Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan"

Transkript

1 Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan Fredag 21. sept. kl Lørdag 22. sept. kl

2 Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Hans Fredrik Hoen, UMB Foto: Håkon Sparre Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand

3 Velkommen til kunnskapsfest Forskningstorget i Oslo! Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Da kan du gjøre som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre. Besøk Forskningstorget og bli kjent med flere titalls ulike forskningsarbeider på en lettfattelig og underholdende måte! Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. I år er «Samfunn» hovedtema. Kom til Universitetsplassen og opplev hvordan mennesker og forskning knyttes sammen. Det dreier seg om elektronikk i tekstiler som kan uttrykke følelser, nettquiz, debatter, teknologi og personvern i et fysisk twitter-studio og mye mer. Gå fra telt til telt og delta i aktiviteter, morsomme eksperimenter, få ny lærdom og mye moro. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO 1

4 Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Christine Gulbrandsen Opplag: Design og grafisk produksjon: 07 Gruppen AS

5 Innhold Kjemi, matematikk og natur Norsk Romsenter: 50 år i verdensrommet 6 UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap: Blir vi energifattige uten oljen? 7 UiO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi Fornybar energi i dag og i morgen 8 UiO, Biologisk Institutt: Fra jordet til matbordet 9 Miniforsker n: Ingen framtid uten miniforskere 10 Forskningsrådet: Hjemmet samfunnets speil 12 NR, Norsk Regnesentral: Hvor er bilen? 14 HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus: Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» 15 Norges Veterinærhøgskole: Hva tenker kua? 16 Bioforsk: La humla suse! 17 CIENS: Flere tanker i hodet 18 NILU, Norsk Institutt for luftforskning: Luften vi puster 19 NIVA, Norsk institutt for vannforskning: Nytt liv på Operatrappen 20 Meteorologisk institutt: Vær til å fly i? 21 TØI, Transportøkonomisk institutt: Prøv deg som TØI-forsker! 22 CICERO, Senter for klimaforskning: Våre handlinger påvirker klima 23 NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning: Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? 24 3

6 NINA, Norsk institutt for naturforskning: Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? 25 Statoil: Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? 26 UiO, Senter for utvikling og miljø: Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? 27 UiO, Naturhistorisk museum: Fly, fugl og softis med stein 28 Historie, kultur, kunst og samfunn BI, Handelshøyskolen: BIs penge-quiz 29 UiO, Kultrans: Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? 30 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag: Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal 31 HiOA, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Migrasjon før, nå og i fremtiden 32 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk og mediefag: We want stories 33 Nasjonalmuseet: Krohg og Kristiania 34 UiO, Institutt for lingvistiske og norske studier: Kjenner du dialektene i Norge? 35 Nasjonalbiblioteket: Bokstavterningspel! 36 UiO, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk: Var din oldefar eller grandtante i Latin-Amerika? 37 UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet: Hva vet vi om universiteter og høyskoler? 38 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Det skjer i samfunnshuset! 39 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: i love groruddalen 40 4

7 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Hvem blir årets europaeksperter? 41 UiO, Samfunnshuset, Institutt for soisologi og samfunnsgeografi. Å vokse opp i en moderne storby 42 UiO, Samfunnshuset, Intitutt for statsvitenskap: Hvorfor er noen land rike og andre fattige? 43 UiO, Samfunnshuset, Psykologisk institutt: Ta hukommelsen med på maraton! 44 UiO, Samfunnshuset, Senter for teknologi, innovasjon og kultur: Du kan logge deg på Internett, men kan du logge deg av igjen? 45 UiO, Samfunnshuset, Økonomisk institutt: Trekk et lodd i Livslotteriet! 46 Helse og ernæring UiO, Det odontologiske fakultet: Hvem har minst hull i tennene? 47 HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse: Avslør dine omgivelser! 48 Kreftforeningen: Hvordan kan vi forstå kreft? 49 HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for ergoterapi og ortopedingeniørfag: Et enklere hverdagsliv 50 Norges idrettshøgskole: Ungdom, identitet og nye bevegelseskulturer 51 5

8 50 år i verdensrommet For 50 år siden tok den aller første raketten av fra Andøya i Nord-Norge. Om bord hadde den utstyr som skulle undersøke forholdene oppover i atmosfæren. I dag ligger det et stort rakettskytefelt der det bare sto noen brakker i Det har gått opp mer enn tusen forskningsraketter fra Andøya Rakettskytefelt siden den gang. De aller største når opp til 1500 km over bakken før de snur og faller ned i havet langt ute mellom Norge og Grønland. Underveis har de sendt tusenvis av viktige målinger til forskerne som sitter i kontrollrommet på Andøya. Mye annet har også skjedd i romlandet Norge siden Ferdinand-1 ble skutt opp 18. august På romstasjonen som går i bane rundt jorda 16 ganger i døgnet, forsker de på planter som vokser i helt spesielle blomsterpotter fra Bergen. I Horten lager de utstyr til satellittene som gir bredbånd og TV over hele verden. Og på Svalbard ligger verdens største stasjon for satellitter som går i bane over polene og skaffer oss informasjon om forholdene på jorda. Vi i Norsk Romsenter er stolte over at Norge feirer 50 år som romnasjon i år. Det blir feiring i boden på Forskningstorget også! 15 Foto: ESA Norsk Romsenter Kontaktperson: Marianne Moen Tlf E-post: 6

9 Foto: Håkon Sparre Blir vi energifattige uten oljen? Mer enn 40 prosent av vårt energiforbruk er fossil energi som olje og kull. Hva gjør vi den dagen oljen er borte? Forskerne våre arbeider hardt for å finne fornybare energikilder. Vinden som blåser og vannet som bruser ned fossene er bevegelser satt i gang av sollyset. Dette er ren energi som kan omdannes til elektrisitet. Kan forskerne klare å erstatte oljen? Besøk oss og lær om de fantastiske naturkreftene som får samfunnet til å fungere. Her kan du teste hvordan bevegelser blir elektrisk strøm. Klarer du å få racerbilen til å kjøre fortere enn naboens? 8 9 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Kontaktperson: Johan Berlin Tlf E-post: 7

10 Fornybar energi i dag og i morgen I fremtidens samfunn skal energien vi produserer være fornybar og miljøvennlig. Slike systemer finnes og brukes til dels i dag, men det er fortsatt rom for store forbedringer. Nettopp slike problemstillinger opptar studenter og forskere ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Besøk boden vår og lær om hvordan sola kan gi oss strøm ved hjelp av både tradisjonelle og helt nye typer solceller. Du kan også få vite hvordan brenselsceller bruker hydrogen til å gi energi og drikkbar eksos, hvordan materialer kan omdanne varme til strøm, og hvordan batteriene blir bedre og bedre til å lagre slik energi. Møt studenter ved studieprogrammet MENA (materialer, energi og nanoteknologi) og få et inntrykk av hvordan det er å studere realfag i forskningsfronten. 30 Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, UiO Kontaktperson: Ola Nilsen Tlf E-post: 8

11 Fra jordet til matbordet Visste du at jordbær inneholder nøtter? Og at banan er et bær? Vi forteller deg hvorfor. Svarene tar oss tilbake til 1700-tallet og til Carl von Linné den moderne taksonomiens far. Linné klassifiserte de fleste plante- og dyrearter som var kjent i løpet av hans tid. Systemet han utarbeidet er, med noen få unntak, fortsatt vidt brukt i biologien. Planter og dyr er klassifisert etter prinsipper som ikke alltid er like tydelige og intuitive i hverdagen. På vår stand får du sett hvordan hveten i hveteboller egentlig ser ut, og du kan lære mer om hvordan forskjellige planter er beslektet med hverandre. Vi streifer også innom temaer som involverer biodiversitet, og hvorfor det er viktig å verne utdøende arter og kultivere og videreutvikle arter man kjenner nytten av, slik som hvete. Arter er avhengige av hverandre, og ødelegger og utrydder vi én, står vi i fare for å utrydde flere. Dette kan til syvende og sist påvirke hva som står på bordet til folk flest i fremtiden. 28 Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Helen Sophie Haugen Tlf E-post: Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen 9

12 Ingen framtid uten miniforskere Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn nettopp barna? De er spontane, spørrende og skapende. I miniforskerteltet vil små forskere la idéene blomstre. Ved miniforskerbordet vrimler det av byggemateriell og verktøy hvor barna kan sette seg ned og designe sin egen skolegård, lekeplass eller andre små samfunn. Barna kan skape sine idéer ved tegnebordet. Det er fritt frem for fantasien! Små og store oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Vil du lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan du lære et programmeringsspråk (Scratch) tilpasset aldersgruppen. Der kan du være kreativ med grafikk, animasjoner og lyd. Foto: Norsk Teknisk Museum 10

13 VITENSENTERET Eksperimentér! Hos Teknisk museum kan du utføre eksperimenter med vann-, vind- og bølgekraft og ta en titt inn i ditt eget øye. Her vil du også finne mange morsomme installasjoner fra Vitensenteret. Kriminalteknikk på Forskerfabrikken Hvem er skurken? Lær hvordan etterforskere utforsker et åsted. Hos oss er det mange aktiviteter: Hvordan kan man få informasjon fra blodspor? Hvordan tar man fingeravtrykk? Lær mer om DNA-molekylets «seige» koder! Bli med på konkurransen og finn skurken! Du kan vinne fine bokpremier! 34 Miniforsker n Kontaktperson: Turid Guddingsmo Tlf E-post: 11

14 Hjemmet samfunnets speil Har du tenkt på at hjemmet ditt forteller mye om samfunnet vårt? Eller at det foregår mye forskning på det som skjer hjemme? I årets forskningskampanje jobber hundrevis av elever med å måle innetemperatur, og å intervjue familien sin om energibruk. Besøk oss i Hjemmet på Forskningstorget, og prøv deg som forsker selv! I teltet vårt kan du også hjelpe forskere med andre spørsmål om hjemmene våre. Velg ditt drømmehjem Hva er det som gjør at vi synes et hjem er fint eller koselig? Forskere vil gjerne høre din mening! Du kan tegne, bygge eller stemme på ditt drømmehjem, og du får vite hvordan arkitekter jobber. Foto: Colourbox 12

15 Foto: Colourbox Hvor blir det av maten? Lurer du på hvor maten vår kommer fra, eller hva som skjer med den maten vi ikke spiser? På kjøkkenet vårt har vi noen av svarene. Her kan du delta på mat-quiz og smake på mat fra andre land. Kos med en robot Roboter er på full fart inn i hjemmene våre for å hjelpe oss. Du får møte noen slike roboter, og kanskje finner du en du kan kose med Hvilken Facebook-type er du? På barnerommet kan du møte forskere som vil vite mer om hvordan du bruker mobil, dataspill og Facebook. Bli med på vår undersøkelse og finn ut hvilken mobil- eller Facebook-type du er! 33 Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland Tlf E-post: 13

16 Hvor er bilen? Med matematisk og statistisk kunnskap øker du sjansen for å finne frem til riktig svar. Bak tre luker befinner det seg en bil og to bamser. Bak hvilken luke befinner bilen seg? I vårt telt kan du prøve gameshowet «Monty Hall», hvor mate matisk og statistisk kunnskap kan hjelpe deg å for bedre sannsynligheten for å vinne. Test din intuisjon! Du kan også lære mer om andre kjente og ukjente sammenhenger i boden vår, og hvordan vi finner dem ved hjelp av statistiske metoder. 12 Norsk Regnesentral Kontaktperson: Bård Storvik Tlf E-post: 14

17 Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» Ved hjelp av sensorer som trykk, temperatur og lys kan du visualisere forskjellige følelser og effekter i T-skjorter, vester eller smykker via et interaktivt bord. Prøv å kommunisere med Smarte tekstiler! Smarte tekstiler bygger på tverrfaglighet, kreativitet og ny teknologi kort sagt et møte mellom elektronikk og estetikk. Mulighetene er mange innen utdanning og forskning. Smarte tekstiler er ikke bare visuelle. De påvirker også produktutvikling innen velferdsteknologi, helse, miljø og sikkerhet både innen privat og offentlig sektor. Overvåking av temperatur, blodtrykk og EKG er eksempler der bruk av tekstiler med integrerte sensorer gir gode løsninger. Kostymer, moter eller interiørdesign er andre eksempler. 4 Foto: HiOA Fakultet for teknologi, kunst og design: Institutt for industriell utvikling og Institutt for estetiske fag, HiOA Kontaktperson: Olav-Johan Øye Tlf E-post: 15

18 Hva tenker kua? Dyrevelferdsforskning handler om å finne ut hvordan dyrene opplever sin situasjon. God dyrevelferd er en av grunnpilarene innen veterinærmedisin. Dyrevelferdsforskning handler kort sagt om å utvikle kunnskap om hvordan dyr påvirkes av miljøet og hvordan de opplever sin situasjon. Det jobber vi med på Norges Veterinærhøgskole. Ikke nok med det, veterinærmedisinsk kompetanse er uunnværlig i kampen mot de store epidemiene av betydning for dyr og mennesker. Influensa A-pandemien (H1N1) i 2009 var en tydelig demonstrasjon av hvor «liten» verden er blitt når det gjelder muligheter for spredning av infeksjonssykdommer. I løpet av de siste årene har tidsintervallet mellom hver gang en ny dyresykdom eller en ny variant av en kjent sykdom har opptrådt i Europa blitt vesentlig kortere. Klima- og strukturendringer er viktige faktorer som påvirker utviklingen, men å forutsi den eller de neste hendelsene er vanskelig. Den viktigste lærdommen vi kan trekke av utviklingen de siste år er at mange hendelser er uforutsigbare, at uforutsigbare hendelser vil skje hyppigere, og at ulike land og næringer vil rammes ulikt. 27 Foto: Knut Bry Norges Veterinærhøgskole Kontaktperson: Birgitte Bye Tlf E-post: 16

19 La humla suse! Humler er sosiale insekter som lever i samfunn og fordeler arbeidsoppgavene mellom seg, akkurat som oss mennesker. Sammen med andre arter av bier og veps gjør humlene en svært viktig jobb med å bestøve kulturvekster som frukt- og bær. Humlene har også stor betydning for frøsetningen hos rødkløver. I landbruket er vi avhengige av kløverfrø for å få nok fôr til dyra som skal skaffe oss melk og kjøtt. Sommerens blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er også livsviktige. Færre blomster gir færre humler og bier. Dermed blir det også dårligere pollinering av kløver, frukt og bær. Intensivt landbruk og gjengroing av kulturlandskapet fører til at mange av humlenes leveområder forsvinner. I Norge har vi 34 forskjellige humlearter og flere av disse er truet av utryddelse. For det globale landbruket er verdien av den «jobben» de sosiale insektene gjør, anslått til 1300 milliarder norske kroner årlig. Det vil derfor være et alvorlig problem, også for oss mennesker, dersom biene og humlene skulle forsvinne. Kom innom boden vår og lær mer om hvordan de sosiale insektene lever og den viktige jobben de gjør. 21 Foto: Arnstein Staverløkk Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther Tlf E-post: 17

20 Flere tanker i hodet Hvordan overlever skogen, og hvordan beholder vi luften frisk og vannet rent når byen vokser seg stor med veldig mange mennesker? Dagens miljøutfordringer krever at forskere med ulik bakgrunn samarbeider. I CIENS-teltet samarbeider 8 forskningsinstitutter om bymiljø miljø i byen. CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i Forsk ningsparken på Blindern. Foto: CIENS Ideen er at samarbeid på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med både grunnforskning og anvendt forskning, skal gi gode løsninger på mange av de problemene som samfunnet står overfor. I CIENS-instituttene har vi kunnskap om vann, natur, luft, klima, meteorologi, oseanografi og transport, byplanlegging og organisering av samfunnet. Vi samarbeider under mottoet: «Flere tanker i hodet». Disse er med i CIENS-samarbeidet: CICERO Senter for klimaforskning Meteorologisk institutt (met.no) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo Assosiert medlem: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Foto: CIENS 31 Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf E-post: 18

21 Luften vi puster I byen vår blir vi daglig utsatt for en mengde stoffer og kjemikalier synlige og usynlige. Luften vi puster utendørs er påvirket av utslipp fra trafikk, industri og bygninger. Men også luften innendørs, hvor vi oppholder oss det meste av dagen, inneholder ulike stoffer som kan påvirke helse og trivsel. Maling, lakker og rengjøringsmidler er noen få eksempler. Besøk oss i boden vår og lær om hvilke stoffer som omgir oss. Vi viser også litt av hva du kan gjøre for å unngå skadelige påvirkninger. 31 Foto: Stein Manø NILU, Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Anne Nyeggen Tlf E-post: 19

22 Nytt liv på Operatrappen Vannet i Oslofjorden blir renere. Nå ser forskerne at stadig nye planter og dyr trives selv inne i Oslo havn. Og like utenfor Operatrappen finner vi nå både tang, ålegress, krabber, sjøanemoner og spøkelseskreps. Kanskje en og annen hummer finner veien dit også? Kom til NIVA i CIENS-teltet og se hva forskerne har funnet. 31 Foto: Jonas Thormar, UiO Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf E-post: 20

23 Vær til å fly i? Gode værvarsler er helt nødvendig for å fly trygt. Ising og turbulens er de største problemene knyttet til været. Meteorologisk institutt utarbeider alle flyværvarslene i Norge. Vi overvåker kontinuerlig luftrommet og varsler for alle flyplasser hver 3. time. Alle som er nysgjerrige på ising, turbulens eller andre atmosfæriske fenomen, er spesielt velkommen til oss. 31 Foto: Pernille Thapa Meteorologisk institutt Kontaktperson: Pernille Thapa Tlf E-post: 21

24 Prøv deg som TØI-forsker! Er det slik at folk på Forskningstorget som sier de er mest miljøvennlige, også er de som kjører minst bil? Bruker de for eksempel oftere kollektivtransport og sykkel enn de som sier de ikke er så opptatt av miljø? Dette er et av de spørsmålene som vi ønsker at du skal hjelpe oss med å få svar på. På TØIs stand i CIENS-teltet kan du forsøke deg som forsker. Med refleksvest og spørreskjema blir du sendt ut på torget som intervjuer. Tilbake på standen skriver du dataene inn på en PC og deretter viser vi hvordan du kan analysere dem. Kanskje dette gir deg lyst til å bli samfunnsforsker? På standen vår kan du også gjennom et enkelt PC-spill teste hvor god du er til å oppdage farer i trafikken. 31 Foto: TØI Transportøkonomisk institutt (TØI) Kontaktperson: Harald Aas Tlf E-post: 22

25 Våre handlinger påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært hele 33 grader kaldere enn i dag. Men siden menneskenes bruk av fossilt brensel økte raskt utover 1800-tallet, har mengden drivhusgasser i atmosfæren også økt. Våre handlinger har gjort det mellom 0,7 og 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt. På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, og hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene. 31 Foto: Eilif Ursin Reed CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Siri Wendelborg Tlf E-post: 23

26 Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? Det er slike spørsmål vi i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) studerer, både i små lokalsamfunn og i større regioner i Norge og i andre land. I vår forskning er vi særlig opptatt av to ting: sted og styring. Sted er både geografiske områder, men også identitet og tilhørighet. Styring er politiske prosesser, forvaltning og verdier. NIBRs forskere kopler kunnskap om sted og styring til ulike politikkområder; bolig- og helsepolitikk, regional- og næringspolitikk og klima- og miljøspørsmål. Det betyr for eksempel at vi er opptatt av hvordan en reform i helse vesenet påvirker ansatte og beboere i norske kommuner, eller hvordan næringspolitikken påvirker bosettings mønstre. Andre viktige forskningstema er: Hva skaper sosial og økonomisk utvikling i steder, byer og regioner? Hvorfor utvikler noen steder og regioner seg mye bedre enn andre? Hva gjør noen steder, byer og regioner mer attraktive som bo- og levesteder enn andre? NIBR gjennomfører mange små og store prosjekter der flerfaglighet danner grunnlag for helhetlig og robuste analyser. Vi studerer for eksempel klimaendringer i små, norske kommuner og i India! Stikk innom oss på forskningstorget i CIENS-teltet og se hvordan vi studere samfunnsmessige forhold i miljø- og klimaspørsmål. 31 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Kontaktperson: Hilde Lorentzen Tlf E-post: 24

27 Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? Oslo og området rundt har flest ulike arter av planter og insekter i hele Norge. Mange av disse artene, som blomster og sommerfugler, gir oss hyggelige opplevelser i parker og hager og gjør byen vår bedre å leve i. Foto: Anders Often, NINA Samtidig har vi innført mange fremmede arter noen som vi ønsker og andre som skaper problemer. Mange av de fremmede artene fører til at våre opprinnelige arter får det vanskeligere. Andre fremmede arter kan gi oss helseplager. Kom og besøk oss i boden vår. Her viser forskerne våre fram forskjellige arter som finnes i Oslo og svarer på spørsmål om: Hvordan kan vi ta best vare på de opprinnelige artene som gjør Oslo til en bedre by? Hvordan kan vi bestemme hvilke fremmede arter som er «gode» og hvilke som er «slemme»? Kan vi greie å bli kvitt de «slemme» artene som skaper problemer? Hvordan kan vi unngå å få inn flere «slemme» fremmede arter? 31 NINA Norsk institutt for naturforskning Kontaktperson: Erik Framstad Tlf E-post: 25

28 Foto: Helge Hansen Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? Hva gjør vi når verden trenger mer energi, samtidig som vi må tenke på hva som skjer med miljøet? Og hva er egentlig olje? For veldig lenge siden fantes det noen små organismer som over millioner av år har blitt til olje. Olje er altså noe naturen har laget, og som vi bruker til å lage mange av de tingene du ser rundt deg daglig. Hver dag trenger verden ca. 80 millioner oljetønner til å lage strøm, produsere mat, bygge byer og frakte varer og mennesker. Det rare er at vi ikke ville ha klart å produsere vindmøller, vannturbiner eller solcellepaneler uten bruk av olje. Besøk oss og spør forskerne våre om det du lurer på om olje. Se fossiler, olje og stein fra langt under havbunnen Se hvordan vi får olje ut av stein Prøv å blande olje og vann Se hvordan vi kan fange CO 2 Les mer om oss på eller besøk innovate. statoil.com for å lære mer om forskningsarbeidet vårt. 26 Statoil Kontaktperson: Anne-Berit Løken Tlf E-post: 26

29 Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? Du har svaret. Del det med oss! Hva er din oppskrift på et lykkelig liv? Og hvordan kan du få et enda bedre liv og samtidig bidra til å skape et mer bærekraftig samfunn? I følge forskning på livskvalitet må ni behov dekkes for at et menneske skal være fornøyd: overlevelsesbehov, beskyttelse, kjærlighet, forståelse, deltagelse, hvile, identitet, frihet, kreativitet. Kunnskap om hvordan man kan tilfredsstille disse behovene på best mulig måte er essensielt dersom vi skal lykkes med å gjøre våre samfunn mer bærekraftige uten at dette går utover vår livskvalitet. Kom og fortell oss hvordan du best får dekket dine behov, og hva som står i veien for din ideelle tilværelse! 25 Foto: Martin Lee Mueller Foto: Martin Lee Mueller Foto: Martin Lee Mueller Senter for utvikling og miljø, UiO Kontaktperson: Hilde Hartmann Holsten Tlf: E-post: 27

30 Fly, fugl og softis med stein Visste du at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Flysikkerhet er viktig for samfunnet. Gjennom Fly/fuglprosjektet jobber Naturhistorisk museum med å redusere risikoen for sammenstøt mellom fly og fugler. I prosjektet forskes det blant annet på fuglenes adferd og effekten av nye skremmemetoder ved flyplasser. Visste du for eksempel at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Videre kan du oppleve noe av mangfoldet av mineralene som er viktige som grunnlag for vårt moderne samfunn. For eksempel inneholder ting som softis, papir, trykksverte, plast og lakk betydelig mengder stein. Motorer ville også vært en umulighet uten mineraler. Og kan du tenke deg et liv uten mobiltelefon? Ett tonn med mobiltelefoner gir ca. 130 g. gull, mens en drivverdig gullgruve har ofte bare 3 4 gram gull pr. tonn stein. Se, lær og ta på hos Naturhistorisk museum! 16 Naturhistorisk museum, UiO Kontaktperson: Einar Jahn Strømnes Tlf E-post: 28

31 BIs penge-quiz Hva vet du egentlig om penger? Prøv deg på BIs penge-quiz! Penger! Bare ordet får det til å krible i fingrende og sette ekstra fart på pulsen. Mange drømmer kan oppfylles om du bare snublet over en pengesekk eller vant stort i lotto. Penger er viktig for samfunnet vårt, kanskje like viktig som hjulet. Alle har vi et forhold til penger, om vi liker det eller ei. Mange ønsker seg flere av dem, både de som har lite og de som har mer. Har du tenkt over hva penger er? Hva er det som gir penger verdi? Hvordan fungerer egentlig pengesystemet? Kan Norge trykke så mye penger vi vil? Kan vi ikke bare bruke mer oljepenger? Kan det være en idé å endre valuta fra kroner og øre til antall arbeidstimer? Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test der du ganske sikkert vil lære noe nytt om penger. Faglig ansvarlig er professor Erling Røed Larsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Penger er, og skal være gøy, lover Erling Røed Larsen, en av Norges fremste eksperter på penger. BIs penge-quiz lanseres under Forskningsdagene Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf: E-post: Foto: Expology 29

32 Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? Er du interessert i gromme biler, eksotiske steder og mye action? Rally-VM er 13 motorsportløp som arrangeres over hele verden. Hvert år kommer mer enn én million tilskuere på løpene. De lager god stemning med grilling, musikk og moro mens de ser rallykjørere som Petter Solberg rase forbi. Men hvorfor er rally-vm blitt så populært over hele verden? Én forklaring er at Playstation-spillet World Rally Championship brukes som reklame for rally-vm. Det er med på å skape rallyinteresse mellom løpene. På vår stand får du et forskningsblikk på hva slags vekselvirkning det er mellom rally, Playstation-spill og globalisering. Dessuten kan du delta i en rally-quiz og vinne en flott rallypremie. 13 Foto: Tuxofil, CC BY-NC-SA 2.0 Kultrans, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Hans Erik Næss Tlf E-post: 30

33 Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal Data om norsk black metal finnes i mange ulike digitale kilder. Kilder som NRK, Nasjonalbiblioteket og Rockheim sitter alle på deler av historien, men hva skjer når de kobles sammen? Kan vi oppdage nye sammenhenger? Ved bruk av lenkede data og semantisk web blir det enklere å finne, dele og koble sammen informasjon. Besøk oss på standen vår og lær om semantisk web. Du kan også prøve ut hvordan det fungerer i praksis! 3 Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Kontaktperson: Nils Pharo Tlf E-post: 31

34 Migrasjon før, nå og i fremtiden Lag ditt eget flyttemønster på kart! Mennesker har alltid migrert, eller flyttet på seg. Gjennom historien har det vært ulike årsaker til hvorfor folk migrerer. Hvor folk migrerer, skifter også. Migrasjon kan bidra til et mangfoldig og spennende samfunn. Samtidig bidrar det også til endringer og utfordringer for samfunnet vårt. Dette er noen av temaene du kan diskutere med våre forskere. Finn ut om årsaker til migrasjon og migrasjonsmønstre gjennom historien og konsekvenser av migrasjon for eksempel i utdanningssektoren eller på andre områder. Du kan også teste dine kunnskaper gjennom en avslørende quiz. 1 Foto: Sonja Balci/HiOA Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, HiOA Kontaktperson: Halla B. Holmarsdottir Tlf E-post: 32

35 Foto: HiOA We want stories Lær å lage din egen digitale fortelling på PC-en, Mac-en eller smarttelefonen og legg den ut på YouTube med det samme! Digitale historiefortellinger er korte historier fortalt med enkelt teknisk utstyr, personlig stemme, enkle bilder og musikk. Her får du et innblikk i hvilke læringsmuligheter den digitale fortellingen gir til å formidle personlig erfaring, informasjon og faglig refleksjon på en spennende, kreativ måte. Dette er aktuelt for barn, studenter, lærere, forskere, virksomheter, offentlige institusjoner og alle andre vitebegjærlige. 2 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag: Institutt for journalistikk og mediefag Kontaktperson: Åshild Losnegard Tlf E-post: 33

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2012. Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2012. Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september INFORMASJONSMØTE 3. september 2012 Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september Agenda 1. Runde rundt bordet. Status 2. Deltakere og kart over torget 3. Praktisk informasjon 4. Underholdning på scenen

Detaljer

Informasjonsmøte for utstillere. 20. mai 2014

Informasjonsmøte for utstillere. 20. mai 2014 Informasjonsmøte for utstillere 20. mai 2014 Agenda 1. Velkommen 2. Praktisk informasjon ved Asta Kristiansen, prosjektleder 3. Informasjon fra Forskningsdagene ved Emmy Gram Lauvanger og Sidsel Bachmann

Detaljer

INFORMASJONSMØTE. 8.september-11. Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september

INFORMASJONSMØTE. 8.september-11. Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september INFORMASJONSMØTE 8.september-11 Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september Agenda 1. Deltakere og kart over torget 2. Praktisk informasjon 3. Underholdning 4. Informasjonsbod og nettsider 5. Brosjyre

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2015. Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september

INFORMASJONSMØTE. 3. september 2015. Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september INFORMASJONSMØTE 3. september 2015 Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september Agenda 1. Deltakere og kart over torget 2. Praktisk informasjon 3. Informasjonsboden 4. Brosjyre 5. Nettsider 6. Presse/PR

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

Newton-kurs 14. april

Newton-kurs 14. april Newton-kurs 14. april Newton-moduler FORARBEID PÅ SKOLEN UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID PÅ SKOLEN Undervisningen i Newton-rommet FORARBEID UNDERVISNING I ROMMET ETTERARBEID Velkommen og innledning til

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016.

Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016. Kursplan for TeglA 3. og 4. trinn. Våren 2016. Her er en kursoversikt for 3 /4 trinn på Tegla vinter/vår 2016 Skriv opp i en prioritert rekkefølge over hvilke kurs ditt barn ønsker å delta på. Alle elevene

Detaljer

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Cumulus 2 (Grunnbok flergangsbok, arbeidshefte engangsbok, lærerens idébok med tips og ideer og

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I NATURFAG 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Globus Naturfag 5 benyttes for 5. og 6. klasse. Globus Naturfag 7 benyttes for 7. klasse av Johansen, Steineger

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har

Detaljer

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.

Geofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Studietilbud med under 20 studieplasser

Studietilbud med under 20 studieplasser Studietilbud med under 20 studieplasser Tall hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) studieplasser i 2013 Høgskolen i Bergen 4 studietilbud under 20 studieplasser Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN

VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN VALGFAGSTILBUD ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/15 8.,9. OG 10.TRINN Medier og informasjon Utgangspunktet for dette valgfaget er å lage en nettbasert skoleavis. Vi kommer til å lære om rettigheter og plikter i forbindelse

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Informasjonsmøte for utstillere. 21. mai 2015

Informasjonsmøte for utstillere. 21. mai 2015 Informasjonsmøte for utstillere 21. mai 2015 Agenda Velkommen Praktisk informasjon Årets tema er «MAT» Informasjon fra Forskningsdagene ved Ester Mæland Slik skapes det kontakt med publikum ved Erling

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn

2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn 2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip

Detaljer

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel.

GLEDE. Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Gammel og GLAD 1 GLEDE Å kjenne deg glad, kan være en god medisin som holder deg frisk når du er gammel. Det er alltid ting i livet du kan glede deg over, alene eller sammen med andre. Når du er gammel

Detaljer

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts

Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 1 Utdanning ved NTNU www.ntnu.no/studier Alexandra Neyts 2 Utdanningsområder Estetiske fag, kunst- og musikkfag Historie, religion, kultur og idéfag Idrettsfag Informasjonsteknologi og informatikk Lærerutdanning

Detaljer

Bidrag fra Universitetet i Bergen

Bidrag fra Universitetet i Bergen 23. september 2. oktober 2011 Bidrag fra Universitetet i Bergen Forskningsutvalget, 24. september 2011 v/gro Malnes Øvrebø, rådgiver ved Kommunikasjonsavdelingen Forskningsdagene Landsomfattende festival

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

HALVÅRSPLAN - Våren 2016 HALVÅRSPLAN - Våren 2016 Uke Tema Satsningsområde og beskrivelse Kompetansemål Januar Uke 1 Vennskap Sosial kompetanse. Denne uken har vi fokus på vennskap og hva en god venn er. Vi skal legge vekt på

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO

Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Styreren gjør en forskjell! Styrerkonferansen 2010, 22.-23.november, Stavanger Førsteamanuensis Anne Lea, Naturfagsenteret, UiO Arne Næss: Dannelse er å føle glød når man er underveis! Harvard om ledelse:

Detaljer

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Andøy videregående skole. ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Utvikling gjennom kunnskap, mestring og nyskaping

Andøy videregående skole. ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Utvikling gjennom kunnskap, mestring og nyskaping Andøy videregående skole ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Utvikling gjennom kunnskap, mestring og nyskaping VELKOMMEN TIL ANDØY VIDEREGÅENDE SKOLE Andøy videregående skole er en kombinert videregående skole med

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2015. Hei alle sammen! Dagene og ukene går fort og vi har i løpet av denne måneden merket at våren kommer snikende. Vi har hatt en tilvenning med Oliver som vi ønsker

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

LOKAL FAGPLAN NATURFAG LOKAL FAGPLAN NATURFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Dagrun Wolden Rørnes, Elisabeth Lillelien, Terje Ferdinand Løken NATURFAG -1.TRINN Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Stille spørsmål,

Detaljer

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand

Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør sånn blir det ganske likt Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør slik som Eva blir det fint... Dette barnehageåret har vi blitt godt kjent med Øivind og hans verk.

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 10 2 3 4 Tur i nærmiljøet 5 Vannleik på vannrommet 6 Vannleik på vannrommet Formingsaktivitet/samling MAT Smøremåltid Matpakke Matpakke

Detaljer

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe. Ingar Mikal Halse, Jon Magne Sønstabø, Arve Hovland, Linda Mork Knudsen. Artikkelen beskriver gjennomføring Forskningskampanjen

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage

ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage HVA TENKER VI IFT IKT OG BARN I BARNEHAGEN Tenker alle aldersgrupper

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

Vårprogram 2016 Askim bibliotek

Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vårprogram 2016 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Vårens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får som vanlig lesestunder for

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen

I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen I MARS HAR VI: Våren er her: Det er vår! Fuglene kvitrer og det er lyst lenger om ettermiddagen Har dere sett våren? Vi har begynt å se små tegn på at våren er her! Både store og små syntes det er kjekt

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart

Nødvendig utstyr: Blyanter Papir til å notere på i intervjuet med foreldre, foresatte og besteforeldre Kart REISEVANER NÅ OG DA Mål: Ved å se på reiseavstander, valg av transportmiddel og hvordan dette påvirker miljøet, ønsker man å gjøre elevene oppmerksomme på reisevaner nå og i forhold til tidligere generasjoner.

Detaljer

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon

Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Fysisk aktivitet og sosial distinksjon Idédugnad Høgskolenettet for fysisk aktivitet I skolen Reidar Säfvenbom Forsvarets institutt Norges idrettshøgskole reidar.sefvenbom@nih.no Den moderne ungdommen

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Koding i skolen? Hvorfor?

Koding i skolen? Hvorfor? Koding i skolen? Hvorfor? I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener koding og programmering bør være en del av fremtidens skole. Min erfaring fra koding og programmering er Kodetimer

Detaljer

Miljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra?

Miljøuniversitetet NMBU. Hva gjør vi og hvordan kan du bidra? Miljøuniversitetet NMBU Hva gjør vi og hvordan kan du bidra? 2 NMBU ønsker å være i front for å løse miljøutfordringene. Derfor er vi det eneste norske universitetet som er miljøsertifisert etter ISO 14001.

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere SOFT TECHNOLOGY LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud SOFT TECHNOLOGY Trinn: Videregående Tidspunkt: 19.08. - 25.09.11 Varighet: 45 min. Påmelding og spørsmål

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

Infomøte for utstillere 22. mai 2012. Forskningstorget 2012 21. 22. september

Infomøte for utstillere 22. mai 2012. Forskningstorget 2012 21. 22. september Infomøte for utstillere 22. mai 2012 Forskningstorget 2012 21. 22. september Agenda 1. Velkommen 2. Innsalg til presse v/ Yngve Vogt, Apollon, UiO 3. Praktisk informasjon 4. Spørsmål og innspill Forskningstorget

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Fornybar energi Utdanningsløp

Fornybar energi Utdanningsløp Fornybar energi Utdanningsløp En veileder for rådgivere i videregående skole Kunnskap og kompetanse er viktig, men i kombinasjon med engasjement og evne til å jobbe sammen med andre og trives med det.

Detaljer

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009

Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Juryens faglige begrunnelse for valg av de fem vinnerne til den nasjonale barnehageprisen 2009 Svartlamon kunst- og kulturbarnehage: Monsterskjelett Mario Mario har ei stjerne ved siden av hjertet. Den

Detaljer