Redningshunden. Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr

Transkript

1 Redningshunden 47.årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder Nr

2 Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post nrhhs@online.no Hjemmeside Redaktør Tove Dreierstad Postboks 17 Prinsdal 1205 OSLO Alarmtelefoner Sør Hovedredningssentralen på Sola Nord Hovedredningssentralen i Bodø Lederen har ordet Redaksjonelt NRH informerer Barents Rescue 2005 Godkjenninger Fra Fjell til Fjære Nic. Prebensen Pluss og minus Internasjonalt hjørne Krav til ruinhundar på NORSARs liste. Temakveld for godkjente ruinekvipasjer Fakket rømt fange Da Aico gjorde funn BA samling - Starum Kaares kaarner 85 ÅR! Har tidene forandret seg? Utsjekk på politiets helikopter Trygge vegval - men nye skred Øvelse i Furedalen på Kvamskogen Besøk hos SARDA Samøvelser med NLA og NRH DIO Hordaland Mentaltest av hund Kommentær fra FTU vedr. mentaltest i NRH Elva i dypgrava! Primær-søketeig i snøskred Tre punkts grovsøk med søkestang Few effects on 9/11 Search-and-Rescue Dogs Klare når alarmen går Test av GPS Organisasjonsutvikling i NRH Kurs og trening Tusen takk! Krav til deltakelse på Kurs Søknadsskjema Adresser Materialtjenesten Manusfrister: Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai Nr. 3/ august Nr. 4/ november Forsidebilde: Helikopter utsjekk: foto: Katrine Darvik I redaksjonen finner du: Redaktør Tove Dreierstad Tlf nrhhs@online.no Hanne B. Henden Tlf hahenden@online.no Mona Herjuane Tlf rottweilers@sensewave.com Lay-out Mick Sheard, Tlf micks@online.no utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni utgivelse oktober utgivelse før jul Signerte innlegg i medlemsbladet er ikke nødvendigvis uttrykk for redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene.

3 4 Heisann, alle sammen! Ja, da var det tid for ny leder og nytt nummer av Redningshunden. Jeg synes ikke det er lenge siden forrige blad skulle i trykken, men slik er det vel med de fleste av oss; tiden flyr uten at vi helt forstår hvor den blir av. Kalenderen sier februar, men når jeg titter ut, får jeg en viss følelse at det er noen værguder som heller ikke får med seg at dagene går. Eller kanskje de lar det gå litt vel fort. Vi har nesten grønne plener, og for 14 dager siden begynte bildene av småfrøkner med årets første hestehov å dukke opp i avisene. Litt av en februar! Men når jeg pratet med Lisbet fra Tromsø-området i helgen, forsto jeg at det ikke var slik over hele landet, Hun hadde måttet grave frem utelampene i hagen, slik at de ikke skulle se ut som snølykter. Så vi bor i et land fylt av et mangfoldig og høyst variabelt vær. Heldigvis er ikke fjellet og snøen så veldig langt unna uansett hvor i landet vi bor. Vinterkurs i distriktenes regi er i full gang, og tilbakemeldingene så langt tyder på bra aktivitet. Men det er alltids plass til flere, og særlig i nord trenger vi større rekruttering. Hva er det som gjør at så mange gir opp på veien? HS har kontaktet en del av områdene som sliter mest med å ha et tilstrekkelig antall godkjente ekvipasjer tilgjengelig. Instruktørmangelen oppgis som en vesentlig faktor, og mange av disse områdene har også få aktuelle kandidater til neste instruktørkurs. Vi har derfor fått hjelp av blant annet Terje Johansen for å dra i gang et treningslederkurs for disse distriktene. Dette skal ikke være et instruktør-light-kurs, men et kurs for å styrke kompetansen og gi større sikkerhet til de som grunnet instruktørmangel, i dag må ta ansvar for den lokale treningen. Vi får håpe dette kurset prioriteres av dere det gjelder. Jeg deltok selv på et slikt kurs for mange år siden, og hadde stor glede og nytte av det. Også den gangen var det Terje som gikk i bresjen. Og det skal ikke fornektes at dette kurset og erfaringene det ga, var en medvirkende faktor til at jeg senere torde gi meg i kast med instruktørutdanningen. Hvorfor er det forresten så få som vil ta instruktørutdanning? En periode var det nesten for galt andre veien; Etter A var det nærmest en selvfølge for mange at de skulle bli instruktører. Dette er heller ikke riktig, da det å være en flink hundefører ikke nødvendigvis betyr at man blir en god instruktør. Men nå er det liksom helt motsatt. Det sitter en haug med svært erfarne hundeførere rundt omkring i landet. Dere er flinke til å formidle kunnskap, og dere bruker masse tid i NRH. Hvorfor vil dere ikke bli instruktører? Er det falsk beskjedenhet, mangel på tiltro til deg selv, eller ren og skjær makelighet som gjør dette? Eller er det vi som er instruktører i dag som gir et så begredelig inntrykk, at det er noe dere i hvert fall ikke vil assosieres med? Vi får ikke tro det er slik fatt hos oss, men jeg håper noen og en hver kan gå litt i tenkeboksen når nytt instruktørkurs forhåpentligvis annonseres utpå høstparten. Hovedkurs vinter nærmer seg også med stormskritt. Påmeldingsfristene til kurset både i nord og i sør har nettopp gått ut, og så langt har vi noen færre påmeldte enn forventet. Vi får håpe dette skyldes stor deltagelse på lokale kurs, og ikke at færre reiser på kurs. Men det kan godt være at folk bare er seine med å sende papirene. Merkelig greie det der. At det skal være så vanskelig å få av gårde den søknaden. Meg bekjent tar det ikke kortere tid å fylle ut de papirene 14 dager etter påmeldingsfristen enn 14 dager før. Men det er en himla forskjell for de som skal arrangere kurset. Det er ikke lett når man sitter og føler at man strengt talt burde gi kontra til et par instruktører, samtidig som en ekkel magefølelse sier at da ender du opp med for få til slutt. Jeg tør si dette, for jeg er ikke det spøtt bedre enn en gjennomsnittlig NRHer sjøl. Skal vi forsøke oss på et forsinket nyttårsløfte? Heretter skal vi alle bidra til å gjøre kurslederjobben enklere, ved å sende påmeldingen i tide, både på sentrale og lokale kurs! Hovedkurset, ja. Som jeg nevnte i forrige leder, skulle vi forsøke å sette litt fokus på den tobente delen av lavineekvipasjen i år. Det ser nå ut til at vi har vært så heldig å få fatt i dyktige folk fra politiet, som skal fungere som ambulerende skadestedsledere på hovedkurset på Leirvassbu. Med dette håper vi å få litt mer trykk i øvelsene / treningene, samtidig som våre ekvipasjer får erfaring i å forholde seg til eksterne krefter. Vi håper å få til det samme i nord, men vet foreløpig ikke om kurset er stort nok til at dette lar seg gjøre. I forrige leder snakket jeg litt om profilering av NRH. I den forbindelse må vi huske at ikke all reklame er god reklame. Vi får innimellom tilbakemeldinger fra distriktene eller direkte fra våre samarbeidspartnere at vi har folk som gir seg selv litt vide fullmakter. Tenk dere om! Hvis dere virkelig bryr dere om NRH og ønsker at vi skal fremstå som en seriøs organisasjon utad ta kontakt med distriktet eller HS før dere kontakter rekvirenter og samarbeidspartnere for å spørre om ting eller gjøre avtaler. Vi kan fort fremstå som masete og lite seriøse dersom de kontaktes av flere om samme sak i et kort tidsrom. Uten samkjøring vil vi også kunne fremstå som en rotete organisasjon, der ingen vet hva de andre driver med. Heldigvis er det ikke mange dette gjelder. Men de få som er forårsaker mye jobb og frustrasjon hos mange iherdige og dyktige sjeler. Så nok en gang TENK og la fornuften råde. Ikke risikere å ødelegge andres gode arbeid for selv å få komme i fokus. NRH har sammen med de andre organisasjonene som er tilknyttet FORF skrevet under avtale med politimesteren i Stavanger om Søk etter antatt omkomne. For vår del følger vi de samme rutinene som for vanlige aksjoner, slik Sølvi beskriver i dette nummerets Pluss og Minus. Dog er det her åpnet for å få dekket tapt arbeidsfortjeneste, men kun etter særskilt forhåndsavtale i hvert enkelt tilfelle. Vi blir allerede benyttet til en del slike søk. Dette gjør at vi må sette fokus på dette, både når det gjelder trening og ikke minst mentale forberedelser. FTU har startet arbeidet med ulike treningsmetoder og problematikken rundt det etiske i dette, og BAene hadde en lang sekvens om temaet på BA-samlingen i januar. Nyttig erfaring ble utvekslet, noe som forhåpentligvis gjør at vi blir stadig bedre. Som sikkert mange kjenner til hadde FTU og BL en felles samling for alle distrikts BAer og DIer på Starum i januar. Det var gledelig å se at så mange distrikt møtte, og inntrykket var at mye god erfaring ble utvekslet. Den sosiale biten skal heller ikke forglemmes. Det er nå lettere å snakke sammen på telefon når man kjenner ansiktet på og personen bak stemmen i andre enden av tråden. Rep-møtet vedtok å sette av penger til en slik samling hvert annet år. Dette tror jeg er en meget god investering for NRH. Takk til FTU og BL for jobben de la ned i samlingen. Vi har nettopp mottatt den triste beskjeden om at Nic. Prebensen er død. Han var en av våre gamle slitere som gjorde en stor innsats i yngre dager. Det er viktig at vi ikke glemmer de gamle som var med å bygge vår organisasjon og respekterer dem for alt det de har gjort. Terje Johansen har skrevet et minneord om Nic. som dere finner et annet sted i bladet. Vi lyser fred over hans minne. For fjorten dager siden hadde jeg den glede å være invitert i Kaares 85-års lag. Det ble en hyggelig dag med god mat og godt drikke, blant mennesker jeg setter stor pris på. Når jeg i tillegg var så heldig å få både Roar Lien, Terje Johansen, Kjell Askildt og Ole A. Moen til bords, kan jeg love det ble mange gode og muntre historier også. Kjell har som dere sikkert vet, fått hovedansvaret med å skrive jubileumsboken vår til 50-års feiringen neste år. Han leste et utdrag for Kaare på dagen hans, og det fikk i hvert fall meg til å begynne å glede meg. Dette blir en bok enhver NRH er må lese. Men; Kjell kan ikke skrive hele boken alene. Så dere som sitter på gode historier, glade historier, triste historier eller hva det måtte være, sett det ned på et papir og send det til Kjell. Om du ikke føler du har noen forfatter i magen, skriv likevel. Kjell hjelper helt sikkert til med redigeringen slik at fortellingen blir svært så lesbar. Om du ikke har vært med i NRH så lenge, gjør det ingen ting. Det er viktig at også den noe ferskere historien til NRH blir referert i boka. Men nå får jeg vel gi meg. Det bør vel bli plass til litt annet enn leder i dette bladet. Ha det godt til neste gang vi treffes eller høres, kos dere med snø og etter hvert også litt vår og sommer, og lykke til videre alle sammen! Hilsen Kari 5

4 6 Velkommen inn i nok en utgave av medlemsbladet vårt med mengder av godt stoff. Innholdsfortegnelsen taler sitt tydelige språk om skrivelystne medlemmer. Takk for hjelpen! Inne i bladet finner dere invitasjoner til sommerens hovedkurs, nye produkter fra materialtjenesten og artikler fra nord og sør. Regner med at det blir hyggelig lesning. Portrettintervju med instruktører Når vi nå får så mye godt stoff til bladet, så burde jeg kanskje skamme meg over å beklage meg, men det er et ønske fra redaksjonen å lage portrettintervjuer med instruktørene våre. Veldig mange lesere nordpå kjenner ikke sørings-instruktørene vice versa. Dette ønsker vi altså å gjøre noe med. Noen av dere instruktører har mottatt noen spørsmål pr E-post fra redaksjonsmedlem Mona Herjuaune uten at hun har hørt noe tilbake. Vi setter veldig stor pris på om dere kan ta dere litt tid til å svare på spørsmålene slik at alle våre lesere kan lære dere litt bedre å kjenne. Abonnere på Redningshunden? Kjenner du noen som kunne tenke seg å motta bladet Redningshunden hjem i postkassen, men av forskjellige årsaker ikke ønsker å være medlem av organisasjonen? Det kan ordnes. Vedkommende kan bli støttemedlem og be om å få tilsendt medlemsbladet. Det koster det samme som et medlemskap, men medfører ingen organisatoriske forpliktelser. Markedsplass annonser fra medlemmene I neste nummer av Redningshunden ønsker vi å starte opp med en egen markedsplass for dere medlemmer. Her kan dere sette inn private rubrikkannonser til den nette sum av kr 50,- pr stk. Noen av dere har sikkert noe liggende på loft eller i kjeller som dere selv ikke bruker lenger, men som andre NRHere kan ha god nytte av. Annonser det i Redningshunden En fin ettervinter og vår ønskes dere fra Tove Vi er kommet et godt stykke inn i året 2005 og kan se tilbake på 2004 som et år med all time high hva gjelder antallet aksjoner våre ekvipasjer har deltatt på. Statistikken er ikke helt klar ennå, men vi deltok på ca 200 aksjoner totalt. Som dere sikkert husker er 161 antall aksjoner i løpet av et år den tidligere rekorden. Dette bør være en inspirasjon for alle ekvipasjer under utdanning for å nå sine mål det er behov for dere! Nytt grunnkurs Fagteknisk utvalg har utarbeidet ny fagplan for grunnkurset som gjelder fra 1. februar Programmet er sendt ut til distriktene med beskjed om å informere de underliggende ledd i organisasjonen. De vesentligste endringene er: Den eksisterende fagplanen er satt opp i 10 moduler med tilnærmet samme systematikk som for de øvrige godkjenningsprogrammene. Førstehjelpskurset er lagt inn som en del av kurset og må således tas før man starter på B-godkjenning. Det er lagt inn forskjellige former for nødbivuakk i emnet bekledning/bivuakkering/ernæring. Det er lagt inn en gjennomgang av begrepsbruken i vår opplæring slik at hundeførerne skal kjenne til/kunne redegjøre for dette. Det er ryddet i stikkordsregisteret under enkelte av modulene. Emnet stell og pleie av hund er noe forandret. Emnet samband har fått doblet undervisningstiden. Timetallet i Kart og Kompass er redusert noe. Bruk av GPS er lagt inn her på et introduksjonsnivå. Snø og snøskredlære er lagt inn som egen modul i grunnkurset slik at alle, også de som sikter mot sommergodkjenning, må gjennomgå det. Det skal stilles krav til godkjenning i de teoretiske emnene. Denne skal bestås før eleven får fortsette til den praktiske delen. Det skal være klare krav til bestått. Under emnet førstehjelp skal det være en teoretisk prøve i førstehjelp og praktisk HLR begge emnene skal bestås. Det blir krav til bestått praktisk del. Denne vurderingen skal gjøres av kursleder sammen med veileder. Ved stryk kan det kontinueres en gang i praktisk del og de teoretiske emnene. Ved annen gangs stryk må nytt grunnkurs følges. Det er fra FTU fastsatt en overgangsordning vedrørende førstehjelpsdelen i grunnkurset: De som tok klasse B ettersøkning eller lavine i 2004 og de som tar B ettersøkning eller lavine i 2005 går på gammel ordning, dvs. førstehjelp må være gjennomført før ekvipasjen godkjennes i klasse A mens resten av grunnkurset skal være gjennomført før hundeføreren første gang går opp i klasse B. Fra og med 1. januar 2006 trer den nye ordningen i kraft om at grunnkurset er komplett først når førstehjelpskurset også er bestått. 7 Profilering av NRH og kontakt med våre samarbeidspartnere. Tor Monsen, hovedstyremedlem Tenkte jeg skulle følge opp litt av det Kari skrev i siste Redningshunden (RH) om profilering av NRH og vil også nevne noen ord om samarbeid og kontakt med våre samarbeidspartnere som Røde Kors, FORF, Politiet, NLA og andre. Det har kommet noen reaksjoner på at det i siste RH stod at det skulle tas kontakt med undertegnede hvis en skulle ha demo etc. Hensikten her var selvsagt ikke at demoer som foregår lokalt og med lokale aktører må forhåndklareres av HS eller BL. Når det gjelder lokalt samarbeid med lokale aktører ser vi ingen problem i at dette gjøres gjennom et lokalt lag av NRH, men det er viktig at demoer og øvelser blir klarert og samkjørt med distriktets BA. Hvis demoen og/eller øvelsen er sammen med sentrale aktører eller sentrale medier er inne og dekker dette, skal dette klareres av HS/BL først. Ved demoer og/eller øvelser skal det bare brukes godkjente ekvipasjer og disse skal være merket med trekant og vest. En kan selvsagt vise en ekvipasje under opplæring der dette er hensiktmessig, men da skal det klart opplyses om dette. Fra tid til annen kommer det opp saker der enkelmedlemmer kjører for mye sololøp, dette er ikke bra for organisasjonen og vi må passe oss vel for dette. Vi legger ned ikke ubetydelig tid på å opparbeide velvillighet med øvrige ressurspersoner i redningstjenesten, så HS ønsker at all kontakt som gjelder operative ting som tas opp med våre samarbeidspartnere som NLA, Norges Røde Kors Hjelpekorps, FORF, politiet, og lignende, skal samkjøres med distriktets BA. Ikke for at vi ikke ønsker lokalt initiativ, men det er viktig at vi følger den organisatoriske veien i NRH og der er det distriktene som har operativt ansvar. Vi ønsker også at dette koordineres best mulig. En annen ting som bør nevnes er at det fra tid til annen arrangeres store øvelser og lignende. Hvis et medlem ønsker mer informasjon om dette er den naturlige veien å gå distriktets BA eventuelt HS eller BL. Håper dette var litt nyttig info fra HS og at det ikke var for mye negativt. Vi i HS følte at det var på sin plass å nevne noe om dette i bladet vårt slik at flest mulig er kjent med hvordan vi ønsker å ha det.

5 8 Barents Rescue 2005 leder Av Knut Fredheim,Tove Dreierstad og fra DSBs hjemmeside Norske Redningshunder fikk i november 2004 en forespørsel fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) om vi ønsket å delta i øvelsen Barents Rescue Dette takket hovedstyret ja til og har senere vært representert ved noen av planleggingsmøtene. Videre koordinering fra NRHs side vil Knut Fredheim være ansvarlig for. Litt om øvelsen Barents Rescue 2005 (BP2005) vil bli den største rednings- og beredskapsøvelsen som er avholdt i Norge. DSB har det koordinerende ansvaret for planlegging og gjennomføring av øvelsen BR05 som gjennomføres i begynnelsen av september 2005, og feltøvelsen vil i hovedsak foregå i Porsanger kommune i Finnmark. Det vil være øvingsmomenter (både på land og sjø) innen redningstjeneste, søk, forurensning, miljøvern, ABCvern og media. Foruten DSB, vil Norge være representert bl.a. ved Forsvaret, Politiet, Sosial- og helsedirektoratet (Helse Nord), Kystverket, Fylkesmannen i Finnmark, noen utvalgte frivillige organisasjoner og Sivilforsvaret. Av internasjonal deltakelse har foreløpig følgende nasjoner engasjert seg; Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Storbritannia, Sverige og Tyskland. I tillegg er også Europakommisjonen en bidragsyter. Barentssamarbeidet I forbindelse med markeringen av 10-års jubileet for Barentssamarbeidet i 2003, ble det avholdt et toppmøte i Kirkenes. Under samtaler mellom statsminister Kjell Magne Bondevik og Russlands daværende statsminister Mikhail Kasjanov, ble det fra Norges side fremmet ønske om en større øvelse for berørte land i regionen. Tidspunktet for en slik øvelse ble antydet til høsten Øvelsen ble sett på som en naturlig oppfølging av Barents Rescue 2001 hvor blant andre redningsenheter fra Norge og Forsvarskommando Nord- Norge (nå LDKN) deltok. Barentssamarbeidet ble formelt etablert ved et møte blant utenriksministere og andre representanter fra 13 land, samt Europakommisjonen, i Kirkenes den 11. januar Møtet fant sted etter norsk initiativ og ble ledet av daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg. Barentssamarbeidet omfatter en rekke konkrete samarbeidsfelt innenfor økonomi, miljøvern, atomsikkerhet, energi, turisme, transport, ungdomspolitikk, helse og sosiale spørsmål, utdanning og forskning, nød- og redningstjenester, kultur, IKT, mm. Samarbeidet er forankret i Det euroarktiske Barentsrådet (regjeringssamarbeid mellom Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Russland og Europakommisjonen). Barentsrådet har en egen internettside som gir fyldig informasjon om regionen og Barentssamarbeidets struktur, innhold, hoveddeltakere, møteplan mv.: Utledet av ovennevnte samarbeid, ble initiativet til Barents Rescue øvelsene tatt. For å bedre samarbeidet i relevante saker for Barentsregionen, har Det euro-arktiske Barentsrådet (som fra ledes av Norge ved ambassadør Olav Berstad) nedsatt flere arbeidsgrupper. Som oppfølging av Barents Rescue 2001 ble det nedsatt en gruppe som har redningstjeneste som arbeidsfelt. Denne gruppen har undergrupper innen Juridiske forhold, Opplæring og Øvelser. Dette arbeidet foregår nå parallelt med planleggingen av BR05, og har felles mål i å bedre effektiviteten av det regionale samarbeidet under redningsinnsatser. Norske Redningshunders rolle Vi kan selvsagt ikke gå inn på detaljene i øvelsen, men det vil være behov for ettersøkningsekvipasjer til søk etter savnede. Vi satser primært på å bruke ekvipasjer fra de nordligste distriktene, både fordi det endelig skjer noe nordpå og fordi deltagende organisasjoner og etater selv må dekke alle kostnader forbundet med deltagelse i øvelsen. Knut vil koordinere deltagelsen fra vår organisasjon og tar kontakt med de aktuelle bereskapsansvarlige. For at ikke hele øvingsperioden skal gå med til å transportere ekvipasjer, vil det være innrykk av personell og materiell i dagene fram mot helgen før øvelsen starter. I helgen vil det være anledning til å delta på foredrag relatert til redning og beredskap, samt til trening sammen med andre deltagende organisasjoner og etater. Det vil også bli et sosialt program i forbindelse med den offisielle åpningen av øvelsen. DSB mener øvelsen skal bli svært innholdsrik og kompetanseoppbyggende for de frivillige. Behov for figuranter/rollespillere Det vil være behov for flere hundre figuranter/rollespillere under øvelsen. Disse skal være markører og samtidig spille skuespill på oppdrag fra øvingsledelsen, for å gi de involverte organisasjoner og etater et reelt øvingsutbytte. Mange av figurantene /rollespillerne vil være studenter ved forskjellige undervisningsinstitusjoner og menige fra Forsvaret, men det er også behov for noen som er av litt eldre årgang enn studenter og menige vanligvis er. Figuranter/rollespillere med gode engelskkunnskaper er det også behov for. De deltagende frivillige organisasjonene har lovet DSB å være behjelpelig med å skaffe tilveie en del figuranter/rollespillere til øvelsen. Disse vil få dekket kostnader til reise og vil få kost og losji på DSB sin regning under øvelsen. Dette er en kjempefin anledning for hundeførere under utdanning til å få se en stor øvelse på virkelig nært hold. Samtidig vil man i dagene før øvelsen starter, få anledning til å delta på fagseminarer og få informasjon om den rollen man skal spille under øvelsen. Vi Finse, Re lavine Knut Henrik Magnus, Rådal m/ flatcoated retriever Brico Narvik Klasse B ettersøkning Ketil Pedersen, Narvik m/ flatcoated retriever Heika Levanger Klasse A ettersøkning Lars Kirksæther m/ flatcoated retriever Laban Levanger Re ettersøkning Frode Sandnes, Levanger m/ rottweiler Dennis Lier, Klasse B ettersøkning Laila Elvegård, Sande m/ rottweiler Ayscha Nerskogen, Re ettersøkning Kurt Amundø, Sunndalsøra m/ rottweiler Børre Eggemoen, Klasse B ettersøkning Susanne Bengtsson, Oslo m/ border collie Sjakk Bø, Klasse B ettersøkning Dennis Christensen, Solbergelva m/ rottweiler Loyd Trond Reiholm, Skien m/ flatcoated retriever Donna Starum, Re ruin Knut Fredheim, Bardu m/ schäferhund Niklas Sviland, Klasse B ettersøkning Kristin S. Monsen, Tananger m/ groenendael Athena Aud G. Finbak, Hafrsfjord m/ border collie Odin Meike Theofel, Stavanger m/ reisenschnauzer Emma oppfordrer alle som har mulighet til å ta noen fridager i månedsskiftet august/september om å melde fra til Knut eller Tove om at de gjerne vil bidra som rollespillere. Ikke la denne sjansen gå fra dere! Det kan bli litt tøft for noen av rollespillerne de første par døgnene av øvelsen, men det vil bli en opplevelse dere sent vil glemme. DSB vil nok fortrinnsvis ha rollespillere som ikke har så altfor lang reise fram til øvingsområdet, men sannsynligvis vil det være mulig for folk fra Sør-Norge å henge seg på transporter fra Gardermoen, Værnes eller Flesland. Meld fra til Knut på E-post: birkfre@online.no eller Våler, Re ettersøkning Katrine Darvik, Vøyenenga m/ riesenschnauzer Bragd Kristiansand, Klasse B ettersøkning Ellen Høgenes, Fevik m/ boxer Hjallis Sviland, Klasse B ettersøkning Arild Johan Carlsen, Nærbø m/ schäferhund Clio Askim, Re ettersøkning Johan Weydahl, Jessheim m/ flatcoated retriever Frida Askim, Re ettersøkning Karen Sofie Skotheim, Askim m/ schäferhund Dmitrij Bergen, Re ettersøkning Sofie Knudsen, Skånevik m/ border collie Aggi Sviland, Klasse B ettersøkning Sven Magnus Auestad, Sandnes m/ flatcoated retriever Faxi Nerskogen, Klasse A lavine Hege Paulsen, Fannrem m/ hovawart Fiadh Kanstadbotn, Klasse A lavine Heidi Regine Johnsen, Sortland m/ labrador Balder Nordseter, Re - lavine Frode Nyhagen, Dombås m/ schäferhund Chico 9

6 10 Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nordre Nordland/Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Stokmarknes Søk etter savnet mann 82 år Hundeførere: Nina Øye Thorvaldsen, Bente Thoner Eriksen, Dag G. Hanssen Funnet i live av Nina Øye Thorvaldsen Aksjonsnr. HRS: 2004-S 574 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Norefjell Søk i snøskred Norefjell Hundeførere: Pål Bakken, Tommy Johnsen, Thomas Andersen Resultat: To stykker hadde gravd snøhule dagen før, ble tatt av skred, men kom seg løs på egenhånd. Meldte ikke fra om hendelsen. Aksjonsnr. HRS: 2004-S 596 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Kongsberg Søk etter savnet mann 27 år Hundeførere: Hanne Bugge Henden, Kjetil Eriksen Resultat: Aksjon avblåst uten funn. Savnede kom til rett dagen etter i god form Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Finse Gjendebu Søk etter savnet skiløper par i 30 årene på tur mellom Finse og Gjendebu Hundeførere: Harald Haukaa Fjørtoft Resultat: "Funnet" registrert i hytteboka på Bjordalsbu 2. gangs gjennomgang Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Klanten flyplass Golsfjellet Søk etter savnet skiløper 58 år Hundeførere: Harald Haukaa Fjørtoft Resultat: Kom selv til rette. Sterkt nedkjølt Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Bingsfoss Søk etter savnet person som mulig kan ha falt i Glomma Hundeførere: Anneth Elise Winger, Geir Engesæter, Ragnhild Engen, Thomas Andersen Resultat:? Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Stongfjorden Søk etter savnet eldre mann Hundeførere: Erling Jakobsen, Erling Ellingseter, Trude Ullaland, Helene H. Sæterdal Resultat: Savnede kom til rette før HF kom frem Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Losby Søk etter savnet person Hundeførere: Thomas Andersen Resultat:? Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2449 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Sollihøgda Søk etter to savnede gutter, 15 og 17 år Hundeførere: Olav Hallvard Lie, Gina R. Lie, Johan H. Resultat: Weydahl, Kjetil Eriksen, Thomas Andersen Savnede kom til rette selv. Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Lindås Søk etter savnet mannlig bærplukker 77 år Hundeførere: Bjart Vaular, Lasse Kalleklev Resultat: Aksjonen avblåst før vi kom ut Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Søk etter seks savnede damer i 30 årene og en 10 år gammel jente Hundeførere: Bjart Vaular, Mary-Ann Nord, Claus Røynesdal, Marianne S. Røynesdal Resultat:? Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2451 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Gol Søk ette savnet mann 66 år, alzheimerpasient Hundeførere: Ingrid Stadheim, Liv - Marith Haaland Resultat: Funnet i Gol sentrum haikende på vei mot Oslo Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2492 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Slemmestad Søk etter savnet mann 87 år Hundeførere: Ellen Camilla Nordby, Kjetil Eriksen, Frank Holthe, Thomas Andersen Resultat: Savnede funnet av hundepatrulje fra politiet Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Årbogen, Nedre Eiker Søk etter savnet orienteringsløper Hundeførere: Theresia Staaland, Kjetil Eriksen, Hanne Bugge Henden Resultat: Savnede kom til rette selv mens utkallingen pågikk Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2575 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Skrim Søk etter savnet mann 86 år Hundeførere: Ellen Camilla Nordby, Kjetil Eriksen, Anders Sten Nessem, Hanne Bugge Henden Resultat: Savnede funnet på hytte av Sea-King Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Tempelseter Søk etter savnet mann 85 år Hundeførere: Theresia Staaland Resultat: Savnede funnet mens utkallingen pågikk Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2645 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Vikerfjell Søk etter savnet dame 79 år Hundeførere: Ole Johan Bjørnstad, Anders Sten Nessem Resultat: Savnede kom til rette av seg selv Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2645 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Jevnaker Søk etter savnet mann 88 år Hundeførere: Thomas Andersen, Ole Johan Bjørnstad, Kjetil Eriksen, Geir Engesæter, Frank Holthe, Tommy Johnsen, Anders Sten Nessem, Jens P. Moen Resultat: Savnede funnet dagen etter avsluttet aksjon av jeger 11

7 12 Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2877 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Ådal Søk etter savnet jeger Hundeførere: Ole Johan Bjørnstad, Kjetil Eriksen, Thomas Andersen, Frank Holthe, Ellen Camilla Nordby, Hanne Bugge Henden Resultat: Savnede kom til rette før hf kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2912 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Søk etter savnet turgåer 30 år Hundeførere: Harald Haukaa Fjørtoft, Vidar Grøndalen, Frode Haraldseth, Knut Skår, Narve Opheim, Theresia Staaland Resultat: Savnede kom til rette selv Aksjonsnr. HRS: 2004-N 2183 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Søndre Nordland Politidistrikt: Salten Stedsnavn: Rognan Søk etter savnet suicidal gutt 17 år Hundeførere: John Strømsnes, Cicilie Knutsen, Åse E. Åkerøy Resultat: Funnet omkommet av:john Strømsnes Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Fløyen i Bergen Søk etter savnet, mulig suicidal mann 61 år Hundeførere: Mary-Ann Nord, Lasse Kalleklev, Geir Duesund Resultat: Mannen kom selv til rette i god behold neste dag Aksjonsnr. HRS: 2004-S 2971 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Uvdal Søk etter savnet mann 82 år Hundeførere: Anders Sten Nessem, Theresia Staaland Resultat: Funnet sterkt nedkjølt men i live før HF kom frem Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Østfold/Follo Politidistrikt: Follo Stedsnavn: Enebakk Søk etter antatt omkommet mann 83 år Hundeførere: Anneth Elise Winger, Johan H. Weydahl, Anders Sten Nessem, Thomas Repstad Andersen, Karen Sofie Skotheim Resultat: Ingen funnet Aksjonsnr. HRS: 2004-N 2521 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Søndre Nordland Politidistrikt: Helgeland Stedsnavn: Mosjøen Søk etter savnet dame 57 år med psykiske problemer Hundeførere: Bjørn Egil Hansen, Cicilie Knutsen, Åse E. Åkerøy Resultat: Funnet omkommet av:bjørn Egil Hansen Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Førde Søk etter savnet dame 47 år Hundeførere: Helene H. Sæterdal, Trude Ullaland, Erling Jakobsen, Erling Ellingseter, Narve Opheim Resultat: Kom til rette selv. Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Lånefjorden Søk etter savnet 54 år gammel mann i jord/stein ras Hundeførere: Helene H. Sæterdal Resultat: Funnet omkommet senere ved hjelp av undervannskamera Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3159 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Ammerud Søk etter savnet dame 37 år Hundeførere: Helene H. Sæterdal, Frank Holthe, Ellen Camilla Nordby, Anders Sten Nessem, Karen Sofie Skotheim, Kurt Amundø, Olav Hallvard Lie, Thomas Andersen, Thomas Repstad Andersen, Monica Hagerup, Fredrik Gislo Lund Resultat: Aksjonen avsluttet uten funn Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3189 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark/Vestfold/Aust-Agder Politidistrikt: Vestfold Stedsnavn: Sandefjord Søk etter savnet dame 35 år Hundeførere: Monica Hagerup, Marte Haugen, Normann Hansen, Anne C. Ramberg Honston Resultat: Savnede ikke funnet under aksjonen Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3213 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Bøler Søk etter savnet dame 77 år Hundeførere: Hanne Bugge Henden, Kjetil Eriksen, Olav Hallvard Lie, Thomas Andersen Resultat: Funnet av andre Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Bergen Søk etter savnet dame 78 år, suicidal Hundeførere: Mary-Ann Nord Resultat: Savnede funnet omkommet i sjøen av andre Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3238 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Osdal, Volda Søk etter savnet suicidal mann 34 år Hundeførere: Gunvald Sætre, Harald Aarflot Resultat: Kom selv til rette i god behold Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3249 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Mork, Volda Søk etter savnet gutt 8 år Hundeførere: Gunvald Sætre, Harald Aarflot, Wenche Haddal Resultat: Kom til rette i god behold Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Søk etter menn savnet fra småbåt. 29 og 50 år Hundeførere: Lasse Kalleklev Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3285 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Lørenskog Søk etter savnet person Hundeførere: Geir Engesæter, Johan H. Weydahl, Anders Sten Nessem, Kjetil Eriksen, Marte Haugen, Monica Hagerup, Normann Hansen Resultat:? Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Bremanger Søk etter savnet mann 85 år Hundeførere: Trude Ullaland, Erling Jakobsen Resultat: Ble funnet 200 meter fra huset, sterkt forkommen, før HF kom frem Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Hammeren, Maridalen Søk etter savnet antatt omkommet mann 46 år Hundeførere: Fredd Johnsen, May Helene Toth, Anders Sten Nessem, Katrine Darvik Funnet av: Anders Sten Nessem Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3371 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Trønderlag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Oppdal Søk etter savnet gutt 17 år Hundeførere: Lill Hemmingsen Bøe, Jon- Arne Melle, Asbjørn Sletten Stølen Resultat: Savnede kom selv til rette før HF kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3387 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Mork i Sørum Søk etter savnet person Hundeførere: Geir Engesæter, Anders Sten Nessem, Thomas Andersen, Olav Hallvard Lie, Katrine Darvik, Ellen Camilla Nordby Resultat: Funnet omkommet av Thomas Andersen 13

8 14 Aksjonsnr. HRS: 2005-S 3413 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Tempelseter Søk etter savnet mann 24 år på skitur Hundeførere: Thomas Andersen, Hanne Bugge Henden, Harald Haukaa Fjørtoft, Kjetil Eriksen, Olav Hallvard Lie, Vidar Grøndalen, Fredd Johnsen, Anders Sten Nessem, Pål Bakken, Katrine Darvik, Anne C. Ramberg Honston, Thomas Rusten Resultat: Funnet nedgravd i live av andre. Lå uten for område som ble søkt med hund Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Voss Søk etter savnet gutt 10 år Hundeførere: Claus Røynesdal, Marianne S. Røynesdal Resultat: Funnet før hf kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3439 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Søk etter savnet dame 20 år. Hundeførere: Vidar Grøndalen, Harald Haukaa Fjørtoft, Frode Haraldseth, Kjell Tore Bakketun, Knut Skår, Monika Lysne Resultat: Funnet i god behold av Vidar Grøndalen og Frode Haraldseth Riesenschnauzervalper selges Valper etter mentalt stabile foreldre med god arbeidskapasitet. Sunne og friske linjer. Far: Dancimera`s Mec Falco, B- godkjent ettersøkning Mor: Girl Giant Cover Me (Tarah), A-godkjent ettersøkning og lavine Kontakt: Kristin Larsen / kristinlarsen@c2i.net Aksjonsnr. HRS: 2004-S 3450 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Søk etter savnet mann 23 år. Hundeførere: Vidar Grøndalen, Harald Haukaa Fjørtoft, Lasse Kalleklev, Liv - Marith Haaland, Ingrid Stadheim Resultat: Funnet beruset i Hemsedal sentrum på bar Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Telemark/Vestfold/Aust-Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Vågslid, Haukeli Søk etter savnet kvinne 19 år Hundeførere: Astri Hauge Resultat: Savnede funnet i god behold på Botten Skyss stasjon av andre Aksjonsnr. HRS: 2005-S 3483 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Nord-Odal Søk etter savnet gutt 15 år Hundeførere: Sølvi Trovåg, Thomas Rusten Resultat: Savnede funnet i god behold av politihund før våre HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2005-S 3484 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Drammen Kongsberg Søk etter savnet mann 21 år Hundeførere: Hanne Bugge Henden, Kjetil Eriksen, Anne C. Ramberg Honston, Olav Hallvard Lie, Thomas Andersen, Normann Hansen, Monica Hagerup Resultat: Savnede ikke funnet Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Drammen Kongsberg Søk etter antatt omkommet, Fred Alexander Svorkmo Hundeførere: Kjetil Eriksen, Normann Hansen, Hanne Bugge Henden, Olav Hallvard Lie, Anne C. Ramberg Honston, Kristin E. Larsen, Maryan Jore, Frank Holthe, Anders Sten Nessem, Thomas Andersen, Marte Haugen, Harald Haukaa Fjørtoft, Frode Haraldseth, Vidar Grøndalen, Geir Engesæter, Gina R. Lie, Steve K. Sporøy, Resultat: Katrine Darvik, May Helene Toth, Fredd Johnsen, Finn Arild Bystrøm Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2005-S 56 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Nore Søk etter dement pleiepasient 81 år Hundeførere: Pål Bakken Resultat: Savnede funnet før HF kom frem Aksjonsnr. HRS: 2005-S 71 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Søk i skred ved skiheis i Hemsedal Hundeførere: Tommy Johnsen, Harald Haukaa Fjørtoft, Vidar Grøndalen, Frode Haraldseth, Thomas Andersen, Viggo Paulsen, Kjell Kålås Resultat: Ingen savnet og ingen spor inn i skredet Aksjonsnr. HRS: 2005-N 19 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Finnmark Politidistrikt: Vestfinnmark Stedsnavn: Alta Søk etter savnet mann 20 år. Savnet siden Hundeførere: Lena Iversen, Line Brinch Resultat: Savnede ikke funnet pr Aksjonsnr. HRS: 2005-S 168 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Skarnes Søk etter savnet dame 81 år Hundeførere: Rolf M. Bakken, Anneth Elise Winger, Thomas Andersen Resultat: Funnet omkommet av Thomas Andersen Aksjonsnr. HRS: 2005-S 173 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Oslo, Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Montebello, Oslo Søk etter savnet mann 32 år Hundeførere: Fredd Johnsen, May Helene Toth, Anders Sten Nessem, Gina R. Lie Resultat: Funnet død av politiet Nic. Prebensen Nic. Prebensen er død, 82 år gammmel. Nic. døde 10. februar 2005 og ble bisatt i Ramnes kirke 22. februar. Nic. var i mange år hundefører både sommer og vinter, instruktør og dommer sommer og instruktør vinter. Han var med på atskillige ettersøkninger med sine rottweilere, og gjorde funn på flere ettersøkninger. Nic. var med i Hovedstyret i flere år og har også vært aktiv i de lokale miljøer han har vært med i. Han var også en tid leder i Vestfold Lag og var aktivt med i treningsmiljøet i fylket, helt opp til fylte 80 år. Nic. har i tillegg vært aktivt med i Norsk Rottweiler Klubb hvor han var formann i flere perioder og en av drivkreftene i brukshundarbeidet i klubben. Dette var viktig for utviklingen av NRH i Oslo-området, der rottweilerklubben og ildsjelene i Oslo-området i NRH hadde felles treninger i en rekke år på 70- og 80-tallet. I tillegg til interessen for ettersøkning og bruk av hunden, var Nic. også genuint opptatt av organisasjonsarbeidet i NRH. I så måte var han med i komiteen som utarbeidet de første retningslinjer for omorganiseringen av NRH til å bestå av distriktsorganisasjoner, sammen med Kjell Askildt og undertegnede. Nic. var lojal og entusiastisk i sitt forhold til NRH. Han kunne være prinsippfast og sta og kunne stå på sitt, samtidig som diskusjonene med ham alltid var engasjerende og lærerike. Nic. var videre et varmt og jovialt vesen for de som kjente ham personlig. Med Nic. har en farverik og betydningsfull NRH er gått bort. Vi lyser fred over hans minne. Terje Johansen Leder DIO Vestfold 15

9 16 Vi har tatt fatt på et nytt år, men som regnskapsfører blir man vant til at jula (og det gamle regnskapsåret) varer helt til påske. Det meste av 2004-regnskapet er klart, men det står fortsatt igjen noe småplukk før revisor får lov å slå kloa i tallene. Kort og kalendere Her tør jeg nå å si: Vi har klart det!.å gå inn i 2005 uten å måtte drasse med oss restposter på kort og kalendere som burde vært ute av verden for lengst. I skrivende stund er det kun tre distrikter som ikke har betalt inn restoppgjøret sitt, men dette regner jeg med vil løse seg raskt. Ikke sant? Jeg vil rose dere som virkelig har stått på og gjort en kjempeinnsats for å få ryddet opp i denne saken Tusen takk! Skattefrie gaver til NRH Alle pengegaver som ble innrapportert meg fra lokallagene og distriktene innen 8. januar 2005, er nå videresendt Skattedirektoratet. Gaveyterne har alle fått en kvittering på gavebeløpet, som berettiger disse fradrag i skattepliktig inntekt for Samlet har jeg innrapportert 15 pengegaver på til sammen kr ,40. Momskompensasjon Vi ble fra FRISAM tidligere i 2004 forespeilet et foreløpig tilsagn på kr ,- i moms-kompensasjon for Jeg gjettet at dette beløpet ville bli nedjustert noe etter evt. klagebehandling, men der tok jeg altså litt feil. Endelig kompensasjon på kr ,- ble utbetalt oss i desember Grunnen til at vi får dette ved sølvi trovåg, regnskapsfører nrh. beløpet er fordi det ble innført moms på tjenester fra 1. juli Den ekstra økonomiske belastningen dette har gitt de frivillige organisasjonene, blir derfor kompensert gjennom denne moms-kompensasjons-ordningen som FRISAM administrerer. Automater Borgarting lagmannsrett la ned forbud i november 2004 mot å innføre enerett for Norsk Tipping til drift av automater, inntil en rettskraftig dom foreligger i norske domstoler og/eller i EFTA-domstolen. Dette betyr at Lotteritilsynet automatisk har forlenget oppstillingstillatelsene våre etter de samme vilkårene vi har i dag, men likevel begrenset til 30. juni Tiden får vise hva som skjer videre. Felles reiseregning til HRS etter leteaksjoner Fra 1. januar 2005 ble det innført nye rutiner for hundeførere når det gjelder innsendelse av reiseregning og rapport etter leteaksjoner. Jeg er redd at det fortsatt er mange som ikke har fått med seg de nye rutinene. Etter BA-samlingen tidlig i januar håpet jeg at dette ble klart for alle BAene og at disse tok dette med seg videre til sine respektive hundeførere. Mulig det har stoppet litt opp her?! Jeg gjentar derfor: Det finnes nå et nytt reiseregningsskjema som skal fylles ut og sendes til meg sammen med HF-rapporten innen en uke etter avsluttet aksjon. Med reiseregningen følger egne detaljerte retningslinjer, og for dere som har fått skjemaet elektronisk, ligger disse bak en egen arkfane inne i regnearket (se nederst i dokumentet der står det Retningslinjer ). Ved å klikke på denne arkfanen kommer dere direkte inn på retningslinjene. Husk også å bruke riktig rapportskjema mange av dere bruker nemlig rapporten som BA skal sende til BL. Til dere BAer som ikke har formidlet budskapet eller blankettene videre til deres hundeførere gjør dette! Er det ellers noe dere hundeførere lurer på eller mangler ikke vent på informasjon, men ta heller direkte kontakt med meg. Vedlagt finner dere et bilde av reiseregningen, hundeførerrapporten og retningslinjene, så da bør det ikke herske tvil om hva dere skal forholde dere til. En annen bønn til BAene: Det hadde vært til fin hjelp hvis dere ved hver aksjon kunne sende meg en oversikt på mail over utkalte hundeførere samt HRS aksjonsnummer. Jeg har nemlig ingen forutsetning for å vite hvilke hundeførere jeg kan forvente å få inn reiseregninger og rapporter fra, og er derfor avhengig av at dere spiller litt på lag med meg. Betalingspåminnelser Jeg har for en stund siden sendt ut noen uhyggelige betalingspåminnelser til enkelte av dere, for manglende betaling av hovedkurs, varekjøp o.l. Dette er et resultat av at jeg har ryddet litt ekstra grundig i regnskapet ved årsslutt. Jeg vet at noen av purringene er berettiget, men også at noen ikke er like reelle. Grunnen til at jeg likevel sender de ut, er fordi jeg er avhengig av respons fra dere for å finne ut av om dette kan skyldes at banken ikke har sendt meg de nødvendige bankbilag på alle betalingene (det skjer dessverre stadig vekk), eller om det er andre forhold som ligger til grunn. Videre vet jeg at det også kan skyldes at diverse kursledere ikke har gitt meg tilbakemelding på avmeldinger eller andre endringer ifbm. kurs- og oppholdsavgifter på hovedkursene våre. Dette er bare å beklage, men jeg håper at fremtidens kursledere vil være flinkere til å gi meg relevant info vedr. påmeldinger, avmeldinger, legeattester og veterinærattester. Uansett; ta kontakt hvis du er uenig i purringen du har fått, ellers kan den risikere å bli sendt til inkasso. Da regnskapet for 2004 i skrivende stund ikke er endelig avsluttet, kan jeg ikke avsløre noe endelig resultat for dere. Jeg røper likevel såpass at vi ligger an til et respektabelt sekssifret overskudd. Jeg minner også om at distriktenes regnskaper og årspapirer for 2004 må sendes Hovedstyret v/tove innen 30. juni Etter denne fristen vil retten til dio-støtte og kontingentrefusjon automatisk falle bort. Nyt våren og lykke til på hovedkurs! Sølvi 17

10 Krav til ruinhundar som står på NORSARs internasjonale beredskapsliste. Av veterinær og NRH-medlem Marianne Barstad 18 Er det sant? Av Ove Syslak Annen juledag 2004 ble som i Med bare en times forskjell ble vi også i år vekket med beskjed om jordskjelv. Denne gangen var det jordskjelvet og flodbølgen i Sørøst Asia. Et jordskjelv som målte 9 på Richters skala og en etterfølgende flodbølge hadde rammet flere land. Det var en SMS melding fra Virtual OSOCC (VO) som vekket meg. Like etter ringte telefonen, det var Rolf Bakken. Jeg måtte gni meg i øynene, var det sant?! Meldingen på VO var som tidligere nevnt at et større jordskjelv hadde rammet flere land, og berørt mer enn 10 millioner mennesker. Vi skjønte umiddelbart at dette kom til å bli stort. Jeg ringte straks til våre kontaktpersoner i Utenriksdepartementet (UD), men fikk dessverre ikke kontakt. I stedet ringte jeg UD sin saksbehandlervakt som er døgn bemannet. Jeg meldte oss klar til innsats, og gav beskjed om at våre kontaktpersoner måtte ringe meg snarest. Vi (Rolf) fulgte utviklingen på VO og rapporterte fortløpende. NORSAR var faktisk team nummer to på verdensbasis som meldte seg klar for innsats. Bravo Rolf! Selv var jeg i Bergen hvor jeg hadde feiret jul sammen med familien. Etter planen skulle jeg returnere tilbake til Sørum med bil denne morgen. Flyavganger ble sjekket i tilfelle go ble gitt. Det ble mange telefoner, men heldigvis var Rolf hjemme og hadde god oversikt på VO. Hva gjør du, hvordan handler du og hva iverksetter du? Dette var spørsmål som jeg måtte ta stilling til. Nå fikk jeg behov for all den lærdom jeg har fått gjennom mange år i NRH. Beslutningen ble tatt etter nøye vurderinger og samtaler, vi informerte styrken pr. SMS, nøkkelpersonell ble kontaktet, og vi arbeidet videre. Selv besluttet jeg å kjøre bil. (Det var nok den beste løsningen for min familie.) Utfra Bergen er det mange tunneler så jeg var ofte utenfor dekning. Når jeg nærmet meg Hemsedal etter noen timer, hadde jeg igjen kontakt med Rolf. Han meddelte at vår kontakt person i UD hadde ringt, og sagt at det ikke var behov for Search and Rescue innsats. Jeg var litt tvilende til dette, men måtte godta det. Jeg var nå innenfor dekning igjen, og mange telefoner ble tatt ned gjennom Hallingdal. Vel hjemme fortsatte vi å diskutere og fulgte utviklingen på VO. Jeg kontaktet igjen UD, og fikk nå kontakt med vår kontaktperson. Situasjonen var uavklart, og det manglet fortsatt informasjon vedrørende Indonesia og Thailand. Svaret var at det ikke var behov for SAR styrker. Neste dag var jeg igjen i kontakt med UD, situasjonen var ikke endret og det fremkom ingen behov for SAR styrker. I media var det nå fremkommet behov for annet personell. Vi meddelte at vi kunne endre styrken, og forsterke denne med mer personell fra NLA og OBRE. Dette meddelte vi skriftlig, men den mailen ble ikke besvart. Senere har vi alle hørt hvordan det har gått. Medisinske team og politi er sendt. Sågar er det i ettertid meldt om behov for søksenheter. Hva skjedde og hvorfor ble det handlet slik som vi har hørt? Ja til dette er det nedsatt en kommisjon. Vi har ovenfor denne oversendt vår logg med kommenterer. Vi venter i spenning på rapporten og håper vi får svar på alle de spørsmål som har surret i hode etter denne katastrofale ulykke. Vel, nok om det, vi i NORSAR vil arbeide videre og forberede oss på innsats. Ingen skal tvile på vår vilje, evne og kompetanse. Som ansvarlig veterinær for hundane i ruingruppa skal eg prøve å skrive nokre oppklarande ord om regelendringane som trådte i kraft 1. juli Fortolkningane av den nye forskrifta er enno ikkje heilt ferdig, men det meste er klart. Den nye forskriften heiter Forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke kommersiell transport av kjæledyr og er å finne på Den største endringa er at det blei innført Pass for hund, katt og ilder. I dette passet skal ein no fylle inn alle vaksinasjonar, ID-merking, resultatet av rabiesblodprøva, samt flåttbehandlingar og ormekurbehandlingar i forbindelse med alle utanlandsreiser. Frå 1. juli 2004 blei det også slutt på Mattilsynets absolutte 1 års krav på rabiesvaksine. Den nye regelen er at hundane skal vere vaksinert i henhald til vaksineprodusentens anbefalingar i det landet du befinn deg i ved vaksinering. Dette betyr at det med enkelte rabiesvaksiner er nok å vaksinere kvart 3. år (Men overgår du 3 års dagen med ein dag må du framleis ta ny blodprøve). Med andre rabiesvaksiner er det framleis krav til årlig vaksinering, dette set store krav til veterinær, hundeførar og til Liv Stensby som skal prøve å sjå til at alle har papira i orden. Når det gjeld vaksine mot leptospirose er ikkje den lenger eit krav i forbindelse med reiser innanfor EU, vi skal mest sannsynleg til eit land utanfor EU, eit såkalla tredjeland; Vaksine mot leptospirose er difor eit absolutt krav til oss, dette er ei av forutsetningane for at vi får dispensasjon frå karantenebestemmelsane av Mattilsynet. Totalt må hundane vere vaksinert mot: kvalpesyke, parvovirus, smittsom leverbetennelse, rabies og leptospirose, i tillegg bør dei vere vaksinert mot kennelhoste. Difor har Liv og eg bestemt oss for å anbefale følgjande vaksineprogram: Grunnvaksinering: Nobivac DHPPi (dersom kvalpen er over 12 veker er det nok med ein vaksine). Årlig revaksinering med hhv. Nobivac DHPPi og Nobivac Pi (eller tilsvarande). Grunnvaksinering med vaksine som inneheld antistoff mot både rabies og leptospirose, f.eks med kombivaksinen Nobivac LT, to vaksiner med ca fire veker mellom. Minimum 120 dagar etter den siste vaksinen tek ein blodprøve for å sjekke at antistofftiteret mot rabies er 0,5 IE eller høgare. Deretter må ein vaksinere årleg mot leptospirose (det finst dags dato ingen leptospirosevaksiner med varigheit på meir enn 1 år) og då meiner vi at ein bør vaksinere mot rabies samtidig f.eks med Nobivac LT. Så til utanlandsoppdraga: På Gardermoen blir hundane påført Frontline vet. påflekkingsvæske av veterinær eller hundeansvarlig i heimegruppa, for tida er dette Liv Stensby. Under oppdraget skal hundane til ei kvar tid haldast unna andre dyr, også andre nasjonar sine ruinhundar. Dei skal ikkje dele vannskål med ukjende hundar eller dyr. På heimreise dagen blir dei behandla med Droncit vet. tablettar og startar på ei tredagarsbehandling med Panacur vet. tablettar. Innan 7 dagar etter heimkomst skal dei ha ei ny behandling med Droncit vet. tablettar, desse tablettane skal takast under tilsyn av veterinær og veterinæren skal føre behandlinga inn i passet. Når vi kjem til Gardermoen blir det tatt blodprøve av hundane for å sjekke at dei ikkje har fått Brucella smitte. Brucella er ein svært uønska, symptomlaus kjønnsjukdom som fører til nedsett fruktbarheit og abortar. Dersom ein hund er smitta av Brucella kan Mattilsynet kreve hunden avliva. Alle hundar blir pålagt 3 veker heimekarantene, til resultatet av Brucella prøva er klart. I denne perioden skal hunden aldri vere i kontakt med andre dyr, heller ikkje andre dyr i same hushaldning. All avføring skal plukkast opp i heimekarantene perioden. Etter at blodprøva er teken, blir hundane vaska og munnskylt, tørka og får påført ein ny dose Frontline vet. påflekkingsvæske. Og så er det berre å få seg ei god natts søvn på hotellrommet før debriefen.. Krava til behandling ved utenlandsoppdrag er absolutte. Den som skal vere med på oppdrag må akseptere denne behandlinga, dette fordi den er ei forutsetning for inn- og utreisedispensasjonane frå Mattilsynet. For at heimegruppa skal kunne søke om desse dispensasjonane når vi er ute på oppdrag, er det viktig at alle er flinke til å fylle ut hundekort og sende kopi av alle vaksiner, rabiesblodprøve o.l i hundepasset til heimegruppa (Liv Stensby). Ved utanlandsoppdrag må også vere forberedt på at ein i verste fall kan miste hunden sin, dette er heldigvis sjeldan. Dersom nokon lurer på noko er det berre å ta kontakt med Liv eller meg. 19

11 20 Temakveld for godkjente ruinekvipasjer av Gina R. Lie Romerike distrikt arrangerte tema kveld for godkjente ruinekvipasjer tirsdag 14. desember Kveldens tema var: Hvordan kan vi best mulig ivareta, og få mest mulig ut av, hundene våre når vi reiser fra Norge til et sted med sterk varme. Vi var så heldige å få Frode Smeby ved Forsvarets Hundeskole til å fortelle om sine erfaringer rundt dette tema. Frode Smeby har erfaring fra flere kontingenter i Libanon og på Balkan, samt en periode i Afrika med Norsk Folkehjelp. Han har også vært i Afghanistan (Kabul) og jobbet i det siste, så han hadde mye erfaringer å bidra med. Frode innledet med å presisere at det han la fram ikke var den endelige sannhet og ikke bygget på forskningsresultater, men heller innspill og tanker på bakgrunn av de erfaringene de hadde gjort. Jeg vil her prøve å oppsummere noen av de temaene Frode gikk gjennom med oss. Akklimatisering: Hvor lang tid en hund bruker på å akklimatisere seg og tåle varmen varierer veldig fra individ til individ uavhengig av rase. Deres erfaring var at hundens evne til akklimatisering henger sammen med hundens drifter og kan variere fra to dager til to måneder. De hadde også diskutert om hvorvidt det er forskjell på mørke og lyse hunders evne til å tåle varme. Erfaringsmessig hadde de inntrykk av at mørke hunder tålte varmen bedre enn lyse. Dette lurte de på siden mørke hunder burde absorbere mer varme enn lyse. Kan årsaken eventuelt være at mørke hunder er mer vant til varme? Selv om hundens evne til å takle varme er individuell er det noen forutsetninger Frode mente måtte være tilstede: Sunne friske hunder i god kondisjon er en selvfølge. Hundens søkslyst er veldig viktig da alle i større eller mindre grad vil merke belastningene. Hundens alder og erfaring. En ung hund kan ha bedre helse og kondisjon, men en litt eldre hunds erfaring og dermed forhåpentligvis lavere stressnivå kan gjøre den minst like egnet. Ivaretakelse av hunden: Hvilke tiltak kan vi som hundeførere gjøre for å ivareta hunden best mulig? Bading: Fukting av hunden ved for eksempel bading før søk virker bra i tørt klima og hvis det er litt drag i luften. Ved fuktig klima kan det tvert i mot være farlig da man vil ha liten fordampning og vannet i hundens pels isteden kan få ekstrem temperatur. Barbering/Klipping: De barberer hundene med store pelser under buken og innsiden av lårene ved oppdrag i varme klima. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at pelsen beskytter mot solbrenthet. For oss blir det også viktig å huske at pelsen beskytter hunden mot rift og kutt skader. Det kan være en tanke for oss å fjerne deler av pelsen, jeg utfordrer herved våre veterinærer til å undersøke videre på hva som vil være fornuftig. Hvile: Ved ekstrem varme er det viktig å prioritere søk på de kjøligste tidspunktene på døgnet, kveld, natt, morgen. Hvis mulig ha pause midt på dagen. Det er viktig å arbeide i korte økter med korte pauser i mellom. Hundens pauseplass bør være litt kjøligere enn ute, men ikke for mye. Forsvaret bruker bur i bil med aircondition til dette formålet, men dette er vel litt utenfor de muligheter vi har. Frode mente at å spenne opp en presenning med god gjennomluftning som ga skygge ville være et godt alternativ. Beskyttelse mot sol: Frode vektla viktigheten av å beskytte hundene mot solbrenthet. Det er viktig å bruke solkrem på utsatte områder. Hva slags solkrem bør vi bruke på hundene? Drikke: Vesketilførsel til hunden er selvfølgelig veldig viktig, kanskje så viktig at vi må vurdere å ikke bruke hunder som vi har problemer med å få til å drikke. De hadde funnet det praktisk å lære hundene å drikke fra vannsekk. Drikke kan inneholde salt. Smakstilsetning kan også være aktuelt for å få hunden til å drikke, dette må eventuelt hver enkelt hundefører finne ut av i forhold til sin hund. Oppsummering: En god del av kvelden ble brukt til utveksling av tanker og ideer mellom Frode Smeby og våre hundeførere. Vi diskuterte rundt det faktum at vi ikke en gang har to dager til akklimatisering og at det derfor stilles store krav til de hundene vi bruker og vår evne til å ivareta dem. At hunden har evnen til å hvile under transport er et stort pluss. En hund som hviler på vei til aksjon er mye bedre rustet til å kunne arbeide når man kommer til søksområdet enn en som allerede er utsatt for store belastninger under transporten. Gjennom vårt godkjenningsprogram plukker vi ut hunder som skal tåle å arbeide under store belastninger og vi trener også på dette. Burde vi også se på hundens evne til å hvile under de samme belastningene og eventuelt også vektlegge og trene på dette? Tilvenning til flyreiser, varme og støyende situasjoner og miljøer er viktig. Forsvaret bruker maskinrommet på for eksempel Kiel ferga på ganske kalde dager. Her er miljøet både varmt og støyende og de får stor forskjell mellom inne- og utetemperatur. Det ble vektlagt at man måtte utvise stor forsiktighet ved denne type trening. Tilslutt vil jeg benytte anledningen til å takke Forsvarets Hundeskole og Frode Smedby for at han delte erfaringene sine med oss. Sakset med tillatelse fra Glåmdalen (glomdalen.no) 7. januar 2005 Fakket rømt fange Av: Alette Marie Eldøy og Jon Theodor Hauger GARDERMOEN: Da redningshunden Cenith var på luftetur ved hovedflyplassen i går morges, hjalp han like godt politiet med å finne en rømt fange. Lufteturen i skogområdet rundt Gardermoen ble noe helt utenom det vanlige, både for redningshunden og Rolf Bakken. Jeg la merke til at hunden "slo", for å markere at han hadde registrert noe. Jeg trodde det bare var rådyr eller et annet dyr, og tenkte ikke noe mer over det før jeg møtte en andpusten politikvinne, forteller Bakken til Romerikes Blad. Politikvinnen lurte på om Bakken hadde sett en mann løpe i skogsterrenget. Jeg hadde ikke sett noen, men skjønte da at hunden hadde oppdaget ham, forteller Bakken. Mannen var en 23 år gammel utenlandsk statsborger, som skulle utvises fra Norge. Han hadde imidlertid klart å løpe fra politiet i terminalbygget på Gardermoen, da de var i ferd med å effektuere utvisningsvedtaket. Ga opp Cenith har de to siste årene vært aktiv som redningshund i Norske Redningshunder, og Bakken forklarte politiet at hunden var godkjent som redningshund. Som hundefører i Norske Redningshunder er en alltid beredt til å måtte dra ut på søk, så jeg hadde det utstyret jeg trengte i bilen. Og Cenith ble sluppet for å søke etter mannen, fortsetter Bakken. Cenith løp utålmodig foran og viste vei. Bakken og politiet løp etter. Bare etter få minutter fant vi en lykkelig border collie, og en ikke like fullt så fornøyd rømling. Han hadde tydeligvis gitt opp da han møtte det høye gjerdet inntil flyplassområdet, forteller Bakken. Uvanlig aksjon Ifølge operasjonsleder Geir Eriksen i Romerike politidistrikt klarte mannen å rømme ved tida. Under en halvtime senere var han pågrepet igjen. Han ble deretter ført tilbake til Politiets Utlendingsenhet, som igjen overtok ansvaret for ham, opplyser Eriksen. I går kveld var både Cenith og Rolf Bakken vel hjemme på Kongsvinger, godt fornøyde med dagens luftetur. Det ble en svært annerledes tur enn vi hadde forventet. Det er jo ikke hver dag vi er på forbryterjakt klokka seks om morgenen, sier Bakken. Han og Cenith har vært med på mange redningsaksjoner. Men slike operasjoner skiller seg vesentlig fra gårsdagens jakt. I de fleste leteaksjoner vil menneskene vi leter etter bli funnet. Denne gangen løp mannen videre. Dette er ikke noe man opplever hver dag, sier Bakken. DAGENS HELT: Redningshunden Cenith sporet opp en mann som hadde rømt fra politiet, her sammen eier og hundefører Rolf Bakken. FOTO: KJELL R. HERMANSEN/ GLÅMDALEN 21

12 22 Da Aico gjorde funn Helene Sæterdal Ligger i senga og sover, hører i det fjerne noko som ringer. Famler etter telefonen og svarer noko trøtt hallo. Ein alltid like opplagt BA i andre enden. er du våken? Spør han. For eit dumt spørsmål, tenker eg, eg har jo svart. Sjølvsagt er eg våken. Har nu fått på litt lys og ser at klokka er litt over seks på morgonkvisten. Er du klar for jobb? spør det i andre enden av telefonen. Etter å ha fått summa meg litt veit eg at eg har fri og at eg kan reise på aksjon. Får beskjed om at vi savner ein mann på andre enden av fylket. Sist sett dagen før. Får so beskjed om at vi skal være i beredskap for politiet. Avtaler med BA at vi reiser to og at han gir tilbakemelding om kven den andre hundeføraren er. Da var det berre å ta med sekken og bikkja og komme seg i bilen. Eg plukker opp HF Erling og vi setter nasa mot KO. Vi diskuterer forskjellig på turen og legg opp ein strategi. Undervegs blir vi ringt opp av politiet. Dei har funnet ein gjenstand som tilhører savna og lurer på korleis dei skal forholde seg til det uten å øydelegge for oss. Vi forklarer etter beste evne at dersom dei lar gjenstanden ligge eller merker nøyaktig av kor den er og ikkje tråkker rundt i om rådet der, er det stor mulighet for at vi kan finne spor. Dette skulle dei gjere for oss. BAen vår Kjell Tore er som alltid der for oss, han reiste inn til KO og fungerte som operativ leder for oss. Sakte men sikkert nærma vi oss KO etter nesten tre timer i bil. Der stod politi og Røde Kors og venta på oss. Vi fekk ein kort brifing på hendelsesforløpet. Vi savna ein mann i godt voksen alder som hadde vert litt langt nede i det siste. Vi forberedte oss på det verste. Det var nemlig ikkje likt mannen og forsvinne slik. Vi reiste inn til funnstedet av gjenstanden, ein sykkel, sonderte terrenget litt før vi starta. Da kom orda: Helene, du får prøve. Ja, ja, tenkte eg, eg får gjere eit forsøk da. Hadde med meg ein super gira hund som ikkje hadde fått brukt dei små grå på nokre veke. ( Mor har vel jobba litt mykje) Eg sela på bikkja og begynte sporoppsøket. Halvveis i oppsøket slo Aico oppover, men som den supre sporfører som eg er (ikkje akkurat det vi lika best.) var eg no litt i stuss. Eg tenkte at det her går ikkje, men eg fekk nu stole på dette dyret. Røde Kors stod på vegen og studerte vårt arbeid, og du såg på dei at dei ikkje hadde særlig mykje tiltru til det vi dreiv med. Men Aico var nu ikkje heilt ferdig med sitt oppsøk og han visste kor han ville sjølv om matmor surra litt. Han førte meg nokon meter til oppover, der møtte vi eit hinder. Eit gjerde måtte forserast. Gjerdet var hekta av stolpen akkurat på dette punktet og eg meldte fra til Kjell Tore (BA). Han og Erling ville starte oppsøk langs ein vei, litt lenger bortanfor meg. Eg stoppa opp og venta, men Aico ville av gårde og eg observerte spor på andre sida av gjerde. Vi bestemte at eg skulle fortsette. Aico blei løfta over og forsatte i sitt vanlige supertempo på andre siden. Her møtte vi eit nytt hinder; ein flokk sau som var i talet. "Ups" tenkte eg. Aico kasta kun eit blikk på dei og spankulerte rett gjennom flokken og oppover fjellsiden. Matmor rimelig stolt. Sjølvsagt hadde ikkje anna leitemannskap klart å holde seg unna området og eg måtte be om bekreftelse på at dei ikkje hadde vert så høgt til fjells. Alle som har vert i dalen der veit at det er bratt i fjellsidene. Eg fekk bekreftelse på at dei ikkje hadde vert so høgt. Da gjekk det gjennom hodet at kanskje eg ikkje skulle legge til fjells åleine. Eg stoppa ein hylende og ivrig hund og ventet på Erling og Kjell Tore. Når eg såg dei 100 meter nede i fjellsida lot eg Aico gå igjen. Vi skulle ikkje gå meir enn 20 meter til før funnet var eit faktum. Eit funn med både positive og negative opplevelser. Hunden hadde gjordt ein kjempejobb og funnet, men eg kunne vert synet foruten. Skjelven og oppskaka som eg var fekk vi meldt til politiet at vi hadde eit negativt funn. Politiet skrytte uhemma av oss. 10 minutt i søk og funn. I dag var det godt å ha den nasa ja, var ein av kommentarane frå politiet. Kjekt å drive med hund på ein sånn dag, var ein anna. Ja, kjekt er det å lykkas. Dette var ein dag som ikkje enda slik vi hadde håpet. Vi håper jo alle å finne folk i live. Eg var både langt nede og høgt oppe på samme tid. Eg var veldig glad for å ha gjort funn. Det er jo dette vi jobber mot, men å vere vitne til menneskers personlige tragedier er ikkje alltid like lett. I slike stunder blir ein aksjon tøffere. Det blei mange ting å fordøye på ein gang. Vi hadde hunderførare som ikkje kunne vere med oss på denne aksjonen som fekk telefon underveis og hadde det tøft heime fordi dei visste at vi hadde det tøft. I ei slik stund ser ein at det er viktig å vere fleire å ha eit godt samhold oss hundeførare imellom. Takk, Kjell Tore for at du var der. Takk, Trude for at du fulgte med underveis, sjølv om det var tøft for deg å sitte heime og vite at vi hadde det tøft. Og ikkje minst takk, Erling E. for turen, den hadde blitt tung dersom ikkje vi hadde kjørt i lag. BA samling - Starum Anders Sten Nessem, beredskapsansvarlig i Oslo/Asker & Bærum distrikt januar var det duket for ny samling for beredskapsansvarlige (BA). Dette var min første opptreden her og jeg var selvfølgelig noe spent på hvordan dette skulle bli. Spent på å møte de andre BAene, utveksle erfaringer, høre hvordan andre tenker og gjør sine ting. Nytt i år var at samlingen skulle være felles for BA og distriktinstruktørene (DI). Var nok noe ekstra spent siden jeg hadde sagt ja til å holde et innlegg/foredrag om søk etter antatt omkommet (seao). Har fått en viss erfaring med dette både fra seminar i Stavanger, ledelse av aksjoner i eget distrikt, samt som hundefører i andre distrikter. Oppmøte var satt til fredag kveld, men for meg ble det lørdag morgen... Der var de alle sammen, DI`er og BA`er... Mange kjente og mange ukjente. Tror vi manglet kun en BA, og det er ikke dårlig! Lørdagen hadde vi først en felles undervisning. Her var det en del saker som ble diskutert og gjennomgått og det er utrolig interessant å høre på hva andre har av synspunkter. Noen utsagn kan selvfølgelig være mer kreative enn andre. Men, det er ved slike anledninger vi har muligheten til å diskutere saker som kan være vanskelig i andre fora. Spesielt et tema som var utsatt for mange meninger, er når BA skal ta en avgjørelse på om en vintergodkjent hund kan brukes på sommersøk så snart det er snø på bakken. Dette temaet har blitt snakket om i alle år og er et tema som sikkert vil bli diskutert i mange år fremover. Så lenge det ikke finnes klare retningslinjer, bør BA og DI ha et godt samarbeid om ekvipasjene i Dioet, og ut i fra det ta avgjørelsen om hvem som kan brukes hvor og når. Dette gjelder KUN i tvilstilfellene. Etter fellesdelen skulle vi deles og noen av tingene som vi BA`er skulle ta opp i løpet av helgen var; HF og BA instruks, media, og håndtering av HF under og etter aksjoner. Samtidig var det en del foredrag og innlegg. Når det gjelder media, tror jeg vi alle er enige om at vi skal bli mer synlige på aksjoner. På samlingen ble vi enige om at det skal sendes ut pressemeldinger i fbm. aksjoner, men p.t. jobber vi med å finne en praktisk løsning på hvordan vi lettest mulig kan gjennomføre dette. Dersom det skulle være noen tvil; det er BA/ operativ leder hund som skal svare på spørsmål fra media! Revideringen av HF og BA instruks ble gjennomgått til en viss grad, men tiden strakk ikke helt til. Disse vil bli revidert og nye instrukser vil foreligge forhåpentligvis innen rimelig tid. Oppfølging av HFere både under og etter aksjoner er særdeles viktig. Spesielt etter opplevelser som ikke er noe særlig hyggelige. Det er viktig at BA følger opp i ettertid med den hjelpen som eventuelt HF trenger. Vår oppdragsgiver bør tilby seg å stille med profesjonell hjelp dersom det skulle vise seg nødvendig. Vi har ikke råd til at våre folk som er ute på aksjoner får problemer i etterkant fordi personen ikke har fått tilstrekkelig med hjelp! Vår oppgave er å få dette til! Etter en lang dag, var det tid for middag med påfølgende sosialt samvær. Som vanlig var jo dette hyggelig og hva klokken ble er jeg noe usikker på. Men oppe til samlingen søndag morgen var vi alle sammen. Nye temaer og nye konstruktive dialoger ble avsluttet i to-tiden, da de første måtte reise sørover til Gardermoen for så å reise nordover i landet. Hos oss på BA samlingen tror jeg alle var fornøyd med at vi kunne samles på denne måten. Utveksle meninger, konstruktive samtaler, sosialt samvær og ikke minst være der sammen med DIene tror jeg er en bra ide. Vi trenger å jobbe tett med dem og de med oss. Håpet er at disse samlingene vil være med på å bidra til at vi får løst de utfordringene som ligger der. Kommunikasjon i mellom oss er viktig! Vil samtidig benytte anledningen til å takke for et bra initiativ for dere som fikk dette til å bli en innholdsrik, konstruktiv og lærerik helg. 23

13 Kaare kaar- 85 ÅR! Mona Herjuaune Starten på hele NRH var Kaare Skalstad grunnlegger og ivrig hundefører. Den 6. februar ble det feiret 85-års dag på Hamar. Og hvem skulle trodd det! Engasjert, nysgjerrig på og godt oppdatert på det som skjer i NRH-Norge - det er Kaare i et nøtteskall. 24 Kaare Skalstad, Bekkesvevegen 76, 2315 Hamar,Telefon Mimrebrev nr. 95 Den gamle ser tilbake I disse vinterdagene går jeg med tanker om hva jeg skal skrive om i Kaares Kaarner denne gang. Jeg er jo en gammel mann som runder 85 år ganske snart, og dette mimrebrevet er nummer 95. Det er vanskelig å komme i gang, det er jo så mye. Solen skinner på maskinen og ute er det hvitt. Hadde jeg vært mange år yngre så hadde jeg vært i trening med Heidi. Jeg tenker på hvor fint det var når vi flere i lag tok en pause og hvordan kameratskapet blant oss var levende der vi spiste kalde, harde brødskiver med salamipølse på. Termosen med kaffe gjorde oss varme før vi var i gang med treningen. Når mørket kom og vinden økte og det var behov for nye pause laget vi leskjerm og selv om snøen føyket over oss var det den samme gode stemningen. Dette ville vi, vi skulle trene og holde oss og hunden i god form, det kunne komme en dag eller natt at vi ble kalt ut på søk etter savnede. Målet var der. Det samme har vært målet for alle etter oss og selv om generasjoner skifter så er målet det samme. Den gode følelsen det er å få oppleve at din kjære hund gjør det den har lært og gjør funn. Da iler en stor lykkefølelse gjennom deg og alt slitet er som strøket bort, og så har du jo verdens beste hund! Det er ikke ofte jeg har skrevet om mine egne hunder og opplevelser det står jo så mye i Heidi-boken, men en liten historie om Heidi kommer denne gang. Vi bodde på Voss og hadde stiftet et Røde Kors lag. Det var flotte karer som en alltid kunne stole på. Klokken fire om morgenen ringte lensmannen i Vossastrand på døren og lurte på om vi kunne bruke Heidi på leit etter ei dame som var savnet og at Heidi skulle få søke uforstyrret. Kara kom og Heidi var parat og hun av gårde. Dagen før var jordene gjødslet så det var spennende om hun kunne finne spor. Hunden lette litt og plutselig fant hun spor på skigarden. Vi lot henne dra alene inn i skogen og laget fulgte spent med på avstand. Etter en stund så vi hunden og kvinnen komme ut av skogen. Heidi hadde funnet henne og på sin bestemte måte sørget for å få henne med seg helt hjem. Flere generasjoner hunder og førere har hatt slike opplevelser og vi håper at det stadig kommer nye som med stor iver vil følge i de gamles spor. Det er verdt slitet og andre forsakelser. Lykke til med treningen Varm hilsen og klem av Kaare En forsinket hilsen og varm klem fra oss i Norske Redningshunder! Måtte dere fortsatt få mange gode år sammen! Det er utrolig engasjerende å høre Kaare fortelle om den spede begynnelse, om kurs i inn- og utland, om hvordan tidene faktisk har forandret seg, men samtidig har de allikevel ikke det. Utstyr og hundehold er nok noe annerledes, men det glødende engasjementet med et ønske om å redde liv som våre hundeførere fremviser, virker å være likt da som nå. For noen år tilbake traff Kaare sin kjære Marit. Ja, jeg skriver kjære for maken til kjærlighet de viser hverandre ja den tror jeg de fleste kan misunne dem. Marit har etter hvert blitt Kaares øyne. Hun er også blitt minst like opptatt av- og engasjert i NRH som Kaare. Hun er på telefonen til media om de våger å skrive noe feil om oss, og hun lever seg veldig inn i det som skjer i foreningen rundt om i landet. Marit fylte 80 år like før jul, så denne 6. februar hadde de slått sammen sine jubileer og feiret 165 års dag!! Dagene ble nok feiret litt over langen men denne dagen var det hovedsakelig NRH ere til stede representanter fra HS, instruktørstanden og flere andre. Og det ble noen hyggelige ettermiddagstimer på Hamar med mye mimring, gode historier og ikke minst vi fremmøtte fikk høre et lite utdrag fra jubileumsboken som Kjell Askildt holder på å skrive om NRH til jubileet neste år. Kjære Kaare kjære Marit: 25

14 26 Ved et av besøkene hos Kaare Skalstad kom vi over et hefte som heter Håndbok for lavinehundførere. Heftet er sikker kjent for noen. Dette viste seg å være morsom lesing! Heftet er fra 1957 og er bearbeidet for Norske Lavinehunder etter Lehrstoff für Lawinenhundefürer utgitt av Østerreichisher Bergrettungsdienst Tirol Abteilung Lawinensuchhunde. Det er Petter Schjørn som er forfatter av heftet, og han skriver i sin innledning: Personlig har jeg hatt den glede å bli godt kjent med Kaare. På en av mine visitter hos ham på Kongsvinger viste han meg de første skriftlige retningslinjer han i sin tid laget for foreningens hundeførere. Med forbauselse leste jeg det lille heftet. Det ble skrevet for godt og vel 30 år siden, og vi som har vært med en stund vet hvor store endringer som har skjedd i forståelse av hund i dette tidsrommet. Allikevel, - det meste av det Kaare skrev ned den gangen har sin gyldighet i dag! Jeg spurte Kaare om vi kunne få trykke dette lille skriv som en tributt til ham, til foreningen og til redningshunden. Han understreket at dette var skrevet for over 30 år siden og at han var den første til å innse at mangt har forandret seg siden den gangen. Dersom dette kan leses med denne innsikt for øye, hadde han ingen innsigelser, selv om han nok en gang understreket at også han på en del punkter etter hvert har forandret syn, slik at dette skriv ikke må oppfattes som hans totale syn på redningshunden. Som et historisk dokument vil det imidlertid ha interesse for alle som er interessert i hund og hundeoppdragelse Etter å ha lest heftet, må jeg si at en del ting fortsatt har gyldighet, men andre ting har forandret seg radikalt. Jeg fikk lov av Kaare å bruke heftet og gjengi innhold fra dette. At heftet har historisk verdi er det ingen tvil om og egentlig et hefte som burde finnes på enhvers nattbord. Interessant og morsom lesing! Jeg kommer til å gjengi både forskjeller og likeheter med da og nå og ber dere tenke på at det er faktisk 47 år siden dette ble skrevet! Hefte er delt i fire lavinehunden, lavinehundføreren, lavineinnsatsen og sneskred. Jeg tar for meg lavinehunden og lavinehundføreren i dette nr. Lavinehunden. a) Alminnelige bemerkninger. - Den tyske schäferhunden egner seg best som lavinehund. Den er intelligent, lærevillig, meget robust, tåler allslags vær og utmerker seg ved sin Har tidene forandret seg? Av: Mona Herjuaune søkeferdighet og hengivenhet. - Lavinehunden må særlig ute blant folk være et forbilde på lydighet b) Hundehold og pleie Hundens oppholdssted bør være utendørs (bur, hundehus) for å få hunden herdet. Pelsen blir da tykk og hunden tilpasser seg friluftslivet. Stuehunder blir mer ømfindtlige overfor kulde og ikke så motstandsdyktige - lavinehunden må ikke bli båndhund! Hundens oppholdsted må være av en slik beskaffenhet at hunden ikke behøver bindes. Den trenger daglig mosjonering, minst en time. Sykling med hund kan godt anbefales, særlig hvis eieren har et slikt yrke at det ikke kan bli tale om noen langvarig mosjon. - hunden kan løpe fritt ved siden av sykkelen hvis den har gatedisiplin. Men man kan også føre den i line, dersom man holder linen i hånden. Å binde linen til sykkelen er ikke tillatt. - Lavinehunden må vennes til skiløping, slik at den får rutine og lærer å bevege seg økonomisk i sneen. Tempoet må avpasses efter hundens krefter. For at dyret skal få riktig kondisjon er det uomgjengelig nødvendig at føreren ofte tar den med på skitur - Kasting med apportpinne er en kjær lek for hunden. Det må bare ikke gjøres i utide slik at den venner seg til å løpe efter enhver gjenstand til enhver tid - Hunden skal daglig lekes med, men også daglig oppøves. Øvelsene holdes bare kort tid ad gangen, for at hunden ikke skal miste lysten. 15 min. daglig rekker for appelløvelser. - Lavinehunden bruker strupehalsbånd, til ordentlig føring bruker man lærline, minst 2,5 m lang. Bruk aldri pigghalsbånd! Pisk tar seg like dårlig ut for en lavinehundfører. c ) Fôring. - hunden er av naturen kjøtteter. Dens indre organer er innstilt på det. Som husdyr har hunden fortsatt å være kjøtteter, skjønt den heller ikke forsmår annen næring. a) foringen bør derfor fortrinnsvis bestå av kjøtt b) ben alene er intet måltid, men passelig som tilskudd c) kjeks, kaker og sukker må bare brukes som lekkerbisken. Sjokolade er forbudt. d) foring med rått kjøtt eller blod gjør ikke hunden sint. Det er en utbredt misforståelse. - maten skal ikke settes på gulvet eller på bakken. Man bør benytte en fôrskammel, en forhøyning slik at maten kommer i hundens brysthøyde. Dermed kan den ta til seg maten uten møye. - Skader ost luktesansen? Nei. Utelukkende før et sporarbeid kan det tenkes at det kan ha innvirkning på luktesansen. Men ost er tungt fordøyelig og egner seg ikke som fôr. d) Utdannelse for husbruk. Alminnelige dressurregler. b) oppdra din hund, ved manglende fagkunnskap, på samme måte som ved sunn barneoppdragelse, og du vil komme langt. d) før du begynner med oppdragelsen, studer hundens vesen. Slik kan man bli klar over hvordan opplæringen bør legges an. Hårde og robuste hunder vil du måtte behandle hårdere, spake, følsomme hunder behandles med mildhet h) Spar på straffen, husk at det mest skyldes din egen uforstand, din uvitenhet, når hunden gjør noen galt. Når du må straffe, så velg en oppdragende metode, som direkte vedkommer det gale hunden har gjort. Dessuten må det skje fort, slik at hunden er klar over hva den får straff for i) Vær aldri ergelig på hunden, den tåler nok din hårdhet, men glemmer ikke så lett en urett. La aldri ditt sinne gå ut over den. Er du i dårlig humør, la den heller bli hjemme. Også din nervøsitet forplanter seg til hunden. En hundefører må være i besittelse av stor ro og tålmodighet. - Hundeoppdragelsen i form av lek (lyde navn) begynner allerede i 8-ukers alder, den regulære dressurtreningen tidligst omkring den 8. måned hushunder som blir sent modne først omkring den 15. måned. - Enhver kommando må være konsekvent, dvs man må ikke kommandere hunden til noe man vet at den ikke behersker. En gitt ordre må utføres betingelsesløst. Hundefører må ha et skarpt øye, for hunden utnytter enhver uaktsomhet eller lik- gyldighet fra føreren. - Lavinehunden må vise betingelsesløs lydighet. Daglige lydighetsøvelser er nødvendig. Videre må apportering, hopp over hinder, lengdehopp og søking etter gjenstander og mennesker øves. - Vil ikke hunden kalles inn, tross lokking, eller kommer den uvillig, så gå ikke hen mot den. Løp heller fra den. Av redsel for å miste sin herre, vil hunden snart være der. Lavinehundføreren Hvilke egenskaper må en lavinehundfører være i besittelse av? a) Trening i å ferdes i fjellet. b) Forståelse av og kjærlighet til hunden. c) Disponibel til øvelser og innsats d) Glede og begeistring for saken. e) Tilsvarende karakter og egenskaper, kameratskap og hjelpsomhet Ad a) Lavinehundfører må være minst en god skiløper. Ønskelig med erfaring fra høyfjellet. Ad b) Han behøver ikke være hundefagmann, men må ha en kjærlighet til og forståelse for hund. Ad c) Selv den beste lavinehundfører er uten nytte, hvis han p.g.a. yrket eller av andre grunner ikke kan møte til øvelser eller innsats. Ad d) En god hundefører blir bare de som viser glede og beigstring for saken. Ad e) Lavinehundfører må ha en god karakter og god moralsk vandel. Den største dyd er kameratskap og hjelpsomhet. Dette er små utdrag fra de to første kapitlene i heftet. De to neste kommer i neste nummer. Så kan man sette seg ned og fundere på hva som har endret seg på 47 år og hva er likt? 27

15 28 Utsjekk på politiets helikopter Tekst:Theresia Staaland, Foto: Katrine Darvik Lørdag 15. januar i år troppet hundeførere fra Buskerud, Romerike og Oslo opp på Gardermoen for utsjekk med Politiets helikoptertjeneste. Vi ble møtt av Charles Bøgild, som først holdt en totimers teoretisk introduksjon om politiets helikoptertjeneste og flyving med hund, og deretter geleidet oss gjennom en praktisk øvelse med inn- og utlasting av hund. Helikoptertjenesten dekker store deler av Sør-Norge, og kan tas i bruk blant annet til søk etter savnede personer til lands og høyt til fjells. Tjenesten er døgnbasert, har et svært erfarent crew, kort responstid og en årlig flytid på 1500 timer. Rekvirering av politihelikopter skjer fra operasjonsleder i eget politidistrikt, eller fra HRS. Helikopteret Selve helikopteret er lite og lett, har to motorer, masse utstyr for søk og redningsarbeid, innebygd halerotor, seks seter og en fleksibel innredning. Bl.a. kan stolene skyves fram og tilbake, vris på eller snus helt rundt. Dette viste seg å være svært gunstig når det gjaldt transport av hund. Om bord på helikopteret finnes også et varmesøkende kamera, som benyttes under søk etter savnede. Det er derimot mye som kan forstyrre bruken av dette kamereaet, og fanger ikke nødvendigvis opp personer som f.eks ligger tett inntil et tre eller liknede. Visuelle søk på dagtid anses derfor som mer effektive. Helikopteret er også utstyrt med en 1600 W nattsol, som kan lyse opp terrenget under søk, aksjoner og ulykker. Nattbriller gir pilotene tilnærmet dagslys under flyving i mørket. Lys, som en sigarettglo eller en lommelykt, synes på lang avstand og skaper problemer for pilotene. Hundeførere som skal plukkes opp om natten skal derfor ikke ha på noe lys. Nattbrillene hever ikke terskelen for flyving i dårlig vær, men øker sikkerheten i mørket. I tåke tar helikopteret ikke av. Valg av landingsplass Som hundefører bør man på forhånd finne egnede steder i nærheten av hjem og jobb der helikopteret kan lande for å plukke deg opp. Når helikopteret er på vei, foregår kommunikasjonen mellom mannskap og hundefører gjerne v.h.a. mobiltelefon. Landingsplassen bør ikke ha skrånende terreng, og må være åpent nok til å gi pilotene de 100 metrene de kan trenge til å ta av. Egnede steder kan være parkeringsplasser, fotballbaner eller liknende. Området bør helst ikke være dekket av løs grus eller pukk, eller ha telefonledninger, flaggstenger osv i umiddelbar nærhet. Løse gjenstander kan også skape problemer og faresituasjoner. Bølgeblikkplater, isoporbiter, papp, osv kan blåse opp og inn i rotorene til helikopteret. Selv søppelkasser kan skape problemer, da lokket kan fyke opp og innholdet virvle opp i luften. Hvis det er mye snø, kan du selv bli nødt til å være referansepunktet piloten setter ned helikopteret etter. Det kan da være lurt å stå på kne, med vinden i ryggen. Hvis du flytter deg, vil helikopteret komme etter. Så flytt deg ikke! Helikopteret lander kloss innpå deg. Vekt, flytid og utstyr Vekten av personer og utstyr er alltid et tema under flyving med helikopter. Mye vekt øker flytiden til helikopteret, eller fører i verste fall til at helikopteret ikke får lettet i det hele tatt. Med standardcrewet på 3 personer har helikopteret nok drivstoff til å fly i 2 timer og 15 minutter. Om helikopteret skal ta med en hundeekvipasje vil mannskapet derimot kun bestå av to personer, for ikke å øke flytiden for mye. Standarvekter for en hundeekvipasje er satt til 80 kg for hundeføreren, 40 kg for hunden, og 10 kg utstyr, tilsammen 130 kg. Ergo: er du stor og tung, må du skaffe deg en liten hund. Det er kanskje ikke så lett å gjøre noe hverken med sin egen vekt eller hundens, men la i hvert fall skia stå igjen hjemme. Politiet var helt klar på dette området. De ønsket ikke ski i helikopteret. Neppe noe stort savn da truger er adskillig mer praktisk. Innlasting og utlasting Mens man venter på å bli plukket opp av helikopteret kan man sette munnkurv på hunden. Dette skal alle hunder ha på seg under flyving. Selv den snilleste hund kan slenge ut et bitt hvis den blir utsatt for smerte, stress eller liknende. Mye kan oppstå under flyving, innlasting eller utlasting, og det er din oppgave at hunden din ikke setter sikkerheten i fare. Det er derfor også svært viktig at du har fullstendig kontroll på hunden din. Bruk gjerne et strupehalsbånd, som hunden din ikke kan vri seg ut av. Når du skal inn i helikopteret, løfter du hunden inn først, og klatrer deretter inn selv. Når du har kommet vel inn kan det lønne seg å tråkke på hundens kobbel, slik at du får begge hender fri, til å spenne deg fast, og til å sette på deg headsettet. Hold hunden i ro foran deg. Under prøving på denne innlastingsmetoden, kom vi fram til at det beste var å snu setet, slik at du sitter med ryggen mot flyretningen. Hunden vil da være mest mulig ute av veien fra diverse instrumenter, annet personale osv. Det er fort gjort å bli stressa i slike situasjoner. Charles påpekte derfor flere ganger at det er svært viktig å ta det med ro. Den tiden det tar å gjøre ting i et rolig tempo betyr ingenting, men for sikkerheten sin del er det viktig at alt går riktig for seg. Innlasting av hund og fører skal alltid skje på helikopterets venstre side. Årsakene til dette er for det første at systemoperatøren sitter på høyre side, og for det andre at det på høyre side av helikopteret finnes en antenne det er lett å tråkke på og ødelegge i det man går inn. Når du beveger deg mot helikopteret skal du altså bevege deg mot dets venstre side, og du skal nærme deg forfra. Hvis helikoperet ikke har innebygd halerotor, kan det være livsfarlig å komme inn bakfra. Det viktigste er likevel at du venter på beskjed fra crewet før du nærmer deg helikopteret, og at du følger de instruksene du får. Under utlasting er også det viktigste å følge de beskjeder du får. Hvis helikopteret feks må lande i skrånende terreng kan det bli nødvendig at du hopper ut av helikopteret, legger deg flatt ned oppå ryggsekken din, med ansiktet ned, samtidig som du må dekke hunden, og ligge stille til helikopteret har flydd sin veg. Praktisk prøving Etter den teoretiske leksjonen ble det tid til litt tørrtrening. Vi øvde oss på inn- og utlasting av hunder, først mens helikopteret stod stille inne i hangaren, og deretter mens helikopteret hadde rotoren i gang. Dette gikk greit for alle sammen. Største problemet var kanskje å få løftet hunden inn i helikopteret, da høyden opp faktisk ikke er ubetydlig, og høyere enn på bl.a. Luftambulansen sine helikoptere. Med hunden vel inne, hoppet vi selv etter, og spente på oss beltet. Med hunden sittende eller liggende foran oss, mens vi selv satt med ryggen mot fartsretningen, var vi klare for take off. Vi skulle derimot ikke ut på noen flytur denne gangen. Istedet spente vi av oss beltet igjen, hoppet ut av helikopteret, og løftet hunden ut igjen. Oppsummering Jeg tror alle som var med på denne dagen hadde stor nytte av den. Det var fint å få en grundig teoretisk gjennomgang av alle prosedyrer, samt å få muliget til å trene litt på inn- og utlasting. Da går det kanskje litt lettere den gangen det er alvor. Likevel er det kanskje lett å glemme enkelte ting, men det viktigste kan egentlig oppsummeres i noen få punkter, i følge Charles: 1) Ha alltid en fot i bakken, dvs ta deg den tiden du trenger til å komme deg trygt inn og ut av helikopteret, og tenk deg om før du gjør noe overilt. 2) Gå aldri bak helikopteret 3) Tenkt på hund og sikkerhet Charles Bøgild fra politiets helikoptertjeneste Teoritime Innlasting av hund 29

16 30 Trygge vegval - men nye skred Sakset fra Bergens Tidende Vinteren 2004 eit hektisk år for den frivillige redningstenesta på Vestlandet. Fleire personar vart tekne av snøskred, nokre omkom medan andre vart redda. Nye skred kjem til å råke oss også i Publisert: 23. jan. 2005, 06:00 Oppdatert: 22. jan. 2005, 15:56 Naturen er ei av våre viktigaste kjelder til rekreasjon, fysisk aktivitet og storslagne opplevingar er friluftslivets år, og truleg vil stendig fleire oppsøkje og ta del i spanande naturopplevingar - anten åleine eller i sosialt fellesskap med to- og firbeinte turkameratar. I Vestlandsfjella generelt og i vinterfjellet spesielt, er det viktig å hugse dei ni fjellvettsreglane. Det er lett å gjere feil, like lett som det er å setje seg sjølv og andre i fare var eit hektisk år for Norske Redningshunder (NRH) i dei to fylka våre. I løpet av dette året gjennomførte vi 24 aksjonar i Hordaland og 27 aksjonar i Sogn og Fjordane. Det var 45 leiteaksjonar på barmark, medan vi hadde seks aksjonar i vinterfjellet. Diverre opplevde vi at nokon ikkje kom levande attende frå fjelltur. Samstundes finn vi ikkje ord for den gleda det var å kunne hjelpe andre til å kome trygt heim. DET KJEM TIL Å GÅ nye skred, og det kjem truleg til å bli nye redningsaksjonar i I Hordaland har vi 14 lavinehundar i beredskap, medan vi har sju lavinehundar i Sogn og Fjordane. I Bergen går hundeførarar frå Norske Redningshunder på frivillig vakt 24 timer i døgeret. Dei har 15 minuttar på å koma seg til helikopterbasen til Norsk Luftambulanse, for å bli flogne ut til eventuelle skred. Hundane er med overalt, medan hundeførarane søv i ulltrusa og «går» med truger på jobben. Også i Førde har vi ståande vaktsamarbeid med Luftambulansen. Fordelt på begge fylka har vi i tillegg også 18 redningshundar, som deltek i alle andre aksjonar enn skred og ettersøking i vinterfjellet - heile året. STATISTIKKEN SYNER at det er menn som er mest råka av snøskred medan dei ferdast i fjellet. Sett bort ifrå skred som vert utløyst av seg sjølv, heng dette kanskje saman med at menn i større grad prøver grensene og måler krefter mot naturen, at dei truleg er meir utfordrande - og at det oftast er menn som legg ut på tur åleine. Vi skjønar at opplevinga av naturen kan verte endå meir majestetisk når ein er ute og luftar tankane sine. Då er det endå viktigare at ein planlegg turen, slik at ein ikkje tek langturar i fjellet etter innfallsmetoden. Sjølv om vi er førebudde på å trø til, er det ikkje alltid vi likar å gå ut i fjellheimen. Utrygge vegval kan også setje våre liv i fare. Det å hjelpe andre i frivillig arbeid gjev ein ekstra dimensjon i livet, og det å bruke hund som reiskap gjer det endå meir givande. Til liks med veldig mange andre gler vi oss til vinteren, klabbefrie skiturar og opplevingane ute i det fri. Samstundes vonar vi at det blir minst mogleg bruk for våre firbeinte venner. God vinter og gode vegval! Kjell Tore Bakketun, beredskapsansvarleg NRH i Sogn og Fjordane, Claus Røynesdal, beredskapsansvarleg NRH i Hordaland LAVINEHUNDEN: Det å hjelpe andre i frivillig arbeid gjev ein ekstra dimensjon i livet, og det å bruke hund som reiskap gjer det endå meir givande. ARKIVFOTO:TOR HØVIK Øvelse i Furedalen på Kvamskogen Av Jan Oddvar Tysnes Jerven Foto: Fossdal NLA For første gang skulle jeg og hunden min Bella ut på en øvelse hvor vi skulle flyes inn av Norsk Luftambulanse (NLA) i øvelses området. Spenningen hjemme hos oss var til å ta og føle på. Jeg hadde på forhånd fått beskjed om å holde meg i beredskap søndag 6. februar, og at alarmtelefonen ville være koblet over til min mobil. Jeg var tidlig oppe. Da telefonen ringte klokken 13.00, hadde jeg allerede trødd uttallige ganger over stuegulvet i tunge beksømstøvler. Etter en korrekt og ryddig samtale ble det avtalt at NLA skulle plukke Bella og meg opp på en fotballbane, som ligger to minutters kjøretur fra huset vårt. Nå skjedde ting veldig fort. Ettersom alt utstyret var på plass i bilen, var det bare å få med meg bikkjen og sette av sted. Vi var framme etter knapt tre minutter. Mindre enn tre minutter etter det igjen landet helikopteret. Med det profesjonelle NLA-mannskapet gikk det knirkefritt å laste inn utstyr og ekvipasje. To minutter tok det, og vi var i luften. Kursen ble satt mot Kvamskogen, et yndet turområde for bergensere som heller til vintersport. Etter 13 minutter og en runde over rasområdet, gikk vi inn for landing. Det første som møtte oss var to groggy øyenvitner, og de fortalte at de hadde en kamerat som var savnet. Rasets størrelse var ca 200 x 200 meter i et svakt hellende område, og høyre del av feltet ble betraktet som primær søketeig, da det var her kompisen deres befant seg da skredet gikk. Bella og jeg gikk i søk, og vi startet i høyre del av feltet. Sikten var god, og derfor var det lett å følge hundens bevegelser. Da vi hadde jobbet oss inn mot midten av feltet, slo hunden på fert som kom fra venstre del av området. Bella markerte, og jeg satte fra meg søkestangen. Dette var en dukke hvor NLA tok full utgraving samt gjenoppliving Hjelpemannskap fra Røde Kors og NLA-lege ble tilkalt og startet utgraving. Nå var nye opplysninger framkommet. Disse gikk ut på at ytterligere tre personer var savnet, og omfanget av ulykken økte dermed betraktelig. Bella ble pånytt satt i søk, og markerte knappe fire-fem meter fra første markeringssted. Nye mannskaper kom til og satte i gang med å grave. Mens dette pågikk var ekvipasje nummer to kommet i søk, og deretter forsterket med enda en hund og fører. Disse dekket skredtungen (mannskaper hadde samlingssted 30 meter nedenfor) og de andre deler av raset som ikke var godt nok gjennomsøkt. Bella og jeg trakk oss ut av rasområdet, og nå gikk jeg inn i jobben som fagleder hund. Der hvor Bella markerte ble det nå gravd ut to personer, og en tredje person ble funnet med skredsøker. Dette viste seg å være en dukke hvor NLA tok full utgraving samt gjenoppliving. Men fremdeles var en av de savnede ennå ikke funnet. Lure personer lager lure oppgaver, og det viste Tor og Arne til fulle. Fertbildet av området hvor de to personene var utgravd var sterkt. Det gjorde at hundene ikke fant personen i den dypeste graven (på 1,80 meters dybde). Et sondelag fra Røde Kors ble nå satt i sving, og den tredje personen ble funnet, om enn for sent. I en slik setting jobber vi alltid mot klokken, noe som medfører store krav til oss som redningsmannskap. Dette er den tredje øvelsen jeg har vært med på der NLA har vært involvert, og jeg synes dette samarbeidet er særdeles viktig. Det får oss til å sette fokus på ting vi må øve mer på, både når det gjelder samband og koordinering av hjelperessurser. Denne søndagen var på alle måter en lærerik dag, og jeg vil takke Røde Kors, NLA, og ikke minst mine gode venner i NRH for en god innsats. 31

17 Foto: Fossdal NLA 32 33

18 34 Etter å ha deltatt på overværssamlingen til Lom lag på Leirvassbu to ganger ble fristelsen for å se hvordan de gjør det i England så stor at jeg bare måtte ta en tur. Årsaken til dette er at Lom lag inviterer engelske instruktører til å veilede oss. (Se Redningshunden nr 3/2004) avskårne blomster hun hadde med seg. Hun hadde altså også havnet på samme tog igjen. Da jeg steg av på perrongen i Oxenholme var avtalen med Dave, en av instruktørene fra Leirvassbu, at han enten skulle møte meg selv, eller sende noen andre dersom han hadde dommermøte. Togtidene hadde nylig blitt forandret så jeg forsøkte å nå han på mobil på turen til Oxenholme, men fikk ikke svar. Jeg tittet meg rundt på perrongen som var bortimot folketom og der sto en mann og en dame og tittet spørrende på meg. Jeg smilte og de kom bort og tok meg i hånden og ga meg en klem. Jøss, tenkte jeg. For noen hjertelige engelskmenn Jeg Hawkshead hvor vi skulle bo på et vandrerhjem eller såkalt Youth Hostel. Vi fikk middag da vi kom frem og jeg fikk en køye på et seksmannsrom. Så satte vi oss i storsalen Monica Hagerup og skravlet med figuranter, hundeførere og dommere. De sa jeg trengte litt rødvin for å få sove nettopp på et seksmannsrom De mente jeg trengte whisky også, men mine smaksløker var langt fra enige Drøye to uker etter Leirvassbu skulle S.A.R.D.A Lake District ha godkjenningsprøver fra lørdag til tirsdag. Det var knapp tid, men mulig. Jeg sjekket litt priser og fant ut at tur-retur Glasgow, Skottland ville koste 385,- inkl. alle avgifter! Dette var med Ryan Air fra Torp flyplass, Sandefjord som ligger bare 20 min kjøring unna der jeg bor! Dette er langt billigere enn å ta toget til Oslo Jeg kunne ikke bestille samme dagen som jeg sjekket pris og endte opp med å betale 687,- men dette er fremdeles latterlig billig. Vel fremme i Glasgow tok jeg toget inn til selve Glasgow, da denne flyplassen ligger i Prestwick, som er ca en halv time unna. Etter å ha byttet tog bar det i vei til Oxenholme Lake District gjennom nydelig landskap. Været var fint og spenningen stor. Jeg la merke til en jente som hadde vært på samme fly som meg. Vi sto sammen på toget og ventet på avstigningen til Glasgow da jeg kommenterte en bukett med SARDA Search And Rescue Dog Association - på besøk i Lake District av Monica Hagerup presenterte meg i det jeg tok mannen i hånden og da rygget han litt tilbake Monica? De skulle selvsagt hente jenta med blomstene Det var ingen som ventet på meg. Jeg ergret meg over at jeg ikke hadde sørget for å skaffe flere enn et tlf.nr. å forholde meg til, og stusset over hva jeg skulle foreta meg nå Oxenholme er langt i fra verdens navle. Jeg satt meg inn på billettkontoret, som for øvrig var stengt, og tittet i brosjyrer fra omkringliggende severdigheter. I neste minutt kom Dave farende inn døra, rett fra fjellet i full hundemundur. Så kjørte vi til SARDA Tidlig neste morgen bar det ut i fjellheimen. Det vil si at etter Leirvassbu, blir det jo bare for høyder å regne. Jeg skulle være med babydogs denne første dagen og få se litt momenttrening. Det første som slo meg da vi kom frem var at alle lukket opp alle bildørene og Border Colliene ramlet ut i alle størrelser, farger, alder og kjønn. Hjelp, nå smeller det! tenkte jeg. Men nei, da. Disse hundene var vant til nettopp dette. Engelskmennene mente at for å samarbeide best mulig var det viktig at hundene hadde ordnede forhold seg i mellom og fungerte som en flokk. Fornuftig! Kanskje de har en fordel ved å ha samme rase, da i hvert fall jeg tror at to bordere har lettere for å forstå hverandre enn en Old English Sheepdog og en kupert Riesen Det var veldig spennende bare å se hvordan alle disse hundene omgikk hverandre. Blant annet kom det en godt voksen tispe ut av en bil. Måten hun gikk på, og haleføringen, viste at dette var en selvsikker dame. Hun snuste på en flekk, løftet på benet og markerte over. Det kom en litt yngre tispe bort og fortalte, som kun en border kan, at jeg vil iiiikkke ha noe bråk. Når noen ble for bossy, fortalte hundeførerne hvem de virkelige sjefene var. Og da var det avgjort. En annen ting jeg la merke til, sikkert fordi det er en mine egne utfordringer, var at hundeførerne ikke var opptatt av om hundene gikk bra overens. De slapp dem ut og så fant de ut av det selv, mens hundeførerne la opp teiger og så på søk. Når det var deres tur kalte de på sin hund og satte i gang. Hundene satt også og så på hverandres søk. Dette var fordi de hadde tro på se-og-lær metoden, for motivasjon og igjen dette med flokkfølelsen. Med rett vind hendte det et par ganger at en hund ikke klarte å dy seg. Listet seg ut av synsvinkel og satte av sted til figurant. Hundefører ble da kjeppjaget på påvisning hunden hadde jo funnet! Og vi snakker store avstander Etter en hel dag i fjellet dro hele gjengen til en pub i nærheten og tok en velfortjent halvliter. Det som er så hyggelig i England er at selv om man ramler inn en gjeng på en pub kl 1600 en hverdag så sitter det folk der. Og det er ikke de med alkoholproblemer, og heller ikke er de beruset, men helt vanlige folk som tar seg en pils. Og så kjører de videre, hvilket også er litt uvant for oss nordmenn Så bar det hjem til youth hostelet og til et dommermøte etter middag. Her skulle jeg få være med og det satt jeg stor pris på. Her satt alle med litt overordnet ansvar, innflytelse og erfaring. Også meg, helt stille i et hjørne med blokk og blyant Dagens ekvipasjer ble diskutert om de skulle bestå eller ei. Samarbeid, dekning av terreng, melding. Senere på kvelden var det igjen samling i storstua med praten i taket og stemningen stor. Andre dagen skulle jeg være med og se på prøver. Regnet pisket og det blåste voldsomt. Vi måtte gå et stykke for å komme til feltet. Vi sto nede i en dal og hadde en teig på hver siden av dalen, med en elv i midten. Der vi sto var det en bitteliten saueinngjerding av stein, som var høy nok til å gi litt le, hvilket passet meg utmerket, for det ble KALDT! Først sendte vi dogsbodies ut og de ble plassert i terrenget. De marsjet av gårde med friskt mot og sovepose og vindduk, regntette sådan Så kom hundeførerne og de fikk utdelt sine teiger. Jeg hadde tatt med kikkert hjemmefra, etter å ha lært på Leirvassbu at det meste av søket ble fulgt gjennom den. Siste dagen fikk jeg også se prøver før jeg ble tatt med på litt shopping. Det var mange spennende villmarksbutikker å pløye gjennom S.A.R.D.A er en organisasjon som dekker hele Storbritannia. På denne godkjenningshelgen deltok ekvipasjer fra S.A.R.D.A Skottland, S.A.R.D.A 35

19 Bringkobbel skjønner de seg ikke på. De har ingen erfaring med det. Det virker som at engelskmennene er flinke til å reise ut og lære av andre. De refererte til turer til Norge, Sverige, Island, Finland, Jugoslavia osv. Her har de sett bringkobbelet i bruk, men jeg tror de er fornøyde med sin egen metode og ikke ser behovet for en ny. Samøvelser med NLA og NRH DIO Hordaland Av Tor Monsen, DI Hordaland distrikt 36 England og S.A.R.D.A Lake District. Disse har forskjellige godkjenningsprogram. De enes om at dekning av terreng, bruk av hunden og samarbeidet hund og fører i mellom er essensielt for en god ekvipasje. De er derimot litt uenige om hva som er en god nok melding. Meldingsformen alle er enige om er pendelmelding. Lake District ønsker hals på funn, pendel, hals på fører, pendel, hals på funn etc. Skottene er fornøyd om hunden kommer i retur fra funn og melder fra til fører uansett hvordan den gjør det. Om den halser, biter fører i armen eller slår kollbøtte, spiller ingen rolle så lenge fører leser hunden. Og at den pendler. Engelskmennene ønsker hals på funnet, pendel, men er ikke så opptatt av om hunden halser på fører. Det som er gjennomgående er pendelen. Dette synes jeg er en praktisk variant av halsmelding. Utfordringen med vår form for halsmelding er jo som kjent problemet med å ikke høre hunden dersom det er mye vind, en bekk i nærheten, hunden er langt unna etc. I tillegg kan det være belastende for en usikker hund å sitte å halse på en truende person eller en person som har hund med seg. Da er det nok enklere å kunne bjeffe litt og stikke og fortelle fører. Sannsynligvis så kommer vel vår hals, som andre deler av programmet, fra forsvaret, hvor dette å bli værende hos funnet har en bevoktende hensikt. En annen ting jeg også merket meg var at flere brukte kroppsspråk i tillegg til kommando. Kom sa de samtidig som de hevet armene rett ut. Dette av samme årsak som tidligere at det kan være vanskelig å høre i heia. Godkjenning av en redningshund i Lake District består av åtte dager med prøver med to prøver per dag. Disse prøvene er teigsøk som blir vurdert av to dommere. Teigene varer fra en til fire timer. Da er det de ovennevnte momentene som er i fokus. Man kan gå over en figurant og allikevel bestå. De ser det som reellt å gå over, da hundesøket skal være et grovsøk. For å bli hundefører her må man være medlem av et Mountain Rescue Team i minimum et år og delta på aksjoner uten hund. En annen ide som jeg virkelig likte var å ha egne figuranter! Frivillige stiller opp og ligger ute hele dagen! De har egne T-skjorter med SARDA Dogsbody og er en egen gjeng. De legger arbeid ned i å være dyktige figuranter og har et stort spekter av leker. De belønner mest med lek, gjerne pipedyr. En sjelden gang godbiter. Disse dogsbodies er spesielt dyktige til å kle seg. De ligger altså ute i dette engelske været i timesvis om gangen og da sier det seg vel selv. Både disse og hundeførerne benyttet et spesielt merke, Paramo. Dette lover å holde deg tørr på livstid. Stoffet er merkelig mykt og ser ikke vanntett ut i det hele tatt. Da jeg var på besøk fikk jeg låne en jakke. Været den ene dagen var striregn med storm i kastene. Jeg STO ute fra kl UTEN å bli våt! Organisasjonen holder seg gående ved innsamling av penger. De har bøsser stående rundt i butikker og stiller seg opp med bøsser i kjøpesenter og har infostands. Dette hjelper også dogsbodies til med. De må altså legge en god del arbeid ned i å skaffe penger for å drive organisasjonen. Besøket var en uforglemmelig opplevelse! Jeg fikk en strålende mottakelse og ble så godt ivaretatt at dette kan jeg anbefale alle andre som kunne la seg friste til å ta en tur til våre venner i vest. Vil samtidig benytte anledningen til å reklamere for overværssamlingen på Leirvassbu. Dette er en strålende anledning til å få uvurderlig overværstrening, hvilket i mine øyne er noe av den VIKTIGSTE treningen vi gjør da det er dette vi benytter på aksjoner. Hundene lærer å følge opp fert på lang avstand og blir langt mer selvstendige i søket. Man må bare passe på å beholde kontrollen samtidig! I tillegg får man anledning til å nyte naturen i Jotunheimen, MATEN på Leirvassbu og det hjertelige samværet med Lom lag. Under denne samlingen går det også an å forstå hva de sier for de snakker engelsk! Etter skredene i fjor ba Dio Hordaland om ett møte med NLA og basen i Bergen for å gå gjennom de skredene som vi var sammen på og hva som kunne gjøres bedre. Vi hadde en gjennomgang med alle mannskaper på basen og diskuterte oss gjennom dette. Vi ble enige om at følgende punkter kunne vi forbedre oss på og se nærmere på: Skredfare Skredtunge Samband Samleplass mannskaper Merking av skredet Ta i mot mannskaper Følge med hundefører Få inn info fra vitner og lage skisse Lasse Fossdal som er redningsmann på Bergenbasen jobbet videre med prosjektet og før vintersesongen 2005 hadde vi på nytt et møte hvor vi gikk gjennom materialet han hadde laget og foretok visse justeringer. Vi ble enige om at vi skulle kjøre alle mannskaper på basen gjennom en felles øvelse der målet var å gjøre det så realistisk som mulig. For å få dette til måtte vi lage til tre øvelser. Hovedmomentene i opplegget var første fasen i et skred der vi ofte er først ute sammen med mannskaper fra NLA, Vi bestemte oss for at fokus måtte være på følgende punkter: Helikopteret må ikke settes ned nærmere skredet enn 30 meter der dette er mulig, det viser seg at dette ofte blir samleplass for mannskaper Det er viktig med rett info så tidlig som mulig og hvis mulig sammen med HF. Dette må ikke gå på bekostning av tiden som HF bruker på å klargjøre og planlegge ut fra de opplysninger som blir innhentet. En fra mannskapet får i oppgave å følge HF og avtale radiosamband med denne. Det er også viktig at HF sier i fra hvor han/hun ønsker å begynne søket og eventuelt hvor neste hund kan settes inn. Flyger merker opp skredet ca 30 meter nedenfor skredtunga der dette er mulig, slik av skredet er fysisk sperret for mannskaper nærmere enn dette. Flyger sammen med redningsmann, hvis denne er på plass nede ved samleplass (hvis ikke brukes radio), tar i mot nye mannskaper og bringer informasjonen videre til disse. Hvis det kommer inn mannskaper med bedre opplæring enn NLA, overtar disse og går inn som leder. Lege går inn sammen med redningsmann og sonder og spar ved eventuelle funn. Ved oppgraving går selvsagt lege inn som lege. Hundefører får flere ekvipasjer inn som settes i søk og samkjøres. Disse kommer inn gradvis etter ca 10 min. Dette er noe alle bør øves i. Mannskaper fra RKHK kommer også gradvis inn etter ca 15 min. Lasse Fossdal laget tiltakskort for hvert mannskap i helikopteret, slik at de visste hva de hadde å gjøre. Vi avtalte at vi kunne kjøre disse øvelsene på Kvamskogen da helikopteret har ca 15 min flytid dertil og beredskapen deres derfor ikke ble så mye svekket. Den hundeføreren som hadde førstevakten på øvelsesdagen skulle flys inn i skredet. Vedkommende HF fikk oppgitt en tid for når avreise måtte skje hjemmefra og beskjed om å kjøre mot Kvamskogen for så å bli plukket opp på veien, da vi så på dette som ett moment vi ville øve på. Vi andre fikk med oss RKHK som er stasjonert på Kvamskogen og jobbet hardt og lenge for å lage til en så realistisk øvelse som mulig. Vi kom akkurat i mål. Maskinen ankom skadested og landet. Det var to vitner som også var tatt av skredet, men disse hadde kommet seg ut ved egen hjelp. Det var ett stort skred på ca 200 x 200 m med tre savnede. Mannskapene fikk øvd på det vi hadde satt opp og vi ser nytten av felles trening. For oss i NRH er dette også viktig trening fordi vi lærer samarbeidende mannskaper bedre å kjenne og hva de står for, samtidig som øvelsene er lagt opp så realistisk som mulig. Hundene har ikke klart å gjøre markeringer på alle figurantene i alle tre øvelsene. Dette bør fortelle oss i NRH at vi ikke er fullkomne, men må trene videre. Når sant skal sies var figurantene også veldig vanskelig plassert. På den ene øvelsen var det fire savnede. Tre av disse lå innenfor en radius på åtte meter med to av dem på ca 1 meters dybde og en på ca 2 meters dybde og med vind inn fra de grunneste gravene. Hundene markerte fint på de grunne gravene og utgraving kunne begynne. Dette lager selvsagt mye forstyrrelse for hunden og den klarte ikke å skille ut den dype graven. Det ble også søkt over igjen når de to skredtatte var tatt ut men ferten fra de to tomme gravene overskygget ferten fra den dype. Men alt i alt var det tre meget vellykkede øvelser, hvor det var en fin stigning på gjennomføringen både fra NLA sin side og fra vår side. Vi høstet mye ny erfaring som vi jobber videre med både for våre hundeførere og sluttføringen og reinskrivingen av tiltakskortene for NLA. Disse vil bli presentert i et seinere blad. 37

20 38 Mentaltest av hund - et ypperlig instrument! Tekst: Lisa Nordmo Bilder fra boken Mentaltest av Barbro Børjesson og fra hennes hjemmeside Norske Redningshunder Dio Oslo/ Asker og Bærum inviterte i september til mentaltestkurs med Barbro Børjesson fra Sverige som instruktør. Distriktet hadde i den forbindelse vært så heldige å få låne testbanen og undervisningslokaler ved Forsvarets Hundeskole som ligger nord for Gardermoen. Vi fikk også en flott omvisning av hele kennelanlegget av NK Ole Auten, så alt var lagt til rette for et bra kurs noe det også ble!! Hvem er Barbro Børjesson? rert i alle disipliner etter SBK`s program med flere hunder og har oppnådd høye plasseringer i SM. Hun har også vært instruktør i brukshundarbeid på alle nivåer siden 1962, og i 1979 ble hun autorisert mentaltestdommer og er i dag mentaltestlærer i Sverige. Hun begynte i 1971 å utdanne hunder og førere til bevoktningstjeneste i Totalforsvaret, og ble i 1985 lærer ved Statens Hundeskole med ansvar for lærerkurs, spesialkurs for valpehandledare, og utdannet instruktører og figuranter i skyddshunddressur. Hun har også utdannet instruktører og dommere for den Svenske Brukshundklubbens bevoktningshunder. Hun har trent opp, og hatt ansvaret for leveranse av spesialutdannede hunder til militærpolitiet, og vært ansvarlig for uttagning av avlsdyr, samt avlsplanlegging ved Hundeskolens Kennel. Hun var også utdanningssjef på Hundeskolen i Sollefteå, der hun omarbeidet utdanningsplanen for førerhundvirksomheten og medvirket som foreleser og instruktør for synsskadede. Kunnskapen og den brede erfaringen Barbro har innhentet i løpet av alle disse årene, ikke minst når det gjelder bedømming av hunders mentale egenskaper, er det vel få andre personer som kan matche! Selve kurset Distriktet holdt samme kurs med Barbro for 3 år siden som fikk veldig god respons, så det var med stor spenning og høye forventninger jeg meldte meg på. Jeg har alltid syntes at adferd på hund har vært interessant, og var skikkelig sugen på å få lære mer. Vi startet torsdag ettermiddag med teori der vi gikk gjennom mentaltestprotokollen og alle momentene i den. Vi gjennomgikk også hundens utvikling inntil to-års alder. Under hele valpe- og unghundtiden utvikles anleggene for de ulike egenskapene som gjør at adferden til stadighet kan forandres. Vi fikk en meget god forklaring på forskjellen mellom MH-test (unghundtest) og mentaltest/funksjonsanalyse. MH-testen beskriver hva hunden gjør under testen og hvordan hunden har reagert. En mentaltest/funksjonsanalyse er mer omfattende, og beskriver hvorfor hunden har reagert i de ulike situasjonene. Den beskriver hundens tilgjengelighet, sosial kamplyst, jaktlyst, temperament, aggressivitet, forsvarslyst, nervekonstitusjon, hardhet, mot og skuddfasthet. Alle hunder, uansett rase, har samme egenskaper. Forklaringen til at hunder kan oppføre seg ulikt til tross for at de tilhører en og samme art, er at anleggene for å utvikle egenskapene er individuelle. Fredag morgen startet vi med å gjennomgå hele testbanen, da kurset var lagt opp slik at vi som deltakere selv måtte figurere under alle momentene. Vi gikk nøye gjennom hvert enkelt moment, slik at alle var informert om rekkefølgen på momentene og hva som skulle gjøres av hver enkelt figurant. Vi fikk utdelt testprotokoller, der vi skulle sette egne kryss i de ulike rubrikkene i forhold til hva vi så av hundens adferd og reaksjoner. Etter at hver enkelt hund hadde gjennomført testen, hadde vi felles evaluering der vi snakket om de forskjellige egenskapene og reaksjonene hunden hadde vist gjennom testen - utrolig spennende og lærerikt! Lørdag og søndag fortsatte vi ute på testbanen, og vi fikk til sammen testet 11 hunder i løpet av hele helgen. Og siden ingen hunder er like, fikk vi selvfølgelig 11 forskjellige resultater kanskje ikke så merkelig! Siden tiden bare fløy av gårde, holdt vi på fra ni om morgenen til seks om kvelden på lørdag, så det ble lange dager! Men med et så interessant tema, betyr tiden man holder på, lite. Hvorfor mentaltest, og hva kan man bruke den til? En mentaltest er et viktig verktøy som vi hundeeiere kan nyttegjøre oss på mange måter: Den gir oss informasjon om hundens mentale reaksjoner og hvordan hunden håndterer sine følelser, slik som aggressivitet, redsel, glede og stress. Den gir oss informasjon om hundens arbeidslyst, og hva hunden kan egne seg til Den øker muligheten for å forstå og kunne håndtere hunden på en bedre måte Den kan være et verdifullt hjelpemiddel for at oppdrettere på best måte kan føre sin avls virksomhet videre, da vi vet at hundens egenskaper er genetiske. Den er et hjelpemiddel for å finne rett individ i forhold til bruksområde Den kan brukes til å finne riktige treningsmetoder og ikke minst riktige belønninger Egnethetsprøve kontra mentaltest i NRH? Norske Redningshunder har i dag egnethetsprøve som er innført for en prøveperiode. Denne må alle hunder som skal fortsette trening gå gjennom. Til denne stilles det ingen krav til bestått eller ikke bestått. Jeg synes det er helt uforståelig at det ikke stilles krav til godkjent egnethetsprøve før man får fortsette sin utdanning i Norske Redningshunder. Personlig mener jeg at godkjent mentaltest burde innføres i NRH. Det finnes flere muligheter til dette i hele landet uten at NRH nødvendigvis må utdanne sine egne mentaltestdommere det hadde vel blitt et forholdsvis stort problem.. Men dersom man kan benytte godkjente mentaltester fra Forsvaret, politiet, Norsk Kennel Klubb eller fra utlandet burde disse automatisk vært godkjent i NRH. Dette tilbudet har man enkeltvis over hele landet, og hvis man i tillegg tenker på alle andre grunnleg- Barbro er en utrolig kunnskapsrik og spennende dame med lang, lang erfaring rundt emnet MENTALTEST AV HUND. Hun har opparbeidet sin kompetanse gjennom 50 år, og har vært borti det meste som gjelder hunders adferd og hva den enkelte hund egner seg til. Hun har drevet eget oppdrett gjennom 25 år med navnet Kennel Dittegården. Hun har konkurgende krav som må bestås av en ekvipasje, (slik som grunnkurs, førstehjelpskurs, forskjellige nivåprøver, ukas arbeid etc, etc) før man kan fortsette sin utdanning i organisasjonen, burde det vel ikke være umulig å innføre dette i organisasjonen. Personlig mener jeg at det stilles for dårlige krav til hundemateriellet man benytter til vårt bruksområde. Jeg vet at jeg ikke er alene om denne spørsmålsstillingen, og håper at organisasjonen i fremtiden stiller høyere krav til at også denne delen må bestås før man får fortsette sin utdanning i Norske Redningshunder. Men fra det ene til det andre; konklusjonen av ovennevnte kurs er at det var MEGET BRA, og kjempe lærerikt. Vi hadde en meget dyktig instruktør som fikk formidlet bruk av mentaltest på en meget god måte. Det var faktisk deltakere som var på kurs med henne for tredje gang, og jeg vil garantert komme på neste kurs hun skal ha. Til slutt vil jeg få takke Grethe Megård fra Dio Oslo/Asker og Bærum som var kursleder for et skikkelig gjennomført bra kurs. Nå vet jeg at Barbro kommer tilbake til neste år i oktober, og jeg anbefaler dette kurset for ALLE hunde-eiere - èn ting er sikkert, og det er at man aldri blir utlært når det gjelder å lære om adferd på hund. 39