Sopp og vilt. Øyvind Hjelle gir deg gode råd på sidene 3-7. Høstens. Drikketips øl til ostefatet. praktisk talt bunnfall.

Transkript

1 Nr. 5 / 2011 / 24. årgang VINBLADET Høstens Sopp og vilt Øyvind Hjelle gir deg gode råd på sidene 3-7 Drikketips øl til ostefatet praktisk talt bunnfall fokus i september spansk vin

2 leder innhold Vi tar ansvar vinmonopolet er det viktigste alkoholpolitiske virkemiddelet i norge og samfunnsansvar i form av sosial kontroll er en vesentlig del av det daglige arbeidet i våre butikker. dette kan du lese mer om på side 24 her i vinbladet. foto: MArie steffens Men vårt samfunnsansvar strekker seg lenger enn som så. den norske regjeringen forventer at retningslinjene for samfunnsansvar i internasjonale selskaper og selskaper med internasjonale leverandører omfatter forhold knyttet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår. i tre år har vinmonopolet arbeidet systematisk med å innarbeide slike retningslinjer. alle de fem nordiske alkoholmonopolene har gått sammen om dette i et felles prosjekt, noe som sikrer en felles politikk og et felles regelverk for leverandørene å forholde seg til. i juni var jeg i Chile og argentina sammen med en nordisk gruppe som jobber med dette prosjektet. Hensikten var å presentere våre retningslinjer og å diskutere samfunnsansvar med produsenter og ulike organisasjoner, ambassader og fagforeninger. det var gledelig å se hvor godt det nordiske initiativet og vårt felles etiske regelverk ble mottatt. en unison tilbakemelding fra vinindustrien ga uttrykk for at det er flott at vi har ett felles nordisk regelverk så de ikke behøver å forholde seg til fem forskjellige. Målet vårt er ikke at alle land skal oppnå en nordisk standard, men at de skal følge lokal lovgivning og internasjonale konvensjoner for menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon. vinmonopolet vil gjøre våre retningslinjer gjeldende i alle produksjonsland fra neste år. ansvaret for å følge opp de enkelte produsentene vil ligge hos deres norske importør. vi har derfor et tett og godt samarbeid med bransjen for å utvikle et hensiktsmessig og kostnadseffektivt oppfølgingsregime. Uansett vil bruk av dialog og veiledning bli en nøkkelfaktor for å sikre at vi har en etisk holdbar drikkevarekjede. i neste nummer av vinbladet vil du finne en artikkel som forteller mer om dette viktige arbeidet FOKUS: VIN FRA SPANIA På sidene 9-15 kan du lese om vin fra Spania. det er et stort spenn i landets klima og landskap og stilen på vinene varierer også fra region til region. PÅ REISEFOT I GALICIA Følg med til et ukjent og frodig hjørne av Spania der mat og drikke er en sentral del av turistopplevelsen. Se sidene GOD PÅ BUNNEN På sidene kan du lese om bunnfall som kan forekomme i noen av våre produkter. du får også gode råd om servering. LES OGSÅ: 8 Øl til ost 28 Helse og alkohol diabetes 29 Fagprat 30 ettersmak 31 Quiz Også miljøarbeid er en del av vårt samfunnsansvar. i vinmonopolet er nå omtrent 50 butikker samt kjedekontoret miljøsertifisert, og i løpet av året skal ytterligere 20 butikker sertifiseres. Målet er at samtlige butikker skal være sertifisert ved utgangen av Å innføre betaling for plastposene våre er et ledd i miljøarbeidet. i overveiende grad har vi fått positive reaksjoner på at vi nå tar betalt en krone per plastpose, og noen negative, naturlig nok. Men det fungerer. Selv om vi foreløpig ikke har helt sikre tall, ser vi at bruken av plastposer i våre butikker går nedover. Og det var jo hensikten med det hele! Kai g. Henriksen administrerende direktør vinbladet nr. 5/2011, 24. Årgang utgiver: Vinbladet er et gratis kundemagasin utgitt av AS Vinmonopolet Postboks 6953 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf Ansvarlig redaktør: Halvor Bing Lorentzen redaktør: Marie Steffens formgiving: Teft Design forsidefoto: Erik Thallaug trykk: SIA UnitedPress Tipografija Trykt på miljøvennlig papir. Opplag: s ros, ris, innspill eller spørsmål kan sendes til: marie.steffens@ vinmonopolet.no Redaksjonen har ikke ansvar for ubestilt materiale Vinmonopolet er akkreditert for sensorisk kvalitetstest av øl, vin og brennevin. Henvendelser om abonnement: eller kundesenter@vinmonopolet.no 2 vinbladet 05/11

3 drikke til sesongmat Sesong Norsk sopp og vilt flere mat- og drikketips se januar Norsk sjømat i toppform Mars speket, saltet, tørket og røkt Mai norsk asparges Juli norske frukter og bær September Norsk sopp og vilt November drikke til julematen Kokk, jeger og soppekspert Øyvind Hjelle er til daglig mat- og drikkefaglig rådgiver ved Kulinarisk Akademi. Helt vilt med sopp Sopp er på en måte to ting; den hvite sjampinjongen du finner i butikken, og «mitt hemmelige soppsted» ute i naturen. Men det kreves kunnskap før du tar den egenplukkede soppen og renser, steker og nyter den - gjerne sammen med høstens vilt. Vi ser på hva som passer til hva. tekst ole petter tharaldsen foto erik thallaug For superkokk Øyvind Hjelle ved Kulinarisk Akademi er det ingen ting som slår høsten. Da pusser han børsa og inntar rypefjellet. Det er stort å gå på støkkjakt og hente hjem råvarer i verdensklasse. Parallelt med jakten og matinteressen har interessen for sopp vokst fram. Det er spesielt å finne «sitt» soppsted å komme tilbake til år etter år. Soppene er noen underfundige skapninger, og så forskjellige. Blekksopp må for eksempel tilberedes innen en halv time etter at den er plukket da er den kjempegod. Unge kantareller kan derimot gjerne ligge i kjøleskap en uke, forteller den unge mat- og drikkefaglige rådgiveren. Han har kokkebakgrunn fra Oslo-restaurantene Palace Grill, La Province og Feinschmecker. Hjelle holder steinsoppen som favoritt, spesielt til vilt. Steinsoppen kan du lage utrolig mye godt av. Den er super til tørking, har en fin aroma og kan gjerne stekes sammen med sopp du kjøper i butikken da vil den fyldige steinsoppsmaken spre seg til de andre! Men kantarellen er jo selvsagt også fin. Den egner seg til alt, kan syltes (salt, sukker, eddik, løk og krydder) og fryses. Kantarell egner seg både til rødt kjøtt, kylling, fisk og ikke minst pastaretter. Sprøstekt fisk med kantareller, løk og spekeskinke er fantastisk! Bla om og få Øyvinds tips til sopp og vilt. 05/11 vinbladet 3

4 Sesong norsk sopp og vilt Plukking av sopp I Norge finnes det rundt sopparter. Vi deler soppene inn i tre hovedgrupper; rørsopp, skivesopp og piggsopp, og inndelingen har å gjøre med utseendet under hatten. Rør/poresopp Rør/poresopp har et svampete rørlag under hatten som kan se ut som en bunt med avskårne sugerør. Ingen av dem er direkte giftige, men blant rørsoppene finner du mange uspiselige varianter. Samtidig er også noen blant de beste matsoppene, som steinsopp, smørsopp og lerkesopp. Fåresoppen, som også er en velsmakende matsopp, kan se ut som en rørsopp, men er egentlig en poresopp. Skivesopp Skivesopp, som det er flest av, kjennetegnes med sine skiver under hatten. Mange av de beste matsoppene er skivesopper, som for eksempel sjampinjong, matblekksopp, kantarell, risker og kremler. NB! Fluesopp er blant de giftige skivesoppene! Piggsopp Piggsopp har, som navnet tilsier, pigger under hatten. De vokser gjerne i bar- og løvskog og regnes som svært gode matsopper. Blek piggsopp og rødgul piggsopp er blant de beste. Plukketips Når du er ute og plukker sopp, husk alltid å kutte stilken med kniv. Da blir rot og jord igjen og du får bare med alt det gode. Det er viktig å sørge for at all jord er borte fra soppen når den skal stekes. Hvis det er mye jord på den når du kommer hjem, kan du i nødstilfelle fylle vasken med kaldt vann og legge en håndfull sopp i vannet. La jorden synke ned og ta soppen opp igjen og la tørke på et klede. Sopp til vilt Høst er jakttid, og de fleste jegere i Norge går på elgjakt eller rypejakt. Jakten deles gjerne inn i storviltjakt og småviltjakt. Storvilt skytes med rifle og innbefatter elg, hjort, villrein og rådyr. Småviltet skytes mest med hagle og innbefattet i 1994 jakt på 52 arter, men det er vanligst med jakt på hare, tiur/røy, orrhane/høne, rype, and og jerpe. Skal du servere sopp til vilt er en god regel at jo kraftigere smak på viltkjøttet, desto kraftigere smak på soppen. Storvilt skal derfor serveres med kraftig sopp. Storvilt Elg har grov kjøttstruktur og en deilig, mild smak av vilt. All skogsopp kan nytes med elg, men Øyvind Hjelle foretrekker steinsopp og piggsopp, som ikke nøytraliseres av elgkjøttets viltsmak. Reinsdyr har den kraftigste viltsmaken av storviltet og en meget delikat indrefilet. Bruk steinsopp, kantarell og piggsopp. Hjort har også en kraftig viltsmak, som gjør at den passer fint med både steinsopp, kantarell og piggsopp. Rådyret er det minste av hjortedyrene, og har det lyseste, møreste og fineste kjøttet med en særegen viltsmak. Steinsopp, kantarell og piggsopp løfter et fra før lekkert måltid. Småvilt Hare, skogsfugl og rype løftes med gode rotgrønnsaker mat med sødme, som selleri og persillerot. Igjen anbefales både kantarell, steinsopp og piggsopp, men også risker og kremler tilfører måltidet mye med en fin aroma. Disse skal for øvrig stekes forsiktig og raskt! Når det gjelder rugde, skogsdue, jerpe og and er disse litt mildere i viltsmaken og tåler også mildere sopper, som for eksempel risker, kremler, traktkantareller eller matblekksopp. Slik steker du sopp Soppen stekes i biter eller strimler. Store kantareller kan deles i strimler med hendene, mens annen sopp skjæres i biter med kniv. Soppen skal stekes i god og varm panne gjerne i smaksnøytral olje. Og det er viktig å ikke ha mer enn ett lag med sopp i pannen. For mye sopp gjør at den blir kokt - ikke stekt, og det er definitivt feil! La soppen få steke i ro og kun vendes én gang før du krydrer med salt og pepper, hvitløk/løk og fersk timian. Og til slutt en god klatt meierismør! Ønsker du fløte eller rømme i, så vær så god. Det har aldri ødelagt et godt måltid. Men for all del; bruk kremfløte ikke matfløte, og meierismør ikke margarin, sier Øyvind Hjelle. Slik tørker du sopp All sopp kan tørkes (for tørking av steinsopp bruk de største, de er det mest smak i). Skjæres i 5 mm tykke skiver og legges på brett i ovn (varmluft 50 grader). Vent til skivene er helt tørre. Ikke øk temperaturen tørkingen trenger tid. Tørket sopp skal IKKE i fryser. Oppbevares på tette glass. Når du skal bruke tørket sopp i matlagingen må du bløtlegge soppen i vann FØR den stekes. Slik fryser du sopp Legg et brett i fryseren. Legg hele sopp på brettet og vent i 7 timer. Legg soppen i en pose med lås. Ta ut enkeltsopp etter behov og tin dem i en sil med en tallerken under som fanger opp væsken. Ikke stek soppen før den er ferdig tint. Del soppen i terninger og stek, da beholdes smaken best. Kraften som renner ut er super til sauser og supper. slik lager du din egen steinsoppolje 5 dl peanøttolje 100 g tørket kvalitetssteinsopp 1 klype tørket timian foto: opplysningskontoret for frukt og grønt «Steinsoppen har en fin aroma og kan gjerne stekes sammen med sopp du kjøper i butikken da vil den fyldige steinsoppsmaken spre seg til de andre.» Øyvind hjelle Varm opp peanøttoljen til 90 grader. Skru ned temperaturen og ha i soppen. La det stå og trekke på 60 grader i 20 minutter. Fordel deretter oljen på glass og la den stå en måneds tid før du bruker den. Ikke sil av soppen. Den blir kraftigere på smak jo lenger den står. 4 vinbladet 05/11

5 Soppen skal stekes i god og varm panne gjerne i smaksnøytral olje. Og det er viktig å ikke ha mer enn ett lag med sopp i pannen. For mye sopp gjør at den blir kokt - ikke stekt, og det er definitivt feil, sier Øyvind Hjelle. 05/11 vinbladet 5

6 Sesong norsk sopp og vilt Øyvinds forrett Passer som en forrett til 4-6 personer Soppduxelles, reinsdyr indrefilet, og smågrønnsaker. Søt og syrlig vinaigrette med tyttebær. Serveres på sprø toast med salat til. Hvis du beregner større porsjoner, kan du også servere dette som en hovedrett, med for eksempel potetpuré til. Skogsopp «duxelles» Denne er basert på forvellet, blandet skogsopp. 200 g blandet skogsopp 2 ss solsikkeolje 50 g kokt byggryn 2 ss smør 2 sjalottløk, finhakket 1 ts sherryeddik 2 dl fløte 1 neve hakket bladpersille Stek soppen i solsikkeolje til den har fått litt farge og smak. Ha i sjalottløken, smøret og de kokte byggrynene. Hell over fløten og kok inn til det tykner, smak til blandingen med sherryeddik, salt, grov svartpepper og hakket persille. Drikke til sopp God frukt og friskhet og moderat garvestoff er viktige egenskaper når du skal velge drikke til sopp. Soppens aroma minner om nøtter, tørket frukt, jord, løv og mose. Slik aroma finner vi både i enkelte viner og i klassisk sider og øl. Moden årgangschampagne eller hvit burgunder er klassiske valg, men er ikke av det rimeligste vinverdenen kan by på. Lagret hvit rioja (fem år gammel eller mer) er et alternativ. Riesling fra for eksempel Rheinhessen eller Pfalz i Tyskland byr på mange gode og rimelige alternativer. Har du lyst til å prøve øl, bør du gå for noe med moderat humlebitterhet og med lagringsaromaer. Prøv for eksempel en moden geuze eller et klosterøl. Ønsker du alkoholfritt, vil en eplemost eller alkoholfritt øl passe fint. Drikke til vilt Elg har magert kjøtt med moderat viltsmak og mange viner med god saftighet, fruktighet og friskhet vil passe. Til vilt med kraftigere smak, som reinsdyr og fugl, trenger du vin som har mer enn bare frukt og bær. Prøv gjerne vin som er litt «gjerrig» og først åpner seg i møte med maten, som vin fra Nord-Rhône, rød burgunder eller vin av druen Nebbiolo fra Piemonte i Italia. Et smaksrikt øl uten alt for mye bitterhet passer også fint til vilt. Prøv for eksempel et belgisk klosterøl, brown ale eller pale ale. Alkoholfri rødvin, most av mørke bær og alkoholfritt øl passer også. Indrefilet av reinsdyr 1 stk indrefilet 1 ss solsikkeolje 1 ss smør 2 fedd hvitløk Salt og pepper Stek fileten i solsikkeolje til den har fått litt farge. Ha i smør, hvitløk og timian. La dette frese sammen i noen sekunder. Løft fileten over på en tallerken og la den hvile. Den trenger ikke stekes lenge i panna fordi den er så mør at du kan «spise den med skje». Skjær noen fine skiver av fileten og legg dem oppå soppblandingen. Vinaigrette til salaten 2 ss honning 1 ss hvitvinseddik 2 ss mild rapsolje 1 ts fersk timian 2 ss fine tyttebær Salt og grov svartpepper Legg stekte smågulrøtter, jordskokkterninger sammen med salat på tallerkenen. Hell en spiseskje vinaigrette over ved servering. Her får du både sødme, syre og friskhet inn i retten, noe som er viktig for helhetssmaken. 6 vinbladet 05/11

7 Vinmonopolets drikketips Øyvinds forrett har syrefriskhet og delikate aromaer mer enn voldsom smakskraft. Konsentrasjon og friskhet blir viktige egenskaper når du skal velge drikke. Øl vil også smake godt. Det bør ikke ha altfor mørkt maltpreg eller for mye bitterhet. En konsentrert blonde eller tripel fra Belgia eller Norge vil passe fint. Rødvin øl fylde 7 9 fylde 7 9 friskhet 7 9 friskhet 7 9 garvestoff 6 8 bitterhet 5 8 Rødvin med moderat tannin, god friskhet og kjølig fruktighet vil passe godt til denne matretten. Prøv for eksempel vin fra Nord-Rhône, Nordvest-Spania eller Burgund. Alkoholfri eplemost er en god matdrikk og vil passe fint til denne retten. Velg en variant som har god fylde og friskhet. 05/11 vinbladet 7

8 ILLUSTRASJON: ISTOCK ØL TIL OST det er ikke alltid vin er det beste drikkefølget til ost. Her gir vi deg tips om hvordan du kan kombinere øl til et utvalg gode oster fra ostedisken. \1 \2 \3 \4 \5 COMtÉ PaRMeSan CHÈvRe brie CaMeMbeRt dette er en ganske fast og middels kraftig ost laget på kumelk. Smaken er litt salt og fet. til det vil det smake godt med et friskt øl som ikke er for bittert eller intenst. Øl som kan passe: lyst hveteøl fra Tyskland eller Belgia. lys pilsner fra Norge eller Frankrike. Blonde fra Norge eller Frankrike. Parmesan er en kornete og fast kumelksost med salt smak og lang ettersmak. den takler et robust øl med mørkt maltpreg og kraftig smak. Øl som kan passe: Mørkt trappistøl fra Belgia. Brune fra Frankrike eller Norge. porter fra England eller Norge. det er først og fremst syrlighet som betegner en slik geitemelksost. Konsistensen er fet og klebrig og den har aromaer av fjøs og geit. det vil være godt med et syrlig eller friskt øl med lyst maltpreg til. Øl som kan passe: lambic fra Belgia. Blonde fra Norge eller Frankrike. lyst trappistøl fra Belgia. brie har mange ansikter. alt fra den kraftige, modne varianten til den unge, milde. den fete og kremete kumelksosten bør kombineres med et friskt og fyldig øl. Ølet bør ikke være kraftigere enn osten. Øl som kan passe: Bayer fra Norge eller Danmark. ipa fra Norge eller England. Blonde fra Norge eller Belgia. en slik glatt og myk kumelksost er ganske mild og litt salt og syrlig. Friskhet i ølet vil rense munnhulen og et fruktig øl som ikke er for kraftig vil passe til. Øl som kan passe: Bayer fra Norge eller Danmark. pale ale fra England eller Norge. saison fra Belgia eller Norge. \6 \7 \8 \9 \10 ROQUeFORt GORGOnZOla taleggio MOZZaRella ManCHeGO en ekte roquefort er en smaksbombe av både salt, sødme og litt syre. Ølet som skal drikkes til, må være konsentrert og rikt på smak. Sødme går fint mot den salte saueosten så lenge det er nok friskhet i ølet. Øl som kan passe: Mørkt trappistøl fra Belgia. stout fra England. Bokkøl fra Norge. det finnes både milde og kraftige varianter, men generelt er en Gorgonzola både salt og søt. litt sødme i ølet vil passe fint. et maltpreget øl, gjerne med litt mørkere brent malt vil passe fint. Øl som kan passe: porter fra Norge eller USA. Bayer fra Norge. stout fra England. denne middels kraftige rødkittosten er laget på kumelk. Fett, salt og syre i osten krever friskhet i ølet. de middels kraftige aromaene krever mindre fylde i ølet. Øl som kan passe: lambic fra Belgia. pilsner fra Norge eller Tsjekkia. pale ale fra England eller Norge. Mozzarella er en ferskost laget på ku- eller bøffelmelk. det er en mild og litt syrlig ost som ikke bør bli overdøvet av ølet. et lett, friskt øl med lyst maltpreg passer godt til. Øl som kan passe: Wit fra Belgia. lyst hveteøl fra Tyskland eller Norge. lyst lagerøl fra Norge eller Italia. en slik ost har litt mer syrlighet og sødme enn en parmesan, men er litt mindre salt. aromaene fra sauemelken er ganske milde og kan kombineres med et friskt og fruktig øl med lyst maltpreg. Øl som kan passe: pale ale fra Norge eller England. saison fra Belgia eller Norge. Blonde fra Belgia eller Norge. 8 vinbladet 05/11

9 september oktober FOKUS Vin fra Spania våre FokusoMråDer i 2011 For tidligere fokusområder se Januar vin Med tannin Mars vin FRa burgund Mai vin FRa RHeinHeSSen Juli vin FRa new Zealand september vin FRa SPania november KORtReiSt Frankrike vi lanserer: SANTIAGO DE COMPOSTELA rødvin Hvitvin BARCELONA Portugal MADRID MALLORCA Kanariøyene SEVILLA Marokko SPANIA Spansk mangfold hvorfor SPaNia SPaNia og mat GraTiS NYheTSBroSjYre Det er mye spennende som skjer i den spanske vinverdenen for tiden. Enten du er nysgjerrig på å fi nne ut hva dette er, eller du bare liker viner som er vellagete og saftige, vil du fi nne mange interessante viner fra dette fokusområdet. Spania er variert og mangfoldig, nå kan du prøve viner fra både de mest kjente og de mer ukjente vinområdene i Spania. Akkurat som det spanske kjøkken, er vinene veldig forskjellige fra region til region. Vil du ha en tørr og lett hvitvin til høstens skalldyr? Eller en mer tett og konsentrert vin til lam eller vilt? Du vil garantert fi nne en spansk vin som passer. Denne gangen lanserer vi fl est rødviner, og stilene varierer fra det lette og saftige til det rike og fyldige. Sesongens mat er lett å kombinere med disse nyhetene. Du finner brosjyren «Nyheter» i den lokale vinmonopolbutikken din. Her kan du lese mer om de nye produktene som vi lanserer i september. Se også vinmonopolet.no for mer informasjon. Bla om og les mer om fokusområdet 05/11 vinbladet 9

10 Fokus vin fra spania Spania Fra kysten av Baskerland til fjellsidene på Tenerife: Nå har du sjansen til å oppleve mangfoldet i spansk vinkultur. Du vil bli overrasket over hvilke hemmeligheter et av verdens største vinland skjuler. tekst anne enggrav, varefaglig rådgiver i vinmonopolet foto marie steffens Charterturisme, grisefest og smekkfulle strender. Alle som har vært i Spania vet at landet har mye mer enn dette å by på. Spania er også lokale tradisjoner, rik historie og bortgjemte naturperler. Og fantastiske smaksopplevelser. På samme måte som ferielandet Spania er mer enn charterturer, er vinlandet Spania mer enn de gamle traverne som har dominert polhyllene i alle år. Oppfordringen med dette fokusområdet er å oppdage Spania på nytt og la deg overraske av hva et av verdens største vinland har å by på. Lange tradisjoner og ny kunnskap Nå har du muligheten til å utforske de mindre kjente spanske vinområdene. Vi snakker ikke om «Det nye Spania», for dette er viner og områder med lange tradisjoner. «Det gamle Spania» blir heller ikke riktig siden de vinstilene vi presenterer ofte er en blanding av gammel kunnskap om regionen og druetypene, kombinert med ny kunnskap om hvordan man lager best mulig vin av best mulig druer. Fokusområdet Spania er rett og slett viner fra hele Spania. Flesteparten er røde, men det er også et par hvite viner blant nyhetene. Mange er fra områder som for det meste lager vin som drikkes lokalt, og er derfor ikke så lett å få tak i utenfor landets grenser. Felles for alle er at de er vellagede viner med en sterk lokal tilknytning. Kortreiste druer Har du hørt om Ondarrabi Zuri? Eller Listan Negro? Hva med Bobal? Alle disse er lokale spanske druetyper som du kan finne i nyhetene våre. De lokale druetypene er ofte de som passer best til det lokale klimaet og naturen. For en vinmaker blir derfor kunnskap om de lokale druetypene viktigere å lære seg enn hvordan man skal dyrke internasjonale druetyper. Hvis du er interessert i å vite mer om hvilke områder vi lanserer viner fra og hvilke drue-typer de dyrker der, finner du en oversikt på de neste sidene. Kanskje finner du en ny spansk favoritt i høst? 10 vinbladet 05/11

11 05/11 vinbladet 11

12 Fokus vin fra spania Druer og områder i fokus Spania har et stort spenn i områder og vintyper. Her er de som inngår i fokusområdet. område: Montsant Vin: Fyldige viner med moden, mørk frukt og bløt tannin. Mat som passer til: storfe, lam eller småvilt og fugl. område: Méntrida Vin: Økt fokus på kvalitetsvin. Naturlig sunn frukt. Moden, mørk frukt og mineraler. Mat som passer til: Prøv vinene til storfe, lam eller småvilt og fugl. område: Bizkaiko Txakolina Vin: Friske, lette viner med aroma av sitrus, blomster, urter og mineraler. Mat som passer til: Prøv vinene til skalldyr, fisk eller som aperitiff. Druer: Garnacha og Cariñena (Rød) Natur: Omkranser Priorat. Karrig jordsmonn moh. Mange gamle vinstokker i bratte skråninger. Klima: Kontinentalt klima med Middelhavsinnflytelse. Druer: Garnacha (Rød) Natur: Skrint jordsmonn og mange gamle vinstokker midt i Spania moh. Klima: Kontinentalt klima. Druer: Ondarrabi Zurri (Hvit) Natur: Vinmarkene er plantet i åssider med god soleksponering opp til 200 meters høyde. Klima: Kystnært atlanterhavsklima med nok nedbør. område: Ribeira Sacra Vin: Friske viner med rødbærsfruktighet og mineralitet. Middels fylde. Mat som passer til: Prøv vinene til lyst kjøtt, storfe og svin. område: Tenerife Vin: Ferske, unge rødviner med særpreg fra de lokale druene og det vulkanske jordsmonnet. Mat som passer til: Prøv vinene til lyst kjøtt, lam eller svin. område: Priorat Vin: Tette, fyldige viner med mørk, moden frukt. Ofte svært konsentrerte. Mat som passer til: Prøv vinene til storfe, lam eller småvilt og fugl. Druer: Mencia (Rød) Natur: Bratte terrasserte skråninger med mye stein og lite jord langs elvene Sil, Miño og Bibei. Klima: Moderat kontinentalt klima med kjølige vinder og regn fra Atlanterhavet. Druer: Listán Negro, Negramoll (Røde) Natur: Vulkansk øy med vinmarker i store høyder, opp til moh. Druetypene er godt tilpasset lokale forhold. Fem områder for kvalitetsvin. Klima: Varmt klima. Druer: Garnacha og Cariñena (Rød) Natur: Bratte vinmarker kjent for svart skiferjord, Llicorella moh. Gamle vinstokker som gir ekstremt lave avlinger. Klima: Kontinentalt klima. Lite nedbør og høy varme gir høyere alkohol. område: Valencia Vin: Varierte vinstiler, våre lanseringer gjenspeiler den naturlige, saftige rødvinsstilen. Mat som passer til: Prøv vinene til storfe, lam eller storvilt. område: Bierzo Vin: Friske rødviner med preg av mørk frukt, fioler og urter. Fast tannin og dybde. Mat som passer til: Prøv vinene til storfe, storvilt og svin. område: Yecla Vin: Faste og strukturerte viner med mørk, moden frukt som bjørnebær og moreller. Krydder og urtepreg. Mat som passer til: Prøv vinene til storfe, lam eller storvilt. Druer: Monastrell, Tempranillo, Garnacha Tintorera (Rød) Natur: Fire underregioner: Alto Túria, Valentino, Moscatel de Valencia og Clairano. Fra havnivå i den sørlige delen og opp til moh. i nordvest. Klima: Middelhavsklima med kontinental innflytelse. Varmt og lite regn. Druer: Mencia (Rød) Natur: Frodig. Vinstokkene er plantet i skråninger eller terrasser moh. Klima: Blanding av kjølig og fuktig atlanterhavsklima og varmt kontinentalt. Druer: Monastrell (Rød) Natur: Lite vinområde med bare 11 produsenter. Porøs kalkholdig jord, moh. Klima: Kontinentalt klima. Varmt område, men i de høytliggende vinmarkene er det kaldt om natten og det gir friskhet i vinen. 12 vinbladet 05/11

13 bizkaiko txakolina santiago de compostela Ribeira sacra valdeorras bierzo rioja barcelona montsant Priorat méntrida madrid palma manchuela valencia yecla sevilla Kanariøyene tenerife område: Rioja Vin: Enten fatpreget stil med aromaer av tørket frukt og krydder, eller ueikede viner med fersk fruktighet med aromaer av moden, mørk frukt og saftig munnfølelse. Mat som passer til: Prøv vinene til storfe, lam eller småvilt og fugl. Druer: Tempranillo, Garnacha og Graciano (Rød) Natur: Tre underområder: Rioja Alavesa, Rioja Alta, Rioja Baja. Variert jordsmonn og ulike mikroklima moh. Klima: Kontinentalt klima. Fjellkjeden Sierra Cantabria beskytter mot regn og kulde fra Atlanterhavet. område: Manchuela Vin: Fruktdrevne viner med moden tannin og moden frukt. Ulik praksis for bruk av fat. Mat som passer til: Prøv vinene til storfe, lam eller storvilt. Druer: Bobal og Tempranillo (Rød) Natur: Et bølgete landskap mellom elvene Jucar og Cabriel moh. Kooperativene dominerer. Klima: Kontinentalt klima med middelhavsinnflytelse i form av kjølige, fuktige vinder fra havet. Så å si ingen nedbør mellom mai og september. område: Valdeorras Vin: Fyldige, dype hvitviner med kremet munnfølelse fra bunnfallslagring. Ofte aromaer av moden fersken. Mat som passer til: Prøv vinene til skalldyr, fisk og svin. Druer: Godello (Hvit) Natur: moh. Vinmarkene ligger langs elven Sil. De fleste vinmarkene ligger i de sørvendte skråningene av dalen. Klima: Kontinentalt innenlandsklima med varme somre og kalde vintere, men nok nedbør. Elven Sil avkjøler litt. 05/11 vinbladet 13

14 Fokus vin fra spania Vær og vin Smaken på vinen er avhengig av naturen druene gror i. Klimaet bestemmer hvordan, når eller om en drue modnes. Derfor vil også vinene fra forskjellig klima smake forskjellig. Spania er et stort land med sterke kontraster, ikke minst klimatisk. Ingen andre europeiske land kan skryte av å ha et så variert klima. Bare tenk på hvordan landet skifter fra Pyreneene i øst, til Atlanterhavet i nord, via Middelhavet og helt ned til Kanariøyene i sør. Kjølig eller varmt, tørt eller fuktig, høyt eller lavt, alt dette påvirker både stil og kvalitet i vinen. I all hovedsak er de spanske vinområdene påvirket av middelhavsklimaet, atlanterhavsklimaet eller et kontinentalt klima. Klimatypene er sjeldent statiske og ofte blir de påvirket av hverandre. For eksempel kan et kontinentalt klima med atlanterhavsinnflytelse, som i Bierzo, minne om et middelhavsklima. Bevissthet rundt hvordan de ulike klimaene er kan gjøre det enklere å forstå hvorfor vinen blir som den blir, og hvilke utfordringer vinprodusentene har. I vinmarkene på de vulkanske Kanariøyene vokser vinplantene som lave busker. De plantes i groper i bakken og steinmurene beskytter mot kraftig vind. I gropene samler det seg også fuktighet fra luften. Dette er nesten det eneste vannet plantene får, siden det regner minimalt her. (Foto: istock) Middelhavsklima Somrene ved Middelhavet er varme og lange, og været er forutsigbart med mye sol og lite regn. Vintrene er milde og med noe mer regn. Det er ikke så stor forskjell på årstidene. Middeltemperaturen er 23 i sommermånedene og 11 på vinteren. Druene som vokser i et slikt klima blir fort modne. Sukkerinnholdet i druen stiger raskt og syrenivået blir lavere enn i et område med langsommere druemodning. Hvordan smaker det i den ferdige vinen? Sukkeret blir som kjent omdannet til alkohol under gjæringen, og vinen kan derfor få høyere alkohol. Lavere syrenivåer gir mindre friskhet i vinen. Hvis temperaturen er høy (over 21 ) den siste måneden av modningen, vil mengden syre falle raskt. Temperaturforskjeller mellom natt og dag bidrar til å sinke modningen. Vinbonden har noen muligheter til å manipulere de klimatiske betingelsene for å få en jevn og passe modning. I et middelhavsklima er det høy temperatur og noen ganger manglende nedbør som er det kritiske. Mange gode vinmarker i middelhavsklima ligger høyt på åssiden eller i fjellene. Her er det ikke så varmt og modningen blir langsommere. Nærhet til havet kan også ha en kjølende effekt. Dessuten går det an å plante vinstokkene slik at de ikke får full soleksponering, eller binde opp planten slik at bladene gir skygge til druene. Hvis sommeren blir veldig varm kan det være nødvendig å vanne. Det har vært lov å vanne spanske vinmarker siden 1996, men vanningen skal skje under kontrollerte former og begrenses så mye som mulig. Atlanterhavsklima Havet har en modererende effekt på klimaet. Maritime områder har ofte mindre forskjeller mellom årstidene enn innenlandsklima. Dette gjelder også for atlanterhavsklimaet. Vintrene er ofte korte og relativt milde og somrene er lange. Middeltemperaturen er 18 om sommeren og 11 på vinteren. Områdene i nærheten av Atlanterhavet har mest nedbør i Spania. Mye nedbør og nok sol er gunstig for landbruk. Vinbøndene i det nordlige Spania bekymrer seg sjelden for om det skal komme nok regn. Det er snarere det motsatte som kan være en utfordring. For mye regn gir fare for råte på druene. Dette kan ødelegge store deler av avlingen og er en trussel for kvaliteten på vinen. Dessuten vil mye regn på høsten virke utvannende på druemosten og gjøre vinen mindre konsentrert. I et fuktig, regnfullt miljø er god drenering viktig. Både bratt terreng og porøst jordsmonn er gode hjelpemidler mot for mye vann i vinmarken. Litt vind i vinmarken kan være positivt for å få tørket opp overflødig vann. Ellers gjelder det å plante vinstokkene der de får mest mulig sol. Siden dette er et relativt kjølig område for vindyrking kan det være en utfordring å få skikkelig modne druer, og lave temperaturer er et større problem enn mangel på sol. Vellagete viner fra et slikt klima er friske, delikate og aromatiske, ofte med svale aromaer av urt og røde bær. Kontinentalt klima Selv om Spania har hav på mange kanter, er det enorme innlandsområder med et kontinentalt klima. Det som kjennetegner et slikt fastlandsklima er store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter, og mellom natt og dag. Årsaken er at land både tar opp varme og mister varme raskere enn store vannmasser. På vinteren er det ikke uvanlig å komme ned i temperaturer på - 15 og somrene har en gjennomsnittstemperatur på 24. Midt på dagen kan temperaturen fort krype opp mot 40. På toppen av det hele faller det svært lite regn. Kastilianerene beskriver det slik: Nueve meses de invierno y tres meses de infierno " (Ni måneder med vinter og tre måneder med helvete). Mange steder i Spania er det nesten ørkenaktige forhold. Vinplantene er plantet langt fra hverandre slik at de ikke skal konkurrere om det samme vannet. Druetypene som velges må være rustet til å tåle høye temperaturer og lite vann. De vinmarkene som ligger høyt oppe eller ved en elv er litt kjøligere. I de aller varmeste områdene blir det ikke produsert kvalitetsdruer til vinproduksjon. Her er det mer vanlig å finne spisedruer og druer til rosiner. 14 vinbladet 05/11

15 Tilbake til naturen En vin kan aldri bli bedre enn druene den er laget på, men gode druer er ingen garanti for å få god vin. Valgene som gjøres i vinkjelleren er avgjørende for hvordan den ferdige vinen blir. Rioja var Spanias første område med DOCa-status i 1991 og er fremdeles landets mest kjente vindistrikt. Rioja forbindes ofte med viner som har preg av lang lagring på fat. De senere årene har flere produsenter hatt økt fokus også på andre kvaliteter i vinen, noe som gir et stilmessig mangfold. Hva er god vin? Meningene er mange, og fasitsvarene er få. I Spania har den gjengse mening lenge vært at de store kvalitetsforskjellene ligger i modning og lang fatlagring. Den beste vinen skal ligge lengst på fat, er det blitt hevdet. De siste årene har et annet kvalitetssyn vokst frem. Moderne spanske vinmakere over hele landet har gått ut av kjelleren og vendt tilbake til vinmarken. På samme måte som forfedrene deres har gjort i flere tusen år, setter de moderne spanske vinmakerne nå druen først. De mener at den beste vinen smaker av de beste druene fra det beste voksestedet. På druen All vin er jo laget av druer tenker du kanskje, og det har du selvfølgelig helt rett i. Forskjellen er at noen viner smaker mest av det som blir gjort i vinkjelleren, mens andre viner smaker mest av det som skjer i vinmarken. Den første stilen kjenner vi i tradisjonelle fatpregede riojaviner med aroma av tørket frukt og vanilje. Den andre stilen er ikke en stil, men mange ulike uttrykk. Felles for alle er at de skal vise de beste kvalitetene fra sitt voksested. Det er den sunne og naturlige frukten som er det viktigste. I et variert land som Spania vil en slik kvalitetstanke gi et mangfold av uttrykk. Det ble dyrket vindruer i Spania allerede for rundt tre tusen år siden. Det var fønikerne som innførte vinplanten hit. Under romertiden økte produksjonen vesentlig og Spania leverte vin til hele det romerske imperiet. Klostrene spilte en viktig rolle for å bevare vinmakertradisjonen og kunnskapen under og etter det mauriske styret. (Foto: Bernt Rivelsrud) I kjelleren En vinmaker kan velge å gi sitt personlige avtrykk på vinen. En vinkjeller er som en velutstyrt verktøykasse. Farge, tannin, alkohol, fylde, syre, aromaer og holdbarhet er viktige egenskaper i en vin som lett kan justeres i kjelleren. De vinmakerne som ønsker at vinmarken skal sette sitt avtrykk på vinen har færre slike verktøy å bruke. Da er det druen selv som skal gjøre jobben. Det blir ikke tilsatt kunstig gjær og mosten blir skånsomt behandlet for å få det mest autentiske uttrykket. Hvis fatlagring blir brukt i en slik sammenheng, er målet aldri å overdøve den sunne frukten. Spania har til nå ikke vært så kjent for stedegne viner som dette. De siste årene har det imidlertid vokst frem en mye større interesse og anerkjennelse for en slik kvalitetsbetraktning. Blant nyhetene er det mange viner som er laget på denne måten. Spania er ett av de mest fjellrike landene i Europa. 90 prosent av alle vinmarkene ligger høyere enn noen av de kjente franske vinregionene. Noen steder er det så karrig og bratt at man ikke skulle tro det var mulig å dyrke vindruer der. Jorda dyrkes på samme måte som i tidligere generasjoner og industrialisert drift er umulig. Volumet blir ofte lite, men kvaliteten høy. Bla om og få gode reisetips til Galicia. 05/11 vinbladet 15

16 på reisefot i galicia GALICIA Bli med til «Spanias ukjente hjørne», der gamle håndverkstradisjoner rundt mat og drikke lever i beste velgående. tekst og foto marie steffens 16 vinbladet 05/11

17 Pulpo a feira: Åttearmet blekksprut «som på markedet» er en lokal spesialitet, også i innlandet. Bøndene tok nemlig kyrne sine med til kysten og byttet kjøtt mot blekksprut. På Galicias markeder tilberedes den fremdeles på tradisjonelt vis i store kobberkjeler. Når den har trukket et par timer i vann med laurbærblad og løk, fiskes den opp og armene klippes i biter med en saks. Bitene serveres på en rustikk tretallerken med grovt havsalt, pikant paprikapulver og god, kaldpresset olivenolje. Den velsmakende retten følges tradisjonelt av et glass avkjølt, frisk og fruktig lokal rødvin. 05/11 vinbladet 17

18 på reisefot i galicia Ost: Galicia har et stort utvalg lokal ost, de fleste av kumelk. Noen småskalaprodusenter lager fremdeles ost av fersk, upasteurisert melk tilsatt naturlig løype. Queixo de Tetilla (tetilla betyr «lite bryst») er en kremaktig ost som smaker mildt og godt av fersk, litt syrlig melk. Også Arzúa-Ulloa, Cebreiro (lagret ost) og San Simón (røkt ost) er kjente lokale ostetyper. 18 vinbladet 05/11

19 Ta turen innom en lokal tapasbar der ferske, lokale råvarer tilberedes til lekre småretter. En spennende lunsj kan du få ved å la kafeteriaen på matmarkedet i Santiago de Compostela tilberede råvarene du har kjøpt. Gjør avtale på forhånd. Til høyre ser du percebes, velsmakende krepsdyr fra Atlanterhavskysten. Her i Spanias nordvestlige hjørne møter du et annet Spania, ganske fjernt fra den kastiljanske kulturen. Galicias identitet formidles med tydelighet og stolthet. Galego er et eget galisisk språk, beslektet med portugisisk. Området har en keltisk fortid som blant annet gir seg utslag i en særpreget musikktradisjon med bruk av sekkepiper. Mat på marked Å gå på marked i Galicia er som en pilegrimsreise for gourmander. Små butikker og markedsboder byr på håndlagde lokale spesialiteter av høy kvalitet. Mercado de Abastos sentralt i Santiagos gamle bydel, er et av de fem største matmarkedene i Spania og er faktisk den nest mest besøkte severdigheten i byen etter den berømte katedralen. Her får du et solid pusterom i en verden av supermarkeder. Alle tenkelige (og noen utenkelige) råvarer presenteres delikat i kjølediskene. Markedet er åpent hver formiddag fra mandag til lørdag. På plassen utenfor de store granitthallene står lokale småprodusenter som med tydelig stolthet presenterer sine håndverksprodukter. Store kurver med grønnsaker, en trillebår fylt med poteter eller et vaklevorent bord dekket av duftende, håndlaget ost. En spennende lunsj kan du få ved å la markedets kafeteria tilberede råvarene du har kjøpt. Gjør avtale på forhånd. Du finner innholdsrike matmarkeder også i andre galiciske byer. A Coruña, helt i det nordvestre hjørnet, er for eksempel kjent for sitt fiskemottak. Alle veier fører til Santiago De hellige pilegrimsveiene Camino de Santiago krysser Galicia på sin vei mot Santiago de Compostela, områdets «hovedstad». Byen står på UNESCOs verdensarvliste og er et av kristendommens viktigste pilegrimsmål. Hvert år kommer mennesker fra hele verden hit, mange til fots langs de tradisjonelle veiene. De mytologiske historiene som beretter om hvordan apostelen Jakobs levninger havnet i byen er mange. Katedralen ble bygget på og 1100-tallet, over det som skal være hans grav, og er bare en av mange imponerende og interessante bygninger i Santiagos gamleby. De ulike pilegrimsrutene til byen er merket, ofte med et kamskjell, symbolet på St. Jacob Santiago. Skjellet festet til ryggsekken eller vandrestaven er også blitt pilegrimenes tegn og de fleste restauranter serverer Vieiras a la galega kamskjell gratinert med løk, skinke og brødsmuler i en saus med lokal hvitvin av Albariño-druen. Svimlende vinmarker Vinmarkene i Galicia er virkelig verd et besøk. Vi besøkte Ribeira Sacra en dag tidlig i april. Noe å smake på Percebes (se bildet over) er krepsdyr på størrelse med tommelfingre med et trekantet skall øverst som kan minne om nebb eller negler. Delikatessen er først og fremst å finne om vinteren. De høstes med skarpe kniver fra de bratte klippene ved lavvann, et risikofylt arbeid. Det er stilkene som spises, de har en intens og delikat sjøsmak. Empanadas er paier som fylles med kjøtt eller sjømat og finnes i uendelige varianter. Enhver galisisk husmor og restaurant sies å ha sin egen favorittoppskrift. Galicisk kvalitetsvin kommer fra fire ulike distrikter. I tillegg til Ribeira Sacra har også vinområdene Monterrei, Valdeorras og Rías Baixas DO-status. Brennevinet Orujo destilleres av restene etter vinproduksjon og kan minne om italiensk grappa. Det smakssettes ofte med urter eller kaffe, noen tilsettes også sukker og/eller krem til likør. Queimada er en slags «punsj» med orujo som hovedingrediens tilsatt rødvin, kaffebønner, sukker, sitrusskall og krydder. Drikken tilberedes under tradisjonelle seremonier med kostymer og magiske besvergelser og serveres varm med blå flammer av brennende orujo for å holde heksene unna... 05/11 vinbladet 19

20 på reisefot i galicia I de stupbratte terrassene over elven Sil i Ribeira Sacra har det vært dyrket vin generasjoner. Arbeidsinnsatsen er enorm, avlingen blir liten men kvaliteten høy. Sola skinte over det bølgende landskapet der jordene var lys grønne etter vårregn og varme. Landeveien gjorde en sving og på et øyeblikk endret landskapet seg så dramatisk at vi nesten mistet pusten! Den smale veien førte oss plutselig i slynger langs stupbratte, steinete og terrasserte skråninger ovenfor elven Sil. Her er det ikke mulig å dyrke annet enn vinplanter som trives i skrinn jord og sender røttene mange meter ned i jorda på leting etter vann. Siden vinplantene fremdeles nesten ikke hadde fått løv, så steinura nesten skremmende gold ut. Og allerede i april stekte sola over både folk og planter. Vi tør nesten ikke tenke på hvor varmt det må bli her midt på sommeren! Slit og stolthet Vinmarkene i Ribeira Sacra er annerledes enn noe vi har sett andre steder i verden. Vi må legge hodet svimlende langt bakover for å se himmelen over toppen av de bratte terrassene og nedover mot elven på den andre siden av veien er det så stupbratt at det suger i magen. Utallige skifersteiner er skrapt ut av jorda og murt opp til terrasser. Noen steder er det lagt skinner nesten loddrett for å lette transporten opp og ned i vinmarken. Som folk må ha slitt her! Det er vanskelig å fatte at noen kan gi seg i kast med så tungt, seigt arbeid. Det kan umulig kaste stort av seg sammenliknet med hva det koster av innsats. «Heroisk jordbruk» blir det kalt, og beregnes til å koste tusen ganger mer i arbeidsinnsats per plante i forhold til på slettelandet. Først og fremst handler arbeidet her om å ta vare på tradisjonene og å holde jorda og tidligere generasjoners arbeid i hevd. Og stoltheten over kultur, tradisjoner og råvarekvalitet møter vi stadig blant menneskene i Galicia, enten de er bønder i innlandet eller fiskere langs kysten. Den hellige elvebredden I vinområdene i Galicias innland lever tradisjonene videre fra romertiden, mange av de oppmurte skiferterrassene vi ser ble faktisk bygget allerede da. Romerne kom hit for å høste av de rike mineralforekomstene, fremfor alt gull. I bytte introduserte de både vinplanter og oliven. Senere ble vinproduksjonen ivaretatt av de mange kirker og klostre som har gitt området navn ribeira betyr elvebredd, sacra hellig. Generelt er klimaet i Galicia relativt kjølig og med mye nedbør, derfor er dette den grønneste delen av Spania. Langs kysten av Atlanterhavet er det fuktig og værhardt og sjøfarende tar noen ganger store sjanser når de ferdes langs den såkalte «dødens kyst». Det er store kontraster fra kyst til innland og mellom by og land. Uansett har landskapet en storslått skjønnhet som veksler i karakter nesten hver gang du runder en ny sving og dem er det mange av. Noen reisetips En merket vinrute gjennom vinområdene i Galicia og Nord-Portugal kombinerer vin med naturopplevelser, historie og kultur. Byen Monforte de Lemos er sentrum i vinområdet Ribeira Sacra og et godt utgangspunkt for besøk. Senteret for vin fra Ribeira Sacra ligger sentralt i byen og kan tilby både informasjon og smaking av vin sammen med en bit lokal mat Det arrangeres mange lokale festivaler i Galicia, flere av dem tilegnet spesielle råvarer eller matretter. De ulike vinområdene arrangerer festivaler, spesielt om våren og høsten. Hotellkjeden Parador eies av den spanske staten og lar deg bo i gamle, restaurerte, historiske bygninger som borger, palasser og klostre. I Santiago de Compastela ligger Hostal de los Reyes Católicos, et kongelig hospital og herberge for pilegrimer fra 1499 sentralt på katedralplassen. Les mer på nett: vinbladet 05/11

21 Tarta de Santiago: Den tradisjonelle mandelkaken fra Santiago de Compostela ble omtalt skriftlig første gang i Den skal lages av utelukkende malte mandler, sukker og egg og blir pyntet med St. Jacobs kors i melis. I dag tilberedes de fleste kakene industrielt og kan kjøpes over hele Spania. Men du kan være heldig og finne ferske, håndlagde kaker bakt etter original oppskrift. Flor y Nata i Santiago har et lite håndverksbakeri på bakrommet og hver kake veies for prising. Smaken bærer bud om ferske, gode råvarer! 05/11 vinbladet 21

22 22 vinbladet 05/11

23 september oktober Aktuelt fra Vinmonopolet Slik kommer du i kontakt med oss i vinmonopolet Bruk nettsidene våre: Her finner du mye nyttig informasjon. Send en e-post til: kundesenter@vinmonopolet.no ring kundesenteret på telefon Åpningstider: Mandag-torsdag kl Fredag kl , Lørdag kl Nytt butikkdatasystem I løpet av høsten starter Vinmonopolet utrulling av et nytt butikkdatasystem. Hver uke vil nye butikker starte opp og innen sommeren 2012 skal alle butikker være over på det nye systemet. Målet vårt er at du som kunde skal få den servicen du forventer uten å merke noe til endringene. Men med et nytt kassasystem og helt nye skjermbilder vil det naturlig nok bli en innkjøringstid der de ansatte har behov for opplæring. Vi håper derfor du har tålmodighet med oss om du skulle oppleve at ting kan ta litt ekstra tid i en overgangsfase. På sikt skal det nye systemet gjøre handelen mer effektiv, for eksempel når det gjelder bestillinger og kundeordre. Kundene vil få bedre oversikt over beholdninger både i butikk og i netthandelen på vinmonopolet.no. Det nye systemet legger også grunnlag for ny funksjonalitet i framtiden. 05/11 vinbladet 23

24 aktuelt frå vinmonopolet Sosial kontroll i Vinmonopolet Ei av hovudoppgåvene til Vinmonopolet er å sikre ansvarleg sal av alkohol. God sosial kontroll er derfor ein viktig føresetnad for ei velfungerande vinmonopolordning og ein stor del av kvardagen til dei tilsette i butikkane. tekst ida brenden engholt, informasjonskonsulent i vinmonopolet, nynorsk omsetjing språkverkstaden Dei fleste tenkjer nok på aldersgrenser når dei høyrer om sosial kontroll på Vinmonopolet. Er du under 25 år, må du vise legitimasjon for å få kjøpe alkohol i butikkane våre. Den sosiale kontrollen er tredelt. I tillegg til den ordinære alderskontrollen er det viktig å hindre langing til mindreårige og sal til rusa personar. At dei tilsette i butikkane til kvar tid utfører dette arbeidet så grundig og nøyaktig som råd er, er heilt avgjerande både for drifta og for den vidare eksistensen vår. Alkoholpolitikk Det er Vinmonopolets eigar og oppdragsgivar, Helse- og omsorgsdepartementet, som legg føringar for norsk alkoholpolitikk. Heilt sentral for drifta vår er alkohollova, som har som formål å avgrense forbruket og dei samfunnsmessige og individuelle skadane alkoholbruk kan medføre. Hensikta med å ha ei aldersgrense på alkohol er nettopp dette å beskytte mindreårig ungdom mot dei negative effektane som inntak av alkohol kan ha. Den gjennomsnittlege debutalderen for alkohol har dei siste åra lege meir eller mindre jamt på rundt 15 år, både for øl, vin og brennevin. Samtidig viser tal frå Statens institutt for rusmiddelforsking (SIRUS) at alkoholforbruket blant ungdom sidan 90-talet har stige frå omtrent tre liter til nesten fem liter rein alkohol per år. Forsking viser dessutan at ein tidleg alkoholdebut kan føre til eit høgare alkoholforbruk gjennom resten av ungdomstida og vidare inn i vaksenlivet. Alderskontroll Vinmonopolet opererer med klare og tydelege retningslinjer for arbeidet med sosial kontroll, noko som til tider byr på visse utfordringar. Ettersom alle situasjonar er ulike, kjem vi ikkje utanom å måtte vise skjønn. Det er nemleg svært vanskeleg for den tilsette i kassen å tippe om ein kunde er over eller under 25 etter å ha sett han eller henne i berre nokre få sekund. Kommentarar som «Trur du eg er 17, eller?» er ikkje uvanleg i slike situasjonar. Då er det viktig å hugse at vi ikkje nødvendigvis trur du er mindreårig, men at vi rett og slett ikkje klarer å sjå om du er under 25 år. Utsjånaden til ein person kan ofte forvirre og villeie. I motsetnad til kva mange trur: Skjegg er ikkje leg. Langing I forlenginga av aldersgrensa finn vi føresegna om langing. I Noreg er det forbode ved lov å kjøpe alkohol på vegner av mindreårige. Langing er ei alvorleg sak, og blir ein teken for det, kan det i yttarste konsekvens innebere prikk på rullebladet, bøter og/eller fengselsstraff. Langing kan skje på fleire måtar, både frå foreldre til barn og frå eldre sysken og venner til mindreårige. Foreldre argumenterer gjerne med at dei sjølve bestemmer over sine eigne barn, mens eldre venner og sysken ikkje meiner at dei gjer noko straffbart, men berre ei naturleg venneteneste. Uansett motiv så er ein ikkje heva over norsk lov. Langing kan nokre gonger vere svært vanskeleg å avsløre, men er det reell mistanke om at det blir kjøpt på vegner av ein mindreårig, skal kjøpet avvisast. Rus Å hindre rusa personar i å få kjøpt alkohol på Vinmonopolet er ein krevjande, men svært nødvendig del av den sosiale kontrollen. Regelen er at ein kunde som er synleg rusa, uansett rusmiddel, ikkje skal få kjøpt alkohol i butikkane våre. I slike situasjonar blir skjønnet til den tilsette heilt avgjerande, og kunden blir behandla diskré og respektfullt, men bestemt. Samfunnsansvar Vinmonopolet har som mål å vere Noregs mest ansvarlege salskanal for alkoholhaldige drikkevarer, noko som kjem til uttrykk i det daglege virket vårt. For å nå dette målet treng vi likevel hjelp. Derfor ber vi alle kundar under 25 år om å vise legitimasjon uoppfordra, og alle kundar generelt om ikkje å kjøpe alkohol til mindreårige. Hugs at godkjend legitimasjon kan vere både bankkort med bilete, førarkort, pass, Forsvarets ID-kort og asylsøkjarbevis. Skulebevis blir ikkje godteke, og bruk av falsk legitimasjon blir meld til politiet. Utdrag frå alkohollova 1-5 Aldersgrense Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer må ikke skje til noen som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 prosent må ikke skje til noen som er under 18 år. 8-8 Ulovlig kjøp Det er forbudt å kjøpe alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer på vegne av noen som er under 20 år eller annen alkoholholdig drikk for noen som er under 18 år Forbud mot salg, utlevering og skjenking til rusmiddelpåvirkede personer Det er forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. 24 vinbladet 05/11