En legende er gått bort

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder En legende er gått bort

2 Foto: Paul Westrum Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside Redaksjonen Redaktør Aud Ingebjørg Heldaas Tlf redningshunden@norske-redningshunder.no Hanne B. Henden Tlf hahenden@online.no Tove Dreierstad Tlf Layout Mick Sheard, Tlf micks@online.no Forsidebilde Fargebilde: Aud Ingebjørg Heldaas Signerte innlegg i medlemsbladet er ikke nødvendiredaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 NRHs grunnlegger, Kaare er død 6 Lederen har ordet 8 Redaksjonelt 9 NRH informerer 10 FTU informerer 12 Fra Fjell til Fjære 18 Kaares kaarner 19 NRH fikk Heidi-bilde 20 NRH skal kåre Årets Hund 21 Internasjonalt hjørne 22 NRH i egne lokaler 24 Øvelse jordskred 26 Akupunktur - stikk hunden! 29 Best mulig samband 30 Hemsedal 32 Motivert 34 Vasstulun- hvor er det? 38 Syvende vinterkurs på Nordseter 40 Muntre historier 42 Rett til å trene? 44 Instruktørelever på skolebenken 46 Hvordan finner hunden riktig vei? 48 Hvordan virker hundens nese? 50 Instinktiv drift 52 Reisebrev fra Etiopia 54 Stryk! 56 Hvor ble det av humaniteten? 57 Kurs og trening 62 Krav til deltakelse på Kurs 63 Søknadsskjema 65 Adresser 69 NRH Butikken Manusfrister: Nr. 2/ mai Nr. 3/ august Nr. 4/ november Nr. 1/ februar utgivelse slutten av juni utgivelse oktober utgivelse til jul utgivelse slutten av mars Redningshunden

3 NRHs grunnlegger, Kaare Ferdinand Skalstad, er død Kaare er død, det var om kvelden palmesøndag vi fikk det triste budskapet. Vi hadde akkurat startet påskeberedskapen, helt i Kaares ånd og flere av oss var allerede godt etablert i fjellet. Med Kaare har et stort ikon gått bort, ikke bare for Norske Redningshunder, men for hele den norske frivillige redningstjeneste. Han startet sin karriere i den frivillige redningstjeneste som hundekjører i Voss trekkhundklubb, og senere Voss Røde Kors Hjelpekorps hvor han også var korpsleder. Før dette hadde han sin bakgrunn fra speideren. Det var således naturlig for friluftsmannen Kaare Ferdinand Skalstad å engasjere seg i redningstjenesten. Ideen til Norske Lavinehunder fikk han som ansvarlig for trekkhundene, datidens snøscootersjåfør i forbindelse med et større snøskred på Upsete i Fire ungdommer var savnet og fra Voss reise han og resten av hjelpekorpset med ekstratog til Upsete. Det var et stort snøskred og en umulig oppgave for 50 mann. Allerede på toget, på vei til ulykkesstedet, tenkte den innovative og fremtidsrettede Kaare at det måtte finnes enklere, rasker og bedre metoder å finne skredtatte på. Kunne hunden være et slikt verktøy? Det var ikke tid, sted eller det rette øyeblikk å filosofere over slike tanker nå. Fremme på Upsete ble søk straks iverksatt, og Kaare var opptatt med å frakte utstyr fra toget og til skadestedet. En hund tilhørende en hytteeier i området var i skredet. Den gikk rundt i skredet, plutselig stoppet den opp, snuste og begynte å grave. Dette så den observante Kaare og han fikk bekreftet sin ide vedrørende bruk av hund til å finne mennesker som var tatt av snøskred. Sonding og senere graving ble iverksatt og en av de savnede ble funnet. Ideen om det som senere skulle bli Foreningen Norske Lavinehunder var sådd. Ved en tilfeldighet fikk Kaare Heidi som senere skulle bli Norges første lavinehund. Hunden var først plassert i et annet hjem, men på grunn av en større katt som ikke aksepterte hunder ble den omplassert til Kaare. Etter systematisk og riktig trening over lang tid var Heidi i stand til å finne mennesker både i snøen og på barmark. Det gikk ennå lang tid før Foreningen Norske Lavinehunder ble stiftet, det var på Finse i Tiden fra ide til stiftelse benyttet han godt til å spre sine tanker, undersøke om andre hadde samme tanker eller om det fantes organisasjoner med dette som formål. Han var en flittig gjest på ulike kurs i inn- og utland, særlig ble Sveits og Østerrike hyppig besøkt. Kaare var utdannet fysioterapeut, og fikk gjennom sitt arbeid god kontakt med mange mennesker. Hans sterke engasjement og medmenneskelighet for faget gjorde at han var en anerkjent foredragsholder i helsevesenet, og han reise mye rundt og holdt foredrag. At Kaare var opptatt av å organisere og få satt ting i system til beste for sine medmennesker viser også hans engasjement for handicapidretten. Han var en aktiv og sentral person i forbindelse med etableringen av Hamar Helsesportlag og senere de første olympiske leker for funksjonshemmende, det var i Roma i Hans forfatteregenskaper må også nevnes. Boken om Heidi kjenner mange av oss, den har gitt oss inspirasjon, forståelse og lærdom om alle de terskler som måtte passeres før han kom til målet. Hans fortellinger om Heidis mange redningsaksjoner, deres utfordringer og samspillet mellom hund og fører er både spennende og lærerik lesning. En annen bok som Kaare har skrevet er Gjengen. Denne er ikke så kjent i våre kretser, boken skildrer livet i et hjelpekorps. I denne boken kommer hans egenskaper som teambygger frem. Kaare var en teambygger av klasse, han hadde alltid fokus på fellesskapet, og klarte på en utmerket måte å bygge forståelse, samhandling og resultater gjennom andre. Gode lederegenskaper som han forsto og arbeidet etter lenge før prinsippene ble allment brukt og akseptert hos våre lærersteder. Han har også skrevet romanen Karin. Mang en NRHer har opplevd Kaares fantastiske evne til å komme i kontakt og bry seg. Han viet særlig rekruttene og B-klassen stor oppmerksomhet. En god start på en karriere ville gi gode resultater, mente Kaare. Derfor engasjerte han seg sterkt, og når han var på kurs eller samlinger, var han alltid å finne i rekrutt eller B lagene. Kaare var en organisasjonsmann, en visjonær ideskaper som hadde et stort hjerte for alle Vi har mye å takke Kaare for, ikke bare sådde han frøet om bruk av hund i redningstjenesten, men han bidro sterkt i utviklingen av Norske Redningshunder, som i dag er godt fundamentert både nasjonalt og internasjonalt. For sin innsats fikk han Kongens fortjenestemedalje, æresbevisninger fra Norges Røde Kors og Norske Kennelklubb og såmannen fra Hedmark og Oppland fylkeskommune. Kaare var selvfølgelig Norske Redningshunders første æresmedlem. Om Kaares lange og opplevelsesrike liv kan det sies og skrives mye. I hans bøker om Heidi og Gjengen er hans liv og virke godt beskrevet, likeledes i boka Søk. I denne tid går våre tanker til hans kjære Marit og nærmeste familie. Kaare vil for oss i Norske Redningshunder alltid stå som en bauta. Hans ekte engasjement og oppriktige interesse for redningstjenesten, mennesker og hunder bør stå som et eksempel for oss alle i vårt videre arbeid. Hver godkjente ekvipasje, og alle med drømmer og mål i NRH har Kaares grunntanke med seg. Tanken om å gjøre noe godt for andre mennesker, med hundens fantastiske evner som verktøy. Vi lyser fred over Kaare Skalstads minne. Norske Redningshunder Ved leder Ove Syslak. 4 Redningshunden 1.07 Redningshunden

4 Hei igjen,, Vintersesongen er snart over og det har vært mange kurs, samlinger og øvelser. Alle rapportene er ennå ikke kommet, men jeg kan allerede nå konstatere en meget stor aktivitet. Særlig hyggelig er det at aktivitetene på lokalplan er stor og at flere og flere lag og distriktsorganisasjoner arrangerer kurs og samlinger. Dette lover godt. NRH kontoret er nå operativt og de ansattes arbeidsoppgaver begynner nå og være mer fremtidsrettet. Etableringen har tatt lengre tid og oppgavene/utfordringene har vært større og mer omfattende enn det vi på forhånd trodde. Dette har vært løst på en utmerket måte av våre ansatte, de har til tider vist en innsats langt over det vi kan forvente. En av kontorets oppgaver er å gi våre distrikt, lag og medlemmer hjelp og støtte. Drifte Redningsbutikken og representere oss ved møter, kurs og samlinger. Alt samme er i god gjenge og blir ivaretatt på en utmerket måte. Sist sommer bestemte politikerne at det etter 1 juli 2007 er ulovlig å ha oppstilt gevinstautomater. Enig eller uenig i dette vedtak skal jeg ikke ta stilling til, men konstaterer at konsekvensene for NRH er store. Vårt anslag er en inntektsreduksjon for hele organisasjonen på 4 5 millioner kroner, for hovedorganisasjonen utgjør dette ca. 1 million. Statsråd Giske var raskt ute og gav råd, han anbefalt de frivillige organisasjonene til å bruke tiden frem til nedlegging av automatene til å finne nye inntektskilder. Vi, i NRH hadde like før dette vedtaket gjennomført vårt representantskapsmøte og behandlet vår strategiplan for perioden I denne har vi medtatt inntekter fra automatene eller at myndighetene ville kompensere for et eventuelt inntektstap. Så langt hadde vi kontroll og oversikt, arbeidet med å finne nye inntektskilder ble iverksatt. Stor var derfor vår overraskelse når det i statsråd 1 desember 2006 ble besluttet å endre overskuddsfordelingen på gevinstautomatene. Entreprenørene fikk redusert sin andel av overskuddet til 30% mot 40% tidligere. Formålets andel ble økt fra 40 til 50%. Dette hørtes fint ut, vi skulle angivelig få mer av overskuddet. Men den gang ei, entreprenørene fant denne reduksjon i deres inntekter så ulønnsomt at fortsatt drift ikke var aktuelt. Det var ikke lenger lønnsomt å drive automatene. En av våre entreprenører nedmonterte mer enn 1300 automater, dette fikk selvfølgelig umiddelbart konsekvenser. Fra å være et tiltak som skulle være inntekts økende ble det en vesentlig inntektsreduksjon for alle oss frivillige organisasjoner. Siden det finnes en fryssituasjon er det heller ikke tillat å flytte automatene til nye lønnsomme plasser. I hovedorganisasjonen har vi gjennomført en foreløpig analyse over konsekvensene etter denne uventede endring. Allerede etter denne forløpige analyse ser vi et betydelig inntektstap. Hvordan vi skal kompensere dette eller hvilke budsjett reduksjoner vi må gjøre er et arbeid som har fått stor oppmerksomhet i hovedstyret og administrasjonen. Personlig er jeg av den oppfattelse at vi må gjøre alt vi kan for å opprettholde vårt aktivitetsnivå med kurs og samlinger. Likeledes at vi må fortsette det gode arbeid som er nedlagt i forbindelse med etableringen av vårt kontor. Våre aktiviteter som kurs og samlinger er vår organisasjons største aktivum, mens våre ansatte er det største aktivum vi har for å skape nye aktiviteter og inntektsmuligheter. Hva skal vi så si til våre politikere som gjør slik uforutsigbare vedtak med alle sine konsekvenser. I brevet fra Lotteri- og stiftelsestilsynet vedrørende saken skriver de Det er ikke lagt opp til å kompensere for bortfallet av automatinntektene i Dette kan vi ikke akseptere, politikerne må kompensere inntektstapet gjennom økte bevilgninger. Nevnes her er at vårt tilskudd fra justisdepartementet siste år var omtrent likt det inntektstapet hovedorganisasjonen vil komme til å få fra automatene. Våre politikere må, uansett parti forstå at dersom de ønsker å opprettholde den frivillige delen av redningstjenesten med ønsket kvalitet så må de bidra i større grad til å finansiere dette. Det nytter ikke lenger med flotte festtaler enten de er på nyttårsaften eller ved jubiler. Nå må forholdene tilrettelegges, slik at vi kan fortsette å være som det står i stortings proposisjon nummer 1. den vesentlige resurs i redningstjenesten. Dette skal vi holde fokus på, arbeide aktivt sammen med alle våre samarbeidspartnere i FORF og jeg oppfordrer alle som har anledning til å nevne dette for de politiske myndigheter å gjøre det. Dette kan aldri sies for mye. Når jeg denne gang spesielt har brukt spalteplass til det noe negativt er det alltid godt og komme frem med noe positivt. For ikke lenge siden var jeg på et møte i justisdepartementet. En tilstedeværende politimann fremførte høy lytt skryt av våre hundeførere. Han refererte til den store aksjonen som var ved Oppdal tidligere i år. Det er slik som gir energi til å fortsette å legge ned masse tid og arbeid for redningstjenesten. Det er slikt som blir den store kontrasten i forhold til alle festtalene og den faktiske situasjon. Politikere nå må dere våkne. God påske ønskes alle. Feil i forrige blad I forrige utgave av Redningshunden var det et bilde fra jubileumsmarkeringa i Trøndelag, hvor det i teksten stod Lars Lindblom, mens bildet viste Kjell Arne Stene. Her kommer bildet av Lars Lindblom, som viser ham etter overrekkelsen av innsatsnåla han fikk i fjor. Redningshunden beklager feilen! 6 Redningshunden 1.07 Redningshunden

5 Like før dette bladet skulle trykkes fikk vi den triste nyheten om at Kaare Skalstad er gått bort. Vi vil gjerne opplyse om at vil komme mer om Kaare i neste utgave av Redningshunden. Hans liv og virke er direkte årsak til at vi i Norske Redningshunder har en god organisasjon å virke i. Redningshundens kondolanser går til Marit Nielsen, Kaares kjære samboer, og uvurderlige støtte i hans siste år. Det er Marit som har ført Kaares kaarner i pennen, og mimrebrev nummer 103 blir det siste brevet Redningshunden fikk fra Kaare. NRHs grunnlegger, landets første lavinehundefører, et godt medmenneske og venn er altså borte. Vi vil savne Kaare. I det siste har medlemmer i NRH vært flinke til å sende både stoff og bilder til Redningshunden, og dette setter vi stor pris på. Vi kan ikke nevne det for ofte; Skriv til oss om det du har på hjertet, og send gjerne bilder. Bildene sender du i maksimal oppløsning, det vil si slik de kom ut fra kameraet. Noen mailprogrammer komprimerer automatisk bildefiler når de skal sendes, men som regel får du en advarsel først. For oss er det best å få bildene så store som mulig, og IKKE limt inn i word. Skal du sende mail til Redningshunden, bruk vår nye adresse: redningshunden@norskeredningshunder.no. Denne mailadressen går til redaktøren, Aud Ingebjørg Heldaas. Den tidligere adressen til redaktøren (foto.h@online.no) er ikke lenger i bruk, som noen av dere kanskje allerede har lagt merke til. Om du ikke liker å skrive selv, send oss gjerne tips om medlemmer, hendelser, kurs eller andre ting som kan være av interesse for bladet. Vi kan lage reportasjene om du ikke vil eller har mulighet til det. For oss er det viktig at alle deler av organisasjonen, og alle distrikter, blir speilet i bladet. Bare medlemmene kan hjelpe oss med å få til det. I dette bladet ser vi nærmere på NRH s nye lokaler. Jim Olav og Hege har fått kontorer, med butikk og lager inkludert. Dette er starten på den nye administrasjonen i NRH. I tillegg har vi som vanlig glimt fra kurs og samlinger, noe veterinærstoff og litt fagprat. Vi håper du tar deg tid til å lese alt sammen! Snøen laver ned utenfor redaktørens hjemmekontor, og i skrivende stund er det ennå noen uker igjen til hovedkurs vinter Sør-Norge, som i år blir på Bessheim. Vi som skal på kurset er vel alle spente på hvordan dette blir, i forhold til Leirvassbu. Ryktene sier at bakkene er brattere på Bessheim, snøen er hardere, vinden stivere og figurantene har mindre fert og selvsagt lurer vi på om maten er like god som på Leirvassbu? Som de sier i Flåklypa: Time will show. Rapport, fra flere kurs, kommer i neste utgave av Redningshunden. Uansett om redaktøren er regodkjent eller ikke. Lykke til, alle som skal opp til prøver og godkjenninger denne vinteren og våren! Hilsen Audi Foto: Hanne Bugge Henden Vedrørende reiseregninger ved aksjoner: Det er utarbeidet nytt reiseregningsskjema som er en kombinert regning og rapport. Dette er sammen med en generell informasjon samt skjema for rapport av tap/skade på aksjoner sendt hver enkelt Operative leder (OL, tidligere BA). Dersom du står på tjenestelisten og ikke har fått oversendt denne pakken, ta kontakt med OL-en din. Reiseregningene må være underskrevet enten originalt eller med skannet underskrift. Det holder ikke å skrive navnet med tastaturet (trykte bokstaver). Dersom du ikke har mulighet for skanning må du sende reiseregningen pr. post. Den skal da sendes direkte til regnskapsfører i Norske Redningshunder,Kari Egge Tvedt, Høgliveien 31, 1850 Mysen, senest en uke etter aksjonen. Dersom du har hatt utlegg (utover bom/piggdekkavgift) må disse dokumenteres med originalkvitteringer som også må sendes pr. post. Alle aksjoner registreres i databasen, med tidsforbruk på hver enkelt hundefører. Dette underlaget brukes i flere sammenhenger, blant annet for å synliggjøre hva vi bidrar med når vi søker om økonomisk støtte. Det er derfor av stor viktighet at alle er flinke til å sende inn rapporter, også der det ikke er store reiseutgifter som skal refunderes. Om dere dropper reiseregning, eller ikke har hatt utlegg i den forbindelse, må dere likevel være snille og sende inn rapportdelen. Vedrørende varebestilling: Ved betaling av faktura må dere oppgir faktura og kundenummer. Da går bokføringen greiere og rett person blir kreditert. Husk å oppgi størrelse når dere bestiller varer. Det er også viktig å skrive om dere skal ha dame eller herremodell der dette er et valg. Kontigent Husk å oppgi medlemsnummer når dere betaler kontingent. Når inn betalingen skjer i en annens navn, og giroen ikke er merket med medlemsnummer, blir det meget vanskelig å finne hvem betalingen gjelder for. Det store rushet med kontingentinnbetalinger er vel over for i år, når dette leses, men til neste år Da håper vi alle er kjempeflinke og merker betalingen med medlemsnummer. Regnskap 2006 Regnskapet for 2006 er i skrivende stund ikke ferdig avstemt. Vi kan likevel si med sikkerhet at vi har klart oss under budsjett. Og det kan jo være greit å ta med seg nå som automatinntektene raskt minker. Butikken, som vi sakte men sikkert vil utvide, vil kunne være en aktuell inntektskilde for NRH. Støtt derfor opp om organisasjonen din og handle i Redningsbutikken, fremfor å legge igjen overskuddet i en hvilken som helst sportsbutikk. Nye e-post adresser til administrasjonen i NRH: Regnskapsfører Kari Egge Tvedt, regnskap@norske-redningshunder.no Redaktør i Redningshunden, Aud I. Heldaas, redningshunden@norske-redningshunder.no Organisasjonssekretær Hege Tjernshaugen, post@norske-redningshunder.no (alle generelle henvendelser går til denne adressen). Daglig leder Jim Olav Hansen, joh@norske-redningshunder.no Hvis dere skal handle fra medlemsbutikken ønsker vi at dere benytter: butikk@norske-redningshunder.no 8 Redningshunden 1.07 Redningshunden

6 Etter en lang, og etter vår mening god prosess, er prøveprogrammene nå gitt ut med endringer, det vil si de fleste av disse mindre korrigeringer og presisering av gjeldende program. Selv ikke etter en slik prosess som programmene har vært igjennom siden 2003 og fram til i dag, kan man være sikker på at alt er ivaretatt. De relativt sett begrensede endringsforslag som kom inn denne gangen, tar vi imidlertid som en indikasjon på at vi har gode prøveprogrammer som er riktige i forhold til de ferdigheter hundeførere i NRH må forventes å skulle beherske. Programmet skal etter planen stå uendret i tre år før en eventuell ny gjennomgang, men forhåpentligvis vil engasjerte diskusjoner for å bli stadig bedre leve også i denne perioden. Vi vil i dette nummeret ta for oss de viktigste programendringene i kronologisk rekkefølge. Innledningsvis kan det sies at egnethetsprøven er fjernet i sin helhet, og nummereringen av de øvrige programmene endret deretter. Del 1 Generell del Under krav til fremmøte klasse A er ordningen med at tidligere hundeførere selv vurderte om de var klar for å gå opp til prøve endret. Vedkommende må nå møte til godkjenningsprøve(r) når han/hun har fått innstilling fra en instruktør i gjeldende disiplin, og etter at appellprøven, feltsøksprøven (ettersøkning) og mørkerunderingen (ettersøkning) er avlagt og bestått. Dersom varigheten av godkjenning i klasse B oversittes (gjelder ut den påfølgende sesongen) må ekvipasjen ha innstilling fra instruktør for å kunne fremstille seg for klasse A. Innstilling kan gies av en eller flere instruktører i gjeldende disiplin. Innstilling gies ved å gjennomføre innstillingprøver i de enkelte søksdisipliner. Instruktørene som gir innstilling kvitterer for momentene i hundeførerboken. Innstillingen gjelder ut inneværende sesong. Det er også nå presisert under gjennomføring av søksprøver klasse A, at denne/disse anses som påbegynt i det hundefører ankommer prøvestedet. Prøver i samme program for samme klasse skal avvikles samme dag. Det er ikke anledning til å bruke GPS under søksprøvene. Den tidligere 3 månedersregelen for kontinuering er erstattet med at: Kontinuering i klasse A skal være avsluttet innen utgangen av inneværende sesong og innen 1. februar påfølgende sesong for lavineekvipasjer. Dersom en ekvipasje stryker på 1. gangs regodkjenning, må ekvipasjen ha innstilling fra instruktør før ekvipasjen møter til nye prøver og ukas arbeid jfr , men ikke før påfølgende sesong. Unntatt fra dette er de ekvipasjer som stryker på søksprøvene ved 1.gangs regodkjenning, men består ukas arbeid samt orientering / utmarsj (lavine). Disse gis mulighet til å gjennomføre ny 1.gangs regodkjenning påfølgende sesong, ved å gjennomføre og bestå søksprøvene (med kontinueringer). Klarer ekvipasjen heller ikke nå å bestå søksprøvene, må denne opp til ordinær 1.gangs regodkjenning. Tidligere hundeførere kan bare stille til en søksprøve med eventuelle kontinueringer pr. sesong. Ved stryk på siste konte går ekvipasjen automatisk av tjenestelista. Dette avsnittet gjelder ikke ruinsøksgodkjenning. For ruinsøk er det nå er ført inn at; dersom godkjenning av lavine/ettersøkning opphører, utgår også ruinsøkgodkjenningen. Del 2 Grunnkurs Til førstehjelpskurset skal det benyttes instruktører som er godkjent i henhold til Norsk Førstehjelpsråds retningslinjer eller tilsvarende. Utover dette er det ingen reelle endringer, kun klargjøringer av gjeldende program. Del 3 Appell Siden egnethetsprøven er fjernet fra programmet er det lagt inn et moment for tilgjengelighet som første øvelse i appellen. Dersom hunden viser ubehag og/eller aggressivitet eller unndrar seg aktivt kontakt skal den ikke godkjennes og heller ikke gå videre i appellprøven. Utover dette er appellprogrammet uendret. Del 4 Ettersøkning For å bestå må orienteringsprøven gjennomføres innen 5 timer. Prøveleder kan avvike fra dette dersom terreng- eller værforhold tilsier det. Under teigsøkene er det skilt mellom 1 teig ca 500 x 500 meter, og 1 teig ca 250x250 meter. Søkstid er henholdsvis ca 3 timer og ca 1,5 timer. Merk at teigsøkene nå skal legges opp slik at hundeføreren må gjennomsøke hele teigen. Merk også at; helhetsinntrykket av de to teigsøkene og funn av figurant i teig a 250x250 meter avgjør hvorvidt ekvipasjen består eller ikke. Under konvertering er det nå tilføyd at: Godkjente ekvipasjer fra andre redningshund organisasjoner kan møte til godkjenningsprøve(r) og ukas arbeid klasse A etter innstilling fra instruktør, og etter at grunnkurs, appellprøven feltsøk, mørkerundering og orientering er avlagt og bestått. Del 5 Lavine For klasse B er det gjort endring under ukas arbeid hvor deltakerne tidligere skulle trene på instruksjonsmessig graving av nødbivuakk. Nytt eget punkt lyder: Etter å ha gjennomført en utmarsj jfr. pkt. 2.3 Utmarsj med orientering skal ekvipasjen gjennomføre en natts overnatting i nødbivuakk og denne skal graves inn/ned i snøen. For klasse A skal orienteringsprøven som før arrangeres i sammenheng med utmarsj på hovedkurs. Det er nå beskrevet at det ikke er tillatt å bruke elektroniske hjelpemidler på orienteringsprøven. Ved en eventuell kontinuering skal denne arrangeres tilnærmet som beskrevet for første forsøk bortsett fra bivuakkdelen. Videre er det lagt inn et fast tidskrav for utmarsj, 20 km på 5 timer, med påfølgende nødbivuakk som også her skal graves inn/ned i snøen. Hvor programmet tidligere sa opphold i nødbivuakk av minimum 4 timers varighet, skal ekvipasjen nå etter utmarsjen overnatte i bivuakken. Under overnattingen kan det legges inn en nattøvelse. Hundefører skal under utmarsjen bære en sekk med minimumsvekt som er lik vekten av en beredskapssekk, ca 6 kg og inneholder det hundefører trenger for å oppholde seg ute ett døgn. Forbud mot bruk av pulk er fjernet, men sekken skal altså bæres og ha angitt vekt under hele utmarsjen. Også i lavineprogrammet kan selvfølgelig godkjente ekvipasjer fra andre redningshund organisasjoner møte til godkjenningsprøve(r) og ukas arbeid klasse A etter innstilling fra instruktør, og etter at grunnkurs og appellprøven er avlagt og bestått. Del 6 Ruin Ingen endring i dette programmet. Instrukser Det er også for enkelte instrukser gjort endringer, særlig instruks for kurs og prøver. Den mest markante er vel at det ikke lenger skal søkes til FTU om å få holde kurs, men kursplan og rapport skal sendes som før. Les instruksen nøye før du begynner dersom du skal stå som ansvarlig for kurs eller prøver. Vi i FTU håper med denne gjennomgangen at vi har bidratt til avklaring omkring programendringene slik at hundeførere og arrangører kommer godt forberedt til kurs og samling. Det er fortsatt allikevel, etter selv å ha lest grundig igjennom programmet(!), selvfølgelig lov å spørre dersom noe skulle være uklart. FTU ønsker med dette lykke til med trening og prøver. Jan Kristiansen For FTU 10 Redningshunden 1.07 Redningshunden

7 Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3376 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Stedsnavn: Vik i Sogn Objekt: Mann 81 år Hundeførere: Narve Opheim, Knut Skår Resultat: Ble funnet i god behold av mannskaper fra Røde Kors før vi kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3187 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Vestfold Stedsnavn: Vestfold Objekt: Dame 22 og mann 27 år Hundeførere: N. Hansen, Inger Faugstad, Hans Frøyd Resultat: Dame 22 år funnet av politiet i god form, mann 27 år kom til rette selv 4 timer senere. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 7 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør-Rogaland Stedsnavn: Klepp Objekt: Mann 75 år Hundeførere: Paul Enoksen jr., Aud Gulaker Finbak Resultat: Funnet i live av Røde Kors Hjelpekorps Aksjonsnr. HRS: 2006-N 117 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland og Søndre Troms Stedsnavn: Narvik Objekt: Mann 31 år Hundeførere: Helge Vasseng, Helga Perander, Jan Hugo Svendsen, Einar Karlsen Aksjonsnr. HRS: 2006-S 271 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Stedsnavn: Kongsberg Objekt: Mann 75 år, turgåer Hundeførere: Theresia Staaland, Dennis Christensen, Kjetil Eriksen, Pål Bakken, Frank Holthe, Geir Engesæter, Trond Reiholm, Kristin E. Larsen, Hanne Bugge Henden Resultat: Funnet gående på vei av andre før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 273 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Stedsnavn: Ål Objekt: 4 turgåere Hundeførere: Ann Kirsti Johansen, Vidar Grøndalen, Frode Haraldseth, Tommy Johnsen, Per Gundersen Resultat: Funnet i god behold av NLA. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 423 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nord Rogaland Stedsnavn: Skjoldastraumen, Tysvær Objekt: Jente 13 år Hundeførere: Bente Langhelle Aksjonsnr. HRS: 2006-N 858 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Troms Stedsnavn: Brensholmen Objekt: Kvinne 76 år Hundeførere: Kjell-Otto Hansen, Britt Mikkelsen Aksjonsnr. HRS: 2006-N 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland og Søndre Troms Stedsnavn: Ankenes, Narvik Objekt: Dame 26 år Hundeførere: Bente Thoner Eriksen Aksjonsnr. HRS: 2006-S 932 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Åsane, Bergen Objekt: Tre gutte 2, 4 og 6 år. Hundeførere: Bjart Vaular, H. Eilertsen, Lasse Solberg, Karen Sofie Skotheim, G. Duesund, Ole J. Malkenes Resultat: Funnet av politiet før vi kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Finse Objekt: Mann 45 år Hundeførere: Terje Sandstå Aksjonsnr. HRS: 2006-S 1201 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Knarvik, Lindås komm. Objekt: Jente 16 år Hundeførere: Ole J. Malkenes, Hildur Eilertsen Aksjonsnr. HRS: 2006-S 1156 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Stedsnavn: Løken i Høland Objekt: Gutt 11 år Hundeførere: Geir Engesæter, Ove Syslak, Steve K. Sporøy, Knut Helge Paulsen, Thomas Andersen Aksjonsnr. HRS: 2006-S 1816 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Stedsnavn: Nittedal Objekt: Mann 64 år Hundeførere: Johnny Larsen, Roar Fjellmosveen, Martin Edvard Johansen, Frank Holthe, Susanne Bengtsson, Nina Øye Thorvaldsen, Pål Westrum Aksjonsnr. HRS: 2006-S 1901 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør Rogaland Stedsnavn: Risøya, Tvedestrand Objekt: Savnet person Hundeførere: Eli Fossdal Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2090 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Stedsnavn: Rælingen Objekt: Mann Hundeførere: Knut Helge Paulsen, Pål Westrum, Thomas Andersen Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2124 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Nestun / Totland Objekt: Mann 83 år Hundeførere: Ole J. Malkenes, Hildur Eilertsen, Kathrine Sæverud Hauge Resultat: Funnet av andre i god behold Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2983 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold / Follo Stedsnavn: Vestby Objekt: Mann 35 år Hundeførere: Olav Hallvard Lie, Frank Holthe, Erik Engeland, Anders Sten Nessem, Grethe Megård, Susanne Bengtsson, Hilde Andersen, Stig Mebust, Per Olav Håseth Gundersen Resultat: Funnet flere dager senere i Bodø. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2817 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Stedsnavn: Romsås, Oslo Objekt: Dame 74 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Thomas Repstad Andersen, Tove Dreierstad, Per Olav Håseth Gundersen, Dennis Christensen, Halvor Aas, Kjetil Eriksen Resultat: Ikke oppgitt Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2984 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold / Follo Stedsnavn: Askim Objekt: Mann 35 år Hundeførere: Per Olav Håseth Gundersen, Olav Hallvard Lie, Stig Mebust Resultat: Kom til rette ved ankomst Aksjonsnr. HRS: 2006-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Stedsnavn: Malmøya, Oslo Objekt: Søk etter antatt omkommet, mann 23 år Hundeførere: Dennis Christensen, Ann Kirsti Johansen, Grethe Megård, Sjur Haugen, Thomas Repstad Andersen, Ann-Magritt Brekke, Anders Sten Nessem, Toril Vik, Pål Westrum, Per Olav Håseth Gundersen Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3413 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør Rogaland m/ Agder Stedsnavn: Flekkefjord Objekt: Mann 47 år Hundeførere: Aud Gulaker Finbak, Kristin Sivertsen Monsen, Sven Magnus Auestad Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3365 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland m/ Agder Stedsnavn: Stavanger Objekt: Søk i jordras i Stavanger sentrum Hundeførere: Nina Forus Resultat: Ingen savnet, ingen funnet Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3204 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold / Follo Stedsnavn: Ski Objekt: Mann 42 år Hundeførere: Toril Vik, Frank Holthe, Anders Sten Nessem, S. Bengtsson, Stig Mebust, Maria Gjølberg Resultat: Observasjoner gjort av avisbud gjorde at personen ble lokalisert slik at politiet fikk kontakt med savnede. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3506 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Stedsnavn: Sjusjøen Objekt: Mann 45 år, skiløper Hundeførere: Mick Sheard Resultat: Savnede kom til rette når vi skulle starte søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3508 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Stedsnavn: Hanestad, Rendalen Objekt: Mann 20 år Hundeførere: Asbjørn Lund, Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, 12 Redningshunden 1.07 Redningshunden

8 Aud Ingebjørg Heldaas, Anne Grethe Mobekk, Tommy Klausen Funnet av: I live av Anne Grethe Mobekk og Xarie Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3562 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Stedsnavn: Bøverdalen Objekt: Mann 20 år Hundeførere: Jan Slålien, Paula Slålien Resultat: Savnede kom til rette før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3612 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Stedsnavn: Førde Objekt: Mann 52 år Hundeførere: Pål Dahl, Erling Jakobsen, Trude Ullaland Resultat: Omkommet av Pål Andreas Dahl og Zelda Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3616 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Stedsnavn: Byåsen, Trondheim Objekt: Jente 19 år Hundeførere: Lars Kirksæther, Henrik Solhaug Spjøtvoll, Heidi Raaen, Asbjørn Lund, Katharina Movik, Tommy Klausen, M. Bøe, M. Ødegård, Kurt Amundø Resultat: Funnet av Sea-King, nedkjølt men i live Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3488 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Rosendal Objekt: Kvinne 53 år Hundeførere: Harald J. Rougne, Maj-Brit Iden, Bjart Vaular, Ole J. Malkenes Resultat: Funnet omkommet i sjøen av andre 2 dager etter. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3503 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Leirvik på Stord Objekt: Dame 34 år Hundeførere: Jørn-Rune Storhaug, Ole J. Malkenes Resultat: Kom til rette i god behold Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3566 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Stedsnavn: Sognsvann, Oslo Objekt: Jente 17 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Katrine Darvik, Kristin Hoem, Frank Holthe, Erry Hansen, Stig Mebust, Grethe Megård, Sidsel Steiro, Maria Gjølberg, Ann Kirsti Johansen, S. Bengtsson, Liv - Karin Stensby Funnet av: Stig Mebust Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3595 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Stedsnavn: Odnes, Søndre Land Objekt: Mann 30 år Hundeførere: M. Johansen, Sølvi Trovåg, Mick Sheard Resultat: Ble lokalisert i nabobygda kl da han skrudde på mobilen sin. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3617 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Stedsnavn: Lier Objekt: Gutt 13 år + to gutter 7 og 11 år Hundeførere: Kristin Hoem, G. Megård, Kjetil Eriksen, Halvor Aas, Jens Petter Moen, Hege Anita Bommen Resultat: Alle tre kom til rette før noen fra oss kom ut i søk. Jens satt i KO. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3653 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/ Follo Stedsnavn: Østmarka Objekt: Mann 47 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Stig Mebust, Sjur Haugen, Mona Herjuaune, Sidsel Steiro, Erik Gunnerud, Tove Dreierstad, Ann Kirsti Johansen, Margrethe Thømt, Grethe Megård, Arve Holm, Maria Gjølberg, Lise Ljungmann, Frank Holthe, Pål Westrum Resultat: Funnet i live av Røde Kors. Det ble søkt samt Aksjonsnr. HRS: 2006-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Stedsnavn: Løken i Høland Objekt: Dame, ukjent alder Hundeførere: Sjur Haugen, Knut Helge Paulsen Resultat: Savnede kom til rette før HF reist hjemmenfra. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3690 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Stedsnavn: Maridalen, Oslo Objekt: Mann 55 år Hundeførere: Susanne Bengtsson, Grethe Megård, Tove Dreierstad, Stig Mebust, Sidsel Steiro, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Olav Hallvard Lie, Vidar Grøndalen, Maria Gjølberg, Arve Holm Resultat: Den savnede ble funnet druknet i råk, lokalisert av helikopter. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3691 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Stedsnavn: Maridalen, Oslo Objekt: Søk i skogsområde rundt råk i isen Hundeførere: Tove Dreierstad, Susanne Bengtsson, Vidar Grøndalen, Stig Mebust, Sidsel Steiro, Maria Gjølberg, Grethe Megård, Arve Holm, Sjur Haugen, Olav Hallvard Lie, Lise Ljungmann Resultat: Det viste seg at gjenstander rundt råken stammet fra en som hadde gått gjennom men kommet opp igjen tidligere på dagen. Aksjonen var en påfølging etter at det ble gjort funn i annen aksjon i samme område. Råken ble lokalisert under denne første aksjonen. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3693 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Flisa, Våler i Solør Objekt: Mann 22 år Hundeførere: Sølvi Trovåg, Aud Ingebjørg Heldaas Resultat: Gutten var savnet etter fest på hotellet. Funnet frossen og forslått men ellers i god behold av tilfeldige. Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Åsane, Bergen Objekt: Søk etter antatt omkommet, kvinne 27 år Hundeførere: Alexandra Reksten, Harald J. Rougne, Hildur Eilertsen, Jørn-Rune Storhaug, Lasse Solberg, Geir Duesund, Maj-Brit Iden Resultat: Funnet av A. Reksten og Byks, omkommet. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Stedsnavn: Haneklevtunnelen Objekt: Sammenrast tunnel Hundeførere: Sjur Haugen, Olav Hallvard Lie Resultat: Aksjonen ble stoppet da det ble ansett som farlig å ta seg inn i tunnelen. Etteretning tilsa også at ingen var tatt av raset. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2366 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Haganes, Sotra Objekt: Jente 14 år Hundeførere: Jørn-Rune Storhaug, Kathrine Sæverud Hauge, Bjart Vaular Resultat: Kom til rette selv, i god form. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2557 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Tysnes Objekt: Mann 80 år Hundeførere: B. Langhelle, G. Duesund, Lasse Solberg Resultat: Funnet av helikopter, sliten men i god form. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2942 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Bergen sentrum Objekt: Mann 71 år Hundeførere: Ole J. Malkenes, Bjart Vaular, Kathrine Sæverud Hauge, Harald J. Rougne Resultat: Aksjonene avblåst uten resultat Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2957 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Etne Objekt: Dame 30 år Hundeførere: Nina Forus, Eric Ward Mills, Ole J. Malkenes, Harald J. Rougne, Sofie B. Knudsen, Bjart Vaular, Bente Langhelle, Kathrine Sæverud Hauge Resultat: Kom til rette av seg selv i god form. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3071 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Eikenes Lindås Objekt: Dame 52 år Hundeførere: Bjart Vaular, Lasse Solberg, Ole J. Malkenes, Hildur Eilertsen Resultat: Kom til rette selv før vi kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3108 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Askøy Objekt: Jente 12 år Hundeførere: Alexandra Reksten, Bjart Vaular, Harald J. Rougne, Jørn-Rune Storhaug, Ole J. Malkenes, Kathrine Sæverud Hauge Resultat: Funnet av pårørende før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3113 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Øygarden Objekt: Gutt 6 år Hundeførere: Geir Duesund, Ole J. Malkenes, Hildur Eilertsen, Karen Sofie Skotheim, Jørn-Rune Storhaug, Kathrine Sæverud Hauge Resultat: Funnet i god form av politiet før vi kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3281 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nord Rogaland Stedsnavn: Kopervik, Karmøy Objekt: Mann 79 år Hundeførere: Nina Forus, Bente Langhelle Aksjonsnr. HRS: 2006-N 2608 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Stedsnavn: Øksfjord Objekt: To damer og en 11-årig jente, turgåere Hundeførere: Rolf-Inge Reiersen, L. Iversen, J. Johansen Resultat: De savnede hadde telefonkontakt med KO og fikk via rop kontakt med leitemannskaper fra brannkorpset som fikk loset de tilbake. Våre HF reiste ikke ut. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 2634 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Stedsnavn: Nordkinnhalvøya Objekt: Gutt 8 år Hundeførere: Rolf-Inge Reiersen, Lena Iversen, Jane Johansen, Nina Bordi Resultat: Funnet i god behold av Sivilforsvaret Aksjonsnr. HRS: 2006-N 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark 14 Redningshunden 1.07 Redningshunden

9 Stedsnavn: Gargulubal Objekt: Mann 47 år Hundeførere: Nina Grønstrand Resultat: Savnede funnet omkommet av Sivilforsvaret Aksjonsnr. HRS: 2006-N 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Stedsnavn: Kauto Objekt: Mann, jeger Hundeførere: Rolf-Inge Reiersen, L. Iversen, J. Johansen Resultat: Savnede ble funnet før HF startet. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Stedsnavn: Alta Objekt: Observerte nødraketter Hundeførere: Lena Iversen, Nina Grønstrand Resultat: Våre HF ble aldri satt i søk da det viste seg være lek med nødraketter. Aksjonsnr. HRS: 2006-N 3376 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Stedsnavn: Isnetoften Objekt: Mann 43 år Hundeførere: Lena Iversen, Nina Grønstrand Resultat: Kom til rette i egen bopel. Aksjonsnr. HRS: 0000-S 3029 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland Stedsnavn: Stavanger Objekt: Dame 23 år Hundeførere: Aud Gulaker Finbak, Kristin Monsen Resultat: Savnede kom til rette på SUS Aksjonsnr. HRS: 2006-S 2829 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør-Rogaland Stedsnavn: Kjerag Objekt: Mann 21 år Hundeførere: Paul Enoksen jr., Kaare Johan Finbak, Aud Gulaker Finbak, Kristin Sivertsen Monsen Resultat: Funnet omkommet av andre Aksjonsnr. HRS: 2006-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør-Rogaland Stedsnavn: Hafrsfjord Objekt: Mann 38 år Hundeførere: Aud Gulaker Finbak, Kristin Monsen Resultat: Aksjon avsluttet før søk kom i gang. Aksjonsnr. HRS: 2006-S 3333 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Stedsnavn: Svelvik Objekt: Mann 35 år Hundeførere: Kjetil Eriksen, Laila Elvegård, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Knut Helge Paulsen, Olav Hallvard Lie, Hanne Bugge Henden Resultat: Savnede hadde selv tatt seg ned til vei og med buss derifra til bopel. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 1 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Stedsnavn: Kirkenær, Grue Objekt: Mann 19 år Hundeførere: Mick Sheard, Sølvi Trovåg, Mari Edvardsen Resultat: Funnet i god behold i Oslo Aksjonsnr. HRS: 2007-S 5 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold / Follo Stedsnavn: Ås Objekt: Mann 73 år Hundeførere: Per Olav Håseth Gundersen, Maria Gjølberg, Grethe Megård, Mona Herjuaune, Anders Sten Nessem, Halvor Aas, Toril Vik, Thomas Repstad Andersen, Kristin Hoem, Liv - Karin Stensby, Hilde Andersen, Katrine Darvik, Erry Hansen Resultat: Funnet av forbipasserende i god form langt unna aktuelt søksområde. Våre HF kom ikke i søk. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 12 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed / Opp Stedsnavn: Arneberg, Åsnes Objekt: Gutt 19 år Hundeførere: Sølvi Trovåg, Roar Fjellmosveen, Aud Ingebjørg Heldaas Resultat: Kom selv til rette i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 52 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Stedsnavn: Engerdal Objekt: Nederlandsk ektepar på skitur Hundeførere: Sølvi Trovåg, Asbjørn Lund Resultat: Kom selv til rette i god behold før vi ankom KO. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 60 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold / Follo Stedsnavn: Mysen Objekt: Gjennomsøking av jordras over vei Hundeførere: Anders Sten Nessem, Kari Egge Tvedt, Roar Tvedt, Per Olav Håseth Gundersen Resultat: Ingen markeringer ble gjort. Det var heller ikke meldt noen savnet, men raset hadde gått over en mye brukt turvei. Roar var med som operativ leder. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 61 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold / Follo Stedsnavn: Rakkestad Objekt: Dame 54 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Per Olav Håseth Gundersen, Kari Egge Tvedt, Roar Tvedt, Toril Vik, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Hilde Andersen, Liv - Karin Stensby, Kristin Hoem, Arve Holm, Olav Hallvard Lie, Hanne Saarinen, Maria Gjølberg, Halvor Aas, Stig Mebust, Theresia Staaland, Pål Westrum Resultat: Savnede ble funnet omkommet av forbipasserende utenfor primær søketeig. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 67 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Stedsnavn: Elverum, Starmoen Objekt: Mann 17 år Hundeførere: Sølvi Trovåg Resultat: Funnet i god behold av Røde Kors før vår HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 142 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Vestfold Stedsnavn: Furustad, Sandefjord Objekt: Mann 85 år Hundeførere: Hans Rolf Frøyd, Inger Faugstad, Rita Hornsnes Hessen, Kristin E. Larsen, Trond Reiholm, Kjetil Eriksen, Sonja Hansen, Normann Hansen Resultat: Funnet av politihund, i live men nedkjølt. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 153 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Stedsnavn: Gravset i Hemsedal Objekt: To gutter savnet etter skitur Hundeførere: Frode Haraldseth, Theresia Staaland, Per Olav Håseth Gundersen Resultat: Guttene hadde missforstått og gått til feil hytte. Kom til rette kort etter aksjonenes start og før våre HF hadde kommet frem. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 168 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Stedsnavn: Lavik i Sogn og fjordane Objekt: Mann 36 år Hundeførere: Rolf Nygård, E. Jakobsen, Trude Ullaland Resultat: Savnede kom til rette før våre HF kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2007-S 196 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trøndelag Stedsnavn: Storlidalen Objekt: Mann 41 år m/ hundespann Hundeførere: Lars Kirksæther, Sven Magnus Auestad Resultat: Hundekjører og spann ble funnet i god behold etter to døgn på fjellet i uvær. Funnet av mannskap i tråkkemaskin Aksjonsnr. HRS: 2007-S 199 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Stedsnavn: Vollen i Asker Objekt: Mann 70 år Hundeførere: Arve Holm, Kjetil Eriksen, Sjur Haugen, Lise Ljungmann, Kristin Hoem, Grethe Megård, H. Aas Resultat: Ble funnet av politiet i nabolokalene til KO Aksjonsnr. HRS: 2007-S 243 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Stedsnavn: RV60, Røyr, Stranda Objekt: Snøras over RV 60 Hundeførere: K. Dyrkorn, Aud Flemsæter, W. Haddal Resultat: Den delen av raset som dekket vegbanen ble gjennomsøkt med to hunder uten resultat. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 81 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Hardangervidda Objekt: To menn Hundeførere: Terje Sandstå Resultat: Funnet i nærheten av Haukeli i god behold. Lavinehund satt i beredskap i fall en skulle komme over ras i forbindelse med søket. Aksjonsnr. HRS: 2007-N 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Troms Stedsnavn: Tromsø Objekt: Skred i alpinanlegg ved Tromsø Hundeførere: Odd-Arne Hansen Resultat: Skredet ble gjennomsøkt av hunder og sondemannskaper uten funn. Ingen meldt savnet. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Vaksdal v/ Bergen Objekt: Mann 50 år, savnet etter fjelltur Hundeførere: Hildur Eilertsen, Claus Røynesdal, Kathrine Sæverud Hauge Resultat: Savnede kom til rette før våre HF var i søk Aksjonsnr. HRS: 2007-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Selestad Objekt: Gutt 17 år Hundeførere: Terje Sandstå Resultat: Savnet etter motorstopp med bil. Hadde haiket videre og kom så til hjemsted med buss. Aksjonsnr. HRS: 2007-S 349 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Stedsnavn: Bergen Objekt: Dame 30 år Hundeførere: Lasse Solberg, Hildur Eilertsen, Ole J. Malkenes, A. Reksten, Maj-Brit Iden, Trond Eriksen Resultat: Savnet fra sykehjem. Det ble søkt i to dager uten resultat. Aksjonsnr. HRS: 2007-N 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland/Søndre Troms Stedsnavn: Kasfjord, Harstad Objekt: Antatt omkommet mann Hundeførere: Tore Nicolaysen, Einar Karlsen Funnet av: Funnet omkommet av T. Nicolaysen og Mütz 16 Redningshunden 1.07 Redningshunden

10 Tekst og foto: Aud Ingebjørg Heldaas NRH fikk Heidi-bilde Kaares Kaarner Mimrebrev nr. 103, januar 2007 Grasrota! Det er ikke den grønne vinteren vi er i som opptar meg. Nei, alle ønsker seg hvit vinter. Det må jo snø før vinterkursene! Nei, det er nok på begynnelsen av det å møte til noe en har lyst til å være med på, og å komme i gang. Jeg har tenkt mye på dette i høst og nå ved juletider. Nå som vi har det store jubileumsåret bak oss og skal i gang med å praktisere alle planer. Det virker som om at det arbeides godt, og at alle ser mulighetene fremover. Gratulerer med at NRH nå har et kontor og at ansettelsene er på plass, og at fellesskapsarbeidet gir resultater! Fellesskapet og kameratskapet er grunnpilarene i vår organisasjon. Og helt nødvendig i praksis. Norske Redningshunder har fått et stort, flott fotografi av Norges første lavinehund Heidi. Det er NRH s Kaare Skalstad som har gitt fotografiet til organisasjonen. Fotografiet, som er tatt hos en lokal fotograf på Voss, er selve opprinnelsen til NRH s logo. Det er ut fra dette bildet logoen er laget. Nå er den omgjort og modernisert, men selve bildet av Heidi er det samme som alltid. Daglig leder Jim Olav Hansen og organisasjonssekretær Hege Tjernshaugen fra Norske Redningshunder tok turen til Hamar 13.februar for å motta bildet. Kaare Skalstad, og hans Marit Nielsen, tok i mot med gjestfrihet og egenkomponert NRH-kake. Kaare hadde også funnet fram en rekke spennende fotografier fra organisasjonens tidlige dager, som nå skal gjennomgåes, sorteres og arkiveres for ettertiden. Tar en ikke vare på historien, har en ingenting, mener Jim Olav Hansen, som lover at fotografiet av Heidi skal få en sentral plass i de nye lokalene til NRH. Det er også Kaare og Marits ønske om at bildet nå skal få mange tilskuere. Dette blir et minne for alle, og skal bli det første folk ser når de besøker NRH, sier Hansen. NRH har også fått utstyr og gjenstander som Kaare og Heidi brukte i sin tid i redningstjenesten. Som alle vet så er NRH et daglig tema hos oss. Og vi har tid til å snakke om fortid, nåtid og framtid. Det er vel naturlig at jeg tenker tilbake på min tid i aktiv tjeneste i NRH. I Redningshunden er det en flott beretning om jentene som var på sommerkurset og var i gang med ukas arbeid, og etterpå kom rett ut på leit etter en eldre mann som var saknet. De fant mannen i live, og gjorde alt de hadde lært, og savnede ble brakt til sykehus. Da kom lykkefølelsen, og det var betaling for alt slitet. Som gleder oss lenge. De som er godkjente har en gang startet på et lite treningslag på grasrota. De er tatt vare på og de har prøvet seg frem, og vunnet seire over seg selv og fått hjelp videre. Instruktørene som veileder lagene er oppfinnsomme til å finne måter å oppmuntre elevene på. Det er vel på den tiden de finner ut om dette er noe for dem. Alle organisasjonens Dioer har ansvar for at alt som skjer på grasrota, blir fulgt opp. Dette gjelder ikke bare opplæring av hund og hundeførere, men skal være en skole i holdninger som baserer seg på solidaritet, samhold og alt som har med vår formålsparagraf å gjøre. Med andre ord også å være en humanitær organisasjon innad! Som alle vet så kan ikke Kaare skrive på grunn av synstapet. Derfor føres hans ord i penn av Marit. Mange hilsener fra vennen Kaare. Fra venstre: Hege Tjernshaugen, Marit Nielsen, Kaare Skalstad og Jim Olav Hansen. 18 Redningshunden 1.07 Redningshunden

11 av Aud Ingebjørg Heldaas NRH skal kåre Årets Hund Snart skal Norske Redningshunder kåre årets hund. En redningshund og hundefører vil bli tildelt den ærefulle tittelen, basert på innsendte forslag fra distriktene. Årets Hund er en vandrepokal gitt til NRH av Kaare Skalstad. Han har mottatt pokalen fra snøforskningsinstituttet i Davos, og Melchior Schildt. Norges første lavinehund, Kaares Heidi, har sitt navn og data gravert inn i lokket på pokalen. Heidi er i så måte den aller første hunden som har fått pokalen. For hver hund som får tildelt pokalen blir det hengt på en medaljong der hundens navn er inngravet. Etter som årene går blir det en lang kjede med medaljonger på pokalen. Kaare Skalstad har følgende ønsker om kriteriene for Årets Hund: - Dio ene skal komme med forslag til kandidater til Årets Hund. Kriteriene er slik at hunder som har reddet menneskeliv ved sin innsats som redningshund i året som gikk, kan meldes som kandidater. Ut fra alle hunder som har reddet liv i foregående år, skal distriktene velge den som hadde den største utfordringen under aksjonen, mener Kaare. Vi snakker altså om den hunden som har utøvd den største bragd med tanke på utfordringer, sier han. Statistisk finner hunder fra Norske Redningshunder personer under leteaksjoner hvert år. Om lag halvparten av disse er mennesker i live. Dette betyr at NRH, i alle fall i følge statistikken, har hunder å velge blant når de hvert år skal kåre Årets Hund. Her er statuttene, slik Kaare Skalstad ønsker dem. Hovedstyret skal se nærmere på statuttene før det kåres en Årets Hund for første gang. Årets hund er en pokal som er gitt av Kaare Ferdinand Skalstad på vegne av Melchior Schild. Statutter: 1 Pokalen kan tildeles hund som har gjort seg særlig bemerket det forgagne år. 2 Kriteriene for tildeling settes opp av Norske Redningshunder, men giveren vil bemerke at: kriteriene må oppfattes som reelle og oppnåelige for alle kriteriene skal virke motiverende 3 Pokalen er evigvarende og knyttet til hunden først og fremst. 4 Norske Redningshunders Hovedstyre vurderer og bestemmer hvilken hund pokalen skal tildeles hvert år. Til denne vurderingen står Hovedstyret fritt i å hente informasjon ute i organisasjonen. 5 Alle ledd i organisasjonen kan sende inn begrunnede forslag til Hovedstyret. Forslag sendes tjenesteveg. 6 Navn på hunden og dennes fører/eier inngraveres på et anheng som skal følge pokalen. Norske Redningshunder bekoster anheng og gravering. 7 Med pokalen skal det følge et diplom og eventuelt annen oppmerksomhet utstedt til Årets hund. 8 Så vidt mulig skal pokalen overrekkes på spesielt arrangert møte i den distriktsorganisasjonen hvor hunden hører til. Tildelingen kunngjøres i Redningshunden. Hamar 26. februar 2006 Kaare F. Skalstad Denne gangen skal vi begynne med å skrive om det ulykkesbilde endring vi har opplevd her hjemme i det siste. Jeg tenker på utglidning av store jordmasser midt i Stavanger by, Hanekleiv tunnelen på E-18 som raste sammen, jord og leire raset i Mysen og veiutglidningen i Munkedal, Sverige. Alle disse tilfellene er av en slik art at ruinsøkshunder ble benyttet. Den kunnskap og kompetanse vi har tilegnet oss gjennom vårt engasjement i NOR- SAR og INSARAG er av stor betydning for hvordan vi har forberedt og utført arbeid i tilknytning til ulykker av denne type. Våre ekvipasjer var raskt i beredskap eller på plass og gjorde en utmerket innsats. Disse eksemplene på typer hendelser som ikke blir de siste, viser at NRH ved beslutningen om å utdanne ruinsøkshunder har vært fremtidsrettet og riktig. I forrige nummer av Redningshunden og internasjonalt hjørne refererte vi til INSARAG regionmøte hvor samarbeidstanken på nordisk nivå var diskutert. Det første samarbeidsmøte er nå gjennomført og alle de nordiske land var representert. Av saker som ble diskutert var: Samarbeid omkring øvelser og utdanning Informasjon om kurs og hendelser i det enkelte land Kontakt og informasjon ved etablering i forbindelse med en hendelse Etablering av base camp på samme område ved hendelser Felles transport mulighetene Møtet trakk ingen konklusjoner, men bestemt seg for å arbeide vider med ovenstående områder og iverksette de tiltak som lot seg gjennomføre umiddelbart. Videre ble det bestemt at vi alle skal møtes en gang pr. år for å diskutere felles problemstillinger. Møtet var svært positivt og de andre nordiske landene hadde flere spørsmål omkring flere av våre løsninger. Dette viser at arbeidet vi har nedlagt, beslutninger vi har tatt og etableringen av NORSAR har vært riktig. Et annet viktig tema som møte berørte var kvalitetssikring av hundeekvipasjene i INSARAGs klassifiseringssystem. IRO har etter en workshop i Nauhausen, Tyskland hvor NRH også deltok fremmet et konkret forslag. Dette er av ulike grunner ikke fremmet for teamleder møte. Vi vil derfor sammen, fremme et forslag på det kommende teamledermøte slik at temaet kommer opp på neste møte. Av andre hendelser som er både hyggelig og en flott markedsføring for oss er samhandlingen vi har med våre samarbeidspartnere. OBRE arrangerte for kort tid siden lederkurs for mannskaper fra hele landet. I forbindelse med den avsluttende øvelse deltok vi med ruinsøksekvipasjer. Den forløpige rapport forteller om stor suksess, våre hunder og førere gjorde en fremragende innsats og viste hele kurset hvilken ressurs hunden er. ( se artikkel fra Roy Larsen, OBRE ) Vi har også fått henvendelser fra andre brannvesen og redningsorganisasjoner vedrørende vår kompetanse innenfor området naturkatastrofer og redningsarbeid. NRH har gjennom sitt engasjement internasjonalt tilegnet seg stor kompetanse som vi nå kan nyttiggjøre oss på hjemmebane. NRH medlemmer som ønsker å delta i vår internasjonale beredskap kan kontakte NRH kontoret. Vi har fortsatt plass til flere. Foto: Paul Westrum 20 Redningshunden 1.07 Redningshunden

12 av Jim Olav Hansen For første gang i organisasjonens historie har Norske Redningshunder egne kontorlokaler. De ansatte i Norske Redningshunder har helt frem til nyttår hatt sitt kontorsted i sin respektive bolig. Hjemmekontor. Dette har medført kort vei til arbeid, men dette har også visket ut skille mellom jobb og hjem, arbeid og fritid. I takt med arbeidet for å nå de mål som er bestemt av representantskapet igjennom strategiplan for Norske Redningshunder, vedtok Hovedstyret høsten 2006 å leie lokaler på Lahaugmoen. Lahaugmoen er den tidligere sanitetsleiren til Hæren, og ligger i Skjetten kommune, ikke langt fra Lillestrøm. En samlokalisering av de ansatte vil bidra til positive synergieffekter for utviklingen av organisasjonen NRH i egne lokaler nedlegges et betydelig antall timer for å sikre inntjening slik at Norske Redningshunder fortsatt skal kunne utvikle seg og være den flotte organisasjonen som er bygd opp i løpet av 50 år. Dette er jobb nummer en!! gjennom et godt samarbeid, for blant annet å nå de vedtatte mål om utvikling. Norske Redningshunder har fått romslige kontorer i et tidligere undervisningsbygg. Kontorene er to tidligere klasserom, og de utgjør til sammen om lag 130 kvadratmeter. Kontorene rommer i dag to av organisasjonens ansatte, organisasjonssekretær og daglig leder. Nåværende regnskapsfører Kari Egge Tvedt er engasjert ut år 2007, da regnskapsfører Sølvi Trovåg er i permisjon. Kari vil i engasjementperioden arbeide fra hjemmekontor. Dette er gjort med bakgrunn i fleksibilitet og lang reisevei. Målet er å samle alle ansatte på kontoret. Organisasjonssekretærens oppgaver er de samme som tidligere, men i tillegg har Hege ansvar for materielltjenesten og fakturaarbeid (unntak er reiseregninger, regninger etter leteaksjoner. Dette har Kari). Listen over oppaver som vi arbeider med er lang, men oppsummert er vårt mål å yte en best mulig service til alle våre medlemmer og samarbeidspartnere. Vi skal kollektivt arbeide hardt for å nå de mål som er vedtatt i strategiplanen, og mye av dette arbeidet er vi godt i gang med. Eksempler på dette er en rekke markedstiltak, kontakt med nasjonale myndigheter, utvikling av redningsbutikken og så videre. Når det gjelder utviklingen av redningsbutikken er vi per i dag i dialog med fem ulike leverandører som selger klær. Vi er også i dialog med en rekke andre leverandører som leverer annet relevant utstyr som vi vet medlemmene etterspør. Vi har også en viktig oppgave med å markedsføre oss selv. Vi vet blant annet at mange av de folkevalgte på Stortinget ikke kjenner til vår organisasjon, og dette må vi få gjort noe med. Både TV og ukeblader har vist interesse for oss, og vi arbeider målrettet mot disse kanalene. Summen av alt arbeidet vi gjør skal bidra til at Norske Redningshunder sikrer sitt kvalitative bidrag til redningstjenesten, sikrer rekruttering og sikrer den fremtidige drift. Et utrolig viktig element for å nå de fastsatte mål er økonomi, og det vil Det å få ta del i utviklingen av Norske Redningshunder er krevende, men også utrolig spennende, og det er med en stor ansvarsfølelse vi arbeider for å nå fastsatte mål. Det er mye og variert arbeid som spenner seg over et vidt register. Dette betyr at vi ikke alltid er på kontoret, så for de av dere som vil avlegge oss et besøk eller vil handle: Ring eller send en e-post for av avtale tid, på den måten slipper en å reise bomtur. Og husk: Ingen henvendelse er for liten eller for stor! Hvis det er noe vi kan bidra med, ta kontakt. 22 Redningshunden 1.07 Redningshunden

13 av Roy Larsen, Oslo brann- og redningsetat Øvelse jordskred Det tilhører sjeldenhetene at det gjennomføreres øvelser med jordskred i brannvesenets regi, og det var med stor lettelse at søkshunder øyeblikkelig ble rekvirert. Som en følge av klimaendinger er det mange eksperter som spår en økning av naturforårsakede ulykker, og med blant annet skredulykkene i Bergen og Munkedal i Sverige, må man kanskje innse at vi må forberede oss på en type skadested som byr på både farer og utfordringer. Befalskurs Det gjennomføres mange typer kurs på Lahaugmoen i regi av Oslo brann- og redningsetat med ulikt innhold og vanskelighetsgrad. Beredskapsutdanning trinn 1 er det første trinnet i befalsutdanningen i brannvesenet med fokus på elevens evne til å ta de rette beslutninger som ledere av en innsatsstyrke. En av hovedmålsetningene med kurset er selvsagt at elevene skal føle seg bedre forberedt til å tre inn i en lederrolle med det ansvaret det fører med seg. Øvelse jordskred Øvelsen ble iscenesatt i skråningen bak skyteskivene på skytebanen på Lahaugmoen. Meldingen elevene fikk var at det hadde gått et jordskred, og at minst to bolighus var rammet av ødeleggelser. Elevene rekvirerte mange eksterne ressurser på vei fram til skadestedet, som geologer og søkshunder. I og med at vi forventet denne anmodningen hadde vi på forhånd spurt Norske Redningshunder om bistand. Det var både overraskelse og forundring å spore i elevgruppen da det faktisk kom to hundeekvipasjer, og lagfører hund meldte seg på skadestedet ca.10 minutter etter brannvesenets framkomst. Denne forsinkelsen var lagt inn med vilje da det var ønskelig at elevene selv skulle ta avgjørelse om innsats og organisering. Det var engasjert mange markører i alle aldersgrupper til øvelsen, og elevene opplevde et lite kaos ved framkomst til skredet. Mange sto midt inne i skredområdet og lette etter pårørende, og flere var kamuflert under bygningsmaterialer og snø. Øvelsen forløp som forven- tet bra, og likeledes samarbeidet mellom brannvesenet og Norske Redningshunder. Det er mulig at oppgaven ble for lett, men øvelsen ble relativt raskt gjennomført. Det ble dessverre ikke den store samarbeidsøvelsen som vi hadde håpet, grunnet at ikke øvelsen dro ut i tid. Det var derfor av stor betydning at hundeførerne hadde anledning til å delta på evalueringen i etterkant. Bistand og samarbeid Det er ikke ofte at brannvesenet løser en oppgave helt alene. Som regel er vi avhengig av bistand fra helse, politi og eventuelt brannvesen fra andre kommuner. Disse samarbeidspartnerne er velkjente, og vi kjenner hverandres arbeidsmetoder og behov, noe som er helt nødvendig for et godt samvirke på skadestedet. I de tilfeller hvor vi arbeider sammen med samarbeidspartnere vi ikke kjenner må vi bruke mye tid og energi på å forstå hverandre, og det i en stund hvor all oppmerksomhet burde være rettet mot den arbeidsoppgaven vi står overfor. Flere samarbeidsøvelser Under evalueringen fikk hundeførerne god tid til å informere elevene fra brannvesenet om hvordan de jobbet på et slikt skadested. De fikk tydelig gitt uttrykk for hva de forventet av oss med hensyn til effektivitet og sikkerhet, og dro fram de arbeidsmetodene som ble brukt i NORSAR. Det var tydelig at mye av dette var ukjent for mange av elevene, og dette understreket bare behovet for flere samarbeidsøvelser i fremtiden. Elevene representerte kommuner fra hele Østlandet, og de kunne ta mange tanker og ideer omkring samarbeid med søkshunder med seg hjem til eget korps. Takk for positiv holdning Vi skylder Norske Redningshunder en stor takk for at de på kort tid (tre dager) kunne stille og bidra til en absolutt nødvendig øvelse. At dere nå har kontor på Lahaugmoen burde gjøre muligheten for et enda bedre samarbeid lettere i fremtiden. Foto: Lars O. Kalsvik 24 Redningshunden 1.07 Redningshunden

14 av akupunktør: Heidi Linnerud (LAG 7, Romerike distrikt) Akupunktur - stikk hunden! Akupunktur er en del av den Tradisjonelle Kinesiske Medisin, TKM. Den har eksistert i flere tusen år. Mange tror at akupunktur er folkemedisin, men det stemmer ikke. Akupunktur er SKOLEMEDISIN! Til daglig her i Vesten omtales akupunktur som alternativ behandling. Vår vestlige verden har forkastet denne måten å se helheten i menneske og universet, men i den senere tid har akupunktur som behandlingsform virkelig gjort innhogg og blomstret i behandlingsformer både for mennesker og dyr. Regelverket i Norge gjør at jeg som humanakupunktør (etter fem års høgskoleutdanning) ikke har lov å penetrere (stikke igjennom) hud på dyr. Derfor må akupunktører være underlagt veterinærer, og behandlingen går under veterinærtjenester. Om jeg er enig det, kan vi diskutere en annen gang Noen hundeiere jeg har møtt på klinikken er skeptiske til å stikke hunden med nåler. Det må jo gjøre vondt, mener de. Og ja, det kan det gjøre, på enkelte steder, men det er sjelden. De aller fleste tar det hele med ro, slapper godt av og til og med sovner under behandlingen. Hundene trenger på ingen måte å være dopet under behandlingen! En behandling varer fra minutter, og hvor ofte behandlingen må gjøres, er avhengig av hva som behandles. Hvordan virker akupunktur? I TKM ser en på organismen (hundekroppen) som en helhet bestående av vitale organer og meridianer som binder disse organene sammen. Kroppen består av 12 hovedmeridianer, og en rekke ekstrameridianer, som skal balansere, distribuere og harmonisere all energi (Qi) i kroppen. Dette er en forutsetning for god helse hos hunden. Forskjellig faktorer som kan påvirke til sykdom hos hunden er ubalanse mellom hvile/aktivitet, kulde/varme, kosthold, arv og så videre. Ved å bruke nålene på spesifikke punkter rundt om kring på disse meridianene, kan en løse eventuelle stagnasjoner og ubalanser i meridianene. Ved underskuddstilstander kan en styrke den/de aktuelle meridianene, ved overskuddstilstander og stagnasjoner kan en redusere og spre energien i den eller de meridianene som er involvert. Stagnasjoner kan en se på som tette rør som må stakes opp for at vannet skal renne fritt igjennom. Nålene hjelper med andre ord kroppen til å helbrede seg selv. Nålene vil løse opp stagnasjoner som oppstår enten av fysisk eller psykisk (mental) årsak. Ofte er smertetilstander hos hunden forårsaket av stagnasjoner av energier. Billedlig sett kan en se på det tette røret som stagnasjonen hvor en stadig fyller på mer vann, og trykket øker. Der vil trykket tilsvare smerten hos hunden. En godkjent akupunktør intervjuer pasienten (eier av hunden/dyret) samt benytter seg av tunge- og pulsdiagnose før rett diagnose stilles. Punktvalget blir da valgt ut i fra diagnosen som stilles. Ofte kombineres punkter i nærheten av problemområdet (lokalpunkter) og punkter på helt andre steder på kroppen (distalpunkter). Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert ved den såkalte spinale og thalamiske portteori, og ved at akupunktur stimulerer egenproduksjon av blant annet endorfin (smertereduserende hormon). Andre stoffer som blir frigjort for eksempel serotonin (for velvære, lykkefølelse-hormon), forklarer noe av den positive effekten akupunktur kan ha på pasienters psykiske og mentale tilstand. Forskning har også avdekket hvordan akupunktur stimulerer dannelsen av stoffer lokalt som virker utvidende på blodårene og dermed bedrer perifer sirkulasjon. Slik blir gjennomblødningen i muskulaturen bedret og akupunktur virker derfor også muskelavslappende. Forskning viser også hvordan akupunktur stimulerer immunapparatet, og har en rekke ulike hormonelle effekter. Moderne vitenskap er i ferd med å forklare både generelle virkningsmekanismer og spesifikke effekter av akupunktur. Fortsatt gjenstår det en del spørsmål som står ubesvart, men videre forskning vil nok bidra til å forklare flere av akupunkturens gunstige effekter. Yin og Yang teorien står sterkt i TKM, og menneskekroppen (og dyrekroppen) blir sett på som en del av resten av universet, likt som naturen ute. De fleste har vel hørt om Yin og Yang, men mange vet kanskje ikke helt hva det er. Yin er sett på som ro, stillhet, mørket, natten, kulde, lavt, kvinne og så videre, mens Yang er sett på som aktivitet, lys, dagen, varme, høyt, mann og så videre. De går i hverandre og har glidende overganger. Det er ikke noe som er konstant eller absolutt, det er litt Yin i Yang og motsatt. Slik er det med akupunktur også. Det er ikke alltid èn, og kun èn årsak til ubalanse i kroppen, ofte er det flere og de glir over i hverandre. Derfor kan behandlingen variere litt fra gang til gang. Det tar for lang tid å liste opp alle sykdommene/ubalansene som akupunktur kan hjelpe mot, men her er de mest vanlige: *Muskel- og skjelettlidelser *Mentale problemer som stress, uro *Mage og tarmlidelser * Smerter *Styrke immunforsvaret *Allergier *Sårheling *Våteksem, kløe *Kroniske smertetilstander, som ørebetennelser, urinveisinfeksjoner med mer *Inkontinens Lotte, en dvergdachs, får akupunktur for allergi. Hunder som har fått hjelp (Alle historiene her er gjengitt med tillatelse fra eiere) Case 1 Ruff er en Wheaten terrier på snart tre år. Eieren er virkelig interessert i å trene hunden sin, og har vært innom en rekke hundeskoler i Oslo. Ruff er veldig stresset og kan til tider se ulydig ut. Eieren fikk anbefalt å strømme (!) hunden sin, for at han skulle høre bedre på henne når hun trente lydighet. Heldigvis ville ikke eieren bli med på dette, og sluttet i den aktuelle hundeskolen. Så kom hun til meg, og vi trente sammen i flere måneder. De prøvde seg på et lydighetsstevne i klasse 1, men det ble mange nuller og hunden stakk av ut av ringen Jeg syns imidlertid at eieren var flink til å trene riktig, belønne riktig og gjorde virkelig jobben sin, men Ruff viste ikke stor forståelse for noen av øvelsene for det. Mye stress og uro gjorde at han ikke ble en enkel hund å belønne, heller ikke korrigere. Jeg spurte henne om hun ville prøve akupunktur, og det ville hun. Etter to behandlinger så vi allerede forandringer. Ruff kom på trening uten å mase! Han kunne GÅ fri ved fot (og ikke galoppere!). Han LÅ på fellesdekk, og kom på innkalling. Vi fortsatte behandlingene, og etter 12 akupunkturtimer, stilte Ruff og eieren på lydighetstevet og fikk 179 poeng i klasse 1! På stevnedagen måtte han ligge inne i en hall i mange timer pga forsinkelser, og det brydde han seg ikke om. Han tolererte aldri hunder så nær seg, men nå var ikke dette noe problem. I TKM fikk Ruff diagnosen "kraftig lever Qi stagnasjon med falsk hete". Det sier kanskje ikke dere så mye, men billedlig forklart er det masse energi i hode, og den blir ikke forankret og jordet skikkelig. Det kan se ut som slike hunder virkelig er utømmelig for energi, men under overflaten er disse hundene slitne og de blir hyperaktive som følge av dette. Det nålene skulle gjøre for ham, var å forankre han, fjerne den falske heten (kall det gjerne å gi han bakkekontakt eller jording, som i elektriker verden), og harmonisere hans lever-energi. Forandringen på trening var total og alle treningskompisene så hvor fin Ruff var blitt. I dag får Ruff vedlikeholdsbehandling, når vi ser han maser seg litt opp, får han ny behandling. Nå er det åtte måneder siden han har sett en eneste nål Ruff, på LP stevne. Case 2 Jippi er en schäferhund på 14 måneder. Hun har hele tiden vært plaget med kraftige voksesmerter og fått gjentatte kurer med Rimadyl. Eieren trener rundering, spor og lydighet, og fikk stadige avbrekk fra treing. En dag eieren skulle hente henne fra luftegården, sto hun på tre bein, og eieren ringte meg. Ingen brudd ble funnet og veterinæren diagnostiserte med nye voksesmerter. Da ville eier prøve akupunktur. Heldigvis fikk hun begynt på behandling tidlig, og allerede etter en behandling ringte eieren meg og sa at hun nå kunne gå på beinet sitt. To dager etter fikk hun ny behandling og den gjorde henne haltfri. Dette er en hund som skal bli tjenestehund, og det er viktig for eieren at treningsavbruddene blir minst mulig. Det er nå syv måneder siden Jippi ble behandlet for vokse- 26 Redningshunden 1.07 Redningshunden

15 smerter, og hun har til dags dato ikke hatt tilbakefall. I TKM er voksesmerter en meridianlidelse, der en eller flere meridianer er involvert. Det er energien i den/disse meridianene som er stagnert, og når en lokaliserer hvilke meridianer som er affisert, kan en redusere og åpne disse, slik at den frie flyten av energi igjen kan oppstå. Case 3 Aqua er gjeterhund som har slitt med ørebetennelser. Det er uvisst om feilbehandling hos veterinær er årsaken til at øreproblematikken til stadighet kom tilbake, eller om det er andre årsaker til det. Han ble tilslutt behandlet med et preparat som ikke var registrert i Norge, i håp om at det ville ta knekken på ørebetennelsen. Veterinæren ville sette ganske så tunge diagnoser på denne hunden. Atopi var en av dem, og huset måtte totalrenoveres og vaskes og kanskje det var best for denne hunden å bo ute. I tillegg ville de kastrere hunden fordi det ville hjelpe, mente de. Eieren ville ikke gjøre dette, og bestilte time hos meg. Jeg kontaktet veterinæren de hadde brukt og sa at jeg ville behandle denne hunden. Det var de ikke i mot, men hadde ikke stor tro på at hunden skulle bli frisk igjen. Heldigvis tok de feil. Jeg må innrømme jeg ikke var på optimistisk jeg heller, men jeg ville prøve. Og etter noen få behandlinger var humøret på plass igjen hos hunden. Feberen var borte, smertene var tydelig borte. Når medisinene var brukt opp, var det kun akupunktur Aqua fikk. Han fikk behandling i to måneder, to ganger i uken. Etter kontroll hos veterinær ble han erklært frisk, ingen blodprøver viste noen form for allergi, og Aqua er fremdeles mann. Det er nå snart to år siden hunden ble syk, og han har ikke hatt tilbakefall siden. Hunden er nå på vei til å bli redningshund I TKM har Aqua invasjoen at ytre patogen faktor og en kraftig stagnasjon av energi i blære, tripple heater og tykktarmsmeridianene. I tilegg var han invadert av kulde, som ble transformert (omformet) til hete, Toffer, (undertegnedes hund) får akupunktur etter en skade i runderingsløypa. på grunn av stagnasjonen. Når jeg fikk løst opp i dette, fikk han tilbake den frie flyten av energi rundt og i øret, og ble frisk igjen. Case 4 Klara er en Landseer som var like i nærheten til å bli godkjent redningshund i NRH. Men plutselig kom smertene når hun hadde sovet og skulle reise seg opp. Hun kom til klinikken og på røntgen viste det store sammenvoksninger i ryggsøylen, korsryggen. Veterinæren mente det var et under at hun kunne gå i det hele tatt. Det ble vurdert at kiropraktikk var for risikabelt og kun akupunktur ble vurdert. Jeg kunne ikke gi eieren særlig store håp, det var ingen mulighet for at Klara ville bli frisk. Det eneste jeg kunne gjøre var at hun kunne føle seg bedre med mindre smerte og stivhet. Hun ble også satt på ekstra mineraler og vitaminer og fiskeolje. Min oppgave ble da å få mest mulig av smertene bort. I starten fikk hun forsiktig behandling som jeg kunne øke etter hvert. Hun ble så raskt mye bedre at eieren ville fortsette å utdanne henne til redningshund. Hun hadde bare A prøven igjen Klara ble bedre og bedre for hver gang. Musklene ble myke og uten triggerpunkter, og bevegeligheten i hele kroppen ble stadig bedre. Eieren fikk også beskjed om at hun også måtte gjøre en formidabel jobb, med god oppvarming og tøye ut etter trening, ikke la henne ligge i kald bil, bruke dekken osv. Noe hun definitivt tok på alvor. Klara ble behandlet en gang i uken i fem uker, deretter annenhver uke, i tre uker, og nå får hun behandling en gang i måneden. Hun går som en kule på trening (eiers beskrivelse) og har ingen problemer i fysikken. Hun har aldri vært halt etter at hun begynte med behandling. Det skal også sies at også eieren her har gjort sitt med oppvarming og tøye ut, det er viktig her. Kanskje vi snart får en godkjent Landseer i NRH? av Espen Lindgren Best mulig samband Våre hundeførere sliter ofte ved bruk av radiosamband. I hovedsak innebærer dette at den enkelte ikke opplever å ha dekning på sambandet. Det er flere årsaker til dette. Hundeførere og mannskap i ko besitter ikke tilstrekkelig kunnskap om sambandsutstyrets virkemåte og hvilke begrensninger som forefinnes. Dernest er ofte utstyret ikke tilpasset bruken ved valg av antenne, bæremåte med mer. For å kunne benytte radiosamband på en mest mulig effektiv måte må man forstå betydningen av enkelte begreper og prinsipper. Mye av dette handler om tekniske problemstillinger, og i stor grad om fysikk. Ut av antennen på en radio sendes det radiobølger. Dette kan sammenliknes med lysbølger. Prinsippet er nøyaktig det samme, og innebærer at radiosignalet i utgangspunktet ikke når lenger enn det du kan se. Rekkevidden er dermed det vi kan kalle for en horisont. Det er dette som er grunnen til at vi ofte opplever å ha dårlig dekning, særlig i kupert terreng og over større avstander der det er topografiske hindre som kommer i veien for radiosignalene. Sender og mottaker på samme frekvens (simplex) Radiobølgene som sendes ut fra antennen kan dempes på mange måter. Igjen kan vi sammenlikne med lyset. Dersom du setter en lyspære på toppen av hodet ditt, vil alle rundt deg se lyset. Plasserer du derimot lyspæren på brystet eller henger den i beltet, vil bare de som står foran deg, eller på samme siden som du har plassert lyskilden, kunne se den. Grunnen er at kroppen din skygger for lyskilden. På samme måte vil kroppen din dempe kvaliteten på signalene fra radioen din. Siden radiobølgene kommer ut av antennen på radioen, er det derfor av stor betydning at antennen er fri fra kroppen og gjerne så høyt plassert som mulig. En gyllen regel er derfor å feste radioen på brystet, med den lange antennen påmontert slik at toppen av antennen er så høyt og fritt som mulig. Dersom du går med en radio i beltet vil dekningen din, både for sending og mottak, reduseres med 80 til 90 % i forhold til om du har den riktig plassert. En-frekvent samband innebærer at du sender og mottar på samme frekvens, mens to-frekvent samband betyr at du sender på en frekvens og mottar på en annen. En-frekvent samband blir som når du med en lykt lyser direkte på et annet menneske. Dette krever at den du lyser på må befinne seg innefor din direkte synsvidde. Det innebærer at når du har et objekt, eksempelvis en kolle, fjelltopp eller et annet større hinder mellom deg og den du skal snakke med, blir det vanskeligere å komme igjennom på sambandet. Radiosignalet klarer ikke å trenge gjennom hindringene. Bruk av to-frekvent samband kan sammenlines med at du bruker et speil til å reflektere lysstrålen. På denne måten kan du via speilet rette lysstrålen mot et objekt som ligger utenfor din direkte synsvidde. Du kan med andre ord bruke speilet til å omdirigere lysstrålen. For å kunne gjøre dette med radiosignalet ditt trenger du også et slags speil. Eller det vi kaller en repeaterstasjon som er hensiktsmessig plassert i forhold til horisonten. En repeater er som navnet tilsier en innretning som gjentar eller repeterer. Dette fungerer ved at repeateren tar i mot signalet fra din sambandsradio og videresender det forbi eller over hindringene. Mottakerfrekvens til senderfrekvens Senderfrekvens til mottakerfrekvens For at signalet skal kunne videresendes må repeateren motta og sende på to ulike frekvenser. Dette er for at ikke radiobølgene skal kollidere. Dette igjen krever at radioen du har i hånden også sender og mottar på ulike frekvenser. I kanalplanen for NRHs radioer er det anført hvilke kanaler som er repeaterkanaler. Når radioen din står på en repeaterkanal betyr dette at det må være en repeaterstasjon i nærheten for at sambandet skal fungere. Du kan med andre ord ikke snakke direkte med andre radioer i slike kanaler. Selv om man opererer med et repeaterbasert sambandsnett er rekkevidden begrenset til selve repeaterens horisont. I praksis betyr dette at det er fullt mulig å stå med en bærbar radio på Blefjell eller Gaustadtoppen og snakke med en hundefører som trener i Maridalen når repeateren eksempelvis befinner seg på Grefsenkollen. Grunnen er at det er nesten totalt fri sikt mellom henholdsvis Blefjell / Gaustadtoppen og Grefsenkollen. Likevel kan vi oppleve at det er helt umulig å komme igjennom på sambandet fra Sørkedalen. Grunnen til dette er kort og godt at det er en større fysisk hindring mellom Sørkedalen og Grefsenkollen som heter Holmenkollen. 28 Redningshunden 1.07 Redningshunden

16 av Tonje Moen Hanssen, medlem av aktivitetskommitèen i NMHL og leder av laget Hemsedal et tilbakevendende eventyr I skrivende stund er det snart en måned siden januar samlinga til Numedal og midtre Hallingdal lag (NMHL) ble vel gjennomført. Til tross for x antall kuldegrader og stiv kuling i kastene, var det bare blide og fornøyde deltakere. Været kan man jo tross alt ikke gjøre noe med Til vær og uteblivende oppdrag tillot det. I tillegg var Frode i kontakt med Dan Halvorsen (basesjef for NLA på Ål), og de ville også gjerne komme til Hemsedal. Og det ble da avtalt at de skulle møte søndag, etter skifte av crew (omkring tida). kenguru og sprettball og i tillegg har diagnosen ADHD tja, da lurer mange på om de skal betale skipatruljen litt svart for å få frakta dem til topps med snøscooter! Nytt av året var at vi arrangerte en rekrutthelg hvor de da fikk to godkjente dager. Rekruttlaget ble full- Politiets helikoptertjeneste gjennom hele dagen, og bestemte i samråd med dem at vi utsatte øvelsen til søndag, for de ville veldig gjerne være med på dette. Da det gikk mot slutten av dagen og mange var på vei tilbake til hyttene, kom det inn alarm fra Rune Isaksen (Politiet) om at det var to gutter i Lykkja-området som var savnet. Både Frode, Pål, Per Olav, Rolf og Theresia gjorde seg klare for aksjon, til tross for at alt av klær og utstyr var vått og kaldt. Kort tid etter at flere hundeførere var på plass i Ferieparken for videre informasjon, kom melding om at de savnede var instrukser, at de ikke kunne lette fra Gardermoen. Dermed bestemte vi at øvelsen ville foregå med scootertransport inn til skredområdet, og selve øvelsen gikk ellers som planlagt. Mange fikk i dag en liten aha-opplevelse, da vi hadde en figurant-grav ganske nære KO (omtrent på grunnlinja), og i tillegg hadde plassert mange merkestaver over graven. Det viste seg at de aller fleste hundene slo på graven, men kun tre av sju fikk markering. Ingen ba fagleder om å fjerne disse merkestavene før de gikk i søk, men én hundefører ba KO om å få sondemannskap til og søke over området hvor hunden hadde vist interesse det gode samarbeidet vi har med Hemsedal Skisenter. Hver gang vi har treninger eller samlinger der oppe, kommer skipatruljen med scooter og slede for å frakte utstyret vårt opp til toppen. En stor honnør til disse! Avslutningsvis må jeg bare si at det er gledelig å sitte som medlem i en aktivitetskomité når påmeldingene tikker inn lenge før fristens utløp. Ekstra moro er det når vi får så mange påmeldinger, at vi må sette folk på reservelister. Kanskje ikke fult så moro at folk melder seg av i siste liten, noen med bedre grunn enn andre, og det faktum at noen som sto Ole Hans Lien med Rondo Foto Frode Haraldseth. Line Sandvik med sin Siberian Husky. Her koser vi med Ole Hans Foto: Terje Dietrichson Uff for et dårlig vær, Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter Litt små ruskete vær, Modellen heter Sarina Foto: Frode Haraldseth En glad og fornøyd Karen Sofie. Foto: Torhild Ulvesæter gjengjeld kan vi bidra med trivselsfaktor og luksus litt utenom det vanlige. To hytter sto til vår disposisjon også denne gang. Med 10 sengeplasser fordelt på fire soverom, tre toaletter, to dusjer, ett boblebad, en badstue samt et fullt utstyrt kjøkken og stor og god oppholdsrom/stue med peis på hver hytte, hadde vi god plass fordelt på 15 overnattende deltakere. Den lille ekstra luksus hadde vi med utestamp på en av hyttene. Dette til stor glede og velvære for badenymfene. Ved info fredag kveld fikk Frode (leder av aktivitetskommitèen) beskjed om at politihelikopteret gjerne ville komme lørdag, såfremt Det første man gjør om morgenen som arrangør, er å titte ut vinduet Hvordan ser været ut?? Dessverre ble det som værdamen på tv2 hadde lovet Kaldt! Vind! Søren au, da ryker i hvert fall håpet om helikopter i dag, tenkte jeg. Og så sant, så sant. Det hadde ikke vært forsvarlig å fly i det været. Snøfillene gikk vannrett og kulda pisket deg i ansiktet. I dag var det bare å pakke seg godt inn. En annen ting som folk er veeeldig spente på i Hemsedal, er hvordan hundene deres skal takle å kjøre stolheis. For det er nemlig stolheisen, en åtteseter, som er vårt hovedtransportmiddel til toppen av skisenteret og feltet vårt. Og når du da har en hund som du tror er en blanding av tegnet og vel så det, og instruktør Karen Sofie Skotheim var overrasket over hvor positive deltakerne var i dette, mildt sagt, ugjestmilde været! Alle var like fornøyde. Det var opprinnelig planlagt øvelse lørdag sammen med Politiet, men grunnet været, så uteble helikopteret og øvelsen ble utsatt inntil videre Vi fortsatte med vanlig trening, samt scootersøk. Til tross for dårlig sikt gikk scootersøket over all forventning, spesielt for dem som aldri hadde prøvd dette før. En stor takk rettes til Rune Isaksen fra Gol og Hemsedal lensmannskontor for å stille opp med scooter. I tillegg fikk Rune trent litt med sin egen godkjente hund. Frode hadde kontakt med kommet til rette i god behold. Og om sant skal sies, så tror jeg hundeførerne var litt glade for at det ikke ble noen aksjon likevel denne gang. Som seg hør og bør ble det spist god mat på kvelden. I tillegg hadde vi lotteri med mange fine premier, og takk til alle som har gitt oss premiene. Etter at magene var mette og loddpremiene vunnet (ikke av undertegnede), var det tid for stamp. Søndag opprant med noe bedre vær enn lørdag. Litt snødriv og tåke ned til meter. Dette ga i utgangspunktet grunnlag til greit flyvær for helikopter i Hemsedal. Dessverre var Gardermoen problemet denne gang. Lavt skydekke tilsa, ut ifra deres En lærerik liten sekvens! Dessverre, denne dag fikk NLA oppdrag og kunne dermed ikke komme som avtalt. Det vil jo alltid være en risiko for at helikopter ikke kan komme, da de står i beredskap 24 timer i døgnet. Vi er svært overrasket og glade for at både Politiet og NLA er så velvillige til å stille på våre samlinger. Dette gjør at vi som hundeførere og framtidige hundeførere blir trygge på det stressnivået som har med helikopter å gjøre, og samtidig blir vi godt kjent med mannskap og redningsmenn. Veldig positivt samarbeid! En ting som også bør nevnes, er på reservelisten ikke kunne delta likevel. Men slikt må man nok bare innfinne seg. Deltakere ble det også denne gang, både fra Bergen, Østfold, Oslo og Hallingdal. Vi (NMHL) er svært fornøyd med antallet (22 personer totalt) og den gleden og iveren alle spredte omkring seg. Slikt smitter (i positiv forstand). Vel møtt til neste samling (St. Hanssamling i Tunhovd) og lykke til med all trening framover! PS! Benytter samtidig anledningen til å gratulere følgende med bestått rekrutt: Terje Dietrichson m/jostein (+ innstilling til B samme sesong), Ingvild Ertsås m/daisy, Terje Olsen m/erox og Line Sandvik m/shap. 30 Redningshunden 1.07 Redningshunden

17 Foto: Paul Westrum Foto: Paul Westrum Tekst : Nils Steinvik Motivert - en kvalitativ studie av Norske Redningshunderi Hvordan kan NRH nyttiggjøre seg tilegnet informasjon? Maria Eide har i sin hovedoppgave i profesjonsstudiet pedagogikk gjennomført en studie av Norske Redningshunder basert på problemstillingen: Hva motiverer til frivillig organisasjonsarbeid? En studie av Norske Redningshunder. Å gi en kvalitativ totalvurdering av studien skal jeg ikke begi meg inn på. Men jeg synes at det er kjempeflott at noen vil bruke NRH som grunnlag for sin egen masteroppgave. Takk til deg, Maria. Maria har i sin hovedoppgave formulert fire forskningsspørsmål: Hvordan beskriver medlemmene i NRH sin egen selvbestemmelse? Hvordan beskriver medlemmene i NRH sin egen kompetanse? Hvordan beskriver medlemmene i NRH det sosiale miljøet i organisasjonen? Hvilke forventninger og mål beskriver medlemmene i NRH? Studien er inndelt i fem kapitler, innledning, teori, metodevalg, analyse, og et oppsummerende og konkluderende kapittel. I kapittel 3, metodevalget, belyser studien de kriterier som er lagt til grunn for utvelgelse av intervjuobjekter (medlemmer av NRH). Her beskrives kriteriene: alder, bosted og kjønn. I kapittel 4 i studien er det presentasjon og analyse av funnene. Besvarelsene er anonymiserte og gode. Forskningen er lagt opp ved at intervjuobjektene har latt seg intervjue og besvart individuelle forskningsspørsmål (totalt 22). Studien viser et sammendrag fra de forskjellige forskningsspørsmålene basert på de individuelle svar.. Utdrag fra pkt Beskrivelse av det sosiale miljø. Hundefører nr. 2 sier: Miljøet er veldig bra. I hvert fall der jeg har vært. Jeg har vært litt rundt omkring, og det er bra. Jeg synes det er stabilt. Maria Eide skriver i sin vurdering/ sammendrag av elementer ved det sosiale miljø : "Ingen av informantene trekker fram noe negativt ved miljøet. Det som trekkes fram som utfordrende er nybegynnere. De som er nye kan naturlig nok ikke så mye om NRHs trening, og kjenner ikke organisasjonen så godt. Det er viktig å lære seg de normer som er, de eldre medlemmene må også være åpne til nybegynnere, og innse at de har mindre kjennskap til organisasjonens normer, koder og regler. Flere av informantene påpeker at de med mest erfaring er de man søker råd hos. Et ensidig fokus på at de med mest erfaring har den gjeldende kunnskapen kan være noe uheldig. Nye medlemmer har nye tanker. Studien er en vitenskapelig forskningsoppgave basert på teoretiske analyser opphengt i teorier. Jeg synes at studien er informativ god og belyser sentrale forhold i NRH (dog begrenset i henhold til problemstillingen). Hvordan kan NRH nyttiggjøre seg denne informasjonen: Da det ikke er gjort lignende undersøkelser i NRH tidligere vil derfor en intern behandling være av vesentlig betydning. Det synes relativt klart for meg at følgende forhold (som minimum) bør legges til grunn HS bør ta studien og funnene seriøst. HS bør beskrive (gjerne i Redningshunden) på hva som er NRHs offisielle reaksjon/handlinger på funnene. Maria Eide bør inviteres til å fremlegge sine funn (og gjerne diskutere dem) på et dertil egnet fora (HS møte, FTU møte, instruktørsamling, etc). Det bør snarest mulig gis nye muligheter for videre studier av NRH. Studiens begrensning: Studien er begrenset i at intervjuobjektene er godt etablerte i NRH. Studien er teoretisk basert. Min konklusjon: En vitenskapelig undersøkelse som denne er uvurderlig dersom HS evner å utnytte den til det beste for NRH. Bevarelsen er for god til å bli benyttet som dopapir. God lesning og lykke til. 32 Redningshunden 1.07 Redningshunden

18 Tekst og foto: Lene Fagerbakke Vasstulan- hvor er det? For meg har Vasstulan vært en plass jeg har kjørt forbi uten en gang å gløtte ut til siden for å se hva slags plass dette er. Noen har vel vekslende erfaring fra diverse tvangspåsker på dette stedet, og til med min mormor kunne fortelle at hennes minne her fra 60-tallet var at det ikke var lov å nyte alkohol! Vel, nå var det på tide å stoppe og anledningen var vintersamling/ kurs på Dagalifjell i regi av Dio 3/Hol Lag. Med stor konkurranse fra Nordseter var det 13 påmeldte, fordelt på to lag. Et rekrutt/b-lag og et A treningslag. Begge lagene hadde instruktør, henholdsvis Bjørn Furseth og Mai-Elin Holmen. I tillegg hadde treningslaget en instruktør elev, Margit Gåra. For min del var det B vinter som stod som mål denne sesongen, og gleden stod i taket da det gikk opp for meg at jeg var den eneste deltageren med dette for øyet. Dette sett i sammenheng med at reglene om utmarsj med overnatting i nødbivuakk nylig var blitt endret, satt jeg hjemme i ukevis i forkant og leste om hvordan Lars Monsen hadde overlevd i Alaska og om hvordan man kan grave seg ned i maurtuer dersom 9. bud i fjellvettreglene var en realitet. Mine gode treningsvenner på Geilo sendte med meg en sovepose ment for ekstrem kulde og ønsket meg lykke til. Samlingen var fordelt over to langhelger og de aller fleste hadde satt av begge helgene. Vi ble forlagt i nyoppussede leiligheter med alle fasiliteter. Treningslaget var spekket med kandidater som skulle opp til søksprøvene siste dagen, mens vi på rekrutt/b-laget hadde nok med å få bundet opp hundene våre og sørge for at de ble på sin plass. Lavinetrening er som kjent for meget spesielt interesserte. Alle har vi vel stått og gravd huler og tenkt at hva er det jeg egentlig bruker tiden min på? Men når selve treningen kommer i gang, og man ser iveren til hundene våre, er det verdt hvert spadetak. De fleste på rekruttlaget hadde trent noe vinter før, så mange hadde gode markeringer og begynte så smått med å styre hunden i søket. Noen hadde knapt sett en snøhaug før, så disse måtte starte i det små. For min del ble det mye styringstrening og taktisk opplegg i forhold til reelle situasjoner. Jeg gjennomførte tre ukjente oppgaver samt at jeg fikk trent på forstyrrelser i teigen, parallell søk og dyp grav. Første helgen gjorde jeg, eller rettere sagt, vi, oss ferdige med utmarsjen og overnatting. Dagen startet med en treningsøkt og etterfulgt av orientering. Utpå ettermiddagen begynte vi å grave snøhule og jeg fikk hjelp av resten av rekruttlaget. Jeg har ikke gravd snøhule siden jeg gikk i 9. klasse, og gjorde selvsagt general tabben. Vi begynte å grave inngangen nederst i skavlen, så vi brukte mest krefter på å kaste snø opp. Man lærer så lenge man lever, men mine medhjelpere kunne vel vært dette foruten Hula ble etter hvert av kategorien to rom og kjøkken, og vi kunne fint klart oss der inne i ukevis. Under frivillig tvang meldte Lene- Kristin Trasti-Larsen seg til å sove ute sammen med meg mens alle de andre koste seg inne med tant og fjas. Takk, takk. Hvert treningslag fikk utdelt et felt hver, og det syntes som om disse var store nok til å trene på alle dagene. I tillegg hadde vi A-prøvefeltet. Feltene lå om lag fem minutters gange unna Vasstulan. For vår del hadde vi nok av snø å grave i da vi for det meste hadde graver med en halv til en meter i taket. Vasstulan ligger på ca meter, og vi fikk erfart at det er mye vær her. Det ulte rundt husveggene hver natt, men det løyet heldigvis en del på dagtid. Vi fikk således god vind til søkene. I forkant av A-prøvene måtte huler graves og felt opparbeides. Alle som ikke skulle opp til prøver hjalp til, og iveren var så stor at til og med en spade brakk. Rundt middagsbordet denne kvelden ble de som skulle opp til prøver psyket opp med prat om at vi hadde glemt å ta med stigen opp fra graven, og at det jaggu var et slit å grave alle de seks figurantgravene i det bratte terrenget. Til A-søksprøvene møtte seks ekvipasjer. Det var Bjørn Furseth og Astrid Hauge som dømte, og sistnevnte hadde nyoperert sin høyre hånd, så all honnør. Hele dagen gikk med, og til slutt var det to ekvipasjer som kunne smile fra øre til øre med søksprøven i boks. Gratulerer til Tommy Johnsen og Torill Ingebretsen. Til slutt må vi få takke Ingrid Skår i Hol Lag som stod for det meste av praktisk administrasjon. I tillegg rettes en stor takk til Hemsedag RK for lån av scooter første helg, og Pål Bakken som stilte med scooter på prøven, Geilo IL og Geilo RK for utlån av diverse utstyr. Sist, men ikke minst, takk til vertskapet på Vasstulan for god mat og flotte lokaliteter. Vi håper vi er velkomne tilbake ved en annen anledning. 34 Redningshunden 1.07 Redningshunden

19 36 Redningshunden 1.07 Redningshunden

20 Tekst: Astrid Bergo Simensen og Svenn Erik Simensen Første gang på lavinekurs, selvportrett av Inge Murberg Fra søksprøvene lørdag, Foto Inge Murberg Syvende vinterkurs på Nordseter Årets vinterkurs på Nordseter ved Lillehammer ble avholdt i tiden og Dette er syvende gang at vi arrangerer vinterkurs på Nordseter etter at Hugulia ikke lenger var aktuelt, da stedet ble solgt. I de to siste årene har det vært litt hektisk før kursstart med hensyn til snøforholdene, da snøen har kommet så seint, men værgudene har vært med oss, og vi har hatt tilfredsstillende forhold og nok snø til våre behov. I år hadde vi fine værforhold begge helger, og ingen tåke. Den første helga var litt kald, da det blåste ganske kraftig, men siste helga var det fine forhold. I år var ca. 25 deltakere pluss instruktører hver helg, så interessen er det ikke noe å si på. Deltakerne var delt opp i fire lag, det var to rene A-tren lag, et blandet A-B-tren lag og et rent rekrutt-lag. Litt skuffende kanskje at ingen var oppe til B i år. Vi hadde følgende instruktører med oss i år: Arve Christiansen (Politiets hundetjeneste, Sæter gård), Kai Iversen (Politiets hundetjeneste, Oslo) Mick Sheard og Per H. Frantzen. I tillegg var Ole A. Moen og Oddbjørn Klingenberg ansvarlig for A-prøver siste helg, og ellers behjelpelig der det var behov. Vi var innkvartert på Nordseter fjellstue, hvor vi bodde standsmessig i fine leiligheter, som jeg tror de fleste deltakerne var tilfredse med. Fra stedet hvor vi bodde og inn til feltene var det ca. 2 km, og vi hadde laget en egen løype for deltakerne. Det er litt bratt til å begynne med, men flater ut etter hvert, slik at alle får en fin skitur før treningen starter. Vi har valgt å kjøre utstyret på scooter inn til feltene for å spare tid, men kursdeltakerne må selv bære sekkene sine tilbake. De fleste av deltakerne kom fra det sentrale østlandsområdet, men vi hadde også kursdeltakere fra Sverige, Vestlandet og Rogaland, så det er mange som er interesserte i å trene hund. Lørdag siste helga ble det arrangert A-prøver. Ola, Oddbjørn og Svenn Erik hadde gjort i stand et fint prøvefelt med to graver. I år var det ekstra mange som hadde meldt seg opp til prøve, hele 13 ekvipasjer, så det var viktig å komme i gang tidlig på lørdag. De første syv deltakerne ble dømt av Ole A. Moen og Oddbjørn Klingenberg, mens de seks siste ble dømt av Kai Iversen og Stein Johansson, mens Arve Christiansen var dommerelev. Første ekvipasje var gang kl , og vi var ferdige med god margin før det ble mørkt. Vi skiftet figuranter en gang underveis. Det var seks ekvipasjer som besto, mens syv ble underkjent. De som ikke besto så ut til å ha vanskeligheter med å få hunden til å markere på den dype grava, men de har flere sjanser igjen, så det er bare å stå på. Etter en lang dag i fjellet, og etter en god middag, hadde vi kursavslutning og utdeling av diplomer til de som hadde bestått. Det var mange som hadde litt å feire den kvelden, så for noen ble det litt sent. På søndag var det trening i feltene på formiddagen, etterfulgt av opprydding, før kursdeltakerne reiste hjem. De fleste ga uttrykk for at de hadde hatt to fine helger på Nordseter. Lavinehundelev Echo, Foto Inge Murberg Instruktører og deltagere følger med på feltet, Foto Inge Murberg 38 Redningshunden 1.07 Redningshunden