Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr ISSN:

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder

2 Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside Redaksjonen Konst. redaktør Tove Dreierstad Tlf: redningshunden@norske-redningshunder.no Hanne B. Henden Tlf hahenden@online.no Aud Ingebjørg Heldaas Tlf: audingebjoerg@yahoo.com Layout Mick Sheard, Tlf micks@online.no Forsidebilde Pål Westrum Signerte innlegg i medlemsbladet er ikke nødvendiredaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 Lederen har ordet 5 Hilsen fra Kaares pårørende 6 Redaksjonelt 7 Bjørn Arnulf fylte 80 år 8 NRH informerer 10 FTU informerer 12 Fra Fjell til Fjære 17 Godkjenninger 18 Kaares kaarner 19 Internasjonalt hjørne 20 Kaare Ferdinand Skalstad - til minne 22 Minner om vår første ekvipasje 25 Torleif Mostue - til minne 26 Vellykket på Bessheim 30 Sporkurs 31 Vestlandets vakreste eventyr 34 Rekrutt på vinterkurs på Furuhaugli 38 Hovedkurs vinter Nord-Norge 40 Øvelse Bold Mercy 42 Flått til besvær 44 Primær søketeig - hvor er den? 46 Batteri til besvær 52 Hvor blir det av A-hundeførerne? 54 Rasefordeling godkjente hunder 56 Sakset fra gamle medlemsblader 58 Kurs og trening 62 Krav til deltakelse på Kurs 63 Søknadsskjema 65 Adresser 69 NRH Butikken Manusfrister: Nr. 3/ august Nr. 4/ november Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai utgivelse oktober utgivelse til jul utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni Redningshunden

3 Imin forrige leder fremførte jeg min frustrasjon etter politikernes merkelige håndtering av automatsaken. Etter å ha fulgt vårens ulike partilandsmøter har jeg ikke blitt mindre frustrert. Samtlige partier omtaler all den frivillige virksomheten i landet vårt. Vi får alle rosende omtale og de poengterer viktigheten av frivillig innsats. Ja, vi er faktisk litt annerledes sammenlignet med verden for øvrig, men dette betyr ikke at de politiske myndigheter kan skalte og valte med oss som de vil. De snakker alle om at vårt tap av automatinntekter skal kompenseres, men hvordan og når har ingen sagt noe om. Jeg er dessverre redd det vil gå høst, vinter, vår og sommer før noe skjer, ja kanskje enda lenger. Eller som det heter i ordtaket mens gresset gror dør kua. Hva skal så vi i NRH gjøre for å gjøre konsekvensene minst mulig? Det er ikke lett, og vi vil i første omgang måtte redusere noe på aktivitetene. Hva det blir og hvordan vi skal gjøre det, får vi komme tilbake til senere. Hovedstyret og administrasjonen har i første omgang brukt energi på å kompensere tapet med egne inntektsbringende aktiviteter. Avtalen med Ajungilak/Mammut er et viktig element (omtalt i egen artikkel i dette nummer). Vi vil kunne tilby våre medlemmer et bredt sortiment av gode produkter i Redningsbutikken. Gjennom en god avtale har vi også sikret gode priser slik at det forventede overskuddet skal gi et tilskudd til driften av NRH. Det er derfor selvhjelp og ytterst viktig at alle benytter Redningsbutikken og kjøper sitt utstyr der. Å være lojal mot egen organisasjon er en av bærebjelkene i NRH. Nå vil ikke Redningsbutikken alene klare å kompensere for hele den økonomiske reduksjon vår organisasjon får etter bortfallet av automatpenger. Vi arbeider intens med flere løsninger, inntektskilder og aktiviteter. Dette tar tid, det er dessverre ingen som står og venter på oss. Vi må gå den lange veien, finne potensielle støttespillere, bygge opp tillit og forhåpentligvis inngå langsiktige samarbeidsavtaler. Hva gjør vi så med de politiske myndigheter, har vi glemt dem? Nei, vi i den frivillige redningstjenesten har aldri lagt større press på disse enn det vi gjør i dag. Dette er et langsiktig arbeid og tar tid. Vi er til stadighet frempå og forteller politikerne om våre utfordringer. Dette arbeidet gjør vi både alene og sammen med alle de andre frivillige organisasjonen. Saksgangen er at alle gode forslag fra oss skal behandles i et uendelig antall komiteer og utvalg og hos byråkratene. Kan du tenke deg tidshorisonten, blir du skremt. Jeg kan eventuelt forstå det, men jeg kan love deg at hovedstyret og vår administrasjon har tenkt å følge denne prosessen kontinuerlig, ha fokus og være vaktbikkje. Dersom du synes jeg er negativ og litt sytete så ber jeg om unnskyldning. Det er ikke meningen, jeg prøver bare å få frem realitetene og noen av alle de arbeidsoppgavene vi har. Når dette er sagt, så vil jeg nevne at vi før sommerferien skal starte opp et positivt initiativ sammen med myndighetene. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum initierte prosjektet den frivillige redningstjenesten frem mot år 2020 i sin tid som minister. Han tilla hovedredningssentralen Sør-Norge ansvaret for prosjektet. Det er lenge siden Dørum gikk av som minister, men som tidligere nevnt; ting tar tid. Prosjektet har fått navnet What If. Vi har store forhåpninger til dette og håper arbeidet kan bidra til å styrke og være en idéutvikler for NRH og alle de andre i den frivillige redningstjenesten. For å understreke våre myndigheters anerkjennelse og tillitt til alle frivillige i den norske redningstjeneste, vil jeg sitere Stortings proposisjon nr. 1, der står det: De frivillige redningsorganisasjonene utgjør en meget viktig del av redningsapparatet. En stor og betydningsfull innsats utføres hvert år. Hovedredningssentralene og de lokale redningssentralene gir uttrykk for at samarbeidet er godt og at oppdragene utføres på en tilfredsstillende måte. De frivillige redningsorganisasjonene kan stille spesialtrent personell innen samband, søk/redning i bratt lende og grotter, strandsøk, søk med hund og småfly. De frivillige skal derfor være de primære mannskaper som skal benyttes ved slike redningsaksjoner. Er det noen tvil? Vi tas på alvor og har et ansvar. Dette er vi bevisst og vi er til å stole på, ingen skal tvile på det. Til slutt vil jeg nevne en liten historie fra siste teamledermøte i INSARAG. Jeg hadde en liten uformell diskusjon med en av nestorene i systemet. Temaet var klassifisering av teamene i INSARAG. Jeg stilte spørsmål om hvordan en kunne klassifisere noe uten at det fantes en parameter, en nøyaktig beskrivelse av kravene for å bli klassifisert. Etter noen runder ble jeg litt mer konkret og spurt hvordan han kunne klassifisere/godkjenne hunder uten at kravet var beskrevet. Han tenkte litt og svarte, Ove, du trenger ikke bekymre deg, du vet at det innenfor INSARAG familien er en kjent sak at de norske hunden holder en meget høy standard. Jeg ble litt overrasket, for dette hadde jeg aldri hørt før. Så ble jeg stolt, glad og tenkte umiddelbart på hele vår organisasjon, det daglige arbeid, det gode kameratskap og alle de treningstimer som nedlegges hver eneste dag. Diskusjon ble avsluttet, men jeg er fortsatt av den oppfatning at evaluering først kan gjøres dersom et mål er beskrevet på forhånd. God sommer. Ove Til Norske Redningshunder ved Hovedstyret Hamar 25/4-07 I morgen er det to uker siden vår alles kjære Kaare Skalstad ble stedt til hvile i Hamar. Tomrommet etter ham kan vanskelig fylles, men Norske Redningshunder vil bestå, noe som vil minne alle om hans arbeid for Redningstjenesten, hans hjertebarn. Det var godt for oss som var i Storhamar kirke å se at så mange hadde kommet fra hele landet for å ære og hedre ham. Det var stor høytid da seks staute NRH ere iført stormjakker bar ham ut på hans siste ferd. Vi vil takke alle som var tilstede eller på andre måter var med denne dagen. Kameratskapet og fellesskapsfølelsen var meget fremtredende i Kaares tanker, og vi tror det er en drivkraft videre i Norske Redningshunders arbeid. Vi minnes vår alles kjære Kaare i stor takknemlighet. Marit Nielsen, Rune Skalstad og Liv Skalstad Opsahl. 4 Redningshunden 2.07 Redningshunden

4 Vi kjenner er underlig gråsprengt en som drikker sin kaffe i regnvær og tø. Med å ønske nye velkommen i laget var han ikke sen, verken herremenn eller mø. Og stundom gnistrer hans øyne stygt helst da mot Ricogutt. Og da skjønner Rico, ei uten frykt at trasse far er ikke trygt Kom Ricogutt! Kom her! Kaares mimrebrev nr 104 Da forrige nummer av bladet gikk i trykken, trodde vi i redaksjonen at mimrebrev nr 103 var det siste som Marit hadde ført i pennen for Kaare. Marit kunne imidlertid i forbindelse med begravelsen fortelle at Kaare hadde diktert noen tanker om mimrebrev beregnet til Redningshundens sommernummer. Kaare begynte tankearbeidet tidlig på mimrebrevene sine. Marit skrev dette ned 8. mars, drøye tre uker før Kaare døde. Mimrebrevet gjengis i bladet som en siste hilsen fra Kaare, og gir oss en smakebit på det store engasjementet han viste for Norske Redningshunder helt til det siste. Redaktør Beklageligvis har Audi vært nødt til å si fra seg redaktørvervet, da hun har begynt i ny jobb som i perioder vil være svært tid- og ressurskrevende. Som tidligere redaktør og nå medlem av redaksjonen har jeg, for å unngå forsinkelser med utgivelsen, sagt meg villig til å ta ansvaret for dette bladet som du nå sitter med i hånden. Senere vil hovedstyret, i henhold til instruks for redaktøren, peke ut ny redaktør for en periode på to år. Audi vil fortsette å være redaksjonsmedlem, men jeg vil allikevel benytte anledningen til å takke henne for innsatsen i de nærmere to årene som hun har sittet som redaktør. Riktig god sommer til dere alle Fra Tove Isi Foto: Tone Larsen Siden vi så ham første gang sittende ved en brisk er hans hår og skjegg blitt hvitt, men han har fortsatt utferdstrang og er som ungdom frisk. Til oss i laget han har skjemtsomme ord og tar i skogen sin tørn. Her trenes rundering, felt og spor. Når trening er omme hjem han drar, til Sylvia, den gamle kar. fritt omarbeidet etter Ibsens Terje Vigen Bjørn Arnulf 80 år Bjørn Arnulf fylte 80 år i april. Vi er mange i NRH som setter Bjørn høyt. Bjørn har et brennende engasjement for NRH og redningstjenesten. Det er ikke til å unngå å bli inspirert og motivert når han deler med seg av sin erfaring og kunnskap. Det er også Bjørn det er naturlig å henvende seg til når paragrafer skal tolkes og tydes. Han er et lite vedtektsleksikon. Med sine treffende kommentarer og muntre blikk er han en stor miljøskaper og samlende person på tvers av aldersgrupper. Han har stor fortellerevne og for oss som er født i cola og potetgullgenerasjonen er det givende å få historien levendegjort. Vi er ikke alltid like begeistret for Bjørns noe underlige glede av å terrorisere oss med matematiske gåter. Vi har vanligvis mer enn nok med å ha oversikt over antall figuranter om vi ikke også skal vite hvor mange blader det er på det mest bladrike treet i skogen. Det sies at alder er ingen hindring. Det viser Bjørn oss med sin aktivitet og deltakelse på treninger både i Telemark og nabofylket. Vi håper vi fortsatt i mange år ennå vil ha glede av Bjørns engasjement i NRH. Vi ser frem til mange treninger i skogen, samlinger på sekken, medlemsmøter og flere matematiske utfordringer. Ført i pennen av Inger-Kari Tiseth og Kristin Larsen, for Grenland lag 6 Redningshunden 2.07 Redningshunden

5 Ny hovedleverandør til Redningsbutikken Norske Redningshunder opplever en jevn og god økning i antall medlemmer. Denne økningen skyldes den gode jobben alle våre medlemmer gjør rundt om i landet vårt og bidrar til å styrke vår organisasjon. Denne økningen vil nok gi resultater i tiden fremover, med flere godkjente ekvipasjer på tjenestelisten. Norske Redningshunders ekvipasjer blir mye brukt på aksjoner. Bare de tre første månedene av 2007 deltok NRH på over 50 aksjoner rundt om i landet. Dette vitner om en god organisasjon som har stor tillit i redningtjenesten i Norge. For den observante leser ble det i forrige uke skrevet at NRHs kontor var plassert i Skjetten kommune. Det riktige er Skedsmo. Adressen er: Lahaugmoveien 1, 2013 Skjetten. For de av dere som vil avlegge kontoret ett besøk er det best om dere ringer oss på tlf for å avtale tid. Dette vil forhindre at dere kanskje kommer til låste dører på grunn av at vi er ute på andre oppdrag. NRH er like viktig i alle ledd. Derfor vil vi denne gangen skryte av alle dere som bidrar til at kurs blir arrangert, bidrar som prøveledere osv. Dere gjør en utmerket jobb og er en meget viktig ressurs for NRH. Det vil med dette også rettes skryt til Utenriksdepartementet for godt samarbeid i utviklingen av NOR- SAR. Utenriksdepartementet bidrar ikke bare sterkt økonomisk, men også faglig i utviklingen av NOR- SAR og er en meget viktig ressurs i den videre utviklingen. En viktig innsats for administrasjonen i NRH er å finne inntekter til å drive organisasjonen på et profesjonelt nivå. Administrasjonen i NRH har opprettet ett tett samarbeid med Norsk Folkehjelp og sammen har vi presentert våre utfordringer for medlemmer i Justiskomiteen og har en meget positiv dialog med leder i komiteen. Det tette samarbeidet gir også andre muligheter. Ett av disse har vært i forhandlinger på kurssted for hovedkurs. Sammen har vi oppnådd stordriftsfordeler. I klartekst så er det penger spart! Uke- og bedømningsskjemaer Administrasjonen vil anmode om at uke- og bedømningsskjema blir sendt inn straks etter avholdt prøve. Dette vil blant annet medføre at nye ekvipasjer vil få sitt utstyr mye raskere. Kursavgift, endring i forfallsgebyr Kursavgiften innkreves sammen med bokostnadene før kursets start. Deltagere som melder avbud etter at påmeldingsfristen er utløpt skal betale et forfallsgebyr, fastsatt av HS. HS har fastsatt dette til kr 1000,-. Dersom kursdeltager har gyldig forfall til kurset (sykdom på seg selv eller hunden) frafalles kravet om forfallsgebyr. Gyldig forfall skal dokumenteres med lege-/ dyrlegeattest. Ved noen anledninger kan kursstedet ha spesielle regler for reduksjon av antall deltagere nær opp til kursstart, som gjør at deltagere ved forfall må betale oppholdsutgifter i sin helhet til tross for gyldig legeeller veterinærattest. Dette er i så fall opplyst i kursannonsen. Deltagere som melder seg på etter fristens utløp, og som kursleder har plass til på kurset, skal betale et etteranmeldelsesgebyr fastsatt av HS. Deltager som ikke betaler innen fristen kan risikere å bli strøket som deltager. Disse må således betale forfallsgebyr. Dersom deltager har avtalt senere betaling med kursleder, gjelder den fristen som kursdeltager og kursleder er blitt enige om. Organisasjonssekretæren skal informeres om deltagere med utsatt betalingsfrist. Norske Redningshunder signerte mandag 14. mai en treårig avtale med Ajungilak as. Ajungilak as fører i tillegg til Ajungilak også Mammut, Toko, Raichle, Lucido og Lill Sport. Ajungilak as har et meget bredt varespekter som vil dekke det mest av Norske Redningshunders utstyrsbehov. Administrasjonen i NRH har i flere måneder gjort seg kjent i markedet for bedrifter som kan levere varer til Redningsbutikken. Utgangspunktet for dette arbeidet var at vi skal øke sortiment i Redningsbutikken og tilby varer som alle medlemmene vil etterspørre. I forkant av arbeidet med å finne leverandør ble vi enige om at følgende variabler skulle ligge til grunn: a) pris, b) kvalitet, c) betalingsbetingelser, d) leveringsbetingelser, e) reklamasjon, f) bredden i sortiment, g) annonsere/sponsor, f) tilgjengelighet. Ajungilak as var det firmaet som scoret høyest i henhold til våre betingelser og vi gleder oss til et godt samarbeid med dem i fremtiden. Redningsbutikken vil i første omgang i all hovedsak ta inn bekledning fra Mammut. Produktene Redningsbutikken vil ta inn, vil bli presentert på våre nettsider. Her vil det også være link til hele produktkatalogen til Ajungilak. Hvis det er lag eller distrikt som ønsker andre varer enn det Redningsbutikken fører, vil det være mulig å sende inn samlebestillinger som administrasjonen videreformidler til Ajungilak. I 2005 rundet verdens eldste soveposemerke 150 år. Helt siden 1855 har Ajungilak satt sitt preg på liv og Avtalen ble signert av styreleder i Norske Redningshunder Ove Syslak og administrerende direktør i Ajungilak as, John Dag Grimsen. opplevelser utendørs. Ajungilak gjorde det mulig for Amundsen å erobre Sydpolen. Og firmaet ga utallige kjente fjellklatrere beskyttelse på de høyeste fjelltoppene i verden. Ajungilak hadde tidligere sine produksjonslokaler, administrasjon og lager på Hønefoss. I dag holder de til på Furuset i Oslo. I 1999 ble Ajungilak kjøpt av sveitsiske Mammut Sports Group (MSG). MSG har flere merker i sin portefølje; Raichle, Toko, Mammut og Ajungilak. MSG representerer kvalitet og nyskaping, og har gode tradisjoner når det gjelder dette. Bekledning fra Mammut er av teknisk høy standard, det samme gjelder snitt og design. Spekteret er stort innen dette merket; her finnes klær og utstyr for klatring, ski, ekspedisjoner og til mer allround bruk. Mammut benytter blant annet membranet Gore-Tex i sin skallbekledning (samt Wind Stopper og Schoeller etc), men utvikler også egne membraner. Mammut har alt fra det tynneste skalltøyet, til tykke dunjakker til ekspedisjonsbruk. I tillegg til klær er Mammut langt fremme på skredutstyr; sender/mottaker, spade, søkestenger. Utvalget av ryggsekker er også stort. Ved bruk av utstyr fra Mammut skulle man være godt rustet mot all slags type vær! 8 Redningshunden 2.07 Redningshunden

6 Appell Alle øvelser skal prøves ved første forsøk Ikke beståtte øvelser kan kontes inntil de er bestått. Kan ikke konte samme dag som stryk. Grunnkurs teori del 1 Ved stryk på prøve må nytt kurs følges. Grunnkurs teori del 2 Ved stryk må ny prøve gjennomføres Grunnkurs praktisk del Kan kontinuere 1 gang. Ved stryk på konte må helt nytt grunnkurs gjennomføres Hei, Alta Nå er sommersesongen godt i gang i Sør-Norge, mens vi her i Nord ennå lengter etter noen bare flekker så vi kan begynne å gå spor. Det nye ettersøkningsprogrammet var i store trekk vedtatt i høst, men enkelte små feil er oppdaget, og de siste rettelser (håper vi) skjer i disse dager i HS. I FTU får vi en del mail og telefoner med spørsmål om detaljer i godkjenningsprogrammet. Mye av det vi blir spurt om står det klart og tydelig svar på i programmet, men en del av det som i gamle dager har stått i lavine og ettersøkningsprogrammet må man nå lete etter i den generelle delen. Likevel dukker det av og til opp spørsmål som det ikke finnes klare svar på i programmet, og da må FTU behandle spørsmålet og lage et svar som blir retningsgivende hvis et liknende tilfelle dukker opp en annen gang. Hermed oppfordres alle til å lese igjennom den generelle delen og ettersøkningsprogrammet, slik at dere ikke får overraskelser ved prøver eller ukas arbeid. B-kurs B-prøver Feltsøk Mørkerundering Skal bare gjennomføres. Melding må beherskes for å gjennomføre. Ikke bestått B-prøver det året B-kurs er gjennomført Ved stryk på begge konteprøver Ikke tatt A året etter B Må neste år ta nytt B-kurs for å kunne bestå B. Kan kontinuere 2 ganger innen Kan fremstille seg en gang til samme sesong til full B-prøve (spor + rundering + 2 konte) Kan kontinuere 2 ganger samme sesong Kan kontinuere 2 ganger samme sesong Må ha innstilling for å gå opp til A senere Det jeg får mest spørsmål om er kontemuligheter. For å gjøre dette mer oversiktlig har jeg forsøkt å sette det opp i en tabell, se neste side. Orientering kl A/1. Re Kan kontinuere 2 ganger samme sesong Ekvipasjer som følger et standard utdanningsløp dvs B et år, A året etter, regodkjenning etter 2 år, trenger ikke innstilling. Så fort det er avvik fra dette kreves innstilling. Dette gjelder da f. eks, ved konvertering fra motsatt disiplin eller fra annen utdanning, det gjelder tidligere hundefører som skal godkjenne ny hund, og det gjelder hvis tidsfrist for konting er overskredet, eller alle kontemuligheter er oppbrukt. Innstilling foregår ved at en instruktør i respektive disiplin gjennomfører innstillingsprøver i søksøvelsene. Det er opp til instruktøren å velge om ved kommende vil gjøre dette alene eller i lag med en annen instruktør. Det er også instruktøren som velger hvordan innstillingsprøven skal gjennomføres for at hun/han skal være rimelig trygg på at ekvipasjen er klar til å forsøke å bestå kl A. Dette innebærer at innstillingsprøven ikke nødvendigvis er lik en godkjenningsprøve. A/1. Re søksprøver Ukas arbeid kl A Ukas arbeid 1. Re Stryk på søk inkl konte 1.Re, men har bestått ukas arbeid og orientering Ved stryk også på disse Kan kontinuere 2 ganger samme sesong Kan kontinuere 1 gang samme sesong Kan neste sesong møte direkte til søksprøver inkl 2 konte uten innstilling Må ha innstilling. Må ta full 1. re (søksprøver, ukas arbeid + orientering) Kan kontinuere 1 gang samme sesong. Går automatisk av tjenestelista ved stryk på siste konte. Ønsker dere alle lykke til med treningen i sommer! Med hilsen Lena Iversen Ikke bestått/gjennomført regodkjenning før godkjenningen er utløpt A-prøver tidligere hundeførere Må ha innstilling for å kunne møte til regodkjenning Kan møte til søksprøve inkl 2 konte samme sesong. Går automatisk av tjenestelista ved stryk på 2. konte. Fysisk test Ved stryk fysisk test går HF av tjenestelista til test er bestått. 2 kontemuligheter samme sesong. 10 Redningshunden 2.07 Redningshunden

7 Aksjonsnr. HRS: 2007-S 269 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Solbergelva, Nedre Eiker Objekt: Mann 78 år Hundeførere: Kjetil Eriksen, Hege Anita Bommen Resultat: Kom selv til rette, medtatt men oppegående. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 362 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig:Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Objekt: Jente, ukjent alder Hundeførere: Kjetil Eriksen, Tommy Johnsen Resultat: Savnede ble funnet før HF kom frem til aksjonssted Aksjonsnr. HRS: 2007-S 455 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/ Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Haukeliseter Objekt: Mann 50 år Hundeførere: Viggo Paulsen, Kjell Kålås, Margit Gåra, Inger J. Antonsen, Olav Hallvard Lie, Finn-Arild Bystrøm, Astri Hauge (Op.l) Resultat: Lavinehunder i beredskap på Haukeli i fall mannen var tatt av skred. Finn-Arild satt i KO. Mannen funnet i god behold av mannskap med bandvogn på hytte. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 482 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Østfold Stedsnavn: Moss Objekt: Mann 76 år Hundeførere: Theresia Staaland, Kristin Hoem, Lise Ljungmann, Sjur Haugen, Anders Sten Nessem, Sidsel Steiro, Mona Herjuaune, S. Bengtsson, Per Olav Håseth Gundersen Resultat: Funnet i live av nabo samtidig som første HF fra oss kom frem til KO. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 528 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Syllkallen Objekt: Mann 21 år tatt av snøras Hundeførere: Jon-Arne Melle, Wenche Haddal Resultat: Funnet omkommet, var lokalisert av kamerat når letemannskap kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 537 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Kongsvinger Objekt: Gutt 3 år Hundeførere: Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Ove Syslak (Op.l), Gina R. Lie Resultat: Kom til rette før HF ankom. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 554 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Langhus Objekt: Dame 47 år Hundeførere: Per Olav Håseth Gundersen, Sidsel Steiro, Grethe Megård, Anders Sten Nessem, Mona Herjuaune, Toril Vik, Lise Ljungmann, Kristin Hoem, Maria Gjølberg Funnet av: Sidsel Steiro m/ Burman (omkommet) Aksjonsnr. HRS: 2007-N 778 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland/Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Hilleshamn, Gratangen Objekt: Skred over vei Hundeførere: Helge Vasseng Resultat: Det ble ikke gjort funn i skredene (flere små som hadde gått over vei). Aksjonsnr. HRS: 2007-N 811 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland/Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Åse på Andøya Objekt: Mann 36 år, tatt av snøras Hundeførere: Helge Vasseng, Siv Svendsen, Roald Jørgensen, Heidi Regine Johnsen Resultat: Den savnede ble funnet livløs på 1,5 m dybde, fastklemt til et tre. Ble senere erklært omkommet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 623 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Østfold Stedsnavn: Rygge Objekt: Mann 77 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Arve Holm, Liv - Karin Stensby, Sjur Haugen, Maria Gjølberg, Sidsel Steiro, Thomas Repstad Andersen, Halvor Aas, Stig Mebust Resultat: Kom til rette før vi kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2007-S 640 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Folldalen, Trollheimen Objekt: Mann 44 år Hundeførere: Bodil Winther, Sven Magnus Auestad, Tommy Klausen, Heidi Raaen, Britt Unni Rørstad, Wenche Haddal, Magne Ødegård, Erik Gulaker Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2007-S 689 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nord Rogaland Politidistrikt: Haugaland og Sunnhordland Stedsnavn: Sauda Objekt: Mann Hundeførere: Nina Forus, Bente Langhelle Resultat: Ble funnet i samme øyeblikk som HF satte seg inni politibil og helikopter for å bli kjørt til søksområdet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 734 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Ålgård Objekt: Dame 51 år Hundeførere: Kaare Johan Finbak, Aud Gulaker Finbak, Jørn Mathiesen, Paul Enoksen jr. Funnet av: Kaare Johan Finbak m/ Speedy (omkommet) Aksjonsnr. HRS: 2007-S 740 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Tasta i Stavanger Objekt: Kvinne 46 år Hundeførere: Aud Gulaker Finbak, Jørn Mathiesen Resultat: Funnet omkommet av politihund Aksjonsnr. HRS: 2007-S 750 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Konnerud, Drammen Objekt: Mann 46 år Hundeførere: Sonja Hansen, Lise Ljungmann, Sjur Haugen Resultat: Funnet av politiet før våre HF ankom. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 784 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Eikefjord Objekt: Mulig passasjer i bil Hundeførere: Erling Jakobsen Resultat: Det viste seg at ingen var savnet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 790 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sog og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Florø, byområde Objekt: Jente 6 år Hundeførere: Pål Andreas Dahl, Helene H. Sæterdal, Erling Jakobsen, Trude Ullaland Resultat: Funnet i god behold av broren før HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 788 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Myrkdalen Objekt: Skred over vei Hundeførere: Tor Monsen, Sigurd Sundsvoll Resultat: Skredet ble gjennomsøkt av to hunder samt sjekket med elektronisk utstyr uten resultat. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 813 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Lørenskog Objekt: Jente 17 år 12 Redningshunden 2.07 Redningshunden

8 Hundeførere: Maria Gjølberg, Liv - Karin Stensby, Susanne Bengtsson, Olav Hallvard Lie, Knut Helge Paulsen, Hilde Engeland, Erik Engeland, Sidsel Steiro, Tove Dreierstad (KO), Per Olav Håseth Gundersen, Grethe Megård Resultat: Kom selv til rette ca 1 km sør for søksområdet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 821 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Hurdal Objekt: Mann 78 år Hundeførere: Knut Helge Paulsen, Olav Hallvard Lie Resultat: Funnet omkommet av politiet Aksjonsnr. HRS: 2007-N 1233 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Politidistrikt: Østfinnmark Stedsnavn: Ifjordfjellet Objekt: Søk etter forsvunnet bilkolonne. Hundeførere: Karianne Holm-Varsi, Lena Iversen (Op.l) Resultat: Funnet av Mesta med snøfres. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 841 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Suleskaret-Tyin Objekt: 4 skiløpere i 60-åra Hundeførere: Anders Sten Nessem Resultat: Funnet i god behold av letemannskaper. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 860 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Orkelsjøen, Oppdal Objekt: Kvinne 70 år Hundeførere: Lars Kirksæther, Martin Bøe, Magne Ødegård Resultat: Funnet i god behold av scooterpatrulje fra Røde Kors før vår HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-N 1035 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Kvaløya i Troms Objekt: Observert skred som viste seg være to dager gammelt Hundeførere: Rolf-Inge Reiersen (Op.l) Resultat: Skredet ble søkt av hund fra politiet da vi ikke klarte stille med ekvipasje raskt nok (Sea-King). Aksjonsnr. HRS: 2007-S 868 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Haugastøl-Finse Objekt: Søk i skred etter to savnede personer. Hundeførere: Frode Haraldseth, Tommy Johnsen, Pål Bakken Resultat: Funnet av scooterpatrulje fra Røde Kors annet sted. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 891 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Sunndalsøra Objekt: Jente 24 år Hundeførere: Magne Ødegård, Martin Bøe Funnet av: Magne Ødegård m/ Tamar (omkommet) Aksjonsnr. HRS: 2007-S 913 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hønefoss Objekt: Antatt savnet mann Hundeførere: Grethe Megård, Sonja Hansen, Kristin Hoem, Susanne Bengtsson Resultat: Vitneforklaring gjorde at det ble satt i gang søk langs elv. Ingen ble funnet og ingen er i etterkant meldt savnet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 918 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Lier Objekt: Dame 43 år Hundeførere: Hege Anita Bommen, Sonja Hansen, Øyvind Oll, Katrine Darvik, Lise Ljungmann, Sjur Haugen, Olav Hallvard Lie Resultat: Kom til rette, kald men i live. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 926 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nord Rogaland Politidistrikt: Haugaland og Sunnhordland Stedsnavn: Nesflaten, Suldal Objekt: Søk grunnet observert nødbluss Hundeførere: Nina Forus, Bente Langhelle Resultat: HF ble snudd grunnet stor rasfare kombinert med at ingen var meldt savnet. I etterkant har en person innrømmet å ha skutt opp fyrverkeri i området. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 935 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Trollheimen Objekt: Snøskred med spor inn i skredet Hundeførere: Martin Bøe Resultat: Skredet ble gjennomsøkt av vår HF samt ekvipasje fra politiet og RKHK. Det viste seg i ettertid at skredet var utløst av tre unggutter dagen før. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 936 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Prekestolen Objekt: Spansk turist, 30 år. Hundeførere: Kaare Johan Finbak, Tone Larsen, P. Enoksen jr. Resultat: Kom selv til rette i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 941 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Vannylven Objekt: Mann 37 år Hundeførere: Wenche Haddal, Jon-Arne Melle, Aud Flemsæter, Kristin Dyrkorn, Jens Petter Haavik Resultat: Funnet i god behold på ei hytte av RKHK Aksjonsnr. HRS: 2007-S 943 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Florø Objekt: Dame 47 år Hundeførere: Erling Jakobsen, Yngve Moan Resultat: Funnet i god behold av politiet før HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-N 1300 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Tromsø Objekt: Eldre dame Hundeførere: Odd-Arne Hansen, Lisbet Sørensen Resultat: Funnet i god behold i det HF skulle starte søket sitt. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 955 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Kalhovd-Atrå Objekt: Dame 41 år Hundeførere: Margit Gåra, Marit Våle, Bjørg Kaasa, Finn- Arild Bystrøm, Astri Hauge (Op.l) Resultat: Savnede hadde reist ut fra Kalhovd turisthytte på scooter Storm i fjellet. Savnede ble funnet kraftig nedkjølt av Sea-King. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 980 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Sørkedalen Objekt: Mann 86 år Hundeførere: Maria Gjølberg, Liv - Karin Stensby, Susanne Bengtsson, Olav Hallvard Lie, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Sidsel Steiro, Anders Sten Nessem Funnet av: Sjur Haugen m/ Falco (i god behold) Aksjonsnr. HRS: 2007-N 1396 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Politidistrikt: Østfinnmark Stedsnavn: Karasjok Objekt: Dame 80 år Hundeførere: Lena Iversen, Rolf-Inge Reiersen (Op.l) Resultat: Funnet i live av lokale letemanskaper før våre HF kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1058 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Blystadlia Objekt: To mindreårige barn Hundeførere: Olav Hallvard Lie, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Knut Helge Paulsen Resultat: Kom til rette før våre HF fikk reist ut. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1109 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Lindås, Bergen Objekt: Gutt 9 år Hundeførere: Jørn-Rune Storhaug, Bjart Vaular, Hildur Eilertsen, Trond Eriksen Resultat: Funnet i god behold av Røde Kors før HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1110 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Husnes, Bergen 14 Redningshunden 2.07 Redningshunden

9 Objekt: Dame 35 år Hundeførere: Trond Eriksen, Jørn-Rune Storhaug, Bjart Vaular, Hildur Eilertsen Resultat: Funnet i live før våre HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1106 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark Politidistrikt: Agder Stedsnavn: Hornes-Evje Objekt: Mann 77 år Hundeførere: Astri Hauge (Op.l), Kristin E. Larsen, Paul Enoksen jr., Jørn Mathiesen, Hans Rolf Frøyd, Inger Faugstad, T. Reiholm, Eli Fossdal, Rita Hornsnes Hessen, Tone Larsen Resultat: Funnet i god behold av RKHK før våre HF ankom. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1115 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Lørenskog Objekt: Mann 24 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Hilde Engeland, Erik Engeland, Hanne Saarinen, Olav Hallvard Lie, Johnny Larsen, Lise Ljungmann, Sidsel Steiro, Arve Holm, Liv - Karin Stensby, Knut Helge Paulsen, Frank Holthe, Toril Vik, Kristin Hoem, Hege Anita Bommen, Sonja Hansen, Laila Elvegård, Anneth Elise Winger, Kjetil Eriksen, Inger Faugstad, Hans Rolf Frøyd, Rita Hornsnes Hessen, Grethe Megård Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1130 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Gråsjøen, Trollheimen Objekt: Dame 50 år Hundeførere: Heidi Raaen, Magne Ødegård Resultat: Kom til rette i god behold i det HF kom frem til KO. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1164 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Auli, Sørum Objekt: Mann 43 år Hundeførere: Ove Syslak, Hanne Saarinen, Toril Vik, Lise Ljungmann, Sjur Haugen, Sidsel Steiro, Anders Sten Nessem, Knut Helge Paulsen, Mona Herjuaune, Arve Holm, Per Olav Håseth Gundersen, Anneth Elise Winger Resultat: Kom selv til rette Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1174 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Kristiansund Objekt: To søsken 6 og 8 år. Hundeførere: Kurt Amundø, Magne Ødegård Resultat: Funnet av politi i god behold før HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Stedsnavn: Lørenskog Objekt: Mann 24 år Hundeførere: Arve Holm, Sidsel Steiro, Susanne Bengtsson, Maria Gjølberg Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1182 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Fløyen, Bergen Objekt: Kvinne 43 år Hundeførere: Bjart Vaular, Jørn-Rune Storhaug, Lasse Solberg Resultat: Kom selv til rette Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1226 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Voss Objekt: Mann 50 år Hundeførere: Claus Røynesdal, Kathrine Sæverud Hauge, Hildur Eilertsen, Lasse Solberg, Jørn-Rune Storhaug Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1312 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed-Opp Stedsnavn: Fjora v/ Jevnaker Objekt: Dame 48 år Hundeførere: Rolf M. Bakken, Martin Edvard Johansen Resultat: Funnet i live av politiet før vi kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1338 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Stedsnavn: Ås Objekt: Jente 10 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Mona Herjuaune, Liv - Karin Stensby, Grethe Megård, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Sidsel Steiro, Per Olav Håseth Gundersen, Halvor Aas, Thomas Repstad Andersen Resultat: Funnet i god behold før vi kom frem. Thorleif Mostue Helt uventet mottok jeg i slutten av april meldingen om at Thorleif Mostue, en av foreningens hedersmenn hadde gått bort. Det var en vemodig melding som grep meg i hjertet. En av mine mange mentorer hadde forlatt oss! Thorleif kom tidlig med i organisasjonens indre liv etter at han deltok på sitt aller første kurs, Finse X, i 1965 med sin hund Heidi! Han besto kl A med Heidi i 1967 på Vatnahalsen. Men han ble mest kjent med Conny, hunden i hans liv som fulgte ham i tykt og tynt. I 1967 ble han også varamann til styret og deltok etter det i styre og stell, som varamann, styremedlem i en kort periode og revisor. I 1968 var han instruktørelev på vinterkurset i Sør Norge og besto med glans, samtidig godkjente han sin Conny i kl A på dette kurset. Allerede året etter var han i gang som instruktør. Med sin brukshunderfaring ble han uten videre godkjent som sommerinstruktør på foreningens aller første sommerkurs i Med sin allsidige brukshunderfaring, lavinehunderfaring, erfaring fra ettersøkninger i regi av Røde Kors, samt kunnskaper om fjellet og fjellskiløping, ble han et naturlig valg til FTU. Han satt samtidig i Beredskapskomiteen hvor han brukte sine mange kontakter i Røde Kors til å møte oss og til å gi tilkjenne av sine erfaringer. Han var et arbeidsjern og et overflødighetshorn hvor energien boblet hele tiden. Han trakk seg tilbake fra utvalg knyttet til Hovedstyret og gled over i regionsutvalg etter organisasjonsendringen i Jeg tviler på at noen andre har hatt innpå 30 år med sammenhengende tillitsverv i NRH. Før han kom til Norske Lavinehunder, hadde han vært medlem av Hjelpekorpset i Modum i mange år. Og hadde drevet med hund på brukshundnivå og var derfor ikke ukjent med opplæring av hunder. Han var bankrevisor i Modum Sparebank, og brakte sine erfaringer fra jobben med inn i vår organisasjon. Med sin yrkesbakgrunn og sine erfaringer fra hjelpekorpset i Modum, var han organisasjonsmessig kunnskapsrik, og sammen med kunnskapene fløt også humøret. Med rette var han stolt av sin karriere som skihopper og vi hadde mangt et demonstrasjonsnedslag ute i feltet, krydret med lattermilde kommentarer. Han visste å holde humøret oppe, både hos seg selv og andre og hadde alltid en munter replikk eller historie å servere. Likeledes hadde han alltid et råd eller to på lur, som for eksempel at det lønner seg å bruke hælbindinger på skia når en er i fjellet! For Thorleif var Jørgen Hattemaker og Kong Salomo en og samme person. Thorleif behandlet alltid alle likt. Jeg hadde gleden av å sitte i Beredskapskomiteen sammen med Thorleif. Det var en arbeidsom tid og vi hadde mye i lufta som vi måtte få ned i en form som gagnet foreningen. Til tross for sitt muntre vesen var det han som sørget for at vi holdt de rammene vi hadde satt oss selv for det enkelte møtet. Som revisor visste han å sette tingene på plass, dog med et glimt i øyet. Jeg, og svært mange med meg, har hatt mange muntre og alvorlige stunder sammen med Thorleif. Ved hans bortgang er en epoke i NRH s utvikling avsluttet. Andre vil bære arven etter Thorleif videre. Hvil i fred min venn! Kjell Askildt 16 Redningshunden 2.07 Redningshunden

10 Godkjenninger fra oktober 2006 til februar Lillehammer Ettersøkning A Beate Letrud, Fåvang, Schäferhund Chanto Oslo Ettersøkning B Trine Hamre, Oslo, Rottweiler, Kaja Krokhol Ettersøkning A Sidsel Steiro, Oslo, Engelsk springer spaniel Burman Midtsand leir Ettersøkning B Kjell Arne Stene, Golden retriver,otto Oslo Ettersøkning B Åsa Schaanning, Oslo, Golden retriver, Bex Horten Ettersøkning B Ingrid Lie, Holmestrand, Toller Vegas Irene F Hansen, Horten, Collie Pelle Stord Ettersøkning B Jan Erik Hillestad, Schäferhund Dregster Voss Ettersøkning B Trine Dyngeland, Rådal, Schäferhund Exita Stord Ettersøkning B Jan Erik Hillestad, Stord, Schäferhund Dregster Sessvoll Ettersøkning A Liv Karin Stensby, Oslo, Chesapeake Bay Cerry Pål Bakken, Nore, Border Collie Tim Haukeli Klasse A lavine Arne Pettersen, Bergen, Golden retriver Tuva 2.Re- lavine Hugo Bergsaker, Sandnes,Schäferhund Pira Haddal Ettersøkning A Harald Aarflot, Volda, Labrador Vilk Lillehammer Ettersøkning B Alf Dalby, Hunndalen, Schäferhund Ella Narvik Ettersøkning B Monica Ekeland, Ankenesstrand, Australsk Shepperd Luke Siviland Ettersøkning B Johannes Bø, Stavanger, Toller Lucky Frode Sjovatn, Nærbø, Schäferhund Beck Frode Dydland, Stavanger, Groendael Bandit Kongsberg Ettersøkning B-Oppfriskning Linda Vabø, Bergen, Australian Shepherd Billy Kongsberg Ettersøkning B-oppfriskning Gunn Lillan Helgesen, Skotselv, Flatcoated retriever Yla Nordseter Klasse A-Lavine Kai Iversen, Bærum, Schäferhund Rasko Bodil Winter, Tresfjord, Cheasepeake Bay Retriver Klasse A-Lavine 1Re Marit Brevik, Vikeså, Malinois Gere Klasse A-Lavine 2.Re Frode Nyhagen, Dombås, Schäferhund Chico Stjørdal Ettersøkning B Magne Sandvik, Åsen, Tervueren Faico Vasstulan Lavine A- 2.Re Tommy Johnsen, Nesbyen, Schäferhund Falco Lavine B Lene Fagerbakke, Geilo, Schäferhund Getz Alta Lavine B Ole Martin Stormyrengen, Bjørnevaten, Malinois Turbo Hjerkinn Lavine B Ingunn B Juul Hansen, Lunner, Border Collie Cox Furuhaugli Klasse A- Lavine 2.Re Marianne Barstad, Ørstad, Tervueren Solan Lavine B Jan Morten Selliseth, Ålesund, Labrador Donna Dovre Klasse A-Lavine 1.Re Kristin Dyrkorn, Sykkylven, Blanding Milli Klasse A- Lavine 2.Re Jan Slålien, Bøverdalen, Border Collie Chivas Hjerkinn Klasse A- Lavine 2.Re Guttorm Myren, Bøverdalen, Border Collie Zapp Sulifjelma Klasse A- Lavine 2.Re Bjørn Egil Hansen, Mo i Rana, Engelsk Springer Spaniel Kaiser Fred- Øistein Lundell, Narvik, Schäferhund Varg Alta Klasse A-Lavine 2.Re Jane Johansen, Storslett, Labrador Sandra Lena Iversen, Alta, Strihåret vorsteherhund Ruska Finse Lavine B Hørdur Hreidarsson, Geilo, Schäferhund Pex Bessheim Lavine B Terje Dietrichson, Oslo, Engelsk Springer Spaniel Jostein Anne Gillebo, Ørskog, Blanding Bono Sunniva Høiseth, Longyerbyen, Dansk-svensk gårdshund Oscar Siri Moe Jensen, Oslo, Tervueren Leo Øivind Lorentzen, Skare, Labrador Frode Åse Risberg, Stabekk, Border Collie Mira Mari-Anne Aanes, Raufoss, Labrador Murphy Klasse A- Lavine Tone Lind Grabbe, Bergen, Golden retriever Oliver Klasse A Lavine 1.Re Aud Flemsæter, Ikornnes, Tervueren Emmi Aud Ingebjørg Heldaas, Hernes, Labrador Totto Monika Lysne, Lærdal, Golden retriever Max Torill Ingebretsen, Jessheim, Tervueren Hajas Kristin E Larsen, Skien, Riesenschnauzer Tarah Martin E. Johansen, Biri, Svensk lapphund Boarkas Klasse A Lavine 5.Re Mick Sheard, Lismarka, Blanding Zara Siviland Ettersøkning A Tone Larsen, Stavanger, Flat Isi Riksgränsen Klasse A Lavine Lisbeth Sørensen, Tromsø, Labrador Guffy Alf Waaler, Alta, Riesenschnauzer Bea Klasse B-Lavine Kristin Kolstad Addison, Narvik; Riesenschnauzer Bertine Bente Thoner Eriksen, Beisfjord, Riesenschnauzer Trygve Anders Nicolaisen, Finnsnes, Schäferhund Mira Remi Vangen, Myre, Border Collie Gizzmo Line Norum, Tromsø, Blanding Igor Nystølen, Nesbyen Klasse A- Lavine Tonje Cecilie Moen Hanssen, Nesbyen, Hovawart Chanko Kanstad Lavine A- 1.Re Sissel Gaska, Borkenes, Toller Ginkgo Heidi Regine Johnsen, Sortland, Labrador Balder Kvamskogen Klasse A- Lavine Geir Chruickhank, Rådal, Labrador Elisa Rjukan Klasse A- Lavine Mona Herjuaune, Vinterbro, Rottweiler Argh Klasse A-Lavine 2.Re Nina Forus, Etne, Flat Ria Klasse A-Lavine 3.Re Kjell Kålås, Tinn Austbygd, Flat Jacko Hjerkinn Klasse A- Lavine Kurt Amundø, Sunndalsørea, Rottweiler Fridtjof Nygårdsfjellet Klasse Lavine A Tore Nicolaysen, Beisfjord, Schäferhund, Mütz Riksgränsen Klasse A- Lavine 2.Re Knut Fredheim, Bardu, Schäferhund Niklas Nordseter Klasse Lavine A Christian Kavli, Sofiemyr, Schäferhund Wicky Tyin Klasse A- Lavine 2.Re Narve Opheim, Øvre Årdal, Schäferhund Å-Ricken Kjell-Tore Bakketun, Øvre Årdal, Schäferhund Ercas Etne samlingen Ettersøkning B Kristin Terkelsen, Ålgård, Schäferhund Clara 18 Redningshunden 2.07 Redningshunden

11 Mimrebrev nr. 104, som Kaare dikterte til sin kjære Marit 8. mars 2007, vel tre uker før han døde. Der nord Minner fra langt nord i Norge. Lensmann i Ankenesstrand ved Narvik sendte hundefører Rolf Thoresen til Finsekurset i Han utførte et stort pionerarbeid sammen med Narvik Trekk- og Brukshundklubb. Dette kan betraktes som grunnlaget for den store utvikling vi har sett i NRH der nord. Flere av disse pionerene fikk jeg møte flere ganger både i Narvik og ved kurs på Riksgrensen. Ved en anledning fikk jeg ved hjelp av en hundefører mulighet til å besøke en meget hyggelig politimester ved Narvik politikammer. Han kunne fortelle at politiet satte stor pris på utviklingen som pionerene hadde utført. Under frokosten på Riksgrensen hotell satt jeg sammen med 8 10 instruktører og dommere fra hele Nord-Norge. Her utvekslet vi mange nyttige detaljer i opplæringen. I februar 1997 spanderte jeg på meg å reise til Tromsø for å møte hundefolket der. Formann Lisbet Sørensen hadde planlagt programmet ved mitt nærvær, og medlemmene hadde etter tur oppgaver med å guide meg. En dag fikk jeg på hotellet besøk av en hundefører fra Storslett. Han hadde kjørt over 20 mil for å møte oss. I området Storslett, som er et meget rasfarlig område, representerte han fem ekvipasjer som var meget aktive. Det ga meg tanker om at jeg i 1955 hadde som mål at det skulle være en lavinehund i hvert rasfarlige strøk, og her representerte han fem. Siste kvelden på hotellet fikk jeg gleden av å møte mer enn 20 hundeførere, aktive og pensjonerte, til en enkel middag på hotellet. I min takketale understreket jeg betydningen av den store innsats de tilstedeværende veteraner hadde utført. Det kom tilsendt et brev fra Hovedstyret ved Knut Fredheim. Det var en sterk hyllest til alle hundeførere i nord, og den store betydningen av deres virksomhet som har ført til den sterke posisjonen Norske Redningshunder har i dag. På Gratangen skulle det være kurs. Dit ville jeg, og Lisa Nordmo var den dyktige sjåfør som sørget for at jeg kom dit. Kurset ble meget vellykket tross store snømengder. Ved middagen hvor det var representanter fra Harstad-området og hele det nordlige Norge, var det fin stemning. Jeg fikk gleden av å overrekke en stor gave i tinn med inskripsjoner til Rolf Thoresen, fra en tidligere hundefører som var gullsmed i Tromsø. Gaven var en påskjønnelse for Rolfs grunnleggende arbeid. Det var en takknemlig mann som satt på flyet hjem og tenkte på hva han hadde opplevd, og disse flotte minner tenker jeg på nå om dagen TAKK. Årets Teamleder møte ble arrangert i New Delhi, India i tiden mars Møtet hadde 70 deltagere fra 28 land og ble ivaretatt av den Indiske regjering. Programmet var omfattende, lærerikt og interessant. Av viktige saker nevnes: Presentasjon av revidert INSARAG Guidelines Presentasjon av klassifiseringssystemet (IEC) Presentasjonen av rapporten Effective International USAR Assistance Rapport fra Training Advisory Board (TAG) Workshop ( Media, IEC, RDC og OSOCC, GDACS og Virtual OSOCC) Den reviderte INSARAG Guidlines ble presentert uten de store overraskelsene. Den vesentligste endringen har vi tatt høyde for i vårt planverk. Dette gjelder opprettelse av hjelpepost og drifting av denne. For øvrig er både vårt materiell, utstyr og mannskaper i henhold til anbefalingene. Klassifiseringssystemet IEC avstedkom lange og mange diskusjoner. NORSAR er etter vårt syn greit klassifisert som et medium team. Dersom det er behov kan vi endre dette til heavy, vi trenger da mer utstyr og mannskaper. Diskusjonen var i det vesentligste hvordan en kunne gjennomføre klassifikasjoner uten at standardene er bedre beskrevet. Et eksempel er HUND. Pr. dato finnes det ingen internasjonal beskrivelse (standard) for hvilke krav en stiller for å godkjenne en ekvipasje. Bemerk her at vi er en av få land som har klare og gjennomarbeidede krav (standard). Diskusjonen vil nok fortsette og kommer opp igjen på neste møte (jamfør for øvrig IRO og deres forslag, omtalt i forrige nr.). Brendon Morris har skrevet en omfattende og interessant rapport vedrørende effektiviteten til USAR teamene (kan lastes ned på nettet). Han berører alle faser og momenter. For oss er effektiviteten i etableringsfasen den største utfordringen. Dette er vi klar over og arbeider fortløpende med. Gjennomgangen fra TAG (utdannelses pensum/nivå) var interessant a) fordi det var første gang at temaet ble berørt i teamledermøte b) fordi vi, NORSAR har hatt fokus på dette i lengre tid. Denne positive utviklingen må vi følge nøye og det skal bli interessant å se i hvilken grad vår eksisterende utdannelse stemmer med det utvalget kommer til å foreslå. Workshopen gav god oppdatering og læring og interessante diskusjoner. Dette er temaer som vil bli overført til våre interne samlinger. Årets NORSAR samling er planlagt til november på Starum. Samlingen vil ha fokus på trening og kompetansehevning. Tiden er derfor tenkt benyttet til moment trening for alle. Det er nedsatt en programkomite, bestående av Gina Lie, NRH, Jan Egil Greewood, OBRE og Harald Beckhaug, NLA. Alle vil få nærmere innkalling og som vanlig er gjennomføringen av samlingen avhengig av finansiering fra UD. HUSK å sette av datoene. Til slutt vil jeg benytte anledningen igjen til å nevne alle de gode samarbeids partnere vi har. OBRE og NLA er alltid med oss, men det er også utenriksdepartementet ved humanitær seksjon. Uten den støtte vi får ville NORSAR aldri vært det høyt klassifiserte teamet som vi er. Her tenkes ikke bare på økonomisk støtte, men også på det engasjement som legges til grunn for vår utøvelse av tjenesten. Dette er en viktig motivasjonsfaktor og bidrar til at Norge har en internasjonal USAR styrke av høy kvalitet og i henhold til FN resolusjon 57/ Redningshunden 2.07 Redningshunden

12 Kaare Ferdinand Skalstad døde 1. april 2007, 87 år gammel. Et stort og enestående menneske har gått bort. D e siste tre årene har jeg hatt den ubetingede gleden av hans selskap. Sammen gikk vi minnenes stier, stanset opp ved både vesentlige og uvesentlige stunder og hendelser. Kaares glede ved å gjenskape bildene av sin barndom og ungdom, hans iakttakelsesevne og skapertrang har vært påtrengende hele hans liv. Han kunne iaktta naturens spill, vindens lek med løv og gress, mens han fabulerte over naturen og livet. Dette gjorde han hele sitt liv og det ga ham stor glede og kraft til å møte hvilke vanskeligheter som helst. Han og familien slet hardt som alle andre i mellomkrigsårene og lærte livet den harde vegen. Når det ble for innviklet, gjemte han seg i naturen og lot seg rive med i et av dens mange eventyr. Han husket godt den første jaktturen med faren, og ikke minst den første gangen han jaktet med eget gevær! Og fisketurene i all slags vær og stoltheten da han etter hvert dro ut alene for å hente fisk. Jakt og fiske var den gang mer matauk en fritidssyssel. Selv om også Kaares familie hadde lite mat i mellomkrigsårene, fant Kaare mange plausible forklaringer (om han i det hele tatt trengte noen) på hvorfor han måtte gi Hansens eller Nilsens noe av den fisken han hadde fanget. Og den første hunden, hvilken glede hunden og han ble for hverandre. De lærte hverandre opp. Kaare lekte gjemsel med hunden, som selvsagt gjorde funn hver gang. Så begynte han, som enhver annen leken hundeeier, å kaste pinner, mest for at hunden skulle aktiveres. Etter hvert begynte han å leke gjemsel med pinner og da fikk Kaare mange positive opplevelser. Ved en anledning var han sikker på at hunden hadde funnet alle pinnene han hadde gravd ned. Men da Kaare ville gå videre var hunden fortsatt i søk, den nektet å lystre. Lettere irritert gikk unggutten for å irettesette hunden, da denne plutselig dukket opp logrende med en pinne i munnen. Nåvel, en pinne er en pinne og Kaare var slett ikke sikker på at dette var en av hans pinner, men uansett så lot han seg sjarmere av hunden. Gjennom oppveksten og ungdommen kom menneskevennen klarere til syne og hans valg av yrke var muligens et uttrykk, bevisst eller ubevisst, for hans sinnelag. Hans oppvekst dannet bakteppe for hans virke senere i livet. På godt og vondt erfarte han at det å få og gi hjelp fra og til andre, hadde en enorm mellommenneskelig betydning. Han som hjelperen var glad og stolt over sitt virke og den reddede utrolig glad for hjelpen som kanskje også var livreddende. Kaare fikk også hjelp i sin barndom da han trengte det som mest. Og de gangene han ikke fikk hjelp søkte han til naturen. Hans nære forhold til naturen skrev han ned i poesi og samlet disse i Brovallia Dikt i utvalg, som han ga ut i Diktsamlingen er en reise i Kaares indre, i samlingen kan vi lese utviklingen i hans liv. Kaare vil bli husket som humanisten, han som hjalp og lærte andre til også å hjelpe andre. Det begynte i speideren, så Drammen Trekkhundklubb og Drammen Røde Kors Hjelpekorps, Voss Trekkhundklubb, Voss Røde Kors Hjelpekorps og så Norske Lavinehunder. Norske Lavinehunder var ildsjelens ide som ble til virkelighet. Møysommelig og slett ikke uten skjær i sjøen bygde han opp en livskraftig organisasjon av entusiaster besjelet med hans ånd. Norske Lavinehunder ble til Norske Redningshunder og organisasjonen slik den fremstår i dag, er en organisasjon helt etter Kaares hjerte. Jeg vet det, for jeg hadde lange samtaler med ham om hans livsverk og han var med rette stolt av hva hans tanke hadde blitt til. Ikke at han koste seg i glansen. Nei, han var stolt over at hans initiativ har medført at liv har blitt reddet og at samfunnet har blitt oppmerksom på hundens potensial som instrument i redningstjenesten. Det begynte med redning i snøskred, men før foreningen hadde fylt 10 år, var Norske Lavinehunder kommet i gang med barmarkssøk. Og nå har vi fått ruinsøkshunder, noe som begeistret Kaare. En av hans kongstanker begynner å ta form i virkelighetens verden. Nemlig at hundeførere fra Norske Redningshunder reiser ut i verden i livreddende innsats. Kaare har også vist sine egenskaper i sitt virke med funksjonshemmede og utnyttelsen av deres potensial. Tre firma ble etablert ved Kaares hjelp. Funksjonshemmede fikk for første gang delta i offisielle idrettsarrangementer utover i verden. Dette la Kaare til rette! Kaares innsats ble lagt merke til og han ble for dette tildelt Kongens Fortjenestemedalje i sølv. Kaares døgn hadde ikke timer, det hadde tanker, ideer og iakttakelser. Men nå er døgnet slutt og Kaare har gått inn i den evige natten. Hans virke, pågangsmot og kjærlighet til andre vil være hans minnesmerke. Hvil i fred min venn! Kjell Askildt 22 Redningshunden 2.07 Redningshunden

13 av Aud Ingebjørg Heldaas Minner om vår første ekvipasje Kaare og Heidi, vår første ekvipasje i Norge. Begge er gått fra oss, men frøet de to sådde på 50-tallet har vokst seg til en sterk og levedyktig organisasjon som hvert år forandrer nordmenns liv. Hver gang en hundefører i Norske Redningshunder pakker sekken, snører støvlene og reiser med sin hund på leteaksjon, er det av den største betydning for den som er savnet. Hunden finner mennesker raskt og effektivt, og hundeføreren vet å ta vare på den han eller hun finner. Noen ganger kommer vi for sent, men de gangene livet står til å redde, er det vel knapt noen følelse som er bedre. I påsken gikk Kaare bort. Han etterlater seg en historie fylt av medmenneskelighet. En historie alle medlemmer av Norske Redningshunder bør bære med seg. For Kaare startet det hele med et medfødt hjerte for sine medmennesker. Han valgte Speideren, og senere var han med på å starte Røde Kors Hjelpekorps på Voss. Viljen til å hjelpe andre var alltid tilstede i Kaares liv. Det var ikke tilfeldig at han utdannet seg til fysioterapeut. Allerede som skolegutt hjalp han dem som hadde det vanskelig. Blant annet solgte han blomster, og ga pengene til dem som ikke hadde så mye. Tidligere i år besøkte vi Kaare og Marit i Hamar. Da fikk NRH et stort flott bilde av Heidi. Dette henger nå på det nye kontoret på Lahaugmoen. Samtidig ville Kaare gi bort en stor mappe med bilder og brev fra tiden med lavinehund. Noen av disse bildene ser du på disse sidene. I denne mappen ligger for øvrig også brev og adresser til folk Kaare traff under kurs i utlandet. Kaares medlemskort i Voss RKHK ligger i mappen. Her kan en lese at medlem Skalstad er sykegymnast, ikke har førerkort, men eier en sykkel. Han har krysset av for ja på kompass, men nei for telt og sovepose. Han kan både livredning og å svømme. På baksiden har Kaare ført en liste over aksjoner, og hvor lang tid han har brukt på dem. Leteaksjonen på Kvamskogen, der Heidi ble kjent i hele Europa for sin innsats, er ført opp her. 22,5 timer brukte ekvipasjen på den aksjonen. Å bla i mappen er som en reise gjennom Kaares tid med Heidi. Her finner vi bilder fra leteaksjoner og trening. En del av bildene er ikke så klare, men en får likevel et inntrykk av det de to var med på. Kaare var veldig opptatt av å ta vare på historien etter Heidi. Ikke bare skrev han boka Heidi, der mange av deres opplevelser er beskrevet. Han holdt også orden på bilder, utklipp, brev og negativer. I mappen ligger en liten konvolutt som er behørig teipet igjen. Den er full av originalnegativer fra organisasjonens tidlige dager, bilder som nå skal skannes og taes vare på for ettertiden. En kan ikke nevne det for ofte: Medmenneskelighet er grunntanken bak det som er blitt Norske Redningshunder. Kaare er gått bort, men legenden lever videre. Og for oss som er medlemmer og hundeførere i NRH er det viktig aldri å glemme Kaares mål med Heidi. Det å hjelpe andre, det å få lov til å utgjøre en forskjell i menneskers liv. Med hunden som en trofast hjelper. 24 Redningshunden 2.07 Redningshunden

14 tekst: Aud Ingebjørg Heldaas foto: Martin E. Johansen Vellykket på Bessheim Siste post på utmarsjen To glade instruktører som graver for elevene sine Årets hovedkurs vinter Sør-Norge på Bessheim ble en vellykket uke, og ja; Maten er (nesten) like god på Bessheim som på Leirvassbu. Det hersket noe usikkerhet rundt dette med å bytte kurssted før avreisen til vinterkurset i år. Ryktene gikk om at Bessheim bød på fysiske ufordringer av de sjeldne. Her var fjellene brattere enn noe annet sted i Norge, kunne en tro. Og jo da, det er bratt ved Bessheim. Men ikke verre enn at en ble litt svett på ryggen på vei til feltene om morgenen. Det var som å tråkke opp en alpinbakke, og det var vel omtrent det vi gjorde også. En eldgammel skiheis vitnet om at her hadde folk hatt behov for skyss tidligere. Hundeførere i NRH derimot, går på beina (sjøl om ikke navngitte instruktører var så greie at de kjørte opp sekkene på scooter ). Utsikten fra feltene var mildt sagt fantastisk. Her kunne en se til verdens ende, føltes det som. Da vi tråkket prøvefeltet søndag var det mange som tok seg en pause i bakken og nøt utsikten. Det mangler ikke på naturopplevelser på hovedkurs. Prøvene i seg selv var spennende. Vi på re-laget hadde felt midt mellom de to prøvefeltene, og kunne følge med på begge to. Da våre egne, Kristin og Aud, var oppe til prøve, stoppet aktiviteten i laget vårt. Alle stirret på prøvefeltet og forsøkte å tyde hva som foregikk. Instruktørene var kommentatorer, det hele var omtrent som å se på sportsrevyen. Der markerer bikkja, ja Hold deg på avstand, Aud! Flink jente, sånn ja. Supert! Det ble nok bestått!. Og så jublet hele laget, og noen ble til og med litt rørt. Det er jo noe eget ved å bestå en prøve. Gleden var stor da våre lagsmedlemmer besto, og kunne fullføre uken med det i mente. Dagene gikk, med trening, tråkking, snømåking og spising. Maten på Bessheim var god. Trenden med fettfattig kost er ikke kommet til Jotunheimen ennå, og takk for det. Her var det setersmør og rømme i salig blanding. Vi lo av størrelsen på porsjonene den første kvelden, men etter hvert skjønte vi at dette var nok noe kokken hadde peiling på. En blir jo litt ekstra sulten av å kave ute i snøen hele dagen. Likevel kom noen av oss hjem med to-tre ekstra kilo på skinkene. De skal tråkkes av i runderingsløypa Det ble tid for utmarsj. Kulø hadde tydeligvis gjort jobben sin med de høyere makter, for maken til vær! Sol, sol og atter sol. Ola Moen var i godt humør, og la opp ei fin løype som var en ren glede å gå. Undertegnede ble for første gang introdusert for noe som heter skismøring, og det er noe jeg skal fortsette med. Det ble plutselig mye enklere å gå opp bakker, og farten ble en helt annen. Sekken, som var hardpakket med alskens luksus og innbilte nødvendigheter, ble liksom litt lettere også. Det må ha vært været, løypa og skismøringen som gjorde det. Aud og Audi koste seg såpass at vi unnet oss en matpause midt i utmarsjen. Vi strakk på beina og tømte blæra, men da en schäfertispe med en viss Kavli kom susende forbi, våknet atter konkurranseinstinktet. Vi, som var på re, kunne jo ikke bli forbigått av en på A. Så da gikk vi på til vi nesten fikk hold. Vel fremme ved bivuakkområdet sto Martin Johansen og gjorde seg klar 26 Redningshunden 2.07 Redningshunden

15 Monika og Jan diskuterer taktisk opplegg til å spa snøhule. Re-laget besto bare av damer, foruten Martin. Det så ikke ut til å være noe problem for ungkaren fra Biri Undertegnede hadde tidlig i uken lagt beslag på Martin som snøhulemakker. Han går jo også under tilnavnet gravemaskina fra Biri, og det er ikke uten grunn. Dessuten er Johansen farlig rask på ski. Ingen forstår helt hvordan det går til, men han er nesten alltid først i mål. Den svarte lodotten han kaller lavinehund er ikke særlig til trekkhjelp heller. Det må rett og slett være rå muskelkraft det er snakk om her. I alle fall betyr dette at Johansen var kalkulert inn til bivuakkområdet nokså tidlig. Riktignok hadde han ikke startet på snøhulegravinga ennå, slik planen var, men sondestanga var ute, og han hadde i alle fall sikret oss et duganes sted å grave hule. Stor, fin hule med naturvegg ble det, og etter en bedre middag i det fri, fikk vi Johan til å blokke igjen hula fra utsiden. Det ble varmt også. Ullundertøy, fleecejakke, dunjakke, vinterpose ekstrem, bamseunderlag, reinsdyrskinn, bikkje, lue, votter og finlandshette viste seg å være tilstrekkelig i pluss tre grader Men så fikk vi besøk av noen velmenende instruktører, og protestene var høylytte da de forlot hula UTEN å blokke igjen etter seg. Slikt gjør man ikke. Etter en lengre diskusjon omkring hvor en skulle tisse i løpet av natta, inne i hula eller utenfor, senket natteroen seg. Neste dag var det rett i arbeid, og greit var det. Vi hadde sovet godt, og de fleste så rimelig uthvilte ut. Likevel var det godt å komme inn på Bessheim igjen, til vafler, kaffe, potetgull, dusj og et herremåltid av en middag. Vertskapet på Bessheim må nevnes spesielt. Disse to hyggelige jentene, med katten Kjellfrid som maskot, gjorde alt de kunne for at vi skulle trives. Odd Kulø og Tove Dreierstad gjorde som vanlig en eminent innsats, og sørget i aller høyeste grad for at kurset ble så vellykket. En stor takk til dere. Vi gleder oss til å komme tilbake til Bessheim, og anbefaler alle som ikke tok turen i år til å gjøre det neste vinter! Og alle på re-laget besto Supertrøtt lavinehund med nokså trøtt hundefører 28 Redningshunden 2.07 Redningshunden

16 Tekst og foto: Else Johansen Tekst: Leif Gullstein, Foto: Nina Forus Åse og Føyn Sporkurs Vestlandets vakreste eventyr Elin, Ronny og Embla Elin, Ronny og Embla Vanja og Ravn 20. til 22. april 2007 var det duket for sporkurs i regi av Bodø Lokallag. Ronny Daleng, politimann med godkjent tjenestehund, var hentet opp fra Mosjøen for å lære oss litt mer om spor. Fredag kveld startet med fire timer teori. Og ikke ante jeg at det var så mange varianter og måter og trene spor på. Hovedbudskapet til Ronny var: Kvalitet og variasjon. Sportreningen kan varieres i det uendelige og en kan gå spor overalt. Lørdag var vi 10 timer ute i terrenget. Vi startet med nybegynnerspor for ferskingene og timesgamle spor til de mer øvede. Dagen ble avsluttet med en liten case for de to godkjente ekvipasjene våre. Søndagen ble ikke riktig så lang men sju timer holdt i massevis. Helga ble avsluttet med en halv dag gamle spor og et gruppebilde. fra venstre Cicilie m/ki-mi, Åse m/føyn, Else m/xerin, Vanja m/ravn, Elin m/embla, Ragnhild m/uno. Bak: Instruktør Ronny Daleng Et vestland i vårskrud og sol fra skyfri himmel var rammen da årets Etnesamling gikk av stabelen 27. april til 1. mai. 34 ekvipasjer fra Sør-Rogaland, Nord-Rogaland, Oslo, Buskerud og Hordaland, deltok. Det gjør årets samling til tidenes største. Vårsamling - Tidligere har samlingen blitt arrangert i oktober, dette er første vårsamlingen vi arrangerer, sier Nina og Eric. - Problemer med sau i fjellet og hjortejakt gjør det enklere å holde denne type samlinger i april/mai, da har vi fjellet for oss selv. Etter frokost lørdag reiste lagene ut til treningsfeltene, men hundeførerne Aud og Kaare Finbak ble avgitt til øvelse med lokalt hjelpekorps og politi. Zappo og jeg skulle delta på A-lag for første gang. Området lå på Kritle, et fjellområde som ligger på rundt 600 meters høyde med snaufjell, lavvokst skog, myrer og vann. Området var utrolig vakkert og ideelt for vår trening. De andre lagene var fordelt på områder rundt om i Etne, noen på fjellet og andre i lavereliggende skogsområder. Rundering Vårt lag startet lørdagen med en rundering på i underkant av 1300 meter. En øvelse som stort sett gikk greit for alle. Og etter fortløpende evaluering fra instruktør Tommy hadde vi alle fått noe å jobbe med. I tillegg ble det tid til å friske opp en del momenter. Søndagen la vi ut spor. Et på rundt 1,5 kilometer som Nina og Ria skulle gå senere på dagen, og to spor på henholdsvis to og tre kilometer som vi skulle samarbeide om neste dag. Med lørdagens evaluering friskt i minne ble så alle kjørt i gjennom en 800 meter rundering. Og konklusjonen ble at hadde dette vært en prøve hadde vi alle bestått. Så nå får vi se om standarden holder når prøvenervene setter inn. Øvelse Tommy ga oss en beskjed til den dagen, ingen pils til middag! Noe var tydeligvis på gang. Kl møtte laget utenfor spisesalen, og så bar det opp i fjellet igjen. En mann var savnet. Han likte å fiske og å gå på toppturer, han var sist observert i et område som inneholdt rikelig med fiskevann og to topper. Det primære søkeområdet ble definert til cirka fire kvadratkilometer. Eldste hundefører Nina tok ledelsen. To ekvipasjer skulle søke av hver sin topp og området rundt. De andre søkte rundt de viktigste fiskevannene. Zappo og jeg skulle inn til den inner- 30 Redningshunden 2.07 Redningshunden

17 ste toppen. Klokken hadde passert ti og mørket begynte å viske ut konturene i landskapet selv om det var skyfritt og nesten fullmåne. Det ble fort klart at her gjaldt å holde rede på hvor du var til enhver tid. Vi hadde rundt to kilometer å gå før vi nådde inn til teigen vår. På veien skulle vi søke av området rundt stien vi gikk på. Zappo gjorde to utslag og var borte et par minutter men kom tilbake uten å ha meldt. Brattur Da vi nådde frem til teigen gikk vi rett inn i ei brattur. Den var ikke tegnet inn på kartet og strakte seg i retning nord/sør. Terrenget var ulendt, med hull og stein som gjorde det vanskelig å gå, og det ble svært bratt oppover. På grunn av mørket var det vanskelig å si med sikkerhet hvor høy ura var, men jeg antar mellom 20 og 25 høydemeter. Jeg vurderte området som farlig, og gikk derfor så langt ned at jeg trygt kunne bevege meg langs ura. Dette var også teigens ytre avgrensing møt øst så jeg begynte å gå sørover for å sjekke ut om det lå noen oppe i siden. Samtidig så jeg etter muligheter for å komme opp for å starte søk innover mot toppen. Taktikken var å gå femti meter og så sende Zappo opp så langt han kunne komme seg. Vi hadde fin trekk fra nord og på denne måten ville vi dekke hele siden. Mens Zappo var ute på det tredje slaget kom meldingen på radioen om at savnede var funnet, og at alle skulle returnere til KO. På veien inn så jeg lysene fra de andre ekvipasjene rundt om i terrenget, det var et storslått syn i månenatten. Erfaringer Zappo og jeg fant ikke noe denne kvelden men vi hadde fått nye erfaringer. Selv om det var månelyst ble det vanskelig å bestemme nøyaktig hvor vi var til enhver tid. GPS en var til god hjelp men kart var nødvendig for å holde oversikten og planlegge søket. Et kart med en målestokk på 1: og en ekvidistanse på 20 meter skjuler mange detaljer. Mellom tre koter kan du i prinsippet ha et loddrett fall på over 30 meter uten at kartet viser dette, forutsatt at flatene over og under fallet er lange og flate nok. Det gjelder å holde øye med endringene i terrenget og være spesielt på vakt når det er mørkt. Spor Mandag var spordag. Nina og Ria hadde gjennomført sitt spor dagen før. Vi andre skulle gå sporene som nå var over et døgn gamle. Selv om vi hadde en del problemer underveis kom vi oss igjennom og nesten alle gjenstandene ble funnet. Tirsdag var det orienteringsprøve, og alle bestod. Vi retter stor takk til Eric og Nina som også i år har lagt ned et stort arbeid slik at vi kan trene under slike flotte forhold. Etne Camping med campingmutter Gerd i spissen skal ha takk for grei innkvartering og god mat. Neste Etnesamling blir 30. april 04. mai Velkommen! Fakta/Etnesamlingen, * Nina og Eric har stått for arrangementet sammen siden * Johannes Bø med Lucky og Eric Mills med Rezer bestod feltet. * Ni deltakere gjennomførte B-kurset, og Kristin Terkelsen og Clara bestod søksprøvene klasse B. * Syv deltakere bestod orienteringsprøven: Johannes Bø, Ove Inge Eliassen, Leif Gullstein, Jan Erik Grande, Jan Erik Hillestad, Aud Finbak og Kaare Finbak * Tommy Johnsen bestod fysisk test. * Yngste deltager var Kariann Austrått, 11 år med cocker tispen Raja på 7 måneder. (Ninas niese) * Syv instruktører deltok på samlingen 32 Redningshunden 2.07 Redningshunden

18 Tekst: Anne Kathrine Dille, foto: Sven Magnus Auestad Rekrutt på Vinterkurs på Furuhaugli 22/2-25/2 og 1/3-4/3 Satte meg i bilen torsdag ettermiddag og kjørte spent og forventningsfull i retning Dovre. Målet var vinterkurs på Furuhaugli. Etter værmeldinga å dømme, skulle det bli mye vind og kaldt. Tord og jeg ankom Furuhaugli noen timer senere, klar for ny lærdom og nye utfordringer. Der traff vi likesinnede på to og fire. Noen kjente og ukjente ansikt ventet oss, og ikke minst, trivelig vertskap. Tidlig fredag morgen var vi i gang. Som deltaker i rekruttklassen var jeg for så vidt uvitende om hva som ventet meg. På laget var vi seks stykker, med instruktør. Med unge hunder hadde vi alle forskjellig erfaring som hundeførere. Første delen av dagen gikk med på å grave ly for hundene og snøhuler til treningen (godt alternativ til oss med slapp overarmsmuskulatur og som ikke liker å pumpe jern ). Svette og fine skulle vi nå slippe våre håpefulle ut i søk i 14 grader minus og sterk vind. Det er utrolig hva som bor i disse hundene våre. Uanfektet av vær, vind og ferske førere, gjorde hundene etter beste evne det som skulle gjøres for å finne figurant. Søkte, gravde, fant og ble belønnet. Timene gikk fort og heldigvis, som det er på trening, er vi i trivelig selskap og i bevegelse. Vi har derfor ikke problemer med kulda. Sånn gikk fredag, lørdag og søndag. Intensiv trening og med god veiledning fra instruktør øynet vi alle håp om at en dag skulle også vi bli stolte eiere av godkjente lavinehunder. Vi dro hjem hver til vårt med ønske om at uka skulle gå fort, så vi snart fikk treffes igjen. På torsdag kveld var vi alle på plass igjen. Denne helga meldtes det fint som skulle tilbringe mesteparten av tiden ute. Fredagen møtte oss med krystallklare fjell. Her var det bare å ta for seg og nyte vinterens egenskaper. Rekruttene hadde nå fått litt mer sjøltillit og kunne delta mer avslappet i forhold til hundearbeid og egne prestasjoner. Så i sosialt samvær med møre armer og røde kinn, gjennomførte vi nok en kjempefin helg med nye utfordringer, lærdom og opplevelser. Med beviset: Godkjent klasse rekruttlavine for alle på laget, kan jeg forsikre at Dovre og vinterkurs blir et selvsagt valg i årene framover. Trivelig bekjentskap ble stiftet og ny lærdom befestet. Så takk til mine rekrutt-kamerater og god instruktør, som har overbevist meg om at dette er noe å satse på framover. Å nyttegjøre seg hunden og samtidig gjøre en humanitær og samfunnsnyttig innsats gjør dette arbeidet uvurderlig. Silja og Diesil vintervær og det var jo bonus for oss Asbjørn og Kaiser Erik og dommer Jarle Jonassen Rekruttene på bildet er fra venstre: Anders Åfarnes, Stine Furu, Ståle Rønning, Anne Kathrine Dille og Ken Frode Gjersvik. 34 Redningshunden 2.07 Redningshunden

19 Silja og Kurt. Foto: Sven Magnus Auestad 36 Redningshunden 2.07 Redningshunden

20 Tekst Finn-Arild Bystrøm Hovedkurs vinter Nord-Norge - nesten som å komme hjem Opptakten til hovedkurs vinter Nord- Norge var instruktørutdanningen i NRH. Den startet høsten 2006, med tre teorisamlinger på Haslemoen med en påfølgende teorieksamen som skulle leveres 14 dager etter kursslutt. For å ta litt om instruktørutdannelsen først, så ønsker jeg å fremheve et par ting i forbindelse med den. Det var tydelig at FTU hadde forbredt de teoretiske temaene godt. Hva som ble vektlagt og hva som ble presentert hadde i all hovedsak et godt faglig innhold. Instruktørelevene som møtte var godt motiverte og en lett gjeng å engasjere seg sammen med, og det trengtes for dagene var relativt lange, nettene korte og både etterarbeidet og forberedelsene til neste dag og eller neste samling kunne ikke tas lett på. For min egen del ønsker jeg også å nevne at jeg nok hadde et større behov for informasjon i forkant av både teorisamlingene og den praktiske gjennomføringen på hovedkurs. Når teorieksamen ble bestått stod den praktiske delen for tur. Og med litt omrokering innbyrdes blant meg og Margit Gåra ble det bestemt at jeg skulle til Nord-Norge på hovedkurs vinter der. Det gledet jeg meg til. Det gledet jeg meg veldig til. Turen opp var ingen problem. Jeg var nødt til å ta med meg hunden min, Loke, og jeg så på den turen som en kjempemulighet for miljøtrening. Jeg har jo planer om å godkjenne Loke både på lavine og på ruin, så det å få mulighet til å kjøre bil, tog, buss og fly skulle bli en liten ilddåp i forhold til at dette må han takle dersom han senere skal på den internasjonale listen. Selv om det er langt og vi måtte tidlig opp, tok det ikke mange timene før vi var på flyplassen på Bardufoss. Flyturen opp fra Gardermoen var den strekningen som tok kortest tid, ingen problem å reise når man kan gjøre unna 150 mil på to timer. Det som ikke var greit, var det å levere fra meg Loke på flyplassen. Jo da, de er sikkert både hyggelige og snille de som jobber på flyplassene, men fra det tidspunktet jeg leverer fra meg hunden har jeg ikke lenger kontroll på hva som skjer. Et hyggelig menneske blir ikke oppfattet som hyggelig av en hund, når han mot bedre viten står foran en burdør og kikker inn til hunden og smiler sitt største smil og sier næmen så pen du er da. Hunden er i utgangspunktet i en situasjon den ikke er vant til og den har ingen mulighet til å komme seg unna, og så er det mennesker der som både flekker tenner og oppfører seg rart. Det er sikkert ikke slik, men jeg kunne ikke fri meg for å tenke slik. Vel fremme i Bardufoss viste det seg at Loke hadde taklet turen bra. Han ble sluppet ut fra buret og var glad og lykkelig. Han var ikke preget det grann av turen. Bortsett fra at han var litt kald så var han tipp topp. Hvor kaldt er det egentlig i den delen hvor hundene oppbevares? Og hvor mye støy er det der? Det skulle jeg gjerne likt å vite. Tankene rundt selve kurset var todelte. Jeg var spent på hvordan det var på hovedkurs vinter oppe i nord, og jeg var spendt på den rollen som jeg skulle ha som instruktørelev. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å se an miljøet og trå litt forsiktig i starten for å føle meg litt frem. Jeg tror jeg lyktes i akkurat det, fordi jeg fikk for første gang i mitt liv beskjed om at jeg måtte være noe mer konkret og direkte i min tilbakemelding til de jeg henvendt meg til, i dette tilfellet deltagerne. Uka gikk utrolig fort og arbeidsoppgavene var mange og utfordrende. Det likte jeg godt. Det var litt uvant at jeg ikke skulle spa like mye som før, og det var nok litt frustrerende til tider for deltagerne at FTU-representanten Bjørn Furseth, instruktøren Åge Sørensen og jeg stod på standplass, mens andre fløy i liene og vekslet på å være figuranter og spademannskap. For å avklare det med en gang; vi hang heller ikke på spaden mens vi stod på standplass. Bjørn skulle følge opp meg og påse at jeg holdt et visst nivå og Åge spilte ball med meg på taktisk opplegg og planlegging av neste oppgave. Det er ganske mye å holde styr på som instruktør og til tider litt kaotisk (i hvert fall i hodet) for en instruktørelev som ikke har erfaring eller rutiner på hva som skjer og skal skje. Jeg ønsker å takke Bjørn og Åge som veiledet meg denne uken, jeg følte at jeg ble tatt godt vare på. Og takk til deltagerne på B laget som hadde god tålmodighet med meg under hovedkursuken. Når jeg i headingen sier Nesten som å komme hjem så ligger det mye i det. Jeg likte meg veldig godt. Forpleiningen var topp. Riksgrensen har rom med dusj og TV og stedet gir mulighet får både å være sosial og ha mulighet til å trekke seg tilbake og være litt for seg selv etter en lang dag i feltet. Etter å ha vært på Leirvassbu i noen år, må jeg si at Riksgrensen nok slår Leirvassbu med tanke på romstandard og undervisningsmuligheter. Matmessig så overgår Leirvassbu de fleste, men bufféen på Riksgrensen fungerte godt. Terrenget i området lignet veldig på Hardangervidda og da føler jeg meg hjemme. Dersom man har mulighet, så kan hovedkurs vinter i Nord-Norge anbefales på det sterkeste. Til slutt vil jeg trekke frem en liten refleksjon. Jeg trodde jeg var i Nord-Norge, men når skiltet ved Bardufoss informerte om at det var 999 km til Kirkenes begynte jeg å tvile Turen fra Riksgrensen til Gardermoen er på 150 mil og med bil og fly tok den turen 4,5 timer. Turen fra Gardermoen til Rjukan er på 22 mil og med tog og buss tok den turen 7,5 timer. Jeg trodde at Østlandet var sentralt, men det stemmer tydeligvis ikke. 38 Redningshunden 2.07 Redningshunden