HØRINGSNOTAT. Rektorsituasjonen ved Lyngstad og Vevang skoler 2017

Transkript

1 Eide kommune med innbyggerne i fokus HØRINGSNOTAT Rektorsituasjonen ved Lyngstad og Vevang skoler 2017 Rektorstillingen ved Lyngstad og Vevang skoler har vært ledig siden Kjetil Øvermo sa opp sin stilling På tross av 3 utlysninger har det ikke lyktes kommunen å tilsette en kvalifisert rektor i fast stilling. Saken har vært drøftet i formannskapet og i Oppvekst- og kulturutvalget (OKU) og På møtet i OKU ble det fattet følgende vedtak: Oppvekst- og kulturutvalget ber om at rådmannen utvider høringsnotatet til å omfatte de 3 modellene i saksframlegget og deretter sender det ut på høring til aktuelle høringsinstanser med høringsfrist 1. november I høringsnotatet må det også inkluderes en konsekvensutredning som blir sett i lys av ny kommunestruktur og framtidig elevgrunnlag ved skolene i Eide. Saken sendes tilbake til OKU før saken sendes ut på høring. Prosessen med søk etter rektor opprettholdes. Rådmannen har derfor utredet 3 modeller for å prøve å komme nærmere en løsning på rektorsituasjonen ved Lyngstad og Vevang skoler. I tillegg ønsker oppvekst- og kulturutvalget ønsker å se disse modellene i lys av framtidig elevgrunnlag og kommunestruktur.

2 Modell «2 rektorer» Denne modellen handler om å gjøre om enheten «Lyngstad og Vevang skoler» til 2 enheter med hver sin rektor. Styrke I august 2016 ble saken «Evaluering av administrativ ledelse ved Lyngstad og Vevang skoler» behandlet i kommunestyret etter en høringsrunde. Et av de viktigste høringsinnspillene var det som gikk på tilstedeværelse. Det var et stort ønske, både blant ansatte og foresatte, med en mer tilstedeværende rektor. Dette er også et viktig moment i moderne ledelsesteori og i rektorutdannelsen. Selvsagt er dette også et stort ønske for lederen selv. Modellen «2 rektorer» gir en slik mulighet. Det er også tidsbesparende for en rektor å slippe å kjøre mellom 2 skoler og veksle mellom 2 kulturer. Det tar tid å omstille seg, vekslingen er i seg selv en tidstyv. Dersom modellen «2 rektorer» skulle lykkes, ville en ha styrket skolene som en viktig institusjon for samhold og identitet i de to bygdene. Svakhet Å ansette en rektor i 100 % stilling uten undervisningsplikt på en skole med 40 elever, ville nok blitt lagt merke til av andre ledere i kommunen ut fra en tanke om likebehandling og ut fra den økonomiske situasjonen til kommunen. Å ansette en rektor med undervisningsplikt, vil ikke nødvendigvis gjøre stillingen mer attraktiv. En rektor som har undervisning, vil selvsagt få en nærmere føling med skolemiljøet og holde seg bedre oppdatert på skolens kjernevirksomhet. Samtidig vil dette lett komme i konflikt med de overordnede oppgavene som er blitt mange og mer komplekse for en rektor. Og med 4-7 undervisningstimer i stillingen blir det nødvendigvis mye vikarbruk på grunn av rektorers omfattende møtevirksomhet. I ovennevnte høringsinnspill ble det uttalt at «det virker som det er vanskeligere for enhetsleder å holde seg ajour med daglig drift». Dette handler ikke bare om at det er 1 rektor og 2 skoler, men at innholdet i rektor-/enhetslederstillingen er dreid mot et mer overordna nivå. Side 2 av 2

3 I denne modellen er en ikke kommet nærmere et likeverdig tilbud for elevene i Eide kommune, og en prioritering av ledelse i en trang økonomisk situasjon vil lett gå ut over sårt tiltrengte delingstimer, særlig for elevene ved Vevang skole som har 3 sammenslåtte trinn i en klasse. Økonomiske konsekvenser Alternativ 1: 2 rektorer i 100 % enhetslederstilling og ingen undervisningsplikt Merutgift for 100 % økt rektorressurs inkl. sosiale utgifter: Innsparing av stillingen «rektors stedfortreder»: Total merutgift: kr kr kr Alternativ 2: 2 rektorer i 80 % enhetslederstilling og 20 % undervisningsplikt* Merutgift for 60 % økt rektorresrurs inkl. sosiale utgifter: Innsparing av stillingen «rektors stedfortreder»: Total merutgift: kr kr kr * 20 % undervisningsplikt tilsvarer 4 timer à 60 min. Alternativ 3: 2 rektorer i 65 % enhetslederstilling og 35 % undervisningsplikt* Merutgift for 30 % økt rektorresrurs inkl. sosiale utgifter: kr Innsparing av stillingen «rektors stedfortreder»: kr Total mindreutgift: kr *35 % undervisningsplikt tilsvarer 6,8 timer à 60 min Side 3 av 3

4 Modell «Samlokalisering Lyngstad» Denne modellen handler om å flytte alle elevene ved Vevang skole til Lyngstad skole. Elevtallet ved Lyngstad skole er i dag 65 og ved Vevang skoler 40. Skolen er beregnet til å romme elever. Et elevtall på 105 skulle derfor være mulig å håndtere med noen fysiske tilrettelegginger. På sikt er elevtallet nedadgående. Styrke Rene klasser Det finnes nok noen fordeler ved sammenslåtte klassetrinn, men ulempene er langt overveiende. Selv om skolene pr. i dag har noe ressurser til delingstimer, er det lite muligheter for deling i basisfagene (norsk, engelsk, matematikk) ved dagens modell. Dette går selvsagt ut over kvaliteten på undervisningen. Det er krevende for en lærer å administrere ulike pensum samtidig, i fag som krever progresjon, særlig når det er så mange som 3 klassetrinn. En overgang til rene klasser vil derfor kunne gi økt læringsutbytte og et mer likeverdig tilbud for elevene. Mer selvstendige elever Noen klasser kan ha lave elevtall på tross av at de er sammenslått. Man kan argumentere for at lærertettheten kompenserer for sammenslåtte trinn. Men veldig høy lærertetthet er ikke nødvendigvis et gode, faglig sett. Ved små skoler kan det være fare for å utvikle uselvstendige elever. Disse har ikke nødvendigvis en fordel når de kommer på ungdomsskolen. Klasser på elever er langt å foretrekke framfor små klasser på omkring 10 elever. Større sosialt miljø Små skoler kan bli svært sårbare i forhold til det sosiale miljøet for elevene. Ved større skoler er det større muligheter for å finne venner. Uttrykket «like barn leker best» passer godt her. Selv om vi legger vekt på at alle skal få være med i leken, så handler det om muligheten til å føle tilhørighet til en mindre gruppe eller å ha en bestevenn. Større faglig miljø for de ansatte Lærerne ved Lyngstad og Vevang skoler har fått spørsmål om hva som er viktigst for dem i forhold til skoledebatten som pågår. De har svart at det er god ledelse og et utviklende fagmiljø. Dette har vi bedre mulighet til å få til ved at flere ansatte jobber sammen i det daglige. En får flere kollegaer å spille på, og en slik skole vil også være mer attraktiv å søke på både for ledere og lærere/fagarbeidere. Side 4 av 4

5 En skole trenger et bredt spekter av fagkompetanse blant de ansatte, ikke bare undervisningskompetanse i smal forstand, men også kompetanse innen IT, sosiale programmer, ulike felter innenfor spesialpedagogikken, vernepleie, miljøarbeid og fagarbeidere i grensefeltet til helsefaget. Det siste nye er å ansette egen psykolog ved skolen. Dette avspeiler de nye behovene i dagens skole. Bedre forutsetninger for å løse utfordringer knyttet til elever med særlige behov Hele skolenorge erfarer at andelen elever med særlige behov har vært økt i omfang og kompleksitet de siste 10 åra. Behovet for kompetanse på dette området er derfor stort. Det er som oftest ikke slik at vi kan sende elever til «behandling» der ute. Det er skolene selv som må håndtere vanskene i det daglige, ved hjelp av ulik fagkompetanse og tverrfaglige instanser. Skolen er ikke lenger bare en arena for undervisning, men også en arena for helsebehandling. Dette er en viktig grunn til at vi trenger større enheter. Skoler som må håndtere dette selv uten nødvendig kompetanse og ressurser, blir lett utarmet, og det vil samla sett gå ut over elevenes læringsmiljø. Mer fleksibel bruk av ansatte Ved små enheter må alle lærerne kunne litt om alt, og en må gjerne undervise i fag som en verken har interesse for eller særlig kompetanse på. Ved en større enhet vil en kunne bruke de ansatte mer fleksibelt. Bedre mulighet til å kunne tilrettelegge for ansatte ved sykdom og funskjonsnedsettelser Innimellom kan også små skoler få langvarige sykemeldinger blant de ansatte, og dette skjer gjerne midt i skoleåret. Muligheten til endring av arbeidsoppgaver vil være små på en liten skole. Noen vil si at det må da være mulig å samarbeide med andre skoler i slike tilfeller. I praksis er dette svært vanskelig å få til, for ikke å si svært uheldig. Å røre opp i lærerkabalen på tvers av skolene midt i skoleåret vil skape bølger både blant ansatte og foresatte. Svakhet Rører opp i kultur og identitet Skolen er et samlingspunkt for barn og voksne og en viktig del av kulturen og identiten for folket i bygda. En endring av skolestruktur vil nødvendigvis gripe inn i dette. Avstanden mellom bygdene Lyngstad og Vevang kan synes stor, ikke i fysisk forstand, men når det gjelder kultur og identitet. Rådmannen anser dette som en viktig grunn til at skolestrukturdebatter vekker sterke følelser. Premissene for debatten blir lett de voksnes behov og ikke barnas beste. Side 5 av 5

6 En sammenslåingsprosess i en slik setting vil kunne bli opprivende og hard, og det kan ta lang tid før den roes ned. Hvis en ikke får til positive og byggende prosesser i voksenmiljøet, kan dette føre til et dårlig grunnlag for et godt skolemiljø. Skolebygningen blir trang Lyngstad skole er i minste laget for å romme 105 elever. Selv om elevtallet er nedadgående, bør en ta høyde for at elevtallet kan gå opp igjen. Skolen mangler også gymsal, dette er en svakhet. Mindre romslig lekeområde I dag opplever elevene å ha et romslig lekeområde. Dette vil bli redusert ved en sammenslåing. Økonomiske konsekvenser Delingstimer: De to skolene har pr. dato til sammen 39 delingstimer i uka. Dette innebærer et innsparingspotensiale (som vist ovenfor) på kr. Assistentressurs: En sammenslåing av Lyngstad og Vevang skoler vil kunne gi bidra til en mer fleksibel bruk av assistenter, både i skolefritidsordningen og i skoletiden. Innsparingspotensialet er anslått til 50 % assistentressurs. Drift av bygningen Vevang skole: Ved en nedleggelse av Vevang skole vil en kunne spare strømutgifter, renovasjonsavgift og kommunale avgifter. Budsjettmidlene på disse postene er kr. Skoleskyss: Kommunene betaler skoleskyss ut fra en takst pr. elev og ikke ut fra antall km skoleskyss pr. elev. Taksten beregnes ut fra soner, det vil si at vi kan betale like mye for 1,3 km skoleveg som 4,5 km skoleveg. Ved f.eks. en fordobling av skoleveg, vil ikke kostnadene nødvendigvis fordobles. Rådmannen har beregnet endringer i skysskostnader ved hjelp av fylket sine gjeldende skysslister/beregningsark for Lyngstad og Vevang skoler.. Merutgifter fysisk tilrettelegging: Ved en sammeslåing må det noen fysiske tilrettelegginger til, bl.a. lettvegger og lagringsplass. Dette vil maksimalt innebære en investering på kr. Med en nedbetalingstid på 40 år vil dette gi en årlig merutgift på maksimalt kr. Den totale innsparingen ved denne modellen er beregnet til kr. Innsparing delingstimer Side 6 av 6

7 Innsparing assistentressurs 50 % Innsparing drift av bygningen Vevang skole Ekstra utgifter skoleskyss Merutgifter fysisk tilrettelegging Total innsparing Modell «Samlokalisering småskoletrinn Lyngstad og mellomtrinn Vevang» I denne modellen foreslås det å flytte småskoletrinnet ved Vevang til Lyngstad og mellomtrinnet ved Lyngstad til Vevang. I momentlisten nedenfor vil det bli en del gjentakelser i forhold til forrige modell. Her tas bare overskriftene med, og kun nye momenter vil bli utdypet. Styrke Rene klasser (se under modell «Samlokalisering Lyngstad») Mer selvstendige elever (se under modell «Samlokalisering Lyngstad») Større sosialt miljø (se under modell «Samlokalisering Lyngstad») Romslige klasserom Ved denne modellen får en nyte godt både av rene klasser og dagens romslige klasse-rom. Stort lekeområde Skolene i dag har et stort og godt lekeområde, og anlegget på Vevang er særlig godt tilrettelagt for mellomtrinnet. Svakhet Rører opp i kultur og identitet (se under modell «Samlokalisering Lyngstad») Vi kan få en avskalling av lærere som ikke ønsker å flytte til en annen skolebygning Side 7 av 7

8 Ved denne modellen vil vi bryte opp 2 kulturer, og 2 nye skal etableres. Det blir nye kombinasjoner av voksne, og det er ikke sikkert at vi får beholde den lærermassen vi har i dag ved en slik endring. Vi kan da få en enda større utfordring i forhold til å få lærere med godkjent utdanning. Smalt aldersspenn elevene lærer ikke å fungere sammen på tvers av alder En oppsplitting av elever på småskoletrinn og mellomtrinn vil skape skolekulturer med et smalt aldersspenn. Dette er ikke bare heldig. Vi mister den positive sosiale læringen ved at små og store elever lærer å fungere sammen og ta hensyn til hverandre. Økonomiske konsekvenser Delingstimer og assistentressurs: Her vil det bli samme innsparingspotensiale som ved modellen «Samlokalisering Lyngstad». Skoleskyss: De ekstra utgiftene ved skoleskyss vil bli mindre ved denne modellen enn den forrige, fordi et forholdsvis stort antall av elevene på mellomtrinnet ved Lyngstad skole i dag allerede har skoleskyss. Mellomlegget til Vevang vil bli forholdsvis lite. Den totale innsparing er beregnet til kr. Innsparing delingstimer Innsparing assistentressurs 50 % Ekstra utgifter skoleskyss Total innsparing Elevgrunnlag og kommunesammenslåing Lyngstad skole Klassetrinn SUM Side 8 av 8

9 Vevang skole Klassetrinn SUM Lyngstad og Vevang skoler Klassetrinn SUM Eide barneskole Klassetrinn SUM Eide ungdomsskole med elever fra Eide barneskole, Lyngstad og Vevang skoler Klassetrinn SUM Side 9 av 9

10 Eide ungdomsskole uten elever fra Vevang skole Klassetrinn SUM Eide ungdomsskole uten elever fra Lyngstad og Vevang skoler Klassetrinn SUM Som vi ser av tallgrunnlaget i tabellene ovenfor, er elevtallet nedadgående for alle skolene. Hvis vi ser for oss et scenario der nye Hustadvika kommune vedtar at elevene fra Vevang skole eller elevene fra Vevang og Lyngstad skoler skal flyttes til Hustad barne- og ungdomssskole, vil det kunne få ulike konsekvenser for nåværende Eide kommune. For det første vil oppslutningen om felles aktiviteter i Eide bli mindre, og samhørigheten i det som har vært en kommune vil lett smuldre opp. Det vil også kunne få betydning for Eide som sentrum. For det andre vil elevgrunnlaget for å opprettholde Eide ungdomsskole bli svakere. Dersom Eide ungdomsskole mister elevene ved Vevang skole, vil elevtallet gå ned fra rundt 150 elever til 130. Dersom Lyngstad skole også går mot nåværende Fræna, vil elevtallet bli liggende rundt 100 fram mot Et elevtall på 150 elever er i utgangspunktet lavt for å opprette en ungdomsskole med rimelig avstand til en annen ungdomsskole i nykommunen. En ytterligere reduksjon av elevtallet ved at elevene ved 1 eller 2 barneskoler flyttes til Hustad barne- og ungdomsskole, vil øke sjansene for en nedleggelse av Eide ungdomsskole i nykommunen. Rådmannen ber om at høringsinnspill angående de 3 modellene sendes til: postmottak@eide.kommune.no Høringsfrist: 15. januar 2018 Side 10 av 10

11 Side 11 av 11