femti år i redningstjenesten

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder femti år i redningstjenesten

2 Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside Redaksjonen Redaktør Aud Ingebjørg Heldaas Tlf foto.h@online.no Hanne B. Henden Tlf hahenden@online.no Tove Dreierstad Tlf Lay-out Mick Sheard, Tlf micks@online.no Forsidebilde Kalle med Herman Foto: Aud Ingebjørg Heldaas Signerte innlegg i medlemsbladet er ikke nødvendigvis uttrykk for redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 Lederen har ordet 5 Mann vinket til kjæresten - startet redningsaksjon 6 Redaksjonelt 7 NRH informerer 8 Ny organisasjonssekretær i NRH 9 FTU informerer 10 Fra Fjell til Fjære 14 Godkjenninger 16 Internasjonalt hjørne 18 Pluss og minus 19 Kaares kaarner 20 Vannsøk - ikke så vanskelig likevel? 22 Treningsøkt i samarbeid med NRH 25 DIO 18 - Et ungt distrikt 26 Hovedkurs Nord Norge Jubileumsfest 32 Høstsamling i Karasjok 34 En annerledes miljøtrening 35 Norske Redningshunder jubileumsboken SØK 38 Junkerdalen 39 Fjellsamling i Hol lag 40 Skrekk og gru på Leirvassbu 41 Motivert 44 Sakset fra gamle medlemsblader 46 Ruinhunden Ria i oppdrag - midt i Stavanger 48 Förbättra din hunds hälsa! 50 Hovedkurs på Målselvfossen 53 Elgtreff i høst Er du klar for lavinetrening? 55 Kurs og trening 63 Søknadsskjema 65 Krav til deltakelse på Kurs 66 Adresser 70 Materialtjenesten Manusfrister: Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai Nr. 3/ august Nr. 4/ november utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni utgivelse oktober utgivelse til jul Redningshunden

3 Hei igjen Nå nærmer det seg nyttår og vårt jubileumsår er over har vært et begivenhetsrikt år for NRH. Vi har mange gode jubileumsminner, høydepunktet var 50-årsmarkeringen på Finse. En markering med høy stemning, godt humør og i beste NRH-fellesskap. Dette lover godt for fremtiden, og vi skal være stolte over det gode kameratskapet vi har. Jeg tror at en av årsakene til den flotte utviklingen NRH har, skyldes nettopp miljøet. Uansett hvor i landet du ferdes treffer du en eller flere NRH ere med pågangsmot, offervilje og engasjement. En annen stor begivenhet i jubileumsåret var utgivelsen av SØK. Personlig er jeg glad for at jeg ikke hadde sett eller lest boken før den var ferdig og ble levert på Finse. Jeg har lest i den regelmessig sin utgivelsen, noen av historiene har jeg lest flere ganger. Det er like spennende og morsomt hver gang. Dette er en bok vi kan være stolte av og som vil ha en lang levetid. Har du husket å kjøpe boka? Når dette leses er vi etablert med eget kontor og våre ansatte er på plass. Lokaliseringen ble Lahaugmoen, den gamle militærleiren hvor mange NRH ere har tjenestegjort. Ja, faktisk har vi hatt kurs og samlinger i deler av lokalene som vi leier. Vi har leid to store rom, tidligere benyttet til undervisning. Det er planlagt å benytte det ene til kontorer, mens det andre skal nyttes til lager, butikken og møterom. Her vil vi kunne oppnå høy grad av fleksibilitet med gode tilpasningsmuligheter. Dette har vært viktige elementer i beslutningsprosessen, likeledes har ønske om samhørighet med våre samarbeidspartnere vært viktig. Disse benytter i stor grad Lahaugmoen til kurs, trening og møter. Et annet satsningsområde i forbindelse med etableringen er butikken vår. Redningsbutikken skal utvikle og utvide sitt sortiment, komme på nett og være tilgjengelig for alle. Dette arbeidet er allerede påbegynt, en komité er allerede i full gang, og vi vil merke forbedringene fortløpende. Oppe i alt dette må vi ikke glemme kostnadene. Dette er et stort økonomisk løft for NRH og budsjettrammene for etableringen skal følges. Når det er sagt, må det tilføyes at husleiene på Lahaugmoen er relativ lave i forhold til de fleste andre steder. Vi har i 2006 gjennomført veldig mange kurs, samlinger og treninger. Fra sentralt hold har det vært arrangert ni kurs, samlinger og øvelser. Legger vi til alle de distrikt- og lokalt arrangerte kurs og samlinger, ja da blir listen lang. Jeg tror faktisk vi aldri har hatt større aktivitet. Dette gir seg også utslag i antall godkjenninger, deltagelse på kurs, antall medlemmer og så videre. Vi er inne i en god trend, men samtidig mange utfordringer (muligheter). Organisasjonen og hele apparatet må utvikles og forsterkes/forbedres, fordi volumet øker på alle områder. La oss ikke hvile på laurbærene, men ta tak og benytt sjansen til å skape en fortsatt positiv utvikling av NRH til beste for redningstjenesten. NARRE - hva er det? Lær deg navnet med en gang. Dette er siste nytt innen redningstjenesten. NARRE er en ressursdatabase som skal være et verktøy for alle aktuelle beredskapsetater som har behov for å skaffe seg oversikt over ulike rednings- og beredskapsressurser. Hovedredningssentralene, de lokale redningssentralene, de tre nødetatene med særlig fokus på nødalarmeringssentralene, de frivillige beredskaps- og redningsaktørene, kommunale kriseberedskap, sivilforsvaret, kystverket, fylkesmannen, Forsvaret, den nye krisestøtteenheten med flere, vil være aktuelle som brukere av registeret. Registeret skal derfor dekke behovet lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er gjennomført et pilotprosjekt i Hordaland, og rapportene sier at denne var vellykket, og at den nasjonale implementering skal skje i Vi i NRH ser positivt på dette prosjektet, og DIO Hordaland har vært deltagende i prosjektet gjennom blant annet FORF-representantene i politidistriktet. Sentralt vil vi delta aktivt når arbeidet starter på nasjonalt nivå. Det kommende år, 2007, blir et spennende år, ikke bare skal vår strategiplan begynne å virke, flere personer skal ansettes, vårt kontor skal fungere og sist, men ikke minst, mange flere prosjekter skal iverksettes. Jeg tenker særlig på strategiplanens punkt 6.2 Marked, pkt. 6.3 Informasjon og pkt. 6.4 Kurs. Dette er alle områder som hører sammen og som det må arbeides parallelt med. Videre skal vi fortsette det arbeidet som er iverksatt i forhold til organisasjonsutvikling. Vi skal, som det heter i planen, arbeide for å styrke NRH både lokalt, regionalt og nasjonalt. Suksesskritteriet vil her være at vi får med hele organisasjonen samtidig, og at vi klarer å utvikle de enkelte lag, distriktene og det sentrale leddet. Husk: Ingen kjede er sterkere enn det svakeste ledd. Nå skal vi snart skrive årsberetningen for 2006, og er det min klare oppfattelse at dette har vært en fremgangsrikt og minneverdig år. Norske Redningshunder har markert seg gjennom et aktivt deltagende arbeid i redningstjenesten, tatt ansvar og reddet flere liv. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår. Mann vinket til kjæresten - startet redningsaksjon (VG Nett) Det ble satt igang full redningsaksjon ved Hankø i Østfold etter at vitner hadde observert en mann i sjøen som angivelig vinket på hjelp, men mannen vinket bare til kjæresten sin. - Vi fikk melding om en mulig drukningsulykke ved Hankø i 19-tiden. Personer som stod på land hadde sett en mann i sjøen som veivet med armene og oppfattet det slik at han trengte hjelp, forteller operasjonsleder ved Østfold politidistrikt Øyvind Nilsen til VG Nett. Dermed ble SeaKing-helikopteret fra Sola, samt et annet helikopter, en redningsskøyte og dykkere fra Fredrikstad Brannvesen sendt til stedet. Da politiet kom til Hankø fikk de tidlig opplysninger som kunne tyde på at mannen, som var i 30-årene, ikke hadde hatt så store problemer som antatt av personene på land. - Da det kom full uttrykning til stedet skjønte mannen at det kunne være hans handlemåte som hadde ført til redningsaksjonen. Han tok derfor kontakt med politiet på stedet, og vi fikk raskt verifisert at det var denne mannen leteaksjonen var ment for, sier Nilsen. Grunnen til at vitnene skal ha trodd 30-åringen forsvant i sjøen er at han svømte i land på et annet skjult sted. Det skal ha vært relativt høye bølger i området. - Vi er bare glad dette ikke er noen ulykke, så får staten betale, sier Nilsen til VG Nett. 4 Redningshunden 4.06 Redningshunden

4 Redningshundens redaksjon, Tove, Hanne og Audi, vil gjerne benytte anledningen til å ønske alle en riktig god jul, og et fremgangsrikt nytt år! Våre hilsener går selvsagt til Kaare og Marit på Hamar, som vi vet gjerne vil følge med på hva som skjer i NRH i det ganske land. Ikke nøl med å sende brev og bilder til Kaare og Marit, det gleder dem stort å høre fra NRH ere, gamle som nye! (Kaares adresse er Bekkesvev. 76, 2315 Hamar) Du har nå satt deg ned med Redningshundens siste utgave i år. I dette nummeret kan du lese om alt fra jordraset i Stavanger til jubileumsfesten i Dio 10. Med andre ord variert, slik Redningshunden pleier å være. Redningshund møter overmakt. Foto: Pål Westrum Nå står vi foran lavinesesongen. Har du utstyret klart? Lavinetrening er spennende og utfordrende, og stiller andre krav til både hund og fører. Kulda og snøen gjør sitt til at lavinetrening handler om så mye mer enn bare hund. I løpet av vinteren vil bladet inneholde artikler som er aktuelle for lavinetreningen. Har du forslag til temaer? Send inn! Vi vet at det arrangeres kurs og samlinger i hele landet i løpet av vinteren. Send gjerne inn bilder og en liten eller lang tekst til Redningshunden. Kanskje tok dere opp et spesielt tema på kurset, som andre kan ha nytte av å lære litt om? Redaksjonen tar mer enn gjerne i mot tips om alt fra samlinger til rare hundeførere! Intet tips er for lite. Og til deg som ikke trener lavine; Husk at redningshunden din liker litt aktivitet om vinteren også. Så blir ikke ventetiden til barmarksesongen så uendelig lang Hilsen Audi Jim Olav Hansen (tidl. organisasjonssekretær) ble fra ansatt som daglig leder i Norske Redningshunder. Hansen har det administrative ansvar for å oppnå de målsettinger som er vedtatt i Norske Redningshunders strategi- og handlingsplan. Hege Tjernshaugen har fått tilbudet og takket ja til stillingen som organisasjonssekretær. Hege er mangeårig medlem av Norske Redningshunder og har også tidligere vært godkjent hundefører. Vi ønsker henne hjertelig velkommen som ansatt i Norske Redningshunder. Hege tiltrer stillingen Norske Redningshunder har som mål å utvikle Redningsbutikken til å gi alle medlemmene gode tilbud på gode produkter til en god pris. Redningsbutikken vil utvikle seg i tiden som kommer. Det er nå nedsatt et ad-hoc utvalg som arbeider med utvelgelse av produktene som vi ønsker inn i medlemsbutikken. Utvalget er per i dag i dialog med en rekke leverandører for å sondere vareutvalg, pris og kvalitet. Administrasjonen ønsker en tilbakemelding fra medlemmene på produkter som er ønskelig og om en kjenner til produktet fra før. Send en e-post til post@norske-redningshunder.no. Administrasjonen ønsker å utvide sin bildedatabase. I den forbindelse oppfordrer vi alle til å sende inn bilder til oss. Vi ønsker at navnet til fotografen oppgis og at vi har rettigheter til å benytte bildene for å profilere Norske Redningshunder. Bildene sendes per cd til Norske Redningshunder, Sørliveien 3, 1430 Ås, eller per e-post. Lag, distrikt og nasjonalt i Norske Redningshunder har nytt godt av spilleautomatinntekter. Dette kan det bli en slutt på ved at det blir forbud mot spilleautomater. Administrasjonen er nå i dialog med Kulturdepartementet med tanke på hva de fremtidige reduserte inntektene vil bety for vår organisasjon. Administrasjonen har fremmet flere forslag til løsninger ovenfor departementet. Til slutt vil vi minne tidligere HF, som har godkjent ny hund eller de som har bestått 2.Re i år. Husk fysisk test i år og meld dette inn til administrasjonen. 6 Redningshunden 4.06 Redningshunden

5 ved Hege Tjernshaugen Ny organisasjonssekretær i NRH Jeg vil på denne måten få takke for tilliten, og samtidig si at jeg er litt spent på hva det er jeg har begitt meg ut på. Sagt opp en fast, greit betalt jobb som legesekretær, to minutters kjøring hjemmefra, uten engang helt sikkert å vite hvor ny arbeidsplass vil ligge, og enda mindre eksakt hva mine arbeidsoppgaver vil være. Men den som intet våger intet vinner! Om meg selv kan jeg fortelle: Jeg er 39 år gammel. Jeg har to barn, Jonas 13 år og Signe 12 år. Jeg er gift med Jon som har en sønn, Dennis 16 år. Vi bor på Nesodden, nærmere bestemt Fagerstrand. Kort vei til skog og til sjøen. Da jeg så stillingsannonsen for jobben som organisasjonssekretær i NRH, tenkte jeg at dette har jeg virkelig lyst til å være med på. Jeg synes omorganiseringen av NRH virker utrolig spennende, selv om det virket rart og uvant å søke en lønnet stilling i vår organisasjon. Så her sitter jeg, en knapp uke etter at jeg har fått tilbud om jobben. Forvirret som sagt, men med oppbrettede ermer klar til å gå løs på oppgavene. Jeg har grovlest strategiplanen som ble vedtatt på representantskapsmøtet i år. Både den og handligsplanen lover jeg at jeg skal sette meg bedre inn. Jeg lover at jeg skal gjøre mitt beste for at vi skal oppnå de mål som er skissert. Men jeg ber dere om å ha litt tålmodighet. Jeg er tross alt helt ny Det blir som å hoppe etter Wirkola sa Jim Olav da han tok over, etter Tove. Hva skal jeg si? Blir forresten spennende å ha en joikende sjef! (Ref forrige Redningshunden Nr ) Helt ny i NRH er jeg ikke. Har vært medlem av NRH ca 13 år. Dessverre ble hunden min på grunn av sykdom døv, så det var utelukket med A-godkjenning. Men vi godkjente - utrolig nok, B-sommer før vi ble klar over hennes handikap. Pippi som hun ble kalt, hadde to valpekull. På den måten traff jeg min mann, Jon. Han var valpekjøper. Lett å lure både til det ene og andre! Med i NRH fikk jeg han også. Balder og Jon sto på tjenestelista ettersøkning fra 1997 til Med min nye hund, labradoren Kaja, godkjente jeg på ettersøkning B- sommer i Ettersøkning A-sommer året etter. Re- godkjente siste gang i Sto på tjenestelista ut Har nå ny hund igjen, lille Siri på snart syv måneder. Også hun en labrador. Målet er å lykkes også med henne. Som medlem av NRH må man ta sitt verv. I Romerike distrikt satt jeg i styret i fem år. De siste to som nestleder. I forbindelse med dette fikk jeg æren av å delta på to representantskapsmøter, i Balestrand og Trondheim. Utrolig lærerikt. Har deltatt på flere hovedkurs Sør- Norge. Både av plikt i forbindelse med utdannelsen til hundefører, men også flere år frivillig, på treningslag. Har på disse kursene lært utrolig mye. Ikke bare hundefaglig, men om menneskene i NRH. Ingen andre steder har jeg vært hvor jeg har følt at det er en for alle, alle for en. Vi står sammen i både motvind og medvind. Ingen NRH`ere har klart å utdanne sin hund alene. Uten hverandre og gode figuranter lykkes vi ikke. Slik må det også bli når vår organisasjon er i omorganisering. Vi må stå sammen! Hundeførerene er vårt ansikt utad. Jeg håper jeg som ny organisasjonssekretær kan yte den servicen dere fortjener. Ta gjerne kontakt. Jeg har mye å lære. For FTU har det i høst vært spesiell stor aktivitet. Det er to hovedoppgaver som har stått i fokus. 1: Revisjon av programmene. Her er vi snart kommet i mål. Revisjonsprosessen har fulgt den planen FTU presenterte for HS og som er gjengitt i Redningshunden tidligere. FTUs første utkast til nye programmer har vært til behandling i HS, og FTU har innarbeidet de ønskede endringer. Nytt utkast skal presenteres på kommende HS-møte. Vi regner oss i rute med programrevisjonene, det vil si at de nye programmene vil være gyldige fra 1. januar Kort fortalt vi endringene være: Egnethetsprøven blir tatt ut av programmene Det innføres en anbefaling fra instruktør før oppmelding i klasse A for alle som ikke følger normal opplæringsvei Overnatting gjeninnføres i lavineprogrammet For øvrig vil programmene selvsagt være tilgjengelig på nettet så snart de er endelig godkjent 2: Instruktørkurs Det er som kjent tatt opp 16 instruktørelever. De vil nå i november være ferdig med sin tredje samling med teoriundervisning. På denne samlingen får de også utdelt oppgavene på den teoretiske eksamen. Praksisdelen planlegger vi å gjennomføre på neste års hovedkurs. Det betyr at mange av våre kursdeltagere vil bli kjent med instruktørelevene der. Forhåpentligvis har vi i løpet av neste år 16 nye instruktører. Vi i FTU vil takke alle for godt samarbeid i året som har gått og ønsker alle vel møtt til et nytt aktivt år. Bjørn Elin A. Rønnåbakk og Embla. Foto: Dag U. Pettersen 8 Redningshunden 4.06 Redningshunden

6 Aksjonsnr. HRS: 2006-S 1825 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Vestfold Politidistrikt: Vestfold Stedsnavn: Horten Objekt: Dame 81 år Hundeførere: Normann Hansen, Rita Hornsnes Hessen, Kristin E. Larsen Resultat: Funnet av politi på Røros Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2684 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Eikåsnipa, Jølster Objekt: Mann 36 år Hundeførere: Helene H. Sæterdal, Pål Andreas Dahl, Narve Opheim Funnet omkommet av Helene H. Sæterdal m/ Aico Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2700 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Nordfjordeid Objekt: Dame 44 år Hundeførere: Erling Jakobsen, Pål Andreas Dahl Resultat: Ble funnet i god behold av helikopter, før HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2006-N???? Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Nordre Nordland/Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Skjomen Objekt: Mann - falt i fjorden Hundeførere: Gunn Anita Fossli, Jane Johansen, Anne C. Ramberg Honston, Tore Nicolaysen, Bente Thoner Eriksen, Heidi Regine Johnsen Resultat: Ble funnet død av dykkere Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2765 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Vikumkrysset, Viksdalen Objekt: Mann 38 år Hundeførere: Erling Jakobsen, Pål Andreas Dahl, Helene H. Sæterdal Resultat: Savnede tok selv kontakt med politiet. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 118 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Søndre Nordland Politidistrikt: Helgeland Stedsnavn: Helgeland Objekt: 2 menn - mulig ras Hundeførere: Bjørn Egil Hansen Resultat: Ble plukket opp i god behold av Sea King i svært skredfarlig område. HF var med i helikopteret i fall de skulle bli tatt av skred. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 1153 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Søndre Nordland Politidistrikt: Helgeland Stedsnavn: Mosjøen Objekt: Mann 55 år Hundeførere: Bjørn Egil Hansen Resultat: Savnede ble ikke funnet. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 2249 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Søndre Nordland Politidistrikt: Salten Stedsnavn: Salten Objekt: Mann 60 år Hundeførere: Cicilie Knutsen, Åse E. Åkerøy, Bjørn Egil Hansen Resultat: Funnet av FIG'en, sliten men i god form. Aksjonsnr. HRS: 2006-N???? Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Søndre Nordland Politidistrikt: Helgeland Stedsnavn: Helgeland Objekt: Søk da noen hadde hørt rop om hjelp fra fjell. Hundeførere: Bjørn Egil Hansen Resultat: Ingen savnet - ingen funnet. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2593 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Namdalseid Objekt: Dame 73 år Hundeførere: Heidi Raaen, Lars Kirksæther Resultat: Funnet i live, sliten men i god behold. Våre HF kom ikke i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2363 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Asker og Bærum Stedsnavn: Lommedalen, Bærum Objekt: Mann 90 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Kjetil Eriksen, Margrethe Thømt, Per Olav Håseth Gundersen, Monica Hagerup, Kristin E. Larsen Funnet i live av Kjetil Eriksen m/ Trym Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2390 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Sognsvann, Oslo Objekt: Mann 79 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Katrine Darvik, Kari Egge Tvedt, Per Olav Håseth Gundersen, Thomas Repstad Andersen, Kristin E. Larsen, Kjetil Eriksen Resultat: Ble funnet av politihelikopteret før våre ekvipasjer forlot hjemsted. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2845 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Rokkdalen, Snåsa Objekt: Mann 68 år, jeger Hundeførere: Heidi Raaen, Sven Magnus Auestad, Lars Kirksæther Resultat: Kom selv til ei hytte der han fikk kontakt med folk som igjen varslet LRS. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2810 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Sørli i Lierne Objekt: Mann 29 år Hundeførere: Kurt Amundø, Lars Kirksæther, Heidi Raaen, Magne Ødegård Resultat: Funnet av Sea-King. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2835 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/ Aust Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Nissedal Objekt: 2 kvinner og 2 barn, danske Hundeførere: Eli Fossdal, Trond Reiholm, Kristin E. Larsen, Monica Hagerup Resultat: Savnede kom selv til rette før våre ekvipasjer kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-N???? Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland og Søndre Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Istind, Troms Objekt: 2 menn, 62 og 68 år Hundeførere: Tore Nicolaysen, Gunn Anita Fossli, Steinar Løvaas Resultat: De savnede var funnet av SeaKing før våre ekvipasjer kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-N???? Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland og Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Gravdal Objekt: Mann 59 år Hundeførere: Helge Vasseng, Ellen Johansen Resultat: Funnet død. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2240 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Brekkane, Hareid kommune Objekt: Mann 19 år Hundeførere: Kristin Dyrkorn, Aud Flemsæter, Wenche Haddal Resultat: Funnet i god behold i det første HF kom frem. 10 Redningshunden 4.06 Redningshunden

7 Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2870 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Nittedal Objekt: Kvinne 48 år Hundeførere: Hanne Saarinen, Johnny Larsen, Ann Kirsti Johansen, Olav Hallvard Lie, Knut Helge Paulsen, Kari Egge Tvedt, Susanne Bengtsson, Margrethe Thømt, Erry Hansen, Ann-Magritt Brekke, Thomas Repstad Andersen Funnet i live av Kari Egge Tvedt m/ Kiara Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2948 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Buggvassfjellet, Snåsa Objekt: Mann 39 år Hundeførere: Sven Magnus Auestad, Heidi Raaen, Henrik Solhaug Spjøtvoll Resultat: Funnet av Sea-King i god form. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3016 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Geiteryggen, Holsfjellet Objekt: 2 jegere Hundeførere: Knut Skår, Vidar Grøndalen, Narve Opheim Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2966 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Vestoppland Stedsnavn: Beitostølen Objekt: To gutter savnet etter joggetur Hundeførere: Martin Edvard Johansen Resultat: Guttene kom selv til rette før HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2941 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Hedmark Objekt: Gutt 3 år Hundeførere: Aud Ingebjørg Heldaas, Mari Edvardsen Resultat: Gutten ble funnet sovende i naboens dukkehus før våre ekvipasjer ankom stedet. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3089 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Bygstad Objekt: Mann 70 år Hundeførere: Erling Jakobsen, Trude Ullaland, Pål Andreas Dahl Resultat: Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3103 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Lesjaskog Objekt: Mann 74 jeger Hundeførere: Guttorm G. Myren, Beate Letrud, Kurt Amundø, Magne Ødegård Resultat: Savnede kom til rette i god behold før våre HF fikk reist hjemmenfra. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3093 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Lurudalen, Snåsa Objekt: Mann 31 år Hundeførere: Sven Magnus Auestad, Lars Kirksæther, Heidi Raaen Resultat: Kom selv gående langs vei inn til KO. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3196 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Namsos Objekt: Mann 81 år Hundeførere: Sven Magnus Auestad, Lars Kirksæther, Henrik Solhaug Spjøtvoll Resultat: Ikke funnet. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3282 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Klæbu Objekt: Mann 22 år Hundeførere: Lars Kirksæther, Henrik Solhaug Spjøtvoll, Heidi Raaen Funnet i live av Henrik Solhaug Spjøtvoll m/tess Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3332 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Bondeviki, Sogndal Objekt: Mann 82 år, dement Hundeførere: Erling Jakobsen, Helene H. Sæterdal Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3217 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Grue i Hedmark Objekt: Mann 63 år Hundeførere: Sølvi Trovåg, Mari Edvardsen, Roar Fjellmosveen Resultat: Savnede ble funnet omkommet av en jeger i området. Aksjonsnr. HRS: 2006-S???? Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Vestfold Politidistrikt: Vestfold Stedsnavn: Andebu Objekt: Dame 49 år Hundeførere: Inger Faugstad, Normann Hansen Resultat: Kom selv til rette. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2798 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Vestfold Politidistrikt: Vestfold Stedsnavn: Vestfold Objekt: Dame Hundeførere: Normann Hansen, Hans Rolf Frøyd, Inger Faugstad Resultat: Savnede kom selv til rette Aksjonsnr. HRS: 2006-S???? Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nord Rogaland Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Kopervik, Karmøy Objekt: Mann 79 år Hundeførere: Bente Langhelle, Nina Forus Resultat: Funnet i live av politihund før våre ekvipasjer kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2494 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Klokkarstua Objekt: Dame 84 år Hundeførere: Kari Egge Tvedt, Kjetil Eriksen, Grethe Megård, Pål Westrum, Trond Reiholm, Inger Faugstad, Rita Hornsnes Hessen, Katrine Darvik, Erik Engeland, Tove Dreierstad (KO), Thomas Repstad Andersen Resultat: Funnet i god behold av Sea-King. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2681 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Vassfaret Objekt: Dame 50 år. Savnet etter fjelltur. Hundeførere: Kari Egge Tvedt, Kjetil Eriksen, Grethe Megård, Vidar Grøndalen, Thomas Repstad Andersen Resultat: Funnet i live av helikopter etter at hun fikk sendt ut en tekstmelding med beskrivelse av landemerker. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2919 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Objekt: Dame 91 år, savnet bærplukker Hundeførere: Vidar Grøndalen, Narve Opheim Resultat: Funnet omkommet av politihund før våre ekvipasjer kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2996 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Drammen Objekt: Dame 40 år Hundeførere: Kjetil Eriksen, Ann-Magritt Brekke, Grethe Megård, Susanne Bengtsson, Anders Sten Nessem Resultat: Funnet omkommet. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3131 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Tranby Objekt: Dame 53 år Hundeførere: Kjetil Eriksen, Grethe Megård, Olav Hallvard Lie, Margrethe Thømt, Anders Sten Nessem, Sjur Haugen, Per Olav Håseth Gundersen, Toril Vik Resultat: Funnet i god form av pårørende. 12 Redningshunden 4.06 Redningshunden

8 Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3174 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Lier Objekt: Dame 30 år Hundeførere: Laila Elvegård, Grethe Megård, Frank Holthe, Inger Faugstad, Maria Gjølberg; Stig Mebust, Halvor Aas, Hilde Andersen, Erik Engeland, Hans Rolf Frøyd Resultat: Funnet i god form i Oslo av pårørende, før HF kom frem Finse Lavine B Ina Stabell, Flatcoated retriever Gyro HKESN Haslemoen Ettersøkning A: Ann-Magritt Brekke, Rottweiler Pia Knut Helge Paulsen, Rottweiler Diesel Ettersøkning B: Lone Bertelsen, Rottweiler Nemus Sonje Moustgaard Hansen, Labrador Dania Rolf Garholm, Australian Sheperd Hio Christian Kavli, Schäfer Wicky Odd Magnus Storbråten, Rottweiler Kajsa Mette Kiær Sørensen, Tervueren Felix Dyranut Ettersøkning A: Kristin S. Monsen, Groendal Athena Tromsø Ettersøkning A: Lisbet Sørensen, Labrador Retriever Gyffi HKENN Målselv Ettersøkning A: Tore Nicolaysen, Schäferhund Mütz Ettersøkning B: Minna Kristiansen, Schäferhund Heidi Tyin Ettersøkning A: Britt Unni Rørstad, Shcäferhund Buffy Hønefoss Ettersøkning A: Halvor Aas, Malinois Aicha Sandemosen Ettersøkning 1.Re: Erry Hansen, Rottweiler Oskar Ettersøkning A: Olav H. Lie, Cheseapeak bay Retriever Bella Hilde Andersen, Golden retriver Prix Levanger Ettersøkning 2.Re Kurt Amundø, Rottweiler Børre Ettersøkning 1.Re Lars Kirksæther, Flatcoated Retriever Laban Ettersøkning A: Sven Magnus Auestad, Flatcoated Retriever Faxi Tromsø Ettersøkning A: Hilde Løvhaug, Flatcoated Retriever Kahn Odd Arne Hansen, Schäferhund Amigo Harstad Ettersøkning A: Ellen Johansen, Flatcoated Retriever Diva Sessvollmoen Ettersøkning B: Åshild Woie, Schäferhund Noja Nordseter, Ettersøkning B: Johan Andersson, Rottweiler Lita Lillehammer, Ettersøkning B: Siv Vasenden, Australian sheperd Jesper Standal Ettersøkning A: Trude Ullaland, Boxer Ulrikke Marianne Barstad, Tervuren Solan Yngve Moan, Irish softcoated wheaten terrier Garrux Maridalen i Oslo, Ettersøkning A: Kristin Hoem, Riesenschnauzer Gopi Stig Mebust, Boxer Janca Hilde Andersen, Golden retriever Prixi Målselv Ettersøkning A: Lisa Nordmo, Schäferhund Floyd HK Lahaugmoen Ruin 2.Re: Gina R. Lie, Chesapeake bay retriever Bella Ruin 1.Re: Thomas Andersen, Chesapeake bay retriever Frøya Jon Arne Melle, Schäferhund Garp Anneth Elise Winger, Schäferhund Chassie Ruin A: Olav H. Lie, Chesapeake bay retriever Bella Sølvi Trovåg, Blanding Ulrik Toril Vik, Working kelpie Vikki Knut Helge Paulsen, Rottweiler Diesel Junkerdalen Ettersøkning 1. Re: Cicilie Knutsen, Nova scotia duck tolling retriever Ki-Mi Ettersøkning B: Vigdis Tamnes, Rottweiler Loke Kongsberg Ettersøkning 2.Re: Maryan Jore, Riesenschnauzer Emmi Ettersøkning A: Laila Elvegård, Rottweiler Ayseha Junkerdalen Ettersøkning A: Bjørn Tore Olsen, Riesenschnauzer Birk Arve Holm, Rottweiler Sverdrup Nordseter Ettersøkning B: Svenn Erik Simensen, Riesenschnauzer Eddie Mattias Persson, Labrador retriever Mollberg Sortland Ettersøkning 1. Re: Heidi Regine Johnsen, Labrador retriever Balder Flesland Ettersøkning 1. Re Hildur Eilertsen, Labrador retriever Danila Ettersøkning A: Alexandra Reksten, Schäferhund Byks Bardu, Ettersøkning A: Sissel Gaska, Nova scotia duck tolling retriever Ginkgo Prestmoen Ettersøkning B Kjetil Jacobsen, Australian Sheperd Ping Statnett / Sørum Ettersøkning A Lise Ljungmann, Tervueren Vilja Maria Gjølberg, Schäferhund Shiva Askim, Ettersøkning 2.Re Gina Lie, Chesapeak bay retriever Bella Ettersøkning 1.Re Theresia Staaland, Australian Shepard Java Haugesund Ettersøkning B Tommy Listøl, Schäferhund Figo Os Ettersøkning B Leif Gullstein, Flatcoated retriever Zappo Maridalen Ettersøkning A Øyvind Oll, Malinois Fix Kongsberg Ettersøkning 2.Re Tommy Johnsen, Schäferhund Falco Ettersøkning A Sonja Hansen, Flatcoated Retriever Freia Hege A. Bommen, Rottweiler Frodo Hønefoss Ettersøkning B Marius Kjelgård, Blanding Asterix Oslo Ettersøkning B Ingun Juul- Hansen, Border Collie Cox Åsa Schaanning, Golden Retriever Bex Maridalen Ettersøkning 2.Re Katrine Darvik, Risenznauser Bragd Ski Ettersøkning A Mona Herjuaune, Rottweiler Argh 14 Redningshunden 4.06 Redningshunden

9 ved Ove Syslak, leder NORSAR NORSAR gjennomført i tiden september en fullskala øvelse sammen med våre svenske venner fra redningsverket og etter invitasjon fra dem. Øvelsen ble gjennomført med økonomisk støtte fra DU, og den var lagt til Räddningsverkets skole i Skøvde. Den støtte vi får fra departementet er av helt avgjørende betydning for vårt virke, utøvelse og eksistens. Dette har de gjort årlig siden Møteplass var denne gang Lahaugmoen, OBREs treningssenter, og på deres depot etablerte vi KO, registreringsplass, utdeling av utstyr og materiell. Alle var på plass kl , og etter registrering og kontroll ble det gjennomført en liten brief med presentasjon av teamet, og lagene ble satt opp. Staben hadde nå en travel periode, materiellet skulle deles ut, noe skulle på den innleide lastebilen klar for transport mens noe måtte vente. Etter briefen gikk lagene for samtaler og lunsj. Klokken var alle på plass igjen og de siste forberedelsene ble gjennomført med oppdatert informasjon og en forelesning omkring etikk og det å være gjest i et annet land. Avreise fra Lahaugmoen var kl , og underveis fikk vi fortløpende informasjon. Ved ankomst skøvdeområdet var det grensepassering, toll og passkontroll. Leirplass ble tildelt, og i løpet av noen sene timer ble leiren rigget, og klokken var vi i full drift. Et lag ble sendt umiddelbart i arbeid, disse fikk senere avløsning og forsterkninger slik alle var i aktivitet fra første stund. Slik gikk det slag i slag til vi fredag morgen returnerte til Norge og Lahaugmoen. Etter innlevering av utstyr og avslutning ble alle dimittert kl Øvelsen ble evaluert lagvis. Det er ikke fremkommet forhold som krever spesiell behandling. Tilbakemeldingene er av teknisk tilpassnings art, supplering og justering av utstyr og materiell. Noen synspunkt vedrørende planverket og organiseringen er fremkommet. Disse er oversendt styringsgruppen i henhold til planverkets punkt om revisjon. Med bakgrunn i mottatt informasjon både skriftlig og muntlig fra medlemmene i teamet kan en trekke følgende konklusjon: NORSAR-øvelsen 2006 gav oss stor uttelling i form av trening i mobilisering, etablering, organisering, logistikk, gjennomføring og demobilisering. Teamet fikk benyttet, testet og trent med nytt utstyr. Dette var svært viktig og gav teamet en trygghet for eventuelle kommende oppdrag. Videre gav øvelsen oss en bekreftelse på at det forberedende og utviklingsarbeid som er nedlagt har vært riktig. I all beskjedenhet, vi er fullt på høyde på alle punkt med våre svenske venner. Vi har siden våren 2002 hatt en avtale med våre islandske venner om levering av godkjente ekvipasjer til deres team ved behov. NRH skal eventuelt levere tre ekvipasjer og en leder hund. Avtalen gjelder fortsatt og vi hadde nå i oktober en oppfriskningssamtale sammen med den islandske teamleder og et UNDAC medlem. Ellers har det vært regionmøte i INSARAG uten de store overskrifter. Av viktige ting som angår oss er ønske om et nordisk samarbeid. Finland vil her ta initiativet etter nyttår. DACH systemet, som er et gammelt samarbeid mellom Tyskland, Østerrike og Sveits, vil også bli formalisert i INSARAG. Ellers så er det på tegnebrettet en ny INSARAG Field Operations Guide på lik linje med UNDAC field handbook. Når dette arbeidet er sluttført er vanskelig å si, men det er et stykke frem. For øvrig begynner landene nå å klassifisere seg, og flere og flere er klare. Ellers har vi hatt kaffemøte med våre samarbeidspartnere, NLA og OBRE. Denne gangen fikk vi besøk av David Norlin fra Räddningsverket. Han ville snakke med oss omkring vårt planverk, oppbygging, materiell, utstyr, etablering og sist men ikke minst hvordan kan vi forsterke og fortsette det gode samarbeidet som vi har. Det er stor enighet om å fortsette å holde kontakten uten at noen konkrete mål eller samarbeidsoppgaver ble bestemt. Vedrørende høstens øvelse var vi alle enige om konklusjonen. Det vil bli gjennomført noen små endringer av planverket med bakgrunn fra de erfaringer vi blant annet gjort under øvelsen. Hvordan dette skal gjøres har planverkets prosedyrer for og disse er iverksatt. En revidert utgave vil komme senere. Til slutt vil jeg igjen presisere at vi nå er komplett med eget utstyr takket være Utenriksdepartementet, som har gitt oss nødvendige øremerkede midler. 16 Redningshunden 4.06 Redningshunden

10 Innrapportering av pengegaver for 2006 Det er igjen på tide med innrapportering av pengegaver vi har fått fra velvillige givere. Alle pengegaver over kr 500,- og inntil kr ,- fra hver enkelt giver kan det kreves skattefradrag for, under forutsetning at vi rapporterer dette inn til Skatteetaten på nyåret. Dette gjelder gaver mottatt av både HS, dioer og lokallag. For at gavegiver skal få dette skattefradraget må vi ha opplysninger om navn, adresse, personnummer (organisasjonsnummer for næringsdrivende) innen 8. januar Giver får innen 1. februar 2006 en kvittering fra oss som skal legges med selvangivelsen. Det er veldig viktig at vi innrapporterer dette, da giver ikke kan føre dette opp i selvangivelsen uten en slik kvittering. Opplysningene kan sendes på mail regnskap@norskeredningshunder.no innen angitt frist. Automater Norsk Lotteridrift kan melde om en nedgang på 45 prosent i omsetningen på spilleautomatene etter at seddelforbudet ble innført 1. juli Det gledelige for vår del er at vi per 31/10-06 ikke har merket noe til denne nedgangen. Faktisk har vi hatt en bitteliten økning i automatinntektene våre sammenlignet med tilsvarende fjorårstall. Moms-kompensasjon til frivillige organisasjoner Mva-reformen som ble innført 1. juli 2001 førte til at mange frivillige organisasjoner fikk en merbelastning i form av ekstra moms på visse varer og tjenester. Denne merbelasningen blir det kompensert for gjennom en refusjonsordning etter en sjablonmodell der Kultur- og kirkedepartementet har ansvaret. Forvaltningsansvaret er lagt til Lotteriog stiftelsestilsynet som vi sendte søknad til 1. juni Vi har på bakgrunn av denne fått en foreløpig tildeling på kr ,- som er noe lavere enn året før. Endelig tildeling skjer etter at eventuelle klager er ferdigbehandlet. Stortinget har bevilget totalt kr ,- til dette for Nye varer i NRH-butikken Det er stadig nye produkter på vei inn i butikken vår for tiden. Jeg regner med at mange av dere nå er sugne på noe nytt, så benytt derfor sjansen til å friske opp garderoben og beredskapssekken med produkter til fordelaktige medlemspriser. Vi skal etterhvert prøve å få publisert disse fortløpende på nettsiden vår, så følg med på Ny dato for utbetaling av godtgjørelser Grunnet litt tette tidsfrister av regnskapsmessig karakter er utbetalingstidspunktet for reiseoppgjør etter leteaksjoner flyttet fra den 12. hver måned til den 15. Oppgjør etter søk etter antatt omkomne Slike aksjoner fungerer operativt som hvilken som helst annen redningsaksjon, også når det kommer til godtgjørelse av kjøring og andre utlegg som vi har. Forskjellen er at det ikke er HRS som dekker utleggene, men et fond som disponeres av Rogaland Politidistrikt. En annen forskjell er at man ved slike aksjoner kan søke en kompensasjon for medgått tid på inntil kr 200,- pr. time (inkl. sosiale kostnader). I utgangspunktet er det foreningen som får kompensasjonen, men vi forestår fordeling av denne videre til hundeførerne. For at NRH skal kunne dekke inn sine sosiale kostnader som feriepenger og arbeidsgiveravgift, vil utbetalingen til hver enkelt hundefører bli på kr 150,- pr. time. Dette skal det i tillegg trekkes skatt for, så husk å sende inn skattekort sammen med reiseregningen hvis du deltar på en slik aksjon. Skattetrekket blir ellers på 50 %. Hva koster et hovedkurs for NRH? Kostnadene til hvert enkelt hovedkurs kommer ikke så tydelig frem i hovedregnskapet vårt, så jeg skal derfor prøve å synliggjøre dette bedre her. Med forbehold om noen små justeringer har vi per 31/10-06 hatt følgende utgifter til årets hovedkurs: HKVNN: kr ,79 (kr 3.966,75 pr. deltaker) HKVSN: kr ,86 (kr 3.181,54 pr. deltaker) HKSMN: kr ,00 (kr 2.125,03 pr. deltaker) HKSSN: kr ,57 (kr 1.905,86 pr. deltaker) HKSNN: kr ,65 (kr 1.743,64 pr. deltaker) HK Ruin: kr ,25 (kr 1.250,80 pr. deltaker) For 2007 er det vedtatt en kostnadsramme på kr ,- til hovedkurs. Dette tilsvarer omtrent den reelle kostnaden vi har hatt for årets kurs. Permisjon Etter mye frem og tilbake har jeg besluttet å ta en liten pause fra NRH som arbeidsplass. Det har vært en vanskelig prosess å slippe taket og innse at man har behov for å gjøre litt andre ting for ikke å brenne seg ut helt, men nå har jeg følt på at tiden er inne for å komme litt til overflaten for å trekke pusten. NRH har etterhvert blitt en arbeidsplass med mange oppgaver, og i løpet av det siste året har jeg merket at jobben i større grad preges av brannslokning fremfor kvalitetsbevisst arbeid. Dette går naturlig nok Mimrebrev nr. 102 Sommeren har vært lang og oktober har vært varm til å være høstmåned. Men plutselig kom snøen, og jeg som ville skrive om barmarkstrening! Det er jo mange steder det er barmark hele året og vi har jo flere ettersøkningshunder enn lavine, men jeg må tilbake til 1966 for å finne det første kurset for barmarkstrening. I 25-års beretningen er det et foto av 15 deltagere iført nikkers og oppbrettede armer på den rutede skjorta. Og det foregikk på Sinober, langt inne i Nordmarka i Oslo. Kursets leder var Edgar Olsen. I dag, hvor alle sommerkursene er fulltegnet med deltagere fra hele landet, er det flott å se tilbake på de 15 deltagerne som møtte for 40 år siden. Det var mange i forhold til hele medlemstallet, og hvor de fleste hadde lavinehund. Utstyret var slik den gangen og ingen tenke på noe annet. Det var gløden og kameratskapet som var viktig. Forholdene var som de var. Idealistene fra den gang er gamle eller borte. Men nye er kommet til. Medlemstallet er flerdoblet, det er også ruinsøkshunder blant oss. Det er flere av ekvipasjene som har sertifisert i alle tre disipliner. De som trener seg og sin hund for å være ferdig til å komme på utrykningslista, de er klare når telefonen ringer og det er utrykning. Det er idealisme, det er alt i sekken og utstyret klart, for å gjøre det de er trent for! Som regel er flere utkalt og når planen legges, da er det at kameratskapet kjennes godt. Og det er viktig at samarbeidet gir glød. Og finner de det de er utkalt for, er alt bare godt., Slitet glemt, det kjennes glede i hele kroppen og hunden, som har fått en fortjent ros, ja også den er glad. Gode venner har gjort den jobben de har ønsket å være med på Det ser ut til at snøen får overtaket fremover. Og barmarkstreningen er over i jubileumsåret. Snart er julen her, og vi har alle forventninger til den. Ha en fin jul! Hilsen fra vennen Kaare ut over motivasjonen og følelsen av å gjøre en god jobb. Det er trist at dette skjer i den spennende fasen vi nå er inne i, men jeg håper å kunne komme tilbake med større pågangsmot etter et års permisjon. Nå håper jeg å få bedre tid til leteaksjoner og trening av hundene mine noe som dessverre har vært kraftig nedprioritert siste tiden. Spreke Tika har rukket å bli 11 år men antas å gå av med pensjon om et drøyt års tid, mens Ulrik på 4 er godkjent i alle grener. Jobbmessig blir jeg primært å finne i akuttpsykiatrien, men har fortsatt et par små regnskap som sørger for å holde tallfaget ved like. Takk for meg så lenge vi sees nok i andre NRH-sammenhenger, bl.a. som kurssekretær på nok et sommerkurs sør til neste år. God Jul og Godt Nytt År! Sølvi 18 Redningshunden 4.06 Redningshunden

11 Tekst og foto: Aud Ingebjørg Heldaas Vannsøk - ikke så vanskelig likevel? Kilde: Det er dessverre slik at vi enkelte ganger søker etter mennesker som er druknet, eller forulykkede som ligger i vann. Norske Redningshunders godkjenningsprogram har ingen spesifikk opplæring innen vannsøk, men for en godkjent hund er overgangen til en slik søksform kanskje ikke så vanskelig som en kunne tro. Det mener i alle fall hundeførere og trenere i Mid- Atlantic Search and Rescue, en organisasjon svært lik vår egen i USA. Organisasjonen har spesialtrente vannsøkshunder, og blir ofte brukt til å bistå politiet i en ca lokalisering av forulykkede i vann. Som i snø, spor og overvær er det mange ytre faktorer som påvirker søk i vann for hunden. Det finnes mange regler for hvordan en kropp avgir fert i forhold til vanntemperatur, og også når det gjelder saltinnholdet i vannet. Dette er komplisert fysikk som artikkelforfatteren nødig vil gi seg inn på. Får en hunden trygg i vann, trygg på søk og trygg på markering, er likevel mye gjort. Så kan en kanskje utvide sin egen forståelse for hundens arbeidsforhold ved senere å sette seg inn i disse forholdene. En ting kan vi likevel nevne, og det er at en kropp under vann generelt vil være lettere for hunden å oppdage i sommertemperatur. En kropp i kaldt vann vil bli bedre bevart, og nedbrytingprosessene vil ikke i samme grad avgi gasser og lukt som hunden kan kjenne. Nå snakker vi altså om kropper som har ligget i vannet en stund. Første prioritet om en skal begynne med vannsøk, er at en selv er en habil svømmer. En må være kjent med båtbruk, og kunne å ta seg opp i en båt om en skulle falle ut. Mid-Atlantic Search and Rescue anbefaler å velte båten med vilje på trening, for så å ta seg inn i båten igjen, eller til land. Slike sikkerhetsforhold må taes på alvor. Det er også viktig at hunden er fortrolig med vann, forskjellige båter og å svømme. Redningsvest på både hund, fører og båtfører er et must. En hund som er engstelig i vann eller i båt, eller som kjenner at hundefører er det, vil ikke søke effektivt nok. Det er flere måter å bedrive vannsøk. Enten går en med hunden løs langs vannkanten, eller hunden svømmer selv ut for å sjekke fert. En annen variant er å søke med hunden stående foran i en båt. Her må båtfører vite hva han eller hun skal gjøre, og avpasse fart og retning etter hundeførers ønske. Hvordan vil en redningshund markere funn fra en båt? Hundefører må være svært oppmerksom på kroppsspråket til hunden. En liten forandring i intensitet kan bety at en er inne i et fertbilde. Kanskje vil hunden løpe bakover i en båt som beveger seg, for å opprettholde fertbildet. Det er vanlig at hunder graver i bunnen av båten, eller at de halser. Noen vil markere ved at de forsøker å hoppe over ripa. Mid-Atlantic krever ingen fast markering fra hunden. Det er nok at hundefører leser hunden sin. For å trene inn vannsøk på en allerede erfaren hund, trenger en egentlig bare å vise hunden at det også kan finnes folk under vann. En dykker går ned under overflaten av vannet, og fester et fiskesnøre til hånden sin. På land står en medhjelper som holder i den andre enden av snøret. Hundefører i båt passer på å komme på riktig side av vind, og ikke rett over dykkeren. Når hunden markerer fert, enten bare ved å snuse eller med sterkere kroppsspråk, gir hundefører tegn til hjelperen på land, som trekker i fiskesnøret. Da får dykkeren beskjed om å komme opp til overflaten, og her belønnes hunden etter alle kunstens regler. De fleste hunder vil bli overrasket når de ser denne merkelig kledde figuren stige opp fra vannet, men det tar ikke lang tid før de skjønner poenget. Det er svært viktig å få gitt signal til dykkeren på riktig tidspunkt, og her er fiskesnøret nyttig. For hunder som ikke er like fortrolige med båtlivet, kan en starte på samme måte i vannkanten. Hunden kan også gjerne se dykkeren gå ut i vannet. Søk og markering læres egentlig inn ganske likt et overværssøk, men figuranten er ikke like tilgjengelig. Det er likevel viktig at dykkeren i begynnelsen belønner hunden, selv om dette kan være kronglete. Dette for å unngå at hunden feilmarkerer for å glede hundefører. Etter hvert kan en også trene uten dykker, ved at en bruker klær som nylig er brukt av mennesker. Klærne må ligge under vannoverflaten. I et reelt søk bruker Mid-Atlantic flere hunder på samme område etter tur. Første hunds markering blir ikke merket i vannet med bøye, da denne kan påvirke neste hunds søk. Tre hunder sendes i båt over samme område, og har en markering på samme sted på flere av hundene markeres dette med en bøye. Dykkerne følger med fra land for å se hvor hundene viser interesse. Dykkerne må ofte få en brief på hvordan hundene jobber, og om de biter eller ikke Det er greit å ta en prat først for å avklare spørsmål. Norske Redningshunder har som sagt ingen egen utdannelse innen vannsøk. Likevel har vi mange eksempler på at hunder markerer i vann fra land. I Telemark ble en mann funnet i sommer av dykkere, i et område der flere hunder hadde vist interesse utover vannet. Det må bli opp til organisasjonens ledelse å bestemme om hunder fra NRH kan taes med ut i båt på søk eller ikke. I mellomtiden skader det ikke å trene hunden fornuftig, og å utvide en allerede godkjent redningshunds repertoar kan vel heller ikke skade, i alle fall ikke om en gjør treningen på riktig måte. Men husk: Egen sikkerhet kommer alltid først. Noe å tenke på fram til sommeren, nå ligger jo isen kaldt over de fleste vann uansett. 20 Redningshunden 4.06 Redningshunden

12 ved Arnt Elton, Politiet Treningsøkt i samarbeid med NRH Høsten 2006 forespurte Mari Edvardsen v/nrh region Hedmark, om Hedmark og Oppland politihundelag ville være med på en felles treningsdag. Dette var vi selvfølgelig positive til, men utfordringen var å klemme det inn i treningsplanen Det siste året har gått slag i slag med sentral kursing i regi av Politihøgskolen (PHS), samt tett program lokalt med treningssamlinger og lokale treningsavtaler! Det ble derfor noen uker å vente før vi klarte å treffes en onsdag morgen på Gåsbu utenfor Hamar. På forhånd hadde Mari og jeg en dialog på temaet for dagen, og det mest aktuelle for oss å samtrene på, var jo selvfølgelig samarbeid under leteaksjon, samt taktisk bruk av hund! Det er jo i disse tilfellene vi treffes; for å finne igjen folk som har blitt borte (enten frivillig eller ufrivillig), personer som er blitt skadet, eller som for eksempel har gått til skogs for å ta sitt eget liv etc. Neste fase for meg var da forberedelser. I disse (elg)jakttider er det ikke bare å ta seg til rette i utmark, selv om det ikke er private grunneiere. Men heldigvis har jaktlagene stor forståelse for våre treningsbehov, og ved varsling /koordinering i god tid har jeg sjelden møtt motvilje. Kommunikasjon er stikkordet for å få ting til å gli. Etter samtaler med grunneier (almenninga), jaktlagleder, leder for annleggstrafikk i hytteområdet, var det bare å kopiere opp kart og skaffe figuranter. Her fikk jeg god hjelp av Mari som hadde skaffet Vegar Edvardsen, Trude Andersen og Geir Ove Bakke (som egentlig var forpliktet) til å hjelpe oss denne dagen. Noen dager i forkant, da jeg var på rekognosering i området, var det tett tåke og litt yr i lufta; kjempefine realistiske treningsforhold! Den aktuelle dagen, onsdag morgen den var det også litt yr (noen snøfjoner) men tåka var ikke plagsom. Derimot hadde det regnet mye i forkant, og det var meget vått i marka hvilket ble behørig kommentert av hundeførere. Hundeførere som møtte fra NRH var: Mari Edvardsen, Roar Fjellmosveen, Aud Ingebjørg Heldaas, Sølvi Trovåg, samt elevene Trude Andersen og Evy Høiby. Fra Hed Opp politihundelag møtte: Anders Paulsen, Hallgeir Haugen, Pål Andersen, Jane Brendhagen samt undertegnede. I tillegg til våre egne frivillige hadde vi to suverene figuranter: Vegar Edvardsen og kollega Geir Ove Bakke. Vi hadde avtalt å møtes på oversiden av langrennsstadion på Gåsbu Skisenter. Her var planen å bruke høyspentledningen nord/østover som østre begrensning. Søndre begrensning var kjerrevei i overkant av hytteområdet (Gåsbu hyttegrend). Vestre begrensning ble anleggsveien (Gåsbu hundeløypearena) nordover inkludert områdene v/ormsetermyra. Deretter kunne søket i terrenget nord for Ormsetermyra utvides etter behov Målet med treningen var at ekvipasjene skulle få en del funn, både av mennesker og klær/bagasje, og disse ble derfor spredt over dette begrensede området. Jeg fant ut at våre folk raskt kunne bli kjent med hverandre ved at de selv måtte diskutere seg frem til aktuelle søksformasjoner, dele seg inn i grupper/par, samt koordinere leteaksjonen seg imellom. Dette tok da naturligvis litt tid da noen av oss (f.eks meg) er veldig sjenert, mens andre hadde flere gode forslag. Det ble også litt diskusjoner over hvilke løsninger som var best, og hvilket forslag man skulle følge?? Moro var det uansett å PRØVE å holde seg på sidelinja og la andre diskutere seg frem til en plan. Den ferdige planen syntes jeg var meget fornuftig. De gikk sammen to og to (en fra politi og en fra NRH) for å bli bedre kjent, samt utveksle erfaringer, og valgte å rulle ut på linje med ekvipasjen sist ut fra der hvor sidevinden kom fra. På denne måten fikk de utnyttet vinden maksimalt uten at 22 Redningshunden 4.06 Redningshunden

13 noen forstyrret luktbildet til hverandre! Utfordringen var her å kommunisere når de forskjellige startet å gå, holde avstand i side, komme inn på rett kompasskurs, samt rulle ut igjen på nytt for å utvide søket videre på den andre siden av søksteigen. I tillegg til disse oppgavene skulle jo hundefører også få tid til å kikke litt på hunden under patruljegangen for å se om den markerte, eller om den ga fra seg andre signaler som man burde følge opp! Dette ene signalet ser vi kanskje bare i løpet av et sekund - når vinden plutselig skiftet retning og hunden får et interessant vinddrag. Det er dette samspillet som gir en erfaren hundefører noen ekstra fordeler, eller den ferske men meget dyktige hundefører full uttelling under arbeidet med hund! Resultatet av søksarbeidet var nesten 100% før lunsj, dvs alle figurantene ble funnet og fikk lunsj, men ikke all bagasje ble funnet. Et ekstrasøk ble derfor iverksatt mens man ventet på at grillen skulle bli varm. Samtidig fikk enkelte mulighet til å prøve den ny innkjøpte Canonball som Hed- Opp politihundelag av egne midler hadde kjøpt inn. Her var Sølvi Trovåg en ivrig bruker, sammen med Jane Brendhagen, Hallgeir Haugen, Pål Andersen og undertegnede. Pål var faktisk så imponert over den nyervervede leken at det var vanskelig for andre å komme til for å betjene den Leken fungerte slik at den utløste en ball som spratt ut (fjærbelastet) når senderen ble aktivert. Radiosignalene gikk til mottakerdelen i hoveddelen (der hvor ballen var plassert) slik at denne ble utløst. Mottakerdelen ble dekket til av et plagg med menneskefert på. På denne måten ble hunden belønnet ved riktig adferd og på rett tidspunkt. Meget imponerende og effektivt. Men er litt usikker hvem som ble mest stolt når det ble trykket på knappen; hunden som fikk ballen, eller han som trykket på senderknappen. Første del av lunsjen benyttet jeg til å hente min 11 år gamle sønn fra skolen. Han er oppflasket med figurantarbeid og omgås jevnlig med hundee- kvipasjene. Han var forespeilet å hjelpe til med figurantarbeidet, og hadde store forventninger til dagen, samt det å treffe nye hundeførere. Etter en kjempetrivelig lunsj med koselige sosiale mennesker, delte vi opp siste økt i leteaksjon hvor en og en ekvipasje gikk alene, men i samarbeid med resten av søkslaget. De resterende trente momentet: varsling/melding på gjenstand. Da ettermiddagen nærmet seg tok vi en kort samling for debrief. Dette var jo vårt første offisielle måte i min tid, og det virket som vi alle hadde lyst til å treffes igjen for å trene. Vi har jo alle noe å lære av hverandre, derfor er det så viktig å komme seg ut og få nye innspill slik at vi ikke stagnerer utviklings-/treningsmessig. Det ble ikke avtalt noe nytt møte denne gangen, men avslutter i stedet denne artikkelen med en oppfordring til å ta tak i stafettpinnen til den som vil ha nye utfordringer Mvh. Arnt Elton Faglig leder/koordinator Hamar pol.st. av Terje Johansen DIO 18 - Et ungt distrikt Tidligere var vi lenket sammen med Telemark og Agder, men valgte å gå vår egen vei for litt over to år siden. Ikke fordi vi nødvendigvis mistrivdes blant gode kolleger i Telemark og Agder, men kanskje fordi vi ønsket å stå på ene ben, skape vår egen identitet og å slippe lange reiseveier til og fra møter. Selv har undertegnede vært leder i Telemark/Vestfold og jeg har bare gode minner fra samarbeidet i distriktsstyret og de tillitsvalgte i sin helhet. Vestfold er et lite fylke og et lite distrikt om vi snakker om geografi og utstrekning. Ikke stort mer enn 90 km langt og 40 km bredt. Men det er tett befolket og avstandene små. I distriktet vårt er vi nå ca. 60 medlemmer, og vi har tre etablerte treningsmiljøer, et i sydfylket, det vil si Larvik og Stavern, et i midtfylket som er i Sandefjordområdet og et i nordfylket med Holmestrand og Horten som sentrale punkter. På treningene kan frammøtet variere, men det blir alt fra fem til 10 deltagere på treningene i de respektive miljøer. Det betyr at omtrent halvparten av medlemmene i distriktet er aktive og møter på helgetreningene året igjennom. Det tror vi er positive tall, og vi føler at vi er medlemmer av et aktivt distrikt. Det er ikke noen vinterekvipasjer her nede, men med dagens kommunikasjonsmidler (luftbårne) er det heller ingen ting i veien for å vinterutdanne seg i Vestfold. Vi sa gjerne før at vi hadde barmark hele året, men etter forrige vinter, ble dette utsagnet gjort til skamme! Hvem hadde mer snø enn oss? I Vestfold er det mange nye medlemmer av NRH. Rekrutteringen har vært god innenfor et slikt, lite område, men som nevnt, potensialet er stort. Det er mange byer og et tett befolket fylke, så vi tror på vekst og fremgang. Men det er jo ikke bare nye heller, Knut B. Freng er jo fremdeles her, undertegnede begynner å dra på årene, så vi finner noen gamlinger innimellom. Vi har også i mange år hatt vår egen treningssamling, Grorudsamlinga, som nå har skiftet navn til Vestfoldsamlinga. Dette var en samling som først og fremst var myntet på deltagere fra Vestfold og Telemark, men etter hvert har også andre meldt sin interesse. Vi har et samarbeid med Telemark om dette kurset, hvor første del av klasse B holdes i Telemark og del to holdes i Vestfold, over to samlingshelger. Vi har i dag fem godkjente ekvipasjer i klasse A, Normann Hansen, Rita Hessen, Clary Carlsen, Hans Rolf Frøyd og Inger Faugstad. Dette er vi meget fornøyd med, da vi tross alt ikke har eksistert i mer enn to år. Vi arrangerer også egne grunnkurs, egnethetstester, lydighetsprøver, B- prøver og A-prøver. En gang per måned prøver vi å samle hele distriktet til en felles trening. Vi har også avtalt en månedlig samling for de godkjente A-ekvipasjene, hvor vi skal trene ettersøkningsrelatert, så som organisering, KO-arbeid, taktisk ettersøkning, samarbeid på skadested, teigsøk og lignende. Per dato er vi tre instruktører i distriktet, hvorav to er aktive. De to, Vidar Haarberg og undertegnede, har nok å henge fingra i. Dessuten er Vidar DI og undertegnede BA i tillegg. Distriktets leder, Inger Faugstad har etter det vi forstår, et meget godt sammensveiset styre som styrer distriktets samlede aktiviteter. I så måte er dette i gode hender. På hovedkurset i Sør-Norge besto hun klasse A sommer for første gang. Hans Rolf Frøyd ble også førstegangs godkjent i klasse A på samme kurs. Kanskje følger noen opp neste år? 24 Redningshunden 4.06 Redningshunden

14 av Tore Nicolaysen Hovedkurs Nord Norge 2006 Så var nok et hovedkurs sommer Nord Norge over. Jeg for min del var deltaker på hovedkurs for første gang på dette kurset som ble arrangert i vakre Målselv i Troms. Jeg har trent med NRH i fire år, men dette var første gang jeg hadde mulighet og måtte delta på hovedkurs. Vi som skulle opp til A prøver skulle møte lørdag 26. august kl Dagen startet dermed tidlig for de av oss som kjørte opp/ned til Målselv om morgenen. Vi hadde hatt dårlig vær i flere uker før hovedkurset, men den dagen prøvene startet, kom sola. Det var fuktig i gresset og fin temperatur for sporprøvene som skulle gåes, før runderingsprøvene startet senere. Det var 12 ekvipasjer oppe til spor, og spenningen var stor for noen av oss. Jeg for min del var oppe til andre konteprøve i spor med min tre år gamle schæfer Mütz, og måtte tatt alt om igjen til neste år om det gikk skeis nå. Spenningen var stor da sporoppsøket ikke gikk 100 %, men hunden dro av gårde innover i skogen. Lettelsen var stor når Mütz dekket på første gjenstand var ikke helt på villspor altså. Sporet gikk videre på kryss og tvers, over bekker og skrot, men da hunden dekket på en overtrekkssko og jeg så en grønnkledd ung militær med klokke var følelsen bare utrolig. Nå kunne vi konsentrere oss om ukas arbeid. Det gikk ikke like bra for alle denne formiddagen i Målselv. Strykprosenten var stor, både i spor og i rundering, men det har senere gått fint for flere av de som deltok fra DIO 12. Nå kunne ukas arbeid begynne. Etter en mildt sagt dårlig ettersommer var værgudene i godt lynne hele uka. Vi startet med samling lørdag ettermiddag, der deltakerne ble presentert og lagene inndelt. Hvem som skulle trene sammen ei hel uke er jo alltid litt spennende å få vite. Like spennende er det å få vite hvem som skal være instruktør for laget, synes jeg. Laget skulle ha Tommy og Lisbeth som instruktører, det hørtes bra ut tenkte jeg. Kom på et lag med både kjente og ukjente fra både nord og sør. Dette skulle bli artig. Middagen om kvelden hadde vi planlagt i hytta, men vi fikk en gledelig overraskelse da vi alle sammen ble invitert i lavvoen for felles bespisning. Vi startet opp kl på søndag morgen og skulle til Andsfjellet et kjempeområde å trene både spor, overværsøk og rudering i. Dagen startet med inndeling i par og utleggelse av lange spor på tre kilometer. Disse skulle få ligge i tre timer før vi skulle ut å gå. Vi fikk tildelt terreng og gikk ut spor etter beste evne. Vi startet med en fin utgang og gikk kanskje meter, da jeg så at hunden fikk noe helt annet enn spor i nesen. Rett bak en stein hører jeg så breeking fra fem-seks sauer. De hadde lagt seg midt i sporet og ville ikke flytte seg. Jeg tok hunden og gikk rundt flokken og prøvde med nytt sporopptak det gikk jo glimrende, tenkte jeg, da hunden sporet av gårde. Men neida, her var det nok sauetråkk som ble fulgt. Skjønte at jeg måtte prøve å ta nytt sporopptak, og holdt på i nesten en time før jeg kontaktet Tommy og sa at dette ikke var noe poeng vil ikke ødelegge for hunden heller. Jeg la et kort lite spor på vei opp til bilen for at hunden skulle få en positiv opplevelse uansett. Så fortsatte dagen med spor i flere varianter. Grusspor kan være spennende her i nord. Vi hadde kjørt til et sted der Forsvaret er godt representert med forskjellige kjøretøy. På vei ut for å legge sporene hørte vi en lav brumming. Denne ble plutselig mye sterkere, før fire leopard stridsvogner kom dundrende ved siden av hverandre. Her var det bare å evakuere inn i skogen. Vi fikk lagt grussporene, og definisjonen "overtråkket spor" fikk en ny mening for noen, da sporene deres ble overtråkket av stridsvogner og beltevogner. Vi gjennomførte teigsøk med de utfordringer myr og annet kan gi. Ekvipasjene i vårt lag som søkte første dagen, fant både sekker og folk i skogen. Noen av oss havnet i myr til magen mens vi skulle løpe på kryss Arbeid i KO Moen følger med på radioen og tvers for ikke å lage enkle sporløsninger, men andre satt i trærne i to tre timer. Dagen etter (tirsdag) var det andre halvdel av laget sin tur til å søke teig. Nå skulle vi (jeg og Mütz) i ilden for å vise at vi kunne fungere også i teigsøk. Vi fikk utdelt en teig og satte i gang. Det gikk ikke lenge før Mütz kom med melding og hadde funnet Bjørn Tore. Så fikk jeg melding på figuranten i naboteigen, før hunden traff hunden i en annen naboteig. Etter dette traff vi på både ekvipasjer og instruktør flere ganger i teigen vår, og jeg tenkte at treffer vi flere folk nå, vil hunden aldri finne sekken vi manglet. Fikk litt nye opplysninger fra KO og etter kun kort tid ser jeg hunden tar av han har helt sikkert noe i nesen. Han kommer inn, stolt som bare det, med melding, og jeg koblet på påvisningslina og føk av gårde. Jeg hadde ballen klar om det var en sekk han hadde meldt på denne gang noe det selvsagt var. Tok notater om funnsted og meldte fra til KO. Dette var herlig! Etter to dager syns jeg vi hadde fått en kjempefin tone i laget, og vi fungerte som et team alle sammen. Noen av oss var ikke like enkle å få til å holde munn, men det er jo artig når man ikke må dra samtalen i gang heller. Undertegnede, Sissel og Merethe fikk visst nok æren for å være den mest snakkesalige trio på lenge. Onsdag morgen kom, og vi skulle ha felles øvelse med det andre A- laget. To av de erfarne hundeførerne ble valgt ut til å være i KO og kl fikk de opplysninger om oppdraget. Det var fire menn fra Forsvaret som ikke hadde kommet til bestemmelsesstedet de skulle til. De hadde dratt ut fra en parkeringsplass på Andsfjellet og skulle til ei seter og et vann to til hvert sted. Det ble sendt av gårde to ekvipasjer med gode sporhunder for å forsøke å få sporopptak fra par- 26 Redningshunden 4.06 Redningshunden

15 Torsdagen kom. Jeg og Merethe skulle gå trekilometersporene vi ikke hadde gjennomført søndag. Vi la ut spor for hverankeringen. Dette lyktes ikke, og det ble satt i gang søk med alle 10 ekvipasjene etter hvert. Vinden var fin denne dagen, og vi kunne søke til dels store områder rimelig fort. Jeg og Odd Arne skulle søke sammen og ha kontakt med hverandre denne dagen. Vi satte i gang med en gang vi fikk beskjed om hvor KO ville vi skulle søke. Vi hadde ikke holdt på i mer enn kanskje minutter før Odd Arne ringer (dårlig med radiodekning). De hadde funnet en genser. Hunden hadde apportert den, men han startet med sporoppsøk i det området han så hunden kom inn med genseren fra og de fikk spor etter hvert. Jeg og Mütz fortsatte nedover mot vannet vi skulle søke rundt, mens Odd Arne og Amigo (hunden hans) gikk spor. Vi kom ned til vannet fra hver vår side, og da ringer Heidi fra KO. Mens jeg tar telefonen, kommer Mütz inn med melding og jeg sa at jeg ringer opp igjen. Fikk på påvisningslina og skulle ha tilbakeføring den ble ikke lang. Figuranten lå meter borte bak en stein. Jeg la hunden og sjekket tilstanden til pasienten han var til dels oppegående. Jeg hadde ikke mer enn fått meldt inn om funn, før Odd Arne kom fra andre siden. Vi fikk figuranten på beina og tok oss en kopp kaffe. Hørte at det nå var en dame som også var savnet i samme området som øvelsen pågikk, men dette var langt unna der vi befant oss i vår teig. Vi fikk stadig større områder å søke, men det ble ikke flere funn denne dagen, verken på Mütz eller Amigo (to fine schæferhunder). Klokken ble nesten halv fem før vi fikk beskjed om at alle var funnet i god behold. De fire figurantene fra Forsvaret var fra hundepatruljen til MP, og hadde spurt Tommy på morgenkvisten om det var greit de laget et antihund-opplegg de hadde fått ok til dette. Det var ingen spor fra parkeringen, de hadde overtråkket hele området rundt der de angivelig skulle ha gått ut. Sporene hadde gått i bekker og i stjerneformer for at vi ikke skulle få enkle løsninger, men vi fant dem likevel. Senere etter en debrifing samme kveld, fikk vi ny utkallelse i laget vårt det skulle søkes i mørke. Bjørn Tore fikk beskjed om å ta kontakt, og skulle lede aksjonen. Vi skulle gå patruljegang å søke etter en sinnsforvirret dame. Her var det vi fant ut at å ta en eller to pils til maten ikke alltid er like smart vi hadde kun en som kunne kjøre bil på laget. Dette førte til at det tok litt lengre tid enn strengt tatt nødvendig før vi fikk satt i gang. Også nå fungerte laget som et team, og vi løste oppgaven. Noen fikk en liten ahaopplevelse med å gå på kompasskurs i mørket med flere ekvipasjer på hver side av seg. En skal ikke stille mange gradene feil før en havner helt på villspor. dre og gikk tilbake for å være med å trene litt rundering sammen med resten av laget. Vi visste ikke ennå hvordan ukas arbeid egentlig hadde gått, bortsett fra en liten gjennomgang Tommy og Lisbeth hadde hatt med hver enkelt av oss på tirsdag kveld. Sporet gikk denne gangen flott for både Merethe og meg (eller hundene som gikk sporene). Treningen i rundering var helt flott. Jeg ble spurt om det var noe spesielt jeg ville trene på mens vi satt og drakk kaffe. Jeg så termosene ved stolene, og sa at jeg godt kunne tenke meg å prøve melding på en. Termos hadde jeg ikke trent på før. Meldingene til Mütz var helt fine, og det var særlig artig å se hunden slå og melde på termosen. Etter en liten stund der jeg var figurant, fikk Lisbeth en telefon. Vi var satt i beredskap, og overraskelsen var stor da jeg fikk beskjed om å gjøre meg klar til å kjøre av gårde jeg var jo ikke godkjent enda. Jeg fikk hyttenøkkelen til Lisbeth og beskjed om å hente hundeførervest, trekant til hunden, førstehjelpspakke og munnbind ja vel, ukas arbeid måtte jo være bestått da. Jeg kjørte ned til campingen og gjorde meg klar, pakket sekken og ventet. Det ble med ventingen denne dagen, da vi ikke ble utkalt likevel. Torsdag kveld var det festmiddag med tilhørende taler. Maten var god og drikken kom jo til slutt. Fredag morgen skulle vi ha taktisk teigsøk, men det ble det ikke noe av for vår del. Vi hadde blitt kalt ut på aksjon til Sør Skjomen, ikke så langt fra Narvik. Fem ekvipasjer og en hundefaglig ansvarlig (Anne Ramberg) kjørte av gårde. Vi skulle gjennomsøke en strandlinje etter en antatt omkommet mann i 30-årene. Vi ble transportert med gummibåt med fem ekvipasjer i samtidig. Dette gikk helt greit. Både politi og kystvaktmannskapene var særdeles hjelpsomme. Aksjonen gikk meget bra (sett fra vår side) med over 13 kilometer strandsone søkt med hund. Terrenget var svært krevende og tungt å søke. Mannen ble funnet, mens vi var til stede, av dykkere. Vi kjørte tilbake til Målselv, og var på campingen rundt kl På dette tidspunktet var det mange som hadde reist da hjemturen for mange var lang. Jeg fikk, etter en rask middag, utdelt diplom som godkjent hundefører i NRH, og målet jeg hadde satt meg da jeg fikk hunden min for tre år siden var nådd. Kurset var særdeles interessant, med foredrag om psykologi, GPS og mer hver kveld til ca. kl Dagene hadde vært lange, og nye vennskap var knyttet over det ganske land. Lørdag morgen hadde alle de 14 gjenværende en god felles frokost med mye egg og bacon. Utover formiddagen reiste hver til sitt, og hovedkurset var over for denne gang. Vi fikk gjennomført det vi skulle, og hadde allerede vært med på vår første aksjon. Jeg vil som en avslutning få rette en stor takk til instruktører og lag (det ville blitt mange navn) som gjorde mitt første hovedkurs til en minneverdig opplevelse det blir ikke det siste. Tore Nicolaysen og Mütz av Quantos, førstegangs redningsekvipasje i NRH 28 Redningshunden 4.06 Redningshunden

16 av Lill H. Bøe Jubileumsfest NRH 50 år og DIO Trøndelag 20 år Trøndelag distrikt arrangerte den 20. oktober jubileumsfest i Trondheim for alle sine medlemmer med følge. Det var sendt invitasjon til samtlige medlemmer. Selv om det var kort påmeldingsfrist og det enda var hjortejakt, kom både nye og gamle medlemmer på fest. Det var uvant å se treningskamerater og instruktører i andre klær enn feltbukse og fjellsko. De var så fine at de nesten ikke var å kjenne igjen. Middagen Festkomiteen, som besto av Heidi Raaen og Henrik Solhaug, hadde dekket opp et festlig bord. De overrasket med levende musikk, både til maten og til dans. Vi fikk koldtbord med varme innslag. Det var så mye mat at selv den mest forslukne fikk dekket matbehovet sitt. Det var deilige marinerte kyllinglår, rød fisk, orientalsk krydret scampi, skinke, spekemat, og alt dette med tilberedning som hadde flotte navn som jeg ikke kan gjengi. Jeg kan garantere for at det smakte nydelig. Heidis overraskelse var hemmelig dessert servert i vinglass. Det var himmelsk sjokolademousse med vaniljesaus. Den var en verdig avslutning på maten. Bildeshow Sven Magnus Auestad, vårt nye medlem fra Rogaland, hadde laget et bildeshow i kjent stil. Det vil si en bildekavalkade fra diverse samlinger og treninger gjennom de siste årene. Han hadde greid å fange særtrekkene til noen av oss, for eksempel at noen bruker hånda for å understreke det de sier, ikke sant Martin? Han hadde også med noen naturbilder som fikk oss til å minnes at det finnes andre årstider. Innsatsnål Ann Murberg, vår DIO-leder, geleidet oss gjennom kvelden på en fin måte. Da vi hadde spist oss nesten ferdige tok hun ordet. Kveldens overraskelse var DIO-styrets overrekkelse av Norske Redningshunders innsatsnål til tre av medlemmene som har gjort en betydningsfull innsats for NRH. Hovedstyret tildeler denne utmerkelsen etter anbefaling fra enkeltmedlemmer, lokale lag eller DIO-styre. En liten presentasjon av de tre som fikk innsatsnåla (den er nok ikke komplett, feil må tilskrives undertegnedes dårlige hukommelse): Johan Simonsen, Trondheim lag: Han er en av dem med lengst fartstid i DIO Trøndelag. Han var med før den formelle starten, og har vært aktiv hundefører både sommer og vinter i tillegg til å ha vært instruktør og dommer i en årrekke i begge disipliner. Han har hatt tillitsverv i tillegg distriktsinstruktør (DI) med ansvar for hundeekvipasjene og instruktørene. Han har også hatt ansvar gitt av hovedstyret sentralt i Fagteknisk Utvalg (FTU ). For å beskrive litt av hans kapasitet, så stilte han opp på to hovedkurs à seks dager i fjor sommer i tillegg til en rekke helgesamlinger. Det er sjeldent å høre nei i hans munn. (Han har ikke hatt tid til å ha hund selv på en del år.. ) Lars Lindblom, Trondheim lag: Han har vært med siden midt på 80-tallet. Han har også vært aktiv hundefører i begge disipliner, og senere instruktør og dommer i samme disipliner. Han har vært kursleder og eneansvarlig for hovedkurs arrangert i Trøndelag. Lars har også gjort en stor innsats for organisasjonen ved å ha styreverv i DIO-styret, hvor mange av disse Johan Simonsen årene var som DIO-leder. Han har stilt opp atskillige timer i en årrekke, både i skogen og på fjellet, som treningsansvarlig for laget. Akkurat nå er han uten hund, men vi håper han kommer sterkt tilbake! Martin Bøe, Oppdal lag: Startet året etter Lars L. i DIO Trøndelag. Han har vært, og er ennå, godkjent som hundefører i disiplinene ettersøk (sommer), lavine og ruinsøk. Han er tilsvarende dommer og instruktør for disse. Martin har vært distriktsinstruktør (DI) i en årrekke og er det enda. Han er også en ressursperson innen førstehjelp, hypotermi (nedkjøling) og krisemestring både lokalt og sentralt. Han har vært en ofte brukt kursholder innen disse emnene på hovedkursene. Martin og Lars kunne dessverre ikke ta imot utmerkelsene da de begge var bortreiste, men disse ble tatt vel imot i etterkant av festen. Johan uttalte rørt at var svært overraskende og uventet å få en slik overrekkelse! Det ble også tid til å snakkes utover kvelden og for de modigste å ta en dans! En takk til festkomiteen for en trivelig kveld! 30 Redningshunden 4.06 Redningshunden Lars Lindblom

17 Tekst : Karina Ingebrigtsen Høstsamling i Karasjok Karina og Diezel Nina og Sofie Årets Høstsamling i Karasjok var september. Det var med iver bilen ble pakket full av utstyr, både sommer- og vinterklær. Diezel og jeg skulle på vår første samling uten mann og barn. Vi skulle kjøre sammen med lagekvipasjen Nina og hunden Sofie. Vi kjører fra Kirkenes, og turen er på 30 mil. I vårt langstrakte land er det slik at vi her øverst i nord må begynne å tenke på mulighet for snøvær allerede etter fellesferien. Jeg fikk raskt overtalt min bedre halvpart til å legge om til vinterdekk, for man vet aldri Vi ankom Karasjok Camping fredag kveld, noen i egen campingvogn, resten bodde i hytter. Samlingen ble åpnet av instruktørene for helga, Lena Iversen og Gry Hansen. Som på samlinger flest var det hunder og førere fra alle nivåer. Alt fra figurant uten hund, litt trente til godkjente ekvipasjer. En flott gjeng med folk og hunder fra hele Finnmark. I Karasjok er det et fantastisk terreng og en nydelig natur. Det er et populært jaktområde, og vi delte naturen med mange andre. De som har passert Finnmarksvidda vet at her er det plass nok å ta av, og vi kunne trene uforstyrret uten å være i veien for noen. Vi fant et flott sted der vi kunne ha felles samlingspunkt, og samtidig trene i hver vår retning. Der satt vi opp lavvo, og kunne trekke oss inn når det ble litt i våteste laget. For i løpet av helga så vi både sol, regn og snø, så vi kunne altså trene i reelt gå-seg-bort-vær Tross dette var det ingen klaging. Det var en veldig positiv og engasjert gjeng i Karasjok. Alle ivrige etter å lære noe nytt og gjøre seg nye erfaringer. Etter en kald og våt dag ute på lørdagen, var det godt å kunne avslutte dagen med badstu og middag på hotellet. Under middagen ble vi oppmerksomme på at det sprang fem-seks japanere ut av lokalet, og vi var redd det var skjedd en ulykke, men nei. Vi fikk atter en gang bekreftet at vi boltrer oss i eksotisk natur, og at nordlyset danset over himmelen! Vi vil takke alle som drar denne samlinga i gang hvert år. Det er bare helt topp! Og for dere som kommer ny til neste år; vurder å legge om til vinterdekk Det ble et fryktelig snøvær, med liten sikt. Uten vinterdekk hadde vi faktisk ikke kommet oss hjem Karina og Diezel rundererer Rolf-Inge og Farox 32 Redningshunden 4.06 Redningshunden

18 Tekst : Rana Lokallag, DIO 11 Norske Redningshunder jubileumsboken SØK En annerledes miljøtrening Torsdag 19.oktober var det duket for nattåpent i byen. En liten gjeng fra Dio 11, Rana lokallag, fant ut at dette skulle vi benytte oss av. Vi troppa opp med vester, hunder med trekanter og lommene fulle av godbiter. Nå skulle vi ha miljøtrening, og kanskje fikk vi profilert NRH litt samtidig! Noen av oss var litt småstressa da vi samlet oss i gågata. Hvordan ville hundene takle dette, og hvordan ville folkene som var ute for å handle reagere? Med godt mot og godbitene klare, gikk vi inn på Meyer kjøpesenter. Første stopp dyrebutikken. Et av lokallagets medlemmer, Frank Langseth, jobber der, og ville gjerne sponse oss med godbiter. Vi fikk også hilse på et litt spesielt medlem av dyrestanden. Etter en runde gjennom etasjene på senteret, hvor vi øvde på kontakt mellom hund og fører, fortsatte vi til Domus senter. Der fikk hundene hilse på folk som selv tok kontakt, og vi slo av en prat med kjente og ukjente. Et par av oss fikk også testa hundene i rulletrappene her. Det var spennende. Både for hundene og ikke minst hundeførerne. Etter endt runde på sentrene avslutta vi med fellesdekk ute i gågata. Hundene var slitne og hundeførerne fornøyde etter en vel gjennomført treningsøkt! Dette var en moro og annerledes miljøtrening. Både førerne og hundene lærte litt om å bevege seg i store folkemengder, og vi fikk erfare hvordan hundene jobba i et svært stressende miljø. Samtidig fikk vi vist oss litt frem for lokalmiljøet. Dersom man tenker på å gjøre noe liknende kan det være lurt å ta med foldere med informasjon om Norske Redningshunder. Man blir lagt merke til når man kommer uniformert, spesielt om man er flere sammen. Da kan det være greit å dele ut slike foldere til mennesker som tar kontakt, eller til forbipasserende. Kanskje får man vervet nye medlemmer i samme slengen? De som var med: Vigdis Tamnes med Loke, Susanne Tortenvik med Raddna, Elisabeth Knutsen med Cita, Kine Guttormsen Kvæl med Chanti, Kay-Arne Kvæl som fotograf og Frank Langseth/Tropehagen Zoo som godbitsponsor Papegøyer er ålreite dyr. Chanti hilser på Fra venstre: Elisabeth og Cita, Kine og Chanti, Vigdis og Loke, Susanne og Raddna Rulletrapptrening; Elisabeth med Cita De handlende får hilse på hundene ANMELDT AV TERJE JOHANSEN Kjell Askildt har ført jubileumsboken i pennen. Det har han gjort på en forbilledlig måte. Ingen andre enn Kjell kunne, etter undertegnedes oppfatning, gjort dette så bra. Hvem er det som kjenner NRH bedre? NRH ga også i 1981 ut et jubileumsskrift, som ikke på langt nær kan sidestilles med det verket vi nå har fått. I 1981 ble det utgitt et hefte, som i alt vesentlig var en oppramsing av kursvirksomheten de første 25 årene. Det vi nå har fått er et unikt, historisk bokverk, som på et frodig språk og med tydelig interesse og innlevelse, er ført i pennen. Tette intervjuer med sentrale personer opp gjennom årene gjør dette til spennende lesning. Mange vil kanskje innvende at det er for mye om den gamle tid, men jeg synes dette på en utmerket måte setter vår 50-årige virksomhet i perspektiv. Tenk bare på den både faglige og organisatoriske utvikling vi har vært igjennom i disse årene. Tenk på ildsjelene hva de fikk til, og med hvilke ressurser! Helt riktig blir det også å trekke fram noen personer, som på helt spesielt vis har preget NRH (FNL) både i samtiden og i ettertiden. Det blir derfor et pluss når Melior Schildt og vår egen Kaare blir spesielt nevnt. Enhver organisasjon har hatt hete debatter, personstridigheter og uenigheter. Kjell har beskrevet dette på en nennsom måte, uten å henge ut noen, og gitt uenigheter om linjevalg og personer en betydning som i alle fall fører oss framover. Dette i seg selv er en formidlingskunst Kjell har greid på en fin måte. Hele tiden har det vært fokusert på formålsparagraf og holdninger, noe som heldigvis har hatt størst betydning for NRH. Denne boka får man ikke lagt fra seg når man har begynt. Situasjoner, personer, miljø og stemninger drar oss tilbake i en slags mimring om hvor flott det var, hvor gode vi var, hvilke seirer vi feiret og hvilke skuffelser vi hadde. Det varmer. Minnene kommer og passerer revy idet vi ivrer oss over på side etter side. Typografisk og formmessig er dette praktfullt! Mye luft rundt bilder og tekst gjør boken lettlest og delikat, samtidig er formatet lett å håndtere. Asymmetriske sider gir spenn og leselyst! Flotte fargebilder med action paret med gamle oppstilte sort/hvitt bilder fra 50- og 60-tallet gir oss perspektiver! Språket er lett og Kjells formuleringsevne er gjenkjennelig. Snert og humor finner vi også, mange fine historier, uten at det setter noen i gapestokken. Dette er en bok vi alle kan være stolte av! Takk skal du ha, Kjell! 34 Redningshunden 4.06 Redningshunden

19 I sok fra båten. Foto: Pål Westrum 36 Redningshunden 4.06 Redningshunden

20 Tekst: DIO 11 Vigdis på vei opp kneika Tekst og foto: Ingrid Skår Junkerdalen DIO 11s høstsamling 2006 i Junkerdalen Fjellsamling i Hol lag Samlingen ble avviklet helga 6. til 8. oktober, hadde 20 påmeldte ekvipasjer fordelt på fire lag. Som instruktører hadde vi Lisbet Sørensen, Arve Holm, Johan Simonsen og Kennet Windstad. Det ble satt ny rekord når det gjaldt å avvikle prøver. Vi kjørte en hel A-prøve, en A-rundering, et A- spor, fire B-prøver, en B-rundering, tre mørkerunderinger og fire appeller. Det ble stryk på to mørkerunderinger og noen øvelser på appellen, men ellers ble det bestått til alle, etter diverse kontinger. De andre må hjem og trene på fellesdekk og melding på stående mann i mørket. Bra jobba folkens, gratulerer til alle som fikk et eller annet bestått. Vi bodde på Junkerdal turistsenter, og var fordelt i små hytter og rom. De som ville ha enerom fikk det, og de som var mer sosiale av seg fikk klumpe seg sammen. Vi tror folk flest fikk det som de ville. Været ble ganske vått etter hvert og elgjakta var i full gang rundt feltene våre. Vi så verken elgen eller jegerne, men visste sånn omtrent hvor de var. Terrenget i Junkerdalen er vilt og variert og passer ypperlig til treningsområder, og heldigvis lot snøen oss være i fred. Som alltid er det noen som er veldig fornøyde, og andre som ikke er riktig så fornøyde. Det være seg med instruktører eller boforhold. Til de som ikke er så fornøyde kan vi bare beklage og ta det til etterretning. Håper at dere ikke ble skremt vekk fra NRH, men gir oss en sjanse til. De to neste samlingene er en vintersamling i mars og Notvatn-samlingen i mai, som bare blir tre dager denne gangen. I pinsen, (hvis noen lurer). Status i DIO 11 per dags dato er fire godkjente A-sommer, to godkjente A- vinter. I tillegg har vi har fem godkjente B- sommer og en godkjent B-vinter. Får vi A-godkjenninger av disse i 2007 så skulle det ikke være farlig å gå seg bort i dette distriktet. Hol lag arrangerte sin første høyfjellssamling på Ustaoset på flere år. Med flott vær i lang tid såg me fram til ei strålende helg. Men fredagen kom med et skikkelig regnvær, det såg ut som det skulle bli en våt helg i telt. Men regnet stoppet utpå fredagskvelden, og hele lørdagen viste fjellet seg fram fra sin beste side. Vi var veldig heldige og fikk låne stølen til Olav Arvid. På selve stølen hadde vi teltplass og langbord og sanitæranlegg. Olav Arvid hadde også ryddet området for sau - så bare et av terrengene våre var plaget med sorten. Han la opp øvelser, og ikke minst fikk vi låne hans sønn som figurant. Borgny Thorsrud, Fred Johnsen og Astrid Hauge var instruktører denne helgen. Hvert lag hadde sju deltakere alt fra godkjente ekvipasjer til nybegynnere fra Bergen i vest og Drammen i øst. Jeg var på laget til Astrid. Lørdag la vi opp til mye praktiske øvelser vi såg at hundene kunne dra på mange hundre meter, og noen ganger måtte de nesten gå oppå figuranten for å få den, pga forhold i terrenget som steinrøyser og kratt. Søndag morgen startet vi med en papirøvelse fra virkeligheten, morsomt å prøve finne løsningen på virkelige ettersøkninger. Det var en lærerik helg selv vi som nesten bor på fjellet trener mye i skogen. Borgny kom til fjells med en lei hoste fredag, lørdag våknet hun med høy feber men med stor vilje og kroppen full av paracet holdt hun ut hele helgen, noe hun aldeles ikke burde er ikke sikker på om hun er helt frisk ennå.. Vi andre hadde en kjempefin helg. Takk til instruktører og Olav Arvid for lån av stølen, og Lene og Hørdur som har stått på for å få samlingen på plass. Dette håper vi virkelig kan bli en vane! 38 Redningshunden 1.06 Redningshunden