innbyggere i 2023 mot innbyggere som ligger til grunn i nåsituasjonsanalysen (reduksjon tilsvarende 245 innbyggere). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig netto innbyggertilvekst i analyseperioden på 1,2 %, mot 1,6 % i nåsituasjonsanalysen. Dersom SSBs prognoser for «lav tilvekst» realiseres estimerer vi nettoeffekten av dette til å være positiv med omtrent 7 MNOK for perioden Årsaken til det positive bidraget ved en lavere tilvekst er at størstedelen av inntektssiden til kommunen (rammetilskuddene) er basert på innbyggertall året før selve tildelingen, mens kostnadene, gitt forutsetningene i analysen, har en direkte innvirkning i samme periode. Endring (Δ) i frie disponible inntekter, kostnader fra tjenesteområder og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A og 1B (2014-TNOK) Sum 1 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" B Netto kostnader fra tjenesteområder Netto Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Innbyggertall, sensitivitet 1: lav tilvekst 36

37 2014-MNOK Innbyggertall, sensitivitet 2: høy tilvekst Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse 89 Frie disponible inntekter -99 Netto kostander fra tjenesteområder -9 Netto avsetninger sensitivitet 2 Kommentarer Dette scenarioet ser på en høyere tilvekst i innbyggertallet enn forventet. Dette tilsvarer at Birkenes kommune får innbyggere i 2023 mot innbyggere som ligger til grunn i nåsituasjonsanalysen (økning tilsvarende 383). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig netto innbyggertilvekst i analyseperioden på 2,3 %, mot 1,6 % i nåsituasjonsanalysen. Dersom SSB sine prognoser for «høy tilvekst» realiseres estimerer vi nettoeffekten av dette til å være negativ med omtrent 10 MNOK for perioden Årsaken til det negative bidraget ved en høyere tilvekst er at størstedelen av inntektssiden til kommunen (rammetilskuddene) er basert på innbyggertall året før selve tildelingen, mens kostnadene, gitt forutsetningene i analysen, har en direkte innvirkning i samme periode. Endring (Δ) i frie disponible inntekter, kostnader fra tjenesteområder og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A og 1B (2014-TNOK) Sum 1 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" B Netto kostnader fra tjenesteområder Netto Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Innbyggertall, sensitivitet 2: høy tilvekst 37

38 Seksjon Side Finansiell ROS-analyse, scenarier Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Eiendomsskatt, beskrivelse av analyse 39 Eiendomsskatt, oppsummering av resultater 40 Eiendomsskatt, scenario: 1 41 Eiendomsskatt, scenario: 2 42 Eiendomsskatt, scenario: 3 43 Eiendomsskatt, scenario: 4 44 Salg av aksjepost i Agder Energi, beskrivelse av analyse 45 Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 1 46 Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 2 47 Salg av langsiktige finansielle plasseringer, beskrivelse og resultater av scenarioanalyse 48 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38

39 Eiendomsskatt, beskrivelse av scenarioanalyse Oppsummering av ulike scenarier sett opp mot nåsituasjonsanalyse Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Kommentarer Dette kapittelet undersøker effektene av fire ulike scenarier for eiendomsskatt. Tabellen til venstre oppsummerer forutsetningene som er lagt til grunn for analysen. Nåsitasjonsanalyse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 0,4% hele analyseperioden Økning til 0,7% i 2015 Reduksjon til 0,2% i 2020 Reduksjon til 0,2% i ,4% hele analyseperioden Økning til 0,7% i 2015 Reduksjon til 0,2% i 2020 Reduksjon til 0,2% i ,7% hele analyseperioden Uendret Uendret Uendret 0,7% hele analyseperioden Uendret Uendret Uendret Scenariene er satt sammen for å illustrere hvilke effekter ulike kombinasjoner av skattesatser, samt en variasjon rundt tidspunktet for endringen av satsene, har på det økonomiske handlingsrommet. Dette kapittelet viser derfor primært variasjonene i eiendomskatteinntektene og hvordan dette påvirker prognosene for ubundne driftsfond. Eiendomsskattegrunnlaget og antall innbyggere holdes statisk i denne scenarioanalysen slik at det kun er eiendomskattesatsen, samt tidspunktet for endringen, som varieres. Scenario 4 Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 En økning eller reduksjon av eiendomsskattesatsene, slik det står i tabellen, innebærer at satsene endres fra nåsituasjonsanalysen til det nivået som er gjengitt i tabellen i det respektive år. Eksempelvis reduseres eiendomskattesatsen fra 0,4 % til 0,2 % i året 2020 for scenario 2. Vi gjør leseren oppmerksom på at eiendomskatteinntektene presentert i tabellene på de neste sidene viser endringen fra nåsituasjonsanalysen. De faktiske eiendomsskatteinntektene som følge av scenarioet gjengis i grafen over tabellene på samme side. I tabellen gjengis også prognosene for ubundne driftsfond for det enkelte scenario i tillegg til nåsituasjonsanalysen. Vi viser til appendiks for nåsituasjonsanalysens eiendomskatteberegninger som blant annet viser utvikling i eiendomsskattegrunnlaget. Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, beskrivelse av analyse 39

40 2014-MNOK 2014-MNOK Eiendomsskatt, oppsummering av resultater fra scenarioanalysene Total eiendomsskatt per scenario Kommentarer Grafen til venstre oppsummerer akkumulerte eiendomsskatteinntekter fra de fire ulike scenariene, i tillegg til nåsituasjonsanalysen, de neste 10 årene. Grafen under sammenligner utviklingen i ubundne driftsfond. Slik det fremkommer er kommunens økonomiske handlingsrom svært sensitiv for hvilke eiendomsskattesatser som legges til grunn Nåsituasjonsanalyse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring 52 Våre prognoser viser at scenario 2, 3 og 4, som innebærer en reduksjon i satsene, ikke gir rom for å dekke driftskostnadene og således er økonomisk uhåndterbart hvis det samtidig ikke gjøres endringer i andre inntekter og/eller kostnader for å kompenserer for inntektsbortfallet. Vi viser til de neste sidene for detaljer rundt scenarioanalysenes resultater. Utvikling i ubundne driftsfond Nåsituasjonsanalyse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, oppsummering av resultater 40

41 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 1 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 1 innebærer en økning til makssats for bolig og fritidsbolig fra og med Dette innebærer en økning i eiendomskatteinntektene på ca. 10 MNOK i Inntektsøkningen gir således kommunen et langt bedre handlingsrom gjennom prognoseperioden. Vi registrerer at en eventuell innføring av makssats for alle kategorier i 2015 ville medført at kommunen ikke har negative ubundne driftsfond i samme år og således ville hatt dekning for drift Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsituasjonsanalyse Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 1 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Økning til 0,7% i 2015 Økning til 0,7% i 2015 Uendret Uendret Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 1 41

42 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 2 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 2 innebærer en reduksjon i satsene for bolig og fritidsbolig fra 0,4 % til 0,2 %, men ikke før fra og med Våre estimater viser at ubundne driftsfond etter denne endringen vil bli negativt allerede i Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsitasjonsanalye Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 2 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Reduksjon til 0,2% i 2020 Reduksjon til 0,2% i 2020 Uendret Uendret Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 2 42

43 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 3 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 3 innebærer en reduksjon i satsene for bolig og fritidsbolig fra 0,4 % til 0,2 % allerede fra Dette innebærer et bortfall av 5,2 MNOK i eiendomsskatteinntekter i 2015, i forhold til nåsituasjonsanalysen. Dette scenariet gir negativt ubundent driftsfond i hele prognoseperioden slik at det ikke er dekning for drift Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsitasjonsanalye Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 3 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Reduksjon til 0,2% i 2015 Reduksjon til 0,2% i 2015 Uendret Uendret Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 3 43

44 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 4 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 4 utgjør en fjerning av eiendomsskatten for bolig og fritidsbolig fra og med Således medfører dette en svært stor nedgang i eiendomsskatteinntektene, som igjen går på bekostning ubundne driftsfond. Resultatene viser at en slik nedtrapping medfører et negativt ubundet driftsfond i hele prognoseperioden, tilsvarende en underdekning på 129 MNOK i Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsitasjonsanalye I praksis betyr dette at kommunen ikke har midler for å dekke bortfallet av de reduserte eiendomskatteinntektene på både kort- og mellomlang sikt. Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 4 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 4 44

45 Salg av aksjepost i Agder Energi til nedbetaling av gjeld, beskrivelse av scenarioanalyse Kommentarer Vi har i dette kapittelet sett på to ulike scenarier for effekter ved salg av aksjeposten i Agder Energi. Analysene ser på effekten av å frigjøre kapitalen i Agder Energieierskapet til å nedbetale den dyreste utestående flytende gjelden. Dette medfører at kommunen vil miste sine utbytteinntekter fra selskapet, men samtidig redusere kostnader tilknyttet renter og avdrag. Det er nettoeffekten av dette, over de neste 10 år, som estimeres på de neste sidene. I realiteten vil de økonomiske effektene av et salg strekke seg langt lenger enn de 10 neste årene, men det er effektene på mellomlang sikt som belyses i dette kapittelet. Kommentarer Følgende to scenarioer er lagt til grunn: Scenario 1: salgspris bokført verdi Sceneriet legger bokført verdi til grunn som salgspris. Scenario 2: salgspris hvor nettoeffektene er null I dette scenariet er det estimert hvor mye salgsprisen må utgjøre for at nettoeffekten mellom tapt utbytte og reduserte rentekostnader og avdrag skal være null over en 10 års periode. Vi ønsker å poengtere at estimatene er meget sensitive for endringer i de forutsetninger som legges til grunn. Utbytte fra Agder Energi er i nåsituasjonsanalysen forutsatt til å være av samme størrelsesorden som i 2014 for hele prognoseperioden. Agder Energi hadde i første halvår 2014 et resultat etter skatt tilsvarende 398 MNOK, mot 584 MNOK i samme periode for På bakgrunn av dette hefter det relativt stor usikkerhet ved utbyttestørrelsen på kort og mellomlang sikt, jfr. de utfordringer kraftbransjen generelt står overfor (lave kraftpriser og et høyt investeringsbehov). I analysen er det er forutsatt at et salg av aksjeposten og samtidig nedbetaling av utestående gjeld skjer i slutten av 2015, etter at selskapet har mottatt utbytte for inneværende regnskapsår. Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av aksjepost i Agder Energi, beskrivelse av analyse 45

46 2014-MNOK Salg av aksjepost i Agder Energi til nedbetaling av gjeld, scenario: 1 Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse 51 Reduserte renter og avdrag Tapt utbytte Netto avsetninger scenario Kommentarer For perioden forutsettes det et utbytte fra Agder Energi på 8,3 MNOK (2014-kroner). Salgsprisen forutsettes i dette scenarioet å utgjøre bokført verdi, tilsvarende 116 MNOK per Resultatene fra analysen viser at et salg til bokført verdi ikke gir en positiv økonomisk effekt i løpet av en 10-års horisont for kommunen. Akkumulert tapt utbytte de neste 10 årene overgår akkumulert besparing på renter og avdrag med omtrent 15 MNOK. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter ex. utbytte Utbytte fra Agder Energi Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 1 46

47 2014-MNOK Salg av aksjepost i Agder Energi til nedbetaling av gjeld, scenario: 2 Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Reduserte renter og avdrag Tapt utbytte 1 Netto avsetninger scenario 2 Kommentarer Scenario 2 estimerer den salgsprisen kommunen må oppnå på eierandelen i Agder Energi for at nettoeffekten av bortfallet av utbytte og reduksjon i avdrag og renter skal gå i null. Resultatene fra analysen viser at Birkenes er nødt til å oppnå en pris på minimum 150 MNOK for at nettoeffekten mellom tapt utbytte og reduserte rentekostnader og avdrag skal være null over en 10 års periode. Basert på inngående balanse per tilsvarer dette en pris som er 1,3 ganger bokført verdi av aksjene i kommunens regnskap. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter ex. utbytte Utbytte fra Agder Energi Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 2 47

48 2014-MNOK Effekt av salg av langsiktige finansielle plasseringer, beskrivelse og resultater av scenarioanalyse Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse 32 Reduserte renter og avdrag -9 Tapt gevinst på finansielle plasseringer Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond 24 Netto avsetninger scenario salg Kommentarer Denne scenarioanalysen tar for seg hvordan en eventuell frigjøring av kapital tilknyttet plasseringer kan benyttes til å nedbetale gjeld. Et slikt salg er ikke reversibelt og det er derfor viktig at det samtidig følges opp med operasjonelle kostnadsbesparende tiltak slik at reduksjonen i finanskostnadene får varig effekt. Resultatene fra analysen viser at samlede besparte renteutgifter og avdrag for analyseperioden overstiger de samlede reduserte gevinstene på plasseringene med 23,0 MNOK. Merk at årlig gevinst på finansielle instrumenter for perioden kun tar for seg reduksjonen i årlig realavkastning. Gevinst på plassering for 2015 er beregnet som differanse mellom oppnådd salgspris og bokført verdi. Oppnådd salgspris er estimert med utgangspunkt i forutsetning for realavkastningen på plassering, slik beskrevet under kapitelet «forutsetninger». I tillegg til den økonomiske gevinsten, vil det også for kommune være en risikoreduserende effekt å kvitte seg med deler av sin utestående gjeld. Renteutgiftene er som følge av fastrenteavtaler og rentebytteavtaler relativt faste, mens avkastning på plasseringer er mer usikre. Ved å selge de finansielle plasseringene for å nedbetale gjeld vil totalt besparte renteutgifter (ekskludert avdrag) i analyseperioden utgjøre 11,4 MNOK. Reduksjon i samlet gevinst på finansielle plasseringene vil for samme periode utgjøre 14,0 MNOK. Dette indikerer at dersom man kun vurderer de sparte renteutgiftene opp mot den finansielle avkastningen kommunen får på plasseringene, vil det være økonomisk ugunstig å kvitte seg med plasseringene. Dette skyldes at vi forutsetter høyere avkasting på plasseringene enn rentenivået gjennom perioden. Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter ex. utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av langsiktige finansielle plasseringer, beskrivelse og resultater av 48 scenarioanalyse

49 Seksjon Side Vedlegg Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Oversikt utestående gjeld og SWAP-avtaler 50 Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag 51 Eiendomsskatteberegninger 52 Investeringsbudsjett 53 Plasseringer 54 Rammetilskudd 55 Vedlegg 49

50 Oversikt betingelser eksisterende gjeld og SWAP-avtaler Lånegiver Lånenr. Type Avtaledato Hovedstol Løpetid Avdragsfritt Nedbetalingstid Årlig avdrag Utestående per IB 2014 Type rente Fastrente Antall år fast Preferanserente Påslag Rente 2014 dd.mm.åååå TNOK År År År TNOK TNOK % År % % % Kommunalbanken Serie ,0 5,0 35, Flytende 0,00 % - 3 M NIBOR 0,00 % 1,75 % KLP Kommunekreditt Serie ,0-45, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,94 % 2,24 % Kommunalbanken Serie ,5-30, Flytende 0,00 % - 3 M NIBOR 0,40 % 2,15 % KLP Kommunekreditt B ,0-10, Fast 4,09 % 10,0-0,00 % Kommunalbanken Serie ,0-29, Fast 3,35 % 5,0 3 M NIBOR 0,60 % Kommunalbanken Serie ,0-29, Fast 3,73 % 7,0 3 M NIBOR 0,60 % Kommunalbanken Serie ,0-29, Fast 4,10 % 10,0 3 M NIBOR 0,60 % Obligasjonslån NO B ,0-13, Flytende 0,00 % - 3 M NIBOR 0,00 % 1,75 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken Annuitet ,0-25,0 - - Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,14 % 2,44 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,18 % 2,48 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,18 % 2,48 % Husbanken Serie ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,14 % 2,44 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,15 % 2,45 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,18 % 2,48 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Serie ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,10 % 2,40 % Husbanken obs ikke nedbetalt Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,19 % 2,49 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken start Annuitet ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Restlån - nedbetalt i H Serie Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,50 % 2,80 % SWAP-avtaler (rentebytteavtaler) Lånegiver Lånenr. Startdato Hovedstol Løpetid Mottar Referanse Betaler Rente dd.mm.åååå dd.mm.åååå År rente % Nordea / ,0 Flytende 3 M NIBOR Fast 3,66 % Nordea / ,0 Flytende 3 M NIBOR Fast 3,17 % Vedlegg Oversikt utestående gjeld og SWAP-avtaler 50

51 Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag Totaloversikt gjeld (2014-TNOK) Ekisisterende lån Total utestående gjeld - IB Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Nye lån Total utestående gjeld - IB Opptrekk i året Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Startlån Total utestående gjeld - IB Opptrekk i året Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Totale lån Total utestående gjeld - IB Opptrekk i året Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Andel lån med fast rentebinding 52,6% 50,0% 51,6% 50,1% 50,3% 51,3% 50,0% 51,2% 50,1% 50,1% Minimumsavdrag (2014-TNOK) Avskrivninger Inngående balanse driftsmidler Inngående balanse rentebærende gjeld Tilbakeføring av startlån Inngående balanse rentebærende gjeld til beregning min.avdrag Minimumsavdrag Betalte avdrag - Avdrag i henhold til betalingsplan Tilbakeføring av avdrag knyttet til bullet lån Tilbakeføring av avdrag knyttet til startlån (videre utlån) Betalte avdrag Avvik faktisk avdrag og minimumsavdrag Vedlegg Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag 51

52 Eiendomsskatteberegninger Beregnet eiendomsskatt (2014-TNOK) Anvendt eiendomsskattesats Bolig 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% Fritidsbolig 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% Næring 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% Verk og bruk 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% Antall enheter i slutten av året Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Justert eiendomsskattegrunnlag Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Beregnet eiendomsskatt Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Sum Vedlegg Eiendomsskatteberegninger 52

53 Investeringsbudsjett Budsjetterte investeringer (2014-TNOK) Investeringer Fordeling på saldogrupper Saldogr. År A - PERSON-, VARE- OG LASTEBILER B - ANLEGGSMASKINER C - BRANNBILER D - MASKINER, VERKTØY, INVENTAR OG UTSTYR E - EDB-UTSTYR, KONTORMASKINER F1 - BOLIGER F2 - SKOLER OG BARNEHAGER F3 - IDRETTSHALLER G1 - FORRETNINGSBYGG G2 - ADMINISTRASJONSBYGG G3 - ALDERSHJEM OG INSTITUSJONER G4 - KULTURBYGG H - BRANNSTASJONER, KIRKER I - TEKNISKE ANLEGG (VAR) I1 - TEKNISKE ANLEGG (IKKE VAR) J1 - LEDNINGSNETT (VA) J2 - VEIER K - TRAFIKKLYS, PARKERINGSPLASSER X - TOMTEGRUNN OG OPPARBEIDEDE NÆRINGS- -OG BOLIGAREALER Sum Investering Vedlegg Investeringsbudsjett 53

54 Utvikling finansielle plasseringer Utvikling finansielle plasseringer (2014-TNOK) Total verdi - portefølje - utgående beholdning Pengemarked/bankinnskudd Norske obligasjoner Globale obligasjoner Norske aksjer Globale aksjer Total Vekting innad i portefølje Pengemarked/bankinnskudd 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% Norske obligasjoner 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% Globale obligasjoner 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% Norske aksjer 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% Globale aksjer 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% Total 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Kapitalbehov Kjøp Salg Kapitalbehov (-) / frigjørelse av kapital (+) Vedlegg Plasseringer 54

55 Rammetilskudd Rammetilskudd (2014-TNOK) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordning Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd uten inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Vedlegg Rammetilskudd 55

56 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. This communication contains general information only, and neither Deloitte AS nor Deloitte Advokatfirma AS is, by means of this publication, rendering professional advice or services and shall not be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication Deloitte AS

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Regnskapsmessige sammenhenger i kommuneregnskapet

Regnskapsmessige sammenhenger i kommuneregnskapet , i kommuneregnskapet Foreningen for god kommunal regnskapsskikk Desember 2011 1 1.0 INNLEDNING 3 1.1 FORMÅL 3 1.2 KOMMUNESEKTORENS ØKONOMI OG REGNSKAPSFØRING 3 1.3 VIDERE FREMSTILLING 4 2.0 DEN KOMMUNALE

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Bystyrets budsjettvedtak

Bystyrets budsjettvedtak Bystyrets budsjettvedtak 3.1 Talloversikter ifølge gjeldende budsjettforeskrifter Budsjettskjema 1A Budsjettforslag 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -5 543 914 000-5 240 719

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn:

Saksframlegg. Lillehammer kommune RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 31.12.2011. Bakgrunn: Lillehammer kommune 31.12.2010 30.04.2011 31.08.2011 31.12.2011 Mill. NOK % Mill. NOK % Mill. NOK % Innskudd hos hovedbankforbindelse, Nordea 33,0 80 49,4 52 91,6 59 % 81,6 55 % Pengemarkedsfond 8,0 20

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 100 Arkivsaksnr.: 14/1519 FINANSRAPPORT FOR 2014 Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret tar finansrapport for 2014 til etterretning. Rådmannen

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/ Overhalla kommunestyre Overhalla arbeidsmiljøutvalg 3/ Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/4408-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg 2014-2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 119/13 02.12.2013 Overhalla kommunestyre

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 24.06.2016 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene, og veksten fortsatte også i 2015. Kommunenes

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1 Årsbudsjett 2017 Økonomiplan 2018-2020 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 Side 1 Innledning Netto driftsresultat for 2017 er budsjettert til kr 2 740 813. Budsjettert mindreforbruk er 3 471 717

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering V3-5 skjema 1 B - Drift

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE

SOGN OG FJORDANE KOMMUNEREVISORFOREINING REGNSKAPSSKJEMAENE REGNSKAPSSKJEMAENE NOTAT REGNSKAPSSKJEMAENE FORMÅL OG INNHOLD Drøfter formålet med de ulike regnskapsskjemaene Hvilke inntekter, innbetalinger, utgifter, utbetalinger og interne finansieringstransaksjoner

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.12.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning

Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Statusrapport for Frogn kommunes gjeldsforvaltning Pr. 31.08.2016 1 Formål I henhold til Frogn kommunes finansreglement skal Frogn kommune i forbindelse med tertialrapporteringen per 30. april og per 31.

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016.

Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS , med virkning fra regnskapsåret 2016. Kommunal regnskapsstandard nr 3 (KRS) Fastsatt som KRS av styret i Foreningen GKRS 17.12.2015, med virkning fra regnskapsåret 2016. 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven bygger

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer