HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Formannskapet Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus - Ordførers kontor Kl 09:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 114/15 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 115/15 Skolebruksplan 4 - Videregående opplæring - Høringsuttalelse fra Hitra kommune PS 116/15 PS 117/15 RS 44/15 Rebranding av merkevareprofilen Hitra Norske parker Referatsaker Gang og sykkelvei Sandstad RS 45/15 SV: Årets lokale Klimatiltak 2015 RS 46/15 Oppdatert skattetall pr. september 2015

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: A40 Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: Skolebruksplan 4 - Videregående opplæring - Høringsuttalelse fra Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Vedlegg: 1 Skolebruksplan 4 - Høringsbrev 2 Skolebruksplan 4 - Høringsnotat 3 Uttalelse fra felles skoleutvalg den Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag. NIBR-rapport (Ligger kun i Dropbox) Innstilling: 1. Det anbefales å gjennomføre fylkesrådmanns forslag (alternativ 2) som innebærer en og samme ledelse for Hitra og Frøya videregående skoler, men der begge skoler opprettholdes som to adskilte læresteder. Dette er for øvrig i samsvar med hva Hitra kommune har uttalt tidligere. Begrunnelsen for dette er de høyst sannsynlige og oppnåelige synergier som bedre koordinering og samordning av tilbud og ressurser, til beste for både elever, lokalsamfunn og skoleeier. I tillegg vil det også styrke mulighetene for videreutvikling av det videregående skoletilbudet i øyregion, men også i et større regionalt perspektiv (Orkdalsregion og kystregion). 2. Hitra kommune vil gi ros til skoleeier som har prioritert en bevisst satsing for å styrke tilbudet om utdanningen innen akvakultur, gjennom grunnopplæring innen naturbruk og v.g. akvakultur. Vi opplever dette som en anerkjennelse for at Norges framtid ligger i en bærekraftig bruk av og utnyttelse av havets ressurser og vår velegnede kyst, og derav en videreutvikling av havbruksnæringa i vid forstand. For å underbygge en slik ønsket utvikling, så oppleves det imidlertid slik at relevante og nødvendige utdanningstilbud er blitt for snevert definert. Direkte og indirekte behov for å imøtekomme havbruksnæringa og de lokalsamfunn den skal og må videreutvikles i, betyr at flere tilbud må opprettholdes og utvikles. Herunder påpekes særlig teknologiske fag, men de aller fleste av de andre tilbud man har i dag må også sikres og helst videreutvikles. Det betyr også at den forslåtte økninga av innslagspunktet for smågruppetillegget vil få høyst uønskede og negative konsekvenser for nevnte behov og tilbudet ved våre to skolesteder. Det vises for øvrig til uttalelse fra felles skoleutvalg for Frøya og Hitra videregående skoler den 31. mars d.å. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

7 Side 2 av 2 3. I høringsnotatet for skolebruksplan 4 heter det, sitat: ««Forskning kan i liten grad påvise noen sammenheng mellom tilbudet ved videregående opplæring og steders attraktivitet. Endring i tilbud følger den generelle demografiske utviklingen og skaper ikke grunnlag for endringene.» Hitra kommune opplever dette som et klart brudd i forhold til den politiske forståelse av dette tema. Vi tør derfor håpe på at fylkets politikere fortsatt vil dementere slike «sannheter», og at det fortsatt vil være politisk vilje og prioritering av det videregående tilbudet ved våre distriktsskoler. Sistnevnte må også sees i lys av det faktum at vårt fylke er unikt sammenholdt med at alle utdanningstilbud på høyskole- og universitetsnivå er sentralisert til Trondheim. 4. Avslutningsvis vil vi ellers vise til NIBR-rapporten «Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag», som ble avlagt i august Denne bør også ha relevans for fylkeskommunens prioriteringer av bl.a. utdanningstilbudet i fylket. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst og Kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

8 Side 3 av 3 Bakgrunn for saken Kommunen har mottatt Skolebruksplan 4 til uttalelse gjennom offentlig høring. Det vises til vedlegg. Høringsfrist er satt til For Hitras vedkommende er det særlig to forhold som angår kommunens og regionens ungdommer: 1. Organisering av ledelse og drift av Hitra og Frøya videregående skoler 2. Endringer av det såkalte Smågruppetillegget. Saksopplysninger Prosessene omkring Frøya og Hitra videregående skole er belyst slik i høringsnotatet Frøya og Hitra videregående skoler I høringsnotatet legges det til grunn en videreføring av begge skolesteder, uavhengig av modell. Det vurderes 2 modeller: Modell I Videreføring av dagens samarbeid To videregående skoler med to rektorer Hver rektor er ansvarlig for resultatet på egen enhet De ansatte er normalt ansatt på en av skolene Elevene er tatt inn til en av skolene Skolene får hver sin ressurstildeling Samarbeidet er avhengig av konsensusbaserte løsninger Frøya og Hitra videregående skoler har i dag et utviklende samarbeid innen flere områder: Felles ledermøter. Samarbeid om undervisning både på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og studieforberedende utdanningsprogrammer. Samarbeid om elevtjenester. Felles presentasjon mot omverden En samarbeidsmodell gir skolene muligheter til gevinster inn mot ulike grupper: Elever: Utdanningsopplegg på tvers av utdanningsprogrammene Elevrettede tjenester som gir et bedre og bredere tilbud Ansatte: Tilgang til bredere kompetanse Større fagmiljø Større muligheter for samarbeid om opplæringsopplegg på tvers av utdanningsprogrammene Arbeidsliv: To skoler som samarbeider for å fi næringslivet tilgang til riktig kompetanse Delvis felles kontakt opp mot lokalt arbeidsliv Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

9 Side 4 av 4 Modell II Samordning med felles ledelse for én skole på to skolesteder En rektor for begge skolestedene Nytt skolenavn Ansettelse i ny videregående skole for alle Felles ressurstildeling. Grunntilskudd opprettholdes for begge skolestedene Modellen vil gi en større grad av samordning og forpliktelse på tvers av skolestedene gjennom: Felles ressursdisponering. Felles personalpolitikk. «En stemme» ut mot arbeidslivet i regionen. Samordning av utviklingsarbeid En samordningsmodell med en videregående skole på skolestedene Sistranda og Fillan gir muligheter til bla: Elever: Bredere fagtilbud Lærere som kan bidra med spisskompetanse i forhold til ulike læringsmål Ansatte: Bedre muligheter for hele stillinger Bedre muligheter for å få utnyttet og utviklet sin spisskompetanse Arbeidsliv: En skole og ledelse å forholde seg til Raskere tilpasning til endringer i behovet for kompetanse Anbefaling Modell I gir gode muligheter for skolene til å videreutvikle samarbeidet til å dekke flere områder og med større dybde. Dette både hver for seg og sammen. Både Frøya og Hitra videregående skoler er forholdsvis små skoler. Selv om det er muligheter til å oppnå gode gevinster i begge modellene for spesielt elever og ansatte, vurderes modell II med en skole på to skolesteder å være den modellen hvor det er mulighet til å oppnå de største gevinstene. Man er kjent med utfordringene for en skole å drifte opplæringen på to skolesteder. Den relativt korte avstanden mellom skolestedene reduserer utfordringene betydelig. Modell II anbefales da denne vil være den mest fremtidsrettede og utviklingsorienterte løsningen for Hitra og Frøya videregående skoler. Den nye skolen med tilhørende navneprosess bør være på plass fra høsten Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

10 Side 5 av 5 Innslagspunktet for smågruppetillegg Vedtak i FT-sak 115/14: 9. Fylkestinget har tidligere (vedtak i FT-sak 73/12) bedt om at innslagspunktet for smågruppetillegget vurderes etter behandlingen av Skolebruksplan 4. En del av vurderingene i SB4 er å se på økonomiske konsekvenser av de valgene som tas. Fylkestinget finner det derfor naturlig at innslagspunktet for smågruppetillegg, og hvordan dette kan virke som verktøy for å sikre et godt fagtilbud i hele fylket, vurderes i en helhetlig sammenheng. Fylkesrådmannen bes derfor ta med dette i det videre arbeidet med SB4. Vurderingen gjelder særlig skoler hvor avstandene til eventuelle samarbeidspartnere er for store til at tett samarbeid er realistisk (jf. pkt. 6). Tolking av vedtaket Skolene som omfattes av vedtaket angivelse «skoler hvor avstandene til eventuelle samarbeidspartnere er for store til at tett samarbeid er realistisk» er: Oppdal videregående skole Hemne videregående skole Røros videregående skole Selbu videregående skole Styringsgruppa har tolket vedtaket til angivelse av virkningene av å heve smågruppetillegget til 7 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og 15 på studieforberedende utdanningsprogrammer for de øvrige skolene. I dag er innslagspunktet for smågruppetillegg satt til 5 elevplasser på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og 11 elevplasser på studieforberedende utdanningsprogrammer. Konsekvenser av å heve smågruppetillegget for øvrige skoler Diskusjonen nedenfor gjelder hvilke tiltak som bør iverksettes for øvrige skoler. Det er mulig å endre ressurstildelingsmodellen for å håndtere graderte smågruppetillegg ut fra skole i tillegg til utdanningsprogram. Det å heve innslagspunktet for studieforberedende utdanningsprogrammer vil få betydning for idrettsfag ved Fosen videregående skole, musikk og dans Vg2/Vg3 på Trondheim Katedralskole og musikk og idrettsfag ved Orkdal videregående skole. Ved tilbudene nevnt ovenfor ligger elevtallet like rundt over/under 15 elever over tid. Ut fra veksten i avgangskullene i Orkdal og Skaun er det grunn til å tro at musikk og idrettsfag ved Orkdal videregående skole i framtiden ikke vil bli berørt av å øke av innslagspunktet til 15. Det å heve innslagspunktet til 7 på yrkesfaglige utdanningsprogrammer vil få stor betydning særlig for de videregående skolene på Fosen og for Hitra videregående skole. For skolene på Fosen kan dette avhjelpes av bedret arbeidsdeling, jf forslag knyttet til punkt 5A i vedtaket. Det er egen fag og timefordelingen for lærlinger som tegner lærekontrakt etter Vg 1. De faller inn under ordningen for lærlinger uten Vg2 eller Vg1 og Vg2 i skole, jf Udir 2015 punkt Det er lagt opp til fritak for fag både «yrkesfag» og felles fag. Modellen kalles ofte modellen, dvs ett års opplæring i skole og tre års opplæring i bedrift. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

11 Side 6 av 6 Å heve innslagspunktet vil bidra til å vri opplæringen fra skolebasert opplæring i små grupper/ klasser til bedriftsbasert «småskala» yrkesfagopplæring som modellen. Arbeidslivet lokalt må i større grad forplikte seg til å bidra i opplæringsløpet for å få ønsket kompetanse. Dette kan bidra til «småskala» yrkesfagopplæring for en til tre ungdommer. Ungdommene kan bo hjemme, og lokalt arbeidsliv kan få sine lokalt rekrutterte og utdannede fagarbeidere. Støtteordninger Det er naturlig at fylkeskommunen bygger opp støtteordninger for skolene og lokalt arbeidsliv. De to viktigste er: Det må dras veksler på sterke fagmiljøer ved andre videregående skoler i Sør-Trøndelag. Økt tilgang på nettskoletilbud i form av felles fag og programfag, vil muliggjøre et økt omfang for modeller i yrkesfagopplæringen. Anbefaling Det anbefales å heve innslagspunktet for yrkesfaglige utdanningsprogrammer til 7. Skolene Selbu, Røros, Oppdal og Hemne vgs beholder et innslagspunkt på 5. Dette vil utfordre og forplikte lokalt arbeidsliv til å bidra i kompetanseutviklingen i egen region. Nettskolen utvides til å gjelde både felles fag og utvalgte programfag for å støtte opp under bedriftsbasert «småskala» yrkesfagopplæring/ 1+3 modellen. Vurdering Det vises til rådmannen innstilling Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett:

12 Skolebruksplan 4 Fase 2 Høring Fylkesrådmannen oversender herved Skolebruksplan 4 fase 2 på høring. Skolebruksplan 4 fase 2 skal behandles i fylkestinget i desember 2015, i den forbindelse ønskes det innspill fra berørte parter. Fylkesrådmannen vil ta hensyn til høingsuttalelsene i vurderingen til innstilling til politisk behandling i fylkestinget. Høringsuttalelsene vil også i sin helhet følge saken som et eget vedlegg ved behandling i fylkestinget. Berørte parters formelle tilbakemelding på Fylkesrådmannens høringsnotat bes gitt skriftlig innen torsdag 23. oktober Høringssvar merkes med «Skolebruksplan 4, høringssvar» og sendes til kari.solberg@stfk.no. Spørsmål kan rettes til prosjektgruppen for Skolebruksplan 4 v/ Roger Nordahl, , roger.nordahl@stfk.no. Fylkesrådmannen inviterer også til en høringskonferanse 16.oktober. Invitasjon og program til konferansen ligger vedlagt. Inger Johanne Christensen (sign.) Fylkesdirektør for opplæring Roger Nordahl Prosjektsjef

13 Skolebruksplan4- fase2 Høringsnotat 28.september2015

14 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Side2 av 38

15 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Innledning Helhetlig desentralisert skole og tilbudsstruktur Modeller for skole- og tilbudsstruktur Hvordan møte elevtallsveksten i Trondheim? Økt utnyttelse av skolebygget ut over døgnet Utbygging/ ombygging av dagens videregående skoler...11 Bygging av ny(e) videregående skole(r) Oppsummering/anbefaling punkt Samarbeidsmodeller for nærliggende distriktskoler Frøya og Hitra videregående skoler Meldal og Orkdal videregående skoler Samarbeidsmodeller for skoler som dekker samme inntaksområde og har store avstander De videregående skolene på Fosen Melhus og Gauldal videregående skoler Distriktskoler som ligger langt fra skoler de kan samarbeide med Hemne videregående skole Oppdal videregående skole Selbu videregående skole Røros videregående skole Skole og arbeidsliv Pedagogiske og organisatoriske forhold Innslagspunktet for smågruppetillegg Videregående skole, hvordan påvirker denne et lokalsamfunns attraktivitet?...38 Side3 av 38

16 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Innledning Arbeidet med Skolebruksplan 4 startet i 2012 som et planarbeid for videregående opplæring orientert inn mot år Utgangspunktet for Skolebruksplan 4 var hvordan Sør-Trøndelag fylkeskommune skal møte forventet elevtallsvekst fram mot Utfordringen med forventet elevtallsvekst i Trondheim og omegn, må sees sammen med at elevtallet synker i mange kommuner/regioner ellers i fylket. Hensikten med Skolebruksplan 4 er å foreta en større gjennomgang av tilbuds- og skolestruktur, kapasitet, endrede krav til skolen på grunn av et arbeidsliv i endring og teknologiens inntog og å øke kvalitet og bredde på opplæringen, samtidig som ressursinnsatsen optimaliseres. Målsettingen for arbeidet er å legge grunnlaget for en optimal skole- og tilbudsstruktur i Sør-Trøndelag fylkeskommune som fremmer en videregående opplæring i samsvar med fylkeskommunens ambisjon og styringsperspektiver og nasjonale mål i Kunnskapsløftet. I dette høringsnotatet drøftes ulike problemstillinger som demografisk utvikling, endringer i arbeidslivet, økt bruk av teknologi i arbeidsliv og opplæring, samt strukturelle og økonomiske rammebetingelser. Høringsnotatet peker på ulike strategier og veivalg for de ulike problemstillinger knyttet til Fylkestingets vedtak i FTsak 115/14. For beskrivelse av utviklingen av antallet ungdommer i 2030 er SSB middelsvekst alternativet lagt til grunn. Det er data per 2012 som er benyttet og holdes som referansepunkt ut utredningsfasen av Skolebruksplan 4 fram til utgangen av Det er ønskelig at beregningene holdes like i hele utredningsfasen for Skolebruksplan 4. I gjennomføringsfasen for vedtakene må det legges til grunn de mest oppdaterte datasettene. Folketallsutviklingen i Sør-Trøndelag er ulik i de forskjellige delene av fylket. Det er en relativt stor vekst i Trondheim og omegn fram mot I resten av kommunene i fylket går folketallet i aldersgruppen år ned eller er stabilt. Her er Hitra og Frøya kommuner et unntak. Selv mindre endringer i antall avgangselever vil gi relativ store utslag i skolens mulighet for å starte opp et opplæringstilbud. De små skolene har i utgangspunktet grupper med 5-7 elever. Folketallsdataene viser at det ikke er noen trend som har oppstått nylig, med elevtallsvekst- og elevtallsnedgang i hhv. Trondheim og distriktskommunene. Dette er en utvikling som har foregått over flere år allerede. Det har siden skoleåret til skoleåret vært en stor nedgang i elevtallet ved flere distriktskoler. Samlet sett er kapasiteten i de videregående skolene i Trondheim utnyttet fullt ut. Det vil dermed ikke være mulig, innenfor dagens kapasitet i Trondheim, å ta opp veksten i ungdomskullene i kommende 15-års periode. Befolkningstall og prognoser fra Trondheim kommune viser et stadig økende antall ungdommer i østlige deler av byen. Avstanden eller «gapet» mellom dagens kapasitet og behovet for elevplasser i Trondheim øst er derfor større enn i sørlig og vestlig del av byen. Side4 av 38

17 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Beskrivelsen av utviklingen i demografiske forhold, de offentlige videregående skolenes elevkapasitet, dagens innslag av private skoler og søkningen til studieforberedende og yrkesfaglige utdanninger, viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune står overfor et økt kapasitetsbehov etter 2020, med tiltagende økt behov fram mot Et begrenset befolkningsgrunnlag medfører at det er problematisk for flere av distriktskolene å bygge opp opplæringstilbudet i både bredde og dybde. Det er ikke tilstrekkelig antall åringer til å tilby alle Vg1 på de ulike skolene. Det nødvendiggjør planlegging av opplæringstilbud ut fra et større, regionalt perspektiv for å dekke flest mulig utdanningsprogrammer. Opplæringstilbudet ved flere av disse skoler må derfor ses i sammenheng. Videre i høringsnotatet er Fylkestingets vedtak i FT-sak 115/14 angitt i kursiv med henvisning til vedtakspunktene. Les hele saken og vedtaket her: Elevplasser ved de videregående skolene i fylket: Skoleår2015/2016 SUM Videregåendeskoler plasser Byåsen vg sk 1042 Charlottenlund vgs 1263 Fosen vg skole 328 Frøya vg skole 200 Gauldal vg skole 342 Heimdal vg skole 709 Hemne vg skole 165 Hitra vg skole 159 Malvik vg skole 465 Meldal vg skole 265 Melhus vg skole 540 Oppdal vg skole 267 Orkdal vg skole 499 Rissa vg skole 148 Røros vg skole 279 Selbu vg skole 105 Skjetlein vg skole 326 Strinda vg skole 1079 Thora Storm vgs 814 Voksenoppl. senter 407 Tiller vg skole 736,5 Tr.h Katedralskole 671 Åfjord vg skole 158 Sum Program Side5 av 38

18 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Helhetlig desentralisert skole og tilbudsstruktur Vedtak i FT-sak 115/14: 1. I arbeidet med Skolebruksplan 4, skal det legges til grunn en helhetlig og desentralisert skole- og tilbudsstruktur som fremmer et langsiktig forutsigbart og bærekraftig perspektiv med hensyn til elever, arbeidsliv og ansatte. Vedtakets punkt 1 er ikke drøftet som eget sæskilt tema i høringsnotatet, men stikkord som helhetlig, desentralisering, lansiktighet, forutsigbarhet og bærekraft er tatt inn som viktige grunnlag i høringsnotatets forslagspunkter. For å kunne drive en skole effektivt og sikre en tilfredsstillende bredde av tilbud på alle årstrinn bør en videregående skole ikke ha under 300 elever. På grunn av synkende avgangskull i fylket utenfor Trondheim de siste årene, har 8 av skolene våre nå under 300 elever. For å opprettholde tilbud og en desentralisert skolestruktur gis det ekstra tilskudd til tilbud med få elever. Det har ikke kunnet forhindre at mange tilbud har falt bort, fordi det ikke har vært et tilstrekkelig antall søkere. Modeller for skole - og tilbudsstruktur Vedtak i FT-sak 115/14: 2. Modeller for skole- og tilbudsstruktur skal utformes helhetlig innenfor inntaksområdene, hvor skolestedene skal samvirke om å gi et best mulig opplæringstilbud for elever og arbeidsliv. Vedtakets punkt 2 er ikke drøftet som eget særskilt tema i høringsnotatet. I forslagene til modeller for skole- og tilbudsstruktur er det lagt vekt på å vurdere hvordan ulike modeller best mulig kan fremme et helhetlig tilbud i inntaksområdene. Side6 av 38

19 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Hvordan møte elevtallsveksten i Trondheim? Vedtak i FT-sak 115/14: 3. Fylkesrådmannen bes utrede muligheter og konsekvenser av følgende strategier som virkemiddel til å møte elevtallsveksten i Trondheim fram mot 2030: a. Økt utnyttelse av dagens skolebygg over døgnet b. Utbygging/ombygging av dagens videregående skoler c. Bygging av ny(e) videregående skole(r) Utredningen skal belyse muligheter og konsekvenser for elever, ansatte og arbeidsliv av ulike strategier. Sak om anbefalte strategier/kombinasjoner av strategier og forslag til utviklingsplaner som skal settes i gang, fremmes for Fylkestinget i desember I Skolebruksplan 3 ble det ikke tatt høyde for noen elevtallsvekst. Det ble lagt til grunn en forventning om et stabilt elevtall fram mot Denne prognosen ser ut til å stemme godt med faktisk utvikling. Utredningen i fase 1 av Skolebruksplan 4viser at antallet ungdommer år i Trondheim og omegn vil stige betydelig fram mot Størst økning forventes i Trondheim øst. Periode Trondheimøst Trondheimsentrum Trondheimvest Trondheimsør Trondheimomegn SUM Tabell 1: Elevtallsvekst områder i Trondheim og nabokommunene. Kilde: Asplan Viak 09/15 Side7 av 38

20 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 I Trondheim er det 8 videregående skoler. Skolenes størrelse, lokalisering og angivelse av bydelsvis vekst fram mot 2030 går fram av følgende bilde/kart: Figur 1: Dagens skolestørrelser, lokalisering av skoler og bydelsvis vekst i perioden (se også tabell 1 og 2). Side8 av 38

21 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Evalueringen av Skolebruksplan 3 i regi av Norfakta vinteren 2013/2014, viste at skolene, ogå de nye skolene, ikke har tilstrekkelig med areal til undervisning, elevsamtaler og samarbeidsarena for ansatte og elever. I forhold til den kapasitet som ble lagt til grunn for de nye skolene i Trondheim, bør elevplasstallet framover reduseres med anslagsvis Dette kommer i tillegg til forventet elevtallsvekst i perioden Gjennom reduksjonen på skolenes elevkapasitet vil behovet for areal imøtekommes bedre. Samlet sett vurderes forventet behov for elevplasser fram mot 2030 å være på omtrent Gjennom utvidelse av elevplasstallet ved Heimdal og Malvik videregående skoler vil deler av økt plassbehov dekkes. Etter ferdigstilling av Heimdal og Malvik videregående skoler forventes det å være et udekket elevplassbehov på omtrent 900 i Trondheim og omegn fram mot Fra omtrent vil ikke kapasitetsøkningene gjennom Heimdal og Malvik videregående skoler være tilstrekkelige i forhold til et stadig økende elevplassbehov. Side9 av 38

22 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Økt utnyttelse av skolebygget ut over døgnet I rapporten fra fase 1 tas det opp spørsmålstillinger knyttet til hvordan forlenget skoledag vil virke inn på skolesamfunnet, og ikke minst hvordan det vil påvirke søkningen. Det pekes også på virkninger utenfor skolesamfunnet av både positiv og negativ art. Noen konsekvenser vil kunne vurderes objektivt. Her kan bl.a. nevnes virkninger som forlenget skoledag vil ha på utnyttelse av kapasiteten innenfor kollektivtrafikken, redusert tilgjengelighet for lag og organisasjoner til bruk av idrettshaller med videre, økte drifts- og vedlikeholdskostnader grunnet større slitasje på skolebyggene, samt kortere levetid for bygningsmassen. Hvordan forlenget skoledag vil påvirke søkere og ansattes atferd i arbeids/ læringssituasjon og fritid er vanskelig å ha klare vurderinger om. Forlenget skoledag kan for noen oppleves som en grei ordning, mens for andre som en betydelig byrde. Et sentralt spørsmål vil også være om en kan finne en ordning som oppleves rettferdig for de som berøres. Det vil være svært vanskelig å gi en god samlet vurdering av konsekvensene av forlenget skoledag uten en grundig evaluering, noe som nødvendigvis først krever en utprøvingsperiode. Ut fra dette frarådes det å la forlenget skoledag inngå som hovedstrategi for å løse behovet for nye elevplasser i Trondheim. Side10 av38

23 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Utbygging/ ombygging av dagens videregående skoler Ved alle skolene i Trondheim er det gjennomført bygningsmessige tiltak som del av Skolebruksplan 3. Charlottenlund, Strinda, Thora Storm og Skjetlein videregående skoler er de skolene hvor det er gjennomført størst bygningsmessige endringer, enten med nybygg eller omfattende ombygging/rehabilitering. For alle skolene, med unntak av Trondheim Katedralskole, er det gjennomført endringer i skoletilbudet og/eller elevtallet i forbindelse med Skolebruksplan 3. Elevtall2015/2016 TiltakSB3DelavTrondheim Charlottenlundvideregåendeskole Nybygg Østbyen Strindavideregåendeskole Nybygg Østbyen TrondheimKatedralskole 644 Delvisrehabilitert Midtbyen ThoraStormvideregåendeskole 915 Nybygg Midtbyen Byåsenvideregåendeskole BegrensetombyggingSyd/Vest Heimdalvideregåendeskole 736 UnderplanleggingSyd/Vest Tillervideregåendeskole 728 BegrensetombyggingSyd/Vest Skjetleinvideregåendeskole 329 Vesentligombygging/rehab. Syd/Vest ALLE Tabell 2: Elevtallskapasitet ved de videregående skolene i Trondheim. Kilde: Inntaksdata 2015/2016 Eksterne rådgivere er engasjert for å vurdere muligheten til å øke elevtallet i dagens videregående skoler i Trondheim. Hovedkonklusjonen er at dette, ut fra rammebetingelser som tomt, regulering og bygg, lar seg best gjøre ved: Trondheim Katedralskole Tiller videregående skole Skjetlein videregående skole Ved de øvrige videregående skolene er det begrensede muligheter for økning i elevtallet. Dette grunnet en allerede effektiv arealutnyttelse. Det arbeides med en utviklingsplan for Trondheim Katedralskole som del av utredningen Skolebruksplan 4. Primært har utviklingsplanen fokus på lokaler for skolens tilbud innen musikk, dans og drama (MD). Skolen var gjennom et rehabiliteringsprogram i perioden Rehabiliteringen var i hovedsak rettet inn mot nødvendige tiltak med sikte på å tilfredsstille krav i Plan- og bygningsloven og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Pågående utviklingsplan har avdekket betydelige mangler ved skolen mht krav om framkommelighet og likeverd for alle (UU), dagslys, rømning og øvingsrom. I arbeidet med skolens utviklingsplan vil det bli vurdert mulige bygningsmessige løsninger som kan tilfredsstille manglende krav og gi funksjonelle arealer for skolens pedagogiske arbeid innen utdanningsprogrammet MD. Arbeidet gjennomføres i samarbeid med skolens ansatte og eksterne rådgivere. Det arbeides med en utviklingsplan for Tiller videregående skole som del av Skolebruksplan 4. Skolens utviklingsplan inngår i et samlet arbeid for skolene Oppdal, Røros og Tiller under betegnelsen ORT. Skoletilbudet ved Tiller videregående skole vil endres og elevtallet reduseres når utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag (HO) flytter over til Heimdal videregående skole når nybygget Side11 av38

24 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 på Saupstad står ferdig. Dette gir en reduksjon i elevtallet ved Tiller videregående skole fra dagens nivå på 120 plasser. Pågående utviklingsplan viser at det er nødvendig å gjennomføre «MÅ-tiltak» ved skolen tilsvarende 80 mill kroner for å tilfredsstille krav til dagslys, universell utforming, trafikksikkerhet og verkstedsarealer. Kostnaden på «MÅ-tiltak» kan reduseres med nærmere 20 mill kroner om antall elever innen Bygg- og anleggsteknikk (BA) reduseres. Det er i tillegg nødvendig å gjennomføre "BØR-tiltak" tilsvarende omtrent 50 mill kroner for at skolen skal være tilfredsstillende funksjonell i forhold til et elevplasstall på omtrent 600 med dagens tilbudsstruktur. Samlet kostnad vil utgjøre omtrent 130 mill kroner I arbeidet med utviklingsplanen for Tiller videregående skole er det vurdert muligheten for å øke skolens elevtall til Ut fra utviklingen i søkermønsteret i Trondheim, er det forutsatt at en økning i skolens elevtall bør konsentreres om studieforberedende fag og/eller yrkesfag som ikke krever spesielle bygningsmessige krav mht til støy, støv, takhøyde osv. Da skolen har ei relativ stor tomt, vil en slik elevtallsøkning kunne la seg gjennomføre. En utvidelse av skolens kapasitet til elevplasser vil kreve en god del ombygginger og tilførsel av nybygg tilsvarende m 2. Samlet vil tiltak i eksisterende bygg og tilførsel av nybygg gi en total kostnad på mill kroner. Ved Skjetlein videregående skole er det i de siste årene gjennomført betydelige bygningsmessige oppgraderinger og tilførsel av nybygg. Skolen ble ikke vesentlig endret mht antall elever og skoletilbud i forbindelse med Skolebruksplan 3. På skoletomta er det imidlertid gode muligheter til utvidelse av elevtallet, også innen arealkrevende yrkesfag. Side12 av38

25 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Bygging av ny(e) videregående skole(r) Analysen av befolkningsutviklingen i Trondheim og omegn viser at bydelene øst og sør får det meste av veksten. I nabokommunene er veksten konsentrert om Melhus kommune. Bygging av ny(e) videregående skole(r) som strategi for å løse elevplassbehovet er vurdert ut fra spørsmålet om «Hvor vil vi være», basert på kriterier som : Demografi/elevtallsutvikling Miljø og transport (ulike aspekter) Økonomi og egne eiendommer/verdier i bygg Samarbeid og dialog med andre offentlige og private parter (øvrig skolevirksomhet og plan- og eiendomsmyndigheter/-besittere) Analyse av befolkningsutvikling, elevtall osv. finnes i sin helhet her: Strategier knyttet til lokalisering har vært gjenstand for ulike vurderinger, jfr. punktene som er nevnt over. Disse drøftes emnevis nedenfor. Demografi og elevtallsutvikling er drøftet i notat fra Asplan Viak (se link over). Rapporten tar for seg forholdet mellom befolknings- og elevtallsutvikling, sett i forhold til utviklingsområder til bolig i Trondheim kommune og Trondheimsområdet (Trondheim/Melhus/Klæbu/Malvik). Formålet med notatet er å sammenfatte og framstille prognoser for befolkning og utvikling med sikte på å fastsette rammer for vurdering av struktur, og se på utviklingen i ulike bydeler. Innenfor Trondheim ser vi den største veksten i elevtall i perioden i Østbyen. Miljø og transport vurderer forhold ved politiske målsettinger og samfunnsmessig utvikling som tilsier at gårdagens kriterier for lokalisering av nye skoler må nyanseres. Dette gjelder rene miljømessige forhold f.eks knyttet til transport, men også et tettere bymiljø tilsier at ubrukte tomter for nye skoler i finnes i mindre grad. Alternative tomter i tettere situasjoner betyr at en må se på områder for sambruk f.eks. med parkering/kollektivfunksjoner, og/eller at skolens arealbruk må komprimeres og byggets funksjoner derfor løses på nye måter. Sambruk med andre virksomheter kan også tenkes. Økonomi og egne eiendommer drøfter fylkeskommunen som eiendomsaktør i et marked sammen med andre aktører. Samtidig har fylkeskommunen store verdier som knytter seg til egne eiendommer og bygninger for undervisningformål. Drøftingen tar sikte på å lage grunnlag for en langsiktig strategi som ivaretar behovet for tomter, og som også sikrer verdien og nytten av de tomter og bygg vi disponerer i dag. Samarbeid og dialog med andre offentlige og private parter omhandler blant annet at offentlige virksomheter i en periode ikke har vært akriv nok til å sikre arealer til sin virksomhet gjennom målrettet arbeid sammen med planmyndighetene. Dette til tross for at virksomhetene tilfører samfunnet verdier på andre måter enn private aktører i det samme markedet. Diskusjonen tar sikte på å fastlegge krav til større aktivitet opp mot eksterne aktører (offenlige/private) i forhold til arealer, men også langsiktighet i Side13 av38

26 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 arbeidet som igjen kan sikre felles interesser med andre aktører mht. både samfunnsnytte og økonomi. Link til det foreløpige notatet som diskuterer disse forholdene finnes her: pdf?dl=0 Oppsummering/anbefaling punkt 3. Behovet for nye elevplasser fram mot 2030 etter fullført ny Heimdal videregående skole er på omtrent 900. Det vil være nødvendig å gjennomføre konkrete tiltak før for å møte et stadig økende behov for elevplasser. Det frarådes å benytte utvidelse av skoledagen som virkemiddel for å møte elevtallsveksten fram mot Kartlegging av dagens skoleanlegg viser at det i hovedsak er begrensete muligheter for å utvide elevtallet ved de nye skolene i Trondheim. Skolene er allerede svært arealeffektive. Tomtene for de nye skoleanleggene er godt utnyttet og det er derfor begrensete muligheter for tilførsel av nybygg. Gjennom videre arbeid med å etablere flere elevplasser kan det være både nødvendig og/eller hensiktmessig å bygge om ved nye videregående skoler som ledd i utfomingen av tilbudsstrukturen i Trondheim. Kostnad for dette er ikke mulig å angi før en nærmere strategi for nye elevplasser er valgt." Ved Trondheim Katedralskole, samt Tiller og Skjetlein videregående skoler viser foreløpige vurderinger at det er mulig å utvide skolenes kapasitet gjennom ombygging/nybygg. I arbeidet med SB3 ble det som del av arbeidet med skole- og tilbudsstrukturen i Trondheim, lagt til grunn et mål om store fagmiljøer for det enkelte utdanningsprogram og en arbeidsdeling mellom skolene. For skoler med nybygg ble skolens elevkapasitet vesentlig høyere enn hva som tidligere var vanlig for videregående skoler i Trondheim, se tabell 2 ovenfor. Dette som et ledd i å nå mål om at skolene både skal ha en bredde og dybde i fagtilbudet. Tilbudstrukturen ble utformet i samsvar med målet om kombinerte videregående skoler. Disse vurderingene er videreført inn i nye Heimdal videregående skole som skal bygges på Saupstad. Når HO flyttes ut fra Tiller videregående skole, vil skolens elevtall være 600. Tiller videregående skole vil være en mellomstor skole i Trondheim. Tabell 1 ovenfor viser at det forventes en begrenset vekst i Trondheim sør, og noe nedgang i Trondheim vest. Med økt kapasitet på nye Heimdal videregående skole, vil det ikke være et akutt og presserende behov for å øke elevtallet ved Tiller videregående skole. Skjetlein videregående skole er den minste skolen i Trondheim, med et elevtall litt i overkant av 300. Et sentralt spørsmål er hvordan en ønsker å utvikle skolen fram mot Skolen har liten bredde og til dels liten dybde i skoletilbudet. Skjetlein Side14 av38

27 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 videregående skole er derfor sårbar i forhold til endringer i søkermønsteret. Et større elevtall ville gitt skolen økt bærekraft. Et sentralt vurderingselement i hvordan skolene i Trondheim skal utvikles fram mot 2030 og ta opp i seg elevtallsveksten, er spørsmålet om hvor mye mobilitet det skal være mellom ulike deler av byen. I dag er inntak til videregående skole basert på nærskoleprinsippet. Dette innebærer at de aller fleste elever vil få et skoletilbud forholdsvist nært hjemmet. Med fokus på nærskoleprinsippet, bør økt elevplasskapasitet etableres primært på østsiden av Trondheim. Vurderinger om økt elevplasskapasitet i Trondheim, kan betraktes ut fra følgende alternativer: Alternativ I fokus på nærskoleprinsippet : Ny videregående skole bygges i Trondheim øst. Dette kan skje gjennom oppføring av nybygg eller i kombinasjon med utnyttelse av dagens fylkeskommunale eiendommer. Ny skole må ferdigstilles innen Skolestørrelsen må være i samsvar med elevtallsbehovet fram mot 2030, tilsvarende omtrent elevplasser. Skolen vil da fylles opp gradvis over 4-5 år. Elevkapasiteten ved de 4 skolene på syd/vest kan da videreføres i samsvar med tilpasning etter nytt bygg for Heimdal videregående skole og vekst i Trondheim sør. De videregående skolene i sentrum vil da endres lite eller videreføres på dagens kapasitetsnivå. Denne løsningen vil gi ytterligere en stor skole på østsiden av byen, mens skolestrukturen i Trondheim sør videreføres med blanding av store, mellomstor og liten videregående skole. Sårbarheten i forhold til søkning vil fortsatt være der, og da særlig for Skjetlein videregående skoles vedkommende. Heimdal videregående skole er forutsatt å være en nærskole for ungdom på Kolstad/Flatåsen/Heimdal. Dette kan gi økt konkurranse mellom Heimdal og Tiller videregående skoler på like opplæringstilbud. Oppsummerte vil alternativ I gi følgende endringer i elevtallskapasitet: Før Ny videregåendeskoleøstbyen TrondheimKatedralskole(sentrum) Trondheimsør 0 0 Et grovt kostnadsoverslag for alternativ I vil være mill, fordelt på: Før Ny videregåendeskoleøstbyen mill 0 TrondheimKatedralskole(sentrum) mill 0 0 Trondheimsør mill 0 0 Kostnad for tomt til ny skole vil komme i tillegg. Side15 av38

28 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Alternativ II fokus på skolenes bærekraft : For å sikre god bærekraft til alle videregående skolene i Trondheim sør, bør elevtallet økes ved både Tiller og Skjetlein videregående skoler. Skal elevtallet økes ved disse skolene må fokuset i større grad være på bærekraft enn nærskoleprinsippet for Tiller og Skjetlein videregående skoler. Med angitt forventet elevtallsvekst i Trondheim sentrum, er det grunnlag for en begrenset økning i elevkapasiteten ved Trondheim Katedralskole uten at en går bort fra nærskoleprinsippet. Dette vil da også bedre skolens bærekraft. Ved Tiller videregående skole viser utviklingsplanen at det er mulig å øke til elevplasser, dvs. netto 400 plasser. Hvis det også økes med omtrent 100 plasser i Trondheim sentrum, betyr dette at i overkant av 50% av forventet elevtallsvekst fanges opp. Behovet for en ny videregående skole i Trondheim kan da utsettes til omtrent Størrelsen på ny videregående skole bør da ses inn mot perioden , hvor en ut fra prognosene forventer en fortsatt elevtallsvekst i Trondheim. Skjetlein videregående skole vil uten utvidelse være en liten skole i Trondheim. Ved skolen er en vesentlig del av opplæringstilbudet innenfor utdanningsprogrammet Naturbruk (NA). Med sin tomt og mulighet til etablering av nye lokaler, gir det muligheter ved skolen og det kan vurderes å flytte noe arealkrevende fag fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole. Dette alternativet krever en mobilitet av elever fra Trondheim øst til sørlig del av Trondheim i et omfang på , avhengig av hvor mange elevplasser som flyttes fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole. Oppsummerte vil alternativ II gi følgende endringer i elevtallskapasitet, forutsatt ingen endring ved Skjetlein videregående skole: Før Ny videregåendeskoleøstbyen TrondheimKatedralskole(sentrum) Tillervideregåendeskole(Trondheimsør) 400 Skjetleinvideregåendeskole(Trondheimsør) Et grovt kostnadsoverslag for alternativ II vil være mill, fordelt på: Før Ny videregåendeskoleøstbyen mill + TrondheimKatedralskole(sentrum) mill 0 0 Tillervideregåendeskole(Trondheimsør) mill Skjetleinvideregåendeskole(Trondheimsør) Kostnad for tomt til ny skole vil komme i tillegg. Side16 av38

29 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Alternativ III fokus på både nærskoleprinsippet og skolenes bærekraft : Med et stort fokus på nærskoleprinsippet, vil det ikke være særlig grunnlag for økt mobilitet mellom østbyen og Trondheim sør. Elevplassene bør etableres der det er vekst, dvs. i Trondheim øst. Skal elevtallet da økes ved skolene i Trondheim sør, må skolestrukturen i den delen av byen revurderes. Skjetlein videregående skole er med sitt gårdsbruk godt tilpasset utdanningsprogrammet NA, og flytting av elevplasser fra Skjetlein videregående skole til andre skoler er ikke realistisk. Ved Tiller videregående skole består skoletilbudet av utdanningsprogrammene Studiespesialisering (ST), Bygg- og anleggsteknikk (BA), Medier og kommunikasjon (MK) og Service og samferdsel (SS). Utdanningsprogram for MK vil fra 2016 inngå i ST. Fra en bygningsmessig betraktning er det fult mulig å flytte utdanningsprogrammene fra Tiller videregående skole og reetablere disse ved Skjetlein videregående skole. Med bakgrunn i et forholdsvist svakt elevgrunnlag fra nærområdene til Skjetlein videregående skole, kan det imidlertid forventes at Heimdal videregående skole vil ha et betydelig fortrinn i konkurransen om elevene, og da spesielt innenfor utdanningsprogrammet ST. Verken en flytting av alle skoletilbudene ved Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole eller motsatt er særlig realistisk. Dette betyr dermed at et fokus på både nærskoleprinsippet og skolenes bærekraft, spesielt i Trondheim sør, ikke vil være forenelig. Med angitt forventet elevtallsvekst i Trondheim sentrum, er det grunnlag for en begrenset økning i elevkapasiteten ved Trondheim Katedralskole uten at en går bort fra nærskoleprinsippet. Dette vil da også bedre skolens bærekraft. Dette alternativet vil ha et stort antall variabler, og det er dermed ikke mulig å angi et bilde med hvordan elevtallskapasiteten endres på den enkelte skole. Alternativ IV redusert fokus på nærskoleprinsippet og større fokus på skolenes bærekraft : Med fokus på at elevkapasitet skal etableres der elevtallet vokser, bør dette skje primært i østbyen. Skal skolenes bærekraft bedres i Trondheim sør, må skolestrukturen vurderes. Side17 av38

30 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Endring i skolestrukturen i Trondheim sør synes mest realistisk med flytting av skoletilbud fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole, og da begrenset til opplæringstilbud som ikke er i særlig konkurranse med Heimdal videregående skole. Dette gjelder da særlig de arealkrevende opplæringstilbudene. Samlet utgjør dette nærmere elevplasser. Med en løsning hvor arealkrevende fag flyttes fra Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole, vil det være nødvendig å plassere omtrent 300 plasser ved en annen videregående skole. Med angitt forventet elevtallsvekst i Trondheim sentrum, er det naturlig i også dette alternativet å vurdere en begrenset økning i elevkapasiteten på omtrent 100 elevplasser ved Trondheim Katedralskole uten at en går bort fra nærskoleprinsippet. Det er liten mulighet til utvidelse av elevtallet ved Byåsen og nye Heimdal videregående skole. En mulighet kan være å flytte elevplassene inn i en ny videregående skole på østbyen. Ny skole kan da bygges med plass til elever for elevplassene fra Tiller videregående skole og forventet elevtallsvekst i øst. Skolen må da ferdigstilles innen Gjennom aternativ IV vil behovet for nye elevplasser i Trondheim fram mot 2030 dekkes godt opp. Oppsummerte vil alternativ IV gi følgende endringer i elevtallskapasitet: Før Ny videregåendeskoleøstbyen TrondheimKatedralskole(sentrum) Tillervideregåendeskole(Trondheimsør) Skjetleinvideregåendeskole(Trondheimsør) Et grovt kostnadsoverslag for alternativ IV vil være mill, fordelt på: Før Ny videregåendeskoleøstbyen mill 0 0 TrondheimKatedralskole(sentrum) mill 0 0 Tillervideregåendeskole(Trondheimsør) 0 0 Skjetleinvideregåendeskole(Trondheimsør) mill mill Kostnad for tomt til ny skole kan helt eller delvis dekkes inn gjennomsalg av Tiller videregående skole. Oppsummering av alternativene: Alternativ I vil tilfredsstille nærskoleprinsippet med en økning der elevveksten kommer. Skolenes bærekraft i Trondheim sør vil ikke bedres med denne løsningen.spesielt utfordrende vil det være for Tiller videregående skole innenfor studiespesialisering. Alternativet angir at det nødvendig å gjennomføre investeringer ved Tiller videregående skole og Trondheim Katedralskole for å tilfredsstille krav til regelverk og funksjonelle krav i forhold til læringsarena. Samlet kostnad vil være omtrent mill kroner. De største investeringene på mill kroner, eksl tomt, vil være for ny videregående skole i østbyen som bør være ferdig til Side18 av38

31 Skolebruksplan 4 læring skjer best i samarbeid Høringsnotat Fase 2 Øvrige mill kroner for Tiller videregående skole og Trondheim Katedralskole bør gjennomføres allerede innen få år. Alternativ II vil utfordre nærskoleprinsippet, i hvertfall i en periode fra 2020 til Etter denne perioden angir alternativet en økning i elevtallskapasiteten i østbyen. Tiller videregående skoles bærekraft vil i dette alternativet bedres. Dette er ikke tilfellet for Skjetlein videregående skole. Alternativet angir at det nødvendig å gjennomføre investeringer ved Tiller videregående skole og Trondheim Katedralskole for å tilfredsstille krav til regelverk og funksjonelle krav i forhold til læringsarena. I tillegg gir det en økning i elevtallskapasiteten ved Tiller videregående skole. Samlet kostnad vil som i alternativ I, være på mill kroner, eksl tomt for ny videregående skole etter Her vil de store investeringskostnadene komme tidligere i perioden enn i alternativ I. Alternativ III inneholder såpass mange variabler at det ikke synes som et gunstig alternativ. Alternativ IV vil, i likhet med alternativ II, utfordre nærskoleprinsippet. Også her vil det kunne gjelde i perioden fra 2022 til Skjetlein videregående skoles bærekraft vil i dette alternativet bedres. Framdriften i investeringene vil være enda høyere i en tidlig fase enn hva som gjelder for alternativ II. Samlet sett vurderes alternativ I å være godt i forhold til nærskoleprinsippet, men gir ikke ønsket bærekraft for de videregående skolene i Trondheim sør. Alternativ II gir god bærekraft for alle skolene i Trondheim, unntatt Skjetlein videregående skole. Her utfordres nærskoleprinsippet, i hvertfall i en periode inntil ny videregående skole bygges i østbyen etter Alternativ IV vil, etter en flytting av verkstedsfagene ved Tiller videregående skole til Skjetlein videregående skole og øvrige elevplasser inn i ny videregående skole i østbyen, medføre bedret bærekraft for alle videregående skoler i Trondheim. I likhet med alternativ II vil også nærskoleprinsippet utfordres i en periode. Samlet sett vurderes alternativ IV å gi en løsning som tilfredsstiller skolenes utviklingsmuligheter og bærekraft, selv om det utfordrer nærskoleprinsippet i en periode. Ut fra dette anbefales følgende: I. Utviklingsplanen for Trondheim Katedralskole utvides til å vurdere muligheten til å øke skolens elevtall over tid. Økt plasskapasitet vurderes i samsvar med forventet økning i elevtallet for sentrum. Forslag til utviklingsplan og beskrivelse av bygningsmessige konsekvenser ferdigstilles i II. Det settes i gang et arbeid med mulighetsstudie for Skjetlein videregående skole for å vurdere muligheten til at skolen kan øke elevtallet med omtrent plasser innen BA og Transportfag. Forslag mulighetstudie og kostnadsmessige konsekvenser ferdigstilles vinteren 2015/2016. III. Det settes i gang et arbeid med mulighetsstudier for ny skole på østsiden av byen som angir alternativene flytting av Tiller videregående skole eller kun etablering av ny kapasitet. Forslag til mulighetstudier og kostnadsmessige konsekvenser ferdigstilles vinteren 2015/2016. IV. Utviklingsplanen for Tiller videregående skole avventes til mulighetstudier for Skjetlein videregående skole og ny skole på Trondheim øst er gjennomført. Side19 av38