Birkenes kommune Finansiell risiko- og sårbarhetsanalyse Financial Advisory

Transkript

1 Birkenes kommune Finansiell risiko- og sårbarhetsanalyse Financial Advisory

2 Seksjon Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Ragnar Nesdal Partner Kontor: Mobil: rnesdal@deloitte.no Stig Henning Svensson Manager Kontor: Mobil: ssvensson@deloitte.no Magnus Hals Senior Consultant Kontor: Mobil: mhals@deloitte.no Live Wahl Knardahl Manager Kontor: Mobil: lknardahl@deloitte.no Bakgrunn og mandat 2

3 Bakgrunn og mandat Bakgrunn og mandat Birkenes kommune har opplevd store utfordringer rundt økonomien de siste årene. Utfordringene har vært drevet av høye driftskostnader og stor gjeldsbelastning. Det foreligger også et investeringsbehov i nær fremtid, blant annet som følge av økt befolkningsvekst i kommunen. Det er blant annet et behov for oppgradering/utbygging av både barnehage og skole. Denne utviklingen har skapt et økt behov for å forstå hvilke økonomisk handlingsrom kommunen står ovenfor de neste årene. Med bakgrunn i dette har det blitt vedtatt at det skal utarbeides en ny finansstrategi i kommunen. Det skal også gjennomføres en finansiell risiko- og sårbarhetsanalyse, (heretter kalt ROS-analyse) i denne forbindelse. Deloitte AS («Deloitte») er engasjert av Birkenes kommune for å bistå med utarbeidelsen av den finansielle ROSanalysen. Sentrale premisser for den finansielle ROS-analysen Prosjektet har blitt gjennomført i tett samarbeid med kommunen i perioden juni 2014 til september Våre analyser bygger på mottatt dokumentasjon fra kommunen, herunder spesielt kommunens økonomiplan. Ansvarsbegrensninger Våre vurderinger avgis etter beste skjønn og på grunnlag av den informasjon som gjøres tilgjengelig for oss. Deloitte tar intet ansvar for mulige feil eller mangler i grunnlagsmaterialet eller konklusjonene, eller for at senere brukere av informasjon som vår rapport bygger på eventuelt kommer til andre konklusjoner enn oss. Deloitte har ikke utført noen form for revisjon, avtalte kontrollhandlinger eller due diligence av kommunen. Rapporten med tilhørende analyser er gjennomført med utgangspunkt i informasjon fremlagt av Birkenes kommune og informasjon innhentet fra øvrige kilder. Vi har ikke verifisert informasjonen fremlagt for oss, men anser våre kilder og vårt informasjonsgrunnlag som pålitelig. Deloitte garanterer ikke for at mottatt informasjon er korrekt, presis eller fullstendig. Våre konklusjoner er etter beste evne, men må likevel betraktes som en subjektiv oppfatning fra Deloitte sin side og vil i noe utstrekning kunne være basert på skjønn. Andre som gjennomfører tilsvarende analyser av kommunen vil kunne komme frem til konklusjoner som avviker fra våre. Uttalelsene i denne rapporten reflekterer Deloitte sin oppfatning på det tidspunktet rapporten ble utarbeidet. Ingen representasjon eller garanti, uttrykt eller implisert, er gitt av Deloitte, oppdragsgiver, deres rådgivere, ansatte eller noen andre individer i forhold til nøyaktigheten eller fullstendigheten i analysene, herunder nøyaktigheten og fullstendigheten vedrørende prognoser inkludert i analysene. Deloitte påtar seg ikke ansvar for feil eller utelatelser i rapporten. Rapporten er utarbeidet kun for ovennevnte formål, og kan være irrelevant i andre sammenhenger. Enhver beslutning som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport gjøres på eget ansvar. Bakgrunn og mandat Bakgrunn og mandat 3

4 Seksjon Side Sammendrag Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Sammendrag resultater 5 Rapportens struktur og innhold 6 Forklaring til kommuneregnskapet 7 Sammendrag 4

5 2014-MNOK Sammendrag Utvikling i ubundne driftsfond ( ) 10 3,0 % 8 2,0 % 6 4,8 4,0 1,0 % 4,5 3,9 4,2 0,6 0,5 2,8 4 2,1 2,8 0,0 % 1,4 4,8 4,2 4,5 2 4,0 3,9 1,2 0,1 2,8 2,0 1,1 1,2 1,4-1,0 % 0-0,5-0,8-0,7-0,7-1,1-1,8-2,0 % -2-0,5-4 -3,0 % Årets avsetning/bruk Inngående balanse på ubundne driftsfond Avsetning i % av frie disponible inntekter Sammendrag Sammendrag resultater 5 Økonomisk handlingsrom Det økonomiske handlingsrommet er minimalt i tiden fremover, og spesielt på kort sikt. Ubundne driftsfond er estimert til å utgjøre kun 1,2 MNOK for For 2015 er det estimert at kommunen går med en underdekning i driftsfondet med 0,5 MNOK. Våre beregninger viser at det vil kunne være mulig å bygge opp driftsfondet marginalt på mellomlang sikt. Dette fordrer at alle forutsetninger som legges til grunn i våre analyser opprettholdes. Kommunen er således svært sårbar for endringer på inntekts- og kostnadssiden. Vi registrerer også at det er utfordrende å innløse gjeld utover normale avdrag uten å selge eiendeler. Den høye gjeldsbelastningen skaper også en ekstra stor usikkerhet da finanskostnadene ikke beveger seg i takt med inntektssiden. Vi har i våre analyser undersøkt kommunens sårbarhet i forhold til endringer i elementene oppsummert under. Kommunen er også sårbar for endringer i faktorer utover dette. Eiendomsskatt Vi har undersøkt effektene av ulike kombinasjoner av eiendomsskattesatser, i tillegg til ulike tidspunkt for eventuell endring. Våre beregninger viser at det ikke er økonomisk mulig med en reduksjon i eiendomsskatteinntektene uten at dette følges opp med vesentlige reduserte driftskostnader og/eller økte inntekter. Utvikling i renter Kommunen har sikret en del av sin finansiering gjennom fastrenteavtaler og rentebytteavtaler. Dette gir en viss grad av beskyttelse for eventuelle økninger i markedsrenten. Vi ser allikevel at kommunen vil ha store utfordringer med å håndtere en økning i rentene utover det som legges til grunn i våre forutsetninger. Avkastning på finansielle plasseringer Kommunen har i dag gode inntekter gjennom avkastning på finansielle plasseringer og utbytte fra Agder Energi AS. Våre beregninger viser at kommunen ikke er i stand til å håndtere en permanent reduksjon tilsvarende 10 % i forventet utbyttestørrelse fra Agder Energi (fra 8,30 MNOK til 7,47 MNOK). Salg av aksjer i Agder Energi AS Vi estimerer at et eventuelt salg av aksjeposten minimum må innbringe 150 MNOK for at den økonomiske nytteverdien skal være positiv på kort sikt (ca. 30 % over bokført verdi av aksjene).

6 Rapportens analyser er inndelt i kapitlene Nåsituasjonsanalyse og Finansiell ROS-analyse Kapittel: Nåsituasjonsanalyse Kapittel: Finansiell ROS-analyse, scenario og sensitivitetsanalyser Nåsituasjonsanalysen utgjør en fremskriving av kommunens økonomiske utsikter i perioden 2014 til 2023 (10 år), basert på økonomiplanens budsjetter. I dette kapittelet presenteres budsjettskjemaene 1a, 1b og 2a, i tillegg til den årlige endringen og balansen til ubundne drifts- og investeringsfond. Det er i prognosen ikke forutsatt noen økning i tjenestetilbudet utover dagens nivå. Det er heller ikke budsjettert med kostnader for å bedre kommunens vedlikeholdsetterslep. Det heftes derfor usikkerhet ved prognosene og de bør betraktes som et minimumsestimat i forhold til faktiske fremtidige investeringer og kostnader. Budsjettskjemaenes underliggende beregninger og tabeller er gjengitt i rapportens appendiks. Dette inkluderer følgende tabeller: Oversikt utestående gjeld og SWAP-avtaler Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag Eiendomsskatteberegninger Investeringsbudsjett Plasseringer Rammetilskudd Med utgangspunkt i nåsituasjonsanalysen utgjør den finansielle ROS-analysen (risiko og sårbarhetsanalyse) et sett med ulike sensitivitets og scenarioanalyser. Sensitivitetsanalysene og scenarioanalysene, som presenteres i separate seksjoner, har følgende definisjoner: Scenarioanalyse: analyse av effektene av variabler kommunen selv kan påvirke, herunder analyse av ulike kombinasjoner av eiendomsskatt, salg av aksjer i Agder Energi og salg/innfrielse av andre kapitalplasseringer. Sensitivitetsanalyser: analyse av effektene av variabler kommunen ikke kan påvirke, herunder effekter av endring i rentenivået, avkastning på finansielle plasseringer og tilvekst i innbyggertallet. Analysene nevnt over gir et bilde av kommunens økonomiske handlingsrom gitt endringer i viktige forutsetninger identifisert av Birkenes kommune og Deloitte. Vi viser til kapitlene «finansiell ROS-analyse» for ytterligere beskrivelse av scenarier og sensitiviteter. Analysens viktigste forutsetninger er gjengitt i kapittelet «forutsetninger». Da kommunen selv budsjetterer med reelle kroner i økonomiplanen er alle tall gjengitt i tabeller og grafer i denne rapporten også i reelle kroner. Det må skilles mellom reelle og nominelle beløp. Hvis to beløp som refererer seg til ulike tidspunkter skal sammenlignes, må det tas hensyn til endringer i pengeverdien. Forringelse av pengeverdien (inflasjon) innebærer at beløp fra et senere tidspunkt har mindre kjøpekraft. Beløpene er derfor ikke sammenlignbare før det korrigeres for inflasjonen. Når det er korrigert for inflasjon sier man at kronene er reelle. Når det ikke er korrigert for inflasjonen taler man om nominelle eller løpende kroner. Alle tall i grafer og tabeller er justert for inflasjon i denne rapporten og er således i reelle 2014-størrelser. Sammendrag Rapportens struktur og innhold 6

7 Kort innføring i kommuneregnskap Kommuneregnskapet Handlingsreglene slik de følger av økonomibestemmelsene i kommuneloven Et sentralt element i det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er kravet om balanse mellom inntekter og utgifter. Et slikt balansekrav innebærer at inntektene innenfor en avgrenset periode setter rettslige rammer for hvilke økonomiske forpliktelser kommunene kan pådra seg innenfor samme periode. Eksistensen av et balansekrav kan begrunnes med hensynet til en effektiv ressursutnyttelse mellom generasjoner og dessuten statens behov for styring av og kontroll med kommunesektoren. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er dette balansekravet operasjonalisert gjennom et sett av bestemmelser eller handlingsregler som setter rammer for kommunenes handlefrihet når det gjelder økonomiske disposisjoner. Kommunene skal budsjettere med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Begrensningene i økonomisk handlefrihet som følger av balansekravet (handlingsreglene) sikter mot at kommunene ikke skal kunne opprettholde eller øke sin løpende virksomhet gjennom å bygge ned sin formue og omtales sammen med det generelle forbudet mot å benytte såkalte investeringsinntekter til driftsformål i kommunal terminologi som formuesbevaringsprinsippet. For ytterligere og detaljert forklaring av kommuneregnskapets rammeverk og prinsipper henviser vi leseren til god kommunal regnskapsskikk (GKRS) sine hjemmesider: Sammendrag Forklaring til kommuneregnskapet 7 Balansekravet Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Krav til inndekning av tidligere års regnskapsmessige underskudd. Skillet mellom drift og investering Ikke-løpende inntekter skal ikke brukes til dekning av driftsutgifter. Begrensningene i bruk av lånemidler og nedbetaling av lånegjeld Som hovedregel skal lånemidler bare brukes til å finansiere eiendeler av varig verdi. Kravet til årlige avdrag. Kommuneloven krever at følgende regnskaper skal inngå i årsbudsjettet Budsjettskjema 1A Driftsregnskapet Skjemaet beskriver frie disponible inntekter, netto finansinntekter/-utgifter, netto avsetninger, kommunens overføringer og kommunens fordelinger til drift. Budsjettskjema 1B Driftsregnskapet Skjemaet beskriver disponeringen av «til fordeling drift» for de ulike tjenesteområdene. Budsjettskjema 2A Investeringsregnskapet Skjemaet beskriver kommunens investeringer i anleggsmidler, utlån, avdrag og avsetninger og finansieringen av dette. Budsjettskjema 2B Investeringsregnskapet Skjemaet beskriver hvordan investeringer i anleggsmidler, slik beskrevet som det fremkommer av 2A, fordeles på de ulike investeringsrammene. Kilde: God kommunal regnskapsskikk (GKRS)

8 Seksjon Side Om Birkenes kommune Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Om Birkenes kommune 9 Om Birkenes kommune 8

9 Birkenes kommune Kort om Birkenes kommune Birkenes kommune har ca innbyggere og er 675 km2 i geografisk utstrekning. Kommunen er en innlandskommune i Aust-Agder fylke og er nabokommune til Kristiansand og Lillesand. Kommunens administrative organisering Rådmann Gro Anita Trøan Kommunens økonomiske situasjon Birkenes kommune har de siste tre år opplevd regnskapsmessige underskudd. Forholdet mellom kommunens inntekter og kostnader forverres fra år til år slik at underdekningen antas å øke dersom det ikke iverksettes tiltak. Servicesenter Tom Olstad Teknisk Halvor Nes Helse og velferd Anne Stapnes Skole og barnehage Geir Svenningsen Ressurssenter Tone Røinesdal Det er flere forhold som ligger bak dagens situasjon, herunder spesielt høy gjeldsbelastning, økende pensjonsforpliktelser, sterk vekst i tjenestebehov samt krevende rammebetingelser. Det foreligger et krav i kommuneloven om årlig balanse mellom inntekter og kostnader. Brudd på disse kravene kan medføre at kommunen pålegges betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Beredskap IT Servicetorv/arkiv Personal Økonomi Stab Avdeling veg, vann og avløp Avdeling plan, byggesak og oppmåling Avdeling bygg og eiendom Stab Sykehjem Åpen tjeneste NAV kommune Boveiledertjenesten Birkeland skole/sfo Engesland skole/sfo Herefs skole/sfo Valstrand skole/sfo Voksenopplæring og mottaksskole Birkeland barnehage Barnevern Helsestasjon SLT PPT Psykisk helse for voksne Flyktningstjenesten Fra økonomiplanen understrekkes den svake økonomiske situasjonen og det fremheves at det må gjennomføres en rekke initiativer for å bedre situasjonen. Engesland barnehage Natveitåsen barnehage Kulturskole Private barnehager Om Birkenes kommune Om Birkenes kommune 9

10 Seksjon Side Forutsetninger Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Forutsetninger 11 Forutsetninger 10

11 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (1/7) Kategori Graf Forutsetning Inflasjon 3,0 % Det er for perioden 2014 til 2017 lagt til grunn en prisstigning henhold til Statistisk Sentralbyrås KPI-prognose (per ). 2,0 % 1,0 % 0,0 % For perioden etter 2018 er årlig prisstigning i henhold til Norges Banks inflasjonsmål; 2,5 %. Prognosene for inflasjon benyttes til å beregne realvekst for ulike inntekts - og kostnadsstørrelser. Rentebaner 4,0 % Prognose på 3 mnd. NIBOR er i henhold til analyser fra DNB per ,0 % 2,0 % I henhold til mottatt informasjon fra kommunene er p.t.-renten estimert til å ligge på nivå med 3 måneders statskasseveksler. 1,0 % Per observerer vi at gjeldende rentedifferanse mellom p.t.- rente og 3 mnd. NIBOR utgjør 0,45 %-poeng. Dette er benyttet for hele analyseperioden. 0,0 % mnd NIBOR P.T.-rente Innbyggertall ,0 % 2,5 % Utvikling i antall innbyggere i kommunen er i henhold til estimat fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) ,0 % SSB opererer med tre ulike scenarioer for befolkningsutvikling i Birkenes kommune: høy, middels og lav. 1,5 % Det var registret innbyggere i Birkenes kommune ved inngangen til ,0 % SSB prognostiserer at antall innbyggere vil vokse til i år ,5 % (middels vekst). Dette tilsvarer en årlig netto tilvekst på 1,6 % i ,0 % gjennomsnitt i analyseperioden. Til sammenligning prognostiseres det en Ant. innbyggere i slutten av året Gj.sn. %-vis tilvekst netto tilvekst på 1,0 % for Norge som helhet. Forutsetninger Forutsetninger 11

12 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (2/7) Kategori Rammetilskudd og inntektsutjevning Forutsetning Satser for årlig rammetilskudd er beregnet basert på informasjon fra regjeringen.no, samt informasjon fra kommunen. Beregningene bygger på dagens regime. Innbyggertilskudd og utgiftsutjevning, som utgjør hoveddelen av rammetilskuddet, beregnes med utgangspunkt i en sats per innbygger multiplisert med SSB prognoser for antall innbyggere i kommunen. Disse satsene utgjør i 2014: Innbyggertilskudd: NOK per innbygger Utgiftsutjevning: NOK per innbygger Vi viser til vedlegg for prognoser for øvrige komponentene som inngår i rammetilskuddet. Inntektsutjevning Estimert landsgjennomsnittlig skatt per innbygger 2014: NOK. Tilsvarende gjennomsnitt for Birkenes kommune er estimert til NOK for Det forutsettes et konstant forhold mellom disse to størrelsene (70 %) for hele analyseperioden. Følgende satser inngår i inntektsutjevningsberegningene: Kompensasjonsgrad: 60 % Tilleggskompensasjon: 35 % Tilleggskompensasjonsgrense: 90 % Finansiering av inntektsutjevning per innbygger 2014: 335 NOK. Det forutsettes 1 % årlig realvekst i denne størrelsen. Skatt på inntekt og formue Skatteanslag 2014 per innbygger for Birkenes kommune er forutsatt å utgjøre: NOK. Dette i henhold til økonomiplan. Skatteanslaget holdes reelt uendret i perioden. Andre statlige overføringer Andre direkte og indirekte skatter I henhold til økonomiplan. Relaterer seg til inntekter fra konsesjonskraftfondet. Dette er forutsatt til å utgjøre 600 TNOK årlig for hele prognoseperioden (holdes reelt konstant). Forutsetninger Forutsetninger 12

13 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (3/7) Kategori Forutsetning Eiendomsskatt Eiendomsskattesatser Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Nåsitasjonsanalyse 0,4% hele analyseperioden 0,4% hele analyseperioden 0,7% hele analyseperioden 0,7% hele analyseperioden Eiendomsskattegrunnlag Bolig Fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag basert på ligningsverdier mottatt av kommunen. Obligatorisk reduksjonsfaktor er i 2014 forutsatt 0,67 av ligningsverdi. Fra og med 2015 utgjør dette 0,80. Årlig nominell vekst i ligningsverdi forutsettes 3 %. Dette tilsvarer en langsiktig vekst på om lag 0,5 % over den generelle prisstigningen (realvekst). Utvikling i antall nye boenheter forutsettes i takt med befolkningsutvikling i kommunen. Per inngang til 2014 er det estimert 3,1 personer per bolig i kommunen. Dette legges til grunn i analyseperioden. Dette vil med en middels innbyggertilvekst i kommunen tilsvare 28 nye boliger per år. Dette tilsvarer en årlig netto tilvekst på 1,6 % i gjennomsnitt i analyseperioden. Fritidsbolig, næring, verk og bruk Fastsettelse av eiendomsskattegrunnlag basert på eiendomsskattetakst mottatt av kommunen. Skattetaksten justeres med et 10-års intervall. Forrige justering var i 2010 slik at det forekommer en ny justering i 2020 i prognosene. Årlig nominell vekst i ligningsverdi forutsettes 3 %. Dette tilsvarer en langsiktig vekst på om lag 0,5 % over den generelle prisstigningen (realvekst). Det er ikke budsjettert med økning i antall enheter for fritidsbolig og næring. For verk og bruk er det forutsatt noe økning i perioden. Denne økningen skyldes iverksettelse av to mindre kraftverk (2016 og 2018). Eiendomsskatt fra eventuelle fremtidige vindkraftverk er ikke hensyntatt i våre prognoser. Bunnfradrag For bolig og fritidsbolig er det forutsatt et bunnfradrag tilsvarende 50 TNOK per enhet. Forutsetninger Forutsetninger 13

14 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (4/7) Kategori Eksisterende lån og nye låneopptrekk Forutsetning Eksisterende lån Eksisterende lån er modellert i henhold til mottatte låneavtaler og dokumentasjon fra kommunen. Vi viser til vedleggene for detaljert beskrivelse av hvert lån. Ekstraordinære avdrag i analyseperioden er kun knyttet til avdrag for å møte krav til beregnede minimumsavdrag. Kommunen har per et obligasjonslån på 46 MNOK med forfall i Dette lånet er forutsatt løpende refinansiert med samme vilkår gjennom hele analyseperioden. Dette skyldes at kommunen ikke har midler til å betale forfallende hovedstol og således er nødt til å refinansiere tilsvarende beløp. Nye låneopptrekk Årlig låneopptrekk er estimert på bakgrunn av årlig underdekning i finansieringsbehovet gitt fra budsjettskjema 2A (investeringsbudsjettet). Vilkår nye lån i prognoseperioden: Type lån: serielån Andel flytende: 100 % (se forutsetninger swap-avtaler for fastrenteandel) Rente: 3 mnd. NIBOR + 1 % (påslag estimert basert på gjennomsnittlig margin på eksisterende låneportefølje) Nedbetalingstid: 30 år Ubrukte lånemidler Per inngangen til 2014 har Birkenes kommune ubrukte lånemidler tilsvarende 18 MNOK. Disse er forutsatt benyttet i løpet av 2014 og 2015 til dekning av investeringer. SWAP-avtaler (rentebytteavtaler) Eksisterende avtaler Eksisterende SWAP-avtaler er modellert i henhold til mottatte låneavtaler og dokumentasjon fra kommunen. Se vedlegg for ytterligere detaljer. Nye avtaler I henhold til Reglement for finansforvaltning Birkenes kommune skal kommunens samlede gjeldsportefølje til enhver tid ha en fastrenteandel på mellom 50 % og 75 %. Vi har lagt dette til grunn i våre beregninger. Nye SWAP-avtaler (fastrenteavtaler) inngås løpende i prognoseperioden for å sørge for at kommunen ikke bryter kravet vedrørende fastrenteandel. SWAP-rente avtalene har et påslag på 0,5 %-poeng i forhold til et 10 års gjennomsnitt av forventet 3 mnd NIBOR på det tidspunktet de inngås. Nye SWAP-rente avtaler er alle forutsatt med 10-års løpetid. Forutsetninger Forutsetninger 14

15 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (5/7) Kategori Forutsetning Startlån Inngående balanser benyttet i analysen er i henhold til kommunens balanse per (både gjeld og videre utlån). Årlig utlån i henhold til kommunens investeringsbudsjett. Årlig avdrag, innbetalinger fra gjeldstakere og opptrekk av ny gjeld er forutsatt tilsvarende årlig utlån. Kommunens rentekostnad tilknyttet startlån er forutsatt til 3 mnd. NIBOR + 0,25 %-poeng i henhold til anslag fra kommunen. Kommunens renteinntekter tilknyttet startlån er forutsatt til 3 mnd. NIBOR + 0,50 %-poeng i henhold til anslag fra kommunen (til dekning av adm. kostnader). Minimumsavdrag Minimumsavdrag er beregnet etter følgende formel: Minimumsavdrag = Årlige avskrivninger Inngående balanse på rentebærende gjeld Inngående balanse på driftsmidler Dersom estimerte avdrag, slik de fremgår av betalingsplanen, er lavere enn minimumsavdragene, er det forutsatt at lån med høyest rentekostnad betales først. Dette gjelder kun for lån med flytende rente. Finansielle langsiktige plasseringer Vekter i portefølje: Følgende vekter på kommunens plasseringer ligger til grunn i analysen (i henhold til inngående balanse): Pengemarked/bankinnskudd: 9,5 % Norske obligasjoner: 35,7 % Globale obligasjoner: 29,5 % Norske aksjer: 5,1 % Globale aksjer: 20,2 % Denne vektingen er forutsatt holdt konstant for hele analyseperioden. Avkastning på portefølje: Følgende nominelle avkastning er lagt til grunn i analyse: Pengemarked/bankinnskudd: 3 mnd. NIBOR + 0,25 %-poeng Norske obligasjoner: 4,0 % Globale obligasjoner: 4,0 % Norske aksjer: 8,0 % Globale aksjer: 8,0 % Dette tilsvarer en gjennomsnittlig realavkastning på ca. 2,7 % for porteføljen gjennom analyseperioden. Årlig realavkastning i fondet er forutsatt realisert hvert år. Dette innebærer at vektene innad i porteføljen holdes konstant sammen med den reelle beholdningsverdien for hele perioden. Forutsetninger Forutsetninger 15

16 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (6/7) Kategori Forutsetning Eierskap i Agder Energi Utbytte fra Agder Energi utbetalt i 2014 utgjør TNOK. For perioden 2015 til 2023 er det forutsatt et årlig utbetalt utbytte tilsvarende TNOK. Dette tilsvarer gjennomsnittet av siste tre år med utbytte. Kraftselskapenes utbyttekapasitet er generelt svekket som følge av lave kraftpriser og stort investeringsbehov. Det råder derfor usikkerhet mht. nivå og variabilitet i utbytte på kraftaksjer de neste årene. Renteinntekter kortsiktig likviditet Driftsmidler Investeringer i driftsmidler Rente: 3 mnd. NIBOR + 0,25 %-poeng. Kommunen trekker opp lån i starten av hvert år, mens investeringer skjer jevnt fordelt gjennom året. Vi forutsetter derfor renteinntekter på halvparten av årlig låneopptrekk. Inngående balanse og avskrivninger Inngående balanse 2014 i henhold til mottatt dokumentasjon fra kommunen inkludert avskrivningsgrunnlag per driftsmiddel. Salg av driftsmidler I henhold til kommunens investeringsbudsjett. Salg relaterer seg til tomter og boliger. Det er forutsatt at bokført verdi av solgte driftsmidler er 50 % av antatt salgsverdi (for å hensynta reduksjon av verdien av driftsmidlene som inngår i beregningen av minimumsavdrag). Det er forutsatt at avskrivningsgrunnlaget på driftsmidlene relatert til boliger er 75 % av salgsverdi (for å hensynta reduksjon av fremtidige avskrivninger ved salg av driftsmidlene). Investeringer Investeringer for perioden er i henhold til kommunens investeringsbudsjett. For perioden etter 2018 er det forutsatt årlige investeringer på 25 MNOK og 20 MNOK (2014-kroner), henholdsvis annethvert år, etter innspill fra kommunen. Investeringer etter 2018 er fordelt til avskrivningsgrupper basert på observert fordeling i investeringsbudsjettet for perioden Investeringsbudsjettet fremlagt av kommunen baserer seg på et årlig minimumsnivå. Det vil si at det ikke er budsjettert med de investeringer som kreves blant annet for å møte vedlikeholdsetterslepet. Investeringstilskudd I henhold til kommunens estimat i investeringsbudsjett. Forutsetninger Forutsetninger 16

17 Den finansielle ROS-analysen bygger på følgende overordnede forutsetninger (7/7) Kategori Forutsetning Utlån og forskutteringer I henhold til investeringsbudsjett. Ubundne fond Investeringsfond Inngående balanse i henhold til mottatte regnskaper. Alt overskudd fra budsjettskjema 2A, investeringer, forutsettes allokert til ubundne investeringsfond. Driftsfond Inngående balanse i henhold til mottatte regnskaper. Alt overskudd fra budsjettskjema 1A, driftsregnskapet, forutsettes allokert til det ubundne driftsfondet. Det forutsettes med andre ord at det eksempelvis ikke gjennomføres ekstraordinære avdrag på utestående lån, med midler fra driftsfondet. Dette med den hensikt å belyse i hvilken grad driftsfondet utvikler seg over prognoseperioden og hvordan det økonomiske handlingsrommet utspiller seg. Driftskostnader fra tjenesteområder I perioden 2014 til 2017 i henhold til økonomiplan, men justert for differanse mellom SSB og kommunens prognoser for befolkningstilvekst. Fra og med 2018 er driftskostnadene fra tjenesteområdene forutsatt tilsvarende gjennomsnitt i perioden 2014 til 2017, per innbygger. Forutsetninger Forutsetninger 17

18 Seksjon Side Nåsituasjonsanalyse Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Prognose: Budsjettskjema 1a 19 Prognose: Budsjettskjema 1b 22 Prognose: Budsjettskjema 2a 25 Finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen 27 Nåsituasjonsanalyse 18

19 2014-MNOK Budsjettskjema 1a Driftsregnskapet (1/3) Frie disponible inntekter per år Kommentarer Budsjettskjema 1A Driftsregnskapet Skjemaet beskriver frie disponible inntekter, netto finansinntekter/-utgifter, netto avsetninger, kommunens overføringer og kommunens fordelinger til drift. Vi viser til side 21 for prognoser for budsjettskjema 1a Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre statlige overføringer Andre dir. og indir. skatter Grafen til venstre gjengir den årlige utviklingen i kommunens frie disponible inntekter. Frie disponible inntekter har en vekst utover normal prisstigning på ca. 1,7 % årlig i prognoseperioden. Dette forklares i hovedsak av økning i rammetilskudd, inntekter fra skatt på inntekt og formue og til dels av noe økning i eiendomsskatteinntekter. Spranget i eiendomsskatt som forekommer i år 2020 skyldes ny taksering av fritidsbolig, næring, verk og bruk. Gitt prognoser for rentekurven og nye låneopptrekk forventes det en negativ påvirkning i netto finansielle inntekter som følge av kommunens rentebytteavtaler. Rentebytteavtalene utgjør imidlertid en forsikring for kommunen dersom rentenivået skulle stige mer enn forventet. Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1a 19

20 2014-MNOK Budsjettskjema 1a Driftsregnskapet (2/3) Utvikling i ubundne driftsfond 6 3% 4,8 4,0 5 4,5 3,9 4,2 2,8 2% 4 2,1 3 1% 1,4 2 1,2 0% 1 0-1% -1-2% -2-0,5-3 -3% Årets avsetning/bruk Inngående balanse på ubundne driftsfond Avsetning i % av frie disponible inntekter Kommentarer Grafen til venstre viser årlig utvikling i ubundne driftsfond. Årets avsetning til ubundne driftsfond utgjør frie disponible inntekter fratrukket netto finansielle inntekter/-utgifter og driftskostnadene fra skjema 1B. Fondet gir et estimat på kommunens økonomiske handlingsrom i tiden fremover, da det er denne avsetningen som benyttes ved en eventuelt underdekning i driftsregnskapet. Avsetningene kan også benyttes til eventuell underdekning og/eller fri overføring til investeringsregnskapet. Våre estimater viser at kommunen har et meget begrenset økonomisk handlingsrom. I 2015 er det forventet at kommunen ikke har dekning for driften og går i minus med ca. 0,5 MNOK. Kommunen er således svært sårbar for endringer på inntekts og kostnadssiden de nærmeste årene da driftsfondet gir lite handlingsrom for dekning av negative resultater. Våre estimater viser at kommunen har et forhold mellom inntekter og kostnader rundt null per år. Små variasjoner rundt dette gjør at man i enkelte år er i stand til å bygge opp fondet i noen grad, mens det i andre år må tas av fondet. Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1a 20

21 Budsjettskjema 1a Driftsregnskapet (3/3) Budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Andre statlige overføringer Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekomp. skolebygg Rentekomp. kirkebygg Investeringskomp. Reform Integreringstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kortsikitg likviditet Renteinntekter fra startlån Renteinntekter fra ansvarlig lån Utbytte fra Agder Energi Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter og låneomkostninger Renteutgifter på eksisterende gjeld Renteutgifter på ny gjeld Renteutgifter på startlån Avdrag på lån Avdrag på eksisterende gjeld Avdrag på ny gjeld Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Bruk av ubudne avsetninger Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" Disponert i drift 1B Netto Inngående balanse på ubundne driftsfond Avsatt i året Benyttet i året Utgående balanse på ubundne driftsfond Årets avsetning i % av frie disponible inntekter 0,0% -0,6% 0,7% 0,9% 0,2% -0,3% 0,2% -0,2% -0,3% -0,2% Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1a 21

22 2014-MNOK Budsjettskjema 1b Driftsregnskapet (1/3) Utvikling i netto driftskostnader per tjenesteområde Skole og oppvekst Helse og velferd Teknisk Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn Kommentarer Budsjettskjema 1B Driftsregnskapet Skjemaet beskriver disponeringen av «til fordeling drift» (i skjema 1 A) for de ulike tjenesteområdene. Vi har i våre beregninger lagt til grunn kommunens detaljerte budsjett for For 2015 og fremover budsjetterer vi på «netto tjenestenivå». Den øverste grafen viser prognoser for denne fordelingen de neste 10 årene. Vi viser til side 24 for budsjettskjema 1b. I vår analyse har vi tatt utgangspunkt i driftskostnadene slik de fremkommer i økonomiplanen. Økonomiplanen forutsetter en årlig tilvekst på 1,2 %, mens vi i vår analyse operer med SSB sine prognoser for netto innbyggertilvekst for kommunen. Prognosene fra SSB forutsetter noe høyere tilvekst enn kommunens egne forutsetninger i økonomiplanen. Da dette blant annet påvirker inntektssiden gjennom høyere rammetilskudd og skatteinntekter har vi fra og med 2015 oppjustert netto driftskostnader for å kompensere for dette forholdet. Oppjusteringen er gjort med det samme relative forholdet mellom kommunens og SSB sine forutsetninger for tilvekst (fra og med 2015). Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1b 22

23 Budsjettskjema 1b Driftsregnskapet (2/3) Driftsbudsjett %-vis fordelt på tjenesteområdene ( ) Kommentarer 30,9% 9,9% 1,4% 45,4% Skole og oppvekst Teknisk Helse og velferd Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn Kostnader tilknyttet skole og oppvekst, samt helse og velferd, utgjør de største kostnadskategoriene i driftsbudsjettet. Totalt tilsvarer dette 76,3 % av totale kostnader fra tjenesteområdene. 12,5% Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1b 23

24 Budsjettskjema 1b Driftsregnskapet (3/3) Budsjettskjema 1B (2014-TNOK) Teknisk Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Teknisk Skole og oppvekst Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Skole og oppvekst Helse og velferd Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Helse og velferd Kommunale fellesområder Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto - Kirken inkl. andre trossamfunn Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter Netto rammeområder Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 1b 24

25 2014-MNOK Budsjettskjema 2a Investeringsregnskapet (1/2) Årlig finansiering Kommentarer Budsjettskjema 2A Investeringsregnskapet Skjemaet beskriver kommunens investeringer i anleggsmidler, utlån, avdrag og avsetninger og hvordan finansieringen av dette bygges opp. Vi viser til side 26 for prognoser for budsjettskjema 2a. Grafen viser prognosen for det årlige finansieringsbehovet, og hvordan det finansieres. I 2014 bruker kommunen 15,7 MNOK og i ,3 MNOK av ubenyttede lånemidler, trukket opp i Det trekkes derfor ikke opp nye lån i Nytt opptrekk av lån Bruk av tidligere ubrukte lånmidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Mva refusjon Tilskudd til investeringer Kommunen står ovenfor spesielt høye investeringer i 2015 grunnet blant annet oppgradering av Birkeland Barneskole og diverse vann- og avløpsanlegg. Årlig egenkapitalinnskudd i KLP er dekket av det ubundne investeringsfondet. Dette er årsaken til at det både avsettes og brukes av fondet årlig. Avdrag slik det fremgår av skjema 2A tilknyttes avdrag til startlån, mens mva.- refusjon er relatert til årlige investeringer (brutto budsjettert). Årsaken til utviklingen i de årlige avsetningene i perioden skyldes at det er forutsatt at kommunen trekker opp litt mer lån enn hva underdekningen fra investeringsbudsjettet tilsier. Dette er for å ta høyde for uforutsette hendelser. Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 2a 25

26 Budsjettskjema 2a Investeringsregnskapet (2/2) Budsjettskjema 2A (2014-TNOK) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Nytt opptrekk av lån Bruk av tidligere ubrukte lånmidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Mva refusjon Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av ubundne investeringsfond Egenkapitalinnskudd KLP Bruk av ubundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Inngående balanse på ubundne investeringsfond Avsatt i året Benyttet i året Utgående balanse på ubundne investeringsfond Nåsituasjonsanalyse Prognose: Budsjettskjema 2a 26

27 2014-TNOK Finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen Utvikling i nøkkeltall Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger, snitt 2013 kostragruppe 2 Netto lånegjeld per innbygger, snitt 2013 kostragruppe 2 Utvikling i finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld per innbygger Årets avsetning i % av frie inntekter Budsjettskjema 1B i andel av frie inntekter 2014-TNOK ,2 54,2 55,6 55,9 56,1 56,0 56,0 56,0 56,2 56,2 56,1 56,0 75,7 74,8 71,6 75,2 76,8 76,2 75,1 76,0 75,6 76,4 76,1 71,2 n/a n/a 0,0% -0,6% 0,7% 0,9% 0,2% -0,3% 0,2% -0,2% -0,3% -0,2% n/a n/a 0,95 0,96 0,94 0,94 0,95 0,95 0,94 0,94 0,95 0,95 Kommentarer Vi har estimert fire finansielle nøkkeltall som kan benyttes til å sammenligne utviklingen til kommunen mot lignende kommuner. Birkenes kommune tilhører kostragruppe 2 som per 2014 utgjør 62 kommuner med lignende størrelse og økonomiske forutsetninger. Frie inntekter i kroner per innbygger Dette nøkkeltallet holder seg stabilt gjennom prognoseperioden. Vi registrerer også at kommunen ligger på samme nivå som kommunene i kostragruppe 2. Netto lånegjeld per innbygger Dette nøkkeltallet defineres som langsiktig gjeld (eksklusive pensjon) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. Birkenes kommune er forventet å fortsatt ligge over gjennomsnittet for kostragruppe 2 i perioden fremover. Dette under forutsetning om at det ikke betales ned ekstraordinære avdrag. Årets avsetning i % av frie inntekter I økonomiplanen fremkommer det at kommunen har som målsetning å avsette 5 % årlig av sum driftsinntekter. Vi har beregnet denne størrelsen som andel av frie inntekter, som er noe lavere enn driftsinntektene. Vi ser likevel at kommunen fremover maksimalt klarer å avsette 0,9 % (2017). Kommunen avsetter i gjennomsnitt 0 % av frie inntekter i prognoseperioden. Tjenestekostnader (1b) som andel av frie inntekter Nøkkeltallet sier noe om hvor stor andel av frie inntekter som er igjen til å dekke finanskostnadene etter at tjenekostnadene er trukket fra. For hele analyseperioden observerer vi et nøkkeltall tett opp mot 1,0 som indikerer at kommunen har relativt lite frie inntekter til dekning av finanskostnader. Nåsituasjonsanalyse Finansielle nøkkeltall for nåsituasjonsanalysen 27

28 Seksjon Side Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Rentenivå, beskrivelse av analyse 29 Rentenivå, sensitivitet 1: trinnvis økning i rentebanen 30 Finansielle plasseringer, beskrivelse av analyse 31 Finansielle plasseringer, sensitivitet 1: bedre avkastning 32 Finansielle plasseringer, sensitivitet 2: svakere avkastning 33 Finansielle plasseringer, sensitivitet 3: reduksjon i utbytte 34 Innbyggertall, beskrivelse av analyse 35 Innbyggertall, sensitivitet 1: lav tilvekst 36 Innbyggertall, sensitivitet 2: høy tilvekst 37 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28

29 Rentenivå, beskrivelse av sensitivitetsanalyse 3 M NIBOR 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Rentebaner Nåsituasjonsanalyse Sensitivitet Nåsituasjonsanalyse 3 mnd NIBOR 1,75 % 1,65 % 1,95 % 2,20 % 2,45 % 2,70 % 2,95 % 3,15 % 3,35 % 3,45 % P.T.-rente 1,30 % 1,20 % 1,50 % 1,75 % 2,00 % 2,25 % 2,50 % 2,70 % 2,90 % 3,00 % Sensitivitet 1 3 mnd NIBOR 1,75 % 1,90 % 2,45 % 2,95 % 3,45 % 3,70 % 3,95 % 4,15 % 4,35 % 4,45 % P.T.-rente 1,30 % 1,45 % 2,00 % 2,50 % 3,00 % 3,25 % 3,50 % 3,70 % 3,90 % 4,00 % Kommentarer Med utgangspunkt i nåsituasjonsanalysen estimerer denne sensitivitetsanalysen hvilke effekter en endring i forventet rentebane har på netto rentekostnader for kommunen. Dagens rentenivå er historisk lavt og det er derfor lagt opp til to sensitiviteter hvor rentebanen økes i ulik grad. Se graf og tabell for detaljer. Avkastning fra finansielle anleggsmidler og plasseringer, med unntak av pengemarked/bankinnskudd (som varier med 3 mnd.-nibor), er holdt konstant i simuleringen for å isolere effekten til finansiering og kontantbeholdningen. Kommunen har en stor andel av sine lån i fastrenteavtaler. I tillegg er det inngått to rentebytteavtaler hvor kommunen betaler fast rente (se appendiks for detaljer). Dette er tiltak som reduserer den finansielle risikoen ved eventuelle renteøkninger, men kan samtidig representere en nedside dersom renten skulle falle ytterligere. Dette er i midlertidig vurdert som lite sannsynlig da renten allerede er på et svært lavt nivå historisk sett. Sensitivitet 1: Trinnvis økning i rentebaner Med utgangspunkt i dagens rentenivå har vi lagt til grunn en trinnvis opptrapping av renten til en langsiktig rente tilsvarende 4,45 %. Dette er 1 %-poeng høyere enn det som legges til grunn i nåsituasjonsanalysen. Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Rentenivå, beskrivelse av analyse 29

30 2014-MNOK Rentenivå, sensitivitet 1: trinnvis økning i rentebaner Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Netto avsetninger Netto avsetninger sensitivitet Kommentarer Sensitivitet 1 innebærer en trinnvis økning til en langsiktig 3 mnd. NIBOR-rente på 4,45 % i Med forutsetning om en eventuell trinnvis opptrapping av rentene så registrerer vi at ubundne driftsfond utvikler seg negativt gjennom prognoseperioden, med unntak av Våre beregninger viser at kommunen ikke håndterer en 1-% endring utover rentebanen nåsituasjonsanalysen forutsetter. Kommunen er således svært sårbar for økning i renten. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Rentenivå, sensitivitet 1: trinnvis økning i rentebanen 30

31 Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, beskrivelse av sensitivitetsanalyse Vekting innad i portefølje 9,7 % 20,6 % Pengemarked/bankinnskudd Kommentarer Med utgangspunkt i nåsituasjonsanalysen estimerer denne sensitivitetsanalysen hvilke effekter en endring i forventet avkastning på finansielle plasseringer har på netto renteinntekter/-utgifter for kommunen. Vi har i dette kapittelet sett nærmere på tre sensitiviteter: 5,3 % 29,9 % 34,5 % Norske obligasjoner Globale obligasjoner Norske aksjer Globale aksjer Sensitivitet 1: Bedre avkastning I dette scenariet estimerer vi effektene av en noe høyere avkastning enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalyse-beregningene. For aktivaporteføljen utgjør dette 2,6 % høyere årlig avkastning og for Agder Energi utgjør dette en økning i utbyttet tilsvarende 10 %. Forutsatt nominell avkastning for ulike aktiva kategorier Forventet avkastning Nåsituasjon Sens 1 Sens 2 Sens 3 Norske obligasjoner 4,0% 6,0% 2,0% 4,0% Globale obligasjoner 4,0% 6,0% 2,0% 4,0% Norske aksjer 8,0% 12,0% 4,0% 8,0% Globale aksjer 8,0% 12,0% 4,0% 8,0% Vektet avkastning 5,1% 7,7% 2,6% 5,1% Økning/bortfall av utbytte fra Agder Energi 0,0% 10,0% -10,0% -10,0% Sensitivitet 2: Svakere avkastning I dette scenariet estimerer vi effektene av en noe lavere avkastning enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalysen-beregningene. For aktivaporteføljen utgjør dette 2,5 % lavere årlig avkastning og for Agder Energi en reduksjon i utbytte på 10 %. Sensitivitet 3: Reduksjon i utbytte fra Agder Energi I denne analysen ser vi på effektene av en reduksjon i utbytte fra Agder Energi tilsvarende 10 % fra nivået vi forutsetter i nåsituasjonsanalysen. Dette tilsvarer en årlig reduksjon på 0,83 MNOK. Bokført verdi av eierskapet i Agder Energi utgjorde per ,5 MNOK. Markedsverdi av selskapets plasseringer i inngangen av analyseperioden er 67,7 MNOK. Dette beløpet inkluderer justering for faktisk nedsalg så langt i Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, beskrivelse av analyse 31

32 2014-MNOK Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, sensitivitet 1: bedre avkastning Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Netto avsetninger Netto avsetninger sensitivitet 1 Kommentarer Sensitivitet 1 ser på effektene av bedre avkastning på finansielle plasseringer enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalysen. Vi ser at en økning i utbytte fra Agder Energi tilsvarende 10 % (+0,83 MNOK) gir, i tillegg til en noe høyere avkastning på plasseringer, kommunen økonomiske gevinster på lengre sikt, og noe bedre handlingsrom på kortere sikt. I sum vil en mindre endring i avkastningen gi kommunen noe bedre handlingsrom de nærmeste årene, men effektene er størst på lang sikt. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Utbytte fra Agder Energi Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, sensitivitet 1: bedre avkastning 32

33 2014-MNOK Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, sensitivitet 2: svakere avkastning Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Netto avsetninger -22 Netto avsetninger sensitivitet 2 Kommentarer Sensitivitet 2 ser på effektene av svakere avkastning på finansielle plasseringer enn det som forutsettes i nåsituasjonsanalysen. En noe svakere avkastning fra finansielle plasseringer i kombinasjon med en reduksjon på 10 % i utbytte fra Agder Energi gir et svært lavt handlingsrom for kommunen. -15 Kommunen klarer ikke å bygge opp sitt ubundne driftsfond under disse forholdene Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Utbytte fra Agder Energi Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, sensitivitet 2: svakere avkastning 33

34 2014-MNOK Avkastning langsiktige finansielle plasseringer, inkludert Agder Energi, sensitivitet 3: Reduksjon i utbytte fra Agder Energi UB ubundne driftsfond - bortfall av 10% av utbytte ,7 1,2-0,2 0 1,5-0,1-0,4-1 -1,4-2, , , Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Kommentarer Vi har i denne analysen stresstestet utbyttestørrelsen fra Agder Energi. I analysen har vi kun sett på effektene av en reduksjon i utbytte fra Agder Energi tilsvarende 10 % fra nivået vi forutsetter i nåsituasjonsanalysen. Dette tilsvarer en årlig reduksjon på 0,83 MNOK. Våre beregninger viser at kommunen ikke er i stand til å håndtere et bortfall på 10 % i utbytte. Konsekvensen er at driftsfondet utvikler seg svært negativt på mellomlang sikt. Hensyntatt den usikkerhet som foreligger mht. kraftselskapenes utbyttekapasitet er dette et scenario som kan være sannsynlig. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Utbytte fra Agder Energi Gevnst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - sensitivitet Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Finansielle plasseringer, sensitivitet 3: reduksjon i utbytte 34

35 Antall innbyggere Innbyggertall, beskrivelse av sensitivitetsanalyse Utvikling i innbyggertall Kommentarer Scenarioanalysen ser nærmere på effekten av ulike scenarioer for tilvekst i innbyggertallet til Birkenes kommune. Forutsetningene bygger på SSB sine prognoser for tilvekst i kommunen. SSB operer med tre ulike scenarier, lav, middels og høy. Middels benyttes i nåsituasjonsanalysen, mens vi i denne analysen simuler med lav og høy tilvekst Middels Lav Høy Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Innbyggertall, beskrivelse av analyse 35

36 2014-MNOK Innbyggertall, sensitivitet 1: lav tilvekst Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Frie disponible inntekter Netto kostander fra tjenesteområder Netto avsetninger sensitivitet 1 Kommentarer Dette scenarioet ser på en lavere tilvekst i innbyggertallet enn forventet. Dette tilsvarer at Birkenes kommune får innbyggere i 2023 mot innbyggere som ligger til grunn i nåsituasjonsanalysen (reduksjon tilsvarende 245 innbyggere). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig netto innbyggertilvekst i analyseperioden på 1,2 %, mot 1,6 % i nåsituasjonsanalysen. Dersom SSBs prognoser for «lav tilvekst» realiseres estimerer vi nettoeffekten av dette til å være positiv med omtrent 7 MNOK for perioden Årsaken til det positive bidraget ved en lavere tilvekst er at størstedelen av inntektssiden til kommunen (rammetilskuddene) er basert på innbyggertall året før selve tildelingen, mens kostnadene, gitt forutsetningene i analysen, har en direkte innvirkning i samme periode. Endring (Δ) i frie disponible inntekter, kostnader fra tjenesteområder og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A og 1B (2014-TNOK) Sum 1 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" B Netto kostnader fra tjenesteområder Netto Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Innbyggertall, sensitivitet 1: lav tilvekst 36

37 2014-MNOK Innbyggertall, sensitivitet 2: høy tilvekst Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse 89 Frie disponible inntekter -99 Netto kostander fra tjenesteområder -9 Netto avsetninger sensitivitet 2 Kommentarer Dette scenarioet ser på en høyere tilvekst i innbyggertallet enn forventet. Dette tilsvarer at Birkenes kommune får innbyggere i 2023 mot innbyggere som ligger til grunn i nåsituasjonsanalysen (økning tilsvarende 383). Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig netto innbyggertilvekst i analyseperioden på 2,3 %, mot 1,6 % i nåsituasjonsanalysen. Dersom SSB sine prognoser for «høy tilvekst» realiseres estimerer vi nettoeffekten av dette til å være negativ med omtrent 10 MNOK for perioden Årsaken til det negative bidraget ved en høyere tilvekst er at størstedelen av inntektssiden til kommunen (rammetilskuddene) er basert på innbyggertall året før selve tildelingen, mens kostnadene, gitt forutsetningene i analysen, har en direkte innvirkning i samme periode. Endring (Δ) i frie disponible inntekter, kostnader fra tjenesteområder og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A og 1B (2014-TNOK) Sum 1 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" B Netto kostnader fra tjenesteområder Netto Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter Innbyggertall, sensitivitet 2: høy tilvekst 37

38 Seksjon Side Finansiell ROS-analyse, scenarier Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Eiendomsskatt, beskrivelse av analyse 39 Eiendomsskatt, oppsummering av resultater 40 Eiendomsskatt, scenario: 1 41 Eiendomsskatt, scenario: 2 42 Eiendomsskatt, scenario: 3 43 Eiendomsskatt, scenario: 4 44 Salg av aksjepost i Agder Energi, beskrivelse av analyse 45 Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 1 46 Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 2 47 Salg av langsiktige finansielle plasseringer, beskrivelse og resultater av scenarioanalyse 48 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38

39 Eiendomsskatt, beskrivelse av scenarioanalyse Oppsummering av ulike scenarier sett opp mot nåsituasjonsanalyse Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Kommentarer Dette kapittelet undersøker effektene av fire ulike scenarier for eiendomsskatt. Tabellen til venstre oppsummerer forutsetningene som er lagt til grunn for analysen. Nåsitasjonsanalyse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 0,4% hele analyseperioden Økning til 0,7% i 2015 Reduksjon til 0,2% i 2020 Reduksjon til 0,2% i ,4% hele analyseperioden Økning til 0,7% i 2015 Reduksjon til 0,2% i 2020 Reduksjon til 0,2% i ,7% hele analyseperioden Uendret Uendret Uendret 0,7% hele analyseperioden Uendret Uendret Uendret Scenariene er satt sammen for å illustrere hvilke effekter ulike kombinasjoner av skattesatser, samt en variasjon rundt tidspunktet for endringen av satsene, har på det økonomiske handlingsrommet. Dette kapittelet viser derfor primært variasjonene i eiendomskatteinntektene og hvordan dette påvirker prognosene for ubundne driftsfond. Eiendomsskattegrunnlaget og antall innbyggere holdes statisk i denne scenarioanalysen slik at det kun er eiendomskattesatsen, samt tidspunktet for endringen, som varieres. Scenario 4 Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 En økning eller reduksjon av eiendomsskattesatsene, slik det står i tabellen, innebærer at satsene endres fra nåsituasjonsanalysen til det nivået som er gjengitt i tabellen i det respektive år. Eksempelvis reduseres eiendomskattesatsen fra 0,4 % til 0,2 % i året 2020 for scenario 2. Vi gjør leseren oppmerksom på at eiendomskatteinntektene presentert i tabellene på de neste sidene viser endringen fra nåsituasjonsanalysen. De faktiske eiendomsskatteinntektene som følge av scenarioet gjengis i grafen over tabellene på samme side. I tabellen gjengis også prognosene for ubundne driftsfond for det enkelte scenario i tillegg til nåsituasjonsanalysen. Vi viser til appendiks for nåsituasjonsanalysens eiendomskatteberegninger som blant annet viser utvikling i eiendomsskattegrunnlaget. Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, beskrivelse av analyse 39

40 2014-MNOK 2014-MNOK Eiendomsskatt, oppsummering av resultater fra scenarioanalysene Total eiendomsskatt per scenario Kommentarer Grafen til venstre oppsummerer akkumulerte eiendomsskatteinntekter fra de fire ulike scenariene, i tillegg til nåsituasjonsanalysen, de neste 10 årene. Grafen under sammenligner utviklingen i ubundne driftsfond. Slik det fremkommer er kommunens økonomiske handlingsrom svært sensitiv for hvilke eiendomsskattesatser som legges til grunn Nåsituasjonsanalyse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring 52 Våre prognoser viser at scenario 2, 3 og 4, som innebærer en reduksjon i satsene, ikke gir rom for å dekke driftskostnadene og således er økonomisk uhåndterbart hvis det samtidig ikke gjøres endringer i andre inntekter og/eller kostnader for å kompenserer for inntektsbortfallet. Vi viser til de neste sidene for detaljer rundt scenarioanalysenes resultater. Utvikling i ubundne driftsfond Nåsituasjonsanalyse Scenario 1 Scenario 2 Scenario 3 Scenario 4 Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, oppsummering av resultater 40

41 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 1 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 1 innebærer en økning til makssats for bolig og fritidsbolig fra og med Dette innebærer en økning i eiendomskatteinntektene på ca. 10 MNOK i Inntektsøkningen gir således kommunen et langt bedre handlingsrom gjennom prognoseperioden. Vi registrerer at en eventuell innføring av makssats for alle kategorier i 2015 ville medført at kommunen ikke har negative ubundne driftsfond i samme år og således ville hatt dekning for drift Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsituasjonsanalyse Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 1 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Økning til 0,7% i 2015 Økning til 0,7% i 2015 Uendret Uendret Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 1 41

42 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 2 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 2 innebærer en reduksjon i satsene for bolig og fritidsbolig fra 0,4 % til 0,2 %, men ikke før fra og med Våre estimater viser at ubundne driftsfond etter denne endringen vil bli negativt allerede i Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsitasjonsanalye Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 2 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Reduksjon til 0,2% i 2020 Reduksjon til 0,2% i 2020 Uendret Uendret Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 2 42

43 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 3 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 3 innebærer en reduksjon i satsene for bolig og fritidsbolig fra 0,4 % til 0,2 % allerede fra Dette innebærer et bortfall av 5,2 MNOK i eiendomsskatteinntekter i 2015, i forhold til nåsituasjonsanalysen. Dette scenariet gir negativt ubundent driftsfond i hele prognoseperioden slik at det ikke er dekning for drift Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsitasjonsanalye Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 3 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Reduksjon til 0,2% i 2015 Reduksjon til 0,2% i 2015 Uendret Uendret Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 3 43

44 2014-MNOK Eiendomsskatt, scenario: 4 Årlig eiendomsskatt Kommentarer Scenario 4 utgjør en fjerning av eiendomsskatten for bolig og fritidsbolig fra og med Således medfører dette en svært stor nedgang i eiendomsskatteinntektene, som igjen går på bekostning ubundne driftsfond. Resultatene viser at en slik nedtrapping medfører et negativt ubundet driftsfond i hele prognoseperioden, tilsvarende en underdekning på 129 MNOK i Bolig Verk og bruk Fritidsbolig Næring Nåsitasjonsanalye I praksis betyr dette at kommunen ikke har midler for å dekke bortfallet av de reduserte eiendomskatteinntektene på både kort- og mellomlang sikt. Endring (Δ) i eiendomskatteinntekter og utvikling i ubundne driftsfond Scenario 4 Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 Reduksjon til 0,4% i 2015 Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 3 Eiendomsskatt Frie disponible inntekter Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Eiendomsskatt, scenario: 4 44

45 Salg av aksjepost i Agder Energi til nedbetaling av gjeld, beskrivelse av scenarioanalyse Kommentarer Vi har i dette kapittelet sett på to ulike scenarier for effekter ved salg av aksjeposten i Agder Energi. Analysene ser på effekten av å frigjøre kapitalen i Agder Energieierskapet til å nedbetale den dyreste utestående flytende gjelden. Dette medfører at kommunen vil miste sine utbytteinntekter fra selskapet, men samtidig redusere kostnader tilknyttet renter og avdrag. Det er nettoeffekten av dette, over de neste 10 år, som estimeres på de neste sidene. I realiteten vil de økonomiske effektene av et salg strekke seg langt lenger enn de 10 neste årene, men det er effektene på mellomlang sikt som belyses i dette kapittelet. Kommentarer Følgende to scenarioer er lagt til grunn: Scenario 1: salgspris bokført verdi Sceneriet legger bokført verdi til grunn som salgspris. Scenario 2: salgspris hvor nettoeffektene er null I dette scenariet er det estimert hvor mye salgsprisen må utgjøre for at nettoeffekten mellom tapt utbytte og reduserte rentekostnader og avdrag skal være null over en 10 års periode. Vi ønsker å poengtere at estimatene er meget sensitive for endringer i de forutsetninger som legges til grunn. Utbytte fra Agder Energi er i nåsituasjonsanalysen forutsatt til å være av samme størrelsesorden som i 2014 for hele prognoseperioden. Agder Energi hadde i første halvår 2014 et resultat etter skatt tilsvarende 398 MNOK, mot 584 MNOK i samme periode for På bakgrunn av dette hefter det relativt stor usikkerhet ved utbyttestørrelsen på kort og mellomlang sikt, jfr. de utfordringer kraftbransjen generelt står overfor (lave kraftpriser og et høyt investeringsbehov). I analysen er det er forutsatt at et salg av aksjeposten og samtidig nedbetaling av utestående gjeld skjer i slutten av 2015, etter at selskapet har mottatt utbytte for inneværende regnskapsår. Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av aksjepost i Agder Energi, beskrivelse av analyse 45

46 2014-MNOK Salg av aksjepost i Agder Energi til nedbetaling av gjeld, scenario: 1 Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse 51 Reduserte renter og avdrag Tapt utbytte Netto avsetninger scenario Kommentarer For perioden forutsettes det et utbytte fra Agder Energi på 8,3 MNOK (2014-kroner). Salgsprisen forutsettes i dette scenarioet å utgjøre bokført verdi, tilsvarende 116 MNOK per Resultatene fra analysen viser at et salg til bokført verdi ikke gir en positiv økonomisk effekt i løpet av en 10-års horisont for kommunen. Akkumulert tapt utbytte de neste 10 årene overgår akkumulert besparing på renter og avdrag med omtrent 15 MNOK. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter ex. utbytte Utbytte fra Agder Energi Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 1 46

47 2014-MNOK Salg av aksjepost i Agder Energi til nedbetaling av gjeld, scenario: 2 Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse Reduserte renter og avdrag Tapt utbytte 1 Netto avsetninger scenario 2 Kommentarer Scenario 2 estimerer den salgsprisen kommunen må oppnå på eierandelen i Agder Energi for at nettoeffekten av bortfallet av utbytte og reduksjon i avdrag og renter skal gå i null. Resultatene fra analysen viser at Birkenes er nødt til å oppnå en pris på minimum 150 MNOK for at nettoeffekten mellom tapt utbytte og reduserte rentekostnader og avdrag skal være null over en 10 års periode. Basert på inngående balanse per tilsvarer dette en pris som er 1,3 ganger bokført verdi av aksjene i kommunens regnskap. Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter ex. utbytte Utbytte fra Agder Energi Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av aksjepost i Agder Energi, scenario: 2 47

48 2014-MNOK Effekt av salg av langsiktige finansielle plasseringer, beskrivelse og resultater av scenarioanalyse Netto avsetninger ( ) Netto avsetninger nåsituasjonsanalyse 32 Reduserte renter og avdrag -9 Tapt gevinst på finansielle plasseringer Endring (Δ) i netto finansinntekter/-utgifter og utvikling i ubundne driftsfond 24 Netto avsetninger scenario salg Kommentarer Denne scenarioanalysen tar for seg hvordan en eventuell frigjøring av kapital tilknyttet plasseringer kan benyttes til å nedbetale gjeld. Et slikt salg er ikke reversibelt og det er derfor viktig at det samtidig følges opp med operasjonelle kostnadsbesparende tiltak slik at reduksjonen i finanskostnadene får varig effekt. Resultatene fra analysen viser at samlede besparte renteutgifter og avdrag for analyseperioden overstiger de samlede reduserte gevinstene på plasseringene med 23,0 MNOK. Merk at årlig gevinst på finansielle instrumenter for perioden kun tar for seg reduksjonen i årlig realavkastning. Gevinst på plassering for 2015 er beregnet som differanse mellom oppnådd salgspris og bokført verdi. Oppnådd salgspris er estimert med utgangspunkt i forutsetning for realavkastningen på plassering, slik beskrevet under kapitelet «forutsetninger». I tillegg til den økonomiske gevinsten, vil det også for kommune være en risikoreduserende effekt å kvitte seg med deler av sin utestående gjeld. Renteutgiftene er som følge av fastrenteavtaler og rentebytteavtaler relativt faste, mens avkastning på plasseringer er mer usikre. Ved å selge de finansielle plasseringene for å nedbetale gjeld vil totalt besparte renteutgifter (ekskludert avdrag) i analyseperioden utgjøre 11,4 MNOK. Reduksjon i samlet gevinst på finansielle plasseringene vil for samme periode utgjøre 14,0 MNOK. Dette indikerer at dersom man kun vurderer de sparte renteutgiftene opp mot den finansielle avkastningen kommunen får på plasseringene, vil det være økonomisk ugunstig å kvitte seg med plasseringene. Dette skyldes at vi forutsetter høyere avkasting på plasseringene enn rentenivået gjennom perioden. Endringer i budsjettskjema 1A (2014-TNOK) Sum 6 Frie disponible inntekter Renteinntekter ex. utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Netto avsetning Netto avsetninger Utgående balanse på ubundne driftsfond - scenario Utgående balanse på ubundne driftsfond - nåsit.analyse Ubundne driftsfond Finansiell ROS-analyse, scenarier Salg av langsiktige finansielle plasseringer, beskrivelse og resultater av 48 scenarioanalyse

49 Seksjon Side Vedlegg Side Bakgrunn og mandat 2 Sammendrag 4 Om Birkenes kommune 8 Forutsetninger 10 Nåsituasjonsanalyse 18 Finansiell ROS-analyse, sensitiviteter 28 Finansiell ROS-analyse, scenarier 38 Vedlegg 49 Oversikt utestående gjeld og SWAP-avtaler 50 Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag 51 Eiendomsskatteberegninger 52 Investeringsbudsjett 53 Plasseringer 54 Rammetilskudd 55 Vedlegg 49

50 Oversikt betingelser eksisterende gjeld og SWAP-avtaler Lånegiver Lånenr. Type Avtaledato Hovedstol Løpetid Avdragsfritt Nedbetalingstid Årlig avdrag Utestående per IB 2014 Type rente Fastrente Antall år fast Preferanserente Påslag Rente 2014 dd.mm.åååå TNOK År År År TNOK TNOK % År % % % Kommunalbanken Serie ,0 5,0 35, Flytende 0,00 % - 3 M NIBOR 0,00 % 1,75 % KLP Kommunekreditt Serie ,0-45, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,94 % 2,24 % Kommunalbanken Serie ,5-30, Flytende 0,00 % - 3 M NIBOR 0,40 % 2,15 % KLP Kommunekreditt B ,0-10, Fast 4,09 % 10,0-0,00 % Kommunalbanken Serie ,0-29, Fast 3,35 % 5,0 3 M NIBOR 0,60 % Kommunalbanken Serie ,0-29, Fast 3,73 % 7,0 3 M NIBOR 0,60 % Kommunalbanken Serie ,0-29, Fast 4,10 % 10,0 3 M NIBOR 0,60 % Obligasjonslån NO B ,0-13, Flytende 0,00 % - 3 M NIBOR 0,00 % 1,75 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken Annuitet ,0-25,0 - - Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,14 % 2,44 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,18 % 2,48 % Husbanken Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,18 % 2,48 % Husbanken Serie ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,14 % 2,44 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,15 % 2,45 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,18 % 2,48 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Serie ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,10 % 2,40 % Husbanken obs ikke nedbetalt Annuitet ,0-25, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,19 % 2,49 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 0,99 % 2,29 % Husbanken start Annuitet ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,05 % 2,35 % Husbanken Serie ,0-30, Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,12 % 2,42 % Restlån - nedbetalt i H Serie Flytende 0,00 % - P.t-rente 1,50 % 2,80 % SWAP-avtaler (rentebytteavtaler) Lånegiver Lånenr. Startdato Hovedstol Løpetid Mottar Referanse Betaler Rente dd.mm.åååå dd.mm.åååå År rente % Nordea / ,0 Flytende 3 M NIBOR Fast 3,66 % Nordea / ,0 Flytende 3 M NIBOR Fast 3,17 % Vedlegg Oversikt utestående gjeld og SWAP-avtaler 50

51 Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag Totaloversikt gjeld (2014-TNOK) Ekisisterende lån Total utestående gjeld - IB Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Nye lån Total utestående gjeld - IB Opptrekk i året Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Startlån Total utestående gjeld - IB Opptrekk i året Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Totale lån Total utestående gjeld - IB Opptrekk i året Årets avdrag Total utestående gjeld - UB Lån med fast rentebinding Lån med flytende rentebinding Andel lån med fast rentebinding 52,6% 50,0% 51,6% 50,1% 50,3% 51,3% 50,0% 51,2% 50,1% 50,1% Minimumsavdrag (2014-TNOK) Avskrivninger Inngående balanse driftsmidler Inngående balanse rentebærende gjeld Tilbakeføring av startlån Inngående balanse rentebærende gjeld til beregning min.avdrag Minimumsavdrag Betalte avdrag - Avdrag i henhold til betalingsplan Tilbakeføring av avdrag knyttet til bullet lån Tilbakeføring av avdrag knyttet til startlån (videre utlån) Betalte avdrag Avvik faktisk avdrag og minimumsavdrag Vedlegg Detaljerte beregninger finansiering og minimumsavdrag 51

52 Eiendomsskatteberegninger Beregnet eiendomsskatt (2014-TNOK) Anvendt eiendomsskattesats Bolig 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% Fritidsbolig 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% 0,4% Næring 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% Verk og bruk 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% 0,7% Antall enheter i slutten av året Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Justert eiendomsskattegrunnlag Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Beregnet eiendomsskatt Bolig Fritidsbolig Næring Verk og bruk Sum Vedlegg Eiendomsskatteberegninger 52

53 Investeringsbudsjett Budsjetterte investeringer (2014-TNOK) Investeringer Fordeling på saldogrupper Saldogr. År A - PERSON-, VARE- OG LASTEBILER B - ANLEGGSMASKINER C - BRANNBILER D - MASKINER, VERKTØY, INVENTAR OG UTSTYR E - EDB-UTSTYR, KONTORMASKINER F1 - BOLIGER F2 - SKOLER OG BARNEHAGER F3 - IDRETTSHALLER G1 - FORRETNINGSBYGG G2 - ADMINISTRASJONSBYGG G3 - ALDERSHJEM OG INSTITUSJONER G4 - KULTURBYGG H - BRANNSTASJONER, KIRKER I - TEKNISKE ANLEGG (VAR) I1 - TEKNISKE ANLEGG (IKKE VAR) J1 - LEDNINGSNETT (VA) J2 - VEIER K - TRAFIKKLYS, PARKERINGSPLASSER X - TOMTEGRUNN OG OPPARBEIDEDE NÆRINGS- -OG BOLIGAREALER Sum Investering Vedlegg Investeringsbudsjett 53

54 Utvikling finansielle plasseringer Utvikling finansielle plasseringer (2014-TNOK) Total verdi - portefølje - utgående beholdning Pengemarked/bankinnskudd Norske obligasjoner Globale obligasjoner Norske aksjer Globale aksjer Total Vekting innad i portefølje Pengemarked/bankinnskudd 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% 9,7% Norske obligasjoner 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% 34,5% Globale obligasjoner 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% 29,9% Norske aksjer 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% 5,3% Globale aksjer 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% 20,6% Total 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% Kapitalbehov Kjøp Salg Kapitalbehov (-) / frigjørelse av kapital (+) Vedlegg Plasseringer 54

55 Rammetilskudd Rammetilskudd (2014-TNOK) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling Inntektsgarantiordning Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd uten inntektsutjevning Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Vedlegg Rammetilskudd 55

56 Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a UK private company limited by guarantee, and its network of member firms, each of which is a legally separate and independent entity. Please see for a detailed description of the legal structure of Deloitte Touche Tohmatsu Limited and its member firms. Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, providing audit, consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services. This communication contains general information only, and neither Deloitte AS nor Deloitte Advokatfirma AS is, by means of this publication, rendering professional advice or services and shall not be responsible for any loss whatsoever sustained by any person who relies on this communication Deloitte AS