Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan
|
|
- Ingunn Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskningstorget på Universitetsplassen i Karl Johan Fredag 21. sept. kl Lørdag 22. sept. kl
2 Kari Toverud Jensen, HiOA Foto: Erik M. Sundt Hans Fredrik Hoen, UMB Foto: Håkon Sparre Ole Petter Ottersen, UiO Foto: Arthur Sand
3 Velkommen til kunnskapsfest Forskningstorget i Oslo! Har du en forsker i magen? Er du nysgjerrig av natur? Da kan du gjøre som tusenvis av andre vitebegjærlige i alle aldre. Besøk Forskningstorget og bli kjent med flere titalls ulike forskningsarbeider på en lettfattelig og underholdende måte! Forskningstorget er det største arrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene i september. I år er «Samfunn» hovedtema. Kom til Universitetsplassen og opplev hvordan mennesker og forskning knyttes sammen. Det dreier seg om elektronikk i tekstiler som kan uttrykke følelser, nettquiz, debatter, teknologi og personvern i et fysisk twitter-studio og mye mer. Gå fra telt til telt og delta i aktiviteter, morsomme eksperimenter, få ny lærdom og mye moro. Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg! Universitetsalliansen OSLO 1
4 Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Christine Gulbrandsen Opplag: Design og grafisk produksjon: 07 Gruppen AS
5 Innhold Kjemi, matematikk og natur Norsk Romsenter: 50 år i verdensrommet 6 UMB, Universitetet for miljø- og biovitenskap: Blir vi energifattige uten oljen? 7 UiO, Senter for materialvitenskap og nanoteknologi Fornybar energi i dag og i morgen 8 UiO, Biologisk Institutt: Fra jordet til matbordet 9 Miniforsker n: Ingen framtid uten miniforskere 10 Forskningsrådet: Hjemmet samfunnets speil 12 NR, Norsk Regnesentral: Hvor er bilen? 14 HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus: Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» 15 Norges Veterinærhøgskole: Hva tenker kua? 16 Bioforsk: La humla suse! 17 CIENS: Flere tanker i hodet 18 NILU, Norsk Institutt for luftforskning: Luften vi puster 19 NIVA, Norsk institutt for vannforskning: Nytt liv på Operatrappen 20 Meteorologisk institutt: Vær til å fly i? 21 TØI, Transportøkonomisk institutt: Prøv deg som TØI-forsker! 22 CICERO, Senter for klimaforskning: Våre handlinger påvirker klima 23 NIBR, Norsk institutt for by- og regionforskning: Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? 24 3
6 NINA, Norsk institutt for naturforskning: Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? 25 Statoil: Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? 26 UiO, Senter for utvikling og miljø: Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? 27 UiO, Naturhistorisk museum: Fly, fugl og softis med stein 28 Historie, kultur, kunst og samfunn BI, Handelshøyskolen: BIs penge-quiz 29 UiO, Kultrans: Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? 30 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag: Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal 31 HiOA, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Migrasjon før, nå og i fremtiden 32 HiOA, Fakultet for samfunnsfag, Institutt for journalistikk og mediefag: We want stories 33 Nasjonalmuseet: Krohg og Kristiania 34 UiO, Institutt for lingvistiske og norske studier: Kjenner du dialektene i Norge? 35 Nasjonalbiblioteket: Bokstavterningspel! 36 UiO, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk: Var din oldefar eller grandtante i Latin-Amerika? 37 UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet: Hva vet vi om universiteter og høyskoler? 38 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Det skjer i samfunnshuset! 39 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: i love groruddalen 40 4
7 UiO, Samfunnshuset, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Hvem blir årets europaeksperter? 41 UiO, Samfunnshuset, Institutt for soisologi og samfunnsgeografi. Å vokse opp i en moderne storby 42 UiO, Samfunnshuset, Intitutt for statsvitenskap: Hvorfor er noen land rike og andre fattige? 43 UiO, Samfunnshuset, Psykologisk institutt: Ta hukommelsen med på maraton! 44 UiO, Samfunnshuset, Senter for teknologi, innovasjon og kultur: Du kan logge deg på Internett, men kan du logge deg av igjen? 45 UiO, Samfunnshuset, Økonomisk institutt: Trekk et lodd i Livslotteriet! 46 Helse og ernæring UiO, Det odontologiske fakultet: Hvem har minst hull i tennene? 47 HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse: Avslør dine omgivelser! 48 Kreftforeningen: Hvordan kan vi forstå kreft? 49 HiOA, Fakultet for helsefag, Institutt for ergoterapi og ortopedingeniørfag: Et enklere hverdagsliv 50 Norges idrettshøgskole: Ungdom, identitet og nye bevegelseskulturer 51 5
8 50 år i verdensrommet For 50 år siden tok den aller første raketten av fra Andøya i Nord-Norge. Om bord hadde den utstyr som skulle undersøke forholdene oppover i atmosfæren. I dag ligger det et stort rakettskytefelt der det bare sto noen brakker i Det har gått opp mer enn tusen forskningsraketter fra Andøya Rakettskytefelt siden den gang. De aller største når opp til 1500 km over bakken før de snur og faller ned i havet langt ute mellom Norge og Grønland. Underveis har de sendt tusenvis av viktige målinger til forskerne som sitter i kontrollrommet på Andøya. Mye annet har også skjedd i romlandet Norge siden Ferdinand-1 ble skutt opp 18. august På romstasjonen som går i bane rundt jorda 16 ganger i døgnet, forsker de på planter som vokser i helt spesielle blomsterpotter fra Bergen. I Horten lager de utstyr til satellittene som gir bredbånd og TV over hele verden. Og på Svalbard ligger verdens største stasjon for satellitter som går i bane over polene og skaffer oss informasjon om forholdene på jorda. Vi i Norsk Romsenter er stolte over at Norge feirer 50 år som romnasjon i år. Det blir feiring i boden på Forskningstorget også! 15 Foto: ESA Norsk Romsenter Kontaktperson: Marianne Moen Tlf E-post: marianne.moen@spacecentre.no 6
9 Foto: Håkon Sparre Blir vi energifattige uten oljen? Mer enn 40 prosent av vårt energiforbruk er fossil energi som olje og kull. Hva gjør vi den dagen oljen er borte? Forskerne våre arbeider hardt for å finne fornybare energikilder. Vinden som blåser og vannet som bruser ned fossene er bevegelser satt i gang av sollyset. Dette er ren energi som kan omdannes til elektrisitet. Kan forskerne klare å erstatte oljen? Besøk oss og lær om de fantastiske naturkreftene som får samfunnet til å fungere. Her kan du teste hvordan bevegelser blir elektrisk strøm. Klarer du å få racerbilen til å kjøre fortere enn naboens? 8 9 UMB Universitetet for miljø- og biovitenskap Kontaktperson: Johan Berlin Tlf E-post: Johan_daniel.berlin@umb.no 7
10 Fornybar energi i dag og i morgen I fremtidens samfunn skal energien vi produserer være fornybar og miljøvennlig. Slike systemer finnes og brukes til dels i dag, men det er fortsatt rom for store forbedringer. Nettopp slike problemstillinger opptar studenter og forskere ved Senter for materialvitenskap og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Besøk boden vår og lær om hvordan sola kan gi oss strøm ved hjelp av både tradisjonelle og helt nye typer solceller. Du kan også få vite hvordan brenselsceller bruker hydrogen til å gi energi og drikkbar eksos, hvordan materialer kan omdanne varme til strøm, og hvordan batteriene blir bedre og bedre til å lagre slik energi. Møt studenter ved studieprogrammet MENA (materialer, energi og nanoteknologi) og få et inntrykk av hvordan det er å studere realfag i forskningsfronten. 30 Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, UiO Kontaktperson: Ola Nilsen Tlf E-post: ola.nilsen@kjemi.uio.no 8
11 Fra jordet til matbordet Visste du at jordbær inneholder nøtter? Og at banan er et bær? Vi forteller deg hvorfor. Svarene tar oss tilbake til 1700-tallet og til Carl von Linné den moderne taksonomiens far. Linné klassifiserte de fleste plante- og dyrearter som var kjent i løpet av hans tid. Systemet han utarbeidet er, med noen få unntak, fortsatt vidt brukt i biologien. Planter og dyr er klassifisert etter prinsipper som ikke alltid er like tydelige og intuitive i hverdagen. På vår stand får du sett hvordan hveten i hveteboller egentlig ser ut, og du kan lære mer om hvordan forskjellige planter er beslektet med hverandre. Vi streifer også innom temaer som involverer biodiversitet, og hvorfor det er viktig å verne utdøende arter og kultivere og videreutvikle arter man kjenner nytten av, slik som hvete. Arter er avhengige av hverandre, og ødelegger og utrydder vi én, står vi i fare for å utrydde flere. Dette kan til syvende og sist påvirke hva som står på bordet til folk flest i fremtiden. 28 Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Helen Sophie Haugen Tlf E-post: h.s.haugen@imbv.uio.no Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen 9
12 Ingen framtid uten miniforskere Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn nettopp barna? De er spontane, spørrende og skapende. I miniforskerteltet vil små forskere la idéene blomstre. Ved miniforskerbordet vrimler det av byggemateriell og verktøy hvor barna kan sette seg ned og designe sin egen skolegård, lekeplass eller andre små samfunn. Barna kan skape sine idéer ved tegnebordet. Det er fritt frem for fantasien! Små og store oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Vil du lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan du lære et programmeringsspråk (Scratch) tilpasset aldersgruppen. Der kan du være kreativ med grafikk, animasjoner og lyd. Foto: Norsk Teknisk Museum 10
13 VITENSENTERET Eksperimentér! Hos Teknisk museum kan du utføre eksperimenter med vann-, vind- og bølgekraft og ta en titt inn i ditt eget øye. Her vil du også finne mange morsomme installasjoner fra Vitensenteret. Kriminalteknikk på Forskerfabrikken Hvem er skurken? Lær hvordan etterforskere utforsker et åsted. Hos oss er det mange aktiviteter: Hvordan kan man få informasjon fra blodspor? Hvordan tar man fingeravtrykk? Lær mer om DNA-molekylets «seige» koder! Bli med på konkurransen og finn skurken! Du kan vinne fine bokpremier! 34 Miniforsker n Kontaktperson: Turid Guddingsmo Tlf E-post: turid.guddingsmo@umb.no 11
14 Hjemmet samfunnets speil Har du tenkt på at hjemmet ditt forteller mye om samfunnet vårt? Eller at det foregår mye forskning på det som skjer hjemme? I årets forskningskampanje jobber hundrevis av elever med å måle innetemperatur, og å intervjue familien sin om energibruk. Besøk oss i Hjemmet på Forskningstorget, og prøv deg som forsker selv! I teltet vårt kan du også hjelpe forskere med andre spørsmål om hjemmene våre. Velg ditt drømmehjem Hva er det som gjør at vi synes et hjem er fint eller koselig? Forskere vil gjerne høre din mening! Du kan tegne, bygge eller stemme på ditt drømmehjem, og du får vite hvordan arkitekter jobber. Foto: Colourbox 12
15 Foto: Colourbox Hvor blir det av maten? Lurer du på hvor maten vår kommer fra, eller hva som skjer med den maten vi ikke spiser? På kjøkkenet vårt har vi noen av svarene. Her kan du delta på mat-quiz og smake på mat fra andre land. Kos med en robot Roboter er på full fart inn i hjemmene våre for å hjelpe oss. Du får møte noen slike roboter, og kanskje finner du en du kan kose med Hvilken Facebook-type er du? På barnerommet kan du møte forskere som vil vite mer om hvordan du bruker mobil, dataspill og Facebook. Bli med på vår undersøkelse og finn ut hvilken mobil- eller Facebook-type du er! 33 Norges forskningsråd Kontaktperson: Karin Totland Tlf E-post: kt@forskningsradet.no 13
16 Hvor er bilen? Med matematisk og statistisk kunnskap øker du sjansen for å finne frem til riktig svar. Bak tre luker befinner det seg en bil og to bamser. Bak hvilken luke befinner bilen seg? I vårt telt kan du prøve gameshowet «Monty Hall», hvor mate matisk og statistisk kunnskap kan hjelpe deg å for bedre sannsynligheten for å vinne. Test din intuisjon! Du kan også lære mer om andre kjente og ukjente sammenhenger i boden vår, og hvordan vi finner dem ved hjelp av statistiske metoder Norsk Regnesentral Kontaktperson: Bård Storvik Tlf E-post: bard.storvik@nr.no 14
17 Elektronikk og følelser i «Smarte tekstiler» Ved hjelp av sensorer som trykk, temperatur og lys kan du visualisere forskjellige følelser og effekter i T-skjorter, vester eller smykker via et interaktivt bord. Prøv å kommunisere med Smarte tekstiler! Smarte tekstiler bygger på tverrfaglighet, kreativitet og ny teknologi kort sagt et møte mellom elektronikk og estetikk. Mulighetene er mange innen utdanning og forskning. Smarte tekstiler er ikke bare visuelle. De påvirker også produktutvikling innen velferdsteknologi, helse, miljø og sikkerhet både innen privat og offentlig sektor. Overvåking av temperatur, blodtrykk og EKG er eksempler der bruk av tekstiler med integrerte sensorer gir gode løsninger. Kostymer, moter eller interiørdesign er andre eksempler. 4 Foto: HiOA Fakultet for teknologi, kunst og design: Institutt for industriell utvikling og Institutt for estetiske fag, HiOA Kontaktperson: Olav-Johan Øye Tlf E-post: olav-johan.oye@hioa.no 15
18 Hva tenker kua? Dyrevelferdsforskning handler om å finne ut hvordan dyrene opplever sin situasjon. God dyrevelferd er en av grunnpilarene innen veterinærmedisin. Dyrevelferdsforskning handler kort sagt om å utvikle kunnskap om hvordan dyr påvirkes av miljøet og hvordan de opplever sin situasjon. Det jobber vi med på Norges Veterinærhøgskole. Ikke nok med det, veterinærmedisinsk kompetanse er uunnværlig i kampen mot de store epidemiene av betydning for dyr og mennesker. Influensa A-pandemien (H1N1) i 2009 var en tydelig demonstrasjon av hvor «liten» verden er blitt når det gjelder muligheter for spredning av infeksjonssykdommer. I løpet av de siste årene har tidsintervallet mellom hver gang en ny dyresykdom eller en ny variant av en kjent sykdom har opptrådt i Europa blitt vesentlig kortere. Klima- og strukturendringer er viktige faktorer som påvirker utviklingen, men å forutsi den eller de neste hendelsene er vanskelig. Den viktigste lærdommen vi kan trekke av utviklingen de siste år er at mange hendelser er uforutsigbare, at uforutsigbare hendelser vil skje hyppigere, og at ulike land og næringer vil rammes ulikt. 27 Foto: Knut Bry Norges Veterinærhøgskole Kontaktperson: Birgitte Bye Tlf E-post: birgitte.bye@nvh.no 16
19 La humla suse! Humler er sosiale insekter som lever i samfunn og fordeler arbeidsoppgavene mellom seg, akkurat som oss mennesker. Sammen med andre arter av bier og veps gjør humlene en svært viktig jobb med å bestøve kulturvekster som frukt- og bær. Humlene har også stor betydning for frøsetningen hos rødkløver. I landbruket er vi avhengige av kløverfrø for å få nok fôr til dyra som skal skaffe oss melk og kjøtt. Sommerens blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er også livsviktige. Færre blomster gir færre humler og bier. Dermed blir det også dårligere pollinering av kløver, frukt og bær. Intensivt landbruk og gjengroing av kulturlandskapet fører til at mange av humlenes leveområder forsvinner. I Norge har vi 34 forskjellige humlearter og flere av disse er truet av utryddelse. For det globale landbruket er verdien av den «jobben» de sosiale insektene gjør, anslått til 1300 milliarder norske kroner årlig. Det vil derfor være et alvorlig problem, også for oss mennesker, dersom biene og humlene skulle forsvinne. Kom innom boden vår og lær mer om hvordan de sosiale insektene lever og den viktige jobben de gjør. 21 Foto: Arnstein Staverløkk Bioforsk Kontaktperson: Morten Günther Tlf E-post: morten.gunther@bioforsk.no 17
20 Flere tanker i hodet Hvordan overlever skogen, og hvordan beholder vi luften frisk og vannet rent når byen vokser seg stor med veldig mange mennesker? Dagens miljøutfordringer krever at forskere med ulik bakgrunn samarbeider. I CIENS-teltet samarbeider 8 forskningsinstitutter om bymiljø miljø i byen. CIENS er et samarbeid mellom selvstendige forskningsinstitutter og Universitetet i Oslo. Omkring 500 forskere er samlet under samme tak i Forsk ningsparken på Blindern. Foto: CIENS Ideen er at samarbeid på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap, med både grunnforskning og anvendt forskning, skal gi gode løsninger på mange av de problemene som samfunnet står overfor. I CIENS-instituttene har vi kunnskap om vann, natur, luft, klima, meteorologi, oseanografi og transport, byplanlegging og organisering av samfunnet. Vi samarbeider under mottoet: «Flere tanker i hodet». Disse er med i CIENS-samarbeidet: CICERO Senter for klimaforskning Meteorologisk institutt (met.no) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for luftforskning (NILU) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Transportøkonomisk institutt (TØI) Universitetet i Oslo Assosiert medlem: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Foto: CIENS 31 Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf E-post: bjoern.faafeng@niva.no 18
21 Luften vi puster I byen vår blir vi daglig utsatt for en mengde stoffer og kjemikalier synlige og usynlige. Luften vi puster utendørs er påvirket av utslipp fra trafikk, industri og bygninger. Men også luften innendørs, hvor vi oppholder oss det meste av dagen, inneholder ulike stoffer som kan påvirke helse og trivsel. Maling, lakker og rengjøringsmidler er noen få eksempler. Besøk oss i boden vår og lær om hvilke stoffer som omgir oss. Vi viser også litt av hva du kan gjøre for å unngå skadelige påvirkninger. 31 Foto: Stein Manø NILU, Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Anne Nyeggen Tlf E-post: any@nilu.no 19
22 Nytt liv på Operatrappen Vannet i Oslofjorden blir renere. Nå ser forskerne at stadig nye planter og dyr trives selv inne i Oslo havn. Og like utenfor Operatrappen finner vi nå både tang, ålegress, krabber, sjøanemoner og spøkelseskreps. Kanskje en og annen hummer finner veien dit også? Kom til NIVA i CIENS-teltet og se hva forskerne har funnet. 31 Foto: Jonas Thormar, UiO Norsk institutt for vannforskning Kontaktperson: Bjørn Faafeng Tlf E-post: bjoern.faafeng@niva.no 20
23 Vær til å fly i? Gode værvarsler er helt nødvendig for å fly trygt. Ising og turbulens er de største problemene knyttet til været. Meteorologisk institutt utarbeider alle flyværvarslene i Norge. Vi overvåker kontinuerlig luftrommet og varsler for alle flyplasser hver 3. time. Alle som er nysgjerrige på ising, turbulens eller andre atmosfæriske fenomen, er spesielt velkommen til oss. 31 Foto: Pernille Thapa Meteorologisk institutt Kontaktperson: Pernille Thapa Tlf E-post: Pernille.Thapa@met.no 21
24 Prøv deg som TØI-forsker! Er det slik at folk på Forskningstorget som sier de er mest miljøvennlige, også er de som kjører minst bil? Bruker de for eksempel oftere kollektivtransport og sykkel enn de som sier de ikke er så opptatt av miljø? Dette er et av de spørsmålene som vi ønsker at du skal hjelpe oss med å få svar på. På TØIs stand i CIENS-teltet kan du forsøke deg som forsker. Med refleksvest og spørreskjema blir du sendt ut på torget som intervjuer. Tilbake på standen skriver du dataene inn på en PC og deretter viser vi hvordan du kan analysere dem. Kanskje dette gir deg lyst til å bli samfunnsforsker? På standen vår kan du også gjennom et enkelt PC-spill teste hvor god du er til å oppdage farer i trafikken. 31 Foto: TØI Transportøkonomisk institutt (TØI) Kontaktperson: Harald Aas Tlf E-post: ha@toi.no 22
25 Våre handlinger påvirker klima Drivhusgasser gjør at jorda kan holde på varme. Uten disse gassene ville det vært hele 33 grader kaldere enn i dag. Men siden menneskenes bruk av fossilt brensel økte raskt utover 1800-tallet, har mengden drivhusgasser i atmosfæren også økt. Våre handlinger har gjort det mellom 0,7 og 0,8 grader varmere, og enda varmere blir det om vi ikke gjør noe med forbruket vårt. På standen til CICERO Senter for klimaforskning får du vite mer om hvordan vi mennesker påvirker klimaet rundt oss, og hvorfor vi må begrense de menneskeskapte utslippene. 31 Foto: Eilif Ursin Reed CICERO Senter for klimaforskning Kontaktperson: Siri Wendelborg Tlf E-post: siri.wendelborg@cicero.no 23
26 Hva er et samfunn? Og hvordan endrer samfunn seg? Det er slike spørsmål vi i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) studerer, både i små lokalsamfunn og i større regioner i Norge og i andre land. I vår forskning er vi særlig opptatt av to ting: sted og styring. Sted er både geografiske områder, men også identitet og tilhørighet. Styring er politiske prosesser, forvaltning og verdier. NIBRs forskere kopler kunnskap om sted og styring til ulike politikkområder; bolig- og helsepolitikk, regional- og næringspolitikk og klima- og miljøspørsmål. Det betyr for eksempel at vi er opptatt av hvordan en reform i helse vesenet påvirker ansatte og beboere i norske kommuner, eller hvordan næringspolitikken påvirker bosettings mønstre. Andre viktige forskningstema er: Hva skaper sosial og økonomisk utvikling i steder, byer og regioner? Hvorfor utvikler noen steder og regioner seg mye bedre enn andre? Hva gjør noen steder, byer og regioner mer attraktive som bo- og levesteder enn andre? NIBR gjennomfører mange små og store prosjekter der flerfaglighet danner grunnlag for helhetlig og robuste analyser. Vi studerer for eksempel klimaendringer i små, norske kommuner og i India! Stikk innom oss på forskningstorget i CIENS-teltet og se hvordan vi studere samfunnsmessige forhold i miljø- og klimaspørsmål. 31 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Kontaktperson: Hilde Lorentzen Tlf E-post: hilde.lorentzen@nibr.no 24
27 Oslo er full av arter men vil vi ha dem alle sammen? Oslo og området rundt har flest ulike arter av planter og insekter i hele Norge. Mange av disse artene, som blomster og sommerfugler, gir oss hyggelige opplevelser i parker og hager og gjør byen vår bedre å leve i. Foto: Anders Often, NINA Samtidig har vi innført mange fremmede arter noen som vi ønsker og andre som skaper problemer. Mange av de fremmede artene fører til at våre opprinnelige arter får det vanskeligere. Andre fremmede arter kan gi oss helseplager. Kom og besøk oss i boden vår. Her viser forskerne våre fram forskjellige arter som finnes i Oslo og svarer på spørsmål om: Hvordan kan vi ta best vare på de opprinnelige artene som gjør Oslo til en bedre by? Hvordan kan vi bestemme hvilke fremmede arter som er «gode» og hvilke som er «slemme»? Kan vi greie å bli kvitt de «slemme» artene som skaper problemer? Hvordan kan vi unngå å få inn flere «slemme» fremmede arter? 31 NINA Norsk institutt for naturforskning Kontaktperson: Erik Framstad Tlf E-post: Erik.Framstad@nina.no 25
28 Foto: Helge Hansen Hvorfor kan vi ikke bare slutte med olje? Hva gjør vi når verden trenger mer energi, samtidig som vi må tenke på hva som skjer med miljøet? Og hva er egentlig olje? For veldig lenge siden fantes det noen små organismer som over millioner av år har blitt til olje. Olje er altså noe naturen har laget, og som vi bruker til å lage mange av de tingene du ser rundt deg daglig. Hver dag trenger verden ca. 80 millioner oljetønner til å lage strøm, produsere mat, bygge byer og frakte varer og mennesker. Det rare er at vi ikke ville ha klart å produsere vindmøller, vannturbiner eller solcellepaneler uten bruk av olje. Besøk oss og spør forskerne våre om det du lurer på om olje. Se fossiler, olje og stein fra langt under havbunnen Se hvordan vi får olje ut av stein Prøv å blande olje og vann Se hvordan vi kan fange CO 2 Les mer om oss på eller besøk innovate. statoil.com for å lære mer om forskningsarbeidet vårt. 26 Statoil Kontaktperson: Anne-Berit Løken Tlf E-post: abloe@statoil.com 26
29 Hvordan leve lykkelig og bærekraftig? Du har svaret. Del det med oss! Hva er din oppskrift på et lykkelig liv? Og hvordan kan du få et enda bedre liv og samtidig bidra til å skape et mer bærekraftig samfunn? I følge forskning på livskvalitet må ni behov dekkes for at et menneske skal være fornøyd: overlevelsesbehov, beskyttelse, kjærlighet, forståelse, deltagelse, hvile, identitet, frihet, kreativitet. Kunnskap om hvordan man kan tilfredsstille disse behovene på best mulig måte er essensielt dersom vi skal lykkes med å gjøre våre samfunn mer bærekraftige uten at dette går utover vår livskvalitet. Kom og fortell oss hvordan du best får dekket dine behov, og hva som står i veien for din ideelle tilværelse! 25 Foto: Martin Lee Mueller Foto: Martin Lee Mueller Foto: Martin Lee Mueller Senter for utvikling og miljø, UiO Kontaktperson: Hilde Hartmann Holsten Tlf: E-post: h.h.holsten@sum.uio.no 27
30 Fly, fugl og softis med stein Visste du at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Flysikkerhet er viktig for samfunnet. Gjennom Fly/fuglprosjektet jobber Naturhistorisk museum med å redusere risikoen for sammenstøt mellom fly og fugler. I prosjektet forskes det blant annet på fuglenes adferd og effekten av nye skremmemetoder ved flyplasser. Visste du for eksempel at sebrastriper på propellene kan hindre en flyulykke? Videre kan du oppleve noe av mangfoldet av mineralene som er viktige som grunnlag for vårt moderne samfunn. For eksempel inneholder ting som softis, papir, trykksverte, plast og lakk betydelig mengder stein. Motorer ville også vært en umulighet uten mineraler. Og kan du tenke deg et liv uten mobiltelefon? Ett tonn med mobiltelefoner gir ca. 130 g. gull, mens en drivverdig gullgruve har ofte bare 3 4 gram gull pr. tonn stein. Se, lær og ta på hos Naturhistorisk museum! 16 Naturhistorisk museum, UiO Kontaktperson: Einar Jahn Strømnes Tlf E-post: einar.stromnes@nhm.uio.no 28
31 BIs penge-quiz Hva vet du egentlig om penger? Prøv deg på BIs penge-quiz! Penger! Bare ordet får det til å krible i fingrende og sette ekstra fart på pulsen. Mange drømmer kan oppfylles om du bare snublet over en pengesekk eller vant stort i lotto. Penger er viktig for samfunnet vårt, kanskje like viktig som hjulet. Alle har vi et forhold til penger, om vi liker det eller ei. Mange ønsker seg flere av dem, både de som har lite og de som har mer. Har du tenkt over hva penger er? Hva er det som gir penger verdi? Hvordan fungerer egentlig pengesystemet? Kan Norge trykke så mye penger vi vil? Kan vi ikke bare bruke mer oljepenger? Kan det være en idé å endre valuta fra kroner og øre til antall arbeidstimer? Handelshøyskolen BI har utviklet en pedagogisk test der du ganske sikkert vil lære noe nytt om penger. Faglig ansvarlig er professor Erling Røed Larsen ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Penger er, og skal være gøy, lover Erling Røed Larsen, en av Norges fremste eksperter på penger. BIs penge-quiz lanseres under Forskningsdagene Handelshøyskolen BI Kontaktperson: Audun Farbrot Tlf: E-post: audun.farbrot@bi.no Foto: Expology 29
32 Hva har Petter Solberg med globalisering å gjøre? Er du interessert i gromme biler, eksotiske steder og mye action? Rally-VM er 13 motorsportløp som arrangeres over hele verden. Hvert år kommer mer enn én million tilskuere på løpene. De lager god stemning med grilling, musikk og moro mens de ser rallykjørere som Petter Solberg rase forbi. Men hvorfor er rally-vm blitt så populært over hele verden? Én forklaring er at Playstation-spillet World Rally Championship brukes som reklame for rally-vm. Det er med på å skape rallyinteresse mellom løpene. På vår stand får du et forskningsblikk på hva slags vekselvirkning det er mellom rally, Playstation-spill og globalisering. Dessuten kan du delta i en rally-quiz og vinne en flott rallypremie. 13 Foto: Tuxofil, CC BY-NC-SA 2.0 Kultrans, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Hans Erik Næss Tlf E-post: h.e.nass@sosgeo.uio.no 30
33 Gå på digital oppdagelsesferd i norsk black metal Data om norsk black metal finnes i mange ulike digitale kilder. Kilder som NRK, Nasjonalbiblioteket og Rockheim sitter alle på deler av historien, men hva skjer når de kobles sammen? Kan vi oppdage nye sammenhenger? Ved bruk av lenkede data og semantisk web blir det enklere å finne, dele og koble sammen informasjon. Besøk oss på standen vår og lær om semantisk web. Du kan også prøve ut hvordan det fungerer i praksis! 3 Fakultet for samfunnsfag: Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, HiOA Kontaktperson: Nils Pharo Tlf E-post: nils.pharo@hioa.no 31
34 Migrasjon før, nå og i fremtiden Lag ditt eget flyttemønster på kart! Mennesker har alltid migrert, eller flyttet på seg. Gjennom historien har det vært ulike årsaker til hvorfor folk migrerer. Hvor folk migrerer, skifter også. Migrasjon kan bidra til et mangfoldig og spennende samfunn. Samtidig bidrar det også til endringer og utfordringer for samfunnet vårt. Dette er noen av temaene du kan diskutere med våre forskere. Finn ut om årsaker til migrasjon og migrasjonsmønstre gjennom historien og konsekvenser av migrasjon for eksempel i utdanningssektoren eller på andre områder. Du kan også teste dine kunnskaper gjennom en avslørende quiz. 1 Foto: Sonja Balci/HiOA Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier: Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, HiOA Kontaktperson: Halla B. Holmarsdottir Tlf E-post: halla-bjork.holmarsdottir@hioa.no 32
35 Foto: HiOA We want stories Lær å lage din egen digitale fortelling på PC-en, Mac-en eller smarttelefonen og legg den ut på YouTube med det samme! Digitale historiefortellinger er korte historier fortalt med enkelt teknisk utstyr, personlig stemme, enkle bilder og musikk. Her får du et innblikk i hvilke læringsmuligheter den digitale fortellingen gir til å formidle personlig erfaring, informasjon og faglig refleksjon på en spennende, kreativ måte. Dette er aktuelt for barn, studenter, lærere, forskere, virksomheter, offentlige institusjoner og alle andre vitebegjærlige. 2 Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for samfunnsfag: Institutt for journalistikk og mediefag Kontaktperson: Åshild Losnegard Tlf E-post: Ashild.Losnegard@hioa.no 33
INFORMASJONSMØTE. 3. september 2012. Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september
INFORMASJONSMØTE 3. september 2012 Utstillere Forskningstorget 21. og 22. september Agenda 1. Runde rundt bordet. Status 2. Deltakere og kart over torget 3. Praktisk informasjon 4. Underholdning på scenen
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerInformasjonsmøte for utstillere. 20. mai 2014
Informasjonsmøte for utstillere 20. mai 2014 Agenda 1. Velkommen 2. Praktisk informasjon ved Asta Kristiansen, prosjektleder 3. Informasjon fra Forskningsdagene ved Emmy Gram Lauvanger og Sidsel Bachmann
DetaljerObligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag
Eksempel Obligatorisk egenevaluering for søkere til Talentsenter i realfag Til elever Du skal nå søke om plass på en av aktivitetene ved Talentsenter i realfag. Dette dokumentet inneholder alle spørsmålene
DetaljerKONKURRANSESTART. 1. og 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Hjertesone og trafikksikkerhet KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt
DetaljerKONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Trafikksikkerhet og skolevei KONKURRANSESTART GRUBLESPØRSMÅL: Hvorfor er vi med på Beintøft? Hvorfor gjør vi jordkloden friskere når vi går eller
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerFagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for
Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerYggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle
Fag : Naturfag Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Eksperimenter med elektrisitet Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig: - fortelle om hendelser i fortid og samtid. /fortelle. 84-102 - Kunne
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerIKKE KAST SØPPEL I NATUREN!
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 4: Forsøpling IKKE KAST SØPPEL I NATUREN! GRUBLESPØRSMÅL: Hva skjer med søppel som havner i havet? Hvorfor er det dumt at søppel havner i naturen?
DetaljerINFORMASJONSMØTE. 8.september-11. Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september
INFORMASJONSMØTE 8.september-11 Utstillere Forskningstorget 23. og 24. september Agenda 1. Deltakere og kart over torget 2. Praktisk informasjon 3. Underholdning 4. Informasjonsbod og nettsider 5. Brosjyre
DetaljerKurs i utdanningsprogram
Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
DetaljerKONKURRANSESTART 3. OG 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
3. OG 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og hjertesone KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerHøgskolen i Oslo og Akershus
24.05.2017 Høgskolen i Oslo og Akershus - Ny viten, ny praksis Unni Hembre, instituttleder Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Improving lives through discovery is the mission of an institution
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014 Uke Kompetansemål Delmål Arbeidsmåter Vurdering 34-41 Undersøke og beskrive blomsterplanter. Undersøke og diskuter noen faktorer som kan påvirke vekst hos planter.
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerProgresjonsplan fagområder
Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerKONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og hjertesone KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av
DetaljerVinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!
VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019 Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Lærere : Ellinor Bolette Langåker og Øydis Westersjø Læreverket er Yggdrasil. Vi bruker i tillegg en del filmer eksempelvis fra Nrk Super. Uke
DetaljerNysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv
Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2009
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerBruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av
Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,
DetaljerINNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...
DetaljerRealfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo
Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil
DetaljerGeofag 1 og 2. Hvorfor velge Geofag? Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer.
Geofag 1 og 2 Geofag 1 og 2 kan velges som programfag. Faget har fem uketimer. Hvorfor velge Geofag? Er du interessert i naturfenomener? Hvilken hendelse vil utrydde menneskeheten først? Har det vært vulkaner
DetaljerUndervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:
FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog
DetaljerHvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass
Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerÅrets nysgjerrigper 2010
Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.
DetaljerHvorfor knuser glass?
Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip
DetaljerI årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer.
I årets oppdrag skal vi forske på hvordan og hvor læring skjer. Årets oppdrag Velg et sted der du kan lære noe. Velg et verktøy du kan bruke til å lære, og finn ut mer om dette verktøyet. Vis så frem hva
DetaljerLokal rammeplan med idebank for fagområdet
Lokal rammeplan med idebank for fagområdet Barnehagene i Midtre Gauldal kommune Skrevet av Anne Marit Hage Mona Hage Kjersti Aas Aina Reitan 1 Forord Vi har valgt å ta utgangspunkt i målene i rammeplanen
DetaljerBarna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand
Hvis jeg gjør sånn blir det ganske likt Barna på Humor har latt seg inspirere av Øivind Sand Hvis jeg gjør slik som Eva blir det fint... Dette barnehageåret har vi blitt godt kjent med Øivind og hans verk.
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2016. Hei alle sammen! Februar måned har gått fort, vi har forsket sammen med barna og denne måneden er det dyr som har vært i hovedfokus. Det kommer vi til å fortsette
Detaljer2013-14. Haugjordet ungdomsskole VALGFAG. 9.trinn
2013-14 Haugjordet ungdomsskole VALGFAG 9.trinn Informasjonshefte om valgfag. Høsten 2012 ble det innført valgfag på ungdomsskolen for 8. trinn. Bakgrunnen for nye valgfag er at de skal bidra til økt motivasjon
DetaljerMIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014
MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014 Fokusområdet i endring Fokusområdet er i stadig endring og utvikling, akkurat som barna. Deres interesser endres og utvikles i takt med året som går. Fokusområdet har
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på
DetaljerIndividuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan
- for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerSARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN
SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske aktuelle lokale, nasjonale eller globale problem og
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerLOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives
LOLA Looking for Likely Alternatives REPORTER BOK En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon Navn: Klasse: År: Målbeskrivelse: Forestill deg at du er en journalist som leter etter måter
DetaljerFamilieForSK vil spørre deg igjen!
02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET SEPTEMBER 2015 Hei alle sammen! Da var nok en måned over og høsten er i anmarsj. Det har vært en fin måned her på Skjoldet og vi har vært heldige med været. Vi har vært
DetaljerEn Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet
En Romekspedisjon Lærerveiledning til prosjektarbeidet Prosjektarbeid for barnehage Verdensrommet i barnehagen Hva er et romskip? Hvor kan vi reise? La oss se om vi kan finne det ut. De fleste av oss har
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, MARS, 2015. Hei alle sammen! Dagene og ukene går fort og vi har i løpet av denne måneden merket at våren kommer snikende. Vi har hatt en tilvenning med Oliver som vi ønsker
DetaljerBli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!
Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig
DetaljerMånedsbrev for mai Bjørka
Månedsbrev for mai Bjørka April kom med masse regnvær. Til glede for barna som trives ute i allslags vær. Vi mistenker barna for å like regnvær aller best Det blir jo så mange fine vanndammer som kan utforskes
DetaljerInformasjonsmøte for utstillere. 21. mai 2015
Informasjonsmøte for utstillere 21. mai 2015 Agenda Velkommen Praktisk informasjon Årets tema er «MAT» Informasjon fra Forskningsdagene ved Ester Mæland Slik skapes det kontakt med publikum ved Erling
DetaljerINFORMASJONSMØTE. 3. september 2015. Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september
INFORMASJONSMØTE 3. september 2015 Utstillere Forskningstorget 18. og 19. september Agenda 1. Deltakere og kart over torget 2. Praktisk informasjon 3. Informasjonsboden 4. Brosjyre 5. Nettsider 6. Presse/PR
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST, 2017. Hei alle sammen og velkommen til et nytt barnehage år på Sølje! Sommeren er over og vi går mot høst. Nye barn har begynt hos oss og andre barn har byttet avdeling.
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK
Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal
DetaljerTverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn
Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal
DetaljerÅrsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018
Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018 Lærebok: Yggdrasil 7 Utarbeidd av Jostein Dale, Sæbø skule Bokmål Uke 34-41 Emne: Høye fjell og vide vidder Kompetansemål: Undersøke og beskrive blomsterplanter.
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerMedier og kommunikasjon
Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerFiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015.
Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. April 2015. Mars har vært en måned med mange aktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi har markert Barnehagedagen, vært på Påskevandring og arrangert «Vårspretten»
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER, 2016. Hei alle sammen, og tusen takk for en travel, men samtidig veldig flott måned hvor vi har blitt bedre kjent med våre nye barn, delt erfaringer og utforsket
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36
DetaljerVi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker
Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene
DetaljerMånedsbrev for Marikåpene februar 2014
Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerHakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser
DetaljerBarnehage Billedkunst og kunsthåndverk 3-6 år 2013 «A TASTE OF HONEY»
Austbø andelsbarnehage «A TASTE OF HONEY» KORT OM PROSJEKTET En dag fant vi et (heldigvis tomt) vepsebol. Er det her de plagsomme vepsene bor? Barnas naturlige nysgjerrighet ble vekket av vepsebolet og
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2014. Hei alle sammen og tusen takk for en lærerik og spennende måned sammen med barna deres. Det er en utrolig fin barnegruppe som har gjort mye kjekt sammen,
DetaljerALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY. Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage
ALLSIDIG OG KREATIV BRUK AV DIGIALE VERKTØY Fagdager I Alta og Hammerfest 21 og 22. oktober 2015 Marit Kåresdatter Nilsen, Kirketunet Barnehage HVA TENKER VI IFT IKT OG BARN I BARNEHAGEN Tenker alle aldersgrupper
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerVELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?
VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap
DetaljerFag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget
Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)
DetaljerTEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet
Det er 60 år siden menneskene skjøt ut Sputnik, den aller første satellitten. Siden den gangen har vi sendt både mennesker til månen og roboter til Mars. Men hva skal vi gjøre nå? TEKST: INGRID SPILDE
Detaljer