Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr ISSN:

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder

2 Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside Redaksjonen Redaktør Tove Dreierstad Tlf: redningshunden@norske-redningshunder.no Aud Ingebjørg Heldaas Tlf: audingebjoerg@yahoo.com Sølvi Trovåg Tlf: strova@online.no Layout Mick Sheard, Tlf micks@online.no Forsidebilde Sølvi Trovåg og Ulrik Signerte innlegg i medlems bladet er ikke nødvendigvis redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 Lederen har ordet 5 Ros fra politiet til hundeførere i NRH 6 Redaksjonelt 7 Et unikt samvirke i Norge 8 NRH informerer 11 Rekrutteringen til det frivillige redningssamfunn 12 FTU informerer 13 Representantskapsmøtet 16 NORSAR er sertifisert av FN 18 Fra Fjell til Fjære 20 Godkjenninger 22 Samtrening med 330 skvadronen 24 dio 02: Hed Opp 27 Samtrening med 330-skvadronen 28 Vintersamling på Rjukan 29 Sakset fra gamle Lavinehunden 30 Hundetrening er også voksenopplæring 31 dio 14: Finnmark 34 Vinterkurs på Finse 38 B for Blondiner?? 41 Hovedkurs ruin Etnesamlingen 44 FORF 46 Fjellsamling i Sør-Rogaland 49 Pendelhals 50 Hovedkurs lavine Nord-Norge 54 Hovedkurs lavine Sør-Norge 56 Innsetsamlinga 58 Varme og sommer 59 Kurs og trening 62 Krav til deltakelse på Kurs 63 Søknadsskjema 65 Adresser 69 Redningsbutikken Manusfrister: Nr. 3/ august Nr. 4/ november Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai utgivelse oktober utgivelse til jul utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni Redningshunden

3 Vi greide det NORSAR er sertifisert av FN som team slik nr. 9 i verden og nr. 2 av NGO (ikke statlig organisasjon). Gleden var stor torsdag 29. mai når FNs IEC team (INSA- RAG External Classification) kunngjorde at NORSAR var godkjent og hadde kommet igjennom nåløyet. Sertifiseringen ble gjennomført som en full scala øvelse i Sverige, nærmere bestemt i Skøvde (se fyldig reportasje inne i bladet) og fem hyggelige kontrollører fra ulike deler av verden fulgte oss. Deres evaluering har vi fått skriftlig og etter min forståelse/ tolkning har vi bestått til topp karakter. Det var fire svært slitsomme dager med store belastninger på samtlige. Dette var vi forberedt på og derfor var gleden desto større, vi hadde lykkes. Hva betyr så dette for NORSAR og NRH? Jo, først og frem stor internasjonal anerkjennelse, dernest vil FN prioritere NORSAR ved hendelser. En annen side ved sertifiseringen er det beviset vi har fått vedrørende vårt arbeid med å etablere teamet. Dette gjelder innenfor alle områdene. Vi har den rette kompetanse, kvalitet og utførelse. Spesielt for NRH vil jeg trekke frem hva som står i IEC teamets beskrivelse av hundesøk: NORSAR possesses a strong canine search capability Kan vi få en mer entydig og god attest? Vi har alle i hele NRH lov å være stolte, alle har bidratt. Gjennom hele vår historie har vi bygget stein for stein til den nivået vi har i dag. La oss suge på karamellen noen dager, men la det ikke bli en sovepute. Den kjente fotballtreneren Nils Arne Eggen sier det så riktig, -den viktigste fotballkampen er den neste. Slik er det med oss også. Vi har bare nådd et delmål, vi må utvikle oss videre og husk et team blir aldri sterkere enn det svakeste ledd. Hva så med NRH som en del av den norske rednings - tjenesten? Her foregår det mye for tiden, en ny stortings - melding om vårt lands beredskap er nettopp fremlagt og vi har fått en bred omtale sammen med alle vår samarbeidspartnere. Politisk er det etter min mening ingen tvil, vi er og skal være et viktig bærende element i redningstjenesten. Dette kommer også sterkt frem i What If dokumentet som vi tidligere har omtalt. Likeledes er det med spenning vi ser frem til utgivelsen av den ny håndboken om redningstjenesten. Dette blir et konkretiserende dokument som revitaliserer den kongelige resolusjon av Fra departementet er det også signalisert en ny kongelig resolusjon vedrørende vårt lands rednings - tjeneste. En eventuelt ny resolusjon vil bli tatt inn i den nye håndboken. Dette blir spennende og dette må vi følge med og delta i. Siden dette er den siste leder jeg skriver vil jeg minne dere alle om det strategiske dokument som representantskapsmøte vedtok i Dette er et godt arbeidsdokument for hovedstyret, alt er ikke gjennomført og mange utfordringer har vi møtt, men vi er på god vei. Aldri før har NRH hatt så mange medlemmer, deltatt ved så mange aksjoner, hatt et bedre å større økonomisk grunnlag eller gjennomført flere kurs og samlinger. Et lite skår i gleden er nedgangen i deltagelsen ved våre vinterkurs. Jeg skal ikke her gå inn i en analyse av årsaker, men vil nevne at antall godkjente lavinehunder ikke synker proporsjonalt. Kanskje har det noe med vårt godkjenningssystem å gjøre? Vi må se fremover, det er som sagt den neste kampen som er viktig. For meg har det hele tiden handlet om å bringe NRH fremover og i takt med den tid vi lever i. Det har skjedd veldig mye de siste årene. Det som var riktig driftsform for år siden, er ikke gangbart i 2008 eller i de kommende år. Et interessant diskusjonstema har her vært etableringen av vårt kontor og kommersiell drift av redningsbutikken. Ser vi oss litt rundt, for eksempel mot idretten eller for den saks skyld mot våre samarbeidspartnere, så registrere vi en voldsom utvikling. Det ansettes medarbeidere for å drifte organisasjonene, skape utvikling og sist men ikke minst skape et økonomisk godt driftsgrunnlag. Her er det mange suksesskriterier som vi kan ta lærdom av. Jeg har hatt gleden gjennom flere år å ha sommerjobb i forbindelse med fremføringen av Peer Gynt ved Gålåvannet. Her har jeg fått oppleve en fantastisk utvikling, hvor frivilligheten innenfor kultur har utviklet seg sammen med det kommersielle. Hvordan de har klart å beholde sin identitet samtidig som deres konsept er utviklet. På og bak scenen arbeider amatørene og de profesjonelle sammen på en enestående måte. Av og til ser eller hører jeg faktisk ikke forskjell, er det med oss også. Vi må finne arbeidsformer som for - ener våre profesjonelle (les ansatte) med medlemsmassen slik at vi går i takt til beste for utviklingen av NRH. Vi har mye å lære og vi må være forberedt på fortsatt å investere for å skape et fremtidig godt driftsgrunnlag. Heldigvis har vårt strategidokument tatt høyde for dette og gir hovedstyret det handlingsrom de har behov for. Et annet tema har vært merkenavnet Norske Redningshunder, hvordan kan vi utnytte dette? Det er dessverre slik i vårt land at redningstjenesten ikke har den status som den fortjener. Jeg har deltatt og sett redningstjenesten i mange land og statusen her er helt annerledes. Tenk bare på brannmennene i New York. Når disse er ute og kjører, stopper folk opp å klapper. Hos oss må de streve for å komme frem. Tekst: Jan Kristiansen Natt til torsdag ble åtte hundeførere kalt ut til leteaksjon i marka utenfor Oslo. Følgende er gjengitt fra internt ledermøte ved Oslo politidistrikt påfølgende dag, etter innhentet samtykke. Under morgenmøte den redegjorde leder for Sambands - avsnittet i Oslo for hendelser det siste døgn. Blant annet var en kvinne meldt savnet av sin familie. Hun hadde da vært borte en tid og familien var bekymret da kvinnen var i dårlig fysisk tilstand. Det ble i følge loggen søkt med politipatruljer, helikopter og politihunder i nærområdet. I operasjonsloggen står det videre: HRS varslet kl Kl ble Norske Redningshunder rekvirert, totalt åtte ekvipasjer pluss leder møtte opp. Første ekvipasje på stedet etter kun 15 minutter. V30 (hunde - patrulje Oslo) ble fagleder hund med PC og tildelte teiger på GPS, meget nyttig og bra. Fagleder tildelte teiger etter hvert som ekvipasjene dukket opp. Kl ble savnede funnet i live i en tildelt teig. Hun var forkommen, men oppegående og satt på en stubbe. NRH fikk velfortjent skryt ved evaluering. Det ble under ovennevnte møte gitt ros til Norske Redningshunder med avslutningsreplikken: De er veldig gode, de er raskt på stedet og de finner nesten alltid. Vi kan benytte merkenavnet vårt i bygging av status og derigjennom få utnyttet navnet slik at hele det norske folk blir klar over oss og gir oss den support vi trenger. Dessverre er det slik i dag at festtalene florerer, men disse stemmer ikke med hverdagen. Vel, vel jeg har mange tanker og ideer som jeg tror vil styrke NRH og gi den anerkjennelse vi har krav på, men nå er det dessverre for mitt vedkommende ugjenkallelig slutt. Jeg vil benytte anledning å takke alle jeg har samarbeidet med og ønsker NRH lykke til videre. Ros fra politiet til hundeførere i NRH Med ett ben i hver leir blir man jo ikke rent lite stolt av å høre slikt. Som fortsatt aktiv i NRH og tidligere hundefører i Oslo er det utrolig tilfredsstillende å være vitne til at de to organisasjonene så til de grader har funnet samarbeidsformen. Det burde naturligvis være en selvfølge all den tid målet er det samme, nemlig å sørge for at mennesker kommer trygt hjem, men ikke alle steder har man kommet like langt. All ære til de som har bidratt til dette, hundeførere fra Norske Rednings - hunder så vel som hundeførere, sambandsoperatører og andre kolleger fra politiet. 4 Redningshunden 2.08 Redningshunden

4 Tekst: Audi Heldaas Et unikt samvirke i Norge Representantskapsmøtet 2008 Representantskapsmøtet er over for denne gang. Det ble avholdt i Tromsø med Troms distrikt som teknisk arrangør. I tillegg til et godt gjennomført møte, fikk vi oppleve midnattssol og flott natur servert med reker og kaldt drikke i et par varmegrader og vind fra nord. En flott, om enn noe kald opplevelse! Dere finner en fyldig reportasje inne i bladet. NORSAR er sertifisert av FN/INSARAG I uke 22 ble NORSAR (Norwegian Search and Rescue Team) sertifisert av FN/INSARAG som et medium team. Dette er en stor internasjonal anerkjennelse for teamet og medfører at FN vil prioritere NORSAR ved hendelser. Teamets leder, Ove Syslak forteller inne i bladet om sertifiseringsøvelsen. Sakset fra gamle Lavinehunden I Lavinehunden nr. 4/1991 finner jeg en artikkel om tillitsmannsopplæring i Foreningen Norske Lavinehunder, som vi het før Representantskapsmøtet i Det ble kjørt noen få kurs på lokalt nivå som et prøveprosjekt. Som dere vil se av artikkelen Sakset fra gamle Lavinehunden ble dette svært godt mottatt av de som var så heldige å få være med. Man kan spørre seg hvorfor denne opplæringen ikke ble videreført? I strategiplanen som ble vedtatt av Representantskapsmøtet på Finse i 2006 er opplæring av tillitsvalgte et av momentene som skal iverksettes innen Jo før vi tar fatt på dette arbeidet dess bedre. Vi må framstå som er seriøse organisasjon og være godt skolert i alle ledd også organisatorisk. Dette er en oppgave som det nye styret må se på snarest mulig. Hundehelse I dette bladet har vi valgt å fokusere på en helsemessig utfordring som er relatert til den sesongen vi nå er inne i hvor gradestokken kryper godt over 20 grader. Heteslag er en alvorlig tilstand for hunden. Min egen border collie som nå er pensjonist fikk heteslag og måtte legges på drypp en av de første hete sommerdagene for fire år siden. Kjenner at jeg husker den episoden veldig godt når min overivrige unghund kjaser seg ut under trening i den heten vi har i østlandsområdet nå. Samtrening med 330 skvadronen Vi har mottatt to artikler om samtrening med 330 skvadronen til dette nummer av Redningshunden. En fra Rogaland og en fra Alta. Det er flott at våre ekvipasjer får mulighet til denne trening, slik at de er forberedt den dagen de skal fraktes med SeaKing i forbindelse med en aksjon. Diostafetten Distriktene 02 Hed/Opp og 14 Finnmark presenteres i dette nummer, to distrikt som i areal er relativt like. Dio 02 har mer enn fem ganger så mange innbyggere som Dio 14 og forståelig nok flere medlemmer, flere ekvipasjer og større aktivitet i antall årlige aksjoner. Engasjementet for det gode arbeidet vi gjør, er tydelig minst like stort blant medlemmene i Dio 14 som i andre distrikt. De store avstandene hundeførerne velger å reise både for å delta på trening og i forbindelse med aksjoner, viser at interessen for saken er svært stor. I neste nummer ser vi for oss at Dio 01, Oslo/Asker og Bærum og Dio 10, Trøndelag skal presentere seg. Påminnelse kommer i god tid før manusfristen 15. august. God sommer! Ønsker dere alle en fin sommer med effektiv hunde - trening. En stor takk til instruktører og kursstab ved de forskjellige kursene, som bruker av ferien for å gi oss faglig og administrativt gode kurs. Håper dere også får trent deres egne hunder! Hilsen Tove Norge er unikt hva gjelder frivillighet, sier Anne Marit Bjørnflaten (39), leder i Justiskomiteen. Hun ser ikke for seg en profesjonalisering av redningstjenesten i Norge. Det er samvirket mellom det frivillige og det offentlige som er spesielt for landet vårt, mener Bjørnflaten. Hun berømmer hundeførere i NRH som jobber frivillig for å hjelpe andre. Jeg har hatt gleden av å være med på flere øvelser der NRH har medvirket. Organisasjonen har strenge krav til sine medlemmer, og en må gjennom mange prøver før en kan bruke hunden til leteaksjoner. Dette er med på å sikre kvaliteten til den norske redningstjenesten, sier Anne Marit Bjørnflaten. Lavinehund hjemme Den nordnorske politikeren er ikke ukjent med redningshunder. Faren var medlem i Norske Lavinehunder, med schäfertispa Rakscha. De to deltok på flere aksjoner i Bardufoss, der Anne Marit Bjørnflaten er vokst opp. Det er klart dette har hatt noe å si for meg, ikke minst når det gjelder mitt syn på frivillighet. Denne dugnadstanken som vi har i Norge var en del av min oppvekst, sier hun. Økonomiske utfordringer Bjørnflaten ønsker ikke en profesjonalisering av redningstjenesten i Norge. Ikke bare ville dette kostet for mye, en viktig del av lokalkunnskapen ville også gått tapt, mener hun. Norge er et komplisert land rent geografisk. Vi er avhengige av de frivilliges lokalkunnskap. Om vi skulle profesjonalisert rednings - tjenesten ville enhetene blitt større og mer spredt, og det gagner ikke kvaliteten i redningstjenesten, sier Bjørnflaten. Samtidig vet Bjørnflaten at mange frivillige organisasjoner sliter med å holde på medlemmene sine. Økonomi er en klar utfordring for mange, særlig etter at automat - inntektene ble borte. Likevel er dugnadsånden blant nordmenn levende. Nå har vi doblet tilskuddet til de frivillige organisasjonene, i tillegg til å øke satsene for refusjon og innføre en forsikrings - ordning, sier hun. Mange tar opp dette med økonomi med oss, og mange sliter. Vi har forståelse for det. Kanskje må de frivillige organisasjonene tenke nytt når det gjelder økonomi. Nytt råd sikrer fremtiden Samvirket mellom det offentlige og frivillige er viktig for Bjørnflaten. Det offentlige må være på plass, og det er vårt ansvar. Jeg tror den faglige komp etansen det offentlige står for, kombinert med kunnskapen til de frivillige, er viktig, sier hun. Nå skal også et eget råd opprettes for å sikre kvaliteten og fremtida til de frivillige organisasjonene i Norge. Nasjonalt Redningsfaglig Råd er et resultat av What if-prosjektet. Justiskomiteen skal inn i dette rådet, og jeg tror dette er viktig for å sikre en god redningstjeneste også i fremtiden, sier Anne Marit Bjørnflaten. 6 Redningshunden 2.08 Redningshunden

5 Administrasjonen til Norske Rednings hunder har flyttet kontorsted Administrasjonen flyttet 1.mai til nye kontorlokaler. Ny postadresse og besøksadresse er: Dyrløkkeveien 17, 1440 Drøbak. Det er ingen endringer i e-post adresser eller telefon nummer. Administrasjonen retter en stor takk til alle medlemmene som hjalp til med flyttingen! Vi er meget glade for den gode hjelpen vi fikk! Tusen takk! Uke- og bedømningsskjema Vi vil igjen oppfordre alle til å være rask med å sende inn uke- og bedømningsskjema etter endt prøve. Det er også viktig at skjema er ordentlig utfylt! Skjema skal sendes inn SENEST en uke etter at prøven er avviklet. Skjema skal være nøyaktig og tydelig utfylt. Alle rubrikker SKAL fylles inn. Prøvested og dato skal være med. Også om det er 1.gangs prøve eller en konteprøve. Det kan være det er endringer som vi i administrasjonen tidligere ikke har registrert. Derfor vil vi ikke ha skjema utfylt av typen "samme som før". Skjema kan gjerne sendes elektronisk. Merk hvor mange prøver som er sendt inn. Hundeførerrapporter Administrasjonen håndterte i 2007 i alt 920 hundeførerrapporter. Det er meget viktig at hundeførerrapportene sendes inn til administrasjonen, raskt etter endt aksjon. Regjeringsfraksjonen i Justis komiteen på tur 10. april deltok Norske Redningshunder sammen med Norsk Folke hjelp Sanitet og Redningsselskapets Sjøredningskorps i en felles øvelse / demonstrasjon for regjeringsfraksjonen i Justis - komiteen. NRH stilte med to ekvipasjer, Thomas R. Andersen og Liv Stensby. NRH administrasjonen var koordinator for øvelsen. Norske Rednings - hunder, Norsk Folkehjelp Sanitet og Rednings - selskapets Sjøredningskorps inviterte Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø, Thomas Breen (alle fra Justis komiteen på Stortinget) og politisk rådgiver Pål Martin Strand, til å delta for å få innblikk i våre tre organisasjoner. - Det som er viktig her, er at vi har fått en større bevissthet om hva den frivillige redningstjenesten består i, Øvelse 10 april, Fotograf: Ingar Sagedal Bie sa komitèleder Bjørnflaten.- Vi må absolutt satse på den frivillige redningstjenesten. Vi har nå sett på flere øvelser, og det er tydelig at dette fung erer knirkefritt. Det er bare for lite kjent blant folk flest, og også blant oss politikere. Folk vet ikke at når en person er savnet, er det de fri villige, lokalkjente som ofte finner de savnede, sa Bjørnflaten. Norske Redningshunder, Norsk Folkehjelp Sanitet og Rednings - selskapets Sjøredningskorps høstet Anne Marit Bjørnflaten: Foto: Ingar Sagedal Bie Bente Stjernholm Dalene: Foto: Ingar Sagedal Bie Øvelse 10 april, Fotograf: Ingar Sagedal Bie mange lovord fra stortingspolitikerne, som alle har en bakgrunn fra ulike frivillige redningsorganisasjoner. Stortingspolitikerne vil ta tak i de utfordringene som redningstjenesten står ovenfor og de var meget interessert i få jevnlige tilbakemeldinger på status for den frivillige redningstjenesten. Et av tiltakene her er å ha møte hvert halvår med Justis - komiteen på Stortinget. Etter ønsker fra stortingspolitikerne, vil hele Justiskomiteen bli invitert til en større øvelse, høsten Konferanse om frivillighet, tema: What if dokumentet! april ble det arrangert en konferanse i Bodø. Hovedfokus var den frivillige redningstjenesten. Teknisk arrangør var HRS Nord- Norge v/ blant annet redningsleder Bente Stjernholm Dalene (bilde). Faglig ansvarlig var FORF. En gjennomgangstone i hele konferansen var de satsningsområdene som er valgt prioritert i prosjektet What if. (What if dokumentet er lagt ut på NRHs nettsider). Deltakere på denne konferansen var representanter fra hele redningsnorge. Det vil si både frivillige og offentlig ansatte. Nasjonale og regionale politikere var invitert, men møtte ikke. Det deltok 120 personer, hovedsakelig fra den frivillige redningstjenesten. Politimesteren i Salten, Tone Vangen, oppsummerte det slik: What if fortjener en god og grundig behandling. Hun vil også sørge for at dokumentet vil bli spredt ut til alle lokale redningssentraler. Hun fremhevet også følgende momenter: Samhandling er utrolig viktig, de frivillige meget viktig, tettere kontakt med den frivillige redningstjenesten er viktig, verdien av den frivillige redningstjenesten er også meget stor, også utover selve redningsoppdragene. FORF ble også invitert til å presentere dette på en samling for LRSene. 8 Redningshunden 2.08 Redningshunden

6 Tidligere politimester i Rogaland, Olav Sønderland sa følgende: What if rapporten er et meget godt dokument og både innhold og struktur holder til 20 i stil! Rapporten fortjener oppfølging fra Rednings- og beredskaps - avdelingen (RBA) i Justis - departementet. Avdelingsdirektør Ole Hafnor i RBA / Justisdepartementet, kunne bare beklage at Statsråden ikke kunne stille på konferansen. Departementet har videre kun hatt What if rapporten i en måned og har dermed ikke fått gjort noe i forhold til denne. Hafnor vil innkalle til et møte for å finne ut hvordan en kan jobbe i felleskap for å løse de utfordringer som What if dokumentet peker på. Hafnor sa også at det arbeides med en ny kongelig resolusjon om redningstjenesten Det er Justisdepartementet som eier dokumentet What if, og Hafnor uttalte at de skal gjøre hva de kan for å få fortgang i arbeidet. Justisdepartementet kjente ikke til forslag om kraftig regulering av motorisert ferdsel i utmark (forslag om endring i motorferdselsloven, red.anm). Dette bør dermed bli tatt opp eksplisitt med Justiskomiteen (adm NRH, red.anm). FORF vil også ta dette opp mot departementet. Leder i FORF, Odd Kulø, ga også melding til departementet at rund - skrivet vedrørende bruk av hunde - førere (fra 1989) må endres. NRH må bli brukt. Det er det som skaper motivasjon. Per Stiegler, Operasjonsleder i Hordaland var tydelig: Kjør full innsats med en gang. Innkall de fri - villige. De frivillige har ofte høyere kompetanse enn mange konstabler. Stortingsmelding om samfunns sikkerhet og beredskap Regjeringen vil styrke de frivillige i redningstjenesten. Dette kom frem da statsråd Knut Storberget (bilde) presenterte stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap, 9. mai. Stortingsmeldingen (st.meld.nr.22) finner dere på departementets hjemmeside. De skriver i meldingen at for staten er den frivillige innsatsen svært viktig og det er et sentralt ønske om å opprettholde den dugnadsånd som råder blant de frivillige, motivere for videre rekruttering samt beholde organisasjonenes høye kompetanse og beredskap. What if- rapporten, som er utarbeidet på oppdrag av Justisdepartementet, vil bli fulgt opp. Det første konkrete tiltaket de vil gjøre er å opprette et nasjonalt redningsfaglig råd der frivillige organisasjoner vil få en naturlig plass. Dette er i tråd med What if anbefaling. Hovedstyret innfører nye typer vester i Norske Redningshunder Hovedstyret vil endre på dagens praksis med at både elever og hundeførere bruker gule refleksvester med NRH logo. Det vil nå bli kun hundeførerne som vil få gule vester, som er mye av NRHs uniformering på aksjoner. Elever vil få tilgang til tilsvarende vester. Dvs samme kvalitet og merking, men vesten vil være blå. Begrunnelse: Det skal være et skille mellom godkjente hundeførere og andre NRH medlemmer. Dette er meget viktig på blant annet leteaksjoner hvor det ved flere anledninger har skapt forvirring. Borefusjon Norske Redningshunder gir årlig kr ,- i borefusjon til hunde - førerne. NRH opplever en markant økning i antall deltakere på sommerkurs, men antall deltakere på vinterkurs er noe synkende. En av variablene til at det er færre som deltar på vinterkursene, er store kostnader. Hovedstyret ønsker å iverksette tiltak for å styrke deltakelsene på vinterkursene. Hovedstyret har vedtatt følgende: HS vedtak fra 1998 oppheves. Fra og med år 2009 vil det ytes inntil kr 2.500,- i borefusjon for vinter - kursene og borefusjon for sommerkursene reduseres til kr 1500,-. Borefusjon vedrørende ruin endres ikke. Knut Storberget, foto: John Petter Reinertsen Samfoto Foto: Berit Seljestokken G Rekrutteringen til det frivillige redningssamfunn en idè til FORF. jennom de senere år har rekrutteringen til de operative frivillige redningsorganisasjonene gått betydelig ned. Ja, faktisk har rekrutteringen enkelte steder uteblitt helt, slik at det har oppstått forgubbing og fare for nedleggelse av enheter på grunn av mannskapsmangel. Hva kan årsaken være? Min påstand er at organisasjonene ikke har fått mulighet til å henge med i endringene i samfunnet for øvrig. Flere av de effektive hjelpemidlene og effektiv praktisk skolering av mannskaper har blitt mer eller mindre umuliggjort gjennom nye lover og forskrifter. Og det er ikke gjort tilstrekkelige unntak for øvelse og redning i de aktuelle lovene. Dette kan innebære, i ytterste konsekvens, at den ressursen som i dag tilligger rednings - organisasjonene vil bli overført som et statlig eller kommunalt ansvar, med ny styrkeoppbygging av betalte mannskaper. Og en ikke ubetydelig materiell anskaffelse. Vil vi det? Jeg tviler på at samfunnet ser seg tjent med en slik ordning. Frivillige organisasjoner representerer dedikerte og motiverte personer, som har et sinnelag for å hjelpe andre i nød. Dette aspektet må vi ikke miste, det er viktig også for den oppvoksende slekt. Men da må myndighetene sette seg skikkelig inn i virksomheten og problematikken til de enkelte organisasjoner, slik at forholdene fra det offentlige Norge legges til rette for virksomheten(e). Problemet er størst når det gjelder vinteraktiviteter, men er i ferd med å gjøre seg gjeldende også for sommer - aktivitetene. De berørte organisasjonene har lagt forskjellige strategier for å løse problemet og vi får Av: Kjell Askild håpe at dette over tid vil medføre resultater. Berører dette NRH? Ja delvis berører det oss. Rekrutteringen til NRH er mer eller mindre stabil fordi det er instrumentet vårt, vår egen hund, som er styrende for våre aktiviteter. Men vi har gjennom mange år etablert et betydelig samarbeid med de andre aktørene i redningssammenheng. Når disse organisasjonene mannskapsmessig tørker inn, da berører det oss. Vi har tatt initiativ til utvidelse av vår egen virksomhet i samvirke med andre. I INSARAG har vi bevist vår dyktighet både i det operative arbeidet så vel som det organisatoriske. Ut fra dette bør vi stille oss selv spørsmålet om vi kan anvende denne kunnskapen, til i samvirke med de aktuelle organisasjonene, å utdanne og opprette støttegrupper til våre generelle aktiviteter, i et bindende samarbeid mellom aktørene i den frivillige delen av redningstjenesten. Samarbeidet skal bygge på dagens ordning, men rettes mer inn som et samvirke. Det kan benevnes Redningsgrupper og må gis nød - vendig fritak direkte i de aktuelle lovene slik at øving og redning kan bli optimalt. Kan en bindende avtale om Redningsgrupper være med å styrke myndighetenes forståelse for verdien av det frivillige redningsarbeidet, og vil dette øke rekrutteringen til de andre organisasjonene? Har vi anerkjennelse nok i de berørte departementer til å kunne spille ut et slikt kort? Vi må i tilfelle lage dette som et innspill til FORF, som må bringe dette videre under forutsetning av at de andre medlemmene i FORF støtter et slikt innspill. Ha en god sommer! 10 Redningshunden 2.08 Redningshunden

7 Tekst: Tove Dreierstad, Representantskapsmøtet 2008 Etter et ønske på Instruktørseminaret 2005 har FTU gitt treningslagene på hovedkurs spesielle oppgaver, dette for å prøve og eventuelt utvikle metoder for å løse våre oppdrag. Oppgavene har vi tildelt trenings - lagene på hovedkursene ettersøk og lavine. Tilbakemeldingene fra lagene har vært meget sparsomme, det er derfor et spørsmål om vi har truffet rett med oppgavene eller om interessen fra lagene og instruktørene har vært stor nok for dette. FTU må diskutere hvordan vi eventuelt skal arbeide videre med denne saken. Vi er i startgropen til å starte et samarbeid med Hundcampus i Sverige. På vårt instruktørseminar høsten 2007 var de representert med en foredragsholder. FTU har en avtale om et opplegg der vi skal være tilstede på Hundcampus en periode i sommer. Vi regner med at dette vil legget et grunnlag for å videreutvikle våre treningsmetoder. Vi skal også prøve å få på plass en formell avtale der vi benytte oss av deres kunnskaper og resultater i forhold til deres forskning på opplæring av hund. På høstens instruktørseminar vil vi og benytte foredragsholdere fra Hundcampus, opplegget for dette vil avklares under vårt besøk der i sommer. Bjørn Norske Redningshunders 20. ordinære representantskapsmøte ble avholdt 7. juni i Tromsø med Troms distrikt som teknisk arrangør. Delegatene ankom Scandic Hotell fredag 6. juni og Tromsø viste seg fra sin beste side med kveldssol fra blå himmel og ca 20 grader mindre varmt enn hva alle delegatene sørfra hadde vent seg til de siste ukene. Det offisielle programmet startet kl. ni fredag kveld med en busstur mot ukjent mål i hvert fall for de uinnvidde. Ruta gikk via lufthavna og Tromsø sentrum for å plukke opp etternølere. Deretter bar det utover Kvaløya for å få et blikk av stor - havet. Da det nærmet seg midnatt var det tid for å dra opp i høyden ved Kjølen for å nyte midnattssola med reker og god, kald drikke i fire grader pluss. En kald, god og flott opplevelse. Lørdag morgen startet representantskapsmøtet. Lisbet Sørensen, hovedstyremedlem og dioleder i arrangerende distrikt, ønsket velkommen til møtet og til Tromsø. 16 av organisasjonens 17 distrikter var representert på møtet. Lisbet viste oss en serie med stemningsbilder av naturen i området og fra treninger. Troms har mye flott natur og tilgang på mengder av flotte treningsområder som enkelte distrikter i østlands - området nok kan misunne dem. Hovedstyrets leder Ove Syslak, startet den formelle delen av representantskapsmøtet. Han åpnet med å fortelle kort om den nylig gjennomførte IEC-sertifiseringen av NORSAR (se utfyllende artikkel annet sted i bladet). Så gikk han i gang med dagsorden og ba om dele- Foto: Kristin W. Prestrud Utflukten en kald, men flott opplevelse. Foto: Mick Sheard 12 Redningshunden 2.08 Redningshunden

8 NORSAR er blitt sertifisert i FN/INSARAG. Foto: Tove Dreierstad Foto: Kristin W. Prestrud Foto: Kristin W. Prestrud Foto: Kristin W. Prestrud gatenes godkjenning av innkallingen og foreslo Odd Kulø som møtets dirigent. Odd loset representantskapet smidig gjennom dagsorden bestående av hovedstyrets beretning for perioden 2006 og 2007, regnskap og revisors beretning for samme periode, innkomne forslag og revidert budsjett for 2008 samt budsjettene for 2009 og For å sammenfatte kort beretningen, regnskapene og budsjettene: Norske Redningshunder har gjennomført den første perioden med arbeidet i forhold til strategiplanen som ble godkjent av Represent - antskaps møtet i Strategiplanen som gjelder for perioden 2006 til 2010, bidrar til mer profesjonalitet i alle ledd i organisasjonen, for å møte myndighetenes økte forventninger til oss og slik at vi jobber enda bedre operativt og administrativt. Vi skal øke egeninntjeningen for å sikre et tilfredsstillende aktivitetsnivå i organisasjonen. Vi skal utvikle samarbeidet med øvrige aktører i den frivillige redningstjenesten, og vi skal drive en aktiv påvirkning av offentlige myndigheter. Midtveis i perioden er vi godt i gang med dette arbeidet. Redningsbutikken har fått bedre tilbud og et bedre sortiment. Den har et stort potensial og vi mottar også henvendelser fra en rekke frivillige redningsorganisasjoner for å få handle i Redningsbutikken. Det har i perioden siden forrige Representantskapsmøte vært en prioritert oppgave å profilere oss bedre såvel overfor politiske myndigheter som oppdragsgivere og generelt i media. Vi har bidratt til at FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) har utarbeidet en strategi- og handlingsplan. Vi har vært delaktig i utarbeidelsen av dokumentet What if, som er bestilt av Justisdepartementet for å synliggjøre de utfordringer den frivillige redningstjenesten står overfor. Vi har en god dialog med hovedredningssentralene og mange politidistrikt. Det er viktig å følge opp de ulike politi - distrikt for å selge oss inn og bli brukt i enda større grad. I 2007 var Norske Redningshunder med på 217 leteaksjoner, 1020 hundeekvipasjer var i aksjon og totalt ble det brukt over 5000 timer i søk. Norske Redningshunder har kapasitet til mer. Økonomien er det viktigste elementet for å drive en god og sunn organisasjon. NRHs økonomi har vært tilfredsstillende i perioden. Vi har mottatt statstilskudd fra Justis - departementet, samt tilskudd til internasjonal beredskap v/ NORSAR fra Utenriksdepartementet. Representantskapsmøtet i 2006 vedtok et samlet underskudd på kr ,- for å oppnå fastsatte mål i gjeldende strategiplan. Regnskap for 2006 og 2007 viser et samlet underskudd på kr ,-. Det vil si kr ,- bedre enn budsjett. Det har i perioden vært arbeidet målrettet sammen med FORF mot nasjonale politikere for å øke rammeoverføringene til de friville redningsorganisasjonene. Dette resulterte i at regjeringen valgte å doble rammeoverføringen fra og med Økte rammeoverføringer fører til større økonomisk handlefrihet for NRH. Budsjettene er splittet ned på avdelingsnivå for å synliggjøre vårt aktivitetsnivå. Under budsjettbehandlingen vedtok man å fjerne egenbetalingen for deltagelse på instruktørsamlingen. Det er vedtatt årlige distriktsledersamlinger som vil bedre samarbeidet mellom distriktene. Det innføres årlige operativleder-samlinger og kursing av operative leder som et ledd i arbeidet med å sette gode kvalitative mål. Våre operative ledere skal være et godt støtteapparat for våre ekvipasjer under aksjoner. Det ble vedtatt å øke medlemskontingenten til kr 500,- fra Det er flere år siden medlemskontingenten ble justert og økningen gjenspeiler en generell prisstigning. Dette vil også resultere i en økt tilbakeføring av kontingentandel til distriktene. Revidert budsjett for 2008 og budsjettene for 2009 til 2010 ble vedtatt med et samlet underskudd på ca kr I følge strategiplanen må vi gi den nye organisasjonen noen år på å stabilisere seg før vi vil se et overskudd på driften. Det er frem - deles mye usikkerhet rundt komp - ensasjonen for bortfall av automat - inntektene og hvilket inntjeningsår myndighetene vil legge til grunn for dette. Dette gjenspeiler seg ved at det er budsjettert svært forsiktig med denne kompensasjonen. Vi kan fremdeles håpe på en hyggelig overraskelse her. Så var det tid for valg. Representantskapsmøtet i 2006 vedtok at hele hovedstyret skulle velges på Representantskapsmøtet og for to år av gangen. Heldigvis hadde noen av styremedlemmene takket ja til gjenvalg. Det er viktig med noe kontinuitet i styret. For andre gang i historien fikk NRH kvinnelig leder. Tove Dreierstad, medlem siden 1985, tidligere organisasjonssekretær, tidligere hundefører og tillitsvalgt i en årrekke på forskjellige nivåer i organisasjonen, skal lede NRH de neste to årene sammen med et godt team bestående av Olav Østborg, Aud Flemsæter, Anders Sten Nessem, Mick Sheard og Heidi Regine Johnsen. Hovedstyremedlem Mick Sheard takket det avtroppende styret og overrakte blomster og plaketter. Som avslutning på møtet ble det vedtatt at NRHs nyeste distrikt, Vestfold, skal stå som teknisk arrangør av Representantskapsmøtet i Lørdag kveld var det festmiddag. Scandic Hotell er kjent for god mat, og kveldens hovedrett torsk var ikke noe unntak. Litt uvant tilbehør med blant annet kapers og potet - stappe, men svært velsmakende. NRHs daglig leder Jim Olav Hansen var kveldens toastmaster og ledet oss gjennom måltidet og taler på en utmerket måte. Søndag var Dioenes dag. Denne ble åpnet med informasjon fra Jim Olav Hansen om hva administrasjonen jobber med og fra beredskapsleder Roar Tvedt om arbeidet med den operative delen. De vektla seriøsiteten i vår organisasjon, våre høye krav for godkjenning og viktigheten av engasjement i forbindelse med godkjenning. De berømmet også kurslederes og prøvelederes innsats og påpekte at alles innsats bidrar til vår suksess. Susanne Bengtsson, varamedlem i det nye hovedstyret, presenterte så en del av bekledningen som er til salgs i Redningsbutikken. Hun sitter i en arbeidsgruppe som har prøvd ut bekledning fra forskjellige leverandører for å finne den som tilfredsstiller organisasjonens krav om produkt - sortiment, pris, levering osv. Ajungilak / Mamut var det firmaet som scoret høyest på NRHs krav - spesifikasjon. Terje Johansen leder i Dio 18, Vestfold orienterte så litt om den forestående organisasjonsopplæringen i NRH. Ifølge strategiplanen skal vi i løpet av perioden fram til 2010 begynne opplæring av våre tillitsvalgte. Dette for at våre tillitsvalgte skal opptre med større profesjonalitet i alle sammenhenger, noe som utvilsomt vil styrke vår organisasjon. Høstens samling for NRHs distriktsledere vil i stor grad bli viet plan - leggingen av denne opplæringen. Avslutningsvis ble det drøftet tiltak i forhold til at enkelte distrikter har en utfordring med at de ikke blir kalt ut i forbindelse med aksjoner. To distrikter informerte om hvordan de har jobbet både lokalt og overfor hovedredningssentralene for å komme i god dialog og i hvilken grad dette har ført til økt bruk. Mye av dette arbeidet må gjøres lokalt, men dette er en utfordring som det nye styret også må se på i samarbeide med gjeldende distrikter og Beredskapsleder. Representantskapsmøtet 2008 og Dioenes dag var slutt og Lisbet Sørensen fra arrangerende distrikt og hovedstyrets nye leder takket for et godt møte og ønsket delegater og observatører vel hjem. 14 Redningshunden 2.08 Redningshunden

9 Norwegian Search and av Ove Syslak Rescue Team (NORSAR) er sertifisert av FN/INSARAG Norwegian Search and Rescue Team (NORSAR) er sertifisert av FN/ INSARAG som et medium team. Dette var sertifiseringsleder fra Singapore, Ang Tse Mengs ord til oss da vi møtte for sertifiseringsteamet for å få vår dom. Vi hadde klart det og mer enn et halv års intensivt arbeid var kronet med å lykkes. Det var en herlig følelse og gleden i hele NORSAR teamet var stor. Sertifiseringsøvelsen ble gjennomført i uke 22, fra mandag til fredag. Her ble alt kontrollert og testet, ingenting var overlatt til tilfeldigheten. Sertifiseringsteamet besto av to personer fra Singapore og en fra hvert av landene USA, England og Nederland. Mandag morgen startet med en konseptpresentasjon. Her hadde vi et solid team som var klare til å svare på spørsmål, vi var godt forberedt, men til vår store over - raskelse var det få spørsmål. Antagelig var vår presentasjon så god at det ikke var nødvendig med særlig mange spørsmål. Alarmeringsfasen gikk greit, de fleste var i nærheten av Quality hotellet på Gardermoen som er vår møteplass, så etter en kort stund var alle oppkledd i nye uniformer, kjeledress og skallbekledning. Etter litt mat hadde vi en kort brief før avgang, og ca. kl var hele kortesjen i gang. En stor lastebil med over fem tonn utstyr, en hundebil og fire minibusser med henger for lagene og stab. Til sammen var vi 38 personer og ni hunder. Mot svenskegrenser bar det i stor fart og på Svinesund måtte vi tollklarere alt vårt utstyr. Fra øvelsesledelsen hadde vi fått beskjed at vi hadde god tid fordi det svenske teamet var blitt forsinket på grunn av en trafikk - ulykke. Dermed ble det Harry-tur på alle sammen. En kort besøk på Nordby butikksenter gjorde at alle fikk handlet det de trengte. Videre bar det, men fortsatt fikk vi beskjed fra øvelsesledelse å ta det med ro. Etter planen skulle vi passere grensen til Gothlandia ca. kl. 24, men på grunn av alle de innlagte forsinkelsene ble klokken nærmere fire om morgenen før vi passerte. Her var det kontroll av alle pass, utstyret vårt ble kontrollert og legen vår måtte levere fra seg medikamenter til et neddopet grensepoliti. Vi kom imidlertid raskt igjennom og teamet var satt på den første ordentlige prøve som ble løst tilfredsstillende. Etter dette etablerte vi sammen med det svenske teamet et mottakssenter eller RDC som det heter på fag - språket. Vi skal i henhold til sertifiseringskravene være i stand til å etablere og drifte et slikt senter, likeledes ble vi testet i å kunne etablere og drifte OSOCC, tilsvarende vårt LRS. Her skal du kunne ha oversikt over alle teamene som kommer og etablerer seg, fordele oppgaver, sjekke allmenntilstanden blant befolkningen og deres behov, informere media og andre organer m.v. Klokken halv fem om morgen (tirsdag) rullet den norske kortesjen inn i leirområdet hvor det svenske teamet allerede var i full gang. Vår leir ble raskt og effektivt etablert og allerede klokken fem var alle teltene oppe. Det første laget ble klargjort for innsats og det gikk ikke lang tid før et objekt var funnet. Slik gikk det slag i slag hele tiden. Vi hadde et eller to lag i arbeid mens de andre hvilte. Dette var svært krevende og belastningen var stor på den enkelte deltager i alle ledd. Oppgavene var svært forskjellig, det var sammen - raste bygninger, gruver, steinbrudd og gamle, ubebodde hus. Her ble vi prøvd og måtte vise hva vi kunne. Utstyret vårt ble satt på en stor prøve og stort sett holdte det mål, men noen justeringer må gjøres. Sertifiseringsteamet sier svært lite nytt i sin skriftlige redegjørelse. Vi fikk en meget god evaluering. Her er det noen få anmerkninger, som for eksempel at vi blir anbefalt å utvide staben til flere personer, større og mer formalisert leie av lastebil, at alle lagførerne må ha gassmåler (det var noen som glemte å ta dette med seg ut) og noe justering på utstyret. Alle punktene som omhandlet kompetanse, gjennomføring og utøvelse ble uten bemerkninger sjekket ut. Vi hadde forberedt oss godt, staben hadde et lite miniseminar dagen før avreise for nettopp å gjennomgå alle detaljene og være kjent med disse. Helt siden forrige års øvelse har vi forberedt oss og det er fra mange nedlagt et enormt arbeid. Antall timer er ukjent, men vi snakker om tusenvis. Sertifiseringsøvelsen ble avsluttet torsdag klokken 12 og på kveldens avslutningsmiddag ble resultatet gjort kjent. Her var det offisielle overrekkelse av sertifikat, skjold, flagg og merker. Det var leder av INSARAGsekretariatet i Geneve, Thomas Peters som sto for den offisielle over - rekkelsen. Dette er første gang et norsk søk- og redningsteam har oppnådd en slik sertifisering, og vi har på vegne av vårt land innfridd våre forpliktelser i henhold til FN resolusjon 57/159. Denne omhandler og forplikter de medlemsland som har skrevet under å ha et vel kvalifisert søk- og redningsteam disponibel for internasjonale hendelser. Hva denne sertifiseringen vil bety i praksis i er vanskelig å si, men som tidligere omtalt gir det oss stor internasjonal anerkjennelse og topp prioritet ved innsats. Et annet moment som vi allerede har merket er andre lands nysgjerrighet for hva vi har gjort og hvordan vi løser de ulike oppgavene. Det er allerede komme flere henvendelser og vi skal prøve å besvare alle på en positiv måte. Vår evaluering er ennå ikke ferdig, men den vil bli gjort på samme detaljerte måte som våre forberedelser ble gjennomført. Hele det norske teamet forlot Goth - landia fredag morgen og returnerte til samlingsplassen på Garder moen, og etter en kort brief ble hele styrken dimittert ca. kl Redningshunden 2.08 Redningshunden

10 Aksjonsnr. HRS: 2008-S 477 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Solemskogen, Oslo Objekt: Dame 49 år, gått seg vill Hundeførere: Olav Hallvard Lie, Rolf Garholm, Sonni Schulstad, Jon Leiros, Stig Mebust, Åshild Woie, Anders Sten Nessem, Grethe Megård Resultat: Observert av helikopter. To av våre HF ble sendt inn for å ta ut den skadde da helikopteret måtte gjøre vendereis. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 479 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Asker og Bærum Stedsnavn: Høvikodden, Bærum Objekt: Dame 84 år Hundeførere: Olav Hallvard Lie, Rolf Garholm, Sonni Schulstad, Jon Leiros, Stig Mebust, Åshild Woie, Anders Sten Nessem, Grethe Megård Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2008-S 501 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Husne Objekt: Jente 13 år Hundeførere: Bente Langhelle, Maj-Brit Iden, Kathrine Sæverud Hauge Resultat: Funnet i god behold av andre Aksjonsnr. HRS: 2008-S 517 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Fana Objekt: Dame 84 år Hundeførere: Harald J. Rougne, Hildur Eilertsen Resultat: Funnet sterkt nedkjølt av RKHK i garasje nær bopel. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 539 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland m/ Vest-Agder Politidistrikt: Agder Stedsnavn: Bortelid Objekt: 2 danske skiløpere Hundeførere: Paul Enoksen jr., Rolf Bergstrøm, Tone Larsen, Sven Magnus Auestad Resultat: Funnet i live av andre før våre HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 566 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Hareid kommune Objekt: Jente 17 år Hundeførere: Wenche Haddal, Kristin Dyrkorn, Britt Unni Rørstad Resultat: Funnet i god behold av politiet før våre HF rakk frem. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 572 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Vestoppland Stedsnavn: Toten, Skreia Objekt: Gutt 14 år Hundeførere: Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Vigdis Haverstad Resultat: Ikke funnet ved aksjonsslutt. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 598 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Åse, Ålesund Objekt: Mann 29 år Hundeførere: Kristin Dyrkorn, Aud Flemsæter, Britt Unni Rørstad Resultat: Funnet i god behold hos familie i nabokommune Aksjonsnr. HRS: 2008-S 605 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Jordalsgrend, Økesendal Objekt: Dame 72 år Hundeførere: Magne Ødegård Resultat: Funnet omkommet før våre HF rakk frem. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 694 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Overøye, Strodal kommune Objekt: Snøskred Hundeførere: Jon - Arne Melle, Kristin Dyrkorn Resultat: Ble ikke gjennomsøkt, da det ikke hadde vært folk i området. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 700 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Grødalen, Sunndal Objekt: Scooterkjører, mann 37 år. Hundeførere: Magne Ødegård, Kurt Amundø Resultat: Funnet i god behold av scooterpatrulje i hytte. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 723 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Dale sentrum Objekt: Ungdom savnet etter fest Hundeførere: Bente Langhelle, Anja Weltzien Resultat: Funnet i god behold innendørs. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 734 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Sunde i Bygstad Objekt: Gutt 15 år Hundeførere: Trude Ullaland, Geir Ole Laberg, Helene H. Sæterdal Resultat: Funnet gående langs veien før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 752 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/ Aust-Agder Politidistrikt: Agder Stedsnavn: Valle i Setesdal Objekt: Mann på scooter tatt av skred Hundeførere: Bente Lien Resultat: Funnet omkommet av turkamerat. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 765 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Volda Objekt: Mann 74 år, saknet fra sykehuset Hundeførere: Harald Aarflot, Wenche Haddal Resultat: Funnet av ansatte, sovende på naborommet. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 796 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Viddene, Bergen Objekt: Mann 27 år Hundeførere: Resultat: Bjart Vaular, Carl Christian Hagevik, Knut Markhus Funnet i god behold av andre. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 797 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Kongsvinger Objekt: Mann 59 år Hundeførere: Knut Helge Paulsen, Arve Holm, Sonni Schulstad, Sølvi Trovåg, Ingun Bjørgli Juul- Hansen, Olav Hallvard Lie, Anneth Elise Winger, Rolf Garholm Resultat: Funnet av taxi-sjåfør i sentrum Aksjonsnr. HRS: 2008-S 842 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/ Aust Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Vågslid - Haukeli Objekt: Snøskred v/ skisenter Hundeførere: Trond Reiholm, Kristin E. Larsen Resultat: 2 HF i beredskap i Skien i påvente av helikoptertransport som ikke kunne gjennomføres grunnet dårlig vær. Skredet søkt av politihund og RKHK m/ sonderekker. Ingen savnet - ingen funnet. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 0 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland m/ Vest Agder Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Stavanger Objekt: Gutt 5 år Hundeførere: Paul Enoksen jr., Tone Larsen, Frode Dydland, Sven Magnus Auestad, Aud Gulaker Finbak Resultat: Funnet sovende på buss ved bussterminalen før våre HF fikk reist ut. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 929 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark m/ Aust Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Gausdalen v/ Rjukan Objekt: Snøras i Gausdalen, Rjukan Hundeførere: Astri Hauge, Nina Forus, Marit Våle, Bjørn Tverberg Resultat: Ingen savnet - ingen funnet. Kun skredtunga ble søkt av hund grunnet svært skredfarlig område og mørket som vanskeliggjorde videre vurderinger. Astri OL, Bjørn med som scooterfører. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 943 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Stryn Objekt: Mann 21 år Hundeførere: Trude Ullaland, Pål Andreas Dahl, Erling Jakobsen, Yngve Moan Resultat: Kom til rette før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 948 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Førde Objekt: Mann 83 år Hundeførere: Trude Ullaland, Pål Andreas Dahl, Erling Jakobsen Resultat: Kom selv til rette før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 955 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland m/ Vest Agder Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Hellvik Objekt: Mann 45 år Hundeførere: Sven Magnus Auestad, Paul Enoksen jr. Resultat: Funnet før våre HF kom frem Aksjonsnr. HRS: 2008-S 957 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Rogaland m/ Vest Agder Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Sørmarka i Stavanger Objekt: Mann 21 år Hundeførere: Tone Larsen, Sven Magnus Auestad, Kaare Johan Finbak, Aud Gulaker Finbak, Kristin Sivertsen Monsen Resultat: Aksjonen avsluttet uten funn da ny etterretning tilsa dette. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 1028 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Mysen Objekt: Jente 9 år Hundeførere: Per Olav Håseth Gundersen, Anders Sten Nessem, Mona Herjuaune, Sidsel Steiro, Thomas Repstad Andersen, Liv - Karin Stensby, Toril Brynlund Vik, K. Darvik, Espen Lindgren Resultat: Funnet i god behold i leilighet. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 1079 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Vestoppland Stedsnavn: Biri Objekt: Jente 11 år Hundeførere: Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, Arve Holm, Martin Edvard Johansen, Mick Sheard Funnet i live av: Roar Fjellmosveen m/ Cozmo Aksjonsnr. HRS: 2008-N 1245 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Nord-Troms Hundeførere: Lena Iversen, Alf Waaler, Jane Johansen Aksjonsnr. HRS: 2008-S 1089 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Fusa Objekt: Dame 44 år Hundeførere: Hildur Eilertsen, Anja Weltzien, Leif Gullstein Resultat: Funnet i god behold av andre. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 1122 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Ås Objekt: Dame 47 år Hundeførere: Åshild Woie, Per Olav Håseth Gundersen, Anders Sten Nessem, Mona Herjuaune, Grethe Megård, Øyvind Oll, Liv - Karin Stensby, Erry Hansen, Theresia Staaland, Sidsel Steiro, Espen Lindgren Resultat: Funnet i live av ekvipasje fra politiet. Aksjonsnr. HRS: 2008-S 1123 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Romsås, Oslo Objekt: Dame 50 år Hundeførere: Ove Syslak, Rolf Garholm, Sonni Schulstad, Sonja Hansen, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Thomas Andersen, Arve Holm, Liv - Karin Stensby, Espen Lindgren, Anders Sten Nessem, Inger Faugstad Funnet i live av: Thomas Andersen m/ Frøya Aksjonsnr. HRS: 2008-S 1134 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Aksla, Ålesund Objekt: Dame 51 år Hundeførere: Wenche Haddal, Kristin Dyrkorn Resultat: Kom selv til rette. 18 Redningshunden 2.08 Redningshunden

11 Landheim Ettersøkning B Line Edda Hermansen, Gjøvik med golden retriever Emmi Tunhovd Ettersøkning B Lene Kristine Taski Larsen, Hovet med border collie Lord Hørdur Hreidarsson, Geilo med schäferhund Pex Lars Madsen, Torpo med schäferhund Rasko Garen Lavine 3.Re Carl Christian Hagevik, Fana med golden retriever Herman Garen Lavine A Alf Lund, Odda med golden retriever Taivo Figgjo Ettersøkning 1.Re Aud Gulaker Finbak, Hafrsfjord med border collie Odin Finse Lavine A Bente Lien, Hovden med riesenschnauzer Logey Lavine 2.Re Rolf Bergstrøm, Sør-Audnedal med golden retriever Barry Jan- Oddvar Tysnes, Nesstun med blanding Bella Knut Markhus, Fyllingsdalen med akita Susi Ling Hornsjøen Lavine 1.Re Inger Antonsen, Oslo med schäferhund Max Sølvi Trovåg, Elverum med blanding Ulrik Lavine 2.Re Jon-Arne Melle, Ørstad med schäferhund Garp Siljan Lavine A Trond Reiholm, Skien med flatcoated retriever Donna Alta Rekrutt Liv Torunn Johansen, Alta med flatcoated retriever Kia Karianne Holm-Varsi, Vadsø med strihåret vorsterhund Ilo Kari Olli Helgesen, Alta med golden retriever Heilo Berit Seljestokken, Alta med blanding Elvin Bente Thoner Eriksen, Beisfjord med riesenschnauzer Cirka Dagalifjellet Lavine B Ingvild M. Ertså s med wachtelhund Daisy Rjukan Lavine 2.Re Anders Sten Nessem, Oslo med schäferhund Noja Marit Våle, Rjukan med berner sennen Sacha Geilo Lavine 2.Re Jan Jerven Tysnes, Nesttun med jakt labrador Bella HKVSN- Bessheim Rekrutt Rolf Willyam Nordvik, Fjell med malinois A`Irra Anne Bjurgård Compton, Tvedestrand med nove scotia duck tolling retriever Shaggys Marit Kvval, Kløfta med laekenois Kira Tone Blaasvæ r, Dalen med schäferhund Anne Myklebust, Sykkylven med flatcoated retriever Birk Lavine A Ingunn B. Juul-Hansen, Lunner med border collie Cox Øyvind Lorentzen, Skare med labrador retriever Frode Johan Andersson, Trysil med rottweiler Lita Lene Fagerbakke, Geilo med schäferhund Getz Lavine 1.Re Katharina Movik, Rendalen med labrador retriever Snorre Lavine 6.Re!!! Mick Sheard, Lismarka med blanding Zara Bjørnfjell Rekrutt Bjørn Einar Helland, Narvik med schäferhund Hubert Ørskog Lavine A Anne Gillebo, Ørskog med blanding Bono Trysil Lavine A Siri Moe Jensen, Oslo med tervueren Leo Bjørnfjell Lavine A Kristin K Addisson, Narvik med riesenschnauzer Bertine Nerskogen Lavine A Asbjørn Lund, Tynset med schäferhund Kaiser Arne Granlund, Dombås med schäferhund Rick Lavine 1.Re Erik Gulaker, Oppdal med riesenschnauzer Konrad Lavine 2.Re Kurt Amundø, Sunndalsøra med rottweiler Børre Martin Bøe, Rennebu med schäferhund Zorro Alta Lavine-B Jeanette Nilsen, Alta med flatcoated retriever Ask HKVNN- Riksgränsen Rekrutt Anette Berg, Tromsdalen med Puma Elisabeth F.Knutsen med Zita Marie-Theres Federhofer med Paula Lavine B Marte Solem, Finnsnes med riesenschnauzer Bart Børge Solem, Finnsnes med schäferhund Fozzy Jan K. Pettersen, Keknes med flatcoated retriever Lissi Kristin Wear Prestrud, Tromsø med cocker spaniel Mir Lavine 1.Re Susanne Tortenvik, Mo I Rana med flatcoated retriever Raddna Sussanne Bengtson, Tromsø med border collie Sjakk Aage Sørensen, Narvik med labrador retriever Oscar Helge Vasseng, Harstad med schäferhund Marac Lavine 4.Re Arne Andreassen, Finnsnes med schäferhund Ludvik Lom Lavine A Arve Holm, Oslo med rottweiler Sverdrup Lavine 1.Re Unn Skjaak Trådstad, Skjåk med golden retriever Zita Lavine 2.Re Paula Slålien, Bøverdalen med border collie Tim Mo i Rana Rekrutt Erik Fagerli, Mo i Rana, med flatcoated retriever Aiko Knut Nicolaisen, Mosjøen med australian sheperd Nemo Jan Inge Petersen, Mosjøen med riesenschnauzer Ask Marianne Anthonsen, Narvik med flatcoated retriever Zico Kvamskogen Lavine A Bente Elin Hereid, Eidsfjord med tervueren Enya Trysil Lavine A Siri Moe Jensen, Oslo med Tervuren Leo Lavine 1.Re Hilde Engeland, Åros med golden retriever Prixi Torsetlia Rekrutt Kari Lieng, Geilo med labrador retriever Guri Wenche Fønnebø, Uvdal med border collie Callisto Sonja Moustgaard Hansen, Veggli med labrador retriever Dania Ingerid Sæ terstøen, Gol med jakt labrador retriever Vino Gunn Eva Østdahl, Gol med australsk kelpie Thomas Øye, Nesbyen med rottweiler Trym Hjerkinn Lavine A Anne Gillbo, Ørskog med blanding Bono Jan Morten Selliseth, Ålesund med labrador retriever Donna Lill H. Bøe, Rennabu med schäferhund Ask Tromsø Lavine A Line Norum, Tromsø med blanding Igor 20 Redningshunden 2.08 Redningshunden

12 Tekst og bilder: Lena Iversen Samtrening med 330 skvadronen februar var DIO Finnmark invitert til 330-skvadronen på Banak på helgebesøk. Vi skulle trene på rutiner ved helikoptertransport, og mannskapet på 330-skvadronen skulle trene på å heise hund. Vi ble tilbudt mat, overnatting og tilgang på treningsområder. Slik ville vi ha mulighet til å trene søk dersom helikopteret måtte forlate oss pga oppdrag, og likevel ha tid nok til å fortsette helikoptertreningen etterpå. Ekvipasjer på B- og A-nivå fikk mulighet til å delta, og vi var fire stk som hadde anledning til å møte opp denne helga. Fredagskvelden var satt av til sosialt samvær. Vi fikk pratet mye om bruk av hund i søk, men også om alt mulig annet. Lørdag, etter en lang og god frokost, dro vi ned i hangaren og fikk en sikkerhetsbrief for SeaKing-heli - kopteret. De ekvipasjene som ikke hadde vært i helikopteret før, fikk prøve å gå inn, finne sin rette plass i helikopteret og koble seg til internsambandet. Deretter var det gjennomgang av seler til hund. Selene ble kledd på, og etter tur ble hundene heist opp inni hangaren. Så var det å prøve selene til folk. Det var greitt å få forsøke forskjellig justering av sitteselen for at heisingen skulle bli behagelig. Til slutt trente vi på å koble hundefører og hund samtidig på heisen, og bevege seg fram til helikopterdøra på riktig måte for utheising. Håndtering av kroker med votter på var det mest krevende, og ved neste helikoptertur stiller nok alle hundeførerne med hansker. Når av og på med seler og kroker, samt riktig kommunikasjon med mannskapet var innøvd, var det tid for en øvelse. Vi hadde bestemt at vi ønsket å koble heiseøvelse sammen med et lite søk, både for å sjekke at ekvipasjene var i arbeidsmodus rett etter heisingen, og for kanskje også å gi hundene en positiv forventning om at slik transport er begynnelsen på veien til et funn. Skvadronens lege ble pakket i en jervenduk og fløyet ut i snøen i et krattskogområde. Deretter ble en og en ekvipasje hentet med helikopteret. Vel om bord skulle vi mens vi ble fløyet ut, kle på oss selv og hunden sele, og koble oss til heisekroken. Helikopteret stoppet meter over bakken og så ble først en redningsmann og deretter hundefører med hund heist ned på bakken. Vi koblet løs, helikopteret lettet, og hunden ble sendt direkte i søk. Øvelsen var lagt opp slik at det skulle være mulighet for et funn på overvær på første eller andre utslag. Det viste seg at hundene fungerte greitt. De hang avslappet i selen, syntes nok det var litt ubehagelig med snøstormen idet helikopteret lettet rett over hodet på dem, men gikk rett i søk, og meldte greitt. Etter funn var det å kle på seler igjen, så kom helikopteret og heiste ned ny hundefører mens den første ble heist opp. I det siste hundefører avsluttet sitt søk, fikk SeaKingen dagens første utrykning. Vi gikk i kantina og fikk servert en bedre middag, og etterpå kom mannskapet tilbake til basen og vi gjennomførte en evaluering. Opplegget var vellykket for alle parter, og vi var enige om at dette gjør vi gjerne en gang i året. 22 Redningshunden 2.08 Redningshunden

13 av: Aud I. Heldaas og Sølvi Trovåg dio 02: Hed Opp fjell, daler og masse skog DISTRIKT HEDMARK OG OPPLAND, DIO 02 Kontaktperson: Sølvig Trovåg Antall medlemmer: 136 Antall godkjente ekvipasjer: 14 ettersøkningsekvipasjer 17 lavineekvipasjer 1 ruinekvipasje Antall leteaksjoner pr år: Alt fra 24 aksjoner til 52 de siste årene Mest brukte hunderaser: Retrievere, schäferhund og border collie Antall treningslag: 6; Hedmark, Gjøvik/Toten, Lillehammer, Jotunheimen, Rondane, Rondane/Dovrefjell og Valdres Antall instruktører: 16 Til å tilhøre Østlandet er DIO 02 - Hedmark og Oppland et stort geo - grafisk område, som strekker seg fra Solør i sør til Lom i nord. Våre hundeførere må ikke være redde for å kjøre bil, for ofte må vi reise langt for å delta på leteaksjoner. Dette byr på utfordringer når det gjelder å samle dio et, men har også fordeler ved at det er variasjon i trenings - terreng! Hedmarkinger og opplendinger kommer stort sett godt overens, med unntak av uenighet om hvilken side av Mjøsa som har den beste utsikten.. Elverumsinger kontra hamarsinger derimot, strides om plassering av sjukehus, hvem som har best jordbær, hvilken musikkfestival som rager høyest og ikke minst hvor studentene skal ha tilholdssted. Alt dette er likevel glemt når hundene bringer folket sammen til trening og aksjoner i vårt store distrikt. Området byr totalt sett på alt en hundefører kan forlange: Vintertrening av ypperste klasse i Jotunheimen, Lillehammer og Trysil, for å nevne noen steder. Sommerterreng så variert som en kan få det, fra Elverums skoger med vegg til vegg-teppe, til Bøverdalens stupbratte fjellsider. DIO 02 samarbeider som alle andre med politi og Røde Kors under leteaksjoner. Samarbeidet med Røde Kors ellers varierer fra sted til sted. Noen steder kjenner en hverandre godt, og har mye felles utbytte av hverandres kunnskap. Også sam - arbeidet med politi er bra, og fikk et løft etter omorganiseringen av politidistriktene som medførte opprettelse av en operasjonssentral i hvert politidistrikt. Distriktet får stadig nye medlemmer av NRH, noe vi er stolte av. Ofte er det jungeltelegrafen som gjør sitt til at nye hunder og hundeførere kommer til lagene. Vi vil gjøre vårt beste for å ta vare på de nye, og motivere dem til å fortsette. Likevel er det nødvendig å legge vekt på at NRH er en redningsorganisasjon, og ingen hundeklubb. Noen synes redningshund høres spennende ut, men får kalde føtter når de innser hvor mye arbeid som må legges ned i hund og fører før en kan godkjenne. Vi lar alle som vil få lov til å prøve seg på treningene, før de eventuelt bestemmer som om de vil fortsette som medlemmer. Vi har ikke noen bestemte nybegynnerlag, så nye potensielle hundeførere integreres i den felles treningen og får være med å se alle erfaringsnivåer på hundeførerne. I utgangspunktet finnes det minimum en instruktør i alle lag, men dekningen er noe varierende. Hedmark lag, som holder til i Elverum, har for eksempel ingen egen instruktør. Her hjelper hundeførerne hverandre frem, og lærer nok ganske mye av dette også. I alle fall blir en fort selvstendig når det gjelder å ta egne valg i forhold til treningsopplegg. Stort sett er det organisert trening to dager i uken, i tillegg til individuell trening. Selve treningen er lagt opp slik at det er søksøvelsene som er i sentrum. Hunden er i fokus, mens trening av hundefører (orientering, KO-arbeid, øvelser m.m) kanskje ikke blir nok prioritert. En vil gjerne benytte seg av muligheten til å ha nye figuranter i runderingsløypa, så treningen kan kanskje til tider bli noe ensidig. Om vinteren er det vintertrening forskjellige steder i fjellet, blant annet på Lillehammer, i Jotunheimen og i Trysil. Sistnevnte sted har fått til et samarbeid med skipatruljen og alpinanlegget, og har ansatt to godkjente lavinehunder i vintersesongen, som følger sine hundeførere på arbeid. Her blir det tid til øvelser og trening i samarbeid med Skipatruljen, en ordning som kan videreutvikles neste sesong. Av kurs og samlinger som arrangeres i distriktet er nok vinterkurset på Hornsjø det største. Tidligere var disse samlingene på Nordseter og på Hugulia. Ellers har det blitt en tradisjon med høyfjellssamlingen i Jotunheimen og Elgtreffet i Hedmark. Ut over dette har vi hatt grunnkurs som fast innslag på høsten. Når det gjelder spesielle medlemmer i distriktet vil vi gjerne nevne vår kjære grunnlegger Kaare F. Skalstad som dessverre gikk bort i fjor. Han bodde på Hamar, og det skal være unødvendig å nevne alt det gode han har tilført foreningen. Vi var utrolig stolt av å ha han som æresmedlem i vårt distrikt. Ole A. Moen har også vært en primus motor i distriktet han har stått på i mange år og er vel den instruktøren som er aller mest aktiv hos oss. Stort sett klarer han å stille på alle hovedkurs i tillegg til at han også deltar på lokale kurs/samlinger både i eget og andre distrikter, noe vi setter stor pris på. Han var også med på opprettelsen av påskeberedskapen på Fjellrednings - stasjonen i Lom for over 30 år siden! Om distriktet fikk en million kroner, hva ville vi da brukt pengene til? Jo, mye av aktiviteten og engasjementet ligger ute i de lokale lag. Slik det er organisert nå, er det lokallagene som tilfører distriktet penger til driften. Ønsket hadde vært at distriktet kunne bidra med noe tilbake til både lokallag og medlemmer/hundefører, slik at den økonomiske belastningen ikke skal bli så stor på enkeltmedlemmet. Dette kunne vært gjort i form av støtte til kurs/samlinger og utstyr som er påkrevet som hundefører. Hed/opp er et distrikt som også har høy aktivitet på vinter. Det hadde derfor vært fint med egen scooter som vi hadde tidligere, men som dessverre ble for dyr å ha og vedlikeholde. Redningshunden

14 Tekst: Torhild Ulvesæter, Foto: Torhild Ulvesæter og Nina Forus m.fl. Samtrening med 330-skvadronen Helikopterløft og vaniljeboller sto på menyen da medlemmer av dioens sydlige lag møtte 330-skvadronen i Etne i helgen. I tillegg hadde noen bergensere klart å lure seg med. Ved 11-tiden lørdag formiddag gikk NRH-ere og lyttet etter lyden av helikopterdur. Var det helikopteret vi hørte nå? Og ca kl kom 330 Skvadronen med den gigantiske Sea King maskinen inn for landing på Olalia i Etne. Samarbeid Nina Forus har deltatt på flere aksjoner hvor også 330- skvadronen har vært med. Dette samarbeidet var årsaken til at skvadronen kom for å trene sammen med NRH. En annen viktig årsak til at Fredrik Jomaas og hans crew tok turen fra Sola så velvillig, var lovnad om nysteikte boller. Etter at lufttrykket hadde lagt seg og brølet fra maskinen hadde stilnet, fikk alle ekvipasjene gå igjennom helikopteret mens det sto i ro. Dette mestret både hunder og førere med glans. Men det ble straks mer krevende når man skulle gjøre samme manøver med maskinen i gang og rotoren susende over hodet på folk - spesielt for hundene. Mer action Ekvipasjer som skulle opp til godkjenninger i løpet av året fikk tilbud om å bli heist opp i SeaKingen, som hang ca. 20 meter over bakken. Både hund og fører fikk prøvd høydeskrekken hengende i en sele med helikopterrotoren hvinende "rett over" hodet. Etter en kort flytur skulle man ned igjen samme veien som man kom opp. Det var bare å gå ut på kanten av helikopteret og slippe seg ut i løse luften, godt festet i sele og løftewire. Før man ble firt pent og forsiktig ned på bakken og man kunne takke for turen. Takk Vi som fikk være med på denne treningen vil takke Skvadronen med Fredrik Jomaas og hans crew, for at de ga oss en treningsøkt vi sent vil glemme. Videre vil vi takke Nina Forus og Eric Mills som tok initiativet til dette samarbeidet. 26 Redningshunden 2.08 Redningshunden

15 Tekst: Siri Moe Jensen Vintersamling på Rjukan 28. februar - 2. mars 2008 Sakset fra gamle Lavinehunden Torsdag ettermiddag svingte Leo og jeg ut i køen på E18 på vei til vinterens andre helg med lavinetrening, denne gangen på Rjukan Fjellstue. Nytt sted og nye mennesker men også noen kjente navn på lista. Som vanlig klarte vi nesten oppmøtetiden denne gang var det behovet for å legge på kjettinger for å komme opp den siste bakken i snøværet som stjal de siste minuttene Etter noen endringer og sykdomsforfall både på instruktør- og deltakersiden stod vi igjen med ett stort lag (på 8?) med Jan Kristiansen som instruktør. Med blant annet May Elin og Astri blant deltakerne var det imidlertid ikke noen mangel på kompetanse blant de tobente, selv om det var bra innslag av relativt ferske firbente. På fredagen startet vi friskt i finvær og nysnø med sondestang og spade i det området som var planlagt brukt men her hadde noe skjedd i løpet av de par dagene som var gått siden siste måling! Sluttresultatet for dagen ble ett felt i et dalføre med flere grunne graver i nærheten av fjellstua, og ett seks kilometer inn på fjellet med én dypgrav. Alle hadde fått kjørt en eller to økter, og i hvert fall undertegnede merket godt at gravemusklene ennå ikke var helt innkjørt for lavinesesongen! Lørdag morgen opprant med like nydelig vær, og vi endte med å dra inn til det innerste feltet alle sammen. Mer graving for å få flere graver og flere søk på oss alle. Også her var det stedvis snaut med snø, slik at et par graver fikk innslag av lyngbunn. Dette var en av mange forklaringer som ble lansert på at flere av hundene hadde problemer med markeringene Leo inkludert. Som Jan kommenterte er det grenser for hvor langt det er fruktbart å spekulere på årsaker og hvordan disse dyrene fungerer men vanskelig å la være når man vet det ligger en prøve noen korte uker forut! Mer konstruktivt da å prøve noen tiltak, og her ble det å bygge motivasjon hundene fikk se figuranten gå ned i graven og ble sluppet mer eller mindre direkte på. Ikke vet jeg om det var dette som hjalp eller om det er noe spesielt skummelt med Rjukan-snøen men vi har heldigvis sluppet markeringsproblemer resten av vinteren! Avslutningen på lørdagen for min del ble en nydelig skitur hjem fra feltet, med Gaustadtoppen gullglinsende i solnedgang fantastisk! Siste dag fortsatte vi treningen i samme felt, og fikk også prøvd oss på søk fra scooter. Dette var nytt for meg, og jeg var i utgangspunktet skeptisk til om Leo ville ta poenget. Han er jo blitt vant til å ligge på sleden etter hvert, og pleier å slappe greit av. Men der var det ingen problemer trekant på og litt hvisking i øret, så var det ingen tvil om at han var på jobb og svært tydelig da han slo. Av sleden, full fart inn i vinden og hundre meter ut til figuranten som lå ved en stor stein. Utrolig morsomt å enda en gang få demonstrert en liten bit av hvilke ressurser som finnes i disse hundene! Ny flott skitur hjem til fjellstua og så var det bare å pakke sammen. Turen ned til Rjukan ble mer spennende enn jeg satte pris på jeg oppdaget da at det var fordekkene mine og ikke føret som hadde gjort kjettinger nødvendig på vei opp (burde kanskje skjønt det da ingen andre hadde problemer, men ). Resten av veien hjem gikk greit men turen ble lagt om Notodden, og nye dekk innkjøpt uka etter! Tusen takk til alle for aktive dager og trivelige kvelder, til Jan for motstand mot å grave seg ned (i problemer) i utide, til Finn for innsatsvillig kjøring, og ikke minst til Astri for bra samling og sprek figurantinnsats i de gravene ingen andre ville ligge i! I Lavinehunden nr 4/1991 finner vi dette innlegget om Tillitsmannsopplæring: Organisasjonskurs/ Tillitsmannsopplæring Fra Dio Buskerud ved Mette Norill og Olav A. Eriksen Dio Buskerud var så heldig å få invitasjon til å delta med observatører på kurs i organisasjons- og tillitsmannsopplæring. Kurset ble arrangert i regi av HS som et prøvekurs. Terje Johansen hadde fått oppgaven med å arrangere dette i Dio Oslo/Akershus og Østfold. Kurset ble avholdt på Sivilforsvarets leir i Våler i Østfold og det var 16 deltagere. Fra Dio Buskerud deltok i tillegg til artikkelforfatterne, Torbjørn Solberg og Wenche Olsen fra Ringerike og Modum lag. Kurset omhandlet følgende emner: FNLs organisasjon Vedtekter/instrukser Møteformer (medlems-, styre-, årsog representantskapsmøter) Møteforberedelser/gjennomføring (innkalling/dagsorden/ forretnings - orden/konstituering) Ulike tillitsmannsoppgaver Møteledelse Avstemmingsmåter/-regler/- modeller/avstemmingstaktikk Møteleders oppgaver Føring av styremøte - referater/protokoller Fraksjonsvirksomhet Kupp Komitéarbeid Flertall/mindretall og stemmelikhet I tillegg var det gruppeoppgaver, samt at Dio Oslo/Akershus og Østfold avholdt styremøte hvor vi kursdeltagere observerte og senere evaluerte styremøtet etter visse oppsatte kriterier. Som man kan se så var pensum omfattende til å bli gjennomført i løpet av en weekend, men vi kom gjennom. Organisasjonslære er for de fleste trøttende stoff, men dog viktig. Terje presenterte imidlertid dette på en engasjerende måte, noe som igjen fikk alle kursdeltagerne til også å engasjere seg. Det er umåtelig viktig at våre tillitsvalgte kan noe og helst mye om organisasjon. Kan vi det, så vil vi også opptre mer profesjonelt i alle sammenhenger. Med bakgrunn i det vi lærte og erfarte på dette kurset, vil vi anbefale at alle distrikter arrangerer liknende kurs. Det vil utvilsomt styrke vår organisasjon. Til slutt vil vi få rette en takk til Terje for et godt planlagt kurs og for en god og engasjerende instruksjon. 28 Redningshunden 2.08 Redningshunden

16 Tekst: Anneth Winger Hundetrening er også voksenopplæring dio 14: Finnmark Som ansatt i Voksenopplærings - forbundet, som er en paraply- og interesseorganisasjon for studieforbundene i Norge, og som medlem i NRH som samarbeider med Norsk Kennel Klub, ser jeg at hunde-norge har potensialet til å dokumentere at hundeeiere trener med hundene sine og er ansvarlige hundeeiere i storsamfunnet. Ved å dokumentere kunnskapsoverføring kan dette gi kjærkomment økonomisk tilskudd til organisasjonen eller klubben. NKK er medlem i Studieforbundet Natur og miljø. I 2006 arrangerte hundeklubbene kurs for 5,732 deltakere. Deltakerne deltok på 15,137 kurstimer ved videre analysering kan jeg se hvordan hundeklubbene fordeler sine kurs. Det er oftest kurs som helge- eller ukes kurs, som er blitt meldt inn. Det gir adskillige mørketall. Som hundefører i Norske Redningshunder har jeg kjennskap til at det organiseres trening jevnt over minst en gang i uken, som oftest to ganger i uken. Organisert hundetrening er også voksenopplæring og tilskuddsberettiget Uansett om treningen heter rundering, spor, lydighet, ettersøk, ruinsøk, grunnkurs, feltsøk, teigsøk, hunde - førerutdanning med mer For de som ikke kjenner til er alle overnevnte tilbud aktivisering og opplæring av hundeeieren til å bli en ansvarlig hundeeier og opplæring av hunden til å takle hverdagens og storsamfunnets krav. Organisert trening er tilskuddsberettigete, hvis: Tilbudet er åpent for alle og offentliggjort for andre. Har en godkjent pedagogisk studieplan. Minst fem personer må ha vært tilstede minst 75 % av tiden. Fremmøteliste må føres. Deltaker må oppgi navn, adresse og fødselsår. Studietiltaket (treningen) er på mer enn 12 studietimer. Kursbevis gis deltakeren ved gjennomført studietiltak (trening). Timer med / uten instruktør / veileder dekkes med kr 70,- pr. time. Trening kan med andre ord kalles en studiering. Studiering er et sted for læring. Der den herredømmefrie samtaler råder en samtale fri for hersketeknikker, fri for skjulte eller vikarierende motiver, fri for mekanismer for maktmisbruk. Studiering er en samtale og dialog som har som eneste formål å fremme læring gjennom erfaringsutveksling og kunnskapsdeling, og således gi synergieffekter der 5 pluss 5 blir mer enn 10. (Studieringen Det fornemme læringsverktøy av Sturla Bjerkaker) Et distrikt har en treningsgjeng på eksempelvis ni personer. Dette kan være personer som er nybegynner til erfarne hundeførere / instruktører. De gir hverandre tips, støtte og hjelp i utvikling av hundeeieren og hunden. De møtes to ganger i uken og det er en fast kjerne på seks personer. Dette distriktet har gått glipp av kr 1680,-. Bare på en måned. 3 timers trening x 2 ganger i uken i 4 uker x blir støttet med kr 70,- tilskudd = kr 1,680,- Hva kan pengene brukes til? Leie inn en instruktør, spare på andre kursutgifter, støtte deltakelse i konkurranser eller kurs, kjøpe inn felles utstyr, sende instruktøren på kurs for å få mer kunnskap og motivasjon, samt sikkert mange andre gode tiltak som distriktet ser behov for. Hvem kan gjøre at distriktet kan få mer støtte? Kun deg selv kan forandre på dette. Ingen vil gi organisasjonen penger uten at du / dere tar initiativ selv. Aktive må selv følge opp med å søke, registrere og rapportere via NKK. Dokumentasjon på at hunde-norge tar ansvar viktig. Studieforbundet Natur og miljø har en utmerket hjemmeside som kan være et tips og inspirasjonssted for å utvikle egne gode studieplaner og hente mer kunnskap i hvordan en går frem. Lykke til alle sammen! DISTRIKT FINNMARK, DIO 14 Kontaktperson: Heidi Pedersen, Alta Antall medlemmer: 41 Antall godkjente ekvipasjer: 2 ettersøkningsekvipasjer 3 lavineekvipasjer 1 ettersøkning/lavine Antall leteaksjoner pr år: 6-8 leteaksjoner. Mest brukte hunderaser: Av godkjente hunder er 50 % Riesenschnauzer, ca 25 % strihåret vorsteher, og ca 7,5 % flatcoated retriever og ca 7,5 % labrador retriever. Antall treningslag: 2 Antall instruktører: 3 1. Hva mener dere er spesielt for deres dio? Dio 14 er på størrelse med Danmark, og er i tillegg tynt befolket. Dette innebærer god tilgang på treningsterreng. Vi har få godkjente ekvipasjer og ved de fleste søk er søksområdet svært stort. Lavinesesongen varer fra februar til juni. Barmark fra slutten av mai og til slutten av september. Resten av året har vi lite snø, men mye is og kulde. Her nord for polarsirkelen, hvor solen skinner døgnet rundt sommerstid, er mørkerundering umulig å gjennomføre i sommersesongen. Svært lang reisevei mellom medlemmer og lang vei til nærmeste instruktør, medfører store kostnader, både i form av tid og penger. Mange er henvist til å trene alene. Men medlemmene er veldig åpenhjerta og tar godt vare på hverandre. Gjennom treningssamlinger og kontakt på mail og telefon, blir samholdet nært og godt likevel. 2. Hvordan er samarbeidet med lokale aktører, og hvem er disse? Vi har ett godt samarbeid med Røde Kors og Sivilforsvaret, både på aksjoner og i øvelsessammenheng. Vi har også et meget godt samarbeid med 330 skvadronen på Banak, både når det gjelder aksjoner og samtrening. I år ble vi invitert til treningshelg på basen. Her fikk vi pratet med crewet i rolige omgivelser. Vi fikk en sikkerhetsgjennomgang på maskinen, og trening med heising inne i hangaren. Deretter ble vi fløyet ut og heist ned, for så å gå rett i søk med hundene. Må også fremheve HRS N-N. De fleste utkallingene våre kommer direkte fra dem. Politiet lokalt er og en god samarbeidspartner. Vi har hvert år demo/undervisning på vinteren for politistudentene. 3. Hvordan rekrutteres medlemmer? Hovedsakelig ved at medlemmer inviterer dem med, f.eks. etter å ha hatt dem som deltagere på valpekurs/dressurkurs i regi av lokal hundeklubb, har hatt valpen til vaksinering ved dyrlegekontoret eller har truffet potensielle hundeførere i andre sammenhenger. Kort sagt, straks det dukker opp en ny valp i bygda, vurderes det om ekvipasjen kan bli en framtidig ressurs for Norske Redningshunder. Alle er velkommen, og vi krever ingen vandelsattest. Dette ble imidlertid en noe dyrekjøpt erfaring, da Liv-Torunn, Jeanette og Berit på sondekurs hos general Reiersen! 30 Redningshunden 2.08 Redningshunden

17 "god kontakt mellom figurant Liv-Torunn og Celma"...sååååå glad for å finne.. og bli funnet! "En dag skal jeg bli lavinehund som mamma..." Instruktør Heidi med Dee-Dee og Celma", foto: Runa Sundsfjord Øvelse med 330 skvadronen. "Høyt henger de... og gode er de!" Alf Waaler med godkjent lavinehund Berit Anna. Foto: Tore Eriksen, Finnmark Dagblad Ellen, Lena, Kristian, Liv-Torunn og Heidi på sleden. Dio-sekretær Karianne m/ruska og Alf som sjåfør. den lokale lagskontoen i Alta ble tømt. Men etter iherdig innsats, er laget oppe og går igjen.. Lokalt lavinekurs rekrutterer en til to nye hvert år. Demonstrasjoner / aksjoner har også ved enkelte tilfeller resultert i nye medlemmer. Vi for - søker også å bruke lokale medier for å profilere organisasjonen. Det morsomme er at Alta lag i 2008 har utnevnt en egen presseansvarlig (for så vidt selvoppnevnt...), som har opparbeidet gode relasjoner til lokalpressen. Vi kan allerede merke at folk flest har mer kjennskap til hva vi driver med. Flere medlemmer deltok også på det svært tradisjonsrike turrennet over Bæskades, med hund og uniform. 4. Hvordan tar dere imot nye potensielle hundeførere? Finnes det eget opplegg? Vi inviterer alle som er interessert i å bli med på de faste treningene. Det blir da satt av tid til potensielle nye medlemmer, og de får delta så mye som de ønsker. Nye medlemmer som bor nært treningsmiljøene bombarderes med invitasjoner til trening, trimturer, møter, loddsalg osv. De som bor "langt unna" inviteres til samlinger, og til å ta kontakt hvis de er i nærheten, slik at de får en treningsøkt med oss andre. Da tar vi en treningssamling på sparket! I tillegg lager vi grillkveld, julebord og andre sosiale sammenkomster, for å styrke samholdet i laget/dioet. 5. Er det nok instruktører hos dere og hvordan fordeler disse seg på lokallagene? Nei, vi burde hatt flere instruktører. Det er kun en instruktør i Øst- Finnmark, som bor ca 13 mil ifra det aktive lokallaget i Kirkenes. I Alta er det to instruktører. I resten av fylket har vi ingen. 6.Hvor ofte trener de ulike lagene? Alta lag trener to ganger i uka fast, + mye trening utenom. I tillegg er det en fast lydighetstrening i uken, i samarbeid med lokal hundeklubb. I Kirkenes er det to faste treninger i uken. 7. Fortell kort hvordan en helt vanlig treningsdag/-økt arter seg. Samles og prater om hva hver enkelt har lyst og trene på, hva vi gjorde sist trening, og hva vi eventuelt må løse av problemstillinger. Vi gjennomfører trening etter ønsker og behov. Hundefører må selv ta ansvar for å ha tenkt/planlagt, men får hjelp av instruktør og/eller av de andre som trener. Ofte også bålkos, medbragte familiemedlemmer osv på søndagstreninger. 8. Hva slags kurs/samlinger arrangeres i deres dio? Lavinekurs i regi av dio Finnmark. Laget i Alta har lang tradisjon i å arrangere en stor treningssamling i pinsen. Dio arrangerer en høstsamling i midt-/østfylket. Forøvrig spontane samlinger dersom noen av hundeførerne som bor "avsides" kommer på besøk. 9. Har dere medlemmer som utmerker seg spesielt hos dere? I Finnmark er vi så heldig å ha Lena Iversen. Hun har vært aktiv i over 20 år fra hun kom hit med sin første vorsteher. I denne tiden har hun hatt verv i nær sagt alle fora i Nrh. Det er vel snart bare leder av organisasjonen hun ikke har vært, noe som muligens en framtidig valgkomité burde tenke på! Hun er en utrettelig ildsjel 24 timer i døgnet. Hun håndterer alt fra skadede og syke hunder, treningsutfordringer, samt hundeførere av alle slag! Ingen problem er for lite ei heller for stort. Kort fortalt kan hun nok lage gull av gråstein! 10. Hva slags lokale utfordringer har dere? (geografi, spredte medlemmer, økonomi, instruktørdekning m.m.) Svært lange avstander. Vinterstengte fjelloverganger, og dårlig økonomi. Hvis en snakker om loddsalg, sponsing etc må en tenke på at befolkningsgrunnlaget er lavt og bedriftene få. De fleste steder har folk nok med å holde det lokale idrettslaget igang. Prøveavvikling er en utfordring da avstandene er store og det er mye dyrere å fly innen fylket enn å fly til syden. 11. Hvis dere fikk 1 mill. kroner til dioet, hva ville dere brukt pengene til? Det første vi ville gjort, var å samles i lagslavvuen over en stor gryte med reinkjøtt, margebein og buljong. I løpet av kvelden ville det nok sikkert også bli laget en seiersjoik! For øvrig ville vi oftere kunne dekke reiseutgifter for å få opp instruktører. Vi ville også kjøpe inn lagsutstyr som samband, spader, sondestenger. Det hadde vært ønskelig å kunne bidra med reisestøtte til ekvipasjer som skal på kurs, samt dekke utgifter til beredskapsutstyr til de godkjente ekvipasjene. 32 Redningshunden 2.08 Redningshunden

18 Tekst: Elisabeth Ersvær, Foto: Geir Ivar Tveite Frank Listøl. Foto Frank Listøl Vinterkurs 1222 meter over havet, Lavinetrening, Skredøvelser og Nattorientering Godsrommet i toget fra Bergen via Voss til Finse er fylt til randen søndag 2. mars Langs den ene siden er det stablet hund i bur, mens den andre langsiden er dekket av sekker, bagger, spader, ski og skistaver. Midtre del av godsrommet er fylt med flere hunder - samt hundeførere. I passasjeravdelingen bak skilleveggen, i setene, befinner resten av hundeførerne seg totalt 14 i tallet. En humørfylt gjeng. Det 37. vinterkurset på Finse er snart i gang. Med gode snødybder i vente, og oppløftende værmelding, er det ikke rart at stemningen er som den er. Vel fremme på Finse, etter at alt bagasje er sortert, er det å begi seg ut i feltet. Grave huler til hunder og figuranter. Så er det bare å sjekke inn på hotellet Finse 1222, før offisiell kursåpning, i regi av kursleder Frank Listøl. Årets instruktører, Helge Vasseng, Arne Pettersen og Tor Monsen, blir presentert, og all praktisk informasjon blir gitt. Politiet, Hovedredningssentralen, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren, og Islandske Redningstjenesten. Det er et stort fokus på samarbeid mellom NRH og Hjelpekorpset. Allerede første kurskveld, søndag, er kursleder Arild Himle fra Norges Røde Kors Hjelpekorps invitert for å presentere sine A og B kurs. I tillegg gjøres det rede for en nylig krevende redningsaksjon i Hordaland hvor Hjelpekorpset og NRH deltok i tett samarbeid. Det ble delt erfaringer fra både hjelpekorpset og hundeførere som deltok i denne aksjonen og ikke minst kom bruk av sporlogg som et nyttig verktøy fram. Konklusjonen som blir trukket fra dette eksempelet er at sammen er Hjelpekorpset og NRH sterkere ettersom de utfyller hverandre. For oss som sitter i salen og får ta del i disse viktige erfaringene er det spennende, lærerikt og ikke minst inspirerende for videre trening. På Finsekursets andre dag, etter god treningsøkt i feltet, er vi fem stykker fra NRH som deltar på nattorientering i regi av Hjelpekorpsets A kurs. Totalt er det fem lag á fem personer som deltar. Åtte poster skal finnes ved kart/kompass og en post skal finnes ved hjelp av GPS. Ettersom det er en klar og fin stjernehimmel er det rimelig enkelt å orientere seg. Vi klarer sju kart/kompass poster før tiden renner ut. Til slutt får vi utlevert en GPS-posisjon som vi orienterer oss til før retur til hotellet eller teltet (...). Det var faktisk en deltaker som lå i telt ute på Finsevann hele uken gjennom sju døgn under en duk. Store lange Sigurd og den lille sorte lavinehunden Tussi. Når vi andre mesket oss med god mat og drikke inne på hotellet, lå Sigurd med sin Real Turmat ute på Finsevann. Han klarte vel å overbevise oss alle at han likte det. Nattorientering er god trening i hvert fall for oss nybegynnere. Hjelpekorpset arrangerte også to skredøvelser en dag og en nattøvelse. Her stilte seks NRH ekvipasjer og disse fikk nok en god erfaring med i sekken. Lavinetreningen på Finsekurset i år kan oppsummeres kort og godt; effektiv og lærerik. Det ble gjennomført 11 A-prøver, en appellprøve og en B-prøve i løpet av uka. Seks hundeførere klarte A prøven og en klarte B prøven + ukas arbeid. En klarte også appellprøven. Det som gjør Finsekurset til noe spesielt, i mine øyne, er ikke bare stedet i seg sjøl med det ustabile været eller hotellet Finse 1222, men heller det tette samarbeidet mellom NRH og Norges Røde Kors Hjelpekorpset. Foto Geir Ivar Tveite Elisabeth Ersvær og Paco. Foto Geir Ivar Tveite Men det er flere enn DIO Hordaland som arrangerer kurs på Finse denne uken. Norges Røde Kors Hjelpekorpset arrangerer sitt A kurs (Operativ ledelse vinter) og sitt B kurs (Ettersøkingsledelse). Deltagerne på disse kursene kommer fra ulike hjelpekorpsavdelinger, Bente Elin Hereid og Enya. Foto Geir Ivar Tveite 34 Redningshunden 2.08 Redningshunden

19 Foto Geir Ivar Tveite Arne Pettersen og Tuva. Foto Geir Ivar Tveite Øyvind Lorentzen og Frode. Foto Geir Ivar Tveite Bente Lien. Foto Geir Ivar Tveite Olaf og Brandor. Foto Geir Ivar Tveite 36 Redningshunden 2.08 Redningshunden

20 Tekst og foto: Jeanett Nilsen og Liv Torunn Johansen B for Blondiner?? Hva gjør en blondine når nøden er størst? Jo, vi kaprer en mann! I dette tilfellet ikke hvilken som helst mann, men Alf Waaler. Alf er godkjent hundefører i lavine, og innehar MYE kunnskap om området. Så vi stilte opp hos Alf en torsdags ettermiddag, og fikk en unik mulighet til å spørre om alt mulig. Etter to timer følte vi at vi var litt klokere, i hvert fall i teorien. Det ville bli spennende om vi klarte å sette alt dette ut Her var det mye å lære og det var IKKE hundene det skortet på, for å si det sånn. Vi måtte bare bli bedre på å sette taktikkteorien vår ut i praksis. Og holde styr på sondestang, spade, kobbel, votter og selvfølgelig oss selv. Lørdag var den store utmarsj-dagen. Først hadde vi en ny treningsøkt i feltet, og til instruktørenes glede så gikk det jo litt fremover (uten at vi skal definere Finnmarksløpet, og vi fikk hilse på mange trivelige hundekjørere. Våre eksemplariske hunder brydde seg ikke noe særlig om hundespannene, og takk og pris for det! Vi fant alle punktene vi skulle finne, gikk den mila vi skulle gå og kom oss velberget frem til det punktet vi skulle grave snøhule for natten. Klokka var da fem og mørket var begynt å sige ned over oss. DIO 14 arrangerte i mars lavinehundkurs i Alta, og blant de ivrige påmeldte befant det seg to blondiner med hver sin flat. Vi, Jeanett Nilsen m/ask (3 år) og Liv Torunn Johansen m/kia (2 år), hadde på hver sin måte forberedt oss til dette kurset. Jeanette tok rekruttprøven i vinter på treninger med instruktør, mens Liv Torunn tok rekruttprøven i Jeanette hadde i tillegg bestått klasse B i ettersøkning, så helt ferske var vi ikke. Allikevel var det mye som måtte gjøres før første kurshelg. Innlåning av fjellduker og annet utstyr, sjekk av soveposer (tåler de i verste fall -20 grader??), og ikke minst; har hundene alt de trenger for å ha det komfortabelt (en typisk bekymring for det kvinnelige kjønn)? Den største utfordringen ville allikevel være dette med å legge taktikk. Som kvinner og blondiner kjenner vi til mange forskjellige taktikker, men taktikk i forbindelse med lavine der var vi nokså ja blond i praksis på kurset. Fredag 7. mars kom, og første kurshelg var i gang. Vi startet med å spa figuranthuler, og hadde B-kurset bestått bare av denne øvelsen så hadde vi bestått med glans! Hula vår hadde størrelse med en vanlig dobbelseng, og takhøyden var så god at aktiv sengekos kunne tillates. Vi var begge av den mening at en figurant skal ha god plass rundt seg, kunne sitte opp og skal kunne ha plass til en ristende riesen inne hos seg! (Det var mange av disse enorme dyrene på kurset.) Noen vil kanskje kalle dette unyttig bruk av ressurser, men det var ingen figuranter som klaget når de måtte ligge en time i dyp-grava.. Vi ble kastet ut i det taktiske spill av instruktørene Heidi E. Pedersen og Lena Iversen, og var de første som gjennomførte søk. Og gjett at vi søkte! Begge to sydde gjennom feltet så tett og nøyaktig at Norges husflidslag hadde blitt grønn av misunnelse! Kanskje ikke så veldig effektiv bruk av hund og fører, men feltet var dekket og figurant funnet. Vi var fornøyde, men det var ikke Lena og Heidi. Hørte noe om strømhalsbånd på hundefører, fantastiske hunder som gidder å gå sammen med oss og synd hunden ikke har råd å kjøpe seg ny eier. litt her ). Det skal jo sies at Liv Torunn ga BI-reklamen en ny dimensjon når hun skulle innhente informasjon om søket fra Lena ( Eeeeeeeeeeeh med begge hendene godt plassert på sitt blonde hode..). Vi var godt forberedt til utmarsjen og stilte opp med godt smurte ski og kart og kompass. Vi hadde til og med blokk og blyant! Med oss på turen hadde vi tidligere hundefører Dagfinn Nilsen, og vi startet av gårde over fjellet i Stilla, de første 4 km i motvind og kaldt, men flott vær. Liv Torunn hadde tatt på fjellski, og hadde begrenset vekta på sekken til de obligatoriske 6 kg. Jeanette hadde tenkt som så at man like gjerne kan bli vant til å bære tungt (mest fordi hun ikke orket å ta ut ting og tang før vi startet av gårde), og hadde klart å stappe kg i sekken. Dette, i kombinasjon med racing-ski, gjorde turen til en litt annen opplevelse straks vi kom inn i skogen med dypere snø. Men som den tøffingen hun er, så kom det ikke ett knyst fra henne etter hvert som hun sank dypere og dypere i snøen (mens tankene strømmet gjennom hodet; dette er ikke tungt, dette er ikke tungt, bare god trim ). Blondiner er jo også kjent for sitt gode humør, noe som ble ettertraktelig bevist på denne turen (vi vet ikke bedre!). I løpet av turen krysset vi startsporet til Heldigvis hadde Liv Torunn med seg hodelykt i sekken (av og til glimter hun til!), og i løpet av en og en halv time var hula klar: to store sengebrisker (1,20 bred), kuldegrop, hylle for lys og stå - høyde under taket. På grunn av mangel på hard nok snø til å lage skikkelige snøblokker, måtte vi stenge hula med hjelp av ski og staver. Som tatt ut av læreboka!! Gjett om vi var stolt! Etter å ha vært nede og hentet alt utstyret vi skulle ha med oss, gikk vi til ro i hula. Hundene stakk kjapt ned i fjellduken, og vi så dem faktisk ikke før neste morgen! Natta gikk således greit, med unntak av to ganger hvor Liv Torunn våknet og oppdaget at rumpa var tyngste punkt på kroppen! Kia ønsket mer plass og hadde klart å dytte henne ut over kanten. Katastrofen ble avverget av sterke magemuskler og solide kloremerker i snøen (hvem har vel ikke vært der )! Vi våknet til dag tre med stiv kuling og snøfokk. Våre spor i snøen ble visket ut i løpet av fem minutter, og tisseplassen vi hadde kvelden før var plutselig blitt en piskeplass. Utrolig hvor kjapp en kan være å kle av og på seg hvis en bare må!? Søndag gjennomgikk vi nok en treningsøkt, men denne gangen med enkle påslag og mye moro. 38 Redningshunden 2.08 Redningshunden